I sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget før påske tok Jonas Gahr Støre opp konsekvensene av finanskrisen og de "nye, tunge endringkreftene", som han mener vil endre rammene for utenriks- og sikkerhetspolitikken. Stortinget gav ham ros og delte i hovedsak hans virkelighetsforståelse, men opposisjonen savnet noen temaer og etterlyste mer tydelighet på Norges linje, prioriteringer og rolle.
 

Det er bare gått et år siden utenriksminister Jonas Gahr Støre la fram stortingsmeldingen "Interesser, ansvar og muligheter" om hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, men i en verden i rask endring er dette en fortløpende debatt. - Multipolaritet vil trolig kreve mer av mellommaktene enn Norge har å gi, mener Asle Toje og viser bl.a. til Jan Egelands bok "Impotente supermakter - potente småstater" fra 1988. Om dét blir tema i utenriksministerens utenrikspolitisk redegjørelse i Stortinget senere denne måneden gjenstår å se.

De store, globale miljø- og utviklingssakene har har ikke vært påtrengende tilstede i den norske valgkampen denne sommeren. – Mediene har skylden, sa partisekretær Raymond Johansen (Ap) til Ny Tid på fredag, men når en ser på f.eks. innlegget fra et knippe norske politikere fra SV til FrP i Dagsavisen samme dag kan en lure på om ikke også politikere må ta sin del av ansvaret.