Klipp fra media

Filter: globalpartner

Oljefondet må ut av våpenindustrien

Dagbladet (meninger) | 13.09.2018

Kommentar av Gunvor Knag Fylkesnes (Redd Barna): Redd Barna vil at våre folkevalgte på Stortinget skal stille seg spørsmålene: «Kan vi leve godt med pengene når vi vet at fortjenesten kommer fra selskaper som kan være medskyldige i krigsforbrytelser?» Vi kommer ikke til å sove godt om natta så lenge vi vet at vi lever i et land som tjener penger på selskaper som lager våpen som dreper barn. Oljefondet må trekke seg ut av våpenindustrien nå.

Utviklingsministeren idealiserer sivilsamfunnets rolle som vaktbikkje

Dagsavisen (nye meninger) | 12.09.2018

Kommentar av Katerini T. Storeng og Antoine de Bengy Puyvaleé (SUM/UiO): På tvers av de 18 største globale partnerskapene, deltar ikke sivilsamfunnsaktører der beslutninger tas i noen betydelig grad: gjennomsnittlig holder de kun ett av ti styreverv i slike partnerskap. Gavi, for eksempel, påstår at sivilsamfunnsdeltakelse er avgjørende i sitt arbeid, men tilbyr kun ett av 28 styreverv til sivilsamfunnsrepresentanter. Næringslivet, derimot, står for nesten en fjerdedel av styrevervene i partnerskapene vi har studert, og har dermed betydelig større makt til å påvirke hvordan partnerskapene forvalter sine penger.

Norge, USA og folkeretten

Dagsavisen (nye meninger) | 11.09.2018

Kronikk av Minda Holm (NUPI): Hvis Norge ønsker en verdensorden basert på folkeretten, slik vi sier at vi gjør, bør kritikken av brudd på folkeretten falle likt. Vi bør kritisere både dem vi identifiserer oss selv med, som USA, og dem som er utenfor vår sosiale sirkel, som Russland. Ikke minst må den kritikken omfavne oss selv. USA har vært vår viktigste sikkerhetsgarantist gjennom NATO, og dermed en svært nær alliert. Men det forklarer ikke automatikken i at utenriksministre som Jan Petersen, Jonas Gahr Støre og Børge Brende har hatt et mantra om at vi også er i et verdifelleskap med USA (og tilsvarende med NATO).

Gjør noe sjøl, West Johnsen

Dagsavisen (nye meninger) | 10.09.2018

Debatt av Thor Due (Natur og Ungdom): Ansvarsfraskrivelse er det største problemet i hele klimasaken. Ironisk nok er ansvarsfraskrivelse akkurat det nyhetsredaktøren bedriver. Innlegget er som om West Johnsen har satt fyr på sitt eget hus, bedt ungene om å slukke brannen, mens han selv står og skriver kronikk om hvor late ungdommen er nå til dags.

Soyaen i laksefôret må utfasast

Nationen (meninger) | 09.09.2018

Debatt av Heidi Lundeberg (FIVH): På kronikkplass i Nationen 6. september tek administrerande direktør i Skretting Erlend Sødal til orde for å ta i bruk alternative fôrråvarer som insektmjøl, avskjer frå kylling og svin, og bakteriar som et CO2. Framtiden i våre hender heiar stort på at ein av dei største fôrprodusentane i Noreg har fått augne opp for desse berekraftige alternativa. Slike berekraftige fôrråvarer kan midlertidig ikkje berre leggast til på toppen av marine råvarer og brasiliansk soya, men må fasast inn som erstatning for desse høgst problematiske fôrråvarene.

Verden går faktisk bedre enn du tror

Dagbladet (meninger) | 07.09.2018

Kommentar av Beathe Øgård (leder av SAIH), Hege Skarrud (leder av Spire) og Embla Regine Mathisen (leder av Changemaker): Vi må lære oss å sette spørsmålstegn ved det vi leser. «Hvorfor» er vår beste venn når det kommer til å forstå verden og våre tanker om den. Visste du at 91 prosent av alle unge mellom 15 og 24 år kan lese? Eller at det er 50.000 færre atomvåpen nå enn for 30 år siden? Visste du at Rwanda er det landet i verden med høyest andel kvinner i parlamentet? Eller at Bangladesh var først ute med å forby plastposer?

Norge må høre på høykommisæren

Dagbladet (meninger) | 06.09.2018

Kommentar av Eirik Christophersen (Flyktninghjelpen): Norge må lytte til FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) anbefalinger og ikke trekke tilbake flyktningstatus til somaliske flyktninger. Dette får dramatiske konsekvenser for dem som blir returnert og sender et farlig signal til naboland som huser flere hundre tusen somaliske flyktninger. NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen la denne uka fram en rapport som slår fast at Norge bryter flyktningkonvensjonen når de trekker tilbake flyktningstatus for somaliere uten at situasjonen i hjemlandet er tilstrekkelig forbedret.

Hva om hele Mandals befolkning druknet?

VG (meninger) | 04.09.2018

Kommentar av Roald Høvring (seniorrådgiver i Flyktninghjelpen): Antallet mennesker på flukt fra krig og konflikt er rekordhøyt, og flyktningene fra Syria er fortsatt den største gruppen (nær 13 prosent) som tar seg sjø- eller landeveien til Europa. Aylan Kurdis foreldre gjorde det foreldre flest ville gjort: Søkt etter en trygg havn som kunne sikre barnas fremtid. Har vi noe mer å tilby dem i dag enn for tre år siden?

Løsninger på flyktningkrisen

Aftenposten (meninger) | 03.09.2018

Debatt av Morten Bøås (NUPI): I en kronikk i Aftenposten 6. august tok jeg til orde for en ny debatt om flyktningkrisen. Dette er nok en debatt Flyktninghjelpens Pål Nesse ikke ønsker, men hva er hans forslag? 

Vi trenger en menneskerettighetssuperhelt

Dagbladet (meninger) | 31.08.2018

Kommentar av Anne Cath da Silva (generalsekretær i FN-sambandet): I starten av september tar Michelle Bachelet over posisjonen som FNs høykommissær for menneskerettigheter. Dette skjer i en tid der menneskerettighetene er under et stadig sterkere press. Hun påtar seg en av de mest utfordrende rollene i FN, og vil trenge sterk støtte og flere ressurser.

Blodkaffe og blodbananer ikke en nødvendighet

Dagbladet (meninger) | 30.08.2018

Kommentar av Helle Mjøs (Fairtrade Norge): Det var nok mange som mistet appetitten på kaffe og bananer da de leste i Dagbladet at produksjonen av disse råvarene nå tar flere liv enn de utskjelte bloddiamantene. Vi kunne lese at det ikke bare er i forbindelse med utvinning av diamanter og kostbare mineraler at miljøvernere, urfolk og øvrig befolkning omkommer og tas av dage: nå skjer dette også i forbindelse med dyrking av råvarer som kaffe, bananer og palmeolje.

Venstre må gjøre en forskjell (klima)

Dagbladet (meninger) | 30.08.2018

Kommentar av Marius Holm (Zero): Vi kan grovt sett dele verdens land inn i tre kategorier: Land som er for fattige til å drive aktiv klimapolitikk, land som ikke har politisk vilje til å bidra, og land som har både evne og vilje, som Norge. Skal klimaproblemet løses, må den siste kategorien land drive en klimapolitikk som kutter utslipp også i de to første. Klimainnsatsen vår må derfor rettes dit det trengs mest, og der Norge med sitt utgangspunkt kan bidra effektivt til globale klimaløsninger.

Norge bryter flyktningkonvensjonen når de vil frata noen flyktningstatus

Aftenposten (meninger) | 29.08.2018

Kommentar av Ann-Magrit Austenå (generalsekretær i NOAS), Mimmi Kvisvik (forbundsleder i FO), Monica Sydgård (leder Norgesprogrammet, Redd Barna) og Brynjulf Risnes (medlem Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg): Regjeringens instruks om opphør av flyktningstatus er mangelfullt utredet og i strid med FNs flyktningkonvensjon og flere menneskerettighetsforpliktelser. Den har påført tusenvis av flyktninger i Norge stor usikkerhet og vært til hinder for integrering.

Bistand er ikke nok, næringslivet må med

Aftenposten (meninger) | 28.08.2018

Kronikk av Paul Collier (professor, University of Oxford) og Kjell Roland (adm. direktør i Norfund): FNs bærekraftsmål understreker nettopp næringslivets betydning for fattigdomsbekjempelse. Slagordet etter Addis-konferansen i 2015 om fremtidens bistand var «from billions to trillions». Slagordet henspiller på at bistand alene ikke er nok. Bistand må brukes som en katalysator for at næringslivet skal kunne investere i utviklingsland. Vår påstand er at uten næringslivet på laget er vi dømt til å tape fattigdomskampen.

Bærekraft konkretisert

DN+ (meninger) | 28.08.2018

Debatt av Kim N. Gabrielli (bærekraftsdirektør i Unicef Norge): Viktigere enn debatten her i DN om næringslivet ønsker en bærekraftig utvikling eller ikke, er spørsmålet hvorvidt og hvordan næringslivet handler. Skal vi nå bærekraftsmålene innen 2030 og bidra til en bedre verden, må vi brette opp ermene og sette i gang. Etterlevelse av reguleringer og konkrete tiltak må til. Hvordan bidrar bedrifter konkret til bærekraftig, varig endring?

Colombias ufred og norsk diplomati

Dagsavisen (nye meninger) | 28.08.2018

Kronikk av Benedicte Bull (SUM/UiO): En stat bygges ikke bare ved hjelp av en fredsavtale. Å investere i og få slutt på en krig er med andre ord kanskje den meste effektive bistanden som finnes om den lykkes, men sjansene for at den mislykkes er tilsvarende store og langt utenfor bistandsgiverens kontroll. Det er noe Norge må leve med om man skal fortsette med sitt fredsdiplomati.

Uten system, bare fine ord (bærekraftvasking)

DN+ (meninger) | 27.08.2018

Debatt av Heidi Furustøl (daglig leder Initiativ for etisk handel): NHOs Ole Erik Almlid skriver i DN 22. august at medlemmene er opptatt av å drive ansvarlig. Men holder engasjementet helt frem til styrerommet? I en undersøkelse gjort i våres blant Initiativ for etisk handel (IEH)s, NHOs og Virkes medlemmer svarte lederne korrekt nok at bærekraft blir stadig viktigere. Hele 90 prosent er opptatt av at produktene produseres under anstendige arbeids- og miljøforhold – et inntrykk som samsvarer med internasjonale trender og IEHs medlemsrapporter.

Arvebasert kapitalisme (skatterettferd)

Klassekampen+ (meninger) | 25.08.2018

Kronikk av Dag Seierstad (rådgiver for SVs stortingsgruppe­ og medlem av fagrådet til Attac): Et ferskt nummer av det ledende markedsfrelste uketidsskriftet The Economist er ikke i tvil. Lederartikkelen 11. august har som konklusjon at alle land burde skattlegge både eiendom og arv hardere enn i dag. Det erkjennes at dette kan være upopulære skatter, men de er svært effektive når det gjelder å motvirke økonomisk ulikhet og sikre et trygt skattegrunnlag.

Avkolonisering vil kunne styrke forskningen

Aftenposten (meninger) | 24.08.2018

Debatt av Beathe Øgård (SAIH): Alle studieretninger bør legge til rette for at studenter kan sette sine fagfelt inn i en samfunnskontekst, være kritiske og i stand til å identifisere maktstrukturer. Dette betyr ikke at vi skal opptre ukritisk i møte med ikke-vestlig forskning, men det vil kunne føre til en friere akademisk tradisjon. Vi mener dette er en debatt Saugstad et al. burde ønske velkommen. Akademia har alt å vinne ved å bli mer inkluderende. Å angripe «SAIH-tierne» på bakgrunn av faglig uenighet er uryddig og fremstår som en hån mot en lang og stolt tradisjon blant norske studenters engasjement for internasjonal solidaritet.

Første skoledag er ingen selvfølge

Dagbladet (meninger) | 21.08.2018

Kommentar av Silje Sjøvaag Skeie (seniorrådgiver, Norad): Det er viktig å erkjenne at når vi snakker om jentene som skolevinnere her hjemme, er det i dyp kontrast til verden der ute. Vi må ikke tro at kampen om jenters utdanning er vunnet.

Skatteparadis og korrupsjon hemmer utvikling

DN+ (meninger) | 20.08.2018

Kommentar av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) og Mudassar Kapur (medlem av Stortingets finanskomité - H): Skatteinngangen bør utgjøre minst 15 prosent av brutto nasjonalprodukt hvis et land skal kunne tilby et minimum av grunnleggende tjenester til befolkningen. I dag er skatteinngangen på under 15 prosent for 30 av de 75 fattigste landene i verden – de landene som har størst behov for å finansiere utvikling. Til sammenligning ligger gjennomsnittet for OECD-land på over 35 prosent. Utviklingsland går med andre ord glipp av enorme inntekter som kunne bidratt til å nå bærekraftsmålene og kommet befolkningen til gode gjennom satsing på skoler, helsetjenester og jobber.

Oljeparadokset − frå økonomisk velstand til risiko for landet

Stavanger Aftenblad (meninger) | 18.08.2018

Kronikk av Bård Vegar Solhjell (WWF): Norsk olje trygga velferda i mange tiår. I framtida kan olje bli ein risiko for velferda.

Siste etappe mot samstemthet?

ABC nyheter (meninger) | 17.08.2018

Kommenar av Lisa Sivertsen (Kirkens Nødhjelp): Kirkens Nødhjelp har snakket om en ustemt politikk i mange år, og vi har etterlyst en dirigent for norsk politikk. Nå er et samstemthetsforum på vei, men hvem vil ta dirigentjobben og sørge for rene toner i hele regjeringsapparatet?

Verden og virkeligheten

NRK ytring | 17.08.2018

Replikk fra Morten Bøås og Ole Jacob Sending (NUPI): Verden kan sees på mange måter. Å pynte på virkeligheten er én mulighet. Å se de store tragediene er en annen. Norads direktør Jon Lomøy mener at vi ikke forstår at verden blir et bedre sted. Ja, det stemmer at flere barn er vaksinert, går på skole, og det er færre som lever i absolutt fattigdom enn før. Spørsmålet er imidlertid hva vi skal forstå med at det «går bedre i verden». Det er vel først og fremst et spørsmål om hva vi ser på og hvilket tidsperspektiv vi har.

Veien ut av fattigdom

Dagsavisen (nye meninger) | 17.08.2018

Kronikk av Stein Erik Horjen (seniorrådgiver i Norad): Migrasjon verken bør eller kan stanses. For mange er migrasjon veien ut av fattigdom. Dette gjelder ikke bare migrantene selv, men også deres nærmeste. Utflytternes pengeoverføringer tilbake til sine opprinnelige hjemland var i 2017 på svimlende 613 milliarder amerikanske dollar, ifølge Verdensbanken. Av disse kom 466 milliarder dollar til utviklingsland, noe som er tre ganger mer enn hele den samlede bistandsinnsatsen fra OECD-landene. 

Trygghet = en grønn klode

Dagsavisen (nye meninger) | 16.08.2018

Kronikk av utviklingsminister Nikolai Astrup (H): Klimaendringene er ikke bare en trussel mot naturen rundt oss. Hvis vi ikke tar konsekvensene på alvor risikerer vi også å møte store sikkerhetspolitiske utfordringer. For selv om klimaendringene rammer alle med stor kraft, er ikke konsekvensene av et klima i endring likt fordelt. Noen områder er mer sårbare enn andre, og for en rekke øystater er truslene eksistensielle. De som har minst fra før rammes hardest, land som er preget av ressursmangel, sterk befolkningsvekst, svakt styresett og fattigdom. Situasjonen kan bli direkte farlig der klimaendringene forsterker presset på eksisterende motsetninger mellom land og folkegrupper.

Nyanser selger ikke

NRK ytring | 16.08.2018

Kronikk av Jon Lomøy (direktør i Norad): Folkeopplysning om utvikling – både framskritt og utfordringer – bør være en del av medienes samfunnsoppdrag og bør kunne kombineres med enkeltoppslagene om de akutte og dramatiske hendelsene.  Samtidig må alle vi som jobber med bistand og utvikling må ta disse tallene som en utfordring og arbeide for økt kunnskapsnivå. Framskrittene og nyansene må ikke bli borte bak kriseappellene om penger til hjelp. Vi må også feire og synliggjøre seirene og de gode resultatene. Å snu folks verdensbilde er ingen enkel jobb. 

Rederne kan lære av klesbransjen (samfunnsansvar)

DN+ (meninger) | 16.08.2018

Kommentar av Kim N. Gabrielli (direktør for barns rettigheter og bærekraft i Unicef Norge): Rederiene kan ta flere konkrete initiativ for å håndtere skipsvraking på Asias strender. Vraking av skip skjer delvis ved at barnehender peller skipene fra hverandre. Det kan vi ikke leve med. Tekstilsektoren er kanskje en av de mest utskjelte bransjene vi har. Stadig hører vi på radioen og leser i avisene om barnearbeid, dårlige lønninger og utrygge arbeidsforhold. Rana Plaza-ulykken i Bangladesh var et vannskille for sektoren.

Barn dør når byer bombes

Dagbladet (meninger) | 16.08.2018

Kommentar av Siv Mjaaland (leder for policyarbeid og humanitær edrustning i Norsk Folkehjelp) og Gunvor Knag Fylkesnes (leder for politikk og samfunn i Redd Barna): Når byer bombes er over nitti prosent av de som dør og skades sivile. Krig er blitt urbanisert. Vi trenger et politisk krafttak mot bombing av byer.

Nye tilløp til rustningskontroll

Dagsavisen (nye meninger) | 14.08.2018

Kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI): Russland og USA lanserer nye våpen samtidig som nedrustningsavtaler står i fare. Vladimir Putin vil gjenopplive dialogen om rustningskontroll.

1 - 30 av 658
1 2 3 4 5 6 .... 18 19 20 21 22