Klipp fra media

Filter: globalpartner

Tre ting å gleda seg over

Stavanger Aftenblad (meninger) | 16.03.2019

Kommentar av Bård Vegar Solhjell (WWF): USA trekte seg frå Paris-avtala. Klimagassutslepp aukar, og naturområde vert bygde ned. I Brasil har den nye presidenten lova meir gruvedrift i regnskogen i Amazonas. Og det er før vi har snakka om Trump, Putin, Brexit og det europeiske samarbeidet. Går alt internasjonalt samarbeid og avtalar i sund no, liksom? Nei da, heldigvis ikkje. Mange ting går faktisk i rett retning der ute i verda. Her er tre av dei.

Norge må ta avstand fra masseødeleggelse. Forbud mot atomvåpen er en forutsetning, ikke en snarvei.

Aftenposten (meninger) | 15.03.2019

Debatt av Grethe Lauglo Østern (våpenpolitisk rådgiver i Norsk Folkehjelp): Det er ingen motsetning mellom å støtte FN-forbudet mot atomvåpen og å arbeide for å redde andre avtaler og regimer, slik Målfrid Braut-Hegghammer gir inntrykk av i et innlegg i Aftenposten 5. mars. Atomvåpenstatene har startet en informasjonskrig for å fremstille forbudsavtalen som en avsporing og hindre den i å få nok statsparter til å tre i kraft. Men forbudet er en uunnværlig byggestein i avtaleverket.

Omstilling av oljenæringen: Hvis ikke oss, hvem?

Aftenposten (meninger) | 13.03.2019

Debatt av Silje Ask Lundberg og Aled Dilwyn Fisher (Naturvernforbundet): Aftenposten vil ikke ha en styrt avvikling av oljenæringen (leder, 6. mars), men sier klimakrisen er blant våre største utfordringer. Det henger ikke på greip.

Blind utviklingspolitikk

DN+ (meninger) | 12.03.2019

Kommentar av Erik Berg (pensjonist og leder for Habitat Norge, tidligere sjef for UDs evalueringsenhet og utviklingsdiplomat): Ifølge et evalueringspanel oppnevnt i 2017 av FN-generalsekretær António Guterres trenger vi en utviklingstilnærming som favner videre enn selve byen og dens slumområder. Det er behov for en integrert «territorial approach» hvor rurale og urbane økonomiske sammenhenger utnyttes. Hverken FNs eller medlemslandenes utviklingspolitikk, inkludert Norges, reflekterer slike perspektiv.

EU trenger ikke norsk gass

DN+ (meninger) | 11.03.2019

Kommentar av Silje Ask Lundberg og Aled D. Fisher (Naturvernforbundet): DN er i lederartikkelen 4. mars kritisk til Åslaug Hagas utspill om at vi må finne en sluttdato for norsk olje- og gassvirksomhet. DN begrunner kritikken med et velkjent argument – at Europa trenger norsk gass for å omstille seg fra kull. Men påstanden er ikke lenger holdbar. EU går inn for stadig mer offensiv klima- og energipolitikk, inkludert klimanøytralitet innen 2050. Kommisjonens langtidsstrategi forutsetter redusert import av energi på mist 70 prosent.

En rettferdig klimapolitikk

Klassekampen+ (meninger) | 09.03.2019

Kronikk av Anja Bakken Riise (Framtiden i våre hender): Sunn klimapolitikk må forsterke en aktivt omfordelende politikk som opprettholder likheten i samfunnet og viljen til å bidra i klimadugnaden. Samtidig må den øvrige virkemiddelbruken balansere avgifter, forbud og påbud. Om de rikeste kan kjøpe seg fri, blir det vanskeligere å få folk med. Og når vi skal halvere verdens utslipp på rekordtid – da trenger vi alle med på laget.

Trygg abort redder liv - Norge kan gjøre mer for verdens jenter og kvinner

Vårt Land (verdidebatt) | 05.03.2019

Kommentar av Kari Helene Partapuoli (Plan Norge): Hvert år gjennomføres 25 millioner utrygge aborter i verden. Jenter mellom 15 og 19 år står for fire millioner av disse og nesten alle abortene skjer i utviklingsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika. La oss bruke den internasjonale kvinnedagen til å rette blikket ut i verden slik at alle jenter og kvinner får bestemme over sin egen kropp og fruktbarhet. Dette bør også være utviklingsministerens oppgave på FNs befolkningskommisjon i april.

Fra Russland med (litt) kjærlighet

Dagsavisen (nye meninger) | 05.03.2019

Kronikk av Benedicte Bull (SUM/UiO): Forrige uke var Venezuelas visepresident Delcy Rodriguez i Russland for å søke støtte midt i den dypeste politiske krisa i landet siden 2002. Møtet med utenriksminister Sergio Lavrov endte med erklæringer om solidaritet med Venezuela og fordømmelse av USAs påståtte planlagte militære invasjon. Men hvor langt er egentlig Russland villig til å gå for å beholde sin viktigste allierte i Latin-Amerika?

Når droner henretter

Klassekampen+ (meninger) | 02.03.2019

Kronikk av Dag Seierstad (rådgiver for SVs stortingsgruppe­ og medlem av fagrådet til Attac): Et raskt voksende marked for kampdroner sprer seg fra land til land. Det er i dag Kina – og ikke USA – som driver fram spredningen av droner i størst fart. De kinesiske kampdronene er billige kopier av USA-dronene. Kina kan derfor selge dem for halve, ja ofte for kvarte, prisen. Men de treffer mål presist nok til at de kjøpes.

Alvorlige menneskerettighetsbrudd mot sivilsamfunnsaktivister

Vårt Land (verdidebatt) | 02.03.2019

Kommentar av Beathe Øgård (leder av SAIH), Roger H. Heimli (2. nestleder i LO) og Johan N. Hermstad (daglig leder i Fellesrådet for Afrika): SAIH, LO og Fellesrådet for Afrika ser med stor bekymring på den økte militære voldsbruken i Zimbabwe. Det er viktig at norske myndigheter fordømmer menneskerettighetsbruddene i Zimbabwe og viser solidaritet med en befolkning som lever med undertrykkelse og økende innskrenking av ytringsfrihet og demokrati.

Atomvåpen som avskrekking har gått ut på dato

Morgenbladet (meninger) | 01.03.2019

Kronikk av Robert Mood (president i Norges Røde Kors): Striden om atomvåpen er ikke uløselig. Det er ikke politisk realisme å fortsette å gamble på at svake teorier fortsetter å fungere. Den beste garantien for at atomvåpen aldri blir tatt i bruk er ikke vissheten om at ethvert kjernefysisk angrep vil bli besvart med samme mynt. Den beste garantien er å forby og avskaffe atomvåpen i sin helhet. Det er ikke idealisme. Det er sunn fornuft.

Skadelige klimasinker

Vårt Land (verdidebatt) | 01.03.2019

Debatt av Silje Ask Lundberg (leder i Naturvernforbundet): I Vårt Land («Avviser klima­kritikk mot Sp», 26. februar) sier Geir ­Pollestad (Sp) at «man må gjøre klimapolitikken til noe folk vil være med på». Det er vi enig i. Samtidig påstår han at klimapolitikken til Ola Elvestuen gir ham «lyst til å gå ut og starte bilen på tomgang». Hvis Pollestad blir så provosert av klimapolitikken til denne regjeringen, er det klart at Senterpartiet har et større problem med partiets klimatroverdighet enn at de «lar seg definere av motstandere».

Hvor er klimapolitikken, Trygve?

Vårt Land (verdidebatt) | 01.03.2019

Kommentar av Anja Bakken Riise (leder i Framtiden 
i våre hender): I Vårt Land 26. februar kunne vi lese at mange innad i Senterpartiet er bekymret for at partiets distriktsprofil går på bekostning av klimapolitikken, og at det for-
ventes et klimaoppgjør på Lands­møtet i april. Det er bra – for ingen tjener på at distriktene og klima ­settes opp mot hverandre.

Tre mulige tragedier og ett håp

Morgenbladet (meninger) | 01.03.2019

Kommentar av Benedicte Bull (SUM/UiO): Etter fem ukers intensivt press mot Nicolás Maduros regime i Venezuela, er det høyst uklart hvor en løsning på den fastlåste krisen skal komme fra. Det er heller ikke soleklart at Maduro egentlig er svekket, på tross av at USA stadig skrur til de økonomiske sanksjonene og har raslet med sabler på en måte man aldri har sett tidligere. Av alle mulige scenarioer fremover, er de fleste katastrofale. Men det finnes ett unntak.

Misforstått om overgangslov

Klassekampen+ (meninger) | 28.02.2019

Debatt av Aslak Orre (seniorforsker, Chr. Michelsens Institutt) og Leiv Marsteintredet (førsteamanuensis, UiB): Venezuela-kjenner Iselin Åsedotter Strønen «slakter Guaidós maktplan», kan vi lese i en Klassekampen-artikkel 22. februar. I artikkelen angripes Overgangsloven som skal regulere perioden mellom Maduros avgang og nye demokratiske valg. Vi tviler på om hun har forstått loven. Det Strønen egentlig kritiserer, er Chávez’ egen grunnlov som parlamentet nå benytter seg av for å gi legitimitet til sin overgangsplan, med Juan Guaidó som interimspresident.

Transatlantisk konflikt

DN+ (meninger) | 25.02.2019

Kommentar av Ulf Sverdrup (NUPI): Sikkerhetskonferansen i München har tradisjonelt vært stedet for å dyrke det transatlantiske samarbeidet. Årets versjon var derfor et deprimerende skue. Avstanden mellom Europa og USA har lenge vært stor, men nå orket ingen lengre å legge skjul på spenningene og misnøyen.

Tid for pisk? (regnskogsatsingen)

Dagsavisen (nye meninger) | 25.02.2019

Debatt av Ida Morén Strømsø (Spire): Bistandsaktuelt skrev 15. februar om 7 grunner til at Amazonas-satsingen nå er i trøbbel. Det er ikke hyggelig lesning. I sitt svar på Spires kritikk av Norges passivitet viser Klima- og miljøminister Ola Elvestuen en bekymringsverdig ansvarsfraskrivelse fra å håndtere situasjonen noe annerledes enn vi har gjort før. «Det er knyttet betingelser til regnskogsmilliardene. Og det har vært det siden samarbeidet startet i 2008», sier Elvestuen.

Sannheten om Big Oil

Klassekampen+ (meninger) | 23.02.2019

Kronikk av Dag Seierstad (rådgiver for SVs stortingsgruppe og medlem av fagrådet til ATTAC): «Sannheten om Big Oil og klimaendringen» var 9. februar hovedoppslaget i det britiske uketidsskriftet The Economist. Tidsskriftet er det ypperste uttrykket for kapitalkreftenes tenkemåte i Europa – denne gang med et knusende slakt av oljeindustriens totale mangel på en forsvarlig klimapolitikk. The Economist bruker Exxonmobil, den største giganten blant verdens petroleumsgiganter, som utgangspunkt for en sylskarp lederartikkel og en nådeløs redaksjonell dekning. Det viser seg at Exxonmobil står fram i verden nøyaktig slik som Equinor/Statoil står fram i Norge.

Fremtidens velferd betales ikke av olje

Aftenposten (meninger) | 22.02.2019

Bård Vegar Solhjell og Guro Lystad (WWF Verdens naturfond): Med en ambisiøs og målrettet klimapolitikk er det er ennå en god mulighet for at overgangen til lavutslippssamfunnet kan skje på en smidig måte. Men det krever en helt annen holdning til, og forståelse for, Norges rolle og ansvar i det grønne skiftet både nasjonalt og globalt. Og det krever at vi satser på å utvikle nye næringer og arbeidsplasser i stedet for å beskytte oljeindustrien. Dersom vi begynner arbeidet nå, vil det gjøre jobbene til Øystein Olsen og Siv Jensens etterfølgere mye lettere.

Soyafri fôrfabrikk på Kvaleberg?

Stavanger Aftenblad (meninger) | 22.02.2019

Kommentar av Heidi Lundeberg og Anja Bakken Riise (FIVH): Framtiden i våre hender gratulerer fôrsamvirket med den nye fabrikken i Stavanger. Men som FN påpeiker, avheng ei berekraftig framtid av at alle land utnyttar sine ressursar i matproduksjonen. Å redusere fôrimporten og basere husdyrfôr på norske ressursar, er ein viktig del av dette.

Eit humørlaust og gravalvorleg tilsvar

Dagbladet (meninger) | 20.02.2019

Debatt av Bård Vegar Solhjell (WWF): Geir Pollestadstortingsrepresentant frå Senterpartiet, kjem med ei viktig og naudsynt utfordring til miljøorganisasjonane, miljøpolitikarar og andre miljøengasjerte samfunnsdebattantar i Dagbladet den 18. februar. Han kritiserer oss for å skremme folk, vere humørlause og negative. I stikkords form presenterer han så resepten på å gjere klimadebatten meir folkeleg. Sjølv om det er god grunn til å bli alvorleg over at vi berre har elleve år att, før utsleppa må vere halverte, er eg i grove trekk samd i det han foreslår.

Klart for nytt toppmøte

Dagsavisen (nye meninger) | 19.02.2019

Kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI): Donald Trump liker sterke ledere og Kim Jong-un roser Trump. De spiller på hverandre. I Washington er det mange som ikke tror på noen diplomatisk løsning, og formodentlig er det delte meninger i Pyongyang også. Store politiske linjeskifter er sjelden ukontroversielle. Derfor sier Trump, under henvisning til Kim, at «sammen skal vi vise at de andre tar feil». Neste uke møtes de i Vietnam.

Med hovudet i sanden – medan olje og gass truar naturmangfaldet

Stavanger Aftenblad (meninger) | 18.02.2019

Kommentar av Bård Vegar Solhjell (WWF): Olje- og gassaktivitet er ikkje berre i strid med klimaomsyn, det trugar stadig oftare sårbar og viktig norsk natur.

Pappa sto ved vinduet. Bombene falt. Ansiktet hans åpnet seg fra haka til panna.

NRK ytring | 17.02.2019

Kronikk av Birgitte Lange (Redd Barna): Mens Erna Solberg møter verdens ledere på sikkerhetskonferansen i München denne helgen, blir barn over hele verden utsatt for de verst tenkelige forbrytelser i krig. Ha dem i tankene.

Regjering setter Israel over folkeretten

Vårt Land (verdidebatt) | 16.02.2019

Kommentar av Viktoria Saxegaard (19 år), frivillig i KFUK-KFUM Global: Det er flott at regjeringen ønsker å sanksjonere land som bryter folkeretten, men da må de være konsekvente og ikke samtidig si at de vil de øke handel og annet samarbeid med Israel som bryter den. Så med mindre regjeringen mener at folkeretten faktisk ikke gjelder Israel, foreslår jeg at de korrekturleser punktene sine litt nøyere før de publiserer dokumenter der de krangler med seg selv. Dette er ikke en god start for en ny regjering, og heller ikke en god plan for å forsøke å finne en løsning på Israel/Palestina konflikten.

Det Nordpolen som Roald Amundsen oppdaget er i ferd med å forsvinne

Dagsavisen (nye meninger) | 15.02.2019

Kommentar av Bård Vegar Solhjell (WWF) og Kristian Sinkerud (produsent i Motion Blur, aktuell med kinofilmen "Amundsen"): Arktis smelter. Klimaendringene skjer dobbelt så raskt her som på resten av jorden. Amundsen fikk mer rett enn han kunne ane.

Midt i skuddlinjen

Vårt Land (verdidebatt) | 15.02.2019

Kommentar av Birgitte Lange (Redd Barna): Nå når den norskledede observatørstyrken TIPH ikke lenger er tilstede i Hebron, forteller lærere Redd Barna at elevene føler seg mer utrygge på skoleveien.

Taliban i Moskva og Doha

Dagsavisen+ (analyse) | 13.02.2019

Analyse av Minda Holm (NUPI): I løpet av de siste ukene har Taliban vært i forhandlinger med både USA og afghanske toppolitikere. Men den afghanske regjeringen står foreløpig på sidelinjen.

Norge er rede til komme tilbake til Hebron

Aftenposten (meninger) | 08.02.2019

Debatt av statssekretær i UD, Audun Halvorsen(H): Situasjonen i Hebron er fortsatt spent og skjør. TIPH har bidratt til å dempe konfliktnivået. Vi er bekymret for konsekvensene av den israelske beslutningen ettersom konflikthåndteringsmekanismer nå avvikles. Vi har derfor sagt at vi er rede til komme tilbake til Hebron, dersom begge parter ønsker det.

Mali: Vestens nye Afghanistan?

Dagsavisen (nye meninger) | 08.02.2019

Kronikk av Morten Bøås og Bård Drange (NUPI): Vesten har no vore sterkt engasjert i Mali i snart seks år, utan ein nemneverdig betra situasjonen. Er Mali Vestens nye Afghanistan? Forskjellane mellom Afghanistan og Mali er mange, men ein likskap er at Vesten også i Mali kan setje seg fast i ei hengemyr ein ikkje kjem seg ut av. Vi frykter at dette allereie er i ferd med å skje. Det internasjonale samfunnet har vore i Mali i no seks år, men har ikkje klart å ta store skritt mot ei varig løysing.

1 - 30 av 795
1 2 3 4 5 6 .... 23 24 25 26 27