Hva kan Norge lære av Libyakrigen?

- Å ta beslutninger om militærmakt er blant de aller vanskeligste saker vi politikere blir stilt overfor, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) da hun 8. januar ga en redegjørelse til Stortinget om Libya-rapporten, evaluering av norsk deltakelse i Libya-operasjonene i 2011. Evalueringen ble overrakt regjeringen sist høst og debatten har siden gått i norske medier. Nå er redegjørelsen oversendt Stortingets utenriks- og forsvarskomite for behandling.  Norge bidro med nærmere 600 bomber. Regimet falt og landet har siden vært preget av en "utfordrende" sikkerhetssituasjon. Handlet vi riktig? Hva kan vi lære av Libyakrigen? Her finner du lenker til debatten.

Libya-evalueringen.jpeg

Aktuelle lenker:

Libya-rapporten:

Stortingets behandling:

  • Redegjørelse om Libya-rapporten. Utenriksminister Ine Eriksen Søreides (H) redegjørelse for Stortinget 08.01.2019
  • Dokument nr. 15:655 (2018-2019)Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren, besvart 09.01.2019
  • Ble Norge varslet av våre NATO-allierte om at en av lederne for den militære bakkeoffensiven mot Tripoli, som ble hjulpet fram av NATOs og Norges luftangrep mot den libyske hæren, var tilknyttet den islamistiske terrororganisasjonen al-Qaida?

Medieklipp og -debatt (oppdatert 17.01.2019):

  • Bommer om Libya-redegjørelsen. Debatt av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i Dagbladet (meninger) 16.01.2019
    Dagbladet påstår på lederplass 9. januar at jeg i min Libya-redegjørelse i Stortinget dagen før, stempler all kritikk av Libya-operasjonene i 2011 som «ren etterpåklokskap». Det er feil. Tvert imot var jeg klar på at rapporten skal danne erfaringsgrunnlag for framtidige norske bidrag i internasjonale operasjoner, og bidra til en mer opplyst offentlig debatt om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Libya-rapporten er et godt redskap i denne sammenheng, slik også Afghanistan-rapporten var det.
  • Hva kan vi lære av de norske Libya-operasjonene? Kronikk av Christoffer Conrad Eriksen (professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og medlem av Libya-utvalget) og Målfrid Braut-Hegghammer (førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og medlem av Libya-utvalget) i Aftenposten (meninger) 16.01.2019
    Diskusjonen om lærdommene fra norske erfaringer fra Libya bør reflektere de overordnede utfordringene som fremtidige engasjementer vil innebære. Ikke minst gjelder dette militærmaktens begrensning som politisk virkemiddel, samt en nøktern vurdering av Norges reelle politiske innflytelse over den militære operasjonen og håndteringen av postkonflikt.
  • Utenriksministeren svarte ikke på om Norge brøt folkeretten i Libya. Kommentar av Geir Ulfrstein (co-director, PluriCourts, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo) i Morgenbladet 11.01.2019
    Utenriks- og forsvarskomiteen bør gå lenger inn i disse folkerettslige spørsmålene enn det både Libya-utvalget og utenriksministeren har gjort.
  • Eriksen: – Den norske Libya-deltakelsen hadde solid grunnlag i FN og folkeretten. ABC nyheter 09.01.2019
    Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen redegjorde tirsdag om det norske bidraget til NATOs Libya-aksjon våren 2011. Utgangspunktet var Libya-utvalgets rapport, offentliggjort i september 2018.
  • Ministeren stempler all kritikk av krigen som ren etterpåklokskap. Lederkommentar i Dagbladet 09.01.2019
    Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har vært i Stortinget og redegjort for regjeringens syn på Libya-rapporten («Evaluering av norsk deltakelse i Libya-operasjonene i 2011»). Det ble som ventet en svært neddempet affære. Selv den forsiktige og nisjepregede kritikken i Libya-rapporten ble nennsomt redusert eller sminket. I denne saken er det av liten betydning at den norske deltakelsen i Libya ble besluttet og iverksatt av regjeringen Stoltenberg.
  • Krigens følger: flere fly. Klassekampen 09.01.2019
    Utenriksminister Ine Eriksen Søreides la i går fram sin redegjørelse om Libya-rapporten til Stortinget. Der advarte hun mot etterpåklokskap, men konkluderte likevel med at regjeringen har tatt med seg flere lærdommer fra krigen, blant annet at Norge må ha bedre etterretning og større evne til å peke ut bombemål på egen hånd. I tillegg har regjeringen formulert en siste lærdom: Det norske behovet for militære tankfly.
  • Utenriksministeren: Det ble ikke gjort nok for Libya etter krigen. NRK nyheter 09.01.2019
    Utenriksminister Ine Eriksen Søreide mener det ikke ble gjort nok for å stabilisere Libya etter angrepene i 2011. Hun redegjorde for Stortinget om det norske engasjementet i krigen.
  • Libya-ekspert: – Ser ingen ende på elendigheten. Aftenposten (NTB) 09.01.2019
    Norske eksperter maler et dystert bilde av situasjonen i Libya. Hverdagen for mange libyere var bedre under diktatoren Muammar al-Gaddafi, mener de.
  • Søreide: Viktig å ta lærdom av Libya-krigen. Aftenposten (NTB) 09.01.2019
    Vedtaket om å delta i Libya-krigen i 2011 var riktig, mener utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). – Men man må ha en plan for det som kommer etterpå.
  • Gikk til krig i blinde. Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 09.01.2019
    Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) gikk begge på Stortingets talerstol i går for å si at det alvorligste en regjering kan gjøre, er å gå til krig. Ingenting tyder på at det er sant. Nesten alle andre saker Stortinget har på sitt bord, blir grundigere behandlet. Saksbehandlingen forut for beslutningen om å delta i angrepskrigen – der norske kampfly slapp 588 bomber over Libya, et land som i dag er revet i stykker av borgerkrig, med sterk tilstedeværelse av IS og al-Qa’ida – besto av sms-er og mobiltelefonsamtaler med partilederne.
  • Libya-oppgjøret begynner på Stortinget. Kommentar av Eirik Vold (politisk rådgiver i Rødt) i Klassekampen 08.01.2019
    Da Nato startet bombingen for å erobre hovedstaden Tripoli var Norge fortsatt med på krigen. Denne bombingen ble koordinert med libyske islamister tilknyttet al-Qa’ida, deriblant Abdelhakim Beladj fra Libyan Islamic Fighting Group (LIFG), en gruppe som i 2007 formelt tilsluttet seg al-Qa’ida. Hvordan er det mulig at norske forsvarsressurser brukes i samarbeid med en kjent leder med bakgrunn fra al-Qa’ida, uten at regjeringa gjør Stortinget og det norske folk oppmerksom på dette?
  • Nå skal utenriksministeren redegjøre for Norges Libya-bombing. Aftenposten (NTB) 08.01.2019
    Omstridt og omdiskutert: Tirsdag skal utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) redegjøre for Stortinget om Norges deltakelse i Libya-krigen i 2011.
  • Den forstemmende enigheten. Kronikk av Minda Holm (NUPI) i Dagsavisen (nye meninger) 08.01.2019
    Det er for lettvint å skylde på etterpåklokskap når det gjelder norsk deltakelse i Libya. Utenriksministeren og forsvarsministeren redegjør i dag for Stortinget om Libya-evalueringen. Konsekvensene av intervensjonen har vært dramatiske, landet er i en humanitær krise og den libyske staten har kollapset. Likevel tok det seks år før Stortinget anmodet regjeringen om å evaluere oppdraget. Rapporten fra Jan Petersen-utvalget er ikke ukritisk. Men konklusjonene er forsiktige, og vesentlige faktorer – som situasjonen i landet etter konflikten – faller utenfor utvalgets vurderinger.
  • Grunnloven bør ikke senke terskelen for nye norske krigseventyr. Kommentar av Mads Andenæs (professor, Universitetet i Oslo) og Rune Ottosen (professor emeritus, Oslo Met - storbyuniversitetet) i Aftenposten 06.01.2019
    Libya-utvalget «frikjenner» Norge: regimeskiftet skulle ha begynt etter at Norge hadde trukket seg ut. Men utvalget erkjenner samtidig at sentrale aktører hadde regimeendring som mål fra første stund. Stortinget bør under behandlingen av Libya-rapporten svare på om Grunnloven og folkeretten ble brutt da Norge bombet Libya, og hvilke konsekvenser det bør få.
  • Lærdommen fra Libya er at Grunnloven bør endres. Kommentar av Eirik Holmøyvik (professor i statsrett, Det juridiske fakultet, UiB) og Benedikte M. Høgberg (professor i statsrett, Det juridiske fakultet, UiO) i Aftenposten 24.12.2018
    Vi må kunne trekke lærdom av Libya-saken og klargjøre de rettslige rammene for internasjonale militæroperasjoner. Det er Stortinget selv som sitter med nøkkelen til å endre Grunnloven. Stortinget bør gripe sjansen nå.
  • Libyere hardt ut mot Bjørnar Moxnes: – Jeg ville blitt drept hvis ingen hadde grepet inn. VG 21.11.2018
    Taher satt i Muammar Gaddafis fengsler, mens vennene hans ble drept. Hudas’ far ble drept etter å ha vært kritisk til regimet. De mener begge Rødt-leder Bjørnar Moxnes uttalelser om Libya og konsekvensen av NATOs angrep på landet, er nedverdigende overfor mange libyere.
  • Søreide vil ikke beklage drap, kaos og terror etter Natos krig i Libya. ABC nyheter 15.11.2018
    – Vil regjeringen beklage overfor det libyske folk, de drap på sivile, ødeleggelsene, kaoset og terroren som NATOs regimeskiftekrig har påført dem? ville Bjørnar Moxnes vite av utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
  • Lærdommer fra Libya. Kommentar av Tor Arne Morskogen (phd-stipendiat i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø) i Dagsavisen (nye meninger) 20.10.2018
    Endringer i NATOs rolle og svarene vi sitter igjen med etter Afghanistan-rapporten og nå nylig Libya-rapporten, fordrer en grunnleggende debatt om bruken av militærmakt har fungert etter hensikten.
  • Et tragisk kapittel i norsk historie. Kommentar av ola Tunander (professor emeritus fra PRIO) i Ny Tid 01.10.2018
    Ikke mange hadde forventet at Petersen-utvalget skulle komme med en kritikk av Norges rolle i Libya-krigen, men utvalgets rapport er allikevel mindre kritisk enn forventet. Det hele forblir en trist beretning.
  • Det politiske lederskapet vil krige i verden, men ikke lære om den. Kronikk av Terje Tvedt (professor) i Aftenposten 01.10.2018
    I andre europeiske land har Libya-krigen ført til offentlig selvransakelse. Kanskje tydeligst i Storbritannia, der det politiske lederskapet – etter hendelser som «Indian Mutiny» i 1857, Boerkrigen rundt århundreskiftet og Mau-Mau opprøret på 1950-tallet – er vant til at det blir tatt nådeløse oppgjør med feilslått politikk. I 2016 la Parlamentets utenrikskomité frem en rapport som konkluderte med at Libya-krigen var en katastrofe. Rapporten dokumenterte at regjeringen ikke hadde noen holdbar analyse av Libya, av opprørets karakter og islamistenes rolle eller noen klar idé om krigens mål.
  • Hva var Aftenpostens ansvar for Libya-katastrofen?  Debatt av Rune Ottosen (professor emeritus) i Aftenposten 27.09.2018
    Har Aftenpostens analyser og vurderinger bidratt til å fremprovosere den situasjonen vi nå befinner oss i?
  • – Libya-bombingen var et svik. ABC-Nyheter 25.09.2018
    Det holder ikke å skylde på høyrepopulistene. Europas etablerte partier må gå i seg selv, sier Jan Zielonka, professor ved Oxford University.
  • Nato kunne prøvd fred. Klassekampen 21.09.2018
    Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
  • Norge drev et hemmelig fredsdiplomati under Libya-krigen. NRK Nyheter 20.09.2018
    Norges utenriksminister snakket med Muammar Gaddafis sønn i et hemmelige forsøk på å få fred i Libya i 2011, samtidig som norske jagerfly sirklet over landet. For første gang snakker Jonas Gahr Støre offentlig om hva som hendte.
  • Norske jagerflyvere var lovlige mål i Libya. Debatt av Arne Willy Dahl (tidl. generaladvokat for forsvaret) i Aftenposten 19.09.2018
    Espen Barth Eides kronikk i Aftenposten 18. september etterlater fortsatt en uklarhet med hensyn til om norske jagerflyvere som opererte over Libya, var lovlige mål. Jeg er enig med ham når han sier at libyske myndigheter ikke hadde – i folkerettslig forstand – rett til å gå til militære angrep på dem som på FNs vegne gjennomførte Sikkerhetsrådets vilje. Men dette gjelder, forenklet sagt, på statsnivå og ikke på soldatnivå.
  • Når Norge går til krig. Debatt av Stig Lægdene i Vårt Land 18.09.2018
    Bombingen i Libya bør føre til en dyp politisk, militær og moralsk bearbeiding.
  • Libya-utvalgets rapport er forbilledlig klar på hvordan situasjonen var. Kronikk av Espen Barth Eide (Ap) i Aftenposten 18.09.2018
    Jeg hørte til dem som sto midt oppe i prosessen i 2011. Utvalgets fremstilling og drøfting er gjenkjennelig. Mye kritisk kan og bør sies om det internasjonale samfunns innsats før, under og etter intervensjonen i Libya. Etterpåklokskapens klare lys er nyttig, men er jo nettopp klarest i ettertid.
  • Maktkamp bak scenen. Klassekampen 17.09.2018
    Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
  • Norge fløy 2820 oppdrag og slapp 588 bomber. «Et par av dem skled av målet». Aftenposten 16.09.2018
    Noen svært få av Norges 588 bomber over Libya «skled av målet» og detonerte noen hundre meter unna der de egentlig skulle treffe.
  • – Norge brøt folkeretten. Klassekampen 15.09.2018
    Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
  • Telefonkrigen. Lederkommentar i Bergens Tidende 14.09.2018
    Bombinga av Libya viste at Noreg manglar gode rutinar for å gå til krig.
  • Stoltenberg om Norges Libya-bombing: – Ville ha gjort det samme igjen. NRK nyheter 14.09.2018
    Tidligere statsminister og nåværende Nato-sjef Jens Stoltenberg står fast på at det var riktig av Norge å delta i angrepet på Libya i 2011, og at dette ikke var å anse som krig.
  • Utvalg om norsk Libya-innsats: Norge hadde liten forståelse av situasjonen i Libya. VG 14.09.2018
    588 norske bomber falt over Libya i 2011, og opprørerne NATO støttet fant og drepte til slutt Muammar Gaddafi. Libya-utvalget mener Norge i for liten grad problematiserte ønsket om regimeskifte fra mange hold.
  • Libya: Norske fly bombet Gaddafi’s hovedkvarter. VG 14.09.2018
    I ly av nattemørket ødela norske F16-fly en kommandosentral inne på området hvor Libyas diktator Muammar al-Gaddafi hadde sitt hovedkvarter under Libya-krigen i 2011.
  • Var det riktig av Norge å slippe 588 bomber over Libya? Her er fem spørsmål og svar om Libya-rapporten. Aftenposten 14.09.2018
    I en rapport på 260 sider ble gjennomgangen av Norges bombing av Libya presentert. Her er en oppsummering av de sentrale funnene.
  • Satt i regjeringen som sendte kampfly til Libya: «Norge burde ikke deltatt» «Ikke en beslutning å være stolt av». Aftenposten 14.09.2018
    Jan Petersen som har evaluert norsk Libya-krigføring, har ingen mening om beslutningen var god. Men to av ministrene fra den gang er tydelige: Norge burde ikke deltatt. – Ikke en beslutning å være stolt av, sier tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete.
  • I dag kommer granskningsrapporten om Norges bombing av Libya. Aftenposten 14.09.2018
    NATOs krigføring i Libya vakte debatt fra første stund. Eksperter mener at Norge og andre NATO-land tøyde FN-mandatet da de sendte kampfly til Libya. Påstander om at intervensjonen var nødvendig for å hindre et folkemord, er tilbakevist av flere eksperter. Samtidig anklages militsgruppene som ble hjulpet til makten for omfattende massakrer i ettertid.
  • Mild kritikk for 588 bomber. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 14.09.2018
    Krigen i Libya i 2011 skulle beskytte sivile mot folkemord, men det mest konkrete resultatet var at diktator Muammar Gaddafi ble drept og landet ble splittet, lovløst og voldelig. Intervensjonen utenfra bidro til at én dårlig situasjon ble avløst av en enda dårligere. Det undertrykkende Gaddafi-regimet tilbød i alle fall en viss stabilitet og økonomisk utvikling, selv om det må legges til at borgerkrigen i 2011 var i ferd med å endre bildet.
  • Viktig rapport om Libyakrigen. Lederkommentar i VG 14.09.2018
    Norges bombetokt i Libya var en av de mest omfattende norske kamphandlingene siden andre verdenskrig. Rapporten om krigen er viktig fordi den gir bedre kunnskap om en av de alvorligste politiske beslutningene i Norge de siste årene.
  • Ine Eriksen Søreide: – Hastet å handle i Libya. Vårt Land 14.09.2018
    Ine Eriksen Søreide (H) vil ikke kritisere Stoltenberg-regjeringen for mangelfull exit-strategi i Libya da norske jagerfly slapp nær 600 bomber i landet.
  • Norge fulgte ukritisk med på Libya-ferden. Analyse av Geir Ove Fonn i Vårt Land (analyse) 14.09.2018
    Når Norge trår velvillig og massivt til i en Nato-operasjon på et annet kontinent, handler det både om norske sikkerhetsinteresser og våre langvarige humanitære tradisjoner.
  • - Stolt av jobben vi gjorde i Libya. Dagbladet 14.09.2018
    Libya-utvalget mener NATO-operasjonen Norge deltok i var avgjørende for å fjerne Muammar al-Gaddafi fra makten. SV-leder Audun Lysbakken mener konklusjonen skurrer.
  • Norge bombet humanitært, presist og pliktoppfyllende. Kommentar av John Olav Egeland i Dagbladet 14.09.2018
    Regjeringen Stoltenberg hadde i liten grad en egen, selvstendig forståelse av situasjonen i Libya da den besluttet å sette inn kampfly. Likevel var avgjørelsen konstitusjonelt holdbar og bombingen skjedde innenfor Norges humanitære forpliktelser.
  • Libya-lærdommen. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 14.09.2018
    Libya-rapporten viser hvor vanskelig det er å lykkes med militær intervensjon.
  • Stoltenberg til Stortinget: Norge er ikke i krig i Libya. Forsvarsdepartementet mente det motsatte. Dagsavisen (NTB) 14.09.2018
    Norge er i folkerettslig forstand ikke i krig i Libya, sa Jens Stoltenberg til Stortinget i 2011. Forsvarsdepartementets vurdering var det motsatte.
  • – Regjeringen visste at Gaddafi-fall var målet. Dagsavisen 14.09.2018
    Libya-utvalget hevder at den rødgrønne regjeringen visste at allierte hadde regimeendring i Libya som mål da bombetoktene ble besluttet.
  • Det mest oppsiktsvekkende i rapporten om Norges Libya-engasjement i 2011 er et forslag om grunnlovsendring. Kommentar av Tove Gravdal i Morgenbladet 14.09.2018
    Det kom ingen bomber – i metaforisk forstand – da tidligere utenriksminister Jan Petersen torsdag presenterte rapporten om Norges deltagelse i Libya-operasjonene i 2011. Der Afghanistan-rapporten for to år siden nærmest avkledde både militær og sivil innsats, og reiste spørsmål ved om norske agenter hadde bidratt til brudd på folkeretten, peker Libya-utvalget på mindre alvorlige og mer kjente feilskjær. Rapporten er likevel viktig.
  • – Soldatene må kunne stole på politikerne. NRK nyheter 14.09.2018
    Norges Veteranforbund reagerer etter avsløringen om at norske politikere i liten grad hadde en selvstendig forståelse av situasjonen i Libya da de besluttet å sende norske soldater til landet.
  • Utvalg om Libya-bombing: Politikerne hadde «svært begrenset» kunnskap. NRK nyheter 14.09.2018
    Rapporten om Norges deltakelse i Libya er tydelig i sin konklusjon: Norge hadde for liten kunnskap om situasjonen i landet.
  • «Fra å ha én diktator, har vi nå tusenvis av diktatorer». NRK nyheter (urix) 14.09.2018
    Libya skulle bli et fredelig demokrati. I dag er det et land i kaos, der lovløsheten og militsene hersker.
  • Utvalg om norsk Libya-innsats: norske myndigheter hadde liten forståelse av situasjonen. Dagbladet 13.09.2018
    Flere har vært kritiske til at 15 norske kampfly var med på å bombe opprørere til makta i Libya. Granskningsutvalg mener operasjonen var nødvendig for å beskytte sivile.
  • Det eneste partiet som var mot krigen får ikke være med når Libya-rapport legges frem. Aftenposten 13.09.2018
    Når rapporten om Norges rolle i militærintervensjonen i Libya legges frem, er kun utenriks- og forsvarskomiteen invitert. – Uholdbart, mener Rødt-leder Moxnes.
  • Nær 600 bomber. Et land i kaos. Finnes det flik av vilje til å lære? Kommentar av Espen Løkeland-Stai i Dagsavisen (nye meninger) 13.09.2018
    Hvordan kunne det skje? Hvordan kunne det norske Stortinget sende norske kampfly for å bombe et afrikansk land uten én kritisk motstemme i egne rekker? I dag skal et utvalg under ledelse av tidligere utenriksminister Jan Petersen legge fram sin rapport om den norske deltakelsen i NATO-operasjonen i 2011. Det er ingen grunn til å vente seg en kritisk knyttneve av en rapport. Det er tung konsensus i utenrikspolitikken. Legg til at utvalget er ledet av en av de mest USA-vennlige utenriksministrene vi har hatt.
  • – De ville drepe Gaddafi. Klassekampen 13.09.2018
    Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
  • Et oppgjør med Libya-katastrofen. Kommentar av Bjørnar Moxnes (leder i Rødt) i Klassekampen 13.09.2018
    Norge har fra andre verdenskrig til årtusenskiftet latt være å delta i noen form for angrepskrig eller krig uten FN-mandat. Å slutte seg til bombingen av et afrikansk land for å støtte opprørere, utradere regjeringshæren og gjennomføre regimeskifte, uten FN-mandat, utgjorde et svært drastisk brudd med Norges fredelige tradisjoner. Det er derfor på høy tid at vi nå får et oppgjør med krigen.
  • Libya har rast 35 plasser på få år. Dagsavisen 12.09.2018
    Sju år etter at NATO bidro til Gaddafis fall er Libya i kaos, og landet har rast 35 plasser på indeksen over menneskelig utvikling. Torsdag kommer rapporten om Norges deltakelse i NATO-operasjonen.
  • Libya: Den gode krigen. Klassekampen 12.09.2018
    Inkompetanse, dårlig etterretning og et folkemord som aldri fant sted. Hva skjedde egentlig i dagene før Libya-krigen begynte?
  • Libya-bidrag. Kommentar av Mari Skurdal i Klassekampen 12.09.2018
    Utvalgets rapport er ment å utgjøre «et erfaringsgrunnlag for framtidige norske engasjementer i internasjonale operasjoner». Derfor er den viktig. Det er all grunn til å tro at det blir flere slike forespørsler framover, ettersom vi nå kjøper nye kampfly. De internasjonale undersøkelsene av krigen, som vi skriver om over fire sider i dagens avis, viser hvor lite kunnskap beslutningstakerne satt med i 2011, og hvilket kaos deres dårlige beslutninger har etterlatt. Vi håper den norske rapporten blir like ærlig.
  • Professor mener Libya-krigen var bygd på en løgn. DN (NTB) 12.09.2018
    NATOs beslutning om å bombe opprørere til makten i Libya var bygd på en løgn, mener professor Ola Tunander.
  • Utvalg feller dom over Norges Libya-bombing. DN (NTB) 10.09.2018
    Professor emeritus Ola Tunander ved Institutt for fredsforskning (Prio) dokumenterer i sin bok «Libyakrigen» hvordan Natos beslutning om å intervenere militært ble tatt på sviktende grunnlag. Tunander får støtte fra tidligere etterretningssjef Alf Roar Berg, som stiller seg undrende til bruken av bombefly for angivelig å redde sivilbefolkningen.
  • Libya – hva nå? Kommentar av Hedda Langemyr (daglig leder i Utsyn – Forum for utenriks og sikkerhet) i Klassekampen 10.09.2018
    Hvilke målsetninger hadde vi med vår deltakelse i Libya, og deltakelse i internasjonale operasjoner generelt? Hvordan understøtter slik deltakelse vår sikkerhet eller andre interesser Norge har? Hvilke konsekvenser har disse intervensjonene hatt for oss, for Nato og for landene vi har intervenert i?
  • Libya-utvalgets rapport er klar. ABC nyheter (NTB) 07.09.2018
    Libya-utvalgets rapport, som har gransket Norges deltakelse i krigen i Libya i 2011, er nå klar og fremlegges torsdag 13. september.

Tidligere saker fra RORG-samarbeidet / Global:

Aktuell debatt nå!

Her samler vi lenker til utvalgte aktuelle debatter hentet fra dagens eller ukens medieklipp.