Habitat Day 2018-2.jpg

Den internasjonale Habitatdagen

Vi setter søkelys på den global boligkrisen og tvungne utkastelser på den internasjonale Habitatdagen den 4. oktober. Noen av verdens fremste boligpolitikere og boligaktivister deltar på vårt seminar i Oslo.

Verden står overfor en urban boligkrise av uante dimensjoner. Omlag 1,6 milliarder mennesker vurderes å ha utilfredsstillende bolig. 60 millioner er fortrengt fra hjemmene sine mens antallet hjemløse når nye høyder på alle kontinenter. Situasjonen er sammensatt og omfatter utfordringer fra tvungen utkastelse til fortrengning og gentrifisering, fra boliglånskriser til svikt i offentlig boligbygging og til eksponensiell slumvekst . Den globale boligkrisen drives fram av krig og ødeleggelser, naturkatastrofer og klimaendring, feilslått kapitaldrevet utvikling, landspekulasjon og korrupsjon.

Dette er utgangspunktet for at Habitat Norge på den internasjonale habitat dagen inviterer til konferanse torsdag 4 oktober om den globale boligkrisen med særlig vekt på tvungne utkastelser. Det skjer kl. 9.00 i Oslo Arkitektforening, Josefinegaten 34. Noen av verdens fremste boligpolitikere og –aktivister delt

Bosettingsmønsteret i verden er i hurtig endring. Befolkningsveksten i Det globale sør slår ut i enorm byvekst. Disse omfattende og meget raske endringene i verdens byer og tettsteder gir store politiske, sosiale og økonomiske utfordringer. Det er en tydelig global trend at investorer og spekulanter overtar stadig mer av sentrale bydeler. Fattige innbyggere må flytte bort. Byene deles i de som har og de som ikke har. Lokale myndigheter får større og større utfordringer mens statssystemer forvitrer.

Siden finanskrisen i 2008 har boligproblemene i verden gått inn i en ny og kritisk fase. I løpet av ett år - i de 100 ledende byene i verden fra første halvår 2013 til første halvår 2014 - oversteg finansindustriens oppkjøp av eksisterende eiendom USD 600 milliarder. Ett år senere var kjøpene nesten fordoblet til mer enn 1 trillion. Dagens kontekst er en ny-liberal verden beskrevet av den den verdenskjente urbanisten Sassia Sasken på følgende måte: «an all you can eat mentality. – privatizing gains and socializing losses.

Trenden innebærer at vi beveger oss bort fra et system med mindre eiendommer, gjennomskåret av gater og små, offentlige plasser. Trusselen blir megaprosjekter med store foravtrykk som raserer mye av selve «by-vevet» av mennesker, gater og plasser. Byrommet privatiseres og de- humaniseres Det tvinger folk ut av områder hvor de har bodd i årevis og   ødelegger den økonomiske aktiviteten som vanlige mennesker baserer livene sine på. Det ødelegger barns muligheter for utdanning og anstendig framtid. De Forente Nasjoner (FN) har aldri tatt utfordringene i den globale by- og boligkrisen på alvor.

Særlig desperat er boligsituasjonen i verdens slumområder. Her kjemper folk en daglig kamp for å få kontroll over sin livssituasjon. Raseringen av slumområdene i Kibera (Nairobi) og «Waterfront» området i Lagos når overskriftene i internasjonale media. Det samme gjør konfrontasjonene i verdensbyer som Rio, Cape Town og Manila. Men tvungne utkastelser i en eller annen form skjer i nesten alle verdens byer og tettsteder. De neglisjeres. 14 millioner mennesker har mistet hjemmene sine i USA siden boligkrisen i 2008. Spania har nå 3,6 millioner tomme boliger. I Barcelona er det 130000 husløse. I kampen om boligene og byen organiserer nye folkelige grupper seg: lokale næringsdrivende, markedskvinner, gateselgere, søppelplukkere, hjemløse og slumbeboere. De krever byen og livene sine tilbake.

alt

På konferansen i Oslo vil det delta representanter for «Justice &Empowerment Initiative» i Lagos, Nigeria hvor 30000 mennesker siden september 2016 har mistet hjemmene sine, 13 er drept og 158 arrestert. Delta vil også en representant fra Kibera,Nairobi, Afrikas største byslum. Her har mer enn 30000 mennesker i juli/august i år blitt hjemløse. En seksfelts motorvei er påbegynt. Fra Barcelona i Spania kommer en representant fra «Plataforma  de Afectdos  por la Hipoteca (PAH) – en spansk, sivil ulydighetsoganisasjon. Den har de senere åene gjennom direkte aksjoner mot spanske bank og finansinstitusjoner forhindret 1500 utkastelser og har viktige støtte og veiledningsfunksjoner i forhold til utsatte grupper. Ada Colau, nåværende borgermester i Barcelona, er en av grunnleggerne av La PAH.

Globalt har land og boligutkastelser økt i omfang, antall og brutalitet. De skjer også på landsbygda i form av «landgrabbing» i stort omfang. Tiltak for å redusere overgrepene er begrenset og har på globalt nivå blitt færre. Fortielse og normalisering er trenden. FNs «Action Group against Forced Evictions», hvor Norge deltok aktivt, ble lagt ned i 2011. Centre on Housing Rights and Evictions – en internasjonal frivillig organisasjon som arbeidet i nært samarbeid med FNs menneskerettighetsråd – og fra 1994 monitorerte boligsituasjonen i verden med særlig vekt på tvunge utkastelser – ble oppløst i 2010.  Det internasjonale samfunn har i dag ingen overvåkningsorgan for tvungne utkastelser.

Under «World Urban Forum» i Kuala Lumpur, februar 2018, ble de første initiativ tatt mht. å få en ny mekanisme på plass. Clare Short, tidligere britisk utviklingsminister, nå leder for «Cities Alliance, har drevet fram utredningsarbeidet og vil lansere planene i Oslo.

Den fremste talspersonen for boligrettigheter i FN er i dag «Spesialrapportøren for retten til bolig». Stillingen innehas siden 2014 av kanadiske Leilani Fahra. Hun lanserte nylig en global kampanje «The Shift» med sikte på å få satt hjemløshet på dagsorden på lokalt, nasjonalt og globalt myndighetsnivå. I samsvar med internasjonal menneskerettslovgivning.  

HER FINNER DU PROGRAMMET FOR DAGEN

alt