Hva gjør Europa med "regimeendringsflyktningene"?

Både Schengen- og Dublin-avtalen knaker i sine sammenføyninger under vekten av økende og kanskje vedvarende strømmer av flyktninger og migranter til og i Europa. Mens desperate flyktninger finner stadig nye veier til lands og til vanns leter Europa, som dras mellom frykt og medfølelse, desperat etter løsninger. Kanskje bør vesten ta et særlig ansvar for "regimeendringsflyktningene", men nå øker også presset på gulfstatene.

Etter en appell fra lederne i åtte store hjelpe-organisasjoner inngikk Stortinget i juni et Syria-forlik om at Norge skulle ta imot 8000 flyktninger fra Syria over 3 år. Kanskje ante de fleste allerede da at forliket og debatten rundt dette bare var begynnelsen på hva som skulle komme?

Både Dagens Næringsliv og Dagbladet er blant de som den siste tiden har snakket om en "folkevandring" og Dagbladets lederskribent innledet nylig en kommentar slik:

"Den folkevandringa som vi nå opplever til Europa er for stor og for menneskelig alvorlig til at hver og en kan tillate seg å tenke på sitt eget beste. Det krever internasjonalt samarbeid og solidariske løsninger - i hele Europa. Europeerne og deres politiske ledere har nå ikke lov til å glemme tidligere folkevandringer ut av Europa, først og fremst til Amerika."

Kathrine Raadim i Norsk Folkehjelp påpeker i en kommentar i Aftenposten denne uka at " De flytter ikke, de flykter " og andre land utenfor Europa tar imot langt flere flyktninger enn noe land i Europa. Likevel, de økte strømmene av flyktninger og migranter inn mot og i Europa utgjør nå en stor utfordring, som Europa strever med å håndtere.

I en kronikk på NRK ytring kalte professor Dag Øistein Endsjø det for " virkelighetens Hunger Games " og innledet slik:

"Mens vi sitter foran fjernsynet og følger med, må hundretusener risikere livet i synkeferdige båter og lufttette lastebiler før vi er villige til å ta dem imot."

Europakommisjonens vise-president, Frans Timmermans , understreket sist fredag at flyktningkrisen som nå overvelder Europa "vil være med oss i lang tid" og at "hver eneste Europeer, 500 millioner av oss", vil kjenne konsekvensene. Debatten raser i Norge og resten av Europa.

- Hva bør Europa gjøre?, spør NUPI-direktør Ulf Sverdrup i en kommentar i Dagens Næringsliv i dag og gir sitt korte svar i ingressen:

"Først må den akutte migrasjonskrisen løses. Deretter må Europa finne varige politiske og institusjonelle løsninger."

Jan Egeland i Norsk Flyktninghjelp oppsummerer sine forslag i tre punkter:

  • Europeisk samarbeid
  • Marshall-plan i nærområdene
  • Langsiktige planer for fred

- Det er klart for dragkamp de neste dagene når en omstridt plan om fordeling av flyktninger legges fram i EU, skriver Dagsavisen i dag og mens flyktninger nå går til fots gjennom Danmark er statsminister Erna Solberg (H) avventende til EUs flyktningdugnad og avviser, i likhet med Ap-leder Jonas Gahr Støre , Venstres forslag om et ekstraordinært Stortingsmøte om situasjonen . Solberg viser til at regjeringen vil legge fram en tilleggsproposisjon i Statsråd 18. september og at det dagen før er det tillyst møte i Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen.

Medfølelse og frykt - hjerter og hjerner

Generalsekretær i Dansk Flyktninghjælp, Andreas Kamm, ga i slutten av august, overfor den danske avisa Jyllands-Posten, uttrykk for at han frykter et " Ragnarok-scenarie ":

"Vi risikerer, at modsætningerne mellem flygtninge og migranter på den ene side og lokalbefolkningerne på den anden går helt skævt og eskalerer, og i mine øjne står vi over for et decideret ragnarok-scenarium."

– Det er helt hårreisende å lage mentale bilder om ragnarokscenarioer, mente bl.a. Liv Tørres i Norsk Folkehjelp overfor Aftenposten , men "bilder av desperate migranter og flyktninger ved Europas grenser vekker både medfølelse og frykt blant europeere", erkjente generalsekretær i LIM (Likestilling, integrering, mangfold), Sylo Taraku , i en kronikk i VG. VGs politiske redaktør, Hanne Skartveit , fulgte opp debatten med en kommentar hun innledet slik:

"Den som ikke vil redde syriske flyktninger, har ikke hjerte. Den som ikke forstår at de nye folkevandringene kan skake Europa, har ikke hjerne."

Sist fredag ytret både hjerter og hjerner seg i debatten her hjemme.

-Vi har ikke opplevd en tilsvarende situasjon i Europa siden andre verdenskrig, sa Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp til Bistandsaktuelt og sammen med kolleger i Norden hadde hun i en kronikk i VG følgende appell til oss alle:

"Det banker på døra. Lukk opp!"

Samme dag skrev leder ved Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISU), Helge Lurås , en kronikk på NRK ytring om "innvandringsdebattens tabu":

"Den norske innvandringsdebatten er til dels uærlig og ufin. Det er en grense for hvor mange vi kan ta imot før velferdssamfunnet bryter sammen."

I Dagsnytt 18 på NRK P2 fortalte Christian Tybring-Gjedde (Frp) , som nesten hver dag nå er ute å holder foredrag i forbindelse med valgkampen, at "folk er fortvilet over hva som foregår i deres nabolag" og at de han møter gir ham følgende tilbakemelding:

"Jeg, som stortingsrepresentant, har ikke noe mandat til å endre Norges demografi for evig og alltid."

- Dette er i utakt med de reaksjoner vi ser, svarte Liv Tørres fra Norsk Folkehjelp, som i Dagbladet på lørdag skrev at "det er mange ting du som privatperson kan gjøre for å hjelpe flyktninger i verden og her hjemme i Norge" og ga en veiledning til de mange som vil hjelpe.

Årsaker og sammenhenger bak "folkevandringen" mot Europa

Da Flyktninghjelpen i sommer la fram Flyktningregnskapet 2015 fremhevet de bl.a. at:

"Borgerkrigen i Syria har ført til den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig med mer enn 11 millioner flyktninger og internt fordrevne. Også i en rekke andre land i Midtøsten økte konfliktnivået og flyktningstrømmene i 2014."

Den siste oversiktene fra UNHCR bekrefter dette bildet og i helga skrev Aftenposten om " fem grunner til at den blodige Syria-krigen varer så lenge ".

FNs rapporter om menneskelig utvikling i den arabiske verden har tidligere pekt på at "krigen mot terror" og "okkupasjonene av Irak og Palestina" bidro til å undergrave utvikling og menneskerettigheter i den arabiske verden og mange var senere kritiske til den vestlige verdens omfavnelse av "den arabiske våren" . Sentralt i den negative utviklingen de senere årene står fremveksten av Den islamske staten (IS) og USAs president Barack Obama erkjente tidligere i år et slags medansvar:

"ISIS er en direkte utvekst av Al-qaida i Irak som vokste ut av vår invasjon".

Han la til at dette var "et eksempel på konsekvenser som ikke var planlagt" og avisa Klassekampen (02.09.15 ikke på nett) skrev sist uke at "vesten selv har mye av skylden for krisa". Etter å ha snakket med forskerne Henrik Thune (NUPI), Morten Bøås (Fafo) og Cecilie Hellestveit (ILPI) innledet de et to-siders oppslag slik:

"Vestens kriger i Irak, Afghanistan og Libya har bidratt sterkt til å skape den flyktningkrisa vi ser i dag. Det mener flere av Norges fremste forskere på internasjonal politikk."

Den mener også Russlands president, Vladimir Putin, som sist uke mente flyktningkrisen var en "forventet krise" . Han pekte på at Russland og han selv hadde advart mot vestens politikk i muslimske områder, som han karakteriserte slik:

"Den dreier seg om å innføre deres egne standarder, uten å ta hensyn til historiske, religiøse, nasjonale og kulturelle trekk ved disse regionene."

Morten Strand kommenterte i dag Putins uttalelser slik i Dagbladet :

"Det var hulheten i den vestlige politikken Putin var ute etter. Og den er ikke vanskelig å få øye på. Russland har protestert mot alle de sentrale beslutningene i den vestlige politikken i Midtøsten som har bidratt til strømmen av flyktninger som nå kommer til Europa."

- Russland har aldri skjult det faktum at landet forsyner Syrias president Bashar al-Assad med våpen, sier samtidig en talskvinne for utenriksminister Sergej Lavrov i følge nyhetsbyrået RIA Novosti .

James A. Paul , tidligere direktør ved Global Policy Forum i New York, mente overfor IPS sist uke at "regimeendringsflyktninger" er en utmerket måte å endre den tomme konversasjonen om flyktningkrisen. Han mente det åpenbart var mange grunner til krisen, men pekte på at "regimeendring" vil hjelpe oss til å fokusere på et viktig element.

Et splittet Europa

- Europa må føre en enhetlig europeisk asyl-, flyktninge- og migrasjonspolitikk, mente Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier og nærings- og energiminister Sigmar Gabriel og redegjorde i en kronikk i Aftenposten i slutten av august for ti punkter for et europeisk svar i flyktningpolitikken.

- Flyktninger: uønsket, lød tittelen i et oppslag i Dagsavisen noe dager senere, som ble innledet slik:

"Viljen i Europa til å ta imot tusener av asylsøkere som søker beskyttelse, blir nå satt på en stor prøve. Svaret fra øst er et rungende nei."

Holdningene til flyktningene er generelt mer negative i Øst-Europa enn i Vest-Europa i følge målinger fra Eurostat og i følge IPS skal en anonym tjenestemann fra et land i Øst-Europa dessuten ha spurt:

"Hvorfor skal vi skaffe hjem til disse flyktningene når vi ikke invaderte deres land?"

I en artikkel i den tyske avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung skriver Ungarns statsminister Viktor Orban i følge nettstedet EurActive at "bølgen av i hovedsak muslimske flyktninger som kommer til Europa truer med å undergrave kontinentets kristne røtter". Luxemburgs utenriksminister, Jean Asselborn , reagerte sterkt og EurActive konstaterer at:

"Migrantkrisen markerer en splittelse mellom EUs kjerneland, Frankrike og Tyskland, og nye medlemmer i sentral- og Øst-Europa."

– Hvis landene i unionen spiller Svarteper og skyver flyktningene over hverandres grenser, kan Europa-samarbeidet falle sammen, sa professor og statsviter Bernt Hagtvet til NRK sist uke. Både han og europaforsker Kate Hansen Bundt mente de øst-europeiske landene burde gjøre mer. Fredag møttes EUs utenriksministre for å drøfte krisen , men de klarte ikke å bli enige om tiltak. Aftenposten la i helga fram grafene som forklarer hvorfor , bl.a. at:

"Tyskland, Ungarn, Sverige og Italia har alene fått nesten 70 prosent av dem som er kommet til EU det siste halve året."

- Den folkelige støtten til syriske flyktninger kan presse EU til enighet, skrev Bergens Tidende i en lederkommentar om " Europas anstendighet ". Kanskje er det mest anstendig om Vesten tar et særlig ansvar for "regimeendringsflyktningene" og Storbritannias statsminister David Cameron har kanskje tatt et lite skritt i den retning, når han i dag, forut for EU-toppmøtet, varsler at Storbritannia vil ta imot 20 000 flyktninger frivillig .

Økende press på Saudi-Arabia og Golf-statene

- Saudi-Arabia løfter ikke en finger for flyktningene, skrev Nettavisen lederplass forleden og innledet slik:

"Mens mennesker dør på flukt til Europa, er det et rikt naboland som ikke løfter en finger for flyktningene."

Nettstedet IlmFeed , som har som formål å publisere informative og inspirerende artikler om Islam og muslimer, offentliggjorde nylig et kart som nettopp viste hvordan fordelingen av syriske flyktninger også blant muslimske naboland i Midtøsten er skjevt fordelt. På youtube forteller en tjenestemann fra Kuwait hvorfor Kuwait og andre gulfstater ikke kan akseptere flyktninger i sitt land. Han sier bl.a. at:

"Kuwait er alt for dyrt for dem, i motsetning til Tyrkia og Libanon, som er billige. De er bedre egnet for syriske flyktninger."

- Det er ikke riktig for oss å akseptere folk som er forskjellige fra oss, fortsetter han og legger til:

"Vi vil ikke at mennesker skal lide i vårt land på grunn av internt stress og trauma."

I går skrev Dagsavisen at "stengte grenser i arabiske land skaper sinne" og innledet slik:

"Mens syriske flyktninger strømmer til Europa, vokser sinnet mot de rike arabiske landene som nekter å ta imot sine brødre i nød."

I dag forteller NRK nyheter at 400 journalister i Kuwait har skrevet under på et opprop der de ber myndighetene i landet ta imot flyktninger fra Syria og Aftenposten skriver om Afzal Ashraf , ekspert i internasjonal diplomati og sikkerhet ved den britiske tenketanken Royal United Services Institute, som mener velstående, arabiske land ved Den persiske gulf gjør altfor lite for syriske flyktninger.

Nedenfor har vi samlet presseklipp og -debatt om flyktningkrisen fra de siste ukene.


Aktuelle lenker:

EurActive om flyktningskrisen:

Tidligere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:


Lederkommentarer om flyktningkrisa:


"Det er godt nytt at Norge og regjeringen øker den økonomiske støtten til flyktninger i Syrias nærområder. Ifølge utenriksminister Børge Brende økes nødhjelpsbudsjettet med én milliard kroner neste år. Norge bidrar allerede mye, men det er nødvendig med betydelig mer støtte. Dessverre kommer bidragene sent. Det er tragisk at Europa og Norge for alvor reagerer når flyktningene kommer strømmende inn over våre grenser."

Lederkommentar i
Dagens Næringsliv 08.09.15

"Krigen i Syria må stoppes og leirene i området må tilføres tilstrekkelige midler. Det må iverksettes et program for fordeling av flyktninger, slik at kaoset som nå råder opphører. EU må gjøre sitt, men i like stor grad er dette et internasjonalt anliggende. Det primære er å styrke FNs høykommissariat, slik at organisasjonen får tilstrekkelig ressurser og autoritet til å håndtere katastrofen. Og her må Norge bidra."

Lederkommentar i
Klassekampen 08.09.15

"Nordmenn er likevel ikke så mannevonde og hatske som ordbruken og holdningene i kommentarfeltene har kunnet tyde på. Når det kommer til stykket er de aller fleste genuint opptatt av medmenneskelighet og å uttrykke omsorg for nødstilte. Anstendigheten har seiret over egosimen, slik det også ble uttrykt i britisk presse da bildet av den omkomne treåringen Alan på den mest brutale måte viste hva dette i bunn og grunn handler om: mennesker og enkeltskjebner."

Lederkommentar
i VG 06.09.15

"Alle ser ut til å være enige om at Europa må finne en felles løsning på flyktningkrisen. I Norge er det bred politisk enighet om dette, fra SV til Frp. Tysklands Angela Merkel får med seg stadig flere vestlige EU-land på å presse fram en løsning. Det handler om å fordele de mange hundre tusen flyktningene som kommer til Europa på en rettferdig, trygg og praktisk måte. Alle land må ta et ansvar for dette, det kan ikke bare påligge de landene som tilfeldigvis ligger på Schengen-grensa."

Lederkommentar
i Dagbladet 05.09.15

"Årsakene til at flere migranter og flyktninger nå kommer til EU er mange og komplekse. Den langvarige konflikten i Syria er likevel viktigst, og den eneste fullgode løsningen på flyktningkrisen er å få en slutt på den. Før det skjer, er EU nødt til å komme frem til midlertidige løsninger. Scenene som utspiller seg i Middelhavet, langs den såkalte Balkan-ruten og i Ungarn er uverdige. «Hvis EU svikter i spørsmålet om flyktninger, får vi ikke det Europa vi ønsket oss», sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel tidligere denne uken. Hun truer nå med at Schengen-samarbeidet står i fare, om det ikke kommer på plass en fordelingsmekanisme for flyktninger."

Lederkommentar
i Bergens Tidende 04.09.15

"Sivilsamfunnet reiste seg, nærmest over natten. På en drøy uke har «Refugees welcome to Norway» fått 40 000 medlemmer. Utenfor asylmottakene står folk står i kø for å tilby klær, mat, leker til barn, helsetjenester."

Lederkommentar
i Morgenbladet 04.09.15

"Vesten må legge press på de rike gulflandene for å få dem til å ta sin del av ansvaret for flyktningekatastrofen i Syria. De har økonomiske ressurser og kort vei til krigshandlingene. Tyskland, Sverige og Norge er blant de landene i Europa som har flest asylsøkere per innbygger. Men i forhold til Syrias naboland er flyktningestrømmen til Europa beskjeden."

Lederkommentar
i Nettavisen 03.09.15