En fremtidens skole for klimastreikende elever - eller to skritt tilbake?

I skyggen av 40000 klimastreikende skoleelever trosset Kunnskapsdepartementet i forrige måned forslag fra faggrupper og reverserte arbeidet med å få bærekraftig utvikling inn som tverrfaglig tema i læreplanene. For at Stortingets intensjon om integrering av nye tverrfaglige temaer skal komme på plass i fremtidens skole maner derfor nå skolefolk og sivilsamfunn til innsats for fremtidens skole gjennom et opprop: Vi vil at opplæringen for den fremvoksende generasjon skal være i tråd med opplæringslovens formålsparagraf som sier at opplæringen “skal opne dører mot verda og framtida”!  

image3380.jpg

 - Vi kjemper for klimaet, var budskapet fra Aurora Kallevåg i et innlegg i Stavanger Aftenblad 14. mars. Det er helt i tråd med FNs bærekraftsmål, der ett av de viktige globale målene fram mot 2030 er nettopp dette (Mål 13):

"Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem."

Og i kjølvannet av fjorårets hetesommer, 1,5-graders rapporten fra FN og klimatoppmøtet i Polen før jul er "alle" enige om at det haster. Mange frykter imidlertid at det går for sent og Aurora Kallevåg utdypet sitt syn slik:

"Vi streiker ikke for å skulke skolen, vi streiker fordi vi ønsker å kjempe for en bedre klimapolitikk. Vi unge har forstått at klimaet krever handling nå!" 

Hun var ikke alene. En drøy uke senere kunne Aftenposten rapportere om streikende skoleelever over hele landet:

"Væpnet med plakater og slagord gikk over 40.000 engasjerte skoleelever landet over til streik fredag med krav om klimahandling – nå!"

- Klimaengasjementet vil bidra til en bedre verden, mente Adresseavisenlederplass, mens Aftenposten forklarte avisas syn slik: 

"Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har inspirert barn og unge over hele den vestlige verden til å streike for klimaet. De mener at de som er i posisjon til å påvirke deres fremtid, ikke gjør nok. De minner om at de må leve med konsekvensene av valgene som gjøres nå. Knapt noen kan ignorere beskjeden fra de streikende."

Men kanskje var det nettopp dét Kunnskapsdepartementet gjorde - ignorerte beskjeden fra de streikende? Noen dager i forkant av klimastreiken, under radaren til de streikende skoleelevene og medienes massive dekning, la Kunnskapsdepartementet forslag til nye læreplaner ut på høring. Mange av de som hadde deltatt i fagfornyelsen gjennom innspill og arbeid i faggrupper følte at de hadde blitt ignorert. I et opprop som nylig ble lansert på nett står det bl.a. at:

"Etter at faggrupper har jobbet to år med å integrere tre tverrfaglige temaer - bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap samt folkehelse og livsmestring i fagene, går Kunnskapsdepartementet imot faggruppenes læreplanutkast, og sender utkast på høring hvor nettopp disse temaene er reversert ved at tekst om akkurat dette er slettet."

Departementets høringsfrist er satt til 18. juni og budskapet fra initiativtakerne bak klimaoppropet er klart:

"Vi vil ha de tverrfaglige temaene tilbake i alle fag, basert på Stortingsmelding 28 (2015-2016) og i tråd med fagpersoners anbefalinger!"

Fagfornyelsen og FNs bærekraftsmål 4.7 

Det pågående arbeidet med fagfornyelsen i Norge bygger på rapporten fra Ludvigsenutvalget i 2015, Fremtidens skole, som løftet fram bærekraftig utvikling som ett av tre tverrfaglige temaer som må være tydelige i læreplanene. Dette harmonerte godt med FNs bærekraftsmål, som ble vedtatt høsten 2015 og der utdanningsmålet (Mål 4) også omfattet styrking av bl.a. utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Ludvigsensutvalgets rapport ble fulgt opp gjennom en melding til Stortinget i 2016, Meld. St. 28 (2015–2016) - Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet i 2015, som ble behandlet i Stortinget i 2017. I innstillingen fra Stortingets kunnskaps- og utdanningskomité sto det bl.a. at:

"Komiteen støtter at bærekraftig utvikling løftes frem som et av tre tverrfaglige temaer. FNs medlemsland vedtok i 2015 17 bærekraftsmål, hvorav delmål 4.7 slår fast at verdens stater har en forpliktelse til 'innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av fred og ikke-vold, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling'. Komiteen forutsetter at dette delmålet og en helhetlig forståelse av bærekraftig utvikling som inkluderer både sosiale, miljømessige og økonomiske forhold legges til grunn for det videre arbeidet med læreplaner."

Til delmål 4.7, som Stortinget viste til, er det også knyttet en indikator, som landene skal rapportere og måles på, nemlig:

"I hvilken grad (i) utdanning for globale borgere og (ii) utdanning for bærekraftig utvikling, herunder likestilling og menneskerettigheter, er integrert på alle nivåer i (a) nasjonal utdanningspolitikk, (b) læreplaner, (c) lærerutdanningen og (d) elevvurderinger."

Kunnskapsdepartementets oppfølging av stortingsmeldingen - og Stortingets behandling av denne - vil være avgjørende for hvordan Norge kan rapportere på denne indikatoren. Bærekraftsmål 4 er ett av de målene det skal rapporteres på i 2019 i forbindelse med FNs årlige høynivåforum (HLPF 2019) til sommeren.

Arbeidet med utvikling av nye læreplanutkast

Etter at Stortinget var ferdig med sin behandling av stortingsmeldingen har ballen ligget i Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for utarbeidelse av nye læreplaner og annen oppfølging av meldingen. Mange faggrupper og aktører har blitt engasjert og har deltatt i arbeidet med fagfornyelsen og mange har også bidratt med innspill gjennom media.

- Bærekraftig utvikling har både en samfunnsmessig, naturfaglig og økonomisk dimensjon, påpekte førsteamanuensis ved NMBUAstrid T. Sinnes, i en kronikk i Dagsavisen i fjor vår og utdypet utfordringene med det slik:

"Nettopp dette gjør at problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling ofte har falt mellom to stoler i en faginndelt skole. Det er derfor av avgjørende betydning at flere fag, ikke minst naturfag, har bærekraftig utvikling forankret som del av sine kjerneelementer. En fagfornyelse bør ha som formål å fornye fagene og gjøre dem dagsaktuelle og fremtidsrettede. Det er vanskelig i den tiden vi lever å se for seg hva som skulle være mer sentralt og dagsaktuelt i naturfaget enn problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling."

- Hvor blir det av verdensborgeren i norsk skole? spurte generalsekretær i FN-Sambandet, Anne Cathrine da Silva, i en kommentar i samme avis litt senere og konkluderte slik:

"Meldingen peker fram mot en skole der eleven skal «mestre livet i verden både som medborger, statsborger og verdensborger». Da kan vi ikke ha en overordnet del hvor verdensborgeren er utelatt. Skal vi få en bærekraftig skole, må kunnskapsministeren sørge for å inkludere verdensborgeren i den nye læreplanen, for vi ser henne ikke." 

Og etter å ha reist rundt på norske skoler for å snakke om miljø og klima oppsummerte forfatter Sigbjørn Mostue og tidligere FN-direktør Svein Tveitdal sine inntrykk og refleksjoner slik i en kommentar i Aftenposten sist høst:

"Etter å ha møtt 10.000 elever landet rundt, er konklusjonen: Virkningene av global oppvarming er fortiet, og de bryr seg derfor knapt om det som skjer. Til grunn for denne nedslående og i overkant brutalt generaliserende konklusjonen, ligger over 60 skolebesøk i regi av Den kulturelle skolesekken. Med foredraget «Håp eller katastrofe» har en forfatter og en tidligere FN-direktør forent sine krefter for å fortelle ungdommer om jordens begredelige tilstand."

Kanskje har de likevel, med sine skoleforedrag, bidratt til å mobilisere det klimaengasjementet som kom til uttrykk gjennom de omfattede skolestreikene for klima i mars? 

Etterhvert som arbeidet med nye læreplanutkast skred frem ga sentrale aktører uttrykk for at mye fortsatt manglet. I en kommentar i Dagbladet i januar sa leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, det slik:

"Det er bestemt at bærekraftig utvikling skal være et tverrfaglig tema som skal prege fagfornyelsen, altså arbeidet med å lage nye læreplaner. Det har hittil ikke skjedd. I læreplanskissene som var på høring i høst var ordet klima knapt synlig. Fag som norsk, engelsk og matematikk hadde ingen kompetansemål som handlet direkte om klimaspørsmål eller bærekraftig utvikling. I sum gjenspeilet ikke utkastet til nye læreplaner det store alvoret og den store oppgaven barn og unge har foran seg."

Mye av det som tross alt kom inn i læreplanutkastene fra faggruppene ble likevel tatt ut fra de forslagene som i mars ble sendt ut på høring av Kunnskapsdepartementet.

Opprop: Tverrfaglige temaer tilbake i alle fag på alle trinn!

- I det nye høringsutkastet til læreplaner i Fagfornyelsen 2020 er de «tverrfaglige» temaene nå fjernet fra så mange fag at de knapt kan kalles tverrfaglige lenger, skrev Nina Goga (professor i barnelitteratur, Høgskulen på Vestlandet) og Marianne Røskeland (førstelektor i norsk, Høgskulen på Vestlandet) i en kommentar i Klassekampen, noen dager etter at høringsutkastene var lagt fram, og fortsatte slik:

"Det mest opprørende er etter vår mening at temaet «bærekraftig utvikling» er fjernet fra mange viktige fag, og at ett av dem er norskfaget. Dette skjer samtidig som tusenvis av barn og unge demonstrerer mot gjeldende klimapolitikk."

– Det er viktig at læreplanen utformes så elevene ikke bare lærer om problemene, men også om hvordan de kan bli en del av løsningen, sa professor Astrid T. Sinnes på UNMB til avisa Vårt Land i lys av klimastreikende elever og sist uke fikk kritikerne oppfølging fra statsviter og tidigere SV-leder Theo Koritzinsky i en kronikk i Dagsavisen:

"Den tidligere generelle læreplandelen, uforandret fra 1993 til nå, skal avløses av en ny «Overordnet læreplan» fra 2020. Den har fått fortjent ros på lederplass i Dagsavisen. Den legger bl.a. vekt på menneskeverd, kulturelt mangfold, kritisk tenkning, etikk og miljøbevissthet, utforskertrang og demokratisk medvirkning. Disse verdiene er supplert med tre obligatoriske «tverrfaglige temaer»: Folkehelse og livsmestring – Bærekraftig utvikling og Demokrati og medborgerskap. Men disse er for svakt fulgt opp i fagplanene, noe som er kritisert i flere høringsuttalelser. Dessuten: Flerfaglige åpninger for de tre emnene gjør dem ikke «tverrfaglige». Derfor må noen tverrfaglige prosjekter, eventuelt som forslag og eksempler, skrives inn i de fagovergripende delene av planen og henvises til i fagplanene."

– Samtidig som tusenvis av elever går til skolestreik for klimaet, har Kunnskaps­departementet bestemt seg for å ta ut bærekraftig utvikling fra læreplanene, sa Judith Klein, som selv har vært med å utforme de nye planene, til avisa Klassekampen. Hun fikk bl.a. støtte av Roar Ulvestad i Utdanningsforbundet, som mente at "reverseringen av de tverrfaglige temaene går på tvers av de faglige rådene Kunnskapsdepartementet har fått" og region­leder Mette Bjerkaas i FN-Sambandet:

"Vi reagerer på at Kunnskapsdepartementet går imot faggruppenes anbefalinger. Skolen skal ruste elevene til både å møte og løse framtidas utfordringer, og da må «bærekraftig utvikling» inn på læreplanen i alle fag."

Bjerkås har også tatt initiativ til oppropet, der avsnitt som er fjernet av Kunnskapsdepartementet er gjengitt og Kunnskapsdepartementet oppfordres til å gjeninnføre tverrfaglige temaer i alle fag. 

Overfor Klassekampen viser kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) på sin side til bestillingene fra Stortinget og at tverrfaglige tema "kun skulle være til stede i læreplanene der de var særlig relevante" og utdyper det slik i en e-post:

"Det betyr at ikke alle fag ville ha omtaler av alle de tverrfaglige temaene. Vi var bekymret for at de tverrfaglige temaene skulle bli en for stor del av fagene, og ønsket en noe strammere vurdering av dette. Vi har hele veien vært opptatt av at vi må holde fast på målet om at det skal bli mer rom for læring i alle fag, og at læreplanene ikke må bli overfylte."

Og der står nå striden. Om kunnskapsministeren vil la seg bevege av opprop, høringsinnspill, klimastreikende elever og andre engasjerte gjenstår å se etter at høringsfristen utløper 18. juni.

Aktuelle lenker:

Tidligere saker om utdanning for bærekraftig utvikling fra RORG-samarbeidet / Global:

Medieklipp og -debatt om fagfornyelsen og UBU i norsk skole (oppdatert per 16.04.2019):

  • Skolen stenger døra til verdenKommentar av Mette Bjerkaas (FN-Sambandet) i Dagsavisen (nye meninger) 16.04.2019
    Fagfornyelsen og de nye læreplanene skal gi elevene kompetanse til å møte og løse fremtidens utfordringer. Skal vi tro Kunnskapsdepartementet, vil disse utfordringene følge Norges landegrenser. I det siste utkastet til de nye nasjonale læreplanene, som nå er ute på høring, er det globale perspektivet fraværende og bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema har mistet sin tyngde. I stedet skal elevene få kompetanse om Norden, det nasjonale og det lokale.
  • Må forstå sammenhengene. Kronikk av Astrid Sinnes (professor, naturfagdidaktikk, NMBU), Erik Knain (professor, naturfagdidaktikk, UiO), Stein Dankert Kolstø (professor, naturfagdidaktikk, UiB) og Marianne Ødegaard (professor, naturfagdidaktikk, UiO) i Dagsavisen (nye meninger) 12.04.2019
    Den planen som nå er ute til høring, vil styre hva elevene vil lære i den perioden hvor vi skal gjennom den største omstillingen menneskeheten har sett dersom vi skal unngå store og alvorlige klimaendringer. Det er derfor avgjørende at elevene som nå er på skolen får tilegne seg den kompetansen de vil trenge for å ta del i denne omstillingen. Den planen som nå foreligger vil ikke gi elevene denne kompetansen.
  • Nye læreplaner: Tar verken forskningen eller ungdommens krav til handling på alvor. Kommentar av Astrid T. Sinnes, professor i naturfagdidaktikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Harvest (pan) 09.04.2019
    Mens FNs klimapanel krever omstilling og ungdom krever handling, legger ikke utkastet til nye læreplaner opp til at elever skal utvikle handlekraft.
  • Klimastreiken er læreplanen i praksis. Kommentar av Martin Malkenes (Flora MDG) i Harvest (pan) 08.04.2019
    Hvilken enkelthandling gjort av barn og unge kan bedre beskrive «demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling» i praksis enn klimastreiken?
  • Frykter forfattere forvitrer (fagfornyelsen)Klassekampen 08.04.2019
    – Jeg har også tenkt på Roy Jacobsen, Lars Saabye Christensen, Kjartan Fløgstad, Aage Storm Borchgrevink og Ingvild H. Rishøi. Her nærmest roper tekstene om demokrati, medborgerskap, livsmestring og bærekraftig utvikling. Det står kanskje ikke «bærekraftig utvikling» eller «medborgerskap», men temaene er der, tydelig til stede, skriver Dahle. Hun mener norsk litteratur dekker de tverrfaglige temaene godt.
  • Fagfornying? Demokrati? Kommentar av Roar Ulvestad (lektor i norsk og tillitsvalgt) i Klassekampen 04.04.2019 
    I «mitt» fag, norsk, har «bærekraftig utvikling» blitt fjernet, mot faggruppenes tilråding (jf. Marianne Røskeland og Nina Goga i Klassekampen 21. mars). Men jeg snakker ikke bare for min syke mor. Det overordnede problemet er at det nå blir kludret med en demokratisk rigget fagfornying, som har engasjert hundrevis, kanskje tusenvis av lærere fra hele utdanningsløpet. Ved å justere planene, uten faglig basis, går KD på tvers av bestillingen som er utformet i Stortingsmelding 28.
  • Mindre miljø på pensumKlassekampen 04.04.2019 
    Det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» ble plukket ut av de nye læreplanene i siste liten. Nå beskyldes Kunnskapsdepartementet for udemokratisk innblanding.
  • Stadig nye læreplaner? (UBU)Kronikk av Theo Koritzinsky i Dagsavisen (nye meninger) 03.04.2019 
    Den tidligere generelle læreplandelen, uforandret fra 1993 til nå, skal avløses av en ny «Overordnet læreplan» fra 2020. Den har fått fortjent ros på lederplass i Dagsavisen. Den legger bl.a. vekt på menneskeverd, kulturelt mangfold, kritisk tenkning, etikk og miljøbevissthet, utforskertrang og demokratisk medvirkning. Disse verdiene er supplert med tre obligatoriske «tverrfaglige temaer»: Folkehelse og livsmestring – Bærekraftig utvikling og Demokrati og medborgerskap. Men disse er for svakt fulgt opp i fagplanene, noe som er kritisert i flere høringsuttalelser. Dessuten: Flerfaglige åpninger for de tre emnene gjør dem ikke «tverrfaglige». Derfor må noen tverrfaglige prosjekter, eventuelt som forslag og eksempler, skrives inn i de fagovergripende delene av planen og henvises til i fagplanene.
  • Elevene skjønte pensum og streiket for klimaGjestekommentar i Adresseavisa 31.03.2019
    Fra høsten 2020 får skolen nye læreplaner. De er lansert, sendt på høring før de vedtas og tas i bruk om et drøyt år. Det er slik politiske prosesser skjer i et demokrati. Man tilstreber åpne prosesser og medvirkning. Demokrati bygges nedenfra, og skolen er derfor ikke noe dumt sted å begynne. Ett av hovedmålene med norsk skole er da også å gi demokratiopplæring.
  • En ekstra time med naturfagKommentar av Unni Eikeseth (Institutt for lærerutdanning, NTNU) og Merethe Frøyland (Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo) i Klassekampen 25.03.2019 
    I fagfornyelsen er det innført tre tverrfaglige temaer som skal gå igjen i alle fag. Dette er folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap. Særlig de to første forutsetter grunnleggende kunnskaper i naturfag. Selv om det ikke er ett fag alene som vil ha ansvar for å løse vår tids største utfordringer, er det helt sikkert at man ikke kommer noen vei uten kunnskaper og ferdigheter i naturfag og teknologi. Hvis elevene skal få dyp forståelse i et så viktig fag som naturfag er det fornuftig å gi det mer undervisningstid.
  • Kritiserer: Lærer for lite klimahandling (læreplanfornyelsen)Vårt Land 23.03.2019
    – Det er viktig at læreplanen utformes så elevene ikke bare lærer om problemene, men også om hvordan de kan bli en del av løsningen, sier Astrid Sinnes, professor i naturfagsdidaktikk på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hvorfor gå på skolen for å lære, når selv ikke politikerne vil forholde seg til en av vår tids viktigste samfunnsutfordringer, er det retoriske spørsmålet som ble stilt av den første klimastreikeren, svenske Greta Thunberg. Fredag klimastreiket 36.000 elever i Norge.
  • – Selvsentrert læreplan (læreplanfornyelsen/UBU)Klassekampen 21.03.2019
    FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.
  • Lite bærekraftige læreplanerKommentar av Nina Goga (professor i barnelitteratur, Høgskulen på Vestlandet) og Marianne Røskeland (førstelektor i norsk, Høgskulen på Vestlandet) i Klassekampen 21.03.2019
    I det nye høringsutkastet til læreplaner i Fagfornyelsen 2020 er de «tverrfaglige» temaene nå fjernet fra så mange fag at de knapt kan kalles tverrfaglige lenger. Det mest opprørende er etter vår mening at temaet «bærekraftig utvikling» er fjernet fra mange viktige fag, og at ett av dem er norskfaget. Dette skjer samtidig som tusenvis av barn og unge demonstrerer mot gjeldende klimapolitikk.
  • Mer geografi på timeplanenKommentar av Per Christian Holm (lektor i Geografi ved Metis VGS i Bergen) i Bergens Tidende 22.02.2019
    Klimaendringer er den største globale utfordringen vi har, og kunnskapen om hva som skjer, og hvorfor det skjer, er avgjørende for å løse problemet. Geografi kan ikke være det minste faget i norsk videregående skole dersom man ønsker å gjøre fagtilbudet mer relevant. Det er det eneste faget som kan undervise helhetlig om klimaendringene. For å sette det i perspektiv, har historiefaget 169 timer.
  • Nå er det alvorKronikk av Erik Knain (professor i realfagsdidaktikk ved UiO) i Dagsavisen (nye meninger) 11.02.2019 
    Miljøutfordringene har bidratt til å problematisere sammenhengen mellom vitenskap og framskritt. All vår kunnskap ser ikke ut til å hjelpe, vi står i fare for å komme til kort. Med de akutte miljøutfordringene med klima som den kanskje største, har det blitt vanskeligere å holde opplysningsidealene levende, i hvert fall uten en overbærende, postmoderne mine. Samtidig har de kanskje aldri vært mer aktuelle.
  • Klimaendringene overskygger alt. Vi må gi barna håpKommentar av Steffen Handal (Utdanningsforbundet) i Dagbladet 19.01.2019
    Norske elever trenger læreplaner som gir dem et grunnlag for å engasjere seg i kampen mot klimaendringene. Vi er ikke helt der ennå.
  • Livsfarlig læring (UBU)Kommentar av Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi) i Klassekampen 06.11.2018
    En forfatter og en tidligere FN-direktør har undervist om jordens begredelige tilstand for 10.000 norske skoleelever. De oppdaget at naturtap og global oppvarming er nærmest ukjent stoff og at elevene knapt bryr seg om det som skjer. Sannheten tildekkes, skriver de to, Sigbjørn Mostue og Svein Tveitdal i Aftenposten 30. oktober. Virkeligheten vil komme som et sjokk på de unge når de skal overta en skakkjørt klode.
  • Av med skolens silkehansker i miljøkampen! Kommentar av Sigbjørn Mostue (forfatter) og Svein Tveitdal (tidligere FN-direktør) i Aftenposten 30.10.2018
    Etter å ha møtt 10.000 elever landet rundt, er konklusjonen: Virkningene av global oppvarming er fortiet, og de bryr seg derfor knapt om det som skjer. Til grunn for denne nedslående og i overkant brutalt generaliserende konklusjonen, ligger over 60 skolebesøk i regi av Den kulturelle skolesekken. Med foredraget «Håp eller katastrofe» har en forfatter og en tidligere FN-direktør forent sine krefter for å fortelle ungdommer om jordens begredelige tilstand.
  • Framtida er nå (UBU/skole)Kronikk av Ole Andreas Kvamme (ILS/UiO) i Dagsavisen (nye meninger) 26.06.2018 
    Mens ordene framtid og framtidige generasjoner er berørt i strategidokumenter og skolens formålsparagraf, er det mest slående at de nesten ikke nevnes i læreplanene, de dokumentene som mest konkret har innflytelse på utformingen av skolens undervisning. Det er overraskende, for skolen er den mest framtidsrettede institusjonen vi har. Fraværet gir grunn til ettertanke når Utdanningsdirektoratet, rett før skolene stengte dørene for sommeren, har satt i gang arbeidet med å skrive nye læreplaner i skolens fellesfag. Arbeidet vil være ferdig om et år.
  • Hvor blir det av verdensborgeren i norsk skole? Kommentar av Anne Cathrine da Silva (FN-Sambandet) i Dagsavisen (nye meninger) 27.04.2017 
    Meldingen peker fram mot en skole der eleven skal «mestre livet i verden både som medborger, statsborger og verdensborger». Da kan vi ikke ha en overordnet del hvor verdensborgeren er utelatt. Skal vi få en bærekraftig skole, må kunnskapsministeren sørge for å inkludere verdensborgeren i den nye læreplanen, for vi ser henne ikke.
  • Lære for livet på jordaKronikk av Astrid T. Sinnes (førsteamanuensis ved NMBU) i Dagsavisen (nye meninger) 17.04.2018 
    Bærekraftig utvikling har både en samfunnsmessig, naturfaglig og økonomisk dimensjon. Nettopp dette gjør at problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling ofte har falt mellom to stoler i en faginndelt skole. Det er derfor av avgjørende betydning at flere fag, ikke minst naturfag, har bærekraftig utvikling forankret som del av sine kjerneelementer. En fagfornyelse bør ha som formål å fornye fagene og gjøre dem dagsaktuelle og fremtidsrettede. Det er vanskelig i den tiden vi lever å se for seg hva som skulle være mer sentralt og dagsaktuelt i naturfaget enn problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling.
  • Skolefornyelse gjennom bærekraft - et halvhjertet forsøk (UBU)Kommentar av Annelie Ott (stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) i Vårt Land (verdidebatt) 20.01.2017 
    Etter flere år med marginalisering skal bærekraftig utvikling endelig få mer oppmerksomhet i skolen. En slik satsing trengs sårt, men Norges tilnærming til feltet røper en begrenset forståelse av både bærekraftbegrepet og hva en utdanning for bærekraftig utvikling krever.

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

Utdrag fra overordnet del av læreplanverket

2.5.2 Demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. De skal få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk.

Gjennom arbeid med temaet demokrati og medborgerskap skal elevene forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter. Individene har rett til å delta i politisk arbeid, samtidig som samfunnet er avhengig av at borgerne bruker rettighetene til politisk deltakelse og utforming av det sivile samfunnet. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.

Opplæringen skal gi elevene kunnskaper og ferdigheter til å møte utfordringer i tråd med demokratiske prinsipper. De skal forstå dilemmaer som ligger i å anerkjenne både flertallets rett og mindretallets rettigheter. De skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Gjennom arbeidet med temaet skal elevene lære hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, og at det må utvikles og vedlikeholdes.

2.5.3 Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.

Gjennom arbeid med temaet skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.

Teknologi har betydelig innvirkning på menneske, miljø og samfunn. Teknologisk kompetanse og kunnskap om sammenhengene mellom teknologi og de sosiale, økonomiske og miljømessige sidene ved bærekraftig utvikling står derfor sentralt i dette temaet. Teknologiutvikling kan bidra til å løse problemer, men kan også skape nye. Kunnskap om teknologi innebærer en forståelse av hvilke dilemmaer som kan oppstå ved bruk av teknologi, og hvordan disse kan håndteres.