Oljefondet - klimakrise og/eller heltehistorie som kan bli enda bedre?

Gjennom olje- og gassproduksjonen har «lykkelandet» Norge bidratt til global klimakrise, men gjennom ansvarlig forvaltning av Oljefondet kan vi kanskje også bidra til å møte både klimaendringene og andre globale utfordringer? I Granavolden-plattformen varslet regjeringen at den vil sette ned et utvalg for å gjennomgå fondets etiske retningslinjer og sist uke kommenterte klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) regjeringens beslutning om delvis uttrekk av olje og gass slik: Dette er den viktigste klimabeslutningen vi har gjort i denne regjeringen. Vi har samlet og sett litt på debatten om Oljefondet det siste året.

Lykkelandet og oljefondet.jpg

Denne vinteren har mange av oss fulgt NRKs TV-serie "Lykkeland" - om da oljen kom til Norge på 1970-tallet og bidro vesentlig til den videre utviklingen av velferden som gjorde Norge til et av verdens beste land å bo i. Idag vet vi at lykken hadde en bakside. Klimagassutslippene fra produksjon og forbruk av olje og gass fra Norge og andre land forsårsaket menneskeskapte klimaendringer med potensielt dramatiske konsekvenser for klimaet og livet på jorda. Til tross for det vi nå vet, så går fortsatt norsk olje- og gassindustri det reimer og tøy kan holde.

- Gir vi nå et slags konkursbo av en klode til unge?, spurte NRKs Hege Moe Eriksen i dokumentaren "Klimaarven" i februar i år. I programmet svarte Mari Hasle Einang (23), som er nestleder i Changemaker, slik:

"Jeg var så sint på de voksne. De med makt og penger. De har visst om dette så lenge, men de har valgt å ignorere det. Å ikke gjøre noen ting. Nå er det gått for langt og vi må gjøre noe med det."

Svenske Greta Thunberg (16), ble nylig kåret til årets kvinne i Sverige og nominert til Nobels fredspris for sitt klimaengasjement og har denne vinteren inspirert mange til klimaengasjement. I dag streiker Matilde Nygård Havre (13) og mange andre norske skoleeveler for klimaet og regjeringen vil holde "ungdommens klimatoppmøte" for å lytte til deres innspill. Samtidig kunne Dagens Perspktiv denne uka fortelle om en undersøkelse i regi av HR Norge og Kantar TNS som viste at:

"Virksomhetens miljøansvar er nærmest ubetydelig for valg av jobb og som motivasjonsfaktor for nordmenn."

Men kanskje kan Oljefondet bidra til å rette opp i gårsdagens feil?

Store deler av statens inntekter fra olje- og gassproduksjonen de siste 20 årene har blitt overført til Statens pensjonsfond utland (SPU), oftest bare omtalt som Oljefondet. I dag er Oljefondet verdens største statlige investeringsfond. Til tross for tap i fjor har fondet i år satt nye rekorder og den siste tiden nærmet seg en verdi på kr. 9.000.000.000.000,- (9 tusen milliarder kroner). Da tidligere leder i politisk avdeling i Kirkens Nødhjelp, Wenche Fone, i 2014 la fram organisasjonens andre samstemtrapport, kalte hun fondet:

"Vår viktigste muskel internasjonalt."

- Kan en ikke strekke seg lenger?

Nylig ble dokumentaren "Vikings vs. Wolves - the Battle of Finance" vist på den internasjonale dokumentarfilmfestivalen Human Rights Human Wrongs i Oslo. Den handlet om forvaltningen av Oljefondet og et globalt finansmarked preget av jakten på kortsiktig profittI den forbindelse inviterte arrangørene også til debatt om "det etiske oljefondet". Her deltok noen av de som har stått sentralt i utviklingen av dagens forvaltningsregime, Knut Kjær (Oljefondets første sjef), Yngve Slyngstad (direktør i NBIM, som forvalter Oljefondet) og Kristin Halvorsen (tidligere finansminister fra SV, som har spilt en viktig rolle i utviklingen av fondets etiske retningslinjer), samt kritiske røster representert ved Silvija Seres (matematiker og teknologiinvestor) og John Peder Egenæs (generalsekretær i Amnesty International Norge). 

- Hele panelet er enige om at en milepæl ble oppnådd, da det uavhengige etikkrådet ble etablert i 2004 og satte den internasjonale gullstandarden for ansvarlige investeringer, kan vi lese i arrangørenes egen oppsummering av debatten, men også at:

"Mange vil mene at oljefondet har gått fra å ha en ledende, internasjonal posisjon på etikk og bærekraft til å bli forbigått av en rekke fond som har en mer progressiv bærekraftig forvaltning av sine investeringer."

I følge oppsummeringen stilte enkelte fra publikum seg skeptisk til heltehistorien bak Oljefondet og spurte: 

"Kan en ikke strekke seg lenger?"

Siden fondet mot slutten av 1990-tallet startet å investere i aksjer har en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner og andre vært aktive pådrivere for nettopp dét og har kunnet feire mange seire underveis. Da Stortinget i mai i fjor drøftet daværende utviklingsminister Nikolai Astrups (H) utviklingspolitiske redegjørelse kommenterte leder i utenriks- og forsvarkomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap), fondets betydning og potensial slik:

"Ørsmå justeringer i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland har sannsynligvis mye større konsekvenser for verdens videre utvikling enn veldig mye av norsk offisiell utviklings- og utenrikspolitikk."

Og formodentlig er det en slik erkjennelse og ønsket om å "strekke seg lenger" som også ligger bak de nye kulepunktene i regjeringens politiske plattform etter KrFs inntreden, der det står at regjeringen vil:

  • legge frem et forslag til mandat for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi under miljømandatet, med krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer og
  • sette ned et utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland.

I debatten om Oljefondet det siste året har det blant annet vært fokus på fortsatt store investeringer i kullselskaper (tross vedtak om uttrekk), forslag om å investere i unotert infrastruktur knyttet til fornybar energi og krav om uttrekk av selskaper i Saudi-Arabia (menneskerettigheter), våpenprodusenten Raytheon (som produserer bomber som brukes i krigen i Jemen), investeringsbanken Crédit Suisse (involvert i en større korrupsjonsskandale i Mosambik), alkoholselskaper og spanske boligbanker og eiendomsselskaper involvert i tvilsom etisk praksis. Videre har det vært fokus på fondets ytterligere uttrekk av palmeolje, selskaper med svak ansvarlig styring og selskaper forbundet med hugging av skip på strender i Bangladesh, nye forventninger om bærekraftig bruk av havet og eierskapsdialog knyttet til bl.a. elbil, avskoging, morsmelkerstatning, skatt og åpenhet. For å nevne noe.

Sist uke var det imidlertid finansministerens budskap om delvis uttrekk av olje- og gassaksjer som fikk oppmerksomhet.

Delvis uttrekk av olje og gass: et stort fremskritt, museskritt eller ren egeninteresse?

I et brev til Finansdepartementet i november 2017 anbefalte Norges Bank å ta olje- og gassaksjer ut av referanseindeksen for Oljefondet. Dette ble fulgt opp gjennom nedsettelse av et offentlig utvalg (Thøgersen-utvalget), som i august i fjor avga sin utredning om energiaksjer i Oljefondet (NOU 2018:12 Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland). I et innlegg i Dagens Næringsliv (DN) kommenterte Steinar Holden (professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo), Espen R. Moen, (professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI) og Ragnar Torvik (professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU) utvalgets innstill slik:

"Thøgersen-utvalget støtter ikke Norges Banks forslag om å ta oljeaksjer ut av fondet. Regjeringen bør høre på Norges Bank."

Og regjeringens konklusjon fikk vi sist uke, da regjeringen la fram Meld. St. 14 (2018–2019) Enerigaksjer i Statens pensjonsfond utland og budskapet fra finansminister Siv Jensen (Frp) var dette:

"Regjeringen vil ta oppstrømsselskaper innenfor energisektoren ut av Statens pensjonsfond utland (SPU) for å redusere samlet oljeprisrisiko for norsk økonomi. Målet er å gjøre vår samlede formue mindre sårbar for et varig fall i oljeprisen. Da er det mer treffsikkert å selge selskapene som kun driver med leting og produksjon av olje og gass, enn å gå helt ut av en bredt sammensatt energisektor."

- Dette hadde ikke skjedd uten Venstre, sa en fornøyd Venstreleder Trine Skei Grande i en kommentar til DN, mens partiets klima- og miljøminister Ola Elvestuen kommenterte det slik:

"Dette er den viktigste klimabeslutningen vi har gjort i denne regjeringen."

- En viktig delseier, men regjeringen tar museskritt når vi må ta sjumilssteg for å nå bærekraftsmålene og klimamålene, sa fungerende daglig leder i ForUM, Ingrid Rostad, i en kommentar, mens FIVH feiret "et stort fremskritt" med begeistring og begrunnet det i fem punkter:

  • Signaleffekten
  • Vi er endelig kvitt tjæresand og flere oljeverstinger
  • Mindre olje er nødvendig for å nå klimamål
  • Viktig start, selv om det kun omfatter 20 % av olje og gassaksjene
  • Oljefondet skal nå vurdere alle selskaper for klimarisiko

Frederic Hauge i Bellona var noe mer moderat og kommenterte det slik overfor NRK:

"Beslutningen om å trekke Oljefondet ut av lete- og produksjonsselskaper er en god begynnelse."

I den grad sivilsamfunnet og andre oppfatter meldingen fra regjeringen som uttrykk for et ønske om å "strekke seg lenger", så var dette det realpolitiske budskapet fra Aftenpostens kommentator, Øystein K. Langberg

"Norge selger oljeaksjer av ren egeninteresse. Ikke for å redde verden."

Kanskje var det likevel en viktig signaleffekt vi umiddelbart så litt av da NRK kort etter regjeringens kunngjøring meldte om:

"Internasjonalt kursfall etter at Oljefondet går ut av oljeselskap."

Regjeringens beslutning har fått oppslutning på lederplass i bl.a. Dagbladet, Aftenbladet (Stavanger) og Bergens Tidende, samtidig som Kjetil B. Alstadheim, i en kommentar i DN denne uka, peker på at "noe av det viktigste gikk under radaren":

"Regjeringen vil kun hive ut lete- og produksjonsselskaper. De utgjør 70 milliarder kroner. De skal til gjengjeld ikke bare ut av referanseindeksen. De skal helt ut av fondet. Det som fikk mindre oppmerksomhet, er at Oljefondet samtidig får i oppdrag å mase enda mer om klima. Regjeringen viser til at for fondet er klima en finansiell risiko som handler om mer enn oljeselskapene. Klimarisiko handler også om at selskaper kan rammes av strengere klimatiltak, for eksempel nye CO2-avgifter eller andre reguleringer, og om teknologiske endringer."

Et poeng som forøvrig også ble løftet fram av Per Kristian Sbertoli i ZERO Norge i en kommentar sist uke:

"Beslutningen om å ta Oljefondet ut av oljeaksjer viser at Regjeringen tar klimarisikoen norsk økonomi står ovenfor på alvor."

Men hvordan går det egentlig med tidligere vedtak om uttrekk av kull?

Fortsatt ikke ute av kull

- En dag for historiebøkene, jublet miljøbevegelsen da det sommeren 2015 ble klart at Oljefondet ikke lenger skal være investert i kullselskaper. I en kommentar i Dagsavisen i fjor sommer oppsummerte imidlertid Haavard Raavand i Greenpeace Norge status slik:

"Kull er den mest klimaforurensende energikilden som fins. Skal vi stanse katastrofale klimaendringer må kullkraftverkene i verden stenges. Derfor vedtok et samlet Storting i 2015 regler som skulle hindre Oljefondet i å investere våre pensjonspenger i kullselskaper. På den tiden satte disse reglene en global gullstandard, og flere andre investorer innførte lignende regler. Tre år senere har fondet kastet ut 69 kullselskaper. Men ifølge en gjennomgang Greenpeace har gjort sammen med den tyske organisasjonen Urgewald, er 77 milliarder kroner fremdeles investert i over 50 kullselskaper."

På den bakgrunn er det ikke underlig at Stortingets finanskomité, i sin innstilling til regjeringens fondsmelding for 2017, avga følgende merknad:

"Komiteen ønsker en vurdering av om dagens kriterier for uttrekk fra kullselskaper er tilstrekkelig med tanke på å ekskludere selskaper med en betydelig kullrelatert virksomhet."

- På grensen til respektløst, sa FIVH til Dagbladet noen måneder senere og fikk følge av bl.a. SVs Kari Elisabeth Kaski og KrFs Kjell Ingolf Ropstad, som i noe mildere spåkbruk kommenterte det slik overfor NRK:

"Jeg synes det har tatt altfor lang tid. Det er viktig felt der det er tverrpolitisk enighet om å få ut verstingene."

Og i november skrev professor Beate Sjåfjell (UiO og NTNU) en kronikk i Dagsavisen der hun mente at det er "pinlig å være norsk i California" og utdypet det slik:

"Det er vanskelig å forklare hvordan Norge har greid å kombinere pådriverrollen for Parisavtalen med åpning av nye områder for olje- og gassutvinning i sårbare nord. Det er trist å måtte avkrefte at oljefondet har trukket seg av kull, olje og gass. Riktignok er det inntatt i mandatet at oljefondet skal ut av kull, men som alle som har fulgt oljefondets arbeid tett vet, så er det langt fra slik at fondet ikke har noen kullinvesteringer igjen."

I brev til Finansdepartementet i slutten av oktober forklarte Norges Bank, i følge E24, at strengere kullkrav kan gi økte kostnader. 

- Storebrand går for null kull – eksperter ber Oljefondet herme, kunne så NRK melde i begynnelsen av desember og i slutten av januar fikk finansministeren følgende spørsmål fra Svein Roald Hansen (Ap):

«Storebrand har i sin investeringspraksis planlagt gradvis å redusere kullkriteriet til 5 pst. i 2026. Under behandlingen av stortingsmeldingen om pensjonsfondet ba Stortinget regjeringen vurdere om kriteriene for uttrekk av kullselskaper fra SPUs investeringsportefølje på 30 pst. er tilstrekkelig for å ekskludere selskaper med betydelig kullrelatert virksomhet. Vil statsråden vurdere å la pensjonsfondet følge Storebrands eksempel?»

Og finansministeren svarte at:

"Departementets vurderinger av kullkriteriet vil legges frem for Stortinget i meldingen om Statens pensjonsfond 2019 til våren."

Og mens vi venter på meldingen kunne FIVH, Greenpeace og Urgevald nylig legge fram en gjennomgang av Oljefondets årsrapport for 2018, som i følge Greenpeace viser at "Norge finansierer fortsatt fremtidens klimakatastrofe". Mer konkret pekte de på at Oljefondet "fortsatt har 32 selskaper som burde vært ekskludert på bakgrunn av kriteriene som er vedtatt". Martin Norman, som er leder for bærekraftig finans i Greenpeace, kommenterte det slik:

"Tallene lyver ikke. Norge og Oljefondet er fortsatt altfor tungt investert i kull. Norske politikere må handle nå og sette en sluttdato for alle kullinvesteringer."

Samtidig som mange er opptatt av at oljefondet bør ut av kull og olje, så ivrer mange for økte investeringer i fornybar energi som viktig bidrag til det grønne skiftet.

Inn i unotert infrastrukur og fornybar energi?

Norges Bank anbefalte i 2015 at deler av fondet kan investeres i unotert infrastruktur. Sivilsamfunnet, deler av opposisjonen og andre har i lengre tid presset på for Oljefondet skal kunne gjøre slike investeringer, som bl.a. vil kunne åpne for større investeringer i fornybar energi. Spørsmålet sto høyt på dagsorden under Stortingets behandling av fondsmeldingen for 2016, men Finansdepartementet og regjeringen var negative. 

Da Venstre gikk inn i regjering i fjor kom det imidlertid inn et punkt i Jeløya-plattformen, der det sto at:

"Regjeringen vil vurdere å åpne for at SPU kan investere i unotert infrastruktur og unoterte selskaper, med krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i SPU."

I et brev til Finansdepartementet i oktober i fjor skrev Norges Bank i følge E24 at risikoen knyttet til investeringer i fornybar infrastruktur har blitt mindre og fremhevet fornybar energi som særlig aktuelt:

"Fondets størrelse og begrensede likviditetsbehov vil kunne gi banken et fortrinn i prosjekter med store kapitalbehov. Investeringer i sol- og vindparker fremstår i dag som de mest aktuelle mulighetene."

– Vi forventer at den nye regjeringsplattformen slår fast at Oljefondet skal få investere 5% av fondet direkte i fornybar energi, med åpning for å investere i vekstøkonomier, sa fagansvarlig for finans i ZERO, Per Kristian Sbertoli, i begynnelsen av januar, da organisasjonen la fram en ny rapport utarbeidet i Sony Kapoor i Re-Define. I en felles kommentar i Dagbladet utdypet rapportforfatteren og ZERO-leder Marius Holm dette slik:

"En ny rapport utarbeidet av Re-Define for ZERO konkluderer med at å selge oljeaksjene vil redusere Oljefondets klimarisiko, men at et enda viktigere grep er å la det investere mer i fornybar energi. Grunnen er at fornybar energi systematisk får positive utslag i stresstester for klimaendringer og politikk for å unngå dem, med en avkastning sterkt negativt korrelert med olje. De største mulighetene innen fornybar energi, er i kategorien «unotert infrastruktur»."

Helt som de ville fikk de det ikke, men i Granavolden-plattformen har saken beveget et skritt videre siden Jeløya:

"Regjeringen vil legge frem et forslag til mandat for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi under miljømandatet, med krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer."

Og formodentlig vil regjeringen legge fram et slikt forslag i fondsmeldingen for 2018?

Ut av Saudi-Arabia, Raytheon, Crédit Suisse og spanske boligbanker m.v.?

- Vi kan ikke leve med disse skandaleavsløringene, sa daværende finanspolitisk talskvinne i Frp, Siv Jensen,  til Dagbladet i 2002, etter omfattende avsløringer av "verstingselskaper" Oljefondet hadde investert i. Den erkjennelsen bidro til at Frp gikk sammen med den øvrige opposisjonen på Stortinget (Ap, SV, Sp og Kystpartiet) og sørget for flertall for utredning av forslag til etiske retningslinjer. Nå sitter hun som finansminister - og fortsatt dukker det opp skandaleavsløringer. 

Etiske retningsinjer for Oljefondet ble innført i 2004, da det også ble etablert et Etikkråd som fikk en sentral rolle i oppfølgingen med å gi anbefalinger om observasjon og utelukkelse av selskaper til Norges Bank. Rådet ble foreslått nedlagt av finansminister Siv Jensen (Frp) i 2014, men motstand fra sivilsamfunnet og andre bidro til at dét ikke skjedde. Når det dukker opp selskaper med virksomhet noen mener Norge ikke bør investere i eller tjene penger på, så er det fortsatt Etikkrådet som er fremste adressat. Her er noen av sakene de har fått på sitt bord det siste året.

Saudi-Arabia og Raytheon

Krigen i Jemen og drapet på den Saudi-Arabiske journalisten Jamal Khashoggi på Saudi-Arabias konsulat i Istanbul sist høst bidro til kritisk fokus på flere av fondets investeringer. I midten av august skrev Aftenposten at:

"Mens Saudi-Arabia har drevet blodig krigføring i Jemen, har Oljefondet doblet sine investeringer i landet."

- Menneskerettslig er det et ekstremt uheldig signal å sende til omverden, sa Arild Hermstad (MDG) til avisa, mens KrFs nestleder, Kjell Ingolf Ropstad, kommenterte det slik:

Jeg er bekymret over denne økningen. Saudi-Arabia er et land som vi vet har manglende menneskerettigheter. Derfor må dette følges svært nøye.

Senere i august skrev VG at:

"Oljefondet har investert 4,2 milliarder i selskap som lager bomber brukt i Jemen."

De kunne samtidig fortelle at den Saudi-ledede koalisjonen i Jemen den 10. september 2016 bombet et vannpumpeanlegg nær en landsby nord for hovedstaden Sanaa. Videre kunne de fortelle at 31 sivile ble drept, inkludert tre barn, samt at Human Rights Watch fant rester av en bombe som ble brukt produserte av det amerikanske våpenselskapet Raytheon. I tillegg kunne VG opplyse at få uker før angrepet  i 2016 så opphevet Etikkrådet utelukkelsen av Raytheon. Anja Bakken Riise i FIVH kommenterte saken slik overfor VG:

"Etikkrådet bør snarest se på saken, og anbefale uttrekk. Samtidig må Norges Bank gå grundig gjennom investeringspraksisen sin i våpenselskaper."

- Storebrand, DNB, Nordea, KLP og Handelsbanken mener alle det er feil å investere i den amerikanske våpenprodusenten Raytheon, skrev VG noen dager senere og på spørsmål i Stortinget fra Kari Elisabeth Kaski (SV) måtte finansministeren svare på følgende spørsmål:

"Mener finansministeren at det er akseptabelt at Norge gjennom statens pensjonsfond utland profiterer på den svært blodige krigen i Jemen og er det etter finansministerens mening nødvendig med en ny vurdering av investeringspraksis og etikkrådets retningslinjer i lys av dagens krig- og konfliktsituasjon?"

- Oppsummert ser jeg ikke på denne bakgrunn behov nå for å gjennomgå investeringspraksisen i SPU eller vurdere endringer i de etiske retningslinjene, konkluderte Jensen i sitt svar til Kaski.

– Dette må adresseres av politikerne, sa Etikkrådets leder, Johan H. Andresen, til E24 etter visning av "Vikings vs Wolves" og begrunnet det slik:

"Etikkrådet vårt er ikke fokusert på land, og vi kan ikke ha noe syn på stater og deres oppførsel som sådan."

Mange har engasjert seg i disse sakene og Oljefondets investeringer i Saudi-Arabia og Raytheon ligger nå til behandling i Stortinget, etter at Kaski, sammen med partifellene Audun Lysbakken og Petter Eide, i november fremmet et representantforslag som bl.a. omfatter disse punktene:

  • Stortinget ber regjeringen igangsette en gjennomgang av alle investeringer i våpenselskaper gjennom SPU for å se om SPU er investert i flere selskaper som leverer til de krigende partene i Jemen, og komme tilbake til Stortinget med dette i den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond.

  • Stortinget ber regjeringen foreta en grundig gjennomgang av alle SPUs nåværende investeringer i Saudi-Arabia for å sikre at de er i tråd med fondets etiske rammeverk og ikke bryter menneskerettighetene, og komme tilbake til Stortinget med dette i den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond.

- Det er mye som gjenstår når det gjelder hensyn til menneskerettigheter, sa John Peder Egenæs i Amnesty Norge om forvaltningen oljefondet etter visningen av "Vikings vs. Wolves ", der han stilte spørsmål ved avgjørelsen om å gå inn i vanskelige markeder som Saudi Arabia, et land med store menneskerettighetsbrudd.

Crédit Suisse 

- Mandelas enke refser Oljefondet etter korrupsjonsarrestasjoner, kunne Norads magasin Bistandsaktuelt fortelle i begynnelsen av januar. Noen dager senere rykket Isabella Dahl Kormilitzine (SLUG), Sigrid Klæboe Jacobsen (Tax Justice Network Norge), Johan Nordgaard Hermstad (Fellesrådet for Afrika), Maren Hemsett (Redd Barna), Kjetil Abildsnes (Kirkens Nødhjelp), Gro Skaaren-Fystro (Transparancy International) og Magnus Flacké (Norsk Folkehjelp) ut i et felles innlegg i Bistandsaktuelt med følgende budskap:

"På tide at Oljefondet trekker seg ut av Crédit Suisse."

De innledet sin begrunnelse slik:

"Tre tidligere ansatte i den sveitsiske investeringsbanken Crédit Suisse er arrestert for svindel i forbindelse med Mosambiks gjeldskrise. Det norske oljefondet er en av de største investorene i banken. Nå er det tid for å trekke seg ut."

- Oljefondet må stille krav om Mosambik-lån, mente på sin side Oliver Mizero, tidligere leder for African Students Association in Tromsø, i et eget innlegg.

Overfor Nettavisen bekreftet Etikkrådet senere at de har mottatt henvendelse om saken og Isabella Dahl Kormilitzine (SLUG) kommenterte det slik:

"Crédit Suisse har over lang tid ved flere tilfeller vist oppførsel som vi tenker strider med de etiske retningslinjene til Etikkrådet. Vi mener det norske folk, som eier Oljefondet, ikke kan stå inne for dette."

Spanske boligbanker og eiendomsselskaper

Det er ikke bare investeringer i selskaper med virksomhet i krigsrammede og fattige land utenfor Europa som kan være problematiske for Oljefondet. Etter at Etikkrådet i 2005 anbefalte uttrekk av den amerikanske varehuskjeden WalMart reagerte USA kraftig da rådet ble fulgt opp i 2006. Etikkrådet begrunnelse var bl.a. at WalMart brukte mindreårige ansatte, diskriminerte kvinner, hindret fagorganisering og drev med urimelig avstraffing og innelåsing av arbeidere. 

Nylig kunne Sverre Strandhagen i DN fortelle at Oljefondets eiendomsinvesteringer i Spania blir vurdert i Etikkrådet. I en kommentar forklarer han noe av bakgrunnen slik:

"Ifølge rettighetsorganisasjonen PAH (Plattformen for låneofre), stiftet av Barcelonas nåværende borgermester Ada Colau, skal det være mer enn 600.000 tvangsutkastelser i Spania siden 2008 – og det skal være mer enn én million mennesker som er satt på gaten uten et skikkelig boalternativ, mange av dem barn. Samtidig står tre millioner boliger tomme."

- Spania har en lovgivning som gjør at du bærer gjeldsforpliktelsene med deg resten av livet hvis du ikke greier å gjøre opp for deg, skriver Strandhagen og viser til at:

"Denne lovgivningen er kraftig fordømt av FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som mener Spania bryter menneskerettighetene – retten til å ha et sted å bo."

På vegne av PAH har Habitat Norge tatt saken opp med Etikkrådet.

Hva Etikkrådet konkluderer i denne og andre saker gjenstår å se - og kanskje vil reviderte etiske retningslinjer om litt gi Rådet et bedre grunnlag for å gjøre sine vurderinger?

Behov for etiske retningslinjer 2.0?

Da Oljefondets investeringer i Saudi-Arabia kom på dagsorden i august, kommenterte KrFs nestleder, Kjell Ingolf Ropstad, det slik overfor Aftenposten:

"At Oljefondet øker sine investeringer i Saudi-Arabia er dårlig nytt for alle som lider under det undertrykkende regimet. Menneskerettslig er det et ekstremt uheldig signal å sende til omverden. Slik vi ser det er tiden overmoden for å rydde opp i Oljefondets etiske praksis, slik vi tidligere har foreslått."

Det mente også samfunnsøkonom og høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania, Camilla Bakken Øvald, som i oktober kom med boka "Drømmefondet - hvordan Norge ble finansbransjens George Clooney og veien videre for oljefondet" på Manifest Forlag. Til avisa Klassekampen sa hun bl.a.:

"Det var mye motstand da Oljefondet fikk etiske retningslinjer. Oljefondet gikk i front den gangen, og bør gå i front igjen. Det trengs en etiske retningslinjer 2.0, der vi i stedet for å utelukke verstingene ber selskapene selv bevise at de ikke bryter grunnleggende etiske prinsipper."

Om dét også blir regjeringens konklusjon gjenstår å se, men i Granavolden-plattformen kom det inn et punkt etter KrFs hjerte der det står at:

"Regjeringen vil sette ned et utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland."

Hva slags forventninger skal vi ha i eierskapsdialog i lys av forventningsdokumenter?

Ikke alle Oljefondets utfordringer løses gjennom observasjon og uttrekk etter anbefalinger fra Etikkrådet. Den rødgrønne regjeringens arbeid med å videreutvikle de etiske retningslinjene for ti år siden førte bl.a. til styrking av eierskapsdialogen gjennom å be Norges Bank formulere flere forventningsdokumenter. Siden 2008 har Norges Bank utviklet forventingsdokumenter på en rekke områder, herunder:

  • Barns rettigheter
  • Klimaendringsstrategi
  • Vannforvaltning
  • Menneskerettigheter
  • Skatt og åpenhet
  • Antikorrupsjon
  • Bærekraftig bruk av havet

Selv om mange sivilsamfunnsorganisasjoner har blitt invitert inn i arbeidet med utvikling av slike forventningsdokumenter og har rost banken for arbeidet, så har det i økende grad blitt stilt spørsmål ved hva som kommer ut av det.

- Hva er aktivt ved Oljefondets eierskap? spurte lederne for en rekke organisasjoner i et felles innlegg i Aftenposten i 2015 og konkluderte slik:

"Åpenhet og innsyn er grunnleggende for at NBIMs aktive eierskap skal fremstå som et troverdig virkemiddel, slik at vi kan sikre at vårt lands fremtid ikke er bygget på miljøskade og ødeleggelse av menneskers livskvalitet i resten av verden. Når aktivt eierskap ikke fører til tilfredsstillende endring, er uttrekk eneste alternativ."

Tidligere leder i Attac Norge, Petter Slaatrem Titland, kommenterte situasjonen slik overfor E24 i fjor sommer:

"Vi vil gjerne være positive til fondets forventningsdokument, men det er vanskelig så lenge de brukes slik de gjør nå. Jeg har lest Oljefondets rapporter i flere år, og jeg vet ikke om jeg gidder å lese dem lenger. De hjelper ikke oss som vaktbikkjer og sivilsamfunn."

Om bankens forsøk på å styrke rapporteringen er bra nok gjenstår å se, men da bankens direktør for eierskap, Carine Smith Ihenacho, i februar la fram Norges Banks (NBIMs) rapport om ansvarlig forvaltning 2018, kommenterte hun den slik overfor E24:

"Vi har i dag publisert den mest dyptgående rapporten om ansvarlig forvaltning noen gang, der vi særlig har mer informasjon om selskapsdialogen og måling av selskapenes rapportering."

I rapporten utdypet hun dette bl.a. slik:

"Dialogen vi har med selskaper og deres styrer, er ett av de viktigste verktøyene vi har som eier. I 2018 løftet vi frem flere aktuelle saker med utgangspunkt i våre offentlige forventninger. Vi hadde dialog med selskaper om blant annet klimarapportering for banker, bankenes finansiering i forbindelse med avskoging, skatt og åpenhet hos britiske selskaper, havforurensning fra landbruket og markedsføring av morsmelkerstatning." 

Og kanskje vil kravene til bankens rapportering bli innskjerpet i årene fremover? I Granavolden-plattformen står det at:

"Regjeringen vil vurdere rapporteringskrav rundt SPUs aktive eierskapsutøvelse."

Dette og mye mer vil det bli mer debatt om når regjeringen i løpet av de nærmeste ukene legger fram sin fondsmelding for 2018 (Melding til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond 2018). Om våre politikere "strekker seg lenger" og blir enige om endringer og tiltak som styrker fondets bidrag til bærekraftig utvikling og ansvarlig forvaltning av verdens store selskaper gjenstår å se.

Og i en kommentar i Dagbladet denne uka fremmer Leif Sande (stortingsrepresentant for Ap) og Idar Martin Herland (leder i Oljeindustriens Arbeidersamfunn) et forslag om "Olje for Klima", som skal ivareta hensyn til både oljeindustrien og klima:

"I stedet for at vi setter av alle inntektene fra oljevirksomheten på Oljefondet så bruker vi isteden 2/3 av inntektene til det vi kan kalle Olje For Klima (OFK). Det tilsvarer om lag 190 milliarder hvert år. Pengene tas ikke inn i den norske økonomien, men brukes internasjonalt for å få gjennomført de mest effektive tiltakene for å nå klimamålene. Andre oljenasjoner kan inviteres til å delta."

Nedenfor har vi samlet lenker til bl.a. det siste årets mediedekning og -debatt om oljefondet, det siste halvårets saker om Oljefondet på Stortinget og våre tidligere saker om forvaltningen av oljefondet siden vår første sak i november 2000.

Aktuelle lenker:

Sivilsamfunnets kommentarer til meldingen om energiaksjer i Statens pensjonsfond utland:

  • Vi må ta sjumilssteg, ikke museskritt, ForUM 08.03.2019
    Oljefondet trekkes delvis ut av olje og gass: -En viktig delseier, men regjeringen tar museskritt når vi må ta sjumilssteg for å nå bærekraftsmålene og klimamålene, sier Ingrid Rostad, fungerende daglig leder for Forum for utvikling og miljø.
  • Fem grunner til at oljefondets salg av oljeaksjer er en seier, FIVH 08.03.2019
    Regjeringen har bestemt at oljefondet skal trekke seg ut av 134 olje- og gasselskaper. Dette utgjør investeringer for rundt 70 milliarder kroner. Vi har jobbet for at oljefondet skal ut av all fossil energi i mer enn 10 år og feirer i dag et stort fremskritt.
  • – Viser at regjeringen tar klimarisiko på alvor. ZERO 08.03.2019
    – Beslutningen om å ta Oljefondet ut av oljeaksjer viser at Regjeringen tar klimarisikoen norsk økonomi står ovenfor på alvor, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i ZERO.

Saker på Stortinget:

  • Meld. St. 14 (2018-2019), Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland, fremmet av finansdepartementet 08.03.2019
  • Dokument 8:42 S (2018-2019)Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski og Petter Eide om en ny og tydelig politikk overfor Saudi-Arabia, foreløpig dato for behandling i Stortinget 02.04.2019
  • Dokument nr. 15:1190 (2018-2019), spørsmål fra Une Batholm (MDG), til behandling
    Hvor stor andel av omsetningen utgjør fornybar energi i hver av de fem selskapene Royal Dutch Shell, BP plc, Exxon Mobil Corp, Total SA og Chevron Corp, og hvilke planer har de nevnte selskapene for å øke satsingen på fornybar energi de neste ti årene?
  • Dokument nr. 15:1135 (2018-2019), spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV), besvart 11.03.2019
    Vil finansministeren legge til grunn fremoverskuende vurderinger knyttet til klimarisiko i anbefalingen om energiaksjer i Statens pensjonsfond utland?
  • Meld. St. 12 (2018–2019), Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018, Statsministerens kontor 15.02.2019
    Vedtak nr. 693, 7. mai 2018 «Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av pengespillselskaper med sikte på en vurdering i forbindelse med den årlige forvaltningsmeldingen om fondet.»
  • Dokument nr. 15:823 (2018-2019), spørsmål fra Svein Roald Hansen (Ap) til finansministeren, besvart 06.02.3019
    Vil finansministeren sørge for at det også rapporteres på resultatene av eierdialogen SPU ha med selskaper om mulige brudd på etiske retningslinjer eller andre forhold SPU legger til grunn i sin eierskapsutøvelse.
  • Muntlig spørretime, Stortingets referat 06.02.2018
    Spørsmål fra Svein Roald Hansen (Ap) til finansministeren: «Storebrand har i sin investeringspraksis planlagt gradvis å redusere kullkriteriet til 5 pst. i 2026. Under behandlingen av stortingsmeldingen om pensjonsfondet ba Stortinget regjeringen vurdere om kriteriene for uttrekk av kullselskaper fra SPUs investeringsportefølje på 30 pst. er tilstrekkelig for å ekskludere selskaper med betydelig kullrelatert virksomhet. Vil statsråden vurdere å la pensjonsfondet følge Storebrands eksempel?»
  • Dokument nr. 15:844 (2018-2019), spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren, besvart 05.02.2019
    Hvilke våpenproduserende selskaper har Statens Pensjonsfond Utland investert i, og hva er siste års (2017/2018) avkastning av disse investeringene?
  • Dokument nr. 15:465 (2018-2019), spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren, besvart 03.12.2018
    I hvilken form og når vil finansministeren avklare hvordan klimakriteriet for Statens Pensjonsfond Utland skal tolkes og følges opp?
  • Dokument nr. 15:241 (2018-2019), spørsmål fra Abid Raja (V) til finansministeren, besvart 06.11.2018
    Vil finansministeren ta initiativ til en gjennomgang av retningslinjene for Statens Pensjonsfond Utland knyttet til både investeringer og obligasjoner når det gjelder land og stater, som f.eks. Saudi-Arabia, hvor det forekommer grove og vedvarende menneskerettighetsbrudd?
  • Dokument nr. 15:2112 (2017-2018), spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til finansministeren, besvart 03.09.2018
    Mener finansministeren at de etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond Utland praktiseres riktig når Raytheon ikke er ekskludert, til tross for at selskapet er involvert i programmer knyttet til både klasevåpen og kjernevåpen?
  • Dokument nr. 15:2092 (2017-2018), spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren, besvart 22.08.2018
    Mener finansministeren at det er akseptabelt at Norge gjennom statens pensjonsfond utland profiterer på den svært blodige krigen i Jemen og er det etter finansministerens mening nødvendig med en ny vurdering av investeringspraksis og etikkrådets retningslinjer i lys av dagens krig- og konfliktsituasjon?

Tidligere saker om oljefondet fra RORG-samarbeidet / Global: 

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 15. mars):

  • Sterk kritikk av Oljefondets cannabisinvesteringer. DN15.03.2019
    Norsk Narkotikapolitiforening mener at Oljefondets investeringer i cannabisselskaper bidrar til å undergrave samfunnets arbeid på rusfeltet.
  • Venter med nye klimaråd (Etikkrådet/oljefondet). E24 15.03.2019
    Etikkrådet vil ikke gi nye råd om hvilke selskaper Oljefondet bør selge av klimahensyn før uenigheten med Norges Bank er avklart. Men rådet fortsetter å granske utslippene i shipping- og sementbransjen.
  • Kapitalismen er nødt til å fornye seg. Kan vi lære noe av det norske oljeeventyret? Kommentar av Harald Birkevold i Stavanger Aftenblad 14.03.2019
    Statens pensjonsfond utland, som oljefondet egentlig heter, rystet verdens aksjemarkeder for noen dager siden, da fondet etter lang betenkningstid valgte å selge seg ned i oljeselskaper som ikke viser tegn til å ville forsøke å bidra til en omlegging til en mer klimavennlig energibruk.
  • Olje for klima – heller redde verden enn symbolpolitikk. Kommentar av Leif Sande (stortingsrepresentant Ap) og Idar Martin Herland (leder Oljeindustriens Arbeidersamfunn) i Dagbladet 14.03.2019
    Et forslag som kan konkretisere og realisere det grønne skiftet, og i tillegg fylle det med innhold. I stedet for at vi setter av alle inntektene fra oljevirksomheten på Oljefondet så bruker vi isteden 2/3 av inntektene til det vi kan kalle Olje For Klima (OFK). Det tilsvarer om lag 190 milliarder hvert år. Pengene tas ikke inn i den norske økonomien, men brukes internasjonalt for å få gjennomført de mest effektive tiltakene for å nå klimamålene. Andre oljenasjoner kan inviteres til å delta.
  • Oljefondets subtile forventninger. Debatt av Knut Christian Myhre (leder av forskningsprosjektet Forms of Ethics, Shapes of Finance, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo) i DN+ (meninger) | 13.03.2019
    Jeg deler Thowsens bekymring for at selskaper unnslipper beskatning og ikke bidrar til fellesskapet de nyter godt av. Men kravet om at «NBIM må kreve» underkjenner rollen deres forventninger spiller i forhold til selskapene og økonomien. Ideen om at NBIM skal kreve, overser det faktum at fondet alltid er en minoritetsaksjonær.
  • Oljefondet skal mase enda mer om klima. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN+ (meninger) | 13.03.2019
    Regjeringen vil kun hive ut lete- og produksjonsselskaper. De utgjør 70 milliarder kroner. De skal til gjengjeld ikke bare ut av referanseindeksen. De skal helt ut av fondet. Det som fikk mindre oppmerksomhet, er at Oljefondet samtidig får i oppdrag å mase enda mer om klima. Regjeringen viser til at for fondet er klima en finansiell risiko som handler om mer enn oljeselskapene.
  • Symbolsk viktig olje-exit. Lederkommentar i Bergens Tidende 11.03.2019
    Regjeringa gjer klokt i å la Oljefondet selje seg ut av oljeaksjar, sjølv om det først og fremst er ei symbolsk handling.
  • Når regjeringens rotete oljebudskap koster milliarder. Kommentar av Gard L. Michalsen i E24 10.03.2019
    Da den ble kjent fredag formiddag, tolket markedet nyheten som at regjeringen skulle helt ut av oljegigantene. Trolig fordi mediene også meldte dette, både her hjemme og ute i verden. CBS meldte at fondet nå kunne droppe selskaper som Shell og Exxon. Men snart ble det klart at Oljefondet bare skal droppe såkalte oppstrømsselskaper, og ikke integrerte oljeselskaper som Exxon, Shell og BP. Departementet evnet ikke å forklare dette godt gang. I første melding fulgte det ingen klargjøring eller oversikt over hvilke selskaper det var snakk om.
  • Regjeringen vil ikke investere i oljeselskaper, men greit at Equinor produserer olje i utlandet. Aftenposten 10.03.2019
    Norge har regler for hvor vi kan investere oljepengene, men ingen regler for hvor Norge kan hente oljeinntekter. – Det henger ikke på greip, mener SV.
  • Oljefondet skal ned i olje og gass – opposisjonen applauderer. ABC nyheter (NTB) 09.03.2019
    – Det er historisk at regjeringen nå vil trekke oljefondet ut av fossil energi. SV har jobbet for dette i mange år, både på grunn av klimaendringene og den økonomiske risikoen ved å investere i olje, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski i SV til NTB.
  • Historisk kursendring. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 09.03.2019
    Regjeringen ber Oljefondet selge oljeaksjer. Det er både fornuftig og nødvendig.
  • Nå er Norge på vei ut av olje. Lederkommentar i Dagbladet 09.03.2019
    Når oljefondet nå selger ut deler av sine olje- og gassaksjer, er det Norges første, store skritt på vei ut av olje.
  • Norge selger oljeaksjer av ren egeninteresse. Ikke for å redde verden. Kommentar av Øystein K. Langberg i Aftenposten 09.03.2019
    Venstre fikk en etterlengtet klimaseier. Men hovedargumentet for å trekke Oljefondet ut av oljeaksjer, er å trygge Norges gigantiske formue.
  • Internasjonalt kursfall etter at Oljefondet går ut av oljeselskap. NRK nyheter 09.03.2019
    Olje- og gassaksjane fall brått etter avgjerda om å trekkje Oljefondet ut av mange oljeselskap.
  • Dropper investeringer i selskaper som leter etter olje og gass. NRK nyheter 09.03.2019
    Oljefondet dropper en femtedel av oljeinvesteringene, og går ut av rene lete- og produksjonsselskaper. Men samtidig kommer oljevirksomheten til å være en stor og viktig næring i Norge i mange år fremover.
  • – Håper det åpner opp for flere grønne investeringer. NRK nyheter 09.03.2019
    Beslutningen om å trekke Oljefondet ut av lete- og produksjonsselskaper er en god begynnelse, mener Frederic Hauge i Bellona. Energianalytiker Thina Saltvedt tror dette legger press på selskaper som ikke vil omstille seg.
  • Trine Skei Grande om oljeaksje-exit: – Dette hadde ikke skjedd uten Venstre. DN 09.03.2019
    Venstre fikk en etterlengtet opptur før helgens landsmøte. LO-forbund mener det er hensynet til regjeringens indre liv som førte til at Oljefondet går ut av oljeaksjer.
  • Siv Jensen stanser oljefondets investeringer i olje- og gassprodusenter. Dagsavisen 09.03.2019
    Statens pensjonsfond utland skal ikke lenger investere i selskaper som driver med leting og produksjon av olje og gass, har Finansdepartementet besluttet.
  • Er vi alle aksjespekulanter? (oljefondet). Kommentar av Jo Heringstad (pensjonert skogingeniør) i Aftenposten 08.03.2019
    Det vi kaller pensjonsfond, er bygd opp med utvinning og eksport av enorme mengder jordolje og naturgass som har forårsaket store CO₂-utslipp der denne energien er brukt, og relativt små utslipp der den er utvunnet. Det er dem som bruker energien, som har ansvar for CO₂-utslippene, men opphopingen av CO₂ i atmosfæren er et globalt problem, som også Norge bør bidra til å takle.
  • Skal Oljefondet selge oljeaksjene? I dag kommer regjeringens dom. E24 08.03.2019
    Fredag avgjør regjeringen om Oljefondet må kvitte seg med olje- og gassaksjer for 323 milliarder kroner for å redusere Norges oljerisiko, slik Norges Bank har foreslått.
  • Oljefondets eks-sjef åpner for tøffere klimagrep: – Et tankekors. E24 07.03.2019
    Det er et tankekors at utslippstunge bedrifter vil få lavere avkastning over tid, mener Oljefondets eks-sjef Knut Kjær. Nå spør han om fondet burde ta tøffere klimagrep.
  • DN: Regjeringen kan komme til å kaste oljeaksjer ut av oljefondet. ABC nyheter (NTB) 07.03.2019
    Dagens Næringsliv skriver onsdag kveld at Jensen skal holde en pressekonferanse fredag klokka 12.15 der hun vil si om regjeringen har valgt å kaste olje- og gassaksjer ut av referanseindeksen til Statens pensjonsfond utland – bedre kjent som oljefondet.
  • Like før Trine Skei Grande åpner Venstres landsmøte, annonserer Siv Jensen om Oljefondet skal ut av olje. DN 07.03.2019
    Tidspunktet for finansministerens pressekonferanse kan tyde på at regjeringen har bestemt at olje- og gassaksjer skal ut av Oljefondets referanseindeks.
  • Oljefondet kan vise vei. Kommentar av Isabella Dahl Kormilitzine (daglig leder, SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk) i DN 06.03.2019
    I Norges Banks rapport om ansvarlig forvaltning 2018 står det at «Norges Banks hovedstyre peker i sine prinsipper for ansvarlig forvaltningsvirksomhet på ytterligere to standarder fra FN [ … ] prinsipper for ansvarlig statlig utlån og låneopptak. Prinsippene har som mål å hindre ikke-bærekraftige gjeldsbyrder og vektlegger både långiver og låntagers ansvar». Dette er et enormt steg i riktig retning og det viser at Norge ønsker å ta ansvar som investor. Potensielt vil det kunne ha store positive ringvirkninger også internasjonalt, da mange ser til Norge og SPU som standardsetter for investeringer.
  • Åtte ting politikerne kan krangle om når de krangler om tapte oljepenger. Morgenbladet 03.03.2019
    Oljefondet har gått på sitt verste tap siden finanskrisen. Onsdag denne uken kom årsrapporten som viser at fondet i 2018 tapte 6,1 prosent eller 485 milliarder kroner på verdens børser. Men politikerduellen om fondet i Dagsnytt 18 endte fort i en debatt om skatteletter til de rikeste. 
  • Mener oljefondet gir PR-hjelp til Saudi-Arabia. VG 01.03.2019
    Amnesty Norge refser det norske oljefondet, som økte investeringene i Saudi-Arabia til ni milliarder kroner i 2018.
  • En spansk organisasjon for husløse går nå løs på Oljefondet. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 01.03.2019
    Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland får en delikat sak på sitt bord, nemlig fondets investeringer i omstridte spanske boligbanker og eiendomsselskaper. Eiendomsinvesteringer er i ferd med å bli etisk kontroversielt, særlig i Spania. Bakteppet her er viktig. Globalt skjer en voldsom urbanisering. FN anslår at 55 prosent av verdens befolkning bor i byer. Forskere ved Europakommisjonen mener tallet er for lavt. Basert på høyoppløselige satellittbilder anslår de at andelen kan være så høy som 84 prosent.
  • Oljefondet fortsatt tungt inne i kull. DN 01.03.2019
    En ny rapport fra miljøorganisasjonene Urgewald, Framtiden i våre hender og Greenpeace mener 32 kullselskaper i Oljefondets portefølje ikke burde vært der. 16 selskaper som fondet er investert i planlegger å bygge nye kullkraftverk.
  • Oljefondet ut av 33 palmeoljeselskaper. Dagsavisen (NTB) 01.03.2019
    – Det er flott å se at Statens pensjonsfond utland handler i kampen mot avskoging, sier seniorrådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet til Reuters. Han mener oljefondets nedsalg bør være en advarsel til investorer og selskaper som fortsatt driver med avskoging for å produsere palmeolje.
  • Oljefondet ber ti selskaper skjerpe seg i salget av morsmelkerstatning. Aftenposten 28.02.2019
    Redd Barna gikk i fjor hardt ut mot en rekke selskaper som driver aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning. Nå har de fått Oljefondet med på laget.
  • Må få vite hvordan verdiene skapes (SPU/skatt). Debatt av Mona Thowsen (PWYP Norge) i DN 21.02.2019
    «Skatt bør betales der økonomiske verdier skapes», uttalte kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Oljefondet i DN den 7. januar. Oljefondets forventningsdokument definerer tre prinsipper. Det er en god begynnelse. Problemet er at de ikke er tydelige nok. De gjør det ikke mulig å vite hvor økonomiske verdier skapes.
  • Elbil, avskoging og morsmelkerstatning: Dette diskuterte Oljefondet med selskapene i fjor. E24 11.02.2019
    I fjor hadde Oljefondet dialoger med selskapene det eier om alt fra risikoen knyttet til kobolt i elbiler og avskoging til markedsføring av morsmelkerstatning.
  • Oljefondet kvitter seg med 30 nye versting-selskaper. DN 08.02.2019
    I 2018 kastet Oljefondet ut 30 selskaper fordi de ikke tilfredsstilte kravene til ansvarlig forvaltning. Selskapene var ikke gode nok på selskapsstyring og bærekraft.
  • Oljefondet selger miljøaksjer. DN 24.01.2019
    Miljøporteføljen reduseres med en tredjedel. Oljefondet, hele Norges sparegris, har en egen miljøportefølje, som er forvaltet av både interne og eksterne forvaltere. Nå er alle de fem eksterne forvalterne blitt kastet ut. «For å redusere kostnadene i forvaltningen», er begrunnelsen.
  • Rapport: Oljefondet økte kull-eksponering fra 2015 til 2017. E24 23.01.2019
    Britiske Influencemap har i en ny rapport dokumentert hvordan Oljefondets eksponering mott kull økte fra 2015 til 2017, til tross for at norske politikere har bedt fondet om å kutte sine investeringer i sektoren, skriver Bloomberg.
  • Krever at Oljefondet selger seg ut av Crédit Suisse. Nettavisen 16.01.2019
    - Crédit Suisse har over lang tid ved flere tilfeller vist til oppførsel som vi tenker strider med de etiske retningslinjene til Etikkrådet. Vi mener det norske folk, som eier Oljefondet, ikke bør stå inne for dette, sier daglig leder i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, Isabella Dahl Kormilitzine, til Nettavisen.
  • Å selge seg ut av olje og gass er fornuftig. Men det er ikke nok. Kommentar av Sony Kapoor (direktør for den internasjonale tankesmien Re-define) i Aftenposten 16.01.2019
    Vi anbefaler at NBIM dedikerer fem prosent av sin portefølje til fornybar energi-infrastruktur. Her ligger de største og beste mulighetene i de fremvoksende økonomiene. Allianz, et tysk forsikringsselskap og Mercer, et finansrådgivingsselskap, viser at slike investeringer ikke bare vil redusere NBIMs usedvanlig store risiko ved fossilt brensel, men at de også gir mulighet for en stabil, sikker og lønnsom investering som passer særlig godt til NBIMs langsiktige horisont.
  • Regjeringen må rette pekefingeren mot Saudi-Arabia. Kommentar av Audun Lysbakken (SV) i VG 10.01.2019
    Vi kan starte med å kreve løslatelse alle samvittighetsfanger i Saudi-Arabis, inkludert kvinneaktivister. Vi kan kreve en uavhengig FN-gransking av drapet på Khashoggi. Og vi kan stanse all eksport av alt forsvarsmateriell til Saudi-Arabia og de andre landene som kriger i Jemen, ikke bare nye avtaler. I tillegg kan vi kan gå gjennom alle investeringer oljefondet har i Saudi-Arabia, for å sikre at de er i tråd med det etiske rammeverket og ikke bryter menneskerettighetene.
  • Oljefondet: Krever åpen skattepraksis av Facebook. DN 07.01.2019
    – Skatt bør betales der økonomiske verdier skapes, sier kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Oljefondet, som har engasjert seg sterkt i Facebooks skattepraksis. Siden sommeren 2018 har fondet trolig tapt 11 milliarder kroner på nettsamfunnet.
  • Slik sikres Oljefondet mot klimarisiko. Kommentar av Marius Holm (ZERO) og Sony Kapoor (Re-Define) i Dagbladet 06.01.2019
    En ny rapport utarbeidet av Re-Define for ZERO konkluderer med at å selge oljeaksjene vil redusere Oljefondets klimarisiko, men at et enda viktigere grep er å la det investere mer i fornybar energi. Grunnen er at fornybar energi systematisk får positive utslag i stresstester for klimaendringer og politikk for å unngå dem, med en avkastning sterkt negativt korrelert med olje. De største mulighetene innen fornybar energi, er i kategorien «unotert infrastruktur».
  • Ikke som andre ­milliardærer. Kommentar av Marius Holm (Zero) i Vårt Land (verdidebatt) 04.01.2019
    Vi trenger ikke gi avkall på avkastningskravet til oljefondet for å lykkes i energimarked med 10 prosent årlig vekst i etterspørsel. Kampen mot kull kan vinnes. Norge kan ikke vinne den alene, men vi kan ta lederskap, og få flere land med oss. Fornybar energi­ krever mye kapital, men også den kapitalen får avkastning som kan betale for velferd. Kampen mot kull gir i tillegg en klode der vi også i framtiden kan oppleve trygghet, velferd og ­muligheter.
  • Zero om fornybar energi i Oljefondet: – Bør bruke minst fem prosent. E24 28.12.2018
    Fem prosent av Oljefondet bør investeres i fornybar infrastruktur, foreslår fersk rapport. Zero forventer at dette kommer inn i en ny regjeringserklæring neste år.
  • Oljefondet investerer hundrevis av milliarder i banker som finansierer kull og «skitten» olje. NRK nyheter 25.12.2018
    Selv om Oljefondet og norske banker har sluttet å investere i kullselskaper, investerer de enorme beløp i internasjonale banker som finansierer kullindustrien.
  • Oljefond – eller formue under havbunnen? Kommentar av Marianne Takle (forsker ved Velferdsforskningsinstituttet Nova, Oslomet) i DN 21.12.2018
    Hva vil kommende generasjoner gjøre med oljeformuen? Hva om de ville hatt den under havbunnen heller enn i Oljefondet?
  • Ja, Erna, det er lov å si nei. Kronikk av Morten Lønstad (FORUT), Jan Elverum (Blå Kors), Hjalmar Bø (Digni) og Kjetil Vesteraas (Juvente) i Dagsavisen (nye meninger) 06.12.2018
    Det er oppløftende når forskerne som studerer verdens sykdomsbyrde (GBD) sier at forutsatt gode rammevilkår, vil vi innen 2040 se en nedgang i tapte leveår på grunn av HIV/AIDS på 50 % målt fra dagens tall. Dessverre er dette et utopisk ønske om ansvaret for løsningen legges på ungdom i utviklingsland alene. Vi spør heller om når den norske regjering skal tenke konsekvens av oljefondets investeringer og avslutte avtaler med de multinasjonale alkoholprodusentene slik at vi ikke tjener penger på utsatte gruppers bekostning?
  • Storebrand går for null kull – eksperter ber Oljefondet herme. NRK nyheter 06.12.2018
    Kull er dårlig både for business og klimaet, ifølge forskning. Nå har Oljefondet ingen unnskyldning for å ikke kaste ut siste resten av kull, mener klimaøkonomer.
  • Uendelig mye ren energi. Kronikk av Lars Tuset (professor i matematikk ved OsloMet-storbyuniversitetet) i Klassekampen 06.12.2018
    La oss ta initiativet mens vi ennå kan, og investere 10–20 prosent av oljefondet i termonukleær fusjon.
  • Jakten på ny leder i Etikkrådet er i gang. Dagbladet (NTB) 22.11.2018
    Sju måneder før perioden som leder for Etikkrådet for oljefondet løper ut, er jakten på en mulig erstatter for nåværende leder Johan H. Andresen i gang.
  • Oljefondet – ikke glem hvor pengene kommer fra. Kommentar av Aleksander Stokkebø (H) i Stavanger Aftenblad 15.11.2018
    Vi må for det første holde oppe en ansvarlig aktivitet i oljå. Verden etterspør energien, og vi kan levere forutsigbart og med langt lavere karbonavtrykk enn de fleste. Norsk naturgass er god butikk for Norge, samtidig som den utkonkurrerer skitten kullkraft og kutter klimautslipp i Europa.
  • Ny handleliste for Oljefondet. Kronikk av Camilla Bakken Øvald (samfunnsøkonom, Høyskolen Kristiania) i Dagbladet 13.11.2018
    Oljefondets avkastning avhenger av verdens verdiskaping, og veksten i verdensøkonomien er tett knyttet til hvordan vi løser klimakrisen. Fondet har en strategi for ansvarlig forvaltning, som blant annet inkluderer 75 milliarder kroner investert i selskaper og teknologi som bidrar til mer miljøvennlig økonomisk aktivitet. Det er viktige tiltak, men det er ikke nok. En langsiktig strategi må integrere klima og miljø i hele porteføljen. Det innebærer at referanseindeksen må endres.
  • Oljefondets infrastruktur-planer: Vind og sol i USA og Europa. E24 11.11.2018
    Norges Bank sier at risikoen knyttet til investeringer i fornybar infrastruktur har blitt mindre. Oljefondet anbefaler særlig vind- og solkraft i Europa og USA.
  • Oljefondet om strengere kullkrav: Kan gi økte kostnader. E24 10.11.2018
    Norges Bank sier at strengere regler for utkastelse av kullselskaper kan øke Oljefondets kostnader. Fondet har økt antallet utelukkede kullselskaper til 71.
  • Uenighet om klima-utelukkelser i Oljefondet: – Begynner å ligne på trenering. E24 08.11.2018
    Norges Bank ber regjeringen om nye råd om hvordan selskaper skal utelukkes fra Oljefondet av klimahensyn. – Begynner å ligne på trenering, sier organisasjon.
  • Knyttes til avskoging og svartebørshandel med sprøytegift. Eies av Oljefondet, DNB og Storebrand. Dagbladet (klima) 06.11.2018
    Et stort brasiliansk soyaselskap som knyttes til alvorlig miljøkriminalitet i en ny rapport, eies av Oljefondet og av flere av Norges største banker.
  • Dobler i Saudi-Arabia. Klassekampen 03.11.2018
    Menge vil at Norge skal trekke ut sine investeringer og stanse salg av militært utstyr til Saudi-Arabia. Men Oljefondet planlegger å doble investeringene i landet.
  • Det er problemer i ekteskapet mellom kapitalismen og demokratiet. Morgenbladet 02.11.2018
    «Kapitalismen og demokratiet har vært oppfattet som to parter i et ekteskap. Men du har et problem i ekteskapet. Den ene siden – demokratiet – bygger på likhet, og den andre – kapitalismen – skaper stadig større ulikhet», sier Yngve Slyngstad, sjef for Norges Bank Investment Management (NBIM), bedre kjent som Oljefondet.
  • Pinlig å være norsk i California. Kronikk av Beate Sjåfjell (professor ved UiO og NTNU) i Dagsavisen (nye meninger) 01.11.2018
    Det er pinlig å måtte fortelle om norsk oppdrettslaks og dumping av gruveavfall i norske fjorder. Det er vanskelig å forklare hvordan Norge har greid å kombinere pådriverrollen for Parisavtalen med åpning av nye områder for olje- og gassutvinning i sårbare nord. Det er trist å måtte avkrefte at oljefondet har trukket seg av kull, olje og gass. Riktignok er det inntatt i mandatet at oljefondet skal ut av kull, men som alle som har fulgt oljefondets arbeid tett vet, så er det langt fra slik at fondet ikke har noen kullinvesteringer igjen.
  • Geopolitikk og Oljefondet. Kommentar av Ulf Sverdrup (NUPI) i DN 29.10.2018
    Oljefondet har siden starten høstet gevinster av en relativt stabil og velorganisert internasjonal orden. Det er også lett å se at for en investor er det hensiktsmessig å ha klare mål og enkle regler. Samtidig kan man ikke ignorere at grunnelementene i den internasjonale orden og dermed grunnforutsetninger for investeringene kan være i ferd med endres. Å utrede hvordan Oljefondet best kan håndtere geopolitisk risiko i en verden i endring er godt sted å starte.
  • Oljefondets saudiske aksjemilliarder: Kan bli doblet. E24 (NTB) 27.10.2018
    Oljefondet tar så langt ikke hensyn til den omstridte Khashoggi-saken. Trolig vil fondet mer enn doble sin beholdning av aksjer i Saudi-Arabia det neste året.
  • Raja vil ha oljefondet ut av Saudi-Arabia. E24 23.10.2018
    Venstres Abid Raja mener Norge må vurdere å trekke oljefondet ut av Saudi-Arabia og stanse all eksport av militært materiell til landet.
  • Oljefondet har investert syv milliarder av Norges «sparepenger» i Saudi-Arabia. Nettavisen 13.10.2018
    Sekretariatsleder i Etikkrådet sier det påståtte konsulat-drapet ikke vil påvirke investeringsrådene til Oljefondet. Amnesty krever en gjennomgang.
  • Hva venter du deg egentlig for 8000 milliarder kroner? Morgenbladet 12.10.2018
    – Referanseindeksen er oljefondets handleliste. Den bestemmes av Finansdepartementet, og i dag er den basert på at vi vil kjøpe litt av alle verdens selskaper, sier hun. Øvald mener hele oljefondet skal investeres etter en ny referanseindeks der grunnleggende hensyn til miljø og sosial bærekraft avgjør hvorvidt selskapene kommer med eller ikke.
  • Vil snu bevisbyrden. Klassekampen 11.10.2018
    – Det var mye motstand da Oljefondet fikk etiske retningslinjer. Oljefondet gikk i front den gangen, og bør gå i front igjen. Det trengs en etiske retningslinjer 2.0, der vi i stedet for å utelukke verstingene ber selskapene selv bevise at de ikke bryter grunnleggende etiske prinsipper, sier Camilla Bakken Øvald til Klassekampen.
  • Røde Kors: Etikkrådet må revurdere omstridt våpeninvestering. VG 05.10.2018
    Røde Kors er redde for at et selskap Oljefondet er tungt investert i, bidrar til krigsforbrytelser. Nå ber generalsekretæren Etikkrådet ta grep.
  • Oljefondet sjette best på klimarisiko i kåring. E24 29.09.2018
    Oljefondet rangeres som nummer seks i en kåring av pensjonsfondene som gjør mest for å vurdere klimarisiko. Førsteplassen går til et svensk pensjonsfond.
  • – Må gjøres ordentlig. E24 28.09.2018
    Snart kan Oljefondet få kjøpe seg inn i vind- og solkraftprosjekter for milliarder av kroner. Den økte risikoen er håndterbar, ifølge en rapport som legges frem fredag.
  • Gjennomgang: Oljefondet har investert i 42 av verdens 100 største våpenselskaper. VG 22.09.2018
    Oljefondet var i 2017 investert i nesten halvparten av verdens 100 største våpenselskaper, til en samlet verdi av 55 milliarder kroner. Minst tre av selskapene kan knyttes til krigen i Jemen, ifølge nye undersøkelser.
  • Oljefondet må ut av våpenindustrien. Kommentar av Gunvor Knag Fylkesnes (Redd Barna) i Dagbladet (meninger) 13.09.2018
    Redd Barna vil at våre folkevalgte på Stortinget skal stille seg spørsmålene: «Kan vi leve godt med pengene når vi vet at fortjenesten kommer fra selskaper som kan være medskyldige i krigsforbrytelser?» Vi kommer ikke til å sove godt om natta så lenge vi vet at vi lever i et land som tjener penger på selskaper som lager våpen som dreper barn. Oljefondet må trekke seg ut av våpenindustrien nå.
  • En overlevende forteller: «Jeg er et av ofrene for bombene Raytheon lager». VG 07.09.2018
    Kort tid etter at Oljefondet satte milliarder i selskapet Raytheon, ble en av deres bomber brukt i drapet på 155 mennesker. VG har snakket med en overlevende om angrepet som forandret liv for alltid.
  • Oljefondet med nye krav til bærekraftig bruk av havet. DN 06.09.2018
    Oljefondet vil stille strengere krav til at selskaper integrerer hensynet til bærekraftig utnyttelse av havet i sin strategi og risikohåndtering.
  • Oljefondet slår ned på plastbruk: Slik skal Slyngstad redde havet. E24 06.09.2018
    Oljefondet vil bidra til å redde verdenshavene. Fondets sjef Yngve Slyngstad krever at plastindustri og mat- og drikkeprodusenter tar grep for å hindre forsøpling.
  • Fra 2016 skulle «klimaverstinger» lukes ut av Oljefondet. Ingen er kastet ut. Dagbladet 06.09.2018
    - På grensen til respektløst, sier Framtiden i våre hender.
  • Skulle kaste ut «klimaverstinger» av Oljefondet: Ingen ute etter tre år. NRK nyheter 06.09.2018
    – Jeg synes det har tatt altfor lang tid. Det er viktig felt der det er tverrpolitisk enighet om å få ut verstingene, sier nestleder Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig Folkeparti til NRK. Han sitter i finanskomitéen på Stortinget, en komite som våren 2015 vedtok at selskap som står for «uakseptable utslipp» av klimagasser skulle kastes ut av Oljefondet.
  • Problemer i ekkokammeret. Debatt av Halvor Hoddevik (arbeidende styreformann i Rann Rådgivning as) i DN 06.09.2018
    Verdien av statens gjenværende oljeinntekter og energiaksjene i Oljefondet følger hverandre svært tett. Fondet bør selge aksjene.
  • Skyggeboksing om oljeaksjer. Debatt av Petter Bjerksund (professor ved NHH) i DN 06.09.2018
    Diagnosen ser ut til å være at Norge har en for høy konsentrasjon av oljerisiko. Det kan godt være, men er da «Oljefondet ut av oljeaksjer» riktig behandling av pasienten?
  • Oljefondet ut av olje og gass er viktig symbolpolitikk. Kommentar av Andreas Økland i Dagbladet 04.09.2018
    Om gevinsten er så liten at det blir som symbolpolitikk å regne, vil det likevel være et viktig signal å sende, at forvaltningen av den norske oljeformuen også i framtida skal være basert på best mulig kunnskap, som har som mål å skape størst mulig verdi for det norske samfunnet. Å trekke Oljefondet ut av olje og gass vil kanskje være symbolpolitikk, men det vil være en viktig en.
  • Argumenterer ut fra en merkelig idé. Debatt av Espen Sirnes (førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT) i DN 04.09.2018
    Det største problemet med Energiaksjeutvalgets rapport er ikke at det anbefaler å beholde oljeaksjene i Oljefondet, men at argumentene er så dårlige.
  • Oljefondet bør ut av oljeaksjer. Kommentar av Steinar Holden (professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo), Espen R. Moen (professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI) og Ragnar Torvik (Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU) i DN 30.08.2018
    Thøgersen-utvalget støtter ikke Norges Banks forslag om å ta oljeaksjer ut av fondet. Regjeringen bør høre på Norges Bank.
  • En skinndebatt tjener hverken fondet eller kloden. Kommentar av Gunnar S. Eskeland (professor i miljøøkonomi ved Norges Handelshøyskole) i DN 29.08.2018
    Ja, det har vært prøvd før: Argumentet om at Oljefondet bør trekkes ut av oljeaksjer fordi Norge er overeksponert mot den uforutsigelige oljeprisen. Det nye er at mange mener klimahensyn taler for at Norge ikke skal eie oljeaksjer, men klimahensyn er holdt utenfor den offisielle diskusjonen. Diskusjonen, invitert av Norges Bank og Finansdepartementet, dreier seg bare om det gamle spørsmålet, nemlig rene finansielle risikostyringshensyn.
  • Ekspertutvalg taler miljøbevegelsens aksjeråd midt imot. Aftenposten 27.08.2018
    Miljøbevegelsens spådom om verdiløse oljeaksjer får ikke støtte fra et ekspertutvalg. Historien viser ifølge utvalget at det er umulig å stemple en hel næring som verdiløs.
  • Vil ha Oljefondet ut av oljeaksjer. DN 25.08.2018
    Venstre skal slåss for å få oljeaksjer ut av Oljefondet. Abid Raja tror partiet til slutt vinner, men at det kan ta tid.
  • Oljefondet bør ut av olje og gass. Lederkommentar i Dagbladet 25.08.2018
    Regjeringens ekspertgruppe leverer ikke tilstrekkelige argumenter for å ikke trekke Oljefondet ut av olje og gass.
  • – Mer effektivt å selge Equinor. E24 25.08.2018
    Skal staten redusere sin oljeprisrisiko er det trolig mer effektivt å kvitte seg med Equinor-aksjer enn å tvinge Oljefondet til å selge oljeaksjer, sier regjeringsutvalg.
  • Ekspertutvalg ber Siv Jensen holde på oljeaksjene. Aftenposten 25.08.2018
    Et ekspertutvalg ber Siv Jensen si nei til et råd fra Norges Bank. Utvalget vil at Oljefondet skal holde på sine aksjer i oljeselskaper. Norges Bank vil kvitte seg med dem.
  • Norske banker unngår omstridt bombeprodusent – Oljefondet investerer milliarder. VG 24.08.2018
    Storebrand, DNB, Nordea, KLP og Handelsbanken mener alle det er feil å investere i den amerikanske våpenprodusenten Raytheon, som Oljefondet har investert 4,2 milliarder i.
  • Gir råd om Oljefondets olje-exit. E24 24.08.2018
    Fredag legger Thøgersen-utvalget frem råd som kan bli utslagsgjørende for om Stortinget lar Oljefondet selge oljeaksjene sine.
  • Utvalg mener oljefondet bør beholde energiaksjene. Dagens Perspektiv (NTB) 24.08.2018
    Oljefondet bør få beholde sine aksjer i energimarkedet, mener det såkalte energiaksjeutvalget.
  • Frp: – Vi går ikke inn i enkeltinvesteringer som Oljefondet gjør. SV: – Forventer at fondet trekker seg ut. Aftenposten 23.08.2018
    Frp vil ikke legge seg borti Oljefondets enkeltinvesteringer. SV forventer at fondet trekker seg ut av forsvarsselskapet som produserer bomber brukt i Jemen.
  • Selger bomber til Saudi-Arabia: Opposisjonen reagerer kraftig på milliardinvestering. VG 22.08.2018
    Arbeiderpartiet ber Finansdepartementet få en ny vurdering, mens SV og MDG krever en slutt på Norges investering i bombeprodusenten Raytheon.
  • Oljefondet investerte 6,9 milliarder i selskap som lager bomber brukt i Jemen. VG 21.08.2018
    Våpengiganten Raytheon selger bomber som Saudi-Arabia bruker i den blodige Jemen-krigen. Aksjekursen har skutt i været. Det tjener Norge penger på.
  • Oljefondet på rekordnivå – igjen. E24 17.08.2018
    Rundt klokken 19 torsdag var fondets verdi på 8.669 milliarder kroner, ifølge det uoffisielle telleverket på Norges Bank Investment Managements nettsider.
  • Mens Saudi-Arabia har drevet blodig krigføring i Jemen, har Oljefondet doblet sine investeringer i landet. Aftenposten 11.08.2018
    – Menneskerettslig er det et ekstremt uheldig signal å sende til omverden, sier Arild Hermstad i Miljøpartiet de grønne.
  • Luxembourg-exit for Oljefondet drøyer. DN 11.08.2018
    Oljefondet har i flere år sondert muligheten for å flytte fra Luxembourg. I forbindelse med at fondet begynte å investere i eiendom i Europa, ble et datterselskap av Norges Bank opprettet i Luxembourg. Via Luxembourg-selskapet NBIM S.à.r.l., eier Oljefondet eiendommer i Tyskland, Frankrike og Sveits.
  • Johan H. Andresen: – Alle eiere av skip har et ansvar for hvordan skipene deres skrapes. DN 02.08.2018
    Tidligere i år utestengte Oljefondet fire selskaper som var assosiert med hugging av skip på strender i Bangladesh. Nå risikerer det Herbjørn Hansson-styrte rederiet Nordic American Tankers samme skjebne.
  • Slik forbereder Oljefondet seg til den neste finanskrisen. E24-podden 19.07.2018
    Yngve Slyngstad, sjef for NBIM som forvalter oljefondet, forteller om hvilken makt fondet har, handelskrigen mellom USA og Kina, og den neste krisen. Slyngstad vet at en ny krise vil komme, men ikke hvordan den vil se ut.
  • Oljefondets grønne retning ble utarbeidet i samarbeid med Qatar, Kuwait og Saudi Arabia. Dagbladet 06.07.2018
    Oljefondet skal bli grønnere, og det i samarbeid med flere aktører som ikke akkurat er kjent for sin klimaprofil: Emiratene, Kuwait, Saudi Arabia, Qatar og New Zealand. Det er de seks landenes investeringsfond som nå har jobbet fram et nytt og grønt rammeverk for investeringer verdt enorme summer.
  • Hvorfor unotert infrastruktur er skummelt for Oljefondet? Se til Norge. Lederkommentar i DN 02.07.2018
    Etter lang tids press fra miljøorganisasjoner – og ikke minst etter ønske fra Statens pensjonsfond utland – er et samlet storting på vei mot å la Oljefondet investere i unotert infrastruktur. Den som trenger et eksempel som viser hvilken risiko det kan gi, trenger ikke reise langt. Det kom fra norsk høyesterett sist uke.
  • Gull- eller kullstandard? Kommentar av Halvard Raavand (Greenpeace Norge) i  Dagsavisen (nye meninger) 02.07.2018
    Kull er den mest klimaforurensende energikilden som fins. Skal vi stanse katastrofale klimaendringer må kullkraftverkene i verden stenges. Derfor vedtok et samlet Storting i 2015 regler som skulle hindre Oljefondet i å investere våre pensjonspenger i kullselskaper. På den tiden satte disse reglene en global gullstandard, og flere andre investorer innførte lignende regler. Tre år senere har fondet kastet ut 69 kullselskaper. Men ifølge en gjennomgang Greenpeace har gjort sammen med den tyske organisasjonen Urgewald, er 77 milliarder kroner fremdeles investert i over 50 kullselskaper.

Granavolden-plattformen om oljefondet (SPU)

Oljefondet er en suksess fordi norske politikere har basert seg på grundige faglige utredninger av investeringsstrategien med utgangspunkt i et mål om høyest mulig avkastning til moderat risiko, og med etisk motiverte utelukkelseskriterier blant annet knyttet til våpen, menneskerettigheter og alvorlig miljøskade. SPU skal ikke være et politisk virkemiddel. Regjeringen vil også fremover basere forvaltningen på gjeldende retningslinjer og faglige vurderinger, med målsetting om en langsiktig investeringsstrategi med akseptabel risiko.

Regjeringen vil:

  • At SPU skal følge internasjonalt anerkjente standarder for ansvarlig forvaltning.
  • At SPU skal følge en ansvarlig investeringspraksis som fremmer god selskapsstyring i de selskap det investeres i, som fremmer åpenhet og som tar hensyn til miljø-og samfunnsmessige forhold.
  • Legge frem et forslag til mandat for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi under miljømandatet, med krav til åpenhet,avkastning og risiko som for øvrige investeringer.
  • Vurdere rapporteringskrav rundt SPUs aktive eierskapsutøvelse.
  • Sette ned et utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland.

Hentet fra Granavolden-plattformen.