Nyhetsbrev: Skriv inn din e-post og meld deg på

Søk på Tema

Verden - foran år 2 etter Trump

Som globalt "politisk jordskjelv" er USAs president Donald Trump langt fra over. Mange har benyttet årsskiftet til å reflektere over Trumps rolle og betydning i året som gikk - og året som kommer - for utviklingslandene, globaliseringen, kampen mot klimaendringene, sannheten, atomtrusselen, det liberale demokratiet og mye annet. Vi har samlet noen av kommentarene i forkant av at han neste uke tar imot Norges statsminister Erna Solberg (H) i Det hvite hus.

Trump år 2.jpg

Med sitt løfte om "å gjøre Amerika stort igjen" utgjorde Donald Trumps valgseier i USA i 2016 et politisk jordskjelv - nasjonalt og internasjonalt - slik mange av kommentarene i kjøvannet av valgresultatet viste. Det skapte en umiddelbar frykt for tilbakeslag for det internasjonale klimasamarbeidet i oppfølgingen av Parisavatalen, men også stor uro for hva som ville skje videre i bl.a. handelspolitikken og den økonomiske globaliseringen og ikke minst for hvordan det ville kunne svekke det liberale demokratiet i Vesten og styrke islam- og innvandringskritiske partier og bevegelser i Europa.

- Rett mann vant, og for en katastrofe det vi bli, skrev utenrikspolitisk kommentator Asle Toje i en kommentar i Morgenbladet for et drøyt år siden og avsluttet slik:

"For enkelte vil valgresultatet gjenreise troen på demokratiet, for andre vil det fortone seg som verdens ende. Det kan være passende å påminne om at verden går til grunne hele tiden – for noen." 

For visepresidenten i det høyrepopulistiske partiet Nasjonal Front i Frankrike fortonte dette seg slik:

"Deres verden kollapser, vår bygges opp."

Det gjenstår å se hvilken grad han får rett, men ett år senere kan vi slå fast at Trump med sine mange kontroversielle uttalelser og politiske handlinger har skapt overskrifter og på ulike måter preget amerikansk og internasjonal politikk i 2017. Og det ligger ikke an til å slutte med det. På nyttårsaften spådde Trump et "fantastisk 2018" og hadde følgende budskap til sine tilhengere i en melding på twitter :

"For et år det har vært, og vi har bare såvidt startet. Sammen GJØR VI AMERIKA STORT IGJEN! Godt Nytt År!"

Hans tidligere våpendrager og rådgiver, Steve Bannon, spådde nylig på nyhetsnettstedet Axios at januar vil "definere" hans presidentskap og i en kommentar for Project Syndicate i romjula avsluttet den anerkjente journalisten og forfatteren Elisabeth Drew slik:

"Det er ventet at utenriksminister Rex Tillerson vil bli erstattet av en mer haukete figur tidlig i 2018. En flukt av ansatte fra Det hvite hus har allerede startet - på grunn av misnøye hos dem eller Trump. Selv om vi kommer oss gjennom helligdagene i relativ fred er det det klart at 2018 vil bli et år med tumulter."

Aftenposten foretok ved årsskiftet en gjennomgang av hva Trump har gjort, hjemme og ute, i løpet av sitt første år og oppsummerte slik:

"Trump har skapt mye støy og drama i året som gikk. Men bak alt bråket har regjeringen hans styrt USA inn i en skarp høyresving."

Som politisk jordskjelv er Donald Trump langt fra over og nedenfor gjengir vi utdrag fra utvalgte refleksjoner og kommentarer fra fra ulike aktører og observatører ved årsskiftet etter at hans første år som USAs president er over.

Martin Kohr (South Centre): Farvel til 2017 - et Trump-dominert år

Martin Kohr er direktør ved Sør-senteret i Geneve, en mellomstatlig tenketank for utviklinglandene, som i mange år har arbeidet for å fremme utviklingslandenes interesser i verdenssamfunnet. 

- I 2017 dominerte Donald Trump verden ved å bruke USAs innflytelse til å endre mange aspekter ved globale relasjoner, og ikke til det bedre, oppsummerte Kohr i en kommentar i desember og innledet slik:

"For et år det har vært! Når 2017 nå slipper taket og 2018 ser dagens lys undrer mange på om verden noen gang vil bli den samme."

- Trumps politikk har vært i tråd med implementeringen av slagordet Amerika Først, som egentlig viste til det Amerika de som stemte på han ønsket, og med den tilhørende holdningen: hvorfor skal vi bry oss om resten av verden?, mente Kohr. Han oppsummerte noen av de konkrete konsekvensene for verdenssamfunnet slik:

"Det nye amerikanske lederskapet truet NATO, paralyserte G7, trakk USA ut av klimaavtalen fra Paris, UNESCO og Den globale migrasjonsavtalen, reduserte finansieringen av FN og dens underorganisasjoner og stoppet all finansiering av Den grønne klimafondet."

Han mente likevel at handelspolitikken til Trump er den som i størst grad er bekymringsfull for utviklingslandene. Her viste bl.a. til USAs opptreden på ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Buenos Aires i desember, som sammen med USAs anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad, i følge Kohr utgjorde ett av to sjokk mot slutten av året. 

- Trumpeffekten dominerte klart handelser og utviklingstrekk i 2017, mente han og la til:

"Den største frykten er at en konklikt, som eskalerer til atomkrig, kan bryte ut mellom USA og Nord-Korea, som resultat innebygd logikk eller et uhell eller til og med en fornærmende tweet. Om i det minste dette kan unngås, kan vi takke våre lykkestjerner. Så lavt har forventningen til verdens orden falt."

Marc A. Thiessen (AEI): I sitt første år som president har Trump gjort mange postive ting

Marc A. Thiessen er tilknyttet den amerikanske konservative tenketanken American Enterprise Institute (AEI), som regnes blant de mest innflytelsesrike i USA. I en kommentar i Washington Post i romjula listet han opp "de ti verste tingene Trump har gjort i sitt første år", men ga også, ikke overraskende, uttrykk for en grunnleggende annen holdning til Trumps handlinger på den internasjonale arena enn den Kohr formildet:

"I sitt første år som president har Trump gjort mange postive ting - fra å gjennomføre Barack Obamas røde linje i Syria til å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, trukket USA ut av klimaavtalen fra Paris, drevet IS fra sitt fysiske kalifat, fått NATO til å sparke mer penger inn i vår kollektive sikkerhet, reversert Obamas tilbaketrekking fra Afghanistan, innført en historisk skattereform og innsatt konservative dommere som vil sitt i tiår framover."

Fareed Zakaria: Vår tids store, globale fortelling er fallet i USAs betydning

I en kommentar i Stavanger Aftenblad i romjula skrev den indisk-amerikanske journalisten og forfatteren Fareed Zakaria  om "demonteringen av USAs posisjon" og utdypet det slik:

"Jeg vil hevde at den største trenden i dag er nedgangen i amerikansk innflytelse. Ikke nedgangen i amerikansk makt − USA forblir økonomisk og militært i en egen liga, − men en nedgang i ønsket om og evnen til å bruke denne makten til å forme verden. Den nåværende administrasjonen ser ut til å ha til hensikt å demontere alt det store USAs har oppnådd − som den gjør med Verdens handelsorganisasjon − eller til bare å være uinteressert i å sette en global agenda. Donald Trump vil være den første president på nesten et århundre til å avslutte sitt første år i Det hvite hus uten å ha holdt en statsmiddag for et utenlandsk statsoverhode."

Deretter omtalte han Kinas posisjon og selvtillit og avsluttet slik:

"For et tiår siden beskrev jeg en «post-amerikansk verden» som ikke ble brakt fram av USAs nedgang, men av «de andres vekst». Den verdenen kommer til å bli oppfylt fordi andre land blomstrer, men endringen blir nå dramatisk framskyndet av Trump-administrasjonens dumme og selvødeleggende beslutning om å abdisere fra USAs globale innflytelse − som det har tatt mer enn 70 år å bygge."

Og på lederplass i oktober var da også bekymringen og budskapet fra The Economist dette:

"Xi Jinping har mer innflytelse enn Donald Trump. Verden burde være bekymret."

Janne Haaland Matlary (professor ved UiO): Tydelig realpolitisk lederskap

- Maktmessig er Trump en massiv kraft, og hans dyktige generalstab holder noenlunde stø kurs, skrev professor Janne Haaland Matlary ved Universitet i Oslo (UiO) i en kommentar i Dagens Næringsliv i romjula, der hun bl.a. tok opp USAs nye sikkerhetsstrategi:

"Ideologisk er det (...) en klar linje som er «America first» – nasjonale interesser. Dette er helt annerledes enn for eksempel Obamas tilnærming til globale problemer. Den nye amerikanske sikkerhetsstrategien er krystallklar og meget logisk: USA skal vinne i maktbalanseringen som nå tiltar i verden. Vi er «prinsipielle realister», sier den, realismen styrer verden og nasjonale interesser bestemmer kursen. Her er det klare ord for pengene – USA med sine interesser, men også demokratiske verdier, skal kunne vinne enhver krig og derved også kunne avskrekke enhver motstander."

Det er imidlertid ulike syn på hvor demokratisk denne prinsipielle realismen er. I en kronikk på NRK ytring før jul mente Hilde Eliassen Restad ved Bjørknes Høyskole at den nye sikkerhetsstrategien var "en sikkerhetspolitisk helomvending" og utdypet det slik:

"Realisme i Trump/Miller-forståelsen handler om suverenitet forstått som ultranasjonalisme. Nasjonalisme er en ideologi, og i denne konteksten er den helt klart basert på etnisitet, hudfarge og språk. Dermed er prinsipiell realisme ikke realisme i det hele tatt, men heller en ideologibasert strategi hvis egentlige mål er å endre USAs storstrategi av 1945 vekk fra et fokus på en verdibasert internasjonal lederrolle til et innoverskuende, ekskluderende land."

- Vi mener dette er en feiltolkning av Trump-administrasjonens sikkerhetspolitikk, svarte Henrik Østensen Heldahl (kommentator for AmerikanskPolitikk.no) og Aleksander Ness (statsviter) en replikk.

Hanne Skartveit (VG): Den nye kvinnerevolusjonen

Trumps mange kvinnediskriminerende utsagn og under valgkampen og senere, samt innføring av en "munnkurvregel", bidro våren 2017 til omfattende protester og demonstrasjoner i USA og resten av verden for å stanse trusselen om tilbakeslag i arbeidet for likestilling og kvinners rettigheter. Senere kom #metoo-kampanjen med stor styrke og Hanne Skartveit i VG oppsummerte 2017 slik i en kommentar i romjula:

"2017 ble året da mektige menn mistet jobben fordi de hadde oppført seg dårlig mot kvinner. Kanskje er det Donald Trump vi kan takke for at det ble slik."

Michael Brøndbo (Nationen): Når politikere lyver (falske nyheter og sosiale medier)

I en kommentar i Nationen i romjula skrev avisas kommentator Michael Brøndbo om hvordan politikere lyver og innledet slik:

"2016 bød på en serie politiske sjokk. I 2017 har vi sett politikere prøve å forstå hva sjokkene egentlig betyr. Det har ikke vært et vakkert syn."

Han utdypet det slik når det gjelder Trump:

"Trump farer ikke med semantiske uklarheter som politikere flest. Han lyver som en femåring der en dreven politiker ville danset rundt et spørsmål. Men det at vanlige politikere ofte snakker seg ut av å svare skikkelig, har gjort det vanskeligere å ta Trump ordentlig når han driver med blank løgn."

Han viste til at Trump avfeier all kritisk dekning som "falske nyheter", forøvrig kåret av Språkrådet som årets ord i 2017, og utdypet det slik:

"Trump har brukt uttrykket så ofte at det er lett å glemme hva det opprinnelig betyr: Såkalte nyhetshistorier noen dikter opp på gutterommet eller i en skrivestue i Makedonia. Ren løgn, uten kontakt med virkeligheten utover navn på kjendiser. Laget for å få klikk og/eller påvirke politikk. Fordi ingen deler ting ivrigere på Facebook enn folk som ikke tar seg tid til å sjekke om saken er sann eller ikke."

Trump kan her nyte godt av sosiale medier som Facebook. Ifølge Harald Stanghelle i Aftenposten dette utgjør "demokratiets trojanske hest" og han utdypet det slik i en kommentar i romjula:  

Vinnerne i samfunnsdebatten blir ofte dyrkerne av sinne, indignasjon og konflikt. Taperne i en Facebook-verden der det meste måles i «lik og del», er det faktabaserte nøkterne og lavmælt analyserende. For Facebooks algoritmer premierer poster som får folk til å reagere gjennom å smile, rase, gråte og dele. Det er et system som ikke bare appellerer til følelsene, men som også er en oppskrift på politisk manipulasjon.

På dette feltet kan det likevel være at Trump mer er et symptom enn en årsak, i følge to forskere ved NUPI.

Ole Jacob Sending og Morten Bøås (NUPI): Den store tillitskrisen

- En kort oppsummering av den globale tilstanden ved årsskiftet er (...) at USA vender seg innover, EU sliter, Kina er mer foroverlent, og Russland er mer aggressivt, skriver Ole Jacob Sending og Morten Bøås (NUPI) i en kommentar i Dagens Næringsliv denne uka. De konstaterer at "mulighetene for globalt lederskap er altså dårligere enn på lenge", men velger likevel å løfte fram et annet moment:

"Vel så urovekkende er imidlertid en fremvoksende tillitskrise innad i land: Det handler om en svekkelse av tilliten til staten i de landene som til nå har vært pådrivere for bedre global krisehåndtering. Dette er en respons på globalisering, og det er ikke et forbigående fenomen, men en trend som vil definere nasjonal og internasjonal politikk i lang tid fremover."

De mener imidlertid det er feil når mange analyser fremstiller valget av Donald Trump i USA og Brexit i Storbritannia som selve problemet og utdyper sin alternative analyse slik:

"Snarere er resultatet i disse to valgene et symptom på et strukturelt problem, hvor betydelige lag i befolkningen ikke kjenner seg igjen i virkelighetsbeskrivelsen fra politiske og økonomiske eliter. Målt i økning i brutto nasjonalprodukt og i reduksjonen av ekstrem fattigdom er effektene av globaliseringen positiv. Men effektene av globalisering er svært ujevnt fordelt innad i ulike land. De rike blir rikere, mens vi samtidig har sett en relativ svekkelse over tid av de fattigste og mest sårbare gruppene. Det er utbredt misnøye blant velgerne, og de etablerte partiene sliter med å fange opp denne misnøyen ettersom disse partiene stort sett har vært globaliseringens varmeste forsvarere."

I en kommentar i samme avis samme dag tar utenrikspolitisk kommentator Asle Toje opp en annen siden ved disse utviklingstrekkene:

"Brexit og valget av Donald Trump ble ledsaget av en oppsiktsvekkende uttømming av antidemokratisk sinnelag. De rike, de innflytelsesrike, de mektige og berømte forenes i enigheten om at makten bør representere hva folk burde ønske seg (definert av elitene) og ikke nødvendigvis hva de etterspør."

De to NUPI-forskerne avslutter sin kommentar med spørsmål som ikke minst kan være relevante i forkant av den norske statsministerens besøk hos Trump neste uke:

"Norsk utenrikspolitikk har siden annen verdenskrig vært basert på massive investeringer i internasjonalt samarbeid. Nå utfordres premissene for denne strategien, for hvordan kan man via internasjonalt samarbeid løse et problem som befolkningen selv oppfatter som skapt av slikt internasjonalt samarbeid? Vi har ikke svarene, men dette er spørsmål vi må begynne å stille oss med en annen tyngde og alvor i 2018."

Hva bør Erna Solberg si til Donald Trump?

I romjula ble det forøvrig kjent av statsminister Erna Solberg (H), sammen med utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), skal til Washington for å møte Donald Trump den 10. januar. I en pressemelding kommenterer Solberg besøket slik:

"USA er viktig for Norge for sikkerhet og handel. Et slikt møte gir oss muligheten til å fremme vårt syn på en åpen verdenshandel og viktigheten av at vi jobber sammen internasjonalt for å løse klimautfordringene."

NRK snakket med sentrale politikere i KrF, Sp, Venstre og SV og ga denne oppsummeringen av hvilke saker de mener Solberg bør ta opp med Trump:

  • Klimaspørsmål, og at USA trakk seg fra Parisavtalen.
  • Hvordan USA og Norge kan jobbe sammen for å nå FNs bærekraftsmål.
  • Nedrustning.
  • Kutt i bistand til organisasjoner som tilbyr- eller informerer om abort.
  • Advare mot flytting av USAs ambassade til Jerusalem.
  • Advare mot å forverre konflikten med Nord-Korea.
  • Nordområde-politikk.

– Viktig for oss å fortelle hva Norge og USA kan få til sammen, sa Solberg til NRK, men i hvor lydhør Trump vil være gjenstår å se. Rett før jul var det avstemning i FN om Trumps beslutning om å anerkjenne Jerusalem som hovedstad i Israel og hans FN-ambassadør, Nikky Haley, gjorde det i forkant klart at USA ville notere seg hvem som stemte for hva. Trump truet bl.a. med kutt i bistand. Norge stemte ikke slik USA ønsket.

I et intervju med Dagbladet mente Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier at tonen Trump tar overfor Solberg vil være en pekepinn på hvordan USA har tenkt å følge opp FN-avstemningen kommenterte det slik:

"USA har gitt inntrykk av at de tar det personlig. Nå får de besøk av en alliert som stemte mot dem, så nå får vi se hvor mye det betyr."

- Det er ikke sånn at Trump har vært vennlig og forekommende mot USAs europeiske allierte og tøff mot sine motstandere, sa Melby og overfor NRK var rådet til Solberg fra tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik at hun burde vente lenge med å ta opp klima, miljø og Parisavtalen. 

- Solberg må våge å si fra til Trump, mener på sin side Adresseavisenlederplass, men vel så spennende blir det kanskje å høre hvilket budskap Trump vil formidle når han ved inngangen til sitt andre og "fantastiske" år som president i USA mottar representanter fra Norge i Det hvite hus.

Aktuelle lenker

Tidligere saker på rorg.no/global.no:

Kommentarer internasjonalt:

  • This new year, tell Trump: Enough. Opinion by  E.J. Dionne Jr. in Washington Post 31.12.2017
    With New Year’s resolutions and almost everything else in life, it’s essential — and often extremely difficult — to set priorities. This applies especially to politics, now dominated by the provocations and outrages that emanate daily from President Trump and his White House. In 2018, Trump’s abuses of power, his indifference to truth and his autocratic habits will be the central issues in our politics. Nothing else comes close.
  • A Trump Christmas Carol. Opinion by Jeffrey D. Sach in Project Syndicate 29.12.2017
    At the behest of the US, the UN regular budget for 2018-2019 has been reduced by $285 million per year. But the world receives an astounding return on its investments in the UN, and member countries should be investing far more, not less, in its organizations and programs.
  • Goodbye to 2017, a Trump-dominated Year, by Martin Kohr (South Centre), IPS 21.12.2017
    In 2017, Donald Trump dominated the year by using US clout to change many aspects of global relations, and not for the better. What a year it has been!   As 2017 slips away, and 2018 dawns, many wonder if the world will ever be the same. Credit or blame goes mainly to United States President Donald Trump for this radical change.  This time last year, after he won the presidential elections, it was a toss-up whether Trump would implement his campaign promises or become a more statesmanlike President.
  • A New Balance for the Global Age. Opinion by Gordon Brown, Project Syndicate 21.12.2017
    Trump’s “America First” nationalism proposes to cut imports, restrict immigration, and withdraw the US from the Paris climate agreement, international organizations like UNESCO, and free-trade deals. For a country that benefits hugely from its leading role in global supply chains, this is a self-defeating strategy.
  • The trouble with Trump’s new national security strategy, Leader in the Economist 19.12.2017
    Turning its back on decades of foreign policy, it magnifies small threats and minimises big ones

Medieklipp og -debatt:

  • Den store tillitskrisen. Kommentar av Ole Jacob Sending og Morten Bøås (Nupi) i Dagens Næringsliv 03.01.2018
    Inngangen til 2018 ser ikke særlig lystig ut. Det er krig i Syria, statskollaps i store deler av Sahel. Det er også internasjonal terrorisme og vedvarende fattigdom i det globale sør. Samtidig brer klimakrisen om seg. For å håndtere disse utfordringene trengs globalt lederskap. Slikt lederskap avhenger av at stormakter finner sammen. En kort oppsummering av den globale tilstanden ved årsskiftet er imidlertid at USA vender seg innover, EU sliter, Kina er mer foroverlent, og Russland er mer aggressivt. Mulighetene for globalt lederskap er altså dårligere enn på lenge.
  • Folkestyre under press. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk kommentator) i Dagens Næringsliv 03.01.2018
    Brexit og valget av Donald Trump ble ledsaget av en oppsiktsvekkende uttømming av antidemokratisk sinnelag. De rike, de innflytelsesrike, de mektige og berømte forenes i enigheten om at makten bør representere hva folk burde ønske seg (definert av elitene) og ikke nødvendigvis hva de etterspør. Hvor vil veien føre? Uten organisert motstand vil denne trenden fortsette i Europa i årene som kommer. Det ser ikke ut til at liberale demokratier i sin svekkede tilstand er sterke nok til å hindre at nasjonalstaten frivillig gradvis frasier seg sitt voldsmonopol, retten til skattlegging og grenser.
  • Tydelig realpolitisk lederskap. Kommentar av Janne Haaland Matlary (professor ved UiO) i Dagens Næringsliv 02.01.2018
    Den nye amerikanske sikkerhetsstrategien er krystallklar og meget logisk: USA skal vinne i maktbalanseringen som nå tiltar i verden. Vi er «prinsipielle realister», sier den, realismen styrer verden og nasjonale interesser bestemmer kursen. Her er det klare ord for pengene – USA med sine interesser, men også demokratiske verdier, skal kunne vinne enhver krig og derved også kunne avskrekke enhver motstander.
  • Trump er en utradisjonell president, men han gjennomfører endringer som konservative har forsøkt i flere tiår. Aftenposten 02.01.2018
    Trump har skapt mye støy og drama i året som gikk. Men bak alt bråket har regjeringen hans styrt USA inn i en skarp høyresving.
  • Kim Jong-un: – Våre atomraketter kan ramme hele USA. VG 01.01.2018
    Den nordkoreanske lederen benyttet sin nyttårstale til å slå fast at Nord-Korea nå er en atommakt - og at USA derfor aldri vil våge å angripe landet.
  • Kim advarer USA i nyttårstale: - Jeg har atomknapp på skrivebordet. Dagbladet 01.01.2018
    I sin nyttårstale tok Kim Jong-un til orde for å dempe spenningen mellom Nord- og Sør-Korea, samtidig som han rettet en advarende pekefinger til USA.
  • FN slår alarm: Dessverre har verden gått bakover. NRK nyheter 31.12.2017
    – Konflikter har blitt verre, og nye farer har dukket opp. Verden er mer bekymret for atomvåpen enn under den kalde krigen, og klimaendringene går raskere. Forskjellene øker og vi er vitne til grufulle brudd på menneskerettighetene, sier Guterres.
  • Demokratiets trojanske hest. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 31.12.2017
    Vinnerne i samfunnsdebatten blir ofte dyrkerne av sinne, indignasjon og konflikt. Taperne i en Facebook-verden der det meste måles i «lik og del», er det faktabaserte nøkterne og lavmælt analyserende. For Facebooks algoritmer premierer poster som får folk til å reagere gjennom å smile, rase, gråte og dele. Det er et system som ikke bare appellerer til følelsene, men som også er en oppskrift på politisk manipulasjon.
  • Vår tids store, globale fortelling er fallet i USAs betydning. Kommentar av Fareed Zakaria i Stavanger Aftenblad 30.12.2017
    Jeg har lenge hevdet at USA ville miste sin posisjon som verdensledende. Nå blir dette sterkt framskyndet av Trump-administrasjonens dumme og selvskadende politikk.
  • Solberg må våge å si fra til Trump. Lederkommentar i Adresseavisen 30.12.2017
    Trump er en usedvanlig egenrådig statsleder. Han er den mest nasjonalistiske presidenten i USA på mange tiår, og i flere viktige spørsmål står han og vår egen statsminister Erna Solberg langt fra hverandre.
  • Trump troller (klima). Lederkommentar i Dagbladet 30.12.2017
    Det er fremdeles oppsiktsvekkende at USAs mektigste tilsynelatende ikke forstår forskjellen på «vær» og «klima».
  • Den nye kvinnerevolusjonen. Kommentar av Hanne Skartveit i VG 30.12.2017
    2017 ble året da mektige menn mistet jobben fordi de hadde oppført seg dårlig mot kvinner. Kanskje er det Donald Trump vi kan takke for at det ble slik.
  • Trapper opp Kina-kamp. Klassekampen 30.12.2017
    Trump anklager Kina for brudd på FN-sanksjoner mot Nord-Korea. Kina avviser anklager om oljesalg til Nord-Korea og advarer mot krig innen tre måneder.
  • Erna Solberg før møtet med Trump: Lover å ta opp klimaavtalen. VG 29.12.2017
    Statsminister Erna Solberg (H) vil snakke med president Donald Trump om hvorfor den internasjonale klimaavtalen fra Paris er viktig for små land som Norge, selv om USA har trukket seg ut.
  • Solberg: – Viktig for oss å fortelle hva Norge og USA kan få til sammen. NRK nyheter 29.12.2017
    Statsminister Erna Solberg varsler at hun vil understreke overfor USAs president at Parisavtalen er viktig for Norge.
  • 2017: Et nytt år – mot normalt. Dagens Næringsliv (NTB) 29.12.2017
    2017 er ikke helt over, men hovedtrekkene er klare: Norge har vært både varmere og våtere enn normalen. Globalt er utviklingen enda mer urovekkende.
  • Fem miljølyspunkt i mørketiden. Kommentar av Anja Bakken Riise (FIVH) i Aftenposten 29.12.2017
    2017 har hatt mørke stunder for klima og verden. President Donald Trump trakk USA ut av Paris-avtalen. I India, Nepal og Bangladesh døde over 1200 mennesker som følge av villere vær. Verden har opplevd hetebølger, orkaner og flom. Likevel, det er grunn til klimahåp på nyåret.
  • Trump gjør narr av global oppvarming. Aftenposten (NTB) 29.12.2017
    President Donald Trump benytter anledningen til å trøste frosne amerikanere ved å latterliggjøre global oppvarming.
  • Hvordan blir verden neste år? Kommentar av Morten Langfeldt Dahlback i Adresseavisen 28.12.2017
    Blir det atomkrig? Vinker britene farvel til EU? Blir USA storslått igjen?
  • Kampen om Amerika. Kommentar av Knut Anton Mork (professor II ved NTNU) i Dagens Næringsliv 28.12.2017
    Demokratenes valgseier i Alabama tente et håp om at det kan være mulig å stanse det siste årets uansvarlige rasering av miljø- og finansreguleringer, undergraving av Obamas helsereform, forakt for internasjonale avtaler og trussel om atomkrig. Men Kongressens skattevedtak viser at konflikten på ingen måte er over. Hvordan den løses, vil bli avgjørende, ikke bare for USAs skjebne, men hele verdenssamfunnets.
  • – USA flørter med katastrofe. Dagens Næringsliv 28.12.2017
    President Donald Trump kritiseres for ikke å ha gjort nok for å redusere handelsunderskuddet mot Kina. Nå kan det gå mot handelskrig. Trump kritiseres for å være storkjeftet og bruke en for liten kjepp.
  • Når politikere lyver. Kommentar av Michael Brøndbo i Nationen 28.12.2017
    Målingene tydet på at Trump ville bli en av de pinligste presidentkandidatfadesene i amerikansk etterkrigshistorie. Men Trump hadde et håp. Legenden om brexit. Legenden om at arbeiderklassen sikret seieren for britiske EU-motstandere som ville kutte i velferdsordninger og fjerne EUs arbeidstidsdirektiv. Velgere som følte seg forlatt i en moderne verden, utkonkurrert av innvandrere, globalisering og teknologi.
  • Da Norge stemte «feil», fulgte USA med: - Nå får vi se hvor mye det bety. Dagbladet 28.12.2017
    Onsdag meldte Det hvite hus at Donald J. Trump skal treffe Norges statsminister Erna Solberg den 10. januar. «President Trump ser fram til å utveksle synspunkter angående de mellomnasjonale båndene mellom USA og Norge, og diskutere hvordan man kan samarbeide for å oppnå regional og global sikkerhet, samt økonomisk framgang», heter det i pressemeldingen fra amerikanske myndigheter.
  • Stortingspolitikere: Dette bør Solberg ta opp med Trump. NRK nyheter 28.12.2017
    Klima stod ikke på agendaen i pressemeldinga sendt ut fra Det hvite hus i kveld. Men Solberg ønsker å diskutere klimaspørsmål med Trump, ifølge pressemeldinga som kom fra norsk side da nyheten ble sluppet.
  • Mener Solberg har plikt til å ta opp klima med Trump. Dagens Næringsliv (NTB) 28.12.2017
    Statsminister Erna Solberg (H) skal i januar besøke USAs president Donald Trump. Men klima står ikke på agendaen, ifølge en pressemelding fra Det hvite hus.
  • Bondevik meiner Solberg må trå varsamt i møte med Trump. NRK nyheter 28.12.2017
    Kjell Magne Bondevik har eitt tydeleg råd til Erna Solberg før møtet med Donald Trump: vent lenge med å ta opp klima, miljø og Parisavtalen.
  • Ødeleggende orkaner, flommer og tørke: Det brutale klimaåret 2017. VG 28.12.2017
    Den brutale orkansesongen i Atlanterhavet, sjokkflommer og jordskred - og nådeløs tørke. Klimaåret 2017 viser klart hvor sårbar verden er i møte med stigende temperatur.
  • USA ilegger sanksjoner mot Kim Jong-uns raketteksperter. Aftenposten 28.12.2017
    Nå har det amerikanske finansdepartementet lagt de to navngitte mennene til sin sanksjonsliste. De to, som ofte opptrer på bilder sammen med den nordkoreanske diktatoren, regnes som svært viktige i utviklingen av Nord-Koreas atomvåpenprogram.
  • Trumps julegave til palestinerne. Kommentar av Ahmad Budeiri (journalist, Øst-Jerusalem) i Stavanger Aftenblad 28.12.2017
    Palestinerne føler at Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad, har tatt dem til et vannskille der Israel nå har frie hender.
  • Mye å glede seg over. Lederkommentar i VG 27.12.2017
    Alle som følger nyhetene, vet at året som har gått har bydd på harde tak. Sykdom, terror, krig og flukt har dominert mediebildet. Men mye er også blitt bedre. Når sykdommer som zika er mindre omtalt i år, er det fordi sykdommen er under kontroll.
  • – USA kan ikke stoppe Nord-Korea. NRK nyheter 25.12.2017
    Nord-Korea sier de vil fortsette med sitt atomvåpenprogram til tross for de nye sanksjonene som ble vedtatt på fredag. Det synet får støtte av utenriksekspert Robert D. Kaplan.
  • Støtter USA og flytter ambassade til Jerusalem. NRK nyheter (NTB) 25.12.2017
    Guatemalas president følger Donald Trumps omstridte politikk i Midtøsten. Jimmy Morales har gitt ordre om at landets ambassade i Israel skal flyttes til Jerusalem.
  • Gangster-politikken. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet 24.12.2017
  • Det er ikke så ofte man ser politiske ledere gå i krigen for å tape så storslått som Donald Trump gjorde denne uka. For etterpå å dyrke nederlaget for alt det var verdt.
  • Ingen helomvending. Debatt av Henrik Østensen Heldahl (kommentator for AmerikanskPolitikk.no) og Aleksaner Ness (statsviter) på NRK ytring 23.12.2017
    I sin ytring 20. desember hevder Hilde Restad at USAs nye nasjonale sikkerhetsrapport endrer USAs kurs med en realismetolkning hvor suverenitet betyr ultranasjonalisme, og USA går vekk fra sin internasjonale lederrolle. Vi mener dette er en feiltolkning av Trump-administrasjonens sikkerhetspolitikk.
  • FNs fattigdomsutsending dro til USA for å undersøke forholdene. Han ble sjokkert av hva han oppdaget. Aftenposten 23.12.2017
    USAs aller, aller rikeste eier nå like store verdier som de 90 prosent fattigste. Donald Trumps skattereform kommer trolig ikke til å bøte på dette fenomenet. – Snarere tvert imot, sier sjeføkonom.
  • Slik har Donald Trump ødelagt kristne palestineres jul. Kommentar av Jan-Erik Smilden i Dagbladet 23.12.2017
    Jerusalem splitter ikke bare religioner, men også de kristne. Det siste har USAs president bidratt sterkt til.
  • Abbas: – Palestinerne vil ikke akseptere noen amerikansk fredsplan. Dagens Næringsliv (NTB) 23.12.2017
    Palestinas president Mahmoud Abbas sa fredag at det palestinske folket ikke lenger vil akseptere noen fredsplan foreslått av USA.
  • Dette skjedde i verden i 2017. Dagsavisen 22.12.2017
    Mens Trump boltret seg på Twitter, har konfliktene blusset opp i Midtøsten og på Koreahalvøya. 2017 var også året da mang en mektig mann ble rammet av #metoo.
  • Økt ulikhet - et faresignal. Lederkommentar i VG (meninger) 22.12.2017
    I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. Siden 1980 har inntektsforskjellene økt mest i Nord-Amerika, Kina, India og Russland, mens økningen er mer moderat i Europa. I USA forklares dette blant annet med ulik tilgang til høyere utdanning, og at skattesystemet er blitt mindre progressivt. I Europa virker skattleggingen relativt sett mer utjevnende, og vanlige arbeidstakere har fått en noe større del av verdiskapningen enn den amerikanske middelklassen.
  • Kraftige reaksjoner på Trumps FN-trusler: - Utpressing og maktmisbruk. Dagbladet 22.12.2017
    Donald Trump truer med å kutte milliarder i bistand til land som stemmer mot hans ønske i FN.
  • FN avviser USAs Jerusalem-anerkjennelse. Dagsavisen 22.12.2017
    128 land inkludert Norge stemte ja til FN-resolusjon som krever at USA endrer beslutningen om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad.
  • USA gikk på massivt nederlag i FNs generalforsamling. Aftenposten 22.12.2017
    Noen av USAs fremste Midtøsten-allierte måtte veie støtte til palestinerne opp mot Trumps pengesekk.
  • Trump-nederlag i FN - tross trusler fra USA. NRK nyheter 22.12.2017
    Selv etter at USA truet med truet med å kutt i bistand stemte et stort flertall i FNs hovedforsamlingen for at USAs erklæring om at Jerusalem er hovedstad i Israel var ugyldig.
  • FN fordømmer at USA anerkjente Jerusalem. VG 22.12.2017
    Hele 128 land trosset president Donald Trumps trusler om bistandskutt da de i FNs generalforsamling torsdag stemte for en resolusjon som fordømmer USAs beslutning om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad.
  • Blodbadet i Jerusalem som uteble. Kommentar av Peter Beck i Stavanger Aftenblad 22.12.2017
    Reaksjonene etter USAs anerkjennelse av Jerusalem som hovedstad illustrerer splittelsen i den muslimske Midtøsten.
  • En sikkerhetspolitisk helomvending. Kronikk av Hilde Eliassen Restad (Bjørknes Høyskole) på NRK ytring 21.12.2017
    Realisme i Trump/Miller-forståelsen handler om suverenitet forstått som ultranasjonalisme. Nasjonalisme er en ideologi, og i denne konteksten er den helt klart basert på etnisitet, hudfarge og språk. Dermed er prinsipiell realisme ikke realisme i det hele tatt, men heller en ideologibasert strategi hvis egentlige mål er å endre USAs storstrategi av 1945 vekk fra et fokus på en verdibasert internasjonal lederrolle til et innoverskuende, ekskluderende land.
  • FNs menneskerettssjef sier han går av. Dagbladet (NTB) 21.12.2017
  • FNs menneskerettssjef Zeid Ra'ad al-Hussein, en skarp Trump-kritiker, sier han vil gå av neste år på grunn av den «nåværende geopolitiske situasjonen».
  • Truer med å kutte bistand til meningsmotstandere før Jerusalem-avstemning i FN.
  • NRK nyheter 21.12.2017
  • Donald Trump truer med å kutte bistand til land som stemmer for FN-resolusjonen torsdag om å ta avstand fra USAs anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad. Møtet i FNs hovedforsamling er hasteinnkalt. Presidenten sa dette etter at USAs FN-ambassadør Nikki Haley, advarte 180 av 193 medlemsland i FN om at hun vil notere hvilke land som stemmer for resolusjonen i generalforsamlingen torsdag. Det skrev flere internasjonale medier tirsdag.
  • Usikker strategi. Lederkommentar i VG 20.12.2017
    President Donald Trumps slagord om Amerika først er dårlig egnet som en nasjonal sikkerhetsstrategi for USA i det 21.århundre. I en tale mandag presenterte Trump en sikkerhetsstrategi som har fire hovedelementer. De nasjonale grenser skal sikres ved å bygge en mur mot Mexico, i tillegg til andre tiltak mot innvandring. Han vil øke velstanden hjemme, gjennom å reforhandle eller si opp det han kaller urettferdige handelsavtaler. Det militære forsvar skal gjenoppbygges for å sikre freden. Han vil øke USAs innflytelse i en konfliktfylt verden med diplomatiske virkemidler.
  • Trump-tale: Setter USA foran verden. Dagsavisen (NTB) 19.12.2017
    Strategien bryter med det som har vært USAs sikkerhetspolitikk siden den kalde krigen, der multilaterale avtaler med andre land har vært en grunnpilar.
  • – Fjerner klima som en global trussel. NRK nyheter 19.12.2017
    Ifølge The Guardian kommer USAs president Donald Trump til å fjerne klimaendringer fra listen over de største globale truslene når han i kveld presenterer en ny nasjonal sikkerhetsstrategi.
  • Spaltist i New York Times skryter av Trumps utenrikspolitikk. Resett 19.12.2017
    Nå har Douthat skrevet en kronikk der han skryter av Trumps utenrikspolitiske resultater. Han viser til krigen i Syria, der IS nå er så godt som beseiret. – Vi lykkes uten å sende inn massive bakkestyrker, uten å ved et uhell komme i krig med Russland, og uten å inspirere en enorm bølge av terrorisme i Vesten, skriver Douthat.

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

Regjeringens pressemelding 27. desember:

Statsminister Erna Solberg møter President Donald Trump i Det hvite hus den 10. januar. Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide deltar også på det bilaterale møtet.

- Våre to land har utstrakt samarbeid på en rekke områder, vi er nære allierte og jeg ser frem til et nyttig møte, sier statsminister Erna Solberg.

-  USA er viktig for Norge for sikkerhet og handel. Et slikt møte gir oss muligheten til å fremme vårt syn på en åpen verdenshandel og viktigheten av at vi jobber sammen internasjonalt for å løse klimautfordringene, sier statsministeren. 

Tema for møtet vil være den sikkerhetspolitiske situasjonen, samarbeid i NATO, felles norsk-amerikanske interesser, og internasjonale spørsmål som fredsprosesser, klima og handelspolitikk.

Statsminister Solberg og president Trump har møttes to ganger tidligere: under NATO- og G20-toppmøtene i 2017. Møtet 10. januar blir imidlertid det første bilaterale møtet mellom de to. Det blir samtidig statsminister Solbergs tredje besøk til Washington som statsminister.