Bærekraftig økonomisk vekst - hva er det?

- Blå politikk gir grønn vekst, skrev statsminister Erna Solberg (H) i VG sist uke, noen dager etter at Erik Dammann i Klassekampen hadde advart om at "videre vekst, uansett farge, er en oppskrift på selvutslettelse". Professor Morten Jerven ved NMBU mener på sin side at "de som argumenterer for at nullvekst er bærekraftig, har misforstått". Hva innebærer egentlig en bærekraftig økonomisk vekst? Har vekst- og utviklingshensyn fortrengt miljøhensyn? Vi har samlet litt av den siste tidens debatt om vekst, miljø og utvikling i lys av FNs bærekraftsmål. 

Bærekraftsmål 8 - økonomisk vekst.jpg

Vi har vært gjennom en høst med mye fokus på klima i forbindelse med Trump og FNs klimaforhandlinger, miljøsøksmålet mot staten, oljefondets investeringer, spørsmålet om konsekvensutredning av Lofoten og mye annet. Har det gått på bekostning av andre miljøspørsmål?

- Hvorfor snakker vi nesten bare om klimaet?, spurte grunnleggeren av Framtiden i våre hender (FIVH), Erik Dammann, i en kronikk i Klassekampen 2. desember. Med henvisning til bl.a. WWFs "Living Planet Report" slo han fast at "miljøtrusselen er blitt altomfattende" og utdypet sin grunnlaget for spørsmålet slik i innledningen:

"I dag diskuteres miljøutfordringen stort sett som om den bare dreier seg om energi og klimaforandring.  Dermed er det også i ferd med å bli akseptert at verdens miljøproblemer stort sett vil være løst hvis vi i løpet av to-tre tiår kan få utviklet en såkalt grønn vekst, til sist uten bruk av fossil energi. Men sett i lys av den kolossale overbelastningen av naturen som den rike verden har skapt gjennom årtiers vekstpolitikk, kan ikke dette kalles annet enn en flukt fra virkeligheten."

- Videre vekst, uansett farge, er en oppskrift på selvutslettelse, mente Dammann. I en kronikk om "en verden uten vekst" noen dager senere, også i Klassekampen, var hovedbudskapet fra professor Morten Jerven ved NMBU det stikk motsatte av Dammanns.

- De som argumenterer for at nullvekst er bærekraftig, har misforstått, mente Jerven og begrunnet det bl.a. slik: 

"Nullvekstagendaen sitt største problem er dagens globale ulikhet. Milan Brankovic påpekte dette nylig på sin blogside. De beste estimatene vi har tilsier at omtrent en fjerdedel av verdens befolkning lever på under 2,50 dollar dagen. Det er fullstendig uholdbart å holde 2 milliarder mennesker i fattigdom for oppnå et nullvekstmål. Medianinntekten i rike vestlige land er omtrent 120 tusen kroner. 90 prosent av verdens befolkning tjener mye mindre. Skal alle oppnå denne inntekten må verdens BNP økes nesten tre ganger."

Denne debatten er ikke av ny dato, slik også Jerven pekte på i sin kronikk:

"Kravet om en verden som ikke er basert på økonomisk vekst har vært med oss i mange tiår. På 1970-tallet gikk det opp for mange at vi kan gå tom for naturressurser. Når man måtte stå i flere timers kø for bensin ble det litt mer håndfast. Rapporten, Limits to Growth, kom også betimelig i 1972. Rapporten simulerte forbruk av naturressurser inn i framtida. Konklusjonen var at med ‘business as usual’ ville grensene for vekst bli nådd i 2072, og vi ville oppleve 'en plutselig og ukontrollerbar nedgang i både befolkning og industriell kapasitet'."

- Grunnideene i Limits to Growth har ikke transformert hvordan vi tenker om framtiden og økonomisk vekst, slo Jerven fast, men derom strides fortsatt de lærde.

Fremtrende økonomer versus 15.000 vitenskapsmenn og -kvinner

En utvikling som tar hensyn til både mennesker og miljø sto i 1987 sentralt i rapporten "Vår felles framtid" fra Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen). Rapportens svar, som ble fulgt opp på FNs konferanse om miljø og utvikling (Rio-konferansen) i 1992, var å ta til orde for en bærekraftig utvikling. Det var imidlertid lettere sagt enn gjort. 10 år etter opprettelsen av Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitet i Oslo kommenterte daværende senterleder, Desmond McNeill, dette slik overfor tidsskriftet Apollon i 2001:

"Det ligger en konstant spenning mellom utvikling og miljø, mellom økonomisk vekst og miljø. Denne spenningen blir helt tydelig på store internasjonale konferanser. De fattige landene er mest opptatt av utvikling, de rike er mest opptatt av miljøet. Mens de vestlige landene bekymrer seg over befolkningsveksten i Sør, er landene i Sør mer opptatt av vårt forbruk. Personlig tror jeg at de rike landenes forbruk er langt mer skadelig for kloden enn befolkningsveksten i Sør. De store konferansene ender ofte opp i tom retorikk på bekostning av innhold."

Og denne spenningen er der fortsatt.

- Vi oppfordrer deg til å fremme økonomisk vekst som grunnlag for å oppnå langsiktig fattigdomsreduksjon, het i et et åpent brev fra noen av verdens fremste økonomer til FNs daværende generalsekretør Ban Ki-Moon i 2014, mens FN gikk inn i sluttarbeidet med FNs bærekraftsmål. Blant underskriverne var den kjente "bistandsguruen" og økonomen, professor Sir David Collier ved Universitet i Oxford, og USAs tidligere finansminister, professor og president emeritus ved universitetet i Harvard, Larry Summers. Brevet avsluttet slik:

"Økonomisk vekst har vært den største enkeltfaktoren som driver fattigdomsreduksjon rundt om i verden. Det finnes ingen magisk kule for å levere økonomisk vekst - det krever en effektiv stat, produktive bedrifter, fungerende byer og tilgang til energi. Å hjelpe samfunn til å oppnå økonomisk vekst betyr dermed å gi dem mulighet til å skape egne løsninger. Hvis bærekraftsmålene skal lykkes i sitt sentrale mål om å utrydde global fattigdom, må en klar forpliktelse til sterk, bærekraftig økonomisk vekst være i forkant av utviklingsagendaen etter 2015."

Men utviklingen med fortsatt økonomisk vekst uten nødvendige mottiltak har sin pris for miljøet. I november stilte mer enn 15.000 vitenskapsmenn og -kvinner fra 184 land seg bak en ny "advarsel til menneskeheten", der de bl.a. skriver:

"Ved ikke å begrense befolkningsveksten tilstrekkelig, revurdere rollen til en økonomi basert på vekst, redusere klimagasser, stimulere fornybar energi, beskytte leveområdene (habitat), gjenopprette økosystemer, begrense forurensning, stoppe reduksjonen i faunaen og begrense invaderende fremmede arter, tar menneskeheten ikke de akutte skritt som trengs for å beskytte vår truede biosfære."

Dagens Næringliv oppsummerte deres budskap slik:

"Forskerne mener vi de siste 25 årene bare har lykkes med å løse ett stort problem; å stabilisere ozonlaget. Bortsett fra det har vi i samme periode skadet miljøet og naturen i større fart en noensinne."

Er FNs bærekraftsmål bærekraftige?

– Vi trenger en global veiplan for hvordan verdens befolkning skal kunne brødføs uten at naturen utarmes, sa daværende landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) da spørsmålet om "grønn vekst" sto på dagsorden i forkant av "Rio+20" i 2012, men under konferansen kommenterte den tidligere lederen for Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling, Gro Harlem Brundtland, de pågående diskusjonene slik:

"Behovet for økonomisk utvikling overkjører hensynet til miljøet på FN-toppmøtet i Rio de Janeiro."

Og selv om både tilhengere av vekst og miljø vil finne viktige elementer til støtte for sine respektive syn, så var det kanskje likevel hensynet til økonomisk vekst som vant fram da FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015?

Miljøhensyn dominerer ikke i FNs bærekraftsmål 8 om "anstendig arbeid og økonomisk vekst", der verdens stats- og regjeringssjefer har forpliktet seg til å "fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle". Av 10 delmål er det bare ett (8.4.) som tar opp miljøhensyn:

"Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, der de utviklede landene går foran."

Hensynet til miljø er i større grad søkt ivaretatt gjennom bærekraftsmål 12, som skal "sikre bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre", men sin framdriftsrapport for 2017 peker FN utfordringene for dette målet som også ligger i delmål 8.4:

"Å kople økonomisk vekst fra bruken av naturressurser er grunnleggende for bærekraftig utvikling. Imidlertid viser globale tall en trend i feil retning: innenlandsk materialforbruk (det totale mengden naturressurser brukt i økonomiske prosesser) økte fra 1,2 kg til 1,3 kg per enhet av GNI fra 2000 til 2010. Også samlet materialforbruk økte i den samme perioden - fra 48,7 milliarder tonn til 71,0 milliarder tonn. Økningen skyldes delvis den økte ressursebruken i verden, spesielt i Øst-Asia."

Utviklingsfokuset i mål 8 gjenspeiles også i ForUM-rapporten "17 mål - én framtid", med innspill fra norsk sivilsamfunn til regjeringen om oppfølging av FNs bærekraftsmål, mens miljøfokuset er tydelig i innledning til omtalen av mål 12:

"I dag forbruker den rike, vestlige delen av verdens befolkning langt mer enn hva som er miljømessig bærekraftig, og ødelegger dermed grunnlaget for ny produksjon. Bærekraftig produksjon innebærer å effektivisere og minske både ressursbruk, miljø ødeleggelse og klimagassutslipp når man lager, bruker og kaster en vare. Bærekraftig produksjon tar dessuten hensyn til sosiale behov og folks rettigheter, så vel som miljøkonsekvenser. Det handler om produktets totale livssyklus både i og utenfor et land."

Regjeringens rapportering om oppfølging av FNs bærekraftsmål ble i høst lagt fram i Nasjonalbudsjettet for 2018, der det også redegjøres nærmere om oppfølging mål 8. Her pekes det på at "bærekraftsmål 8 sikter mot å opprettholde økonomisk vekst per innbygger og samtidig unngå at veksten fører til skade på miljøet" og rapporteres slik:

"Et delmål handler om å bryte koblingen mellom vekst og miljøskader. I Norge er over 80 pst. av utslipp av klimagasser underlagt en pris. Det er også tiltak rettet mot å redusere utslipp fra kilder uten utslippspris. For andre miljøproblemer, er utfordringene gjennomgående mindre i Norge enn i de fleste andre industriland."

Og regjeringen mener Norge er på god vei mot "det grønne skiftet".

- Blå politikk gir grønn vekst

I et innlegg i Dagbladet forrige uke skrev Høyres Stefan Heggelund om "miljødebattens fallgruver", der "nullvekst" var ett av temaene han mente vi burde diskutere mindre:

"Nullvekstdebatten er ikke relevant. Folk som vil avskaffe økonomisk vekst har ingen virkemidler for å nå et av FNs viktigste bærekraftmål: å bekjempe fattigdom. I klimasammenheng må vi frikoble vekst fra utslipp."

Han fikk svar fra miljøpolitisk leder i WWF, Ingrid Lomelde, som bl.a. skrev at: 

Når Heggelund vil ha en miljødebatt som skaper resultater, har han et godt utgangspunkt i den konservative forvaltertanken. Dessverre er vi ikke i ferd med å overlate denne jorda til våre etterkommere i bedre stand enn vi selv fikk den.

- Gjør miljø til en konservativ vinnersak! var oppfordringen fra Lomelde. Det var kanskje det statsminister Erna Solberg (H) prøvde på i en kommentar i VG sist uke, der hun innledet slik:

"Et bærekraftig velferdssamfunn forutsetter grønn økonomisk vekst som sikrer at vi kan finansiere gode velferdstjenester og innfri klimamålene. Blå politikk gir grønn økonomisk vekst."

Hun viste blant annet til at "grønn økonomisk vekst handler også om å bruke ressursene vi har enda mer effektivt" og pekte på at regjeringen i sommer la frem "en strategi for sirkulær økonomi, som blant annet skal sikre at vi kaster mindre, og at bosset vi kaster blir utnyttet så effektivt som mulig". 

- Kan sirkulær økonomi redde miljøet?

- Hva er sirkulær økonomi? Det var spørsmålet spesialrådgiver Astrid Langeland i Innovasjon Norge forsøkte å svare på i et innlegginnovasjonsbloggen i februar i fjor, der hun innledet slik:

"Sirkulær økonomi er ikke noe nytt. Tvert imot er det en modellering av naturens kretsløp i et økonomisk perspektiv."

Regjeringens melding om sirkulær økonomi, Meld. St. 45 (2016–2017) - Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi, som ble lagt fram i sommer, beskriver det slik i sammendraget:

"Å utnytte ressurser effektivt er essensen i god økonomi. Sirkulær økonomi innebærer et utvidet syn på hva som er ressurser og hvordan de kan utnyttes mest mulig effektivt. I en verden der presset på naturressursene øker sterkt, er det avgjørende for miljøet og klimaet at ressurser brukes og gjenbrukes mer effektivt. Ettersom effektiv ressursbruk også er god økonomi, vil en aktiv politikk for sirkulær økonomi også kunne styrke næringslivets grønne konkurransekraft."

Meldingen skal behandles av Stortingets miljø- og energikomite over nyttår, men har allerede vært gjenstand for debatt, bl.a. på et frokostmøte i regi av FIVH sist uke der de spurte om sirkulær økonomi kan redde miljøet? Der deltok bl.a. adm. dir. i Virke, Vibeke Hammer Madsen, som kommenterte meldingen allerede i sommer:

"Vi hadde håpet på en visjonær melding om en sirkulær økonomi tilsvarende EUs og våre nabolands ambisjoner, men dette er blitt en ren avfallsmelding."

Og i et innspill til regjeringsplattformen for 2017-2021 tok FIVH til orde for "en sirkulær økonomi som styrker norsk konkurransekraft, skaper grønne arbeidsplasser og smartere forbruk". De mener "det skal lønne seg både å velge og tilby alternativer til å kjøpe nytt, og å bruke ressurser lenger og om igjen". De mener derfor at regjeringen bør:

  • Tallfeste ambisiøse mål om økt karbonproduktivitet for norsk økonomi, som er i tråd med Norges klimamål og FNs Bærekraftsmål.
  • Utarbeide en handlingsplan for avfallsreduksjon, gjenbruk, ombruk og reduksjon av materielt forbruk, som ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi.
  • Stimulere til innovasjon, kompetanseheving og omstilling til bærekraftige forretningsmodeller og sirkulær økonomi blant norske aktører i varehandelen.
  • Innføre avgift på fossil plast som gjør at plast laget av bærekraftig bioråstoff og resirkulert plast blir lønnsomt, og tiltak for å doble gjenvinningsgraden av plast innen 2025.

På frokostmøte deltok også Kristin Halvorsen (Cicero), Inger Solberg (Innovasjon Norge), Lene Westgaard-Halle (H), Ola Elvestuen (V), Lars Haltbrekken (SV), Espen Barth Eide (Ap), Tore Storehaug (KrF) og Yngvill Ofstad (IKEA). Noe klart svar på om sirkulær økonomi kan redde miljøet ga debatten på frokostmøtet i ikke, men hele debatten kan sees her

Vekstmani

Siviløkonom Jacob Bomann-Larsen, som sammen med Erik Dammann var en av medstifterne av FIVH, beskriv for et par år siden dagens paradigme som "vekstmani" og utdypet det slik:

Vekstmani er det paradigmet som vår tids politiske økonomis modeller og virkemidler er basert på. De som tror på dette vil som søvngjengere svare at mer økonomisk vekst er svaret på alle alvorlige problemer. For eksempel:

  1. Fattigdom? Svaret er mer økonomisk vekst for å skape flere arbeidsplasser for de fattige og mer skatteinntekter til staten for sosiale velferdsprogrammer.
  2. Arbeidsledighet? Større investeringer og mer vekst for å få opp samlet etterspørsel og øke sysselsettingen.
  3. Inflasjon? Mer vekst og økende produktivitet, slik at flere varer kan bli etterspurt av den samme pengemengde. Da vil prisene falle.
  4. Underskudd på betalingsbalansen overfor utlandet? Skap mer produksjonsvekst og øk produktiviteten for å øke eksporten. Å kutte ned på importen betraktes bare som en kortsiktig nødløsning, og ikke som en løsning.
  5. Forurensning, naturødeleggelse og ressursuttømming? Skap mer produksjonsvekst slik at vi kan bli rike nok til å ha råd til å rydde opp etter oss, og dessuten utvikle nye teknologier som kan utvinne nyoppdagede nye ressurser for å erstatte de vi bruker opp.
  6. Krig? Vi må få så stor økonomisk vekst at vi har råd til både smør og kanoner.

I hvilken grad FNs bærekraftsmål vil bidra til en"grønn" og bærekraftig økonomisk vekst som ivaretar hensynet til både mennesker og miljø på "romskipet jorden" gjenstår å se. Noe klart svar på hva bærekraftig økonomisk vekst blir det neppe enighet om med det første.

Aktuelle lenker:

Stortingsmelding og debatt om sirkulær økonomi:

Medieklipp og -debatt:

  • Blå politikk gir grønn vekst. Kommentar av statsminister Erna Solberg (H) i VG 06.12.2017
    Norsk økonomi må omstilles, samtidig som den tar hensyn til at det stilles strengere krav til oss fordi vi skal nå klimamålene. Og vi skal nå dem. Det er ikke et spørsmål om ambisjoner, men forpliktelser vi har påtatt oss gjennom Paris-avtalen. Derfor gjennomfører vi et grønt skifte der vi reduserer klimagassutslippene, samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser.
  • En verden uten vekst. Kronikk av professor Morten Jerven (NMBU) i Klassekampen 06.12.2017
    Kravet om en verden som ikke er basert på økonomisk vekst har vært med oss i mange ti år. På 1970 tallet gikk det opp for mange at vi kan gå tom for naturressurser. Når man måtte stå i flere timers kø for bensin ble det litt mer håndfast. Rapporten, Limits to Growth, kom også betimelig i 1972. Rapporten simulerte forbruk av naturressurser inn i framtida. Konklusjonen var at med ‘business as usual’ ville grensene for vekst bli nådd i 2072, og vi ville oppleve "en plutselig og ukontrollerbar nedgang i både befolkning og industriell kapasitet".
  • Gjør miljø til en konservativ vinnersak! Debatt av Ingrid Lomelde (miljøpolitisk leder i WWF) i Dagbladet 06.12.2017
    Heller enn å fortelle andre hva de ikke skal snakke om, bør Høyre gjøre miljøsaken til et konservativt prestisjeprosjekt. Høyres Stefan Heggelund er opptatt av «miljødebattens fallgruver». Han mener vi verken bør diskutere oljepolitikk, industriutslipp eller nullvekst, men heller snakke mer om karbonpriser, klimarisiko og naturvern. Men alt henger sammen med alt.
  • Vil ha klimadebatt uten olje. Dagbladet 05.12.2017
    Høyres Stefan Heggelund mener klimadebatten må handle mindre om norsk olje- og gassproduksjon.
  • Dette er miljødebattens fallgruver. Kommentar av Stefan Heggelund (H) i Dagbladet 04.12.2017
    Klimaendringene er reelle og farlige. Skal vi møte problemet må vi finne nye løsninger og bruke de beste virkemidlene vi har. Klimapolitikken må være kompromissløst basert på kunnskap. Dessverre har venstresiden og deler av miljøbevegelsen skapt en skyttergravsdebatt full av symboler. Den norske diskusjonen må realitetsorienteres, slik at vi kan bruke ressursene våre på det som virker.
  • Miljøtrusselen er blitt altomfattende - hvorfor snakker vi nesten bare om klimaet? Kronikk av Erik Damman i Klassekampen 02.12.2017
    I løpet av de siste tiårene har den ustoppelige velstandsveksten i Norge og andre rike land skapt en så rask forringelse av klodens miljø at det er grunn til å tvile på om det vil være overlevelsesmuligheter igjen for våre barnebarn, uansett hvilke løsninger vi måtte finne på klimautfordringen.
  • Kortere arbeidsuke kan redde verden, Arendals Tidende 24.10.2015
    Øystein Dahle heter mannen. 77-åringen var sentral i oljeselskapet Esso Norge fra 1960-tallet til midten av 1990-tallet. Ved siden av et yrkesliv i oljeindustrien har han vært styreleder i Den Norske Turistforening, styreleder i Worldwatch Institute og har også fartstid som flerårig styremedlem i Grid Arendal. En ganske uvanlig kombinasjon i seg selv å ha vært i ledelsen i et selskap som utvinner fossil energi, samtidig som han snakker om at materielt forbruk må reduseres og burde ha vært det allerede for 25 år siden. Han mener mange av vår tids bestrebelser for å redde klimaet egentlig ikke er effektive og at det må drastiske grep til for og virkelig gjøre noe som hjelper.

FNs bærekraftsmål 8

 

"Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle."

 

Omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at de ikke kan leve av lønnen sin. Å skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser gjennom anstendig arbeid er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Å skape arbeidsplasser av god kvalitet er en av de største utfordringene for alle land fram mot 2030.

Delmål 

8.1 Opprettholde en økonomisk vekst per innbygger som er i samsvar med forholdene i de respektive landene, og med en vekst i bruttonasjonalproduktet på minst sju prosent per år i de minst utviklede landene

8.2 Øke den økonomiske produktiviteten gjennom diversifisering, teknologisk modernisering og innovasjon, blant annet med vekt på lønnsomme og arbeidsintensive sektorer

8.3 Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktiv virksomhet, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å sørge for tilgang til finansielle tjenester

8.4 Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, der de utviklede landene går foran

8.5 Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, deriblant ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid

8.6 Innen 2020 betydelig redusere andelen unge som verken er i arbeid eller under utdanning eller opplæring

8.7 Treffe umiddelbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel og sikre at de verste formene for barnearbeid forbys og avskaffes, herunder rekruttering og bruk av barnesoldater, samt avskaffe alle former for barnearbeid innen 2025

8.8 Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, herunder arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige innvandrere, samt arbeidstakere i vanskelige arbeidsforhold

8.9 Innen 2030 utarbeide og iverksette politikk for å fremme en bærekraftig turistnæring som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter

8.10 Styrke nasjonale finansinstitusjoners evne til å stimulere til og utvide tilgangen til bank- og forsikringstjenester samt finansielle tjenester for alle

8.a Øke støtten til handelsrettet bistand («Aid for Trade») til utviklingsland, særlig de minst utviklede landene, blant annet gjennom et bedre integrert rammeverk for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede landene

8.b Innen 2020 utvikle og iverksette en global strategi for sysselsetting av ungdom, og gjennomføre Den internasjonale arbeidsorganisasjonens «Global Jobs Pact»