Norfund - i (mot)vinden igjen

I en årrekke har Norfund vært i vinden som skiftende regjeringers flaggskip i satsingen på næringsliv i bistandspolitikken. Fondets direktør, Kjell Roland, er en engasjert pådriver, men er det greit at han går hardt ut mot sivilsamfunnet og omtaler internasjonale standarder på menneskerettigheter og miljø som hindringer for utvikling? Etter en bekymringmelding fra norske organisasjoner svarte utviklingsminister Nikolai Astrup (H) sist uke at tydelige krav og retningslinjer for næringslivet er viktig, samtidig som han heiet på selskaper som tørr å investere. Da er kanskje alle vel forlikte?

Norfund - i motvinden (global).jpg

Våren 2016 avga Stortingets utenriks- og forsvarskomité sin innstilling til regjeringens melding om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet, Meld. St. 35 (2014–2015) Sammen om jobben. Innstillingen skjerpet kravene til næringslivet og ble godt mottatt av sivilsamfunnet. Der sto det blant annet at:

"Komiteen vil (...) påpeke at Norge i sin utviklingspolitikk og støtte til norske bedrifters etableringer ute, må kreve høye standarder når det gjelder respekt for menneskerettigheter og miljø. Det inkluderer etterlevelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper."

Ved gjentatte anledninger har imidlertid en sentral aktør i debatten i Norge, Norfund-direktør Kjell Roland, uttrykt seg kritisk til slike krav, senest i et innlegg i Dagens Næringsliv 10. januar der han viste til at "vestlig næringsliv trekker seg tilbake fra de fattigste landene". Som forklaring på denne uheldige utviklingen fremhevet han de kravene som var blitt lagt på næringslivets aktører:

"I kampen for det gode – menneskerettigheter og miljøhensyn – er det laget mange, til dels konkurrerende og overlappende retningslinjer og krav for bedrifter som skal operere i fattige land. For å nevne noen: FN har vedtatt «Guiding Principles on Human Rights», OECD har vedtatt «Guidelines for Multinational Enterprises» for selskaper med virksomhet i flere land, og Verdensbanken (IFC) har sine flere hundre sider lange «Environmental and Social Performance Standards». I praksis oppleves dette som en jungel som er ugjennomtrengelig for små og mellomstore bedrifter, og som de største bedriftene må ansette egne «diplomater» for å håndtere."

Han var bekymret for at "det nest beste blir det godes fiende" og utdypet sin bekymring slik:

"Kan vi i vår iver etter å gjøre det gode stille for høye krav til hvordan næringslivet må opptre? Gjøre investeringer i fattige land så krevende eller omdømmekostnadene hvis noe går galt så store, at mange avstår fra å prøve? At det rett og slett blir mindre investeringer og færre nye arbeidsplasser?"

Han gikk også hardt ut mot norske organisasjoner, som han mente gjorde vondt verre med sin kritikk av næringslivet, og overfor Morgenbladet kommenterte han dette - i lys av utspillet i Dagens Næringsliv - slik:

"Vi har en liten håndfull NGO-er som har som eneste oppgave å dyrke problemene, og som har som mål for suksess å få medieoppslag om dårlige og feilslåtte prosjekter i sør og alt annet som er galt i fattige land. Jeg tenker på de organisasjonene som ikke selv driver noe på bakken i Afrika, som ikke selv har ansvar for å løse noen problemer. Deres rasjonale er å påvirke norsk debatt og vår oppfattelse av verden. Alle er finansiert nesten 100 prosent av bistandspenger. Mange synes å mene at verden blir bedre om vi i verdens beste land utsteder flere deklarasjoner om hvilke rettigheter fattige folk bør ha, mens fattige selv er opptatt av arbeid og mat."

De underliggende utfordringene Roland viste til står høyt på den internasjonale dagsorden og behovet for nye og flere anstendige arbeidsplasser i utviklingsland er stort. Dette kom blant annet fram i  en fersk rapport fra ILO, som viste at "4 av 10 arbeidere i utviklingsland lever i ekstrem fattigdom", og ILO tror verden kommer til å se fortsatt høy arbeidsledighet og usikre jobber for mange i 2018. UNCTADs "World Investment Report 2017" bekreftet at de utenlandske investeringene i blant annet Afrika har gått ned siden 2015. Likevel, reaksjonene uteble ikke på den tilnærmingen til disse utfordringene som direktøren for Norfund, et flaggskip i norsk bistandspolitikk, ga uttrykk for.

Sterke reaksjoner på Norfund-direktørens utspill

- Både Fivas og Transparency International er kritiske til Kjell Rolands fremstilling av bistandsdebatten, kunne Morgenbladet fortelle samme dag som de publiserte sitt intervju med Roland og i et innlegg i Morgenbladet uka etter tok leder i FIVH, Anja Bakken Riise, kraftig til motmæle mot Rolands angrep på kritiske organisasjoner:

"Kjell Roland, direktøren i Norfund, mener at NGO-kritikk fra blant annet Framtiden i våre hender er årsak til at norske næringslivsaktører ikke tør satse på Afrika. Istedenfor å se på kritikk som en mulighet til å bli bedre, mer åpne og mer moderne, mener Norfunds leder at dette er næringslivsfiendtlig aktivitet som skremmer bort investorer. Vi vil heller snu på argumentasjonen: Kanskje denne fiendtlige holdningen til kritikk er en del av problemet og en årsak til at norsk næringsliv ikke vil engasjere seg?"

I Norad pågår nå en evaluering av menneskerettigheter og næringsliv i norsk utviklingssamarbeid og i et innlegg i Dagens Næringsliv kommenterte Norads evalueringsdirektør, Per Øyvind Bastøe, Rolands utspill slik:

"Det er pussig at Roland velger seg et perspektiv der internasjonale standarder ses på som hindringer. Andre investorer og næringsliv velger se på det som en styrke. Noen, som gruveselskapet Rio Tinto og oljeselskapet Shell, har til og med adoptert standardene som sine egne. Selv om standardene, som har vært drevet frem av Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, er utformet for å beskytte mennesker og miljø som berøres av næringslivet, er det allment akseptert at de reduserer risiko for investorer. I form av de såkalte equator erinciples er de også i stor grad adoptert av private finansieringsinstitusjoner."

- Ja, vi trenger private investeringer, arbeidsplasser og skattegrunnlag i lavinntektsland for vekst og velferd. Men det betyr ikke at enhver privat investering er av det gode, skrev Gro Lindstad og Gunhild Østavik i FOKUS i sitt svar til Roland i Dagens Næringsliv og pekte blant annet på at:

"Norfunds leder har ved ulike anledninger uttrykt tvil om betydningen av å ivareta menneskerettighetene i forbindelse med investeringer, noe som strider mot vedtatt norsk utviklingspolitikk."

Frode Elgesem, advokat ved det OECDs kontaktpunkt i Norge, som har til oppgave å fremme OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, ga i et innlegg Dagens Næringsliv i fjor sommer uttrykk for en tilsvarende bekymring etter å ha lest en kronikk av Norfund-direktøren:

"Roland kan leses som om fattigdomsproblemer og klimaendringer bør bekjempes ved å nedkriminalisere korrupsjon. Roland mener at «omdømmerisikoen for vestlige investorer må bygges ned». I praksis kan dette bety at Roland mener at internasjonalt og nasjonalt arbeid for å fremme ansvarlig næringsliv, herunder ansvarlige investeringer, er uønskede hindre for effektiv fattigdomsbekjempelse og begrensing av klimautslipp."

Etter Rolands utspill i begynnelsen av januar gikk en gruppe organisasjoner sammen om et felles bekymringsbrev om Norfund til utviklingsminister Nikolai Astrup (H). De registrerte med stor bekymring "at Norfund, ved sin direktør, Kjell Roland, offentlig hevder at det stilles for mange og for kompliserte krav til næringsinvesteringer i utviklingsland" og avsluttet slik:

"Nå ber vi om en avklaring fra politisk ledelse om Norfunds uttalelser er i tråd med mandatet og rollen fondet er forventet å ivareta. Vi ønsker også avklaring på om regjeringen deler Rolands syn på norske sivilsamfunnsorganisasjoner og på de internasjonale rammeavtalene som er nevnt."

Bekymringsbrevet, som ble offentliggjort 26. januar, var signert av lederne for Amnesty International Norge, Norsk Folkehjelp, Transparency International Norge, Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (Fokus), Atlas-alliansen, Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS), Framtiden i våre hender (FIVH), Latin Amerika-gruppene i Norge (LAG), Regnskogfondet og Tax Justice Network (TJN) Norge. 

Norfunds reaksjon på bekymringsbrevet fra organisasjonene

– Et stort problem i diskusjonen er en utrolig mangel på presisjon, som ikke underbygges av fakta, uttalte Roland i en kommentar til bekymringsbrevet overfor Bistandsaktuelt – på telefon fra Manilla. Her hjemme var det hans styreleder, Kristin Clemet, som tok debatten i Dagsnytt 18 på NRK forrige uke. Der møtte hun Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp og Idar Kreutzer i Finans Norge. Clemet ville først først oppklare det hun mente var en misforståelse:

"Han (Roland) har selvfølgelig ikke sagt at det er noe problem å følge menneskerettighetene. Vi følger de høyeste standarder som er for dette. Men det han har sagt er at hvis vi får mange forskjellige, konkurrende og overlappende veiledendninger og retningslinjer så kan det skape byråkrati og uoversiktelighet, som gjør at det kan skremme noen bedrifter bort."

- Og det er mye som tyder på det, la hun til og viste til at de internasjonale investeringene i de fattigste landene i forbausende liten grad går opp, enda mange land har høy vekst. Hun erkjente at det "selvfølgelig er det mye risiko ved å investere i disse landene", men mente samtidig at noen bedrifter skremmes bort på grunn av byråkrati og uoversiktelighet, samt kritikk fra organisasjoner som som kan øke frykten for feil og omdømmerisiko her hjemme.

Overfor Dagsnytt 18 løfter Clemet fram det hun mente var "verst med dette brevet":

"Det er at ti organisasjoner skriver et brev til utviklingsministeren som etterlater et inntrykk av at Norfund ikke er opptatt av å følge menneskerettighetene." 

- Norfund følger de høyeste standarder, slo hun fast og viste til IFCs "performance standards" fra Verdensbanken. Når det gjelder presisjonsnivå, som Roland mener er et problem i diskusjonen, kan det her føyes til at disse standardene ikke er på "flere hundre sider", slik Roland hevdet i sitt innlegg 10. januar, men på 50 oversiktelige sider. 

Idar Kreutzer i Finans Norge, som representerer 240 bedrifter, svarte på sin side slik på spørsmål om kritikk fra organisasjoner (NGOene) kan føre til at bedrifter blir redde for å investere:

"Her er det ulike roller. Noen har en rolle å være aktør her og skal utvikle. Andre har en rolle å passe på. NGOer skal passe på. Jeg tror det er ganske viktig at NGOene har den rollen. De skal stille krav og de skal si fra når de ser noe de mener er på tvers av retningslinjer."

Utviklingsministerens svar på organisasjonenes bekymringsbrev

Skiftende regjeringer har lagt stor vekt på Norfund og ved framleggelsen av regjeringens budsjett for 2018 kommenterte daværende utenriksminister Børge Brende (H) de foreslåtte økningene i bevilgningene til Norfund slik i en pressemelding:

"Norfund er vårt viktigste redskap for næringsutvikling i utviklingsland og et godt eksempel på hvordan vi bruker bistanden katalytisk for å mobilisere nye og større kapitalstrømmer. Økningen på 188 millioner kroner i 2018 er første ledd i regjeringens målsetting om å øke kapitaltilførselen med 50 prosent i løpet av neste stortingsperiode."

Og i den utvidete regjeringen Solbergs plattform, Jeløya-plattformen, står det blant annet at regjeringen vil:

"Videreføre Norges innsats som en ledende bærekraftig investor i fattige land, gjennom blant annet Norfund."

I lys av dette er det kanskje ingen overraskelse når Bistandsaktuelt sist fredag presenterte Astrups svar på bekymringsmeldingen under følgende tittel:

"Astrup med heia-rop, ingen Norfund-refs."

Men om svaret fra Astrup skal tolkes som en entydig avvisning av organisasjonenes bekymring er mer uklart. I sitt svar uttrykker Astrup en klar forventning om at Norfund og andre norske selskaper opptrer ansvarlig og at selskaper med statlig eierandel er ledende på sitt område:

"I Meld St 27 2013 – 2014 Eierskapsmeldingen har regjeringen en forventning om at alle norske selskap tar samfunnsansvar, uavhengig om de er privat eller offentlig eid, og uavhengig om de har sin virksomhet i Norge eller i andre land. Regjeringen har også en forventing om at selskaper med statlig eierandel arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og er ledende på sitt område. Det er min oppfatning at Norfund tar dette ansvaret på alvor."

- En lønnsom og ansvarlig privat sektor er nøkkelen til bærekraftige velferdssamfunn i utviklingslandene, skrev han videre i en kronikk i Dagens Næringsliv i går, der han igjen understreket viktigheten av at internasjonale standarder følges og samtidig informerte om regjeringens siste bidrag til at nettopp dét skal skje:

"Regjeringen legger til grunn at norsk næringsliv kjenner og følger FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. For å tydeliggjøre regjeringens forventninger, lanserer vi nå en nettportal som skal gi selskaper som søker statlig støtte god informasjon og veiledning om samfunnsansvar og gjeldende retningslinjer. Jeg håper det vil bidra til at bedriftene foretar bedre aktsomhetsvurderinger og dermed håndterer risiko bedre."

Noe svar på om han delte Rolands syn på organisasjonene ga han ikke, men avsluttet sitt svarbrev slik:

"Jeg ser fram til å ha en god dialog med både næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjoner om hvordan vi skal lykkes enda bedre med næringsutvikling og jobbskaping i utviklingsland."

Ny evaluering fra Norad om menneskerettigheter og næringslivssamarbeid

Utviklingsministerens understrekning av regjeringens forventninger om norsk næringsliv kjenner og følger FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv gir også klare signaler til den pågående evalueringen av menneskerettigheter og næringsliv, som Norad vil legge fram i løpet av våren. I en kommentar til Rolands innlegg i Dagens Næringsliv 10. januar i år påpekte også Norads evalueringsdirektør, Per Øyvind Bastøe, bakgrunnen for denne:

"Det er dessuten verdt å merke seg at Stortinget og regjeringen forventer at menneskerettigheter fremmes og ivaretas i Norges internasjonale arbeid, også av næringslivet. Nettopp dette ligger til grunn for Evalueringsavdelingens pågående evaluering av menneskerettigheter i næringslivsbistand. Formålet med evalueringen er å undersøke hvordan dette faktisk skjer." 

I sitt svar til blant andre Bastøe skrev Roland:

"Hvordan Norfund følger opp menneskerettighetene er nå gjenstand for en uavhengig evaluering. Hvis evalueringen viser at vi kan bli bedre, så vil vi umiddelbart gjøre nødvendige endringer i våre arbeidsprosesser."

- Det er klart at alt har ikke gått på skinner, erkjente Norfund styreleder Kristin Clemet i debatten i Dagsnytt 18 sist uke, men generelt er Norfund og Roland raske til å avvise kritikk. For de som har fulgt debatten i for- og etterkant av orgnisasjonenes bekymringsbrev til utviklingsminister Astrup vil det nok være interessant å se hvordan Norfund kommer ut i denne evalueringen. En ting er debatten, der Roland omtaler de internasjonale standardene som hindringer for utvikling og jobbskaping, en annen ting er i hvilken grad Norfund selv følger opp prinsippene og oppnår de utviklingseffekter de selv rapporterer om, som ofte har vært gjenstand for debatt mellom Norfund og organisasjonene.

Kanskje vil evalueringen også bidra til avklaring av forholdet mellom ulike internasjonale standarder?

- Norfund følger de høyeste internasjonale standarder

- Norfund følger de høyeste standarder, fastslo Kristin Clemet i dagsnytt 18 forrige uke og viste til IFCs "performance standards" fra Verdensbanken. Hun mente dette var "gullstandarden", som tok opp i seg alle relevante konvensjoner. På Norfunds nettsider ligger det et styrevedtatt dokument signert Clemet med tittelen "Principles for environmental and social responsibility", som fremstår som en slags kortversjon av IFCs 8 "performance standards".

Imidlertid fremhever stortinget og regjeringen normalt ikke IFC-standardene, men løfter fram FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, som fra norsk side ble fulgt gjennom en egen handlingsplan som ble lagt fram i 2014, og OECDs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv, som i Norge blir fulgt opp gjennom OECDs kontaktpunkt i Norge. I sitt svar på organisasjonenes bekymringsbrev konstaterte Astrup sist uke at Norfund fulgte IFC-standardene, uten å kommentere det ytterigere, men i Dagsnytt 18 utdypet Henriette Westhrin fra Norsk Folkehjelp sitt syn på dette slik:

"Vi mener at det finnes tre sett med krav. Det er FNs prinsipper, det er OECDs prinsipper og det er Verdensbankens prinsipper og alle disse tre prinsippene bygger på menneskerettigheter. Disse overlapper jo og det er det som er så bra."

Dette er forøvrig ikke første gang Norfunds oppfølging av internasjonale menneskerettighetsstandarder er i søkelyset. På oppdrag fra nordiske sivilsamfunnsorganisasjoner utarbeidet Nordic Consulting Group i 2016 rapporten Investments to support sustainable development, som i Norge ble lansert av Redd Barna, ForUM og FIVAS. Den viste at Norfund kom dårlig ut på både menneskerettigheter, utviklingseffekt og skatt sammenliknet med tilsvarende fond i Sverige, Danmark og Finland i arbeidet for å nå FNs bærekraftsmål. I det norske forordet sto det bl.a. at:

"Det er kun danske IFU og finske Finnfund som har en offentlig menneskerettighetspolicy, og kun Finnfund har et krav om at det skal gjøres en konsekvensutredning for menneskerettigheter ved hver investering. Norfund referer til IFC (International Finance Corporation) Performance Standards, men disse er svakere enn kravene i UNGP. Her kan Norfund se til danske IFU, som har en offentlig menneskerettighetspolicy og en håndbok som alle partnere kan bruke."

Petter Vilsted i Norfund karakteriserte den gang rapporten som "angstfylt" og mente i følge Dagens Perspektiv at rapportforfatterne hadde misforstått hvordan menneskerettighetene ivaretas av IFC Performance Standards. 

Kanskje vil Norads kommende evaluering bidra til klarhet i hvordan norsk næringsliv bør forholde seg til de ulike standardene og i hvilken grad de er overlappende?

- Han føler seg som en talsmann for de private bedriftene

Norfund har, etter opprettelsen i 1997, blitt en stor og viktig aktør i norsk bistandspolitikk. I sin siste årsrapport, årsrapport 2016, beskrev fondet selv sin virksomhet slik:

"Norfund er et virkemiddel i norsk utviklingspolitikk. Norfund bidrar til økonomisk utvikling og lønnsomme, bærekraftige arbeidsplasser i fattige land gjennom utvikling av lønnsomme bedrifter, særlig innen ren energi, finanssektoren og landbruk, og overføring av kunnskap og teknologi."

Årsrapporten omfatter en beskrivelse av fondets utviklingseffekt (se høyremargen) og fondets virksomhet har i mange år blitt frontet og forsvart av sin administrerende direktør, Kjell Roland, som i følge styreleder Kristin Clemet på Dagsnytt 18 sist uke "føler seg som en talsmann for de private bedriftene". Her er noen eksempler fra Rolands deltakelse i debatten gjennom de senere årene.

Debatt om rapport fra ForUM og Kirkens Nødhjelp i 2013

 - Er det gitt at lønnsomme investeringer gir god utvikling? spurte daværende leder i ForUM, Andrew Preston, i lys av rapporten "Bistand eller butikk. Norsk næringsliv som bistandsaktør" skrevet for ForUM og Kirkens Nødhjelp i 2013. Debatten gikk og i Dagsnytt 18 kommenterte Roland rapporten og Norfunds rolle. Han syntes ikke det var noen god rapport, viste til at Norfund har bidratt til strøm til tre ganger Norges befolkning, investert i vannkraft som har sørget for at 3,4 millioner tonn CO2 IKKE kom opp i lufta, investert i banker og mikrokreditt og konkluderte:

"Vi måler utvikling, vi forklarer utvikling, vi ER utvikling."

Debatt om rapport fra Riksrevisjonen i 2014

Året etter rapporten fra ForUM og Kirkens Nødhjelp la Riksrevisjonen fram en rapport om bistand til ren energi, som i følge E24 "slaktet" Norfund. 

- Dette må føre til full gjennomgang av hvordan man skal drive energibistand i fremtiden, mente daglig leder i FIVAS, Jonas Holmqvist, overfor Bistandsaktuelt, der Roland var noe mer ydmyk i forhold til sin bramfrie konklusjon i Dagsnytt 18 året før:

"Jeg er enig med Riksrevisjonen i at den omfattende innsatsen ren energi-initiativet i skuffende liten grad har materialisert seg i økt energitilgang i fattige land. Å øke tilgangen til energi er avgjørende for utvikling, økonomisk vekst, og ikke minst bekjempelse av fattigdom. En har i for liten grad lykkes i å etablere rammebetingelser som gjør det tilstrekkelig attraktiv for kommersielle aktører å investere i kraftverk i disse landene."

Debatt om Norads evalueringsrapport om Norfund i 2015

- Norfund har oppnådd mye, men spørsmålstegn ved landvalg, ble tittelen på Norads omtale av en rapport om Norfund fra Norads evalueringsavdeling i 2015. Norfund oppga at selskapene de hadde investert i sto for mellom 147.000 og 313.000 arbeidsplasser på verdensbasis og at de også hadde skapt skatteinntekter i størrelsesorden 24 milliarder kroner. Balbir Singh i Norads evalueringsavdeling kommenterte dette slik:

"Evalueringen har ikke klart å slå fast i hvilken grad det er Norfund som har muliggjort disse utviklingsresultatene. Ifølge evalueringsteamet er det betydelige utfordringer med å tillegge de rapporterte tallene til Norfunds deltakelse."

I følge Bistandaktuelt var Roland godt fornøyd med evalueringen, men gikk samtidig kraftig ut mot kritikken av utviklingsresultatene:

"Sammenlignet med andre europeiske investeringsfond for utvikling er vi på førsteplass med å levere elektrisitet."

Debatt om FIVHs rapport "Ren energi eller ren utvikling" i 2015

FIVH-rapporten, som hadde sett nærmere SN Powers vannkraftverk Khimti i Nepal, konkluderte blant annet at:

"Bistandsfinansierte Norfund, som er medeier i HPL, har de siste årene fått en jevn økning av midler fra statskassa for å bygge ut mer vannkraft i fattige land. Nepal får gjennom Khimti-kraftverket uten tvil mer strøm, noe som er et gode også i utviklingsøyemed. Men strømmen er så dyr og avtalen skrudd slik sammen at Nepal i praksis overfører store summer til Norge årlig og kommer til å ha nedbetalt kraftverket mange ganger før landet overtar eierskapet til kraftverket."

- Norske statlige eiere bygde kraftverk i lutfattige Nepal: Tok ut 882 millioner i utbytte, lød tittelen på en omtale av rapporten på E24 og i debatt med Roland i Dagens Næringsliv skrev daværende FIVH-leder, Arild Hermstad i et innlegg at:

"Vår rapport om vannkraftverket Khimti forsøker å forklare hvorfor Statkraft, Norfund og BKK er svært upopulære eiere i Nepal – noe som ikke har vært kjent i Norge tidligere."

Roland avviste kritikken og oppsummerte sin vurdering av FIVH og deres rapport slik i et innlegg 2. juli:

"Fremtiden i våre hender kritiserer investeringen i vannkraftverket Khimti i Nepal for å være uansvarlig (DN 1. juli). Min påstand er at FIVH er uansvarlig, sitter på toppen av verden, finansiert av bistandsbudsjettet og har medieoppslag i Norge som målsetning."

Kritikken av FIVH gjentok han også i en kommentar i Vårt Land i august samme året, der han under tittelen "Bistandskritikere hemmer utvikling" innledet slik:

"Vi ser dessverre ofte eksempler på destruktiv adferd der noen ikke-statlige organisasjoner (NGO) går inn for å skade seriøse aktører som arbeider for utvikling av næringsliv i fattige land."

Debatt om Norfund i forbindelse med Stortingets behandling av regjeringens bærekraftsmelding i 2017

Norfund fikk hederlig omtale i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid — Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk

"Norfund er det mest sentrale virkemiddel i norsk bistand for økt næringsutvikling og jobbskaping i privat sektor i fattige land. Gjennom lønnsomme og bærekraftige direkteinvesteringer og ved å tilby risikokapital og lån til små og mellomstore bedrifter, bidrar Norfund til jobbskaping og utvikling innenfor fornybar energi, finans og landbruk. Investeringer i, og finansiering av, fiskeri og oppdrettsprosjekt har stort potensiale og kan bli aktuelt i fremtiden. Et av Norfunds kjerneoppdrag er å ta landrisiko i krevende markeder og å sikre addisjonalitet i forbindelse med utenlandske investeringer."

Da Stortingets utenriks- og forsvarskomite arrangerte åpen høring om meldingen ble det imidlertid reist kritikk mot Norfund fra ulike sivilsamfunnsorganisasjoner og komitéleder Anniken Huitfeldt (Ap), med henvisning til denne kritikken, ba Roland svare på kritikken. Han svarte blant annet dette:

"Det ble påstått tidligere her at vi har vært inne i prosjekter der urbefolkning er tvangsmessig forflyttet. Det er ikke sant."

Dette fikk et etterspill da FIVAS i etterkant mente at "Kjell, du lyver" og udypet det slik:

"Dessverre uttaler Roland seg uten å kjenne omfanget av sin egen virksomhet: Norfund har ved flere anledninger finansiert prosjekter som har tvangsflyttet urfolk. Problemet er ikke bare at de har vært inne i prosjekter som har tvangsflyttet folk, men at Norfund også er inne i prosjekter som har tvangsflyttet urfolk. Roland snakker sådan usant (eller er dårlig informert) her."

– Jeg lyver ikke!, svarte Roland, men FIVAS fastholdt sin anklage og utdypet det blant annet med dette eksempelet:

"Lake Turkana prosjektet berører urfolksgruppene Randille, Samburu og Turkana. Prosjektet har utgitt en plan for flyttingen av Sirimalandsbyen. Flytting som innbyggerne fra Turkana-stammen ikke har mulighet til å motsette seg. Ifølge standarden som Norfund følger, er slik flytting tvangsflytting (standarden er engelsk og bruker begrepet involuntary resettlement)."

Debatt med Norsk Folkehjelp i DN sommeren/høsten 2017

- I stedet for å mobbe dem (vestlige investorer, vår anm.) som gjør feil, må norsk sivilsamfunn, media og politikere heie frem de investorer som er villige til å ta risikoen i fattige land, skrev Roland i en kommentar i Dagens Næringsliv 10. mai ifjor og fikk svar fra blant andre Beate Thoresen og Per Ranestad i Norsk Folkehjelp. 

- Bistand trenger et kritisk blikk, mente de to i sin kommentar til Rolands utfall. De mente noe er galt med Norfunds mandat, viste til en rekke konkrete saker og konkluderte slik:

"Vi må sikre at Norfund tar hensyn til urfolks rett til konsultasjon og dokumenterer bidrag til jobbskaping og godt arbeidsliv. Norfunds mandat bør derfor gjennomgås med tanke på hvor godt egnet dagens praksis er til å bidra til fattigdomsreduksjon og utjevning."

- Neppe lurt å blande politikk og butikk, svarte Roland i et nytt innlegg og konkluderte slik:

"Norfunds mandat bør fortsatt være å bidra til å utvikle bærekraftige bedrifter i utviklingsland og legge til rette for at flere investorer blir stimulert til å investere her tross høy risiko. Norsk Folkehjelp og andre organisasjoner må fortsette å spesialisere seg på å gjøre jobben sin godt. Sammen vil vi da kjempe for at global fattigdom reduseres."

- Butikk er politikk, repliserte Thoresen og Ranestad i sitt oppfølgingsinnlegg og utdypet sitt syn slik:

"Ideen om at Norfund kan drive butikk og vi andre politikk er høyst problematisk. Norfunds valg av samarbeidspartnere har stor effekt i de landene fondet investerer i. Den øvrige utviklingsstøtten til Honduras hadde dessuten vært mer effektiv dersom Norfund ikke samarbeidet med og styrket interessene til en liten elite i landet."

Roland svarte slik i sitt avsluttende innlegg i denne debatten:

"I DN 7. juli skriver Beate Thoresen og Per Ranestad i Norsk Folkehjelp at Norfund skyver ansvaret til side gjennom våre investeringer i Honduras. Det er feil. Norfund driver utviklingspolitikk – mandatet er bærekraftig fattigdomsbekjempelse. Vår oppgave er å gjøre dette gjennom investeringer som skaper jobber og et bærekraftig næringsliv. Men vi driver ikke politikk i de landene vi investerer i, det er ikke vårt mandat."

Er alle vel forlikte etter Astrups svar på bekymringsbrevet?

Norfund-direktør Kjell Roland gikk ut med høy sigarføring i sin kronikk i Dagens Næringsliv 10. januar og oppfølgende intervju i Morgebladet, der han blant annet sa at:

"Vi har en liten håndfull NGO-er som har som eneste oppgave å dyrke problemene, og som har som mål for suksess å få medieoppslag om dårlige og feilslåtte prosjekter i sør og alt annet som er galt i fattige land."

I sitt svar til FIVHs oppfølgende kommentar i Morgenbladet kan han synes litt mer nyansert og forsonlig: 

"Vi i Norfund er enig med Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender (FIVH) når hun skriver i Morgenbladet 19. januar at vi og andre næringslivsaktører må se på kritikk som en mulighet til å lære og bli bedre – i hvert fall når kritikken er berettiget, saklig og konstruktiv."

I sitt svar på organisasjonenes bekymringsbrev gikk imidlertid utviklingsminister ikke i rette hverken med Norfund eller sivilsamfunnet, men gjentok i stedet det alle er enige om:

"Dersom vi skal nå bærekraftsmålene må også privat sektor bidra. Vi heier derfor på de selskapene som tørr å satse, og dermed skaper arbeidsplasser og utvikling i utviklingsland."

At Norfund, også i årene som kommer, vil være en stor og viktig aktør innenfor norsk næringslivsbistand er det neppe tvil om.

I lenkeoversikten nedenfor har vi samlet en del av mediedebatten om og med Norfund de siste årene. Om, hvordan og i hvilken grad all oppmerksomheten rundt Rolands utspill i Dagens Næringsliv i januar og organisasjonenes "bekymringsbrev" vil påvirke denne debatten i tiden framover - ikke minst i forbindelse Norads pågående evaluering av menneskerettigheter og næringsliv - gjenstår å se.

Aktuelle lenker:

Tidligere saker som inkluderer debatt om Norfund fra RORG-samarbeidet / Global:

Medieklipp og -debatt:

  • Frykter norske firmaer for omdømmetap i Afrika? Bistandsaktuelt 06.02.2018
    Norfund-sjefen mener norske bedrifter kvier seg for å investere i Afrika av frykt for dårlig PR. Likevel har det aldri før vært så stor norsk investeringsvilje i Afrika. Norske firmaer med lang erfaring mener omdømmerisiko er noe som kan håndteres. De mener frykten er overdrevet, selv om den kan være reell.
  • Nøkkelrolle for næringslivet. Kronikk av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i Dagens Næringsliv 05.02.2018
    Regjeringen legger til grunn at norsk næringsliv kjenner og følger FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. For å tydeliggjøre regjeringens forventninger, lanserer vi nå en nettportal som skal gi selskaper som søker statlig støtte god informasjon og veiledning om samfunnsansvar og gjeldende retningslinjer. Jeg håper det vil bidra til at bedriftene foretar bedre aktsomhetsvurderinger og dermed håndterer risiko bedre. Hvis vi skal nå bærekraftsmålene, må privat sektor spille en sentral rolle. Vi skal derfor heie på og samarbeide med de selskapene som tør å satse og som skaper arbeidsplasser og reduserer fattigdom i utviklingsland.
  • Norfunds mandat og samfunnsoppdrag. Kommentar av Kristin Clemet og Kjell Roland (Norfund) i Vårt Land 03.02.2018 (ikke på nett)
    Utviklingsminister Astrup har fått et åpent brev fra 10 NGO-er, der det hevdes at Norfund ikke viser vilje til å etterleve internasjonale standarder for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter (Vårt Land, 2. februar). Dette er feil. Vi bruker IFCs performance standarder (IFC PS), som er den internasjonale gullstandarden på området.
  • Astrup med heia-rop, ingen Norfund-refs. Bistandsaktuelt 02.02.2018
    – Vi heier på de selskapene som tørr å satse, og dermed skaper arbeidsplasser og utvikling i utviklingsland, skriver utviklingsminister Nikolai Astrup i et svar til de 10 organisasjoner som refset Norfund-sjefen i en «bekymringsmelding».
  • Ønsker berettiget kritikk velkommen. Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Morgenbladet 02.02.2018
    Vi i Norfund er enig med Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender (FIVH) når hun skriver i Morgenbladet 19. januar at vi og andre næringslivsaktører må se på kritikk som en mulighet til å lære og bli bedre – i hvert fall når kritikken er berettiget, saklig og konstruktiv.
  • Bråk rundt Norfund. NRK P2 (Dax18) 30.01.2018
    Debatt med Henriette Westhrin (Norsk Folkehjelp), Kristin Clemet (Norfund) og Idar Kreutzer (Finans Norge).
  • Norfund-direktør skyteskive for kritikk fra organisasjoner. Bistandsaktuelt 29.01.2018
    Norfund-direktør Kjell Roland er skyteskive for kraftig kritikk fra deler av organisasjons-Norge. Ti organisasjoner står bak en "bekymringsmelding" sendt til utviklingsminister Nikolai Astrup.
  • Misforstått om Norfund og standarder. Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 20.01.2018
    Jeg har i et par innlegg gitt uttrykk for bekymring om at vi ikke lykkes med å mobilisere tilstrekkelig investeringer fra norsk og internasjonalt næringsliv til å nå målene om å bekjempe fattigdom og løse klimaproblemet. Skal vi lykkes, trenger vi en hjemlig opinion som støtter opp om bedrifter som prøver å skape verdier i fattige land. Innleggene har utløst en, etter min mening, ubegrunnet kritikk fra Gro Lindstad og Gunhild Ørstavik fra Fokus om at Norfund ikke er opptatt av menneskerettigheter.
  • Røff guide til kritikk. Debatt av Anja Bakken Riise (FIVH) i Morgenbladet 19.01.2018
    Kjell Roland, direktøren i Norfund, mener at NGO-kritikk fra blant annet Framtiden i våre hender er årsak til at norske næringslivsaktører ikke tør satse på Afrika. Istedenfor å se på kritikk som en mulighet til å bli bedre, mer åpne og mer moderne, mener Norfunds leder at dette er næringslivsfiendtlig aktivitet som skremmer bort investorer.
  • Raljerer heller enn å bidra. Debatt av Gro Lindstad og Gunhild Ørstavik (FOKUS) i Dagens Næringsliv 17.01.2018
    Norfund-direktør Kjell Rolands innlegg 13. januar bekrefter inntrykket av at han ikke forstår hva vi snakker om. Vårt primære krav er ikke, som han hevder, at de bedriftene Norfund investerer i skal være «aktive forkjempere for likestilling», selv om det hadde vært helt i tråd med signalene fra staten – Norfunds eier.
  • Urealistiske krav til næringsliv i utviklingsland? Debatt av Per Øyvind Bastøe (evalueringsdirektør i Norad) i Dagens Næringsliv 17.01.2018
    Det er pussig at Roland velger seg et perspektiv der internasjonale standarder ses på som hindringer. Andre investorer og næringsliv velger se på det som en styrke. Noen, som gruveselskapet Rio Tinto og oljeselskapet Shell, har til og med adoptert standardene som sine egne. Selv om standardene, som har vært drevet frem av Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, er utformet for å beskytte mennesker og miljø som berøres av næringslivet, er det allment akseptert at de reduserer risiko for investorer. I form av de såkalte equator principles er de også i stor grad adoptert av private finansieringsinstitusjoner.
  • De fattiges venn eller fiende? Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 13.01.2018
    I DN 12. januar mistenkeliggjør Lindstad og Ørstadvik fra Fokus oss i Norfund for å undergrave menneskerettighetene. De gir inntrykk av at Norfund «støtter opp om prosjekter som truer menneskers liv, helse og livsgrunnlag» og at jeg «uttrykker tvil om betydningen av å ivareta menneskerettighetene». Dette kan ikke være annet enn en bevisst feiltolkning av det jeg skriver.
  • «Feil og fordummende». Morgenbladet 12.01.2018
    Både Fivas og Transparency International er kritiske til Kjell Rolands fremstilling av bistandsdebatten.
  • Røff guide til Afrika. Morgenbladet 12.01.2018
    Frykt for omdømmetap i Norge gjør at kapitalen ikke vil investere i fattige land. Bistandsorganisasjonene må ta sin del av ansvaret, mener Kjell Roland, direktør for det statlige investeringsfondet Norfund.
  • Norfund som det godes fiende? Debatt av Gro Lindstad og Gunhild Ørstavik (FOKUS) i Dagens Næringsliv 12.01.2018
    Vi skulle ønske at Kjell Roland var mer bekymret for om Norfunds investeringer faktisk undergraver menneskerettigheter og miljø, enn for mulig kritikk fra interesseorganisasjoner. Norfunds leder har ved ulike anledninger uttrykt tvil om betydningen av å ivareta menneskerettighetene i forbindelse med investeringer, noe som strider mot vedtatt norsk utviklingspolitikk. Staten eier Norfund, og derfor bør Stortinget ta en grundig diskusjon om hvordan fondet kan lære av de beste investorene og sørge for at menneskerettighetene systematisk integreres i virksomheten.
  • Det nest beste blir det godes fiende. Kommentar av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 10.01.2018
    Selv om retningslinjer og krav er viktig, er hva som gjøres i praksis på bakken det som er avgjørende. Vi i Norfund bruker mye tid og krefter på å sikre at bedriftene vi investerer i følger avtalte retningslinjer og opererer ansvarlig i praksis. Problemet oppstår når næringslivskritikere og media mener at det å følge ett sett retningslinjer ikke er nok. Når deres iver etter å oppnå det aller beste, gjør det umulig å få gjort jobben i praksis.
  • Viser at verdi­skaping i fattige land er mulig. Ukeavisen Ledelse 12.12.2017
    Norfunds Kjell Roland leder folk fra 17 forskjellige nasjonaliteter på tre kontinenter. Tydelighet er oppskriften for å lykkes med multikulturell ledelse.
  • Nøkkelen til fattigdomsbekjempelse. Kommentar av utenriksminister Børge Brende (H) og Kjell Roland (Norfund) I Aftenposten 07.09.2017
    Vår egen historie er relevant for bistandsdebatten. Tradisjonell bistand har gitt positiv utvikling på mange områder, men har i mindre grad skapt varige arbeidsplasser. Å bidra til å utvikle bedre skattesystemer og fordelingspolitikk i utviklingsland er viktig, men det løser ikke en av de viktigste utfordringene innenfor fattigdomsbekjempelse: Å mangedoble de fattige landenes egen verdiskaping.
  • Næringslivet skal bidra til en inkluderende vekst og utvikling i sør. Debatt av Morten Eriksen og Trine-Cecillie Riis-Hansen (Atlas-alliansen) i Aftenposten 01.09.2017
    I Aftenposten 19. august skriver Norfunds Kjell Roland og Ola Nafstad om betydningen av næringslivet for å skape utvikling og vekst i fattige land. Men Norfund løfter ikke det viktigste prinsippet det nå er global enighet om: Næringslivet skal bidra til en inkluderende vekst og utvikling i sør. Dette er kjerneprinsippet i FNs bærekraftsmål.
  • Økt inntekt er eneste vei ut av fattigdom. Debatt av Ola Nafstad og Kjell Roland (Norfund) i Aftenposten 20.08.2017
    Tom Vraalsen og Per Ø. Grimstad innledet i Aftenposten i sommer en ny debatt om Norges utviklingspolitikk. Det gjorde også Hegertun og Eggen med sin rapport «Veier ut av fattigdom». Men ingen pekte på hva som må til for å løfte mennesker ut av fattigdom: Å skape arbeidsplasser og bedrifter som gir varige inntekter.
  • Veldrevne banker avgjørende for utvikling. Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 18.07.2017
    I DN 7. juli skriver Beate Thoresen og Per Ranestad i Norsk Folkehjelp at Norfund skyver ansvaret til side gjennom våre investeringer i Honduras. Det er feil. Norfund driver utviklingspolitikk – mandatet er bærekraftig fattigdomsbekjempelse. Vår oppgave er å gjøre dette gjennom investeringer som skaper jobber og et bærekraftig næringsliv. Men vi driver ikke politikk i de landene vi investerer i, det er ikke vårt mandat.
  • Neppe lurt å blande politikk og butikk. Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 26.06.2017
    Seniorrådgiverne Per Ranestad og Beate Thoresen fra Norsk Folkehjelp skriver i DN 19. juni at Norfunds mandat må endres. De mener Norfunds oppgave bør være å «redusere ulikhet og maktkonsentrasjoner» i utviklingsland, og i større grad samarbeide med sivilsamfunns-organisasjoner framfor kommersielle aktører.
  • Noe er galt med Norfunds mandat. Kommentar av Beate Thoresen og Per Ranestad (seniorrådgivere i Norsk Folkehjelp) i Dagens Næringsliv 19.06.2017
    Næringslivet og investorer er i prinsippet styrt av «do no harm»-kriterier for å unngå brudd på menneskerettighetene. For Norfund, som finansieres over bistandsbudsjettet, må kravene være strengere. Norfund må bidra til at de fattigste får det bedre, og redusere ulikhet og maktkonsentrasjon i landene de investerer i. For at det skal skje, må Norfund ha en god kartlegging av hvem de samarbeider med og en analyse av hvem som nyter godt av investeringene.
  • Skyter ned en stråmann. Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 19.05.2017
    Norfund mener at nulltoleranse for korrupsjon er riktig politikk, og vi bruker mye ressurser på å forebygge korrupsjon i våre prosjekter. Vi er overbevist om at skjerpingen av regel- og lovverk på dette området de siste ti år har vært bra. Slik vi ser det, fremstår mange vestlige bedrifter i dag som forbilder og forkjempere for nulltoleranse i fattige land. Mange steder er derimot korrupsjonskulturen skapt eller opprettholdt av tradisjonell gavebistand.
  • Tar for lett på korrupsjon. Debatt av Frode Elgesem (advokat og medlem av Norges OECD-kontaktpunkt) i Dagens Næringsliv 13.05.2017
    Kjell Rolands kronikk i Dagens Næringsliv 10. mai i år tar opp et viktig problem. Hans bekymring er at strømmen av kapital til fattige land avtar, mens den burde øke dersom vi skal løse fattigdomsproblemene og begrense klimautslipp. Denne bekymringen er det lett å være enig i. Men Roland kan leses som om fattigdomsproblemer og klimaendringer bør bekjempes ved å nedkriminalisere korrupsjon.
  • Fattige land trenger investorene. Kommentar av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 10.05.2017
    I stedet for å mobbe dem som gjør feil, må norsk sivilsamfunn, media og politikere heie frem de investorer som er villige til å ta risikoen i fattige land. Oljefondet er i denne sammenheng ikke forskjellig fra andre norske investorer. Telenor i Myanmar og Yara i Afrika er hva vi trenger mer av. Også KLP, som hittil er den eneste finansielle investor i Norge som er villig til å investere langsiktig i banker og fornybar energi i Afrika, trenger støtte.
  • Slakter norsk fiskebistand. Dagens Næringsliv 19.04.2017
    Norges satsing i hundremillionersklassen på oppdrett av ferskvannsfisken Niltilapia i Afrika blir slaktet. – Dette er oppskriften på økologisk katastrofe, mener professor Jeppe Kolding og forskningssjef Tor Næsje. Det avviser det statseide utviklingsfondet Norfund.
  • Statlig fond overså synlig urfolk ved en «glipp». Vårt Land 12.04.2017
    Norfund investerte i kontroversiell vannkraftutbygging i Guatemala. Nå har det statlige selskapet trukket seg ut. Lokal motstand ble ikke fanget opp.
  • – Indirekte støtte. Dagsavisen 24.03.2017
    – Vi trenger bedre retningslinjer for norske investeringer i elitestyrte land med store konflikter som Honduras, sier seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp, Per Ranestad.
  • Myrdet for miljøkampen. Dagsavisen 23.03.2017
    De norske investeringene som Fernàndez og hans menneskerettsorganisasjon Madj ber Norge om å droppe, stammer fra det statlige selskapet Norfund. Selskapet forvalter deler av det norske bistandsbudsjettet gjennom investeringer i andre land.
  • Norfund: Ikke miste de store linjene av syne. Kommentar av Kjell Roland (Norfund) i Bistandsaktuelt 01.02.2017
    Det har knapt blitt bygget ett eneste kommersielt kraftverk basert på ren energi i Afrika sør for Sahara de siste årene uten kapital fra utviklingsfond som Norfund. Fondet avviser påstanden fra CMI-forsker om at Norfund, gjennom sine investeringer i kraftproduksjon fortrenger privat kapital.
  • – Vi vet skremmende lite om hva som virker. Bistandsaktuelt 31.01.2017
    – Norske bistandspenger, via Norfund, har for eksempel støttet mye vannkraftutbygging i land som Brasil og Nepal. Dette er et felt hvor det ofte finnes privat kapital og det er en fare for at en utkonkurrerer lokal kapital. Men det er vrient, for vi vet jo ikke i hvilken grad norsk bistand presser vekk lokal kapital, sier Hatlebakk.
  • Bistand mot fattigdom. Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Vårt Land (verdidebatt) 15.12.2016
    Spør man folk i Øst Afrika hva de mener om homofile, forstår man fort at her er det ikke lederne som er problemet. Disse holdningene er styrket de senere år blant annet fordi folk reagerer på Vestens ovenfra-og-ned holdninger. Og de reagerer på NGO-er finansiert av Vesten.
  • Bistand som skaper endring. Kommentar av Tale Hungnes, Stephanie French og Thor Danielsson (Kirkens Nødhjelp) i Vårt Land (verdidebatt) 08.12.2016
    Kjell Roland i Norfund ser ut til å hevde at næringsliv og investeringer er det eneste svaret på det som ikke fungerer i bistanden («Trenger en revolusjon», Vårt Land 26. november). En slik analyse blir altfor enkel.
  • Skal overvåke treplanting. Dagsavisen 19.11.2016
    Norfund starter overvåking av Green Resources, etter årelang kritikk av det norske treplantingsselskapet.
  • – Norfund er ikke et utviklingsinstrument. Dagens Perspektiv 08.11.2016
    Mandag la Fivas, Redd Barna og ForUM frem en fersk rapport som viser hvordan de nordiske finansinstitusjonene jobber for å oppnå utviklingseffekt.
  • Tålmodig kapital og smarte investeringer. Debatt av Jonas Holmqvist (FIVAS) i Dagsavisen (nye meninger) 05.04.2016
    Norfund-direktøren trekker i innlegget 18.3. frem fire punkter hvor han mener FIVAS tar feil. Et av disse er utviklingseffekten, som jo til dels er en skjønnsmessig vurdering. Vi står allikevel på konklusjonen om at denne er svak.
  • Afrikansk landbruk trenger tålmodig kapital. Debatt av Kjell Roland og Elin Ersdal (Norfund) i Dagsavisen (nye meninger) 18.03.2016
    Daglig leder i FIVAS, Holmquist, etterspør i Dagsavisen 15. mars hvilke feil Norfund viser til i FIVAS’ rapport og omtale av Kilombero-plantasjen (KPL) i Tanzania. For det første er det galt når de skriver at Norfunds portefølje i Tanzania ikke når små og mellomstore virksomheter.
  • Hvor er feilen, Norfund? Debatt av Jonas Holmqvist (FIVAS) i Dagsavisen (nye meninger) 15.03.2016
  • I sitt innlegg fredag 11.3. beskylder Kjell Roland, direktør i Norfund, vår rapport om deres investering i Kilombero-plantasjen for å inneholde flere faktafeil, men unnlater beleilig å påpeke en eneste.
  • Mager rapport om Norfunds landbruksinvestering. Debatt av Kjell Roland og Elin Ersrdal (Norfund) i Dagsavisen (nye meninger) 11.03.2016
    Wilson og Holmquist skriver i sin kronikk at Norfunds investering i Kilombero «er en dårlig investering som verken har gått med overskudd eller har andre tydelige utviklingseffekter». Kronikken, og rapporten den baseres på, inneholder mange faktafeil som vi avstår fra å kommentere her.
  • Uetterrettelige påstander om bistand. Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Aftenposten 28.12.2015
    Professor Tor A. Benjaminsen påstår i Aftenposten 18. desember at Kristin Clemet og Norfund utelater fortellingene til «taperne» (ment som småbøndene), og bare forteller om «vinnerne» (investorene). Det forundrer meg at professor Benjaminsen velger å gå ut med udokumenterte påstander fra «fem tilfeldig valgte familier» på risfarmen Agrica, et prosjekt som omfatter mer enn 35.000 mennesker.
  • Dropper syke bananer. Vårt Land 02.12.2015
    Norfund investerte 112 millioner kroner i bananproduksjon i Mosambik. Nå selger de seg ut.
  • Vi er utviklingsforskere. Debatt av Hanne Haaland m.fl. i Dagsavisen (nye meninger) 28.10.2015
    FN har nettopp vedtatt nye bærekraftsmål, og vi trenger absolutt å jobbe nært med kunnskapsmiljøer i Sør i søken etter substans i bærekraftsmålene. Dette er kunnskap som også vil være til nytte for bistandssektoren, hvor Norfund er en sentral aktør. Slik sett er vi på samme lag, Roland, om enn fra ulike ståsteder.
  • Noe som mangler hos Norfund?. Debatt av Kjell Roland og Karoline Teien Blystad (Norfund) i E24 13.08.2015
    Nei, Arne Jon Isachsen. Her er de viktigste funnene i Norfunds interne analyse.
  • Norfund angriper bistandskritikere. Vårt Land 03.08.2015
    Norfunds direktør anklager Framtiden i Våre hender og Greenpeace for uansvarlig bistandskritikk. – Det alvorlige er Norfunds reaksjon, svarer organisasjonene.
  • Bistandskritikere hemmer utvikling. Kommentar av Kjell Roland (Norfund) i Vårt Land (verdidebatt) 03.08.2015
    Vi ser dessverre ofte eksempler på destruktiv adferd der noen ikke-statlige organisasjoner (NGO) går inn for å skade seriøse aktører som arbeider for utvikling av næringsliv i fattige land.
  • Mye om Norfund - men mangler det vesentlige. Kommentar av Jon Arne Isachsen (professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI) i E24 31.07.2015
    Norfund som ble etablert i 1997, har en investeringshorisont på mellom fire og ti år. En oversikt over avkastningen på alle investeringene som til nå er avsluttet, ville være fint.
  • Norfund skyter på budbringeren. Debatt av Arild Hermstad (FIVH) i Dagens Næringsliv 07.07.2015
    Norfunds leder Kjell Roland har i DN 2. juli igjen en frontalangrep på undertegnede og Framtiden i våre hender, fordi vi har tillatt oss å dokumentere flere kritiske aspekter ved et vannkraftprosjekt i Nepal. Roland velger å gå løs på oss på generelt grunnlag, i stedet for å svare saklig på kritikken.
  • Hva er Hermstads budskap? Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 03.07.2015
    Fremtiden i våre hender kritiserer investeringen i vannkraftverket Khimti i Nepal for å være uansvarlig (DN 1. juli). Min påstand er at FIVH er uansvarlig, sitter på toppen av verden, finansiert av bistandsbudsjettet og har medieoppslag i Norge som målsetning.
  • Norfund og Nepal. Debatt av Arild Hermstad (FIVH) i Dagens Næringsliv 01.07.2015
    Leder Kjell Roland i Norfund har i to runder angrepet Framtiden i våre hender for at vi omtaler negative trekk ved Khimti-kraftverket i Nepal – i DN 22. og 25. juni. Roland viser til at det norskeide prosjektet har levert betydelige mengder strøm til lokalbefolkningen. Norfund-sjefen sier at vi er «mikrofon for misfornøyde mennesker».
  • Norske statlige eiere bygde kraftverk i lutfattige Nepal: Tok ut 882 millioner i utbytte. E24 14.05.2015
    Norge bygget dette vannkraftverket i Nepal for å skape utvikling i et av verdens fattigste land. Investeringen ble svært lønnsom for de norske eierne.
  • Bistandskritikere hemmer utvikling. Kommentar av Kjell Roland (Norfund) 23.04.2015
    Vi ser dessverre ofte eksempler på destruktiv adferd der noen ikke-statlige organisasjoner (NGO) går inn for å skade seriøse aktører som arbeider for utvikling av næringsliv i fattige land.

Norfunds utviklingseffekter

Norfunds oppgave er å bidra til etablering og utvikling av lønnsomme og bærekraftige bedrifter i utviklingsland. Lønnsomme bedrifter er grunnleggende for økonomisk vekst og bidrar til utvikling gjennom å skape jobber og skatteinntekter. Endringer i sammensetningen av Norfunds portefølje (realiseringer, innfrielser av lån og nye investeringer) gjør at tallene kan variere kraftig fra år til år. For å synliggjøre faktisk utvikling i porteføljebedriftene rapporter vi i år også på endring fra årsslutt 2015 til årsslutt 2016 for de av virksom- hetene som inngikk i porteføljen og rapporterte de siste to år.

Ved utgangen av 2016 var totalt 276 000 mennesker sysselsatt i virksomheter som Norfund har investert i direkte eller in- direkte gjennom plattformer og fond. Kvinneandelen i den samlede sysselsettingen var 36 prosent, mens andelen kvinner i lederstillinger var 27 prosent. Virksomhetene som inngikk i porteføljen de siste to år rapporterte en samlet økning i faste jobber på 6 prosent, totalt 13 000 nye jobber. 42 prosent av virksomhetene rapporterte jobbvekst i perioden. Jobbveksten var størst blant virksomhetene i Asia (10 prosent) etterfulgt av virksomhetene i Afrika (4 prosent) og virksomhetene i Latin- Amerika (2 prosent). Det samlede antallet midlertidige jobber gikk ned med 25 prosent fra 2015 til 2016, bl.a. grunnet ferdigstillelse av flere kraftverk.

Virksomhetene bidro også indirekte til vekst og jobbskaping gjennom innkjøp av varer og tjenester fra lokale bedrifter. Totalt kjøpte virksomhetene varer og tjenester for 19 milliarder kroner i 2016. Virksomhetene med rapportering fra de siste to år økte sine samlede innkjøp med 29 prosent.

Tilgang til stabil energi fremmer økonomisk aktivitet og jobbskaping. I 2016 produserte energiselskapene i Norfunds portefølje totalt 19,2 TWh elektrisitet. Dette tilsvarer forbruket til 30,1 millioner mennesker i de aktuelle landene. Fornybare energikilder genererte 61 prosent av elektrisiteten, og samlet bidro Norfunds fornybarportefølje til å unngå om lag 7,5 millioner tonn CO2-utslipp i 2016.

Finansinstitusjonene som Norfund har investert i hadde ved utgangen av 2016 gitt 11 millioner lån til sine kunder. Virksomhetene med rapportering fra de siste to år økte sitt samlede utlånsvolum med 13 prosent og antallet lån til kunder med 17 prosent. I tillegg til dette har NMI investert i 11 mikro nansfond med en samlet portefølje på 253 mikrofinansinstitusjoner. For NMIs indirekte investeringer mangler vi data for utviklingseffekter.

Landbruk er en av de viktigste sektorene for fattigdoms- bekjempelse i Afrika. I 2016 dyrket Norfunds landbruksbedrifter 41 000 hektar jord, og produserte 91 000 tonn mat. Om lag 11 000 småbønder var tilknyttet virksomhetene gjennom kontraktsdyrkning eller liknende ordninger.I 2016 betalte virksomhetene i Norfunds portefølje 10,9 milliarder kroner i skatter og avgifter til myndighetene i landene de opererer i. Virksomhetene med rapportering fra de siste to år rapporterte 33 prosent høyere skatteinngang for 2016 enn for 2015.

Det krever en aktiv eierutøvelse å følge opp at portefølje- selskapene opererer i tråd med våre krav og forventninger. Et viktig ledd i dette arbeidet er kompetanseoverføring. Gjennom styredeltakelse og tett prosjektoppfølging bidrar Norfund til bedre virksomhetsledelse, økonomirutiner og systemer for helse, miljø og sikkerhet. Dette styrker overlevelsesevnen til bedriftene og derigjennom utviklingseffektene. Norfund bruker også tilskuddsordningen for å forsterke utviklingseffektene.

Kilde: Norfunds årsrapport 2016