bigstock-Big-city-with-skyscrapers-and--91887596.jpg

Urban oktober: En verden i endring

Befolkningsveksten i Det globale sør slår ut i enorm byvekst – særlig i Afrika og Asia. Det fører til omfattende og raske endringer i verdens byer og tettsteder som gir store politiske, sosiale og økonomiske utfordringer.

En tydelig global trend er at investorer og spekulanter overtar stadig mer av sentrale bydeler. Dette gjelder også i rike, industrialiserte land, hvor historiske bygninger i økende grad blir ødelagt for å erstattes av instrumentelt, planlagte bygninger med kort tidsperspektiv. Fattige innbyggere tvinges til å flytte. Hjemmene deres blir rasert. Byene segregeres i de som har og de som ikke har. Lokale myndigheter får større utfordringer og mindre ressurser. Samtidig forvitrer statssystemene.

Men folk organiserer seg og tar til kamp for sine rettigheter gjennom samarbeid, partnerskap og effektive, deltakende metoder. Nettopp dette er fokuset for møtene som Habitat Norge arrangerer i en rekke norske byer nå i oktober:

KRISTIANSAND, 22. og 23. oktober
ARENDAL, 24. oktober
TRONDHEIM, 25. og 26. oktober
BERGEN, 29. oktober
HAUGESUND, 30. oktober
STAVANGER, 31. oktober
OSLO, 1. november

Se program og tider for alle arrangementene HER.

alt

Hvorfor Urban October?

Verden står overfor en urban boligkrise av uante dimensjoner. Omlag 1,6 milliarder mennesker vurderes å ha utilfredsstillende bolig. 60 millioner er fortrengt fra hjemmene sine mens antallet hjemløse når nye høyder på alle kontinenter. Situasjonen er sammensatt og omfatter utfordringer fra tvungen utkastelse til fortrengning og gentrifisering, fra boliglånskriser til svikt i offentlig boligbygging og til eksponensiell slumvekst . Den globale boligkrisen drives fram av krig og ødeleggelser, naturkatastrofer og klimaendring, feilslått kapitaldrevet utvikling, landspekulasjon og korrupsjon.

Bosettingsmønsteret i verden er i hurtig endring. Befolkningsveksten i Det globale sør slår ut i enorm byvekst. Disse omfattende og meget raske endringene i verdens byer og tettsteder gir store politiske, sosiale og økonomiske utfordringer. Det er en tydelig global trend at investorer og spekulanter overtar stadig mer av sentrale bydeler. Fattige innbyggere må flytte bort. Byene deles i de som har og de som ikke har. Lokale myndigheter får større og større utfordringer mens statssystemer forvitrer.

Siden finanskrisen i 2008 har boligproblemene i verden gått inn i en ny og kritisk fase. I løpet av ett år - i de 100 ledende byene i verden fra første halvår 2013 til første halvår 2014 - oversteg finansindustriens oppkjøp av eksisterende eiendom USD 600 milliarder. Ett år senere var kjøpene nesten fordoblet til mer enn 1 trillion. Dagens kontekst er en ny-liberal verden beskrevet av den den verdenskjente urbanisten Sassia Sasken på følgende måte: «an all you can eat mentality. – privatizing gains and socializing losses.

Trenden innebærer at vi beveger oss bort fra et system med mindre eiendommer, gjennomskåret av gater og små, offentlige plasser. Trusselen blir megaprosjekter med store foravtrykk som raserer mye av selve «by-vevet» av mennesker, gater og plasser. Byrommet privatiseres og de- humaniseres Det tvinger folk ut av områder hvor de har bodd i årevis og ødelegger den økonomiske aktiviteten som vanlige mennesker baserer livene sine på. Det ødelegger barns muligheter for utdanning og anstendig framtid. De Forente Nasjoner (FN) har aldri tatt utfordringene i den globale by- og boligkrisen på alvor.

Særlig desperat er boligsituasjonen i verdens slumområder. Her kjemper folk en daglig kamp for å få kontroll over sin livssituasjon. Raseringen av slumområdene i Kibera (Nairobi) og «Waterfront» området i Lagos når overskriftene i internasjonale media. Det samme gjør konfrontasjonene i verdensbyer som Rio, Cape Town og Manila. Men tvungne utkastelser i en eller annen form skjer i nesten alle verdens byer og tettsteder. De neglisjeres. 14 millioner mennesker har mistet hjemmene sine i USA siden boligkrisen i 2008. Spania har nå 3,6 millioner tomme boliger. I Barcelona er det 130000 husløse. I kampen om boligene og byen organiserer nye folkelige grupper seg: lokale næringsdrivende, markedskvinner, gateselgere, søppelplukkere, hjemløse og slumbeboere. De krever byen og livene sine tilbake.

 

alt

FNs bærekraftsmål 11 slår fast at verden må «gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige».