Kommentar av Jonas Bals (rådgiver i LO): Den Første Internasjonalens oppfordring var «arbeidere i alle land, forén dere». Kravet var aldri enkelt, og ble mange ganger brutt. Men dagens sørgelige rester av de gamle arbeiderpartiene har i mange tilfeller ikke engang forsøkt å formulere en globalisering nedenfra. I stedet er de blitt sett som representanter for en ensidig globalisering ovenfra, der det gamle slagordet er blitt omskrevet til det jeg tidligere i denne spalta har oppsummert som «arbeidere i alle land, konkurrer med hverandre!». Av slikt oppstår ingen vakker solidaritet, uansett hvor sterkt man forsøker å appellere til moralen. I en slik verden blir det heller hver mann for seg selv, og rundt neste sving: Hvert land for seg selv.

Kommentar av utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF): I en lang periode gikk verden i riktig retning. Vi løftet flere ut av fattigdom. Flere fikk tilgang til utdanning og til viktige helsetjenester. Men som utviklingsminister har jeg også hatt menneskemøter som jeg vil bære med meg gjennom resten av livet. Som da jenten fra Malawi stirret på den norske delegasjonen og fortalte om da hun hadde fått mensen for første gang.

Kronikk av Jan Thomas Odegard (Utviklingsfondet): Et samvirke kan være en viktig økonomisk trygghet, gjennom å sikre bedre gjennomslagskraft og forhandlingsstyrke, og bedre tilgang til kapital og tjenester. Med et aktivt og sterkt sivilsamfunn har lokalsamfunn i tillegg bedre muligheter til å jobbe opp mot lokale og nasjonale myndigheter. I mitt arbeid har jeg sett hva guatemalanske bondekooperativer betyr for inntektene til kaffeproduserende småbønder; hvordan medlemmene av en lokal frøbank i Etiopia kan bidra til å utvikle plantesorter som er bedre tilpasset klimaendringene; og hvor mye kvinnegrupper i Nepal kan bety for kvinners forhandlingskraft både i hjemmet, på markedet, og i landsbyen.

Kommentar av Eva Joly (medlem of ICRICT og forhenværende medlem av Europaparlamentet, hvor hun var nestformann i The Commission of Inquiry into Money Laundering, Tax Evasion and Fraud): La oss først nyte gleden ved å kunne gi applaus. Det var godt gjort av Danmark som åpnet ballet, men også Polen, Frankrike, Italia, Belgia og Skottland som alle har annonsert at selskaper som har hovedkvarter eller filialer i skatteparadiser – uten at det er noen virkelig aktivitet der – ikke vil ha rett til noen form for offentlig støtte for å komme seg gjennom koronaviruskrisen.

Kommentar av Erik Berg (styreleder i Habitat Norge. Nestleder i FN Habitats rådgivende gruppe for likestilling): Det meningsløse i argumentet om at norsk bistand ikke har plass til nok en sektor – den urbane – (utenriksminister Jonas Gahr Støre, 2005) viser seg nå. Byen er ingen sektor. Lite er mer fler- og tverrsektorielt. 4/5 av verdens bnp skapes her med 70 prosent av energiforbruk og CO₂-utslipp. 3/4 av alle kriger og konflikter har urban ramme. Her gjør naturkatastrofer størst skade på mennesker og eiendom. De maktesløse organiserer og mobiliserer for makt i byen. Tidligere FN-generalsekretær Ban Ki-moon mener kampen om bærekraftig utvikling står urbant.

Kommentar av Gunnar M. Ekeløve-Slydal (Den norske Helsingforskomité), Eva Stabell (Norsk Journalistlag), John Peder Egenæs (Amnesty Norge) og Maria Dahle (Human Rights House Foundation): Ytringsfriheten krymper når pandemien vokser. Men vi kan ikke akseptere at kampen mot spredning av koronaviruset blir et påskudd for å begrense menneskerettigheter. De russiske journalistene, aktivistene og advokatene trenger vår støtte mer enn noen gang. Det er en kamp om liv og død som nå foregår i vårt naboland. Kanskje ligger også ytringsfriheten igjen blant ofrene når pandemien er over. Det bør angå oss alle.

Kronikk av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H): Det er under en måned igjen til valget til FNs sikkerhetsråd. Behovet for internasjonalt samarbeid er bare blitt tydeligere under koronakrisen. Norge søker plass i Sikkerhetsrådet for å bidra til felles løsninger på felles problemer og for å bidra til internasjonal fred og sikkerhet. Per Krohgs ikoniske maleri av fuglen Føniks som stiger opp av asken etter andre verdenskrig, pryder salen til FNs sikkerhetsråd. Vi har nylig markert at det er 75 år siden slutten på andre verdenskrig.