1. januar inntok Norge sin plass i FNs sikkerhetsråd. Norges ambisjon er å bidra til et styrket internasjonalt samarbeid for fred og sikkerhet, der folkeretten og menneskerettighetene legges til grunn. Kanskje blir dét litt enklere når USA fremover skal ledes av Joe Biden og ikke Donald Trump? Det vil uansett bli krevende å balansere mellom stormaktenes interesser når Norge fremover bl.a. skal lede sanksjonskomiteene for Nord-Korea, såvel som ISIL og Al-Qaida. Her hjemme vil regjeringen måtte forholde seg til forventninger både fra Stortinget, sivilsamfunnet og andre. Mange har ytret seg. Vi har sett på debatten så langt.
Journalister fra E24, Dagens Næringsliv og Dagbladet ble hedret for framifrå bærekraftsjournalistikk under et arrangementet i regi av forskergruppen medier, krig og konflikt (MEKK) ved jurnalistutdanningen på OsloMet, i samarbeid med RORG-samarbeidet, fredag 8. januar.
I sommer skal Norge rapportere til HLPF, FNs høynivåforum for bærekraftsmålene, om arbeidet med bærekraftsmålene nasjonalt. Mye gjenstår for å sikre en inkluderende og omfattende prosess.
En flaggseremoni, utenriksministerens første tale til Sikkerhetsrådet, og et kongelig gjensyn markerte startskuddet for den hektiske perioden som venter.
Fredag la regjeringen frem klimameldingen som er en plan med tiltak for hvordan Norge skal kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor. Til tross for mange gode tiltak konstaterer ForUM at meldingen ikke er ambisiøs nok til å nå målene Norge har satt seg internasjonalt.
Den kinesiske journalisten Zhang Zhan som dro til Wuhan i februar for å fortelle sannheten om utbruddet av korona-pandemien, er dømt til fengsel i fire år.
FNs sikkerhetsråd har fra januar 2021 fem nye medlemmer: Kenya, India, Mexico, Irland og Norge. Da er det tradisjon at landets flagg blir hengt opp utenfor Sikkerhetsrådet under en offisiell seremoni.
Nettopp hvordan råd formidles til befolkningen under kriser kan ha stor betydning for hvorvidt rådene følges, viser tidligere evalueringer. Denne kunnskapen er viktig å bygge på under koronapandemien.
Fem år etter Parisavtalen, planlegger oljeselskaper fortsatt megaprosjekter som garanterer at Paris-målene ikke er mulig å nå. Vi har sett nærmere på hvem som finansierer disse prosjektene.
Få med deg siste utgave av tidsskriftet Internasjonal Politikk, med bidrag fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide og Arbeiderpartiet-leder Jonas Gahr Støre.
Å bekjempe moderne slaveri bør sees på som et utviklingsspørsmål som henger tett sammen med fattigdomsbekjempelse. Det er en voksende menneskerettighetsutfordring som angår over 40 millioner mennesker i verden i dag.
Kommentar av Line Khateeb (leder, Palestinakomiteen i Norge): Ifølge den fjerde Genevekonvensjonen er okkupasjonsmakten ansvarlig for innbyggerne i landområdet de har tatt. Det medfører også et ansvar for folkehelsen, beskyttelse av sivile og deres rettigheter. Den israelske regjeringen har kjøpt inn vaksinedoser til langt høyere pris enn alle andre og vaksinerer innbyggerne sine i høyt tempo. Vaksinen gis til 700.000 israelere i de folkerettsstridige koloniene på palestinsk jord. Palestinerne er ekskludert fra Israels vaksinasjonsprogram og blir i tillegg hindret i å bekjempe smitten.
Kommentar av statsminister Erna Solberg (H): Norsk næringsliv har for lengst startet arbeidet med å redusere egne utslipp. Det ser vi i industrien, varehandelen, sjøfartsnæringen, finans, teknologibedriftene og de aller fleste andre næringer. Det samme gjør folk. Elbilsalget går opp og bensin- og dieselsalget går ned. Antallet som reiser kollektivt øker. At flere velger miljøvennlige løsninger avspeiler seg i utslippsstatistikken: Klimagassutslippene i Norge går ned, og er på sitt laveste nivå på 27 år. Det er en god utvikling.
Kommentar av John Peder Egenæs (generalsekretær i Amnesty International Norge): Dagbladet har gjort en fortjenestefull innsats for å sette søkelyset på Saudi-Arabias angrep på menneskerettighetsforkjempere de siste ukene. Det er betimelig. For akkurat nå er Saudi-Arabia på sjarmoffensiven i Norge. Rett før jul kom Amal al-Moallimi til Norge for å ta fatt på jobben som Saudi-Arabias nye ambassadør til landet. Bare én gang tidligere har Saudi-Arabia utnevnt en kvinnelig ambassadør. Utnevnelsen er derfor oppsiktsvekkende.
Kommentar av Knut Joachim Tanderø Berglyd (masterstudent i statsvitenskap, Universitet i Oslo): Som en mindre stat kan det være vanskelig å få sin stemme hørt blant de internasjonale stormaktene, og desto vanskeligere å balansere til tider skjøre forhold. Men å unnskylde seg fra å delta fordi Norge er redd for å tråkke stormaktene på tærne, blir for dumt. Man skal lete lenge etter en bedre egnet arena enn Sikkerhetsrådet for å få sin stemme hørt.
Kommentar av Kjell Ingolf Ropstad (partileder i KrF): Vi har et ansvar for hverandre, for verdens fattigste og for fremtidens generasjoner. Klimaplanen bidrar til en rettferdig omstilling, og jeg er glad for at Norge nå tar sin del av ansvaret. Regjeringens klimamelding legger opp til et taktskifte i norsk klimapolitikk. De siste årene har klimautslippene gått ned, det er et resultat av et veldig viktig arbeid. Men dessverre går det ikke fort nok. Derfor er denne planen som kommer nå, så viktig. Skal Norge og verden nå målene under Parisavtalen, krever det omstilling.
Kommentar av Birgitte Lange (generalsekretær i Redd Barna): Hele verden har fulgt hendelsene i Washington med store øyne. Bildene av ekstremister som tar seg inn i demokratiets høyborg er både skremmende og absurde. Vi står midt oppi en historisk brytningstid. Forhåpentligvis går både USA og verden nå inn i et nytt år som er starten på en ny æra.
Kommentar av Lan Marie Nguyen Berg (byråd for miljø og samferdsel i Oslo Kommune): Fjoråret har gitt oss en forsmak på det vi har i vente om vi politikere ikke makter å handle like raskt og besluttsomt mot klimakrisa som mot pandemien. Katastrofeåret 2020 ble innledet av rekordbranner i Australia, med store konsekvenser for klimaet, truede dyrearter og flere dødsfall og store materielle ødeleggelser.
Kronikk av statsminister Erna Solberg (H): I sist uke la regjeringenfrem vår plan for å nå klimamålene frem mot 2030. Planen fokuserer på de ikke-kvotepliktige utslippene. Det vil si utslipp fra transport, avfall, jordbruk, bygg og deler av utslippene fra industri og olje- og gassvirksomhet. Planen viser hvordan Norge skal oppfylle klimamålet og samtidig skape grønn vekst. Skal vi klare dette, trenger vi et næringsliv som er grønnere, smartere og mer nyskapende. Jeg opplever at næringslivet i Trøndelag er fremoverlent når det gjelder å omstille seg i mer klimavennlig retning.