- Norsk plan for bærekraftsmålene må endre Norge! Det sa Kathrine Sund-Henriksen i Forum for utvikling og miljø (ForUM), da regjeringen i fjor vår kunngjorde at den vil lage en nasjonal handlingsplan for å nå målene. Dét er mange enige i, men hvordan skal Norge endres og hvem skal bestemme? Sist høst ble det gjennomført en omfattende konsultasjonsrunde og regjeringen har fått inn drøyt 180 innspill fra ulike samfunnsektorer. Her presenterer vi et lite innblikk i noen av dem i forkant av regjeringens store bærekraftskonferanse 2. februar: Veien mot 2030.
Kjøkkenbordet har blitt kontorpult for stadig flere under koronapandemien. Likevel er situasjonen for dem i Norge som har flyttet arbeidsplassen hjem, ganske annerledes enn for majoriteten av de 260 millionene som, ifølge ILO, jobbet hjemmefra også før pandemien
Denne uken innsettes Joe Biden som USAs 46. president. For USAs allierte har nominasjonen av ny FN-ambassadør, USAID-sjef og sentrale navn i den nye regjeringen alt skapt håp om en amerikansk utenrikspolitikk som snart er tilbake på kjente spor.
Journalister fra E24, Dagens Næringsliv og Dagbladet ble hedret for framifrå bærekraftsjournalistikk under et arrangementet i regi av forskergruppen medier, krig og konflikt (MEKK) ved jurnalistutdanningen på OsloMet, i samarbeid med RORG-samarbeidet, fredag 8. januar.
I sommer skal Norge rapportere til HLPF, FNs høynivåforum for bærekraftsmålene, om arbeidet med bærekraftsmålene nasjonalt. Mye gjenstår for å sikre en inkluderende og omfattende prosess.
En flaggseremoni, utenriksministerens første tale til Sikkerhetsrådet, og et kongelig gjensyn markerte startskuddet for den hektiske perioden som venter.
Fredag la regjeringen frem klimameldingen som er en plan med tiltak for hvordan Norge skal kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor. Til tross for mange gode tiltak konstaterer ForUM at meldingen ikke er ambisiøs nok til å nå målene Norge har satt seg internasjonalt.
Den kinesiske journalisten Zhang Zhan som dro til Wuhan i februar for å fortelle sannheten om utbruddet av korona-pandemien, er dømt til fengsel i fire år.
FNs sikkerhetsråd har fra januar 2021 fem nye medlemmer: Kenya, India, Mexico, Irland og Norge. Da er det tradisjon at landets flagg blir hengt opp utenfor Sikkerhetsrådet under en offisiell seremoni.
Nettopp hvordan råd formidles til befolkningen under kriser kan ha stor betydning for hvorvidt rådene følges, viser tidligere evalueringer. Denne kunnskapen er viktig å bygge på under koronapandemien.
Fem år etter Parisavtalen, planlegger oljeselskaper fortsatt megaprosjekter som garanterer at Paris-målene ikke er mulig å nå. Vi har sett nærmere på hvem som finansierer disse prosjektene.
Kommentar av Sylo Taraku (forfatter og rådgiver i tankesmien Agenda): Klarer Biden å skape håp om en bedre fremtid for alle amerikanere, samtidig som han revitaliserer USAs posisjon i verden, så vil det forhåpentlig bli mindre etterspørsel etter en ny autoritær nasjonalistisk leder ved neste sving. Tiden for «sterke» ledere er over, nå trenger vi anstendige og samlende ledere som Biden.
Kronikk av Kai Eide (tidligere spesialutsending fra FN i Afghanistan): Forhandlingene mellom Taliban og Kabul står i stampe, mens uttrekkingen av amerikanske styrker fortsetter. Taliban er styrket – politisk og militært. Dersom Biden viderefører Trumps uttrekking av styrkene kan landet gli inn i en ny krise. Om han derimot reverserer uttrekkingen, kan Taliban bryte forhandlingene og anklage USA for avtalebrudd.
Appell fra religiøse ledere i Norge: Etter at 122 land i FNs Generalforsamling stemte for forbud mot atomvåpen, har 86 stater signert og 51 stater ratifisert traktaten. Undertegnede er representanter for Religioner for fred i Norge. Vi beklager dypt at Norge ikke har sluttet seg til traktaten. Et universelt forbud mot atomvåpen er nå uansett internasjonal lov og rett. Det gjelder også for Norge.
Kommentar av utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF): Vi har kommet til et sannhetens øyeblikk for internasjonal solidaritet og rettferdighet. Derfor vil regjeringen gi av vårt vaksineoverskudd til utviklingsland.
Kommentar av Anja Bakken Riise (leder i FIVH) og Siv Elin Ånestad (fagrådgiver i FIVH): Vår enorme sløsing av klær har globale konsekvenser. Regjeringen kan ikke skyve hele ansvaret på forbrukerne. I NRKs serie Sløsesjokket blir artist Alexandra Joner rystet av overforbruket av klær blant oss nordmenn, og konsekvensene det har. I møte med regjeringen stiller hun et betimelig spørsmål; kan myndighetene ta grep og stille krav til produsentene av klær? Svaret hun får fra næringsminister Iselin Nybø (V) er unnvikende og passivt.
Nadya Tahir (21), student ved UiO: Hvordan kan vi, med all vår vestlige ekspertise, redde det falleferdige globale sør fra dystopiske samfunn der urett finner sted? Med et eksemplarisk oljeeventyr og et pulserende og levende demokrati de fleste bare kan drømme om, er det jo liten tvil om at vi har oppskriften på suksess. Kanskje er det nettopp denne selvtilliten, kombinert med manglende forståelse for det eksisterende, som gjør at vi mister bakkekontakten, og som står i veien for utvikling?
Kommentar av Tore Guldbrandsøy (energianalytiker og leder for Rystad Energys Stavanger-kontor) og Sindre Knutsson (gass- og kraftanalytiker i Rystad Energy): Vårens energimelding og høstens stortingsvalg blir avgjørende: Vi får da se om våre politikere har det som skal til for å utvikle Norges muligheter til å forbli en energistormakt.
Kommentar av Line Khateeb (leder, Palestinakomiteen i Norge): Ifølge den fjerde Genevekonvensjonen er okkupasjonsmakten ansvarlig for innbyggerne i landområdet de har tatt. Det medfører også et ansvar for folkehelsen, beskyttelse av sivile og deres rettigheter. Den israelske regjeringen har kjøpt inn vaksinedoser til langt høyere pris enn alle andre og vaksinerer innbyggerne sine i høyt tempo. Vaksinen gis til 700.000 israelere i de folkerettsstridige koloniene på palestinsk jord. Palestinerne er ekskludert fra Israels vaksinasjonsprogram og blir i tillegg hindret i å bekjempe smitten.