Kommentar av Geir Ramnefjell: Av og til kan det være nyttig å få et blikk utenfra. Denne uka kom det i form av et spissformulert angrep på spagaten vi står i som oljenasjon, og høylytt klima- og miljøforkjemper på den internasjonale arenaen. Kritikken er ikke ny, vi har hørt varianter av den mange ganger i norsk debatt også. Innenlandske kritikere pleier riktignok å nøye seg med karakteristikken «petroholiker», for å illustrere avhengigheten. Thomas Moores versjon er litt saftigere; alkoholikeren som vet at det er galt, men likevel kommer tilbake for mer. Norge er en skapdranker, ifølge Moore.

Kommentar av Susanne Urban (styremedlem IKFF-Bergen): I dag samles folk på Festplassen i Bergen for å demonstrere mot norsk krigsdeltakelse i Persiagulfen. Én ting endret seg fundamentalt siden 2003: Stadig flere skjønner at klima trumfer alt. Og da må vi også snakke om militæret. Nedrustning for klima, opprør for fred er det som gjelder nå.

Lederkommentar: For freden videre er det avgjørende at et maktskifte ikke skjer med militære midler og særlig ikke med USA i spissen. Gitt USAs historie med illegitim inngripen i regionens politiske prosesser er landet selve hovedfienden for Maduro-regimet. Det vil dessuten føre til at de nye makthaverne vil starte med manglende legitimitet. Det er avgjørende at dialogen mellom partene gjenopprettes så snart som mulig.

Lederkommentar: Søreides understreking om å gi lyd fra seg, er for svak til å høres i Beijing. Vi bør snakke høyere, og sammen med andre land være tydeligere på å formidle til Kina hvilke politiske, økonomiske og ikke minst menneskelige kostnader som vil komme dersom ikke situasjonen i Hongkong normaliseres. Selv om vi er et lite land.

Kommentar av Marius Holm (leder i Zero): I Granavolden-plattformen har regjeringen heldigvis 
lovet nettopp en satsning på å stanse kullkraft – et løfte gjentatt av Høyres landsmøte, og utdypet av utviklingsministeren til Stortinget. I tillegg til videre opptrapping av tradisjonell energibistand, Norfund og den lovede nye garantiordningen for fornybar energi, mener Zero dette bør gjøres på to måter.

Kronikk av Benedicte Giæver (direktør i Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP), Dagfinn Høybråten (generalsekretær, Kirkens Nødhjelp) og Trine Kopstad Berentsen (daglig leder, Solenergiklyngen): Klimakrisen er med på å øke det humanitære behovet. Mennesker over hele verden kjenner klimaendringene på kroppen. Aller hardest går det utover de fattigste og mest sårbare av oss, som urettferdig nok også har bidratt minst til krisen. Det er mange positive globale utviklingstrender å vise til over de siste tiårene. Men klimakrisen truer med å slå beina under mange av dem.

Kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI): Deltakelse kan bli en snubletråd som trekker oss med i en konfrontasjon vi ikke ønsker og ikke har noen innflytelse på. Dette gjelder uavhengig av hvordan krigen starter, som en direkte konfrontasjon mellom USA og Iran eller ved opptrapping andre steder i regionen. I en slik situasjon har ikke Iran så mange kort å spille på, og motaksjoner i Gulfen er så godt som uunngåelig. Da kan det være for sent å trekke seg ut.