Kommentar av Dagfinn Høybråten (generalsekretær Kirkens Nødhjelp) og Eivind Aalborg (landdirektør i Etiopia, Kirkens Nødhjelp): 10. desember mottar Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali Nobels fredspris for 2019. Vi mener Abiy er en verdig vinner av fredsprisen. Vi håper den kan støtte opp under pågående reform og fredprosesser i Etiopia og regionen. Situasjonen flere steder innad i Etiopia er nå ustabil og uforutsigbar. Siden Abiy kom til makten i fjor har mange reformer kommet til. 

Kommentar av Gunnar Kvåle (professor emeritus og styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon): Denne uken er Madrid senter for verdens klimaelite. Vil Greta Thunberg få rett i det hun sa til deltagerne ved FNs klimatoppmøte i Polen for et år siden? «Dere har ignorert oss til nå, og dere vil ignorere oss igjen». Tjuefem år med klimatoppmøter har dessverre ikke ført til endring som monner. Politisk vilje til handling har manglet, og globale utslipp fortsetter å øke.

Kronikk av Benedicte Bull (professor ved SUM, UiO, og leder for Norsk nettverk for Latin-Amerikaforskning - NorLarNet): Suksessen til den opprinnelig chilenske flashmobben mot seksuelle overgrep og statlig undertrykking #VoldtektsmannenErDeg, forteller mye om det som beveger seg under den siste tidas politiske uro i Latin-Amerika. Det dreier seg ikke bare om sosial og økonomisk ulikhet eller en høyre-venstre konflikt. Det handler også om mangfold, rettigheter, og ikke minst om mistillit til institusjoner. Men autoritære motkrefter er på offensiven, og det er høyst usikkert hvilken vei utviklingen vil gå.

Kronikk av Hildegunn Kyvik Nordås (Forsker I, NUPI): Kan WTO fungere uten et tvisteløsningsorgan? Det får vi snart vite, for den 11. desember legger appelldomstolen i WTO ned virksomheten. Krisen har oppstått fordi Trump-administrasjonen nekter å godkjenne nye dommere. Den 10. desember er det bare én igjen, og da er det slutt. Tvisteløsningsorganet med tilhørende appellinstans har vært WTOs største suksess.

Kommentar av Mats Kirkebirkeland (rådgiver i Civita og vararepresentant til Stortinget for Høyre): Norsk klimapolitikk er ikke er bra nok. Likevel viser den nyanser i klimastatistikken som gir et litt annet bilde enn det som ofte tegnes i klimadebatten. Statistikken om klimagassutslipp per krone fortjener derfor mer oppmerksomhet når noen påstår at vårt markedsbaserte økonomiske system ikke kan håndtere klimaproblemet. Sist ut med denne påstanden var Thomas Hylland Eriksen i Aftenposten 23.november.

Kronikk av Dag Seierstad: At det haster med overgangen fra det fossile til det fornybare har sammenheng med at folketallet i verden øker med 1,2 milliarder det nærmeste tiåret. I mange fattige land øker både folketallet og klimagassutslippene særlig raskt. Samtidig er det USA og europeiske land som har det tyngste historiske ansvaret for den globale oppvarminga som rammer mennesker over hele kloden. USA er anslått til å stå for 30 prosent av de historiske utslippene, europeiske land for 27 prosent og Kina for 10 prosent.

Kommentar av Mats Kirkebirkeland (Civita): Hvorfor har den kinesiske sivilisasjon en såpass kollektivistisk, men likevel lite «religiøst», kultur og samfunn? Hvorfor ble USA en global stormakt, og senere supermakt, på såpass kort tid? Hvorfor oppstod den industrielle revolusjonen i England, og ikke i noen av de store oldtidsivilisasjonene eller andre europeiske stormakter? Ifølge Tvedt, kan alt dette forklares med vann.

Lederkommentar: Så lenge bruk av gass bidrar til at samlede utslipp øker, er gassen et problem, ikke en løsning. Tiden gass uten CO₂-håndtering kan være en overgangsløsning, blir dessuten kortere jo lenger verden somler med omstillingen. Det er en realitet også norsk olje- og gasslobby og olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg må forholde seg til.