Tema: IMF og Verdensbanken

Ivan Phell Enrile fra Asia Pacific Research Network skriver om sosiale bevegelsers innsats gjennom fagseminarer, lobbyvirksomhet og massemønstringer for å utfordre globale finansinstitusjoner som Verdensbanken og IMF og deres markedsliberale politikk.

For snart 20 år siden vakte David Korten internasjonal oppmerksomhet med boka "Når storselskapene styrer verden". - En ny kolonialisme, kalte Eva Joly det i en kronikk i Dagens Næringsliv sist uke. Nå mener imidlertid stadig flere, inkludert IMF og FNs menneskerettighetsråd, at verden må ta grep for å få tilbake noe av styringen.

Mens næringslivet og vekstpolitikken går sin seiersgang i utenriks- og utvikingspolitikken slår den rødgrønne regjeringen et slag for "delelinja". -"Trickle-Down" er "nonsense", fastslo utviklingsminister Heikki Holmås (SV) da han nylig lanserte sin melding til Stortinget.

Makten i verdenssamfunnet flytter sørover. Da USAs president Barack Obama talte i det britiske parlamentet denne uka hilste han denne utviklingen velkommen, men understreket også at USA og Europa slett ikke har utspilt sin ledende rolle. I disse dager står striden om ny IMF-sjef, men på litt lengre sikt står striden om bl.a. det vestlige hegemoniet når det gjelder samfunnsforskning (sic). Kanskje går vi mot slutten av en periode med "vesten mot resten", men maktens geopolitiske vandring er ikke nødvendigvis bra for hverken miljøet eller folk flest om verdens utvikling forøvrig fortsetter som i dag.

- Washington konsensus er nå bak oss, sa IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn da han sist mandag talte til studenter i Washington - i forkant av årets vårmøter i IMF og Verdensbanken. Strauss-Kahn tok til orde for å revidere de liberalistiske teoriene som har dominert utviklingen av den globale økonomien de siste 30 årene og mange vil nok mene det er på høy tid. - De dreper, mente økonomer samlet på Voksenåsen i Oslo sist vinter, der Dag Hammarskjöldprogrammet satte Washington konsensus under lupa.

Med G20 i ryggen har finanskrisen blåst nytt liv i Det internasjonale valutafondet (IMF), men står den omstridte finansinstitusjonen fortsatt i veien for utvikling? Spørsmålet stilles i en fersk rapport fra Eurodad og Third World Network. Nei, mener finansminister Sigbjørn Johnson, som hevder fondet har endret seg slik Norge vil. Ja, mener Emilie Ekeberg i Attac, mens ForUM og Kirkens Nødhjelp mener Stortinget bør se det litt an før de gir sin tilslutning til regjeringens forslag om ny låneavtale med IMF.
 

- IBSA og BRIC er uttrykk for en ny verdensorden som nå tar form, sa professor Williams Gonçalves i Rio de Janeiro i forbindelse med at framvoksende stormakter sist uke møttes i Brasil. De krever makt og innflytelse og sjefen for Verdensbanken, Robert Zoellick, mener vi nå ser slutten på "Den tredje verden". Mer rettferdig for noen, men bra for de fattige?
 

- Mye gjenstår, var konklusjonen på SLUGs debattmøte sist fredag om reform av Verdensbanken: Change we can believe in? Likevel, tross kritikk er de fleste enige om at finanskrisen, klimakrisen og maktforskyvninger i verdenssamfunnet legger nye rammer for debatten om de internasjonale finansinstitusjonene. Og fredag skal IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn snakke om krisehåndtering og forebygging i Oslo - etter at IMF den siste tiden har vært gjenstand for flere kritiske rapporter.

De som trodde finanskrisen skulle føre til et Bretton Woods II ser ut til å måtte tro omigjen. Tvert imot styrkes nå det internasjonale valutafondet (IMF), som mange mener bærer et tungt ansvar for finanskrisen og global fattigdom. Sist uke foreslo også den rødgrønne regjeringen her hjemme økt låneadgang for den omstridte finansinstitusjonen - uten krav om reformer.