Klipp fra media

Filter: debatt

Snart er borgfreden over (globalisme/nasjonalisme)

Klassekampen+ (meninger) | 03.04.2020

Kronikk av Øyvind Østerud (professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo): De tre store krisene det siste tiåret har alle pekt i retning av renasjonalisering. Globaliseringseuforien og det postnasjonale hegemoniet fra 1990-tallet er det få som husker. Senere er forsvaret for en verden med fri flyt og lave grenser blitt en presset kamp. Denne kampen står som dominerende konfliktlinje i hele den vestlige verden. Polariseringen mellom de globale og de nasjonale er blitt langt skarpere i alle land, i kjølvannet av krisene. Det er en slags borgfred i den akutte fasen av viruskrisen, i motsetning til situasjonen under finanskrisen og flyktningkrisen. Polariseringen vil slå inn igjen når den akutte fasen er over.

Mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre

VG (meninger) | 03.04.2020

Kommentar av Fredrik Mellem (generalsekretær i Europabevegelsen): Det burde også i coronaens tid være helt åpenbart at de internasjonale institusjonene er for svake – ikke for sterke.

Propaganda

Klassekampen (meninger) | 03.04.2020

Lederkommentar av Bjørulv Braanen: Kina driver selvfølgelig propaganda, men knapt i noen større grad enn andre stormakter, som USA. Verden er nå mer enn noen gang avhengig av samarbeid mellom land uavhengig av politisk system. Her er vi på linje med Financial Times’ Martin Wolf, som skriver at hvis pandemien skal bekjempes, må ikke bare USA og Kina fungere, de må også fungere sammen.

Korona truer også demokratiet. Økonomisk press er en usikker, men mulig medisin

DN+ (meninger) | 03.04.2020

Lederkommentar: Autoritære statsledere bruker koronakrisen til å skaffe seg selv mer makt. Faren er at de holder på den også etter at epidemien har lagt seg og demokratiet undergraves.

Vi kan lære av koronakrisen, men ikke av diktaturer

DN+ (meninger) | 03.04.2020

Debatt av Trine Skei Grande (leder, Venstre): Erik Solheim mener allerede å kunne si at det er de asiatiske landene som har håndtert koronakrisen best. Jeg tror han tar feil.

Verdensøkonomien vakler i viruskrisen. Men er kuren verre enn sykdommen?

Aftenposten (meninger) | 03.04.2020

Kommentar av Erling Røed Larsen (Forskningssjef i Housing Lab, Oslo Met): Noen ganger må vi handle raskt. La ikke det beste bli det godes fiende.

Jobbskaping – i by og land

Klassekampen+ (meninger) | 03.04.2020

Debatt av Lisa Sivertsen (leder for politikk og samfunn i Kirkens Nødhjelp): Vi er helt enig med Erik Berg om at det trengs økt innsats for slumbeboere, men vi må også bidra til bedre livsvilkår utenfor byene. Jobbskaping, inkludert yrkesopplæring, må satses på både i byene og på landsbygda dersom vi skal sikre en inkluderende vekst og utvikling i sårbare områder.

Vi må lære av krisen

Dagsavisen (debatt) | 03.04.2020

Kommentar av Malene Emilie Rustad (frilandsjurnalist) og Augusto Gomes (biolog): Koronapandemien har vist at verdens ledere er villige til å handle når det gjelder. Det samme så vi under finanskrisen i 2008: redningspakker holdt økonomien i gang og reddet det kapitalistiske systemet fra kollaps. Den gang, som nå sank klimautslippene under krisen. Men det varte ikke lenge.

Godt nytt for klimaet?

Klassekampen+ (meninger) | 03.04.2020

Kronikk av Frans-Jan Parmentier (forsker ved Universitetet i Oslo): I USA har EPA sluttet på dagen med å kontrollere forurensende industri. Lav oljepris og restriksjoner på grunn av viruset, legger mangt et vind- eller solenergiprosjekt på is, investeringer i kollektivtransport står i fare fordi inntektene er borte og FNs årlige klimatoppmøte er utsatt til 2021. Grimmere: konferansesenteret Ifema i Madrid, hvor samme møte fant sted i desember i fjor, brukes nå som nødsykehus. Det koronakrisa viser, er at menneskeheten er i stand til en ufattelig kollektiv innsats for å stoppe en eksistensiell trussel. Den samme innsatsen trenger vi for å bekjempe klimaproblemet.

Oljedilemma i krisetid

Dagbladet (meninger) | 03.04.2020

Lederkommentar: Denne avisa har skrevet mye om behovet for å dreie norsk økonomi vekk fra oljevirksomhet både på grunn av klimaendringer og risikoen for feilinvesteringer. Det poenget er i høyeste grad fortsatt relevant. I en ekstraordinær situasjon må vi likevel tilpasse virkemidlene for å nå det samme målet. Norge kan ikke la en så stor bransje seile sin egen sjø i løpet av denne pandemien

Flyktningkrisen i Hellas må løses gjennom europeisk samarbeid

Bergens Tidende (meninger) | 03.04.2020

Lederkommentar: Norge bør følge oppfordringen fra EU om å ta imot barn fra Moria.

Varsler om krig

Klassekampen+ (meninger) | 03.04.2020

Kommentar av Peter M. Johansen: Koronaviruset ligger som et kamuflasjenett over mediedekningen av internasjonale saker. I Irak fortsetter imidlertid konflikten mellom USA og Iran. Pentagon skal ha satt de amerikanske troppene i Irak i høyeste beredskap for å kunne gå til angrep på «iranskstøttede militsgrupper som har truet med flere angrep mot amerikanske styrker,» skrev The New York Times (NYT) forrige fredag, med kilder i forsvarsdepartementet.

Globaliseringen må overleve koronakrisen

Bergens Tidende (meninger) | 02.04.2020

Kommentar av Eirik Løkke (Rådgiver i Civita): At vi lever i en åpen verden, hvor land i stor grad er vevet sammen økonomisk, gjør at vi har de beste forutsetninger for å løse kriser som pandemier. Vi har større ressurser, bedre teknologi og mer kunnskap enn noen gang tidligere i historien. Det innebærer at vi har større muligheter til å hjelpe de som rammes – for ikke å glemme muligheten til å utvikle en vaksine. I så måte har globalisering og internasjonal handel vært en velsignelse for menneskeheten. Men vi kan ikke ta denne utviklingen for gitt.

Globaliseringens janusansikt

Nationen (meninger) | 02.04.2020

Kronikk av Svein Roald Hansen (Leder av Stortingets EFTA-parlamentariske komité og stortingsrepresentant for Ap): Internasjonal handel har bidratt til den sterke økonomiske veksten vi har hatt gjennom flere tiår. Hundrevis av millioner er bragt ut av fattigdom. Men veksten har også skapt tapere. Korona-pandemien viser globaliseringens janusansikt.

Derfor kjemper verden i blinde

DN+ (meninger) | 02.04.2020

Kommentar av Kjetil Wiedswang: Når historien om koronakrisen skal skrives, vil den handle om feilgrep fra fagfolk og enda større feilgrep fra politikere. En hovedårsak er at de har kjempet i blinde. Hærførerne i krigen mot korona har manglet den mest vesentlige kunnskapen om fiendens styrke og posisjon.

En avdanka superstjerne

Klassekampen+ (meninger) | 02.04.2020

Kronikk av Halvor Fjermeros (Kristiansand): EU som internasjonal solidaritet blekner i takt med kinesiske nødhjelpstiltak til Italia og Spania. Kinas «Marshall-hjelp» har imidlertid pågått lenge; det måtte bare et virus til for å avdekke EUs eksistensielle dilemma.

Stopp hyllinga av Kinas diktatur

Klassekampen+ (meninger) | 02.04.2020

Kommentar av Johannes Morken (redaktør i Stefanusalliansen): Vesten har heia på Kina i kampen mot korona. Vi får takka for det positive og gleda oss over at livet i ei rad kinesiske storbyar no vert lettare å leva. Men dette er ikkje tida for å gløyma at Kina er eit brutalt diktatur. Det har ikkje gått i karantene. Vi får vita det som Kina vil vi skal vita. Sensuren har ikkje teke virusferie.

Sult eller korona

Klassekampen+ (meninger) | 02.04.2020

Kommentar av Mari Eifring: I en verden i full krisemodus, har nedstengningsmodellen for å hindre koronasmitten nærmest blitt den universelle strategien selv om den åpenbart slår mye verre ut for den fattigere delen av verden. Det er en risiko for at millioner av mennesker kan dø. Om ikke av viruset, så som følger av nedstengingen. Hvis vi skal unngå det, kreves det en internasjonal dugnad av historiske dimensjoner for å hjelpe utviklingsland å finne bedre løsninger for å bekjempe viruset.

Verre enn et virus

Klassekampen+ (meninger) | 02.04.2020

Kommentar av Mons Lie og Anja Lillegraven (Norske Leger mot Atomvåpen): Vi er rammet av et virus som har lammet verdensøkonomien. Helsevesenet i de fleste land står overfor en katastrofal mangel på økonomiske ressurser. Politikere spør seg hvor man kan hente de midler som må til for at vi kan komme oss ut av denne økonomiske katastrofen. Det er grunn til å minne om prisen for Natos atomvåpen. Frankrikes årlige atomvåpenutgifter er på 57,2 milliarder norske kroner. Dette kunne betalt 100.000 sykehussenger, 10.000 respiratorer, 20.000 sykepleiere og 10.000 leger.

På vei mot katastrofe i slummen

Vårt Land (verdidebatt) | 02.04.2020

Kommentar av Gunnar Andersen (Misjonsalliansen): Koronapandemien står på dørstokken til verdens slumområder. Heltene i slummen som nå står i kampen mot viruset trenger vår støtte.

En farlig misforståelse

Dagbladet (meninger) | 02.04.2020

Debatt av Malene Emilie Rustad (frilansjournalist) og Augusto Gomes (biolog): Geir Ramnefjell skriver i Dagbladet at dyremarkeder i Kina burde få totalforbud, og fremstiller opphavet til coronakrisen som et kinesisk problem. Det er en farlig misforståelse: Problemet er langt større enn som så. Også vi nordmenn må ta innover oss at vår rovdrift på naturen ikke kan fortsette som i dag.

Norsk dugnad til Hellas

Dagbladet (meninger) | 02.04.2020

Kommentar av Hibo Bashir (masterstudent, Oslo): I disse coronatider, merker vi mer til dugnadsånden. Vi stiller opp for våre naboer og vi stiller opp for det norske fellesskapet. Men vi har glemt å stille opp for det europeiske fellesskapet. Moria og alle leirene i Hellas må evakueres, og her kan vi lede an i Europa. Vi må slutte å se på menneskene i flyktningleirene som byrder, snarere enn de ressursene de faktisk er. Hotellene her står tomme nå, Erna. Vi har plass til flere. La oss strekke dugnadsånden til Moria, til Vial.

De mørke, mørke tallene

Klassekampen+ (meninger) | 02.04.2020

Kommentar av Marta Tveit (skribent og afrikanist): Å se koronapandemien på kollisjonskurs med det sørlige Afrika er som å se en tsunamibølge på vei i full fart mot land mens vi står hjelpeløse og ser på. Sørlige Afrika har den høyeste konsentrasjonen av mennesker med svekket immunforsvar på verdensbasis. Tette boforhold, dårlig hygiene og sanitet og mange med underliggende helsetilstander som hiv-viruset, gjør at slumbeboere i denne delen av verden nærmest er for sitting ducks å regne.

Kan rasere 2030-målene

Vårt Land+ (meninger) | 01.04.2020

Kommentar av Geir Ove Fonn: Uansett utfall, vil koronapandemien endre verden slik vi kjenner den. Mens autoritære ledere og land kan utnytte krisen, står FNs globale utviklingsmål i fare. Snart har koronaviruset påført halve verdens befolkning sterke restriksjoner, inklusive portforbud for 1,4 milliarder mennesker i India. Og mens kurven over antall døde i velstående land fortsatt stiger bratt, advarer FN om at nær halvparten av arbeidsplassene i Afrika kan gå tapt som følge av pandemien. Det er dimensjoner vi knapt fatter rekkevidden av, med potensielt negative ringvirkninger i årevis framover. Her er fem farer vi bør bekymre oss for, og én mulighet vi kan håpe på.

Kina prøver ut en ny kynisk taktikk

DN+ (meninger) | 01.04.2020

Kommentar av Sverre Strandhagen: Både Kina og Russland bruker koronaviruset aktivt i systematiske kampanjer for å spre falsk informasjon. Hensikten er trolig å så tvil om USAs håndtering av Covid-19 for på den måten å ta oppmerksomhet bort fra egne problemer med pandemien. Det inkluderer alvorlige feilgrep Kina gjorde ved å holde virusutbruddet skjult for verden i minst fem uker.

Koronakrisen har fått frem det beste og verste i ettpartistaten Kina

Aftenposten (meninger) | 01.04.2020

Kommentar av Henning Kristoffersen (Spesialrådgiver i The Governance Group, forfatter av «Det nye Kina» og «Kinas økonomi»): Vi har sett varslere bli straffet og informasjon som skjules. Vi har også sett myndigheter og et folk som har klart å jobbe raskt og effektivt i kampen mot koronaepidemien. Kina er sakte, men sikkert, på vei tilbake til en normal der folk beveger seg ute og industriproduksjonen settes i gang. Det hersker imidlertid tvil om kampen mot koronaviruset virkelig er vunnet.

På oppgåtte stier

Klassekampen+ (meninger) | 01.04.2020

Kronikk av Morten jerven (professor i utviklingsstudier ved NMBU): Nå har vi et øyeblikk med store muligheter. Prisen for krisa må vi betale på ulikt vis, men det er også en mulighet her for å gripe sjansen til å bli kvitt gamle, dårlige mønstre og finne nye veier. Etter 14 dager der vi fikk smaken på at et annet samfunn faktisk er mulig, kom redningspakkene. For dem som håpet på endring, har det så langt vært nedslående lesning.

Norges interesser må komme før globalisme

Nettavisen (meninger) | 01.04.2020

Kommentar av Mina Bai (Norsk-iransk samfunnsdebattant og forfatter): I en krisesituasjon, som den vi har nå, blir betydningen av en sterk nasjonalstat, som kan ivareta nasjonale interesser, svært tydelig. Norge bør i større grad fokusere på egne borgere, framfor å strø om oss med bistandsmidler.

Korona-strategi for Afrika?

DN (meninger) | 01.04.2020

Kommentar av Kjell Roland (idligere administrerende direktør i Norfund): Store deler av Afrika var i mine 12 år som leder i Norfund gjennom den beste perioden med sterk vekst siden kolonitiden. Levealder, barnedødelighet, skoletilbud og mye mer ble bedre. Bistandsavhengigheten ble bygget ned fordi næringslivet i landet ble viktigere, også som skattebetaler. Koronaepidemien kan sette land som Tanzania, Uganda, Mosambik tilbake 10–20 år dersom ingenting gjøres for å redde næringslivet gjennom krisen. Dette ligner på mange måter utfordringene vi har hjemme.

Kynisk flyktningpolitikk

Vårt Land (verdidebatt) | 01.04.2020

Kommentar av Hårek Elvenes (Forsvarspolitisk talsmann og stortingsrepresentant for Høyre): Tyrkiske myndigheter bruker flyktninger i et storpolitisk spill mot EU. Situasjonen på den gresk-tyrkiske grensa ­viser ­tydelig at asylpolitikken ikke kan ses ­isolert fra sikkerhetspolitikken. Flyktninger brukt som politisk pressmiddel er kynisme satt i system.

1 - 30 av 15257
1 2 3 4 5 6 .... 505 506 507 508 509

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.