Klipp fra media

Filter: forskning

Vekst er umulig – gi oss vekst!

Dagbladet (meninger) | 19.09.2020

Kommentar av Per Espen Stoknes (førsteamanuensis BI, Senter for Bærekraft og Energi, aktuell med boka Grønn Vekst): Etter corona trenger både Norge og verdenssamfunnet mer vekst til nye arbeidsplasser, helse, velferd og løfte de mest sårbare ut av fattigdom. Samtidig viser vitenskapelige rapporter og naturen selv med all tydelighet, hvordan mange av jordas tålegrenser allerede er overskredet.

Grønne industrier har høyere toll enn de klimafiendtlige

Morgenbladet+ (meninger) | 18.09.2020

Kommentar av Andreas Moxnes (Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo): De fleste økonomer er enige om at en global CO2-avgift ville vært den beste måten å redusere klimautslippene på. Lite tyder på at noe slikt lar seg gjennomføre i nær fremtid. Derfor trenger vi andre virkemidler som kan gi utslippsreduksjoner.

Skamløs bruk av skam om Moria

DN+ (meninger) | 18.09.2020

Kronikk av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): Hver gang det skjer noe som får overskriftene, ser vi den samme dramaturgien: Medier og NGOer bruker skam skamløst: den som forfekter en annen politisk løsning enn å ta inn flest mulig migranter og flyktninger til Norge, bør skamme seg.

Demokratiet som styringsform er truet

VG (meninger) | 16.09.2020

Kommentar av Tanja Ellingsen (førsteamanuensis statsvitenskap, Nord universitet): Ideen om en mer demokratisk og fredelig verden, som hadde sitt utspring i Francis Fukuyamas berømte essay «The End of History», har de senere år blitt kraftig utfordret. Økt polarisering, synkende politisk tillit og demokratisk tilbakegang verden over er sentrale elementer i den forbindelse.

Kan folkeopprøret lykkes?

Klassekampen+ (meninger) | 16.09.2020

Kronikk av Elina Troscenko (forskningsrådgiver ved Global Research Programme on Inequality): Protestene i Hviterussland sier nok mest om hva folket ikke vil. Men kanskje er det nok til å endre alt.

Er vi tilbake i en verden med interessesfærer?

Klassekampen+ (meninger) | 15.09.2020

Kronikk av Li Xing (professor ved Research Center on Development and International Relations ved Aalborg universitet): Rivaliseringen mellom Kina og USA splitter igjen kloden i to blokker – og hele verden tvinges til å velge side. Den grunnleggende forskjellen mellom den eksisterende rivaliseringen mellom Kina og USA og den kalde krigen, er at selv om de fleste land, inkludert USAs allierte, har USA som sin sikkerhetspartner, har de fleste av dem Kina som sin største økonomiske partner og handelspartner. Som en «verdensfabrikk» har Kina en nøkkelposisjon i den globale forsynings- og verdikjeden.

USA, fra drivkraft til hinder

Dagbladet (meninger) | 13.09.2020

Kommentar av Sunniva Engh (førsteamanuensis i historie, UiO) og Frode Forland (fagdirektør Folkehelseinstituttet - FHI): Trump-administrasjonen velger å være et hinder i globalt helsesamarbeid, samtidig som Covid-19 pandemien viser oss viktigheten av nettopp samarbeid og solidaritet.

For barna i Moria er barnekonvensjonen en fjern drøm. I dette marerittet må Norge ta ansvar.

Aftenposten (meninger) | 12.09.2020

Kommentar av Nadine Aabø Mellem (Master i menneskerettigheter, humanitærarbeider i Moria-leiren) og Juni Solbrække (Daglig leder, Den internasjonale juristkommisjon, avdeling Norge): Et land som applauderer seg selv for å ta imot 50 asylsøkere fra et brennende helvete, er ikke «a consistent partner for a common future».

Norge bør reforhandle handelsavtalen med Brasil

DN+ (meninger) | 11.09.2020

Kronikk av Bård Harstad (Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo): WTO tillater miljøbetingelser i avtaleteksten. I notatet til Frankrike og Nederland varsler de dessuten at de vil ta opp koblingen med miljø og bærekraft ved neste ministerkonferanse i WTO. Det er altså mulig å utforme handelsavtaler som kan motivere til vern. Jo tidligere slik avtale blir diskutert, desto mer av skogen vil kunne bli bevart. Skal Efta bidra til vern må de altså tilbake til forhandlingsbordet. For avtalen som nå er forhandlet frem kan gjøre Norge og Efta medskyldige i at avskogingen i Amazonas øker og kan gå inn i aller siste fase.

Elektrifisering kan true natur og klima

Adresseavisen (meninger) | 11.09.2020

Kronikk av Rune Lødeng (Seniorforsker i Sintef Industri – Prosessteknologi – Kinetikk og Katalyse): Begrenset elektrifisering er bra for miljøet, men i stort omfang trues natur og klima. Hver for seg kan tiltak se bærekraftige ut. Men hva med summen av tiltak?

Hardere fronter og klarere tale

DN+ (meninger) | 09.09.2020

Kronikk av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): Europa er nå ved et vendepunkt og tvinges til å ha en mer muskuløs utenrikspolitikk, med maktmidler i ermet. «Jeg kommer sent, herr kunsel, men jeg kommer godt»: man fristes til å sitere Kielland om Europas reaksjon på Russland og Kina.

Eit ambisiøst Kina tek innpå eit USA i oppløysing.

Klassekampen+ (meninger) | 09.09.2020

Kronikk av Rune Skarstein (tidlegare førsteamanuensis ved NTNU): Konflikten mellom USA og Kina har fått mange observatørar til å spørje om Kina er i ferd med å overta USAs globale hegemoni. Viktige aspekt ved eit hegemoni er militærmakt og økonomisk makt.

Mediene svikter i oljedebatten

Dagbladet (meninger) | 09.09.2020

Kommentar av Yngvild Aas (medieforsker): Spenningsforholdet mellom Norge som klimanasjon og oljenasjon tilnærmes på flere forskjellige måter i både politikken, industrien og mediebildet, og det er vanlig å snakke om landets grønne olje, uten å reflektere graden oljen faktisk er mer energieffektiv. Da jeg skrev masteroppgaven min i 2019, utforsket jeg nettopp dette spenningsforholdet og dets dekning i landets åtte største aviser. Formålet med analysen var å undersøke hvordan norske journalister forholder seg til det som i forskningslitteraturen omtales som det norske paradokset, altså det paradoksale ved at Norge er en petroleumsproduserende klimastat.

Pressefriheten i Akersgata

Klassekampen+ (meninger) | 09.09.2020

Kronikk av Gisle Selnes (professor i allmenn litteraturvitenskap, UIB): Denne uken startet rettssaken som kan bli et vendepunkt for den kritiske journalistikken. Sjansen er stor for at mye av det du tror du vet om den tiltale, kan føres tilbake til storstilte desinformasjonskampanjer. De startet allerede i 2010, da amerikansk etterretning ble klar over «The Wikileaks Threat». Assange er samvittighetsfangen både myndigheter og mediekonsern har oppdratt oss til å forakte. I Norge har Aftenpostenspilt en viktig rolle i dramaet om Assange.

Hviterusslands demokratiske oppvåkning – og Putins dilemma

VG (meninger) | 09.09.2020

Kommentar av Kristian Åtland (sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og professor II ved Nord universitet): Statsminister Erna Solberg møter i dag den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja i Vilnius. Møtet er symbolsk viktig og vil kunne gi norske myndigheter verdifull innsikt i dramaet som utspiller seg i Minsk, og Russlands rolle i dette.

Argumenter tatt fra løse lufta

Klassekampen+ (meninger) | 08.09.2020

Kronikk av Anders Skonhoft (professor i samfunns­økonomi): Er landbasert vindkraft viktig for den fornybare energiproduksjonen i Europa? Er den viktig i det store klimaregnskapet? Trengs den for å sikre framtidig energiproduksjon i Norge? Svaret er nei på alle disse spørsmålene.

Når skal vi forstå alvoret?

NRK ytring | 08.09.2020

Kronikk av Rune Ottosen (professor emeritus og leder av varslerutvalget i Norsk PEN): Den 7. september starter neste runde i rettssaken mot Julian Assange. Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010. Det er slående hvor lite oppmerksomheten rettssaken har fått i offentligheten. Det er underlig, fordi det er et dystert bakteppe i denne saken. Det er grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet som står på spill.

Mange land brukar religion som bru inn i nye alliansar. Kor smart er det?

Klassekampen+ (meninger) | 03.09.2020

Kronikk av Gina Lende (postdoktor, religionsvitenskap MF Vitenskapelig Høyskole): I Russland murrar russiske kristne nasjonalistar over Putin si handsrekking til islam, i Indonesia protesterer konservative grupper mot det dei meiner er ein «urein» form for Islam president Widodo står for, og dei siste ti åra har vist at ustabile regimer i Midtausten ikkje alltid gjer grobotn for lange vennskap. Alliansane går på kryss og tvers, og kan skifte fort. Religion splitter – og foreinar. Men i den utanrikspolitiske «verktøykassa» for statar med ambisjonar utanfor landegrensene, vil religion likevel halde ein sjølvsagt plass også i kommande tiår.

Terrorsåret som ikke leges

Aftenposten (meninger) | 02.09.2020

Kommentar av Franck Orban (Førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Forskningsgruppen AreaS): Angrepene i januar 2015 avslørte svakheter. En av dem var forståelsen av jihadistisk terrorisme som nytt fenomen.

Libanon er en 100-åring i fritt fall

Aftenposten (meninger) | 02.09.2020

Kronikk av Tine Gade (Seniorforsker, NUPI): Tirsdag 1. september markerer Libanon sitt 100-årsjubileum. Men en lystig feiring ventes ikke. Det hersker i dag så stor pessimisme at libanesere på sosiale medier allerede før eksplosjonen 4. august, proklamerte hundreåringens død.

Grønn omstilling: fra symbolpolitikk til realisme

Nettavisen (meninger) | 01.09.2020

Kommentar av Jan Emblemsvåg (førsteamanuensis ved NTNU Ålesund): Begrepet er intuitivt - vi skal fra en forurensende tilstand til bærekraftig utvikling, men hva betyr det egentlig?

Miljøversting som klimatiltak

DN (meninger) | 01.09.2020

Kommentar av Birgit Ryningen, Ida Kero og Halvor Dalaker (forskere i prosjektet KPN CO2 reduction, Sintef): Mange tror at å bytte ut fossilt karbon med biologisk karbon vil løse klimakrisen. Slik er det ikke. Vi har ikke nok tid, og vi har ikke nok skog.

På tide å tenke nytt om Venezuela

Dagsavisen (debatt) | 01.09.2020

Kronikk av Benedicte Bull (professor ved SUM, Universitetet i Oslo): Venezuelas opposisjonsleder Juan Guaidó, som i fjor samlet og begeistret, er i dag en svak leder av en splittet opposisjon. President Nicolás Maduro har befestet sitt autoritære grep, og har rigget til parlamentsvalg i desember for å få kontroll med den eneste gjenværende demokratisk valgte institusjonen. Folk flest lever på sultegrensen, og er tynget av både et bandittregime og knugende sanksjoner. Det er på tide å tenke nytt om hva Norge kan og bør gjøre.

Selskaper som Facebook og Twitter må reguleres

Bergens Tidende (meninger) | 30.08.2020

Kommentar av Tor W. Andreassen (professor NHH), Line Lervik-Olsen (professor Handelshøyskolen BI), Seidali Kurtmollaiev og(førsteamanuensis Høyskolen Kristiania): I Representantenes hus 29. juli ble lederne av verdens fire største teknologiselskaper spurt om virksomhetene deres var til gode for samfunnet. Fordi lovgivere har sovet i timen, fordi vi har en gammel lovtekst som ikke dekker globale digitale selskaper, har disse selskapene fått utvikle seg og tilegne seg stor makt og skapt enorme verdier for sine eiere.

Er Grønlandsisen tapt for alltid – eller kan vi fortsatt snu skuta?

Klassekampen+ (meninger) | 28.08.2020

Kommentar av Frans-Jan Parmentier (forsker ved Universitetet i Oslo): Mens det i Death Valley ble målt temperaturer på 54,5 varmegrader – muligens en ny verdensrekord – kom nyheten om at iskappen på Grønland ikke står til å redde, selv om vi stanser klimaendringene. Studien ble blant annet omtalt på NRK 19. august. Iskappen på Grønland inneholder nok vann til å la havnivået stige med sju meter. Er lavtliggende land som Nederland, Bangladesh og øystatene i Stillehavet nå fortapt? Og vil vannet også renne inn i Oslo sentrum? Hvis vi ser nærmere på studien, viser det seg å være langt fra sikkert, selv om trenden ikke ser bra ut.

Utenriksminister Wang Yi hyller president Xi. Slikt lover ikke godt.

Aftenposten (meninger) | 27.08.2020

Kommentar av Harald Bøckman (Tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø, Universtitet i Oslo): Torsdag kommer Kinas utenriksminister Wang Yi på offisielt besøk til vårt land. Foruten Norge skal Wang besøke Nederland, Tyskland, Frankrike og Italia. Det er første gang Kinas utenriksminister besøker Europa etter utbruddet av koronapandemien. Selv om utbruddet har medført at en allerede turbulent utenrikspolitisk situasjon for Kina er blitt mer komplisert, har det også gitt Kina nye muligheter til å posisjonere seg på mange viktige felter internasjonalt.

Hvem ser helheten i dagens miljøproblemer?

Nationen (meninger) | 27.08.2020

Kronikk av Sigmund Hågvar (Professor emeritus i natur- og miljøvern ved NMBU​): Miljøproblemene våre er en floke der biologer, økonomer, jurister og sosiologer holder i hver sine tråder og prøver å gi råd. Men hvis det er noe grunnleggende feil med hele vår samfunnsform, er det ikke sikkert at spesialistene oppdager det. Da trenger vi personer som er tverrfaglig utdannet – for virkeligheten selv er tverrfaglig.

Skattesmellen

DN (meninger) | 26.08.2020

Kommentar av Kristine Sævold (stipendiat i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen): Der finansmiljøene og Norges Bank ser Cayman Islands som «helt vanlig» bransjestandard, ser de som er opptatt av skattepolitikk mulig «aggressiv skatteplanlegging». Ikke rart det smalt.

Adjø, solidaritet?

DN+ (meninger) | 26.08.2020

Kommentar av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): EU og resten av Vesten virker stort sett uinteressert i Hviterussland.

Frihandelssjokket

Klassekampen+ (meninger) | 26.08.2020

Kronikk av Erik S. Reinert (sivil- og sosialøkonom, professor i Utviklingsstrategi ved Tallinn University of Technology og æresprofessor ved University College London): Ganske nøyaktig samtidig som NHO synes å gjenoppdage industriens betydning slik Industriforbundet forsto det – og får følge av en trend i økonomifaget – ser det ut til at det europeiske regimet som best husket dette fra forrige gang alle forsto dette, før 1989, står for fall. Ingen vil savne diktaturet i Hviterussland. Spørsmålet er om landet må gjennomgå de samme nyliberalistiske pliktøvelsene fra 1989 – som skapte så mye fattigdom i mange andre land – eller om noen kan tilby Hviterussland en snarvei til 2020.

1 - 30 av 658
1 2 3 4 5 6 .... 18 19 20 21 22

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.