Klipp fra media

Filter: forskning

Folkeretten i Persiabukta

Klassekampen+ (meninger) | 20.08.2019

Kronikk av Geir Ulfstein (jusprofessor, UiO): Vi venter på om det blir noen alliert aksjon for å beskytte skipsfarten i Persiabukta, og om den blir USA-ledet eller europeisk. Storbritannias nye regjering vil støtte en amerikansk aksjon, mens de øvrige europeiske statene nødig vil bli sett som støttespillere for USAs aggressive politikk overfor Iran. Men ved siden av slike politiske argumenter, er det også viktige folkerettslige betenkeligheter med norsk deltakelse i en slik aksjon, enten den er amerikansk eller europeisk ledet.

Muslimfiendtlighet og en gryende tverrpolitisk enighet

Aftenposten (meninger) | 20.08.2019

Kronikk av Cora Alexa Døving (Forsker I, HL-senteret) og Claudia Lenz (Forsker, HL-senteret og professor, MF): Ekstremisme og terrorisme er viktige referanser. Men det kan også gjøre oss blinde for andre former for fiendtlighet.

Populisme undergraver kvalitet

DN+ (meninger) | 19.08.2019

Kommentar av Ulf Sverdrup (Direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt): Populismen er på mange måter anti-institusjonell i sin natur. Lojalitet skal dyrkes, mens prinsipper, regler eller kunnskap ­– det være seg i forvaltning, i domstoler, i sentralbanker, i mediene eller fra «eksperter» – settes til side. Populismen er derfor i sin natur også autoritær.

Et helt uakseptabelt angrep

Klassekampen+ (meninger) | 17.08.2019

Kommentar av Angelina Penner, Agata Kochaniewicz og Stella Mililli (stipendiater, NTNU): 19. juli skrev Klassekampen om Jon Helgheims (Frp) offentlige appell for mer innvandringskritisk forskning i Norge. Han beskylder migrasjonsforskningen for å være politisk partisk og hevder at forskere ikke tør å stille «ubehagelige spørsmål». Helgheim og Frp ser en klar ensidighet i migrasjonsforskningen, som derfor må kritisk revideres og «åpnes for mer meningsmangfold innen samfunnsfag som arbeider i innvandrings-, integrasjon- og kriminalitetsområdet».

Bekjempelse av høyreekstrem terror krever andre metoder enn forebygging av negative holdninger hos folk flest

Aftenposten (meninger) | 16.08.2019

Kommentar av Torkel Brekke (Senter for ekstremismeforskning (C-REX), Universitetet i Oslo): Det er ikke gitt at vi er kvitt terrortrusselen selv om vi skulle klare å bli kvitt antimuslimske holdninger i befolkningen generelt.

Finans kan løse klimakrisen

DN+ (meninger) | 15.08.2019

Kommentar av Trond Drøskeland (Professor ved Norges Handelshøyskole, leder av Karl Borch-komiteen): Som eier av mye kapital, for eksempel via Oljefondet, er vi nordmenn med å bestemme hvor ressursene havner. Dette gir oss en mulighet til å støtte opp om en bærekraftig utvikling.

Jo da, skam og symbolpolitikk kan faktisk virke

DN+ (meninger) | 15.08.2019

Kommentar av Gunnar S. Eskeland (professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, forsker på miljø- og klimapolitikk ved SNF og Ntrans): Røykingen ble så godt som borte, overraskende fort og smertefritt, i et samspill mellom politikk og endrede normer. Det kan virke også i klimapolitikken.

Norge bør holde seg unna

Dagsavisen (debatt) | 13.08.2019

Kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI): Deltakelse kan bli en snubletråd som trekker oss med i en konfrontasjon vi ikke ønsker og ikke har noen innflytelse på. Dette gjelder uavhengig av hvordan krigen starter, som en direkte konfrontasjon mellom USA og Iran eller ved opptrapping andre steder i regionen. I en slik situasjon har ikke Iran så mange kort å spille på, og motaksjoner i Gulfen er så godt som uunngåelig. Da kan det være for sent å trekke seg ut.

Regnskogmarerittet

Klassekampen+ (meninger) | 13.08.2019

Kronikk av Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi): Det er Kinas 1. 3 milliarder mennesker – Verdens mest folke- og løfterike fremvoksende marked – som i første rekke skal betjenes ved hjelp av palme- og soyaoljen, og de enorme fôr- og kvegfarmene, samt de ulike mineraler og forekomster av olje, kull og gass, som det nå i rekordtempo legges til rette for full kommersiell utnyttelse av. Det Kina gjør i Brasilgjør de også i det ene landet etter det andre i Afrika. 

Nye varmerekorder slås opp som gladnyheter. Men heten er farlig.

Bergens Tidende (meninger) | 12.08.2019

Kommentar av Gunnar Kvåle (Professor emeritus, Universitetet i Bergen): Likevel lyser regjeringen ut rekordmange letekonsesjoner for olje og gass.

Det Orban mener med «illiberalt demokrati»

Aftenposten (meninger) | 12.08.2019

Debatt av Janne Haaland Matlary (professor i statsvitenskap, UiO): Bare ordet illiberal får jo alle vestlige liberalere til å reagere negativt, for ordet liberalt er blitt et mantra i Vest-Europa. Vi tror også at liberalt demokrati er lik demokrati, men slik forstår man ikke begrepet liberal i Sentral-Europa. Der er begrepet omstridt og annerledes forstått.

Ingen grunn til å tvile på vind- og solkraft

Aftenposten (meninger) | 02.08.2019

Kommentar av Ingunn Saur Modahl (Seniorforsker, Østfoldforskning), Hanne Lerche Raadal (Forskningsleder, Østfoldforskning) og Tor Haakon Bakken (Professor, NTNU): Vind- og solkraft er energieffektive former for elektrisitetsproduksjon.

Revolusjonen på vent

Morgenbladet+ (meninger) | 02.08.2019

Kommentar av Gunnar M. Sørbø (Seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt): Kan Sudan ende opp i et lignende politisk kaos som i Libya eller Jemen? 

Norsk lakseskandale i Chile

Klassekampen+ (meninger) | 01.08.2019

Kommentar av Alejandra Mancilla (førsteamanuensis ved Det humanistiske fakultet, UiO): Norske selskaper investerer stort i den chilenske lakseindustrien og fremstiller seg som aktører som bidrar til et redelig og bærekraftig marked. Lekkede dokumenter omtalt i chilenske medier tegner derimot et annet bilde.

Man kan ikke drive kanonbåtdiplomati uten kanonbåter

DN+ (meninger) | 31.07.2019

Kommentar av Janne Haaland Matlary (professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): Å sette en stat under militært press er alltid risikabelt, men all bruk av militærmakt er risikabel, og frykt er ofte det eneste som kan få en aktør til å endre politikk. Irans opptreden er også meget risikabel, for angrep på skip i internasjonalt farvann må nødvendigvis få et robust svar. Sanksjonene mot landet gjør det risikovillig, men den amerikanske responsen nå kan tvinge landet til forhandlingsbordet.

Karbonfangst kan bli god butikk

DN+ (meninger) | 31.07.2019

Debatt av Atle Midttun (Handelshøyskolen BI): Iet DN-innlegg 19. juli krever Stein B. Jensen og Anders Elverhøi at oljeselskapene tar klimaansvar og sørger for karbonfangst og lagring (CCS). Nye initiativ fra kommunal søppelforbrenning og prosessindustri koblet opp mot lagringsmuligheter i Nordsjøen er nå aktuelle. Med cirka 110 millioner tonn årlig søppelforbrenning i områdene rundt Nordsjøen, og en omfattende nordeuropeisk prosessindustri med behov for å få ned sitt klimafotavtrykk, er det volumer nok for omfattende satsing på CCS over tid.

Unngå terror? Unngå krig

Klassekampen+ (meninger) | 27.07.2019

Kommentar av Stig O. Johannessen (professor ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord Universitet): Erfaringen fra Libya viser at vestlige og norske politikere misbrukte sine militære styrker til å styrte et regime de ikke likte. Når Vesten legitimerer regimeendring i stater de ikke liker, kan disse statene legitimere regimeendring hos oss, noe som for militært underlegne nasjoner bare kan bety å legitimere terror. Nå står Iran for tur. Vil politiske og militære ledere denne gangen vise bedre lederskap og stille seg mer kritisk?

Jo, vind- og solkraft er løsningen!

Aftenposten (meninger) | 27.07.2019

Debatt av Jørgen Randers (professor emeritus, Handelshøyskolen BI):  I Aftenposten 21. juli hevder lektor Sven Røgeberg at det er umulig å foreta en planmessig overgang fra et tradisjonelt energisystem basert på kull, olje og gass til et fornybart energisystem basert på sol og vind. Årsaken er, i henhold til Røgeberg, at det krever mer energi å bygge vindmøller og solpanel enn disse leverer.

En ny, internasjonal klimaavtale bør på plass

Aftenposten (meninger) | 26.07.2019

Kronikk av ni norske økonomer: For å nå Parisavtalens mål, å begrense global oppvarming til godt under to grader, må store deler av verdens olje-, gass- og kullressurser bli liggende ubenyttet. Men hvem skal ta ansvaret for å begrense sin utvinning? Hvilke ressurser skal bli liggende urørt? I en artikkel som i dag publiseres i det anerkjente tidsskriftet Science, argumenterer vi for at produsenter av fossile brensler bør etablere en ny, internasjonal klimaavtale i tillegg til Parisavtalen, for å begrense tilbudet av slike brensler.

Vi har ikke tid til forenkling av klimapolitikken

Aftenposten (meninger) | 26.07.2019

Debatt av Carlo Aall, Brita Staal, Eirik Degnes Neerland og Ørjan Kongsvik Aall (faggruppen i Klimaorganisasjonen Protect Our Winters - POW - Norge): Jørgen Randers gir i Aftenposten 19. juli en enkel løsning på klimaproblemet: Bytt ut fossil med sol – og vindenergi. Da kan vi ifølge Randers «med god samvittighet fortsette å kjøre bil, fly, kle oss pent og spise godt – fordi disse aktivitetene ikke lenger vil lede til klimautslipp». Klimakampen inneholder imidlertid flere utfordringer, og hvis vi ikke erkjenner det, kan vi ende opp med å flytte, ikke løse klimaproblemet. Våre sjanser til å satse alt på fornybar-kortet som løsning på klimakrisen, har dessverre gått fra oss.

EU tar et steg mot skjerpet mål for klimakutt

DN+ (meninger) | 26.07.2019

Kommentar av Anne Therese Gullberg (seniorrådgiver i Kruse Larsen) og Marianne Aasen (seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning): Valget av Ursula von der Leyen til EUs «toppsjef» viste at klima har nådd toppen av agendaen i EU, med raske og uventede beslutninger. Norge får utfordringen: Vil vi følge EU?

Den nøysomme populisten

Dagsavisen (debatt) | 25.07.2019

Kommentar av Benedicte Bull (SUM/UiO): Et år etter at Andrés Manuel López Obrador ble valgt i et historisk brakvalg i Mexico, har han snudd mexicansk politikk opp ned.

Fakta om migrasjon, takk

DN+ (meninger) | 23.07.2019

Debatt av Janne Haalnd Matlary (professor): Jeg står hverken for en «varm» eller «kald» migrasjonspolitikk; jeg presenterer fakta og påpeker konsekvensene av dem.

Ødeleggelsens fanebærere

Klassekampen+ (meninger) | 19.07.2019

Kronikk av Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi, UiO): Det kunne vært en dårlig spøk: I klimastreikåret 2019 påstår Equinor at de er ‘morgendagens helter’.

Dropp klimaskammen, stem riktig!

Aftenposten (meninger) | 19.07.2019

Kronikk av Jørgen Randers (professor emeritus, Handelshøyskolen BI): Det eneste man behøver å gjøre som ansvarlig samfunnsborger, er å stemme på parti som forplikter seg til å avslutte all bruk av kull, olje og gass på en ordnet måte fra 2020 til 2050. Deretter kan man med god samvittighet fortsette å kjøre bil, fly, kle seg pent og spise godt – fordi disse aktivitetene ikke lenger vil lede til klimautslipp.

Sahels sårbarhet og stormen som kommer

Dagbladet (meninger) | 18.07.2019

Kommentar av Morten Bøås og Henriette Ullavik Erstad (NUPI): Kombinasjonen av klimaendringer, eksplosiv befolkningsvekst og svakt styresett gjør at en større ʻstormʼ er i anmarsj i Sahel. Dette er dårlig nytt for en region som allerede er svært sårbar og konfliktfylt, men treffer denne ʻstormenʼ med full styrke vil heller ikke Norge og Europa unnslippe konsekvensene.

Vårt sanne klimaavtrykk

Morgenbladet (meninger) | 17.07.2019

Kronikk av Øyvind Paasche (Seniorrådgiver og prosjektleder, Bjerknessenteret for klimaforskning), Are Olsen (Professor, Geofysisk institutt, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning) og Robbie Andrew (Seniorforsker, Cicero senter for klimaforskning): Hvis den samlede effekten av CO2-utslippene forbundet med produksjon, salg og forbruk av norsk olje og gass var eksklusivt lokalisert over norsk territorium så hadde kanskje politikerne tenkt seg om to ganger før de hadde lagt ut nye lisenser på norsk sokkel. For fotavtrykket vårt er sjokkerende stort, mye større enn det vi vanligvis tar æren for.

De rette emosjoner

DN+ (meninger) | 17.07.2019

Kommentar av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): Norsk debatt om utenrikspolitikk preges av det amerikanerne kaller «virtue signalling»: å stå for det «riktige». Eksempler: Den avbrutte utvisningen av Abbasi-familien, hvor NRK kjørte massivt på hvor umoralsk dette var, på tross av at alle rettsinstanser hadde sagt sitt og vedtaket om utvisning var endelig. Men pytt, pytt, hva er vel norsk lov og likhet for loven satt opp mot emosjoner?

Hvorfor Putin tar feil

Klassekampen+ (meninger) | 15.07.2019

Kronikk av Tore Wig (førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo): Utsagn som «liberalismen har feilet» blir meningsløse når all empiri tilsier det stikk motsatte.

Hva med de andre? (olje/oljefondet)

Dagsavisen (debatt) | 14.07.2019

Kronikk av Marianne Takle (forsker ved Nova): I stedet for å diskutere produksjonstakten, diskuterer vi hvordan vi skal investere overskuddet mens vi tømmer Nordsjøen for ressurser i rekordfart. Diskusjonen om hva fremtidige generasjoner vil ønske eller trenge er nesten fraværende. Det kan godt hende at de heller vil ha tilgang til olje og gass i Nordsjøen enn å sitte med finansielle investeringer i utlandet.

1 - 30 av 179
1 2 3 4 5 6

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.