Klipp fra media

Filter: forskning

Vår risikofylte globale hverdag

DN+ (meninger) | 07.07.2020

Kronikk av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): De siste tredve årene var nettopp ikke normale; men eksepsjonelle. Det var fred, kombinert med utbredelse av demokrati og markedsøkonomi. Vi ble vant til et risikofritt liv: en sømløs verden uten grenser og farer. Så kom skiftet, fra rundt 2015: Russisk og kinesisk realpolitikk, amerikansk selvsvekkelse med et maktvakuum som Europa ikke greier å fylle. Migrasjonssjokk, brexitsjokk, øst-vest konflikt i EU – og så altså korona som galopperer gjennom verden, foreløpig ustoppelig.

Det nye kappløpet: Kinas innmarsj i Afrika

Klassekampen+ (meninger) | 07.07.2020

Essay av Tore Linné Eriksen (historiker og professor emeritus i utviklingsstudier ved Oslomet): Mot slutten av 1800-tallet talte mange om «kappløpet om Afrika», som endte med at kontinentet blei okkupert av sultne industrimakter på jakt etter naturressurser, markeder og investeringsmuligheter. Også i dag foregår det en skjerpet kamp innafor en kriserammet global kapitalisme, men denne gang er det langt flere som stiller til start i kappløpet, deriblant Kina, India, Brasil og andre land i det globale sør. Dessuten er over 50 afrikanske stater sjølstendige, i alle fall på papiret. Det gjelder derfor å vinne herskernes gunst, med bistand, lån og korrupte kontrakter, for å sikre seg olje, gass, uran og jord til produksjon av biodrivstoff.

Vindkraft bør skattlegges hardere

Bergens Tidende (meninger) | 06.07.2020

Kommentar av Einar Hope (Professor emeritus, Norges Handelshøyskole): Stortingsmeldingen om vindkraft på land, som nylig ble fremlagt av Olje- og energidepartementet, inneholder mye interessant som kan bidra til å bringe diskusjonen om landbasert vindkraft over på et mer konstruktivt spor.

Bygdas tap av natur og livskvalitet er større enn gevinsten

Nationen (meninger) | 05.07.2020

Kommentar av Sigmund Hågvar (Professor emeritus i natur- og miljøvern ved NMBU​): Biologen Dag Hessen har sagt det slik: «Livet kan aldri bli helt tomt om du har naturen». Skal vi sloss mot naturødeleggende vindindustri med opplevelser og stemninger? Ja. For de verdiene kommer innenfra. Og det som kommer innenfra har styrke og utholdenhet. Når folk på Frøya eller Haramsøya stanser maskinene, er det fordi de føler en styrke innenfra.

Planting av skog er klimaeffektivt og lønnsomt

DN (meninger) | 04.07.2020

Kommentar av Ryan Bright,Gunnhild Søgaard, Aksel Granhus og Rasmus Astrup (alle Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi): Planting av skog på arealer som allerede er i ferd med å gro igjen, vil kunne gi en netto positiv klimaeffekt tilsvarende åtte års utslipp av klimagasser.

Linedans i FN

Dagsavisen (debatt) | 02.07.2020

Kommentar av Malcolm Langford (professor, Institutt for offentlig rett, UiO) og Sigrun Marie Moss (førsteamanuensis, Psykologisk instotitt, UiO): Er Norge i sikkerhetsrådet for å ta ansvar, eller for å øke sin status? Begge deler kommer med en prislapp.

Når forholdet mellom USA og EU rakner, må Norge ta et valg

Morgenbladet (meninger) | 01.07.2020

Kommentar av Marianne Riddervold (Professor i statsvitenskap og internasjonale studier, Høgskolen i Innlandet): For første gang siden andre verdenskrig er forholdet mellom USA og Europa betydelig svekket. Da bør Norge vende seg tydeligere mot Europa.

Vi må ikke investere i drapsroboter (Oljefondet/etikk)

Vårt Land (verdidebatt) | 01.07.2020

Kommentar av Hans Morten Haugen (Dr. jur., professor i internasjonal diakoni ved VID vitenskapelige høgskole og styreleder av Sabeels venner i Norge): Er Etikkutvalgets forslag gode nok til å etablere en ansvarlighetskultur, som samtidig ikke blir utenrikspolitikk? Jeg mener det er viktig at et nytt produktkriterium foreslås, nemlig det om autonome våpen. Mellomkirkelig råd for Den norske kirke vedtok i mars i år uttalelsen Livet er hellig: Forby drapsroboter, som en oppfølging av et tilsvarende vedtak i Kirkenes Verdensråd. Teknologien for umenneskelig krigføring har utviklet seg betydelig, og det er ingen grunn til at Stortinget skal si nei til verken et generelt forbud i Norge eller en hjemmel for uttrekk i SPU.

Slutt å politisere forskningen (bærekraftig utvikling)

DN (meninger) | 01.07.2020

Kommentar av Sigve Tjøtta (professor i samfunnsøkonomi, Universitetet i Bergen): Akademia politiseres. Forskning og undervisning på Universitet i Bergen (UiB) skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål. For å nå disse målene skal UiB satse på vitenskapsdiplomati. Norsk Forskningsråd pålegger eller oppfordrer søkerne til å beskrive hvordan forskningen deres kan påvirke FNs bærekraftsmål. Forslaget til ny lov om universitetslov anbefaler at et av hovedformålene med universiteter og høgskoler skal være å «bidra til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling».

Olja og månen

Klassekampen+ (meninger) | 01.07.2020

Kronikk av Morten Jerven (professor i utviklingsstudier ved NMBU): Redningspakka til olja gjør det dyrere å gjennomføre det grønne skiftet.

Vi kan ikke gamble med havets helse

Bergens Tidende (meninger) | 29.06.2020

Kommentar av Sissel Rogne (Direktør, Havforskningsinstituttet): For første gang har Havforskningsinstituttet (HI) undersøkt hvor sårbar fisken i våre farvann er for klimaendringene. Arbeidet viser at det både er vinnere og tapere, når havet blir varmere.

Mot norrmalt

Morgenbladet (meninger) | 28.06.2020

Kommentar av Sigurd Skirbekk (Professor emeritus i sosiologi, UiO): Det normale i tidligere tider, i alle fall for levekårene til folk flest, var i ulik grad preget av kamp mot sult og sykdom, krig og konflikter. Tidstypiske forestillinger om at en normal samfunnsutvikling etter koronaperioden vil gå i retning av tilstander preget av fremskritt og fred, frihet og forbruk, er i beste fall fantasiløse. En alternativ tolkning av koronakrisen vil være at dette er naturens reaksjon på menneskers uvettige inngrep i naturens orden.

Inntekt og klimaavtrykk

Adresseavisen (meninger) | 28.06.2020

Kommentar av Anders Skonhoft (professor samfunnsøkonomi): Vi vet mye mer systematisk om sammenhengen mellom forbruk og bidrag til klimagassutslipp enn det som framgår av saken til Adresseavisen. Et viktig funn fra forskningslitteraturen er at en dobling av inntekten til en person, eller familie, i gjennomsnitt betyr nær en dobling av klimagassutslippet. Direktøren med to millioner i årsinntekt bidrar derfor med omtrent fem ganger så mye CO2 og klimaavtrykk som hjelpepleieren med 400 tusen i årsinntekt. Denne sammenhengen for personer og husholdninger holder for mange land, og er for Norge er vist av Isaksen og Narbel (2017).

Kina sett fra en forskningsaktivist

VG (meninger) | 26.06.2020

Debatt av Øystein Tunsjø (professor, Institutt for Forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole): Professor Kåre Dahl Martinsen går i en kronikk i VG hardt ut mot norsk Kina-politikk og norsk Kina-forskning. Man registrerer at Martinsen tilnærmer seg spørsmålet som en aktivist i stedet for å bidra til en dyptpløyende analyse fra et forskningsperspektiv.

Vi må snakke om klimarisiko

Morgenbladet+ (meninger) | 26.06.2020

Kommentar av Bjørn H. Samset (Seniorforsker ved Cicero): Risikofortellingen om klimaendringene er, om mulig, enda mer dyster enn den forenklede kjernefortellingen. I 2018 og 2019 kom FNs klimapanel med tre spesialrapporter som inneholder detaljerte risikoanalyser. I en av dem, om klimaendringer og land, vurderes for eksempel risikoen for «matsjokk», eller brå tap av avlinger eller buskap over et større område. Ved dagens oppvarming, på rundt én grad, er risikoen forhøyet men stort sett begrenset til enkeltland.

NVE-direktør og mannen med strømmen

Aftenposten (meninger) | 25.06.2020

Debatt av Terje Tvedt (Professor): Hvorfor dreier det «grønne skiftet» seg om å fange usikker, uregelmessig vindkraft, i stedet for mer effektiv utnyttelse av de hundrevis av vassdragene som allerede er utbygd? Den 11. juni svarte Kjetil Lund, direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat. Den lange replikken er interessant, for Lund svarte jo ikke på det overgripende, strategiske spørsmålet.

Kriser krever handling

DN (meninger) | 25.06.2020

Kommentar av Sophie Matlary (statsviter med migrasjonspolitikk som felt): EU må vise større handlekraft nå: en ny migrasjonskrise er sannsynlig.

Heltenes mørke side

Klassekampen+ (meninger) | 23.06.2020

Kronikk av Tore Linné Eriksen (historiker, faglitterær forfatter og professor em. i Utviklingsstudier ved Oslomet): Et av de mest interessante innslagene i diskusjonen om statuer og monumenter er mangelen på kunnskaper om koloniarven, rasismens vedvarende kraft og Winston Churchills liv før 1939 og etter 1945. En ting er å fastholde at han på grunn av den andre verdenskrigen bør stå hogd i stein på Solli plass, noe annet er den oppvisninga i bagatellisering, historiefornekting og hvitvasking av imperialismens forbrytelser vi har vært vitne til i det siste.

Oppvasken som dagens unge tvinges til å ta, tårner seg opp.

Klassekampen+ (meninger) | 23.06.2020

Kronikk av Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi): Dagens unge må ta inn over seg at like lite som finanskrisen i 2008 ble et springbrett fra fossilbasert til grønn økonomi, blir koronapandemien det nå. Den «normalen» som Støre og Listhaug hjelper Solberg-regjeringen å vende tilbake til, med nær 100 milliarder i førstehjelp til oljeindustrien, er selve krisen – videreføringen av den samfunnsmodellen tuftet på vekst, alltid vekst, som er klima- og naturtapkrisens fremste driver. I stedet for å løse krisen forsterkes årsaken.

De klimaavslappede stoler mindre på etablerte nyhetsmedier

Aftenposten (meninger) | 23.06.2020

Kommentar av Hallvard Moe og Janne Bjørgan (Medieforskere ved Universitetet i Bergen): De som mener klimaendringene ikke er et alvorlig problem, stoler mindre på etablerte nyhetsmedier og baserer seg mer på sosiale medier. Det er en utfordring journalistikken må ta innover seg. En fersk, internasjonal undersøkelse ser på sammenhengen mellom holdning til klimaendringer og nyhetsbruk. Reuters Institute Digital News Report er en sammenlignende studie av nyhetsbruk, i år basert på spørreundersøkelser i 40 land, deriblant Norge.

En jihadistleders død

Klassekampen+ (meninger) | 23.06.2020

Kronikk av Morten Bøås og Natasja Rupesinghe (NUPI): Onsdag 3. juni kunngjorde Frankrikes forsvarsminister Florence Parly at Abdelmalek Droukdel, leder av Al Qaida i det Islamske Maghreb (AQIM), og flere andre ledende maliske jihadister var drept nord i Mali. Dette blir oppfattet som en seier for Frankrike, som i økende grad har fått kritikk for sin militære intervensjon i Sahel. Spørsmålet er imidlertid hvilke effekter Droukdels død vil ha på bakken, og hva konsekvensene blir for jihadistenes prosjekt.

Norge bør være en tydeligere stemme

Dagsavisen (debatt) | 17.06.2020

Kommentar av Maria Gilen Røysamb og Jenny Nortvedt (forskningsassistenter ved NUPI): Denne uken avgjøres valgkampen mellom Irland, Canada og Norge om to vestlige plasser i Sikkerhetsrådet. Dersom Norge vinner har vi en klar oppfordring: Norge bør bestrebe seg på å være mer enn en konsekvent partner til multilateralt samarbeid og ivareta forholdet til våre nærmeste allierte. I dagens forhandlingsklima kreves en tydeligere stemme og alternative allianser i Sikkerhetsrådet.

Koronakrisen forsterker forskjellene i verden

DN+ (meninger) | 15.06.2020

Kronikk av Ulf Sverdrup (Direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt): Mens situasjonen i Europa forbedres, skjer det en forverring globalt nå. Og når pandemien flytter seg fra de rikeste til de fattigste landene, synliggjøres og forsterkes globale ulikheter og urettferdigheter. De fattigste landene er dårligere rustet til å møte helseutfordringene, de har svakere helsevesen, mindre og dårligere medisinsk utstyr, og de har færre helsearbeidere.

Kunnskap, integritet og kritisk refleksjon kan sikre raskare og betre grøn omstilling

Stavanger Aftenblad (meninger) | 15.06.2020

Kommentar av Klaus Mohn (Rektor, Universitetet i Stavanger): Liv og levesett vil måtte leggast om, seier Hessen – og ser teikn på at eit paradigmeskifte i erkjenning er i emning. Tankesettet er forførande, men eg er redd eg ikkje kan dele optimismen. I alle fall ikkje fullt ut. Det er for mykje som tydar på at omstillinga eigentleg ikkje har festa seg. Kanskje i ord, men ikkje i handling. Like fullt er omstilling det store, politiske slagordet i vår tid. Elefanten i rommet, om ein vil. Som alle står og skular på, men berre dei færraste tør å nærme seg.

Hva skjer med tilgangen til såfrø i krisetider?

Aftenposten (viten) | 13.06.2020

Viten fra Ola Tveitereid Westengen (førsteamanuensis, Noragric, LANDSAM, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet): Etter en serie oppkjøp dominerer nå noen få, store selskaper markedet. Denne trenden startet i USA på 1930-tallet og er siden blitt globalisert. For fem år siden var det vanlig å snakke om de største agrokjemiske selskapene som «the big six», men siden 2016 har Dow og Dupont slått seg sammen, den kinesiske kjemikaliegiganten ChemChina har kjøpt opp Syngenta og Bayer har kjøpt Monsanto. Det er beregnet at om lag 60 prosent av alt kommersielt omsatt såfrø i verden nå kommer fra disse tre store.

Låst til oljen

DN (meninger) | 13.06.2020

Kommentar av Bård Lahn (forsker ved Cicero Senter for klimaforskning) og Håkon Endresen Normann (postdoktor ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo): Mandag ble det enighet på Stortinget om nye skatteregler for oljeindustrien. Hva betyr enigheten for den videre politiske debatten om olje, klima og omstilling? At oljeskatten kobles til spørsmålet om grønn omstilling er i seg selv et tegn på at oljepolitikken er i endring. Mens klima og olje ble diskutert som separate spørsmål på 1990- og 2000-tallet, har det i løpet av det siste tiåret blitt en stadig tettere kobling mellom de to sakene. De fleste erkjenner nå at klimamålene vil gjøre olje mindre lønnsomt, og at Norge derfor må gjøre seg mindre oljeavhengig.

Kina sett fra Norge

VG (meninger) | 12.06.2020

Kommentar av Kåre Dahl Martinsen (Forsvarets Høgskole): Kina er et undertrykkende diktatur. Etniske og religiøse minoriteter forfølges. Landet undergraver de internasjonale organisasjonene det er medlem av. Norge forholder seg taus til dette.

På kollisjonskurs med Stortinget? (Oljefondet/Tangen)

Dagbladet (meninger) | 12.06.2020

Kommentar av Kristine Sævold (stipendiat i historie ved Universitetet i Bergen): Stortinget har pålagt banken å innlemme aggressiv skatteplanlegging i Oljefondets etikkområde sammen med andre temaer som barnearbeid, tobakk, og klima. Det reiser prinsipielle spørsmål. Satt på spissen - kunne Oljefondet vært ledet av en som hadde slått seg opp på barnearbeid? Hva med en «tobakks-konge», eller en internasjonalt profilert «klima-versting»?

Mot normalt (klima)

Morgenbladet+ (meninger) | 12.06.2020

Kommentar av Bjørn H. Samset (Seniorforsker ved Cicero): Subjektiv oppfatning av hvordan været har endret seg i løpet av «manns minne», beviser ikke klimaendringer. De reiser imidlertid et interessant spørsmål: Når merker vi på kroppen at noe er på gang? Når er forandringene i klimaet større enn variasjonen vi er vant til fra år til år? En forskergruppe fra England, under ledelse av professor Ed Hawkins, har nylig gjort en effektfull analyse av akkurat dette.

Et akademisk overtramp (iskanten)

DN (meninger) | 12.06.2020

Debatt av Halfdan Carstens (geolog og ansvarlig redaktør i Geo) og Per Arne Bjørkum (vitenskapsteoretiker og tidligere dekan ved UiS): I DN 6. juni har Tor Eldevik, professor og instituttleder ved Geofysisk Institutt, UiB og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning, et innlegg («Iskanten: Femten er ikke midt mellom tredve og aldri» der han skriver at det er «tre ting vi vet om isen i Barentshavet»: 1) hvor isen er i dag, 2) at det blir mindre is i fremtiden, og 3) at hastigheten på istapet avtar når verden beveger seg i retning av Parisavtalen. Her er Eldevik uvøren. Han skiller ikke imellom det vi kan vite, og det vi ikke kan vite.

1 - 30 av 604
1 2 3 4 5 6 .... 17 18 19 20 21

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.