Klipp fra media

Filter: forskning

Snart er borgfreden over (globalisme/nasjonalisme)

Klassekampen+ (meninger) | 03.04.2020

Kronikk av Øyvind Østerud (professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo): De tre store krisene det siste tiåret har alle pekt i retning av renasjonalisering. Globaliseringseuforien og det postnasjonale hegemoniet fra 1990-tallet er det få som husker. Senere er forsvaret for en verden med fri flyt og lave grenser blitt en presset kamp. Denne kampen står som dominerende konfliktlinje i hele den vestlige verden. Polariseringen mellom de globale og de nasjonale er blitt langt skarpere i alle land, i kjølvannet av krisene. Det er en slags borgfred i den akutte fasen av viruskrisen, i motsetning til situasjonen under finanskrisen og flyktningkrisen. Polariseringen vil slå inn igjen når den akutte fasen er over.

Verdensøkonomien vakler i viruskrisen. Men er kuren verre enn sykdommen?

Aftenposten (meninger) | 03.04.2020

Kommentar av Erling Røed Larsen (Forskningssjef i Housing Lab, Oslo Met): Noen ganger må vi handle raskt. La ikke det beste bli det godes fiende.

Godt nytt for klimaet?

Klassekampen+ (meninger) | 03.04.2020

Kronikk av Frans-Jan Parmentier (forsker ved Universitetet i Oslo): I USA har EPA sluttet på dagen med å kontrollere forurensende industri. Lav oljepris og restriksjoner på grunn av viruset, legger mangt et vind- eller solenergiprosjekt på is, investeringer i kollektivtransport står i fare fordi inntektene er borte og FNs årlige klimatoppmøte er utsatt til 2021. Grimmere: konferansesenteret Ifema i Madrid, hvor samme møte fant sted i desember i fjor, brukes nå som nødsykehus. Det koronakrisa viser, er at menneskeheten er i stand til en ufattelig kollektiv innsats for å stoppe en eksistensiell trussel. Den samme innsatsen trenger vi for å bekjempe klimaproblemet.

På oppgåtte stier

Klassekampen+ (meninger) | 01.04.2020

Kronikk av Morten jerven (professor i utviklingsstudier ved NMBU): Nå har vi et øyeblikk med store muligheter. Prisen for krisa må vi betale på ulikt vis, men det er også en mulighet her for å gripe sjansen til å bli kvitt gamle, dårlige mønstre og finne nye veier. Etter 14 dager der vi fikk smaken på at et annet samfunn faktisk er mulig, kom redningspakkene. For dem som håpet på endring, har det så langt vært nedslående lesning.

De ufrie erobrerne

Klassekampen+ (meninger) | 01.04.2020

Kronikk av Rania Maktabi (førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskolen i Østfold): Ni år etter Den arabiske våren brøt ut i 2011 kan to ting slås fast. For det første: arabisk politikk «golfiseres». For det andre: «femonasjonalisme» blomstrer i takt med en betoning av militarisert patriotisme. Maktens politiske og økonomiske episenter i den arabiske verden har flyttet seg østover fra området rundt Middelhavet til Den arabiske golf. Eller er golfen persisk?

Nei, koronakrisen er ikke dødsstøtet for den liberale verdensorden

Aftenposten (meninger) | 31.03.2020

Debatt av Ciwan M. Can (PhD ved Fudan University i Shanghai): Direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann, og forskningssjef ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Ole Jacob Sending, mener i en kronikk i Aftenposten at effekten av koronakrisen er at Kinas hegemoni blir fremskyndet og at dette truer den liberale verdensorden. Kinas fremvekst har vært mulig innenfor denne ordenen, og det er klart at fortsatt vekst krever mer integrasjon og arbeid for dens opprettholdelse.

Korona, bistand og Afrika

Vårt Land+ (verdidebatt) | 31.03.2020

Kommentar av Anders Breidlid (Professor i internasjonal utdanning og utvikling, OsloMet): Det er viktig at Norge tar tilbake styringen over bistanden til det globale Sør, slik at landene blir mer robuste til å håndtere kriser som vi i dag er vitne til.

Lavere klimautslipp i Europa nå gir neppe vedvarende lave kvotepriser

DN (meninger) | 30.03.2020

Kommentar av Knut Einar Rosendahl (professor ved Handelshøyskolen, NMBU): Nedstengning av store deler av aktiviteten i Europa skaper store problemer for økonomien, men fører også til mindre utslipp av klimagasser. Prisen på utslippskvoter i EU har falt omtrent 30 prosent den siste måneden.

Raske og langsomme katastrofer

DN+ (meninger) | 27.03.2020

Kronikk av Bård Harstad (Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo): Som klimaendringene, er koronaviruset en trussel mot mennesker samtidig som at den politiske responsen kan true deler av økonomien. Trusselen er global, og enkeltindividets bidrag til det offentlige gode er å være mest mulig passiv. Da overrasker det kanskje ikke at mange økonomer som spesialiserer seg på miljøproblemer også spesialiserer seg på helseøkonomi. Men de to truslene er fundamentalt forskjellige. Den ene truer den gamle generasjonen. Den andre truer de unge.

Viss Gud vil

Klassekampen+ (meninger) | 26.03.2020

Kommentar av Gina Lende (MF Vitenskapelig Høyskole): Korrupte politiske leiarar har bøygd hovudet i bønn – for fred, helse, trygge val og gode avlingar. Det er som om dei seier: det er meir å hente i bønn enn i politikken. Men koronakrisa kjem, igjen, til å vise at bønn ikkje er nok i seg sjølv. I både kristendom og islam er det sterke tradisjonar som kombinerer vitskap og religion, sosialt og politisk engasjement.

Blir koronakrisen dødsstøtet for den liberale verdensorden?

Aftenposten (meninger) | 24.03.2020

Kronikk av Iver B. Neumann (Direktør, Fridjof Nansens Institutt) og Ole Jacob Sending (Forskningssjef ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt - NUPI): Valget av Donald Trump fremskyndet Kinas globale dominans, kanskje med så mye som to tiår. Koronakrisen har fremskyndet det ytterligere. I tilbakeblikk kan det endog tenkes at det fremstår som om det var Vestens manglende handlekraft i koronakrisen som ble begynnelsen på slutten for den liberale verdensordenen som mange tydeligvis har vennet seg til å ta for gitt.

Latin-Amerika i korona-fryktens favn

Dagsavisen (debatt) | 24.03.2020

Kronikk av Benedicte Bull (professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitet i Oslo): Latin-Amerika kan bli pandemiens neste kjerneområde. Koronaviruset kommer på toppen av og forverrer eksisterende kriser.

Agri Analyse gjør det vanskeligere for jordbruket (klima)

Nationen (meninger) | 24.03.2020

Debatt av Arne Grønlund (Pensjonist, tidligere forsker ved Nibio), Bob van Oort (Forsker ved Cicero) og Thomas Cottis (Høgskolelektor i landbruk og klimakunnskap, Høgskolen i Innlandet): Under spalten Faglig snakka i Nationen 4.3 har Agri Analyse følgende hovedpoeng: «I motsetning til hva mange tror, er norsk produksjon basert på drøvtyggere i dag ikke veldig langt fra å være klimanøytral. Hovedårsaken til dette er at norske metanutslipp fra drøvtyggere og gjødselhåndtering, som veier tyngst i klimaregnskapet, har vært tilnærmet konstante over lang tid og derfor ikke bidrar til ytterligere oppvarming.» Resten av teksten inneholder en del sannheter, men også visse ufunderte påstander om norsk lavutslipp, og bærer sterkt preg av å skyve ansvaret over på andre land og sektorer.

EU og Covid-19 – det er nasjonale interesser som gjelder

DN (meninger) | 20.03.2020

Debatt av Øystein Tunsjø (professor, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole): Direktør Ulf Sverdrup ved Norsk utenrikspolitisk institutt fremhever i sin kronikk 16. mars at det bør utvikles sterkere internasjonale institusjoner som kan løse og koordinere transnasjonale utfordringer. Det hersker liten tvil om at EU har kommet langt i så måte, og EU-samarbeidet er blitt løftet frem som selve kronjuvelen i hvordan internasjonal samarbeid kan fremmes. Når unionen nå blir satt på prøve, er det ett hensyn som synes å overstyre det meste – nasjonale interesser.

Hva skjer når fabrikkene stenger?

Morgenbladet+ (meninger) | 20.03.2020

Kommentar av Andreas Moxnes (Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo): I den moderne økonomien er ikke lenger varer «Made in China» eller «Norway», men snarere «Made in the World». Komponenter og innsatsfaktorer produseres i en rekke ulike land, settes sammen i annet, og eksporteres videre til forbrukere. Det gjør produksjonen potensielt mer sårbar fordi negative sjokk ett sted i kjeden vil smitte over til andre land og foretak. For eksempel kan produksjonen av varer i USA falle hvis kinesiske underleverandører er korona-stengt.

Koloniale trekk ved French og Moland-dekningen

Morgenbladet (meninger) | 19.03.2020

Kommentar av Sindre Bangstad (Forsker ved KIFO) og Bjørn Enge Bertelsen (Professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen): De mange tusen oppslagene i norske aviser i årene etter at Joshua French og Tjostolv Moland ble siktet for drapet på sjåføren Abedi Kasongo i 2009, gir rik anledning til å utforske bilder av Kongo i norsk prosa og politikk. I den norske offentligheten ble det dannet et bilde av den Demokratiske Republikken Kongo som vill, korrupt og primitiv. Moland og French ble fremstilt i spennet mellom litt uheldige gutter på tur til nærmest sakesløse ofre for den primitive verden de hadde havnet inn i. Den nye boken Maskespill. Hvordan løslatelse av to leiesoldater ble et nasjonalt anliggende, diskuterer dette.

Nutella-økonomien

Klassekampen+ (meninger) | 18.03.2020

Kommentar av Benedicte Bull (SUM/UiO): Suverene Bolivar-mynter, kryptovalutaen «Petro» og privatisering: Dette er Venezuelas kapitalisme for det 21. århundre.

En pandemi kan få store politiske konsekvenser

DN+ (meninger) | 16.03.2020

Kronikk av Ulf Sverdurp (direktør ved NUPI): En sammenknyttet verden, der vi har global handel, globale verdikjeder og frihet til bevegelse, er ikke bare resultat av økonomisk effektivitet og teknologiske fremskritt, men det er også uløselig knyttet til individers frihet, flere muligheter, økt innsikt, toleranse og empati. Ja, sammenveving og gjensidig avhengighet kan også bidra til å øke problemløsningsevnen, redusere risiko for intoleranse og det kan øke terskelen for å gå til krig. Samtidig må vi naturligvis forstå at en globalisert verden også bringer med seg nye trusler som terror, digital sårbarhet og epidemier.

Yoga og kumøkk mot korona

NRK ytring | 16.03.2020

Kronikk av Anwesha Dutta (Forsker, Chr. Michelsens institutt): I India anbefaler myndighetene yoga og kumøkk mot korona. Jeg er bekymret for mitt hjemland med over én milliard mennesker.

Pandemiens politikk

VG (meninger) | 15.03.2020

Kommentar av Tore Wig (førsteamanuensis, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo): Det politiske etterspillet av Corona-pandemien er vanskelig å forutse. En ting epidemien viser tydelig er hvor sammenvevd verden er: En intetanende person i Wuhan kommer i kontakt med et vilt dyr (muligens gjennom å spise det) og får et virus som i løpet av måneder sprer seg til hele verden og setter i gang en økonomisk og helsemessig krise. Så skjør er vår gjennomglobaliserte verden.

Hva skal til for å få oss til å leve mer klimavennlig?

Bergens Tidende (meninger) | 15.03.2020

Kommentar av Kjersti Fløttum (Professor, Institutt for fremmedspråk, UiB): Mange stiller seg spørsmål om hvordan vi, og «lille meg», kan bidra til å løse de store klimautfordringene, utover det å resirkulere, slå av lyset i rom vi ikke bruker og spise mindre kjøtt. Dette er temaer som også burde få plass i mediene. I undersøkelsen vi gjennomførte om motivasjon for å endre livsstil, fant vi etterspørsel etter mer informasjon «om de små endringene vi selv kan gjøre».

Feilslått aktivisme

Klassekampen+ (meninger) | 12.03.2020

Kommentar av Bjørn Nistad (doktor i russisk historie): Nylig var jeg på en debatt om Syria organisert av regimekritiske syriske aktivister. Under møtet kom det frem at fem syriske aktivister med bistand fra Helsingforskomiteen har anmeldt representanter for Assad-regimet for tortur og andre overgrep, og at de forventer at norske myndigheter skal igangsette etterforskning, ta ut tiltale og gjennomføre en rettsprosess som kan ende i domfellelser. Denne type aktivistisk bruk av rettsapparatet er det grunn til å advare mot.

Et spørsmål om skala

Klassekampen+ (meninger) | 11.03.2020

Kommentar av Erik S. Reinert (sivil- og sosialøkonom, professor ved Tallinn University of Technology og gjesteforsker ved Senter for Vitenskapsteori ved UiB): I fredagsavisen blir Equinors konsernsjef Eldar Sætre intervjuet om satsingen på havvind. I den forbindelse kunne han fortelle at selskapet har sett kostnadene på havvind synke kraftig, med 40 prosent mellom et av Equinors tidlige prosjekter og det siste, Hywind Tampen. Uten å nevne det ved navn, tar Sætre her opp et viktig økonomisk fenomen som antagelig får for liten oppmerksomhet, nemlig lærekurver.

Sosiale medier kan gi feil inntrykk av hva de fleste i Norge mener om klimaendringer

Nettavisen (meninger) | 10.03.2020

Kommentar av Melanie Magin (førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU): Sosiale medier kan gi et skjevt bilde, og man kan få en opplevelse av at klimafornekterne er flere enn de faktisk er.

Siste svar til Ulfstein

Klassekampen+ (meninger) | 10.03.2020

Debatt av Gro Nystuen (ass. direktør, Norges institusjon for menneskerettigheter) og Cecilie Hellestveit (forsker Folkerettsinstituttet): Geir Ulfstein skriver i sitt siste innlegg (Klassekampen 3. mars) at vi bidrar til å svekke maktforbudet i folkeretten. Det får stå for hans regning. Vårt enkle poeng i denne utvekslingen med Ulfstein er at FN-pakten i all hovedsak gjelder for starten av væpnede konflikter, enten det dreier seg om ulovlig angrepskrig eller lovlig selvforsvar.

Likhet som skjebne?

DN+ (meninger) | 07.03.2020

Kronikk av Kalle Moene (Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og leder for Esop – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling): USA gikk fra å være ett av de mest egalitære landene i verden til å bli landet med de største forskjellene. I dag peker pilene mot en økende ulikhet i Norden – særlig i Sverige. Den som ønsker å snu utviklingen, må forstå de selvforsterkende prosessene og de sosiale bevegelsenes rolle – og ikke tro at likheten i Skandinavia er skjebnebestemt.

Sikkerhet, kontroll og globalisering

DN+ (meninger) | 03.03.2020

Kronikk av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): Koronavirusets angrep faller sammen med Erdogans uhørte utpressing av Europa med migranter som virkemiddel. Økonomien lider.

Ytre høyre normaliseres

Dagsavisen (debatt) | 03.03.2020

Kronikk av Minda Holm (NUPI): Det er selvfølgelig på ingen måte ensbetydende å være innvandringskritisk og rasist. Men hvorfor og hvordan man er innvandringskritisk kan bygge på rasisme, inkludert det forskere kaller «hard» islamofobi. Stadig flere samfunnsaktører ser ut til å tro at det å kalle seg «innvandringskritisk» gir en blankofullmakt til å bruke rasistisk og fremmedfiendtlig retorikk.

Ikke glem forbudet!

Klassekampen+ (meninger) | 03.03.2020

Debatt av Geir Ulfstein (professor dr. juris, UiO): Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen fortsetter å hevde at likvideringen av general Soleimani skal bedømmes etter de folkerettslige regler for krigføring, ikke etter folkerettens regler om bruk av militær makt. Innlegget deres preges riktignok av mange reservasjoner. Men de står fast på at folkerettens regler om bruk av makt ikke får anvendelse.

Dette er Norges vanskelige strategiske valg

Bergens Tidende (meninger) | 02.03.2020

Kommentar av Ståle Ulriksen (Forsker på Sjøkrigsskolen): Samholdet i Vesten er truet. Vi må velge hvem vi skal være partner med i fremtiden.

1 - 30 av 477
1 2 3 4 5 6 .... 12 13 14 15 16

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.