Klipp fra media

Filter: Juli 2019 forskning

Man kan ikke drive kanonbåtdiplomati uten kanonbåter

DN+ (meninger) | 31.07.2019

Kommentar av Janne Haaland Matlary (professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): Å sette en stat under militært press er alltid risikabelt, men all bruk av militærmakt er risikabel, og frykt er ofte det eneste som kan få en aktør til å endre politikk. Irans opptreden er også meget risikabel, for angrep på skip i internasjonalt farvann må nødvendigvis få et robust svar. Sanksjonene mot landet gjør det risikovillig, men den amerikanske responsen nå kan tvinge landet til forhandlingsbordet.

Karbonfangst kan bli god butikk

DN+ (meninger) | 31.07.2019

Debatt av Atle Midttun (Handelshøyskolen BI): Iet DN-innlegg 19. juli krever Stein B. Jensen og Anders Elverhøi at oljeselskapene tar klimaansvar og sørger for karbonfangst og lagring (CCS). Nye initiativ fra kommunal søppelforbrenning og prosessindustri koblet opp mot lagringsmuligheter i Nordsjøen er nå aktuelle. Med cirka 110 millioner tonn årlig søppelforbrenning i områdene rundt Nordsjøen, og en omfattende nordeuropeisk prosessindustri med behov for å få ned sitt klimafotavtrykk, er det volumer nok for omfattende satsing på CCS over tid.

Unngå terror? Unngå krig

Klassekampen+ (meninger) | 27.07.2019

Kommentar av Stig O. Johannessen (professor ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord Universitet): Erfaringen fra Libya viser at vestlige og norske politikere misbrukte sine militære styrker til å styrte et regime de ikke likte. Når Vesten legitimerer regimeendring i stater de ikke liker, kan disse statene legitimere regimeendring hos oss, noe som for militært underlegne nasjoner bare kan bety å legitimere terror. Nå står Iran for tur. Vil politiske og militære ledere denne gangen vise bedre lederskap og stille seg mer kritisk?

Jo, vind- og solkraft er løsningen!

Aftenposten (meninger) | 27.07.2019

Debatt av Jørgen Randers (professor emeritus, Handelshøyskolen BI): I Aftenposten 21. juli hevder lektor Sven Røgeberg at det er umulig å foreta en planmessig overgang fra et tradisjonelt energisystem basert på kull, olje og gass til et fornybart energisystem basert på sol og vind. Årsaken er, i henhold til Røgeberg, at det krever mer energi å bygge vindmøller og solpanel enn disse leverer.

En ny, internasjonal klimaavtale bør på plass

Aftenposten (meninger) | 26.07.2019

Kronikk av ni norske økonomer: For å nå Parisavtalens mål, å begrense global oppvarming til godt under to grader, må store deler av verdens olje-, gass- og kullressurser bli liggende ubenyttet. Men hvem skal ta ansvaret for å begrense sin utvinning? Hvilke ressurser skal bli liggende urørt? I en artikkel som i dag publiseres i det anerkjente tidsskriftet Science, argumenterer vi for at produsenter av fossile brensler bør etablere en ny, internasjonal klimaavtale i tillegg til Parisavtalen, for å begrense tilbudet av slike brensler.

Vi har ikke tid til forenkling av klimapolitikken

Aftenposten (meninger) | 26.07.2019

Debatt av Carlo Aall, Brita Staal, Eirik Degnes Neerland og Ørjan Kongsvik Aall (faggruppen i Klimaorganisasjonen Protect Our Winters - POW - Norge): Jørgen Randers gir i Aftenposten 19. juli en enkel løsning på klimaproblemet: Bytt ut fossil med sol – og vindenergi. Da kan vi ifølge Randers «med god samvittighet fortsette å kjøre bil, fly, kle oss pent og spise godt – fordi disse aktivitetene ikke lenger vil lede til klimautslipp». Klimakampen inneholder imidlertid flere utfordringer, og hvis vi ikke erkjenner det, kan vi ende opp med å flytte, ikke løse klimaproblemet. Våre sjanser til å satse alt på fornybar-kortet som løsning på klimakrisen, har dessverre gått fra oss.

EU tar et steg mot skjerpet mål for klimakutt

DN+ (meninger) | 26.07.2019

Kommentar av Anne Therese Gullberg (seniorrådgiver i Kruse Larsen) og Marianne Aasen (seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning): Valget av Ursula von der Leyen til EUs «toppsjef» viste at klima har nådd toppen av agendaen i EU, med raske og uventede beslutninger. Norge får utfordringen: Vil vi følge EU?

Den nøysomme populisten

Dagsavisen (debatt) | 25.07.2019

Kommentar av Benedicte Bull (SUM/UiO): Et år etter at Andrés Manuel López Obrador ble valgt i et historisk brakvalg i Mexico, har han snudd mexicansk politikk opp ned.

Fakta om migrasjon, takk

DN+ (meninger) | 23.07.2019

Debatt av Janne Haalnd Matlary (professor): Jeg står hverken for en «varm» eller «kald» migrasjonspolitikk; jeg presenterer fakta og påpeker konsekvensene av dem.

Ødeleggelsens fanebærere

Klassekampen+ (meninger) | 19.07.2019

Kronikk av Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi, UiO): Det kunne vært en dårlig spøk: I klimastreikåret 2019 påstår Equinor at de er ‘morgendagens helter’.

Dropp klimaskammen, stem riktig!

Aftenposten (meninger) | 19.07.2019

Kronikk av Jørgen Randers (professor emeritus, Handelshøyskolen BI): Det eneste man behøver å gjøre som ansvarlig samfunnsborger, er å stemme på parti som forplikter seg til å avslutte all bruk av kull, olje og gass på en ordnet måte fra 2020 til 2050. Deretter kan man med god samvittighet fortsette å kjøre bil, fly, kle seg pent og spise godt – fordi disse aktivitetene ikke lenger vil lede til klimautslipp.

Sahels sårbarhet og stormen som kommer

Dagbladet (meninger) | 18.07.2019

Kommentar av Morten Bøås og Henriette Ullavik Erstad (NUPI): Kombinasjonen av klimaendringer, eksplosiv befolkningsvekst og svakt styresett gjør at en større ʻstormʼ er i anmarsj i Sahel. Dette er dårlig nytt for en region som allerede er svært sårbar og konfliktfylt, men treffer denne ʻstormenʼ med full styrke vil heller ikke Norge og Europa unnslippe konsekvensene.

Vårt sanne klimaavtrykk

Morgenbladet (meninger) | 17.07.2019

Kronikk av Øyvind Paasche (Seniorrådgiver og prosjektleder, Bjerknessenteret for klimaforskning), Are Olsen (Professor, Geofysisk institutt, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning) og Robbie Andrew (Seniorforsker, Cicero senter for klimaforskning): Hvis den samlede effekten av CO2-utslippene forbundet med produksjon, salg og forbruk av norsk olje og gass var eksklusivt lokalisert over norsk territorium så hadde kanskje politikerne tenkt seg om to ganger før de hadde lagt ut nye lisenser på norsk sokkel. For fotavtrykket vårt er sjokkerende stort, mye større enn det vi vanligvis tar æren for.

De rette emosjoner

DN+ (meninger) | 17.07.2019

Kommentar av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): Norsk debatt om utenrikspolitikk preges av det amerikanerne kaller «virtue signalling»: å stå for det «riktige». Eksempler: Den avbrutte utvisningen av Abbasi-familien, hvor NRK kjørte massivt på hvor umoralsk dette var, på tross av at alle rettsinstanser hadde sagt sitt og vedtaket om utvisning var endelig. Men pytt, pytt, hva er vel norsk lov og likhet for loven satt opp mot emosjoner?

Hvorfor Putin tar feil

Klassekampen+ (meninger) | 15.07.2019

Kronikk av Tore Wig (førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo): Utsagn som «liberalismen har feilet» blir meningsløse når all empiri tilsier det stikk motsatte.

Hva med de andre? (olje/oljefondet)

Dagsavisen (debatt) | 14.07.2019

Kronikk av Marianne Takle (forsker ved Nova): I stedet for å diskutere produksjonstakten, diskuterer vi hvordan vi skal investere overskuddet mens vi tømmer Nordsjøen for ressurser i rekordfart. Diskusjonen om hva fremtidige generasjoner vil ønske eller trenge er nesten fraværende. Det kan godt hende at de heller vil ha tilgang til olje og gass i Nordsjøen enn å sitte med finansielle investeringer i utlandet.

Eit godt måltid med raudt kjøtt, norske poteter og grønsaker er eit klimavenleg og berekraftig måltid

Aftenposten (meninger) | 11.07.2019

Kommentar av Reidar Almås (professor emeritus, NTNU, seniorforsker, Institutt for rural- og regionalforskning - RURALIS): Du visste kanskje ikkje at norsk, grasfora kjøtt er meir klimavenleg enn kjøtt produsert i dei aller fleste land. Dette blir slått fast i rapporten Tackling Climate Change through livestock frå FNs organisasjon for ernæring og landbruk. Forklaringa er at vi i Noreg har avla fram storfe som veks raskare og er friskare enn beitedyr på den argentinske pampasen.

Sutring og systemer - om korrupsjonsbekjempelse (bistand)

Vårt Land (verdidebatt) | 10.07.2019

Debatt av Hans Morten Haugen (professor i internasjonal diakoni) og Stephanie Dietrich (professor i diakoni og påtroppende styreleder i Digni - organisasjon for kanalisering av norsk utviklingsmidler til sør-partnere): Peter Gottschalk ved BI utfordrer i Klassekampen 2. juli ny styreleder i Digni til å avklare om hun er enig med tidligere styreleder i Digni i synet på krav i den norske forvaltningen av utviklingsmidler. Som kollegaer ved Diakoniprogrammet ved VID vitenskapelige høgskole svarer vi sammen.

Når sidelinja blir hovedsaken (multilateralisme)

Dagsavisen (debatt) | 09.07.2019

Kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI): Osaka ble et speilbilde på vår fragmenterte verden. Internasjonale organisasjoner og multilateralt diplomati undergraves til fordel for bilaterale løsninger. Det var de bilaterale samtalene som fikk oppmerksomheten, og de var det mange av. Ikke så ulikt høynivådelen av FNs Hovedforsamling, med den forskjell at Osaka var forbeholdt en engere krets som holdt sine fellessesjoner bak lukkede dører.

Ikke bare en handelskrig

DN+ (meninger) | 08.07.2019

Kommentar av Ulf Sverdrup (NUPI): For USA er trusler om toll et effektivt virkemiddel for å presse frem et godt forhandlingsresultat. Dersom man lykkes med å løse floken vil det legge grunnlaget for mer handel, mer integrering av økonomiene og fortsatt globalisering. Alt vel. Men, konflikten handler også om noe mer, nemlig om fremtidig konkurransekraft og om hvem som skal kontrollere fremtidens teknologier og plattformer.

USAs «New Deal» i Japan

DN+ (meninger) | 06.07.2019

Kommentar av Kalle Moene (professor ved UiO): Etter USAs okkupasjon av Japan i 1945 satte amerikanerne i gang et omfattende program for omfordeling av inntekt, formue og makt mellom japanere i en skala som verden aldri før har sett. Eierskap og inntekt skulle fordeles jevnere, og Japan skulle ha demokratiske institusjoner med en sosial velferdsstat – inspirert av «New Deal» i USA. Målet var imidlertid ikke likhet i seg selv. Små forskjeller var et middel for å eliminere kilden til konflikt, imperialisme og krig.

Hvor går grensen for iskanten?

DN+ (meninger) | 06.07.2019

Kommentar av Tor Eldevik, Marius Årthun og Are Olsen (Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning): Forvaltningen av Barentshavet kan bli basert på en sikkerhetsmargin som forutsetter at vi ikke lykkes med å begrense global oppvarming.

Heller bilskam enn flyskam

NRK ytring | 06.07.2019

Replikk av Glen Peters (forskningsdirektør ved Cicero Senter for klimaforskning): Flyskam er for eliten som henger ut eliten.

Går det bra, da?

Morgenbladet+ (meninger) | 05.07.2019

Kronikk av Dag O. Hessen (professor, Institutt for Biovitenskap, UiO): En av de sentrale innsiktene fra Lovelock er at man på tenke dypt og bredt samtidig, og vi innser at tverrfagligheten må strekke seg ut over naturvitenskapen. Ozonnedbrytingen kunne stanses ved å fase ut noen kjemiske komponenter. Klimaendringer – og tap av mangfold – krever allianser også med dem som har innsikter i vår psykologiske responser, endring i sosiale normer og også de sosiale og politiske tilbakekoblingsmekanismene.

Sutring og systemer

Klassekampen+ (meninger) | 04.07.2019

Debatt av Stephanie Dietrich (professor i diakoni og påtroppende styreleder i Digni) og Hans Morten Haugen (professor i internasjonal diakoni): Vi kan bekrefte at vi er helt enige i nulltoleransekravet for korrupsjon. Samtidig er det ikke gitt at alle mistanker om korrupsjon faktisk utgjør korrupsjon, noe som fanges opp av formuleringen «uforskyldt mislighold» på Norads korrupsjonshjemmeside. Konsekvensene av «uforskyldt mislighold» blir at den økonomiske støtten opphører til saken er avklart. Opphold av støtten går først og fremst ut over de aller fattigste.

Avsporing eller håp?

Dagsavisen (debatt) | 02.07.2019

Kronikk av Benedicte Bull (professoer ved SUM, UiO): Mange er skeptiske til Oslo-prosessen for Venezuela. Når stadig flere internasjonale aktører likevel støtter initiativet, er det ikke fordi de er naive, men fordi det finnes få alternativer til forhandling.

Daglige forsvinninger og mord

Dagsavisen (debatt) | 01.07.2019

Kommentar av Torhild Breidlid (stipendiat, OsloMet): Skal myndighetene i Kenya rehabilitere eller overvåke returnerte Al Shabaab-fremmedkrigere?

1 - 30 av 27
1

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.