Klipp fra media

Filter: Januar 2020 forskning

Rune Gerhardsens utspill ble et vannskille: Det var slemt å være for snill (innvandring)

Morgenbladet (meninger) | 31.01.2020

Kommentar av Grete Brochmann (Professor i sosiologi): For oss som har jobbet med innvandringshistorien, fremstår «snillisme»-utspillet til Gerhardsen som et slags vendepunkt i det offentlige ordskiftet. Sammen med samfunnsviter Ottar Brox’ bok samme år – Jeg er ikke rasist, men … – satte utspillet dagsorden for årene som fulgte. Begge var opptatt av polariseringen som eksisterte på innvandringsfeltet – også den gangen – og begge ønsket å slå en kile inn i dette skismaet. De kom begge fra den politiske venstresiden, og kunne derved utfordre det fastlåste mønsteret i den offentlige debatten.

Herredømmet på havet flytter østover

Bergens Tidende (meninger) | 29.01.2020

Kommentar av Ståle Ulriksen (forsker på Sjøkrigsskolen): I mange hundre år har stormaktene som har dominert verdenshavene vært toneangivende for utviklingen i det internasjonale systemet. De siste 200 år har først Storbritannia og så USA hatt slike roller. I tiåret som kommer vil USAs posisjon bli kraftig utfordret, ikke bare politisk, men også militært.

Norsk selvbevissthet irriterer i utlandet

DN+ (meninger) | 29.01.2020

Kommentar av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): En afrikanske diplomat mente at Norge anses med en viss skepsis i Afrika fordi man er så misjonerende – ikke på kristendommens vegne, men som den som vet best, som den mest etiske av alle. Norge, litt som Sverige, forteller afrikanere hva som er etisk riktig og ivrer for Den internasjonale straffedomstolen. Risikerer vi å ende der, spurte en?

Jeg er kloden din, og jeg føler meg ikke bra

Dagbladet (meninger) | 28.01.2020

Kommentar av Sigmund Hågvar (professor emeritus i natur- og miljøvern, NMBU): Som klode vil jeg fortsette å snurre omkring sola. Uansett. Men det kan bli en annerledes klode. Helt annerledes. Skal jeg bli frisk, må to problemer løses. Det ene er klimaet. Men det hjelper ikke å redde klimaet dersom økosystemene kollapser. Dere må oppfylle både klimakonvensjonen og biomangfoldkonvensjonen.

Atomalderens uutholdelige letthet

Dagsavisen (debatt) | 28.01.2020

Kronikk av Sverre Lodgaard: Atomkrig kan utløses ved menneskelig svikt. Nye, moderne våpensystemer øker sannsynligheten for at våpnene blir brukt.

Et skritt i riktig retning

VG (meninger) | 28.01.2020

Kommentar av Sven G. Holtsmark (professor, Institutt for forsvarsstudier/Forsvarets høgskole) og Geir Ulfstein (professor, Juridisk fakultet/UiO): Saken om IS-kvinnen dreier seg til syvende og sist om hvordan vi ønsker og forventer at Norge skal opptre overfor sine borgere og fremstå i det internasjonale samfunn.

Jo, de brøt folkeretten

Klassekampen+ (meninger) | 25.01.2020

Debatt av Geir Ulfstein (professor, dr. juris, Universitetet i Oslo): Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen hevder i Klassekampen på torsdag at USAs angrep på den iranske general Soleimani neppe var i strid med folkeretten. Jeg mener at de tar feil.

Nei, Polarinstituttet er ikke blitt instruert

DN+ (meninger) | 24.01.2020

Debatt av Ole Arve Misund og Ellen Øseth (Norsk Polarinstitutt): Gisle Andersen (Norce), Brigt Dale (Nordlandsforskning) og Berit Kristoffersen (UiT – Norges arktiske universitet) gjentar i DN 15. januar påstanden om at Polarinstituttet ble instruert om hvordan nye kart over iskanten skulle lages. De presiserer dog at det skal ha skjedd i forkant av Meld. St. 20 2014/15, den såkalte iskantmeldingen.

Sahel – norske soldater og hatet mot den gamle kolonimakten Frankrike

Stavanger Aftenblad (meninger) | 23.01.2020

Kronikk av Kjetil Fred Hansen (Professor og afrikaforsker, UiS): Frankrikes president Macron ber om flere norske soldater til Sahel, noe Aftenbladets Arild I. Olsson støtter i en kommentarartikkel 15. januar. Det er en dårlig idé. Men det er lett å forstå hvorfor Macron ønsker at den franske, militære styrken Barkhane – stasjonert i Tsjad, men operasjonell også i Sahel-landene Mali, Niger og Burkina Faso – skal bli en flernasjonal styrke.

Farlig kollektivistisk tenkning om IS-kvinnen

Vårt Land (verdidebatt) | 22.01.2020

Kommentar av Lars Gule (Førsteamanuensis, OsloMet): Det hatet som nå utvises mot kvinnen og hennes barn fra en del personer i sosiale medier, bør ikke få næring fra generaliserende og kollektivt fordømmende forskere og journalister.

Barna trenger en utstrakt hånd

Dagsavisen (debatt) | 22.01.2020

Kommentar av Heidi Wittrup Djup (daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi): Norge kan bedre enn å la norske barn vokse opp i en interneringsleir i Syria.

Bare en drøm? (bærekraftsmålene)

Dagsavisen (debatt) | 21.01.2020

Kronikk av Eivind Engebretsen (studiedekan og professor), Kristin Heggen (senterleder og professor), Clemet Askheim (forsker, Senter for bærekraftig helseutdanning, UiO) og Ida Lillehagen (forsker, Senter for bærekraftig helseutdanning, UiO): Norge har fått sin første bærekraftminister, men hva er regjeringens bærekraftpolitikk? Erna Solberg brukte store deler av sin nyttårstale til å snakke om bærekraft og FNs bærekraftmål. Det er flott, men hva var det egentlig hun sa?

Nordmenns haldning til innvandring og innvandrarar stadig meir positiv

Stavanger Aftenblad (meninger) | 21.01.2020

Kommentar av Marte C. W. Solheim (Førsteamanuensis, leiar for Senter for innovasjonsforskning, Handelshøgskolen ved UiS: Eit fleirtal av nordmenn ønskjer ikkje ein strengare innvandringspolitikk. Tre av fire meiner at innvandrarar gjer nyttig innsats i arbeidslivet.

Det er ikke hensiktsmessig å senke ambisjonsnivået i klimapolitikken

Aftenposten (meninger) | 20.01.2020

Debatt av Svenn Jensen (førsteamanuensis, Oslo Met), Snorre Kverndokk (seniorforsker Frischsenteret og hovedforfatter, sjette hovedrapport FNs klimapanel som kommer i 2021) og Knut Einar Rosendahl (professor, NMBU): Geir Bjertnæs skriver i Aftenposten 10. januar at det slett ikke er sikkert at vi bør sikte mot 1,5 gradersmålet i klimapolitikken. Hans poeng er at klimaforskningen ikke gir entydig støtte til et slikt mål, og refererer til et arbeid av nobelprisvinner i økonomi, William Nordhaus. Dette arbeidet er imidlertid ikke egnet til å trekke de konklusjonene Bjertnæs gjør.

Klimakampen trenger mer polarisering, ikke mindre

Klassekampen+ (meninger) | 18.01.2020

Kommentar av Olav Elgvin (samfunnsforsker og skribent): I Storbritannia har parlamentet erklært klimakrise, og selv i kretsene rundt den konservative statsministeren Boris Johnson er det rådgivere som snakker om behovet for radikal klimahandling. I stor grad er det et resultat av den radikale sivile ulydigheten til bevegelsen Extinction Rebellion, som har gått så langt som å okkupere viktige broer og kryss i London for å hindre trafikken.

Norge bør ikke sende flere soldater til Mali

Klassekampen+ (meninger) | 17.01.2020

Kommentar av Tor A. Benjaminsen (professor, NMBU): President Emmanuel Macron ber nå Norge bidra med flere soldater for å bekjempe opprørere i Mali. Strategien fra Malis president Keita og aktører som Frankrike og USA har lenge vært å slå ned det voksende opprøret med militær kraft, hvilket så langt har vært en katastrofal tilnærming. Mer av samme medisin vil kun gjøre situasjonen verre.

Norsk teknologi kan redde verden

Dagbladet (meninger) | 17.01.2020

Kommentar av Rebecca Allen (førsteamanuensis, fakultet for teknologi, kunst og design, OsloMet): Norge har bygget sin rikdom på fossiler. Kanskje er det på tide å gi litt tilbake til verden, satse enda mer på teknologi rundt karbonlagring, og i framtida ta imot andres CO₂-utslipp?

Ikke ut av det blå

Dagsavisen (debatt) | 17.01.2020

Kommentar av Sondre Lindahl (førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold): For mange var drapet på general Soleimani nok et eksempel på at president Trump er en ustabil og uforutsigbar leder. Selv om drapet markerer et viktig skille i internasjonal politikk, kom det ikke helt ut av det blå. I bakgrunnen ligger en lang tradisjon i USA for å drepe statsledere.

Folkemordet i Rwanda: en nødvendig avklaring

Morgenbladet (meninger) | 17.01.2020

Debatt av Tore Linné Eriksen (professor emeritus i utviklingsstudier, OsloMet): Fredag 10. januar hadde Morgenbladet en omfattende, grundig og svært positiv anmeldelse av boken Afrika – Fra de første mennesker til i dag, der Andreas Viestad samtidig roper varsku om behandlingen av folkemordet som tutsibefolkningen i Rwanda ble utsatt for i 1994.

Polarinstituttet er blitt instruert tidligere

DN+ (meninger) | 15.01.2020

Debatt av Gisle Andersen (Norce), Brigt Dale (Nordlandsforskning) og Berit Kristoffersen (UiT): I DN 8. januar avviser Norsk Polarinstitutt (NP) en påstand som er hentet fra avisens intervju 2. januar med en av oss (Andersen) om at instituttet er blitt instruert av regjeringen til å definere en ny iskant.

Drap som kommunikasjon

Dagbladet (meninger) | 15.01.2020

Kommentar av Ole Martin Stormoen (forskningsassistent, Sikkerhet og Forsvar, NUPI): Drapet på Soleimani har skapt debatt omkring motivet og klokskapen i handlingen, og de sannsynlige konsekvensene. Debatten preges av en enighet om at drapet fører oss nærmere en ny storkrig. Samtidig bærer noen av bidragene preg av en skjev framstilling av Soleimanis rolle i konfliktene i Midtøsten.

Trump kan vinne ved å ta maksimal risiko

DN+ (meninger) | 14.01.2020

Kronikk av Janne Haaland Matlary (professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): Ingen er uenige om at Soleimani var destruktiv og farlig. Han har flere ganger vært i kikkertsiktet, både fra USA og Storbritannia. Men risikoen ved det hele holdt dem tilbake. Ikke så med Trump: han tar masse risiko, ofte og uten forvarsel. Dette gjør ham til en løs kanon i sikkerhetspolitikken.

Latin-Amerika mellom USA og Iran

Dagsavisen (debatt) | 14.01.2020

Kronikk av Benedicte Bull (professor ved Senter for utvikling og miljø, SUM, ved UiO): Å kutte enhver forbindelse mellom Latin-Amerika og Iran har lenge vært høyt på USAs sikkerhetsagenda i regionen. Etter drapet på general Qasem Soleimani kan USA være enda lengre fra det målet. Det er det flere årsaker til.

Det påstås at forskningen støtter 1,5-gradersmålet. Det er misvisende.

Aftenposten (meninger) | 13.01.2020

Kommentar av Geir H. M. Bjertnæs (Forsker, SSB): Så langt har klimatiltakene globalt vært beskjedne. FNs klimapanels 1.5-gradersrapport viser at omfattende tiltak kreves for å nå 1,5-gradersmålet innen 2100. Forskningen viser også at det haster med å innføre tiltak om målet skal nås. Rapporten fokuserer imidlertid ikke på om det er hensiktsmessig å innfri 1.5-gradersmålet.

Klimaendringar og berekraftig kornproduksjon

Nationen (meninger) | 13.01.2020

Kommentar av Reidun Gangstø Skaland (Meteorologisk Institutt), Inger Hansen-Bauer (Meteorologisk Institutt), Solveig Svardal (Telemarksforsking) og Ingvild Haugen (Telemarksforsking): Vi har store klimaendringar i vente som vil få store konsekvensar, ikkje minst for landbruket. Korleis kan landbruket tilpasse seg desse endringane, og likevel halde fram med å produsere nok mat på ein berekraftig måte?

Er Vesten hevet over loven?

Klassekampen+ (meninger) | 13.01.2020

Kommentar av Skender Redzovic (førsteamanuensis, NTNU) og Aksel Tjora (professor, NTNU): Krigshandlinger iverksatt av vestlige demokratier de siste 20 årene har ført til flere hundre tusen dødsfall, uante sivile lidelser, destabilisering i store geografiske områder og en flyktningkrise som skaper konflikter i vestlige samfunn. «Vi» er i ferd med å tvitre oss til en ny storkonflikt som vil få de andre til å fremstå som søndagsturer. Hvordan kom vi hit?

Hva vi ikke har lært om liberal utenrikspolitikk

Morgenbladet (meninger) | 10.01.2020

Debatt av Kristoffer Lidén (Seniorforsker, Institutt for fredsforskning - Prio): Upresis begrepsbruk gjør Asle Tojes lærdommer fra de siste tiårs militærintervensjoner til et lærestykke i logiske feilslutninger.

Norsk gass trenger nok fangst og lagring også

DN+ (meninger) | 10.01.2020

Kommentar av Gunnar S. Eskeland (NHH) og Asgeir Tomasgard (NTNU, begge professorer, forsker sammen om miljøvennlig energi i prosjektet Ntrans): Equinors planer om utslippskutt på sokkelen er vel og bra, men norsk gass trenger også karbonfangst og -lagring om vi skal sikre oss varige kundeforhold som gir avsetning for ressursen.

Tid for omstilling

DN+ (meninger) | 09.01.2020

Kommentar av Hilde C. Bjørnland (Professor og prorektor ved Handelshøyskolen BI): Norge står foran store tilpasninger uansett om oljen skal fases ut raskt eller i løpet av de neste tiårene. Vi har vært vant til å ha store inntekter og et handlingsrom i offentlig politikk som andre land bare kan drømme om. Samtidig står vi, som alle andre land, overfor store utfordringer på grunn av klimaendringene. Vi må gjøre det vi kan for å bidra til å bremse den globale oppvarmingen.

Hvor ble det av samfunnsansvaret?

DN+ (meninger) | 08.01.2020

Kommentar av Ståle Knudsen (professor) og Isabelle Hugøy (vitenskapelig assistent, begge ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen): Det er ikke nok å kreve at bedriftene skal forholde seg til et internasjonalt rammeverk med svake institusjonelle mekanismer og mangel på sanksjoner foruten «naming and blaming». Dagens melding er neppe et nyttig redskap for å veilede Equinor når selskapet skal vurdere om det skal presse på for leteboring ved Trænarevet sør i Lofoten eller om de skal bore etter olje i Australbukta. Avveiningen mellom bærekraft og lønnsomhet bør ikke overlates til bedriftene. Dessverre er styringssignalene i den siste eierskapsmeldingen for uklare til å hindre at det er nettopp det som skjer.

1 - 30 av 41
1 2

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.