Klipp fra media

Filter: Mai 2020 forskning

Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk?

Aftenposten (meninger) | 31.05.2020

Debatt av Malcolm Langford (Jusprofessor, UiO, og prosjektleder, Nordic Branding: Politics of Exceptionalism, UiO Norden) og Sigrun Moss (Førsteamanuensis, Psykologisk institutt, UiO): Vi er enig i at et sete i sikkerhetsrådet kan tjene Norges interesser. Men vi stusser når Søreide skriver om folkeretten. Norge skal være «tydelige og gjenkjennelige» og «skal arbeide for respekt for folkeretten, inkludert humanitærretten og menneskerettighetene». Søreide mener det er en «naturlig forlengelse av norsk utenrikspolitikk». Men det hun skriver om, er til dels ny utenrikspolitikk. Lover Norge en ny kurs eller er dette bare pynt i sluttspurten av kampanjen?

Det karbonindustrielle kompleks

Aftenposten (meninger) | 31.05.2020

Kommentar av Ketil Raknes (Doktorgradsstipendiat, Høyskolen Kristiania): Bokens kapittel om Norge konkluderer med at norske miljøtiltak har liten effekt på Norges CO2-utslipp fordi NHO, LO, Ap og Høyre alltid har blokkert forslagene som setter både olje- og gassindustrien og den landbaserte industrien under press og tvinger frem miljøvennlig omstilling og nedgang i de nasjonale utslippene.

Ja eller nei til verden?

VG (meninger) | 29.05.2020

Kommentar av Hilde Gunn Slottmo (professor i historie, Nord Universitet): Under denne harselasen ligger diskusjoner om globalisering, internasjonalt samarbeid og Norges forhold til utlandet. Her blir standpunktene ofte så enkle og svart-hvite at de rett og slett er fordummende, nærmest som et ja eller nei til at Norge er en del av verden. Enten er du med eller så er du imot at Norge skal forholde seg til verden utenfor landegrensene. Vedum er som kjent imot.

Frp og Sp er de egentlige innvandringspartiene

Nettavisen (meninger) | 29.05.2020

Kommentar av Dag Øistein Endsjø (professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo): Gjennom sin mangelfulle klima- og miljøpolitikk, legger ingen partier opp til en mer total masseinnvandring om få tiår enn Frp og Senterpartiet.

Løsningen finnes allerede

Klassekampen+ (meninger) | 28.05.2020

Kommentar av Hilde Lidén, Jessica Schultz og Helene Wessmann (forskere, Institutt for samfunnsforskning): Rettslig sett er ikke relokalisering en uthuling av asylsystemet, men tvert imot i tråd med både barnekonvensjonen og grunnloven. Hva skjer nå? Etter vår mening kan prinsippene som allerede er utformet brukes til en overføring av barna til Norge, slik de har gjort i andre land. Vi mener at mulighetene for å handle raskt og prinsipielt er større enn det mange politikere hevder. Like viktig er det at relokalisering må medføre en varig løsning for barna.

Tre lærdommer for verden etter koronaen

Aftenposten (meninger) | 27.05.2020

Kronikk av Ole Martin Moen (professor i etikk, Oslo Met): Vi kan klare å samarbeide godt når det trengs. Narsissistiske ledere svekker evnen til å samarbeide. Vi lever i en skjør verden der vi må ta eksistensiell risiko på alvor.

Klimatiltak på sokkelen kan bli selvfinansierende

DN (meninger) | 27.05.2020

Kommentar av Lars Sørum (forskningssjef i Sintef): To typer tiltak kan både krympe CO 2-utslippene og øke inntjeningen fra sokkelen.

Bærekraft handler om avveininger (laskeoppdrett)

DN (meninger) | 27.05.2020

Debatt av Ragnar Tveterås (Handelshøgskolen ved UiS), Atle Guttormsen, (Handelshøyskolen ved NMBU) og Bård Misund (Handelshøgskolen ved UiS): Når vi nå virkelig trenger å skape nye jobber, kommer vi ikke utenom næringer med miljømessige fotavtrykk. Kjernen i FNs 17 bærekraftsmål er at vi må foreta vanskelige avveininger mellom økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Olaussens innlegg bærer ikke mye preg av tenkning om avveininger. Det overrasker oss veldig, siden slike avveininger også er i kjernen av vårt felles økonomifag.

Misvisende om Hongkong

Dagbladet (meninger) | 27.05.2020

Kommentar av Paul Midford (professor, institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU): Fredag ble jeg av Dagbladet bedt om å forklare hvorfor myndighetene i Beijing har foreslått å innføre en lov som overkjører Hongkongs «basislov». Jeg svarte så godt jeg kunne - gitt den begrensede informasjonen vi hadde da, og fremdeles har - om hva Beijings umiddelbare intensjoner er. Framfor alt ble jeg spurt om å svare som en politisk analytiker, ikke som en aktivist for en politisk sak.

Høy pris for billig kjøtt

Klassekampen+ (meninger) | 26.05.2020

Kommentar av Jostein Jakobsen (professor, Senter for utvikling og miljø, UiO) og Mariel Aguilar-Støen (professor, Senter for utvikling og miljø, UiO): Pandemien får fram en ubehagelig sannhet: Dagens matproduksjon er basert på ødeleggelse av natur og grov utnytting av arbeidere.

Det står om livet for barna

Dagsavisen (debatt) | 26.05.2020

Kommentar av Katrin Glatz Brubakk (barnepsykolog for Leger uten grenser) og Magne Raundalen (barnpsykolog): Det står om liv for barna i Moria – og livet de skal få leve. Betingelsene er ille og bare så langt i år har det dødd tre barn der. Men det står også om det livet de en gang skal få leve. Om hvordan de merkes for livet av å være redde, bli re-traumatiserte og sakte miste håpet. De psykiske skadene er vanskelig å se. Er det derfor vi snur oss bort?

Viltkjøtt og syndebukker (korona)

Klassekampen+ (meninger) | 20.05.2020

Kronikk av Harald Bøckman, tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, med Kinas politiske kultur som spesialfelt): For en stund siden uttalte USAs utenriksminister Mike Pompeo at Kina burde stenge sine «wildlife wet markets», eller våtmarkeder for vilt. På en pressekonferanse 23. april svarte talsmannen for det kinesiske UD Geng Shuang at våtmarkeder for vilt ikke finnes i Kina, og at begrepet «våtmarkeder» er fremmed for kineserne. Det de har, ifølge ham, er bondemarkeder og markeder der man selger levende fjærkre og sjømat. Disputten dreier seg mye om det omtalte engrosmarkedet for sjømat i Wuhan, som tidlig ble utpekt som koronavirusets arnested.

Vinner Kina?

Klassekampen+ (meninger) | 19.05.2020

Kronikk av Li Xing (professor ved Research Center on Development and International Relations ved Aalborg universitet): Siden januar 2020 har koronapandemien forårsaket global debatt om i hvilken grad den kinesiske autoritære staten kontra de vestlige demokratiene klarer å begrense epidemien. Da Kinas harde, men effektive karantenetiltak ble rost av Verdens helseorganisasjon (WHO), klarte Vesten generelt og USA spesielt knapt å svelge det faktum at kinesisk autoritarianisme har gitt en bedre håndtering av pandemien enn vestlig demokrati. På toppen av det hele har det vært en gåte for Vesten hvordan Kina har oppnådd en enestående økonomisk vekst gjennom 40 år med politisk autoritarianisme.

Hvorfor skal skatten favorisere olje og gass? (grønt skifte)

DN (meninger) | 19.05.2020

Kommentar av Diderik Lund (professor emeritus i samfunnsøkonomi, UiO) og Knut Einar Rosendahl (professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen ved NMBU): I dagens situasjon kan det virke fornuftig å komme med stimuleringspakker for norsk økonomi. Men hvorfor skal skattesystemet favorisere investeringer i olje og gass? I en tid da myndighetene ellers er opptatt av det grønne skiftet, burde de heller bruke milliardene på å subsidiere omstillingen til bærekraftig aktivitet.

Laboratorier og lekkasjer

Klassekampen+ (meninger) | 18.05.2020

Kronikk av Stig S. Frøland (professor i medisin og forfatter av «Kampen mellom mennesket og mikrobene»): Det er fortsatt et åpent spørsmål om dagens pandemivirus er «lekket» ut fra laboratoriet i Wuhan. Laboratorieledelsen og kinesiske myndigheter avviser dette kategorisk, men har heller ikke gitt vestlige eksperter anledning til selv å vurdere problemstillingen. Dette føyer seg inn en tendens til overdrevent hemmelighold av data rundt pandemistarten i Wuhan. Med tanke på de mange laboratorieuhellene med farlige mikrober som allerede har skjedd, burde det være helt legitimt å diskutere dette uten at Kina oppfatter det som en blodig fornærmelse.

Kinas håndtering av koronaepidemien er ikke kritikkverdig

Aftenposten (meninger) | 18.05.2020

Kommentar av Nils Chr. Stenseth (Professor, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo): Det som er kritikkverdig, er at politiske ledere verden over ikke raskere tok inn over seg at viruset ville spre seg globalt.

Forvirring om skatteparadiser

VG (meninger) | 16.05.2020

Kommentar av Kristine Sævold ( stipendiat i historie, Universitetet i Bergen): Norges Bank sammenlikner Jersey og Cayman-øyene med Norge og Danmark, men gir det mening? Det kommer an på hvem man spør. OECD sier ja, EU sier nei, og Tax Justice Network som jobber for global skatterettferd sier nei og atter nei. Hvem skal vi tro på?

Før gjenreisningen begynner

Klassekampen+ (meninger) | 16.05.2020

Kommentar av Noralv Veggeland (professor, HINN, Lillehammer): Vi må satse på en «grønn deal» under parlamentarisk ledelse både på nasjonalt og lokalt nivå. Norge har en særlig mulighet til dette nå, med en friedmansk nyliberal Solbergregjering. Den er en mindretallsregjering nå, som er tvunget til å styre på de sosialdemokratiske partiers nåde og med det er det oppstått en mulighet for en demokratisk politikkfornyelse. Men stortingsvalget til neste år må vinnes av den nåværende venstresideopposisjonen.

Fukuyama er blitt den moderne verdens fremste kronikør (demokrati)

Aftenposten (meninger) | 16.05.2020

Kronikk av Bernt Hagtvet (Professor, Universitetet i Oslo/Bjørknes Høyskole): Om Fukuyama var optimistisk i 1991, er han nå blitt mer og mer skeptisk til demokratiets overlevelsessjanser. Her er det mye å lære for et Europa der ytterliggående regimer av typen Viktor Orbán biter seg fast. Hvis man ser etter alternativer til det menneskerettsbundne demokratiet i dag, er det ikke kommunisme, iransk prestestyre eller muslimsk kalifat som truer. Trusselen kommer fra Kinas hybride form for statskapitalisme i totalitær kledning.

Å velge grønt gir Norge et fortrinn

Bergens Tidende (meninger) | 15.05.2020

Kommentar av Gro Elin Kjæreng Bjerga (Forskningsleder marin bioteknologi, Norce Research): Debatten om miljøvennlige arbeidsplasser handler ofte om hvordan etablerte industrier kan minske miljøavtrykket, og lite om hvordan ny kunnskap kan sørge for en bærekraftig industriell bioøkonomi. Her ligger nemlig mye av løsningen for det grønne skiftet.

Flyktninger og familieinnvandring

Aftenposten (meninger) | 15.05.2020

Kommentar av Lars Østby (forsker): Det er noen som tar til orde for redusert innvandring av flyktninger. Det begrunnes (ofte indirekte) med at vi i tillegg til flyktningene får så mange familieinnvandrere. Slik fremstilles det også i et intervju med Høyres Stefan Heggelund i Aftenposten 10. mai.

Krise til nytte

DN+ (meninger) | 14.05.2020

Kronikk av Knut Anton Mork (Professor ved NTNU og Handelshøyskolen BI, rådgiver i Carn Capital): Pandemien gir god anledning til å forberede oss på de andre krisene vi står overfor, som global oppvarming eller risiko for kollaps i Oljefondet.

Skatteparadis og dobbeltbeskatning som fikenblad

VG (meninger) | 13.05.2020

Kommentar av Guttom Schjeldrup (professor, Senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole): Skatteparadisene åpner opp muligheter for aggressiv skatteplanlegging og skatteunndragelse. Dermed bidrar de til å undergrave finansieringen av velferdsstaten i de landene hvor eierne av selskapene er bosatt. Skatteparadisene brukes også til å gjemme penger fra kriminell virksomhet og til å hvitvaske pengene. Norge bør derfor fortsatt arbeide for å eliminere skatteparadiser fordi skadevirkningene fra disse statene er store. Dobbeltbeskatningsargumentet er et fikenblad.

Cui bono

Klassekampen+ (meninger) | 13.05.2020

Kronikk av Morten Jerven (professor i utviklingsstudier ved NMBU): Vi vet vi må foreta oss noe for å stagge klimakrisa, men fordi vi har investert så store penger og mektige interesser i den bestående samfunnsordenen, har vi så langt klart å bytte ut deler av bilparken med momsfritak på Tesla og adgang til kollektivfeltene for e-bil brukere, samt fått satt ut noen nye søppelbøtter for kildesortering. Og akkurat da et eksternt sjokk til dette systemet tilsynelatende ga oss en mulighet til å ta noen radikale grep, har vi i stedet gitt fritak for CO2-utslippsbestemmelser, tatt bort flyseteavgifta og er på full vei inn til å subsidiere oljenæringa.

Turismebonanzaen er over?

Dagsavisen (debatt) | 12.05.2020

Kommentar av Kjersti Ruu Walaas (høyskolerektor/studieprogramleder, Høyskolen Kristiania): Lokalbefolkninger rundt omkring i verden har nytt godt av den internasjonale turismen, når vi har reist rundt i Thailand og Cuba og kjøpt lokal mat og drikke og kapret lokale sykkeltaxier. Disse transaksjonene er en økonomisk bærekraft vi ikke skal glemme. Men covid-19 satte en stopper for dette. Resultatet er at mange små familiedrevne bedrifter verden rundt mistet inntektsgrunnlaget, fordi vi turister er inntekstgrunnlaget. Nå er i stedet reiselivet endelig blitt miljømessig bærekraftig. De to formene for bærekraft ser ikke ut til å kunne eksistere samtidig.

Skatteparadis for børs og katedral

Vårt Land (verdidebatt) | 12.05.2020

Kommentar av Ole Jakob Løland (Postdoktor, Det teologiske fakultet, UiO): Debatten om skatteparadis har blusset opp etter ansettelsen av ny sjef for oljefondet. Da kan det være grunn til å minne om at pinsekirkene i Brasil har brukt disse for å unngå jordiske skatter.

2020 skulle bli klimahandlingens år. Så kom korona.

Aftenposten (meninger) | 12.05.2020

Kommentar av Dag O. Hessen (Professor i biologi, leder av Centre for Biogeochemistry in the Anthropocene, Universitetet i Oslo): Verdens utvikling etter korona dreier seg ikke bare om hva Kina, India eller USA gjør, men hvordan verdenssamfunnet responderer – også Norge. Og siden dette er snakk om en raskere overgang til et samfunn vi uansett må over til, så er ikke dette bare et spørsmål om forsakelser, men også innovasjon og forretningsideer – selv om vi må gjennom en flaskehals. Norge er dessuten ikke en så beskjeden aktør som vi fremstiller oss som, når det er bekvemt.

Før det bikker over

Klassekampen+ (meninger) | 11.05.2020

Kronikk av Anders Bryn (leder av folkeforskningsprosjektet Natur i endring, UiO), Dag Hessen (leder av Senter for Biogeokjemi i Antropocen, UiO) og Frode Stordal (leder av prosjektet Emerald om vegetasjon og klima, UiO): Skal vi for eksempel ofre enda mer natur og biomangfold ved å ta i bruk store arealer til dyrking av råstoff for biodrivstoff til å løse klimaproblemet? Eller anlegge industriområder for vindmøller i sårbare naturområder? Dilemmaene står i kø og utfordrer FNs bærekraftsmål også i vårt eget land. Det viktigste er imidlertid hva pandemien har lært oss: at kurver må snus og at kurver kan snus. Nå er tiden kommet for å snu kurvene for natur og klima.

Hvilken liberal orden?

Morgenbladet+ (meninger) | 08.05.2020

Kommentar av Minda Holm (NUPI): Den liberale orden har hatt to hovedformer. Den ene fulgte etableringen av FN i 1945. Den andre fulgte den kalde krigens slutt i 1989. Disse to formene har mange paralleller, men de er ikke identiske. Fra 1945 så vi en gradvis utvikling av et regelstyrt og institusjonalisert internasjonalt samfunn. Den liberale orden handlet først og fremst om forholdet mellom stater. Etter 1989 handlet den stadig mer også om å regulere forhold innad i stater.

Mannen sitt lodd (Latin-Amerika)

Klassekampen+ (meninger) | 07.05.2020

Kommentar av Gina Lende (postdoktor, religionsvitenskap ved MF Vitenskapelig Høyskole): Sakte skjer det ein liten kjønnsrevolusjon på arbeidsmarknaden. Dei siste tiåra har kvinner i Latin-Amerika tatt fullt steg inn i arbeidslivet; ingen annan region i verda har sett så drastisk auke som her. Riktig nok er det oftast i lågtlønte yrke, og aller vanlegast er ulike former for hushjelp. Men kvinner bruker i dag fleire år på utdanning enn menn og vil innan kort tid vere sterkt representert i andre yrke. Ifølgje Latinobarómetro-undersøkinga held talet seg likevel høgt på dei i Latin-Amerika som meiner at mannen må tene meir enn kvinna (i eit forhold) og at kvinna si rolle er i heimen. Det er duka for konflikt.

1 - 30 av 34
1 2

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.