Klipp fra media

Filter: 2020 forskning

Ny teknologi skaper usikkerhet, verden ruster seg

DN+ (meninger) | 31.12.2020

Kronikk av Asle Toje (Utenrikspolitisk forsker og kommentator): Dette er menneskehetens tragedie: vi har, som art, en overdimensjonert kapasitet til aggresjon. Denne evnen – som har vært en kilde til overlevelse gjennom mye av historien – er i dag irrasjonell. I en verden med 7,5 milliarder mennesker vil en storkrig være synonym med sult, og ofrene vil i liten grad ha uniform. En krig vil kunne true selve sivilisasjonen. Og allikevel ruster verden opp.

Kritisk nestekjærlighet

Klassekampen+ (meninger) | 31.12.2020

Debatt av Sturla J. Stålsett (professor, diakoni, religion og samfunn, MF Vitenskapelig høgskole): Nestekjærlighet og barmhjertighet i politikken leder til krenkelse av borgerne. Denne polemiske påstanden fremmet filosofen Jens Saugstad i Klassekampen (6. oktober), som reaksjon på politisk press på regjeringen om å ta imot asylsøkere fra leiren Moria på Lesvos. Til Saugstads resonnement svarte jeg at det snarere er det motsatte, nemlig fravær av medfølelse eller nestekjærlighet i politiske overveielser som legger veien åpen for etisk kritikkverdige forsømmelser, og overgrep (10. oktober).

Er Bolsonaros dager talte?

Klassekampen+ (meninger) | 31.12.2020

Kronikk av Einar Braathen (seniorforsker, OsloMet): Brasils president Jair Messias Bolsonaro har mistet sin viktigste internasjonale allierte, Donald Trump. Er også Bolsonaros dager talte? Neppe. Til tross for en katastrofal håndtering av både økonomi, regnskog og covid-19, har han konsolidert sin maktposisjon og nyter en betydelig folkelig oppslutning. Han kommer til å styre trygt sammen med militære i regjeringen også i siste halvdelen av presidentperioden. Valgene i oktober 2022 vil likevel kunne by på store overraskelser og vise fram et helt nytt partipolitisk landskap.

«De brutale juledagene i Gaza: Det man fryktet var i ferd med å skje. En fullskala krig mellom Israel og Hamas.»

Vårt Land (verdidebatt) | 30.12.2020

Kommentar av Marte Heian-Engdal (Seniorrådgiver NOREF og forfatter av boka «Israel - Historie, politikk og samfunn»): Når starter en krig? Når de første bombene faller? Når man oppdager munningen på fiendens tunnel inn på eget territorium? Eller starter krigen når omverden får nyhetene fra krigsområdet?

Julebudskapet fra Afghanistan

Vårt Land (verdidebatt) | 30.12.2020

Kommentar av Kristian Berg Harpviken (Afghanistan-ekspert og forskningsprofessor ved PRIO): Denne julen kan afghanere markere at det er 41 år siden den sovjetiske intervensjonen. Siden den gang har det fattige fjellandet midt i Asia stått i sentrum for verdens politiske oppmerksomhet. Kan vi øyne en fredelig løsning?

EUs grønne batterier

DN (meninger) | 29.12.2020

Kommentar av Therese Birkeland og Stina Torjesen (UIA Handelshøgskolen) og Stephen Sayfrittz (forskningsleder i Eydeklyngen). Den nye europeiske batteriloven bekrefter at EU mener alvor med sin ambisiøse miljøpolitikk. Forslaget som ble presentert 10. desember lover også godt for norsk industri.

USA vil verne Arktis. Hva gjør Norge?

Aftenposten (meninger) | 28.12.2020

Kronikk av Andreas Østhagen og Svein Rottem (Seniorforskere ved Fridtjof Nansens Institutt): Bidens idé om et globalt moratorium for offshore oljeboring i Arktis er dermed helt i tråd med den linjen hans forgjenger staket ut nasjonalt. Internasjonalt derimot, i de fire andre arktiske kyststatene, vil dette neppe bli mottatt med trampeklapp. Her vil de andre hovedstedene si at Bidens klimaplan mangler forståelse av nyansene i Arktis.

Hvor går Norges vei i verden?

Aftenposten (meninger) | 27.12.2020

Kommentar av Henrik Thune (Utenrikspolitisk forsker og forfatter): Vi er rett og slett nødt til å sirkle inn og avgrense kjernen i alliansen med USA. Norge er alliert, men Norge ønsker ikke konfrontasjon med Kina. Og ikke med Russland. Alliansepolitikken må inneholde avskrekking, men vel så mye beroligelse, og så langt som mulig holdes unna handel og samarbeide med Kina og Kinas nærmeste, selv når USA vil noe annet.

Vandrende interessekonflikter utfordrer forvaltningen

DN (meninger) | 27.12.2020

Kommentar av Guro Slettemark (generalsekretær i Transparency International Norge) og Tina Søreide (professor ved Norges Handelshøyskole - NHH): I avrundingen av prosessen rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondssjef var Kari Elisabeth Kaski (SV) klokkeklar overfor Aftenposten/E24: – SV har oppnådd det vi har sagt hele veien: Vi kan ikke ha en oljefondssjef som er en vandrende interessekonflikt. Det er vi enige i, men bekymringen er relevant i flere sammenhenger.

Fremtidsrettet dom?

Klassekampen+ (meninger) | 24.12.2020

Kommentar av Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi): Det er ingen gitt å vite hvordan Høyesteretts dom i klimasøksmålet vil bli vurdert om ti eller femti år. Kanskje blir den betraktet som «historisk» i betydningen: det var siste gang en norsk domstol ga grønt lys for norsk oljeleting i Arktis. Eller dommen blir historisk fordi miljøbevegelsen i Norge aldri igjen går rettens vei for å stanse oljeutvinning.

Den arabiske våren ti år etter

Dagsavisen (debatt) | 24.12.2020

Kommentar av Sverre Lodgaard (NUPI): Den arabiske våren led alvorlige tilbakeslag, men ikke endelige. Nå lever den videre i land som ikke ble direkte berørt den gangen.

Den arabiske våren ti år etter

Dagsavisen (debatt) | 24.12.2020

Kommentar av Sverre Lodgaard (NUPI): Den arabiske våren led alvorlige tilbakeslag, men ikke endelige. Nå lever den videre i land som ikke ble direkte berørt den gangen.

Når kvinner styrer verden, går alt så meget bedre

Morgenbladet+ (meninger) | 23.12.2020

Kommentar av Carl Henrik Knutsen (Professor i statsvitenskap, UiO): Jeg vil fremheve to studier, som begge er metodisk grundige, og trekker på data fra mange land og fra flere tiår. Den første, fra Valeriya Mechkova og Ruth Carlitz, ser på afrikanske land, og viser at flere kvinner i parlamentet etterfølges av redusert spedbarns- og barnedødelighet. Sammenhengene overlever flere tester for alternative forklaringer, slik som at dødelighet påvirker graden av representasjon, eller at landspesifikke kulturelle forskjeller driver korrelasjonen.

Klimarisiko gir svakere kronekurs

DN (meninger) | 23.12.2020

Kommentar av Leif Anders Thorsrud (førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI): Miljøvernorganisasjonene som saksøkte staten i klimasøksmålet, har i alle fall fått støtte for sitt syn fra investorene som kjøper og selger norske kroner. Vi ser en «Gretha Thunberg-effekt» der mediedekning gjenspeiles i kronekursen.

Fredspris i covids tid

Dagsavisen (debatt) | 22.12.2020

Kommentar av Wim van Daele (førsteamanuensis ved Institutt for ernæring og folkehelse ved Universitetet i Agder) og Nina Cecilie Øverby (professor ved Institutt for ernæring og folkehelse ved Universitetet i Agder): Årets fredsprisutdeling er en påminnelse om denne grunnleggende betydningen av mat, som rommer eksistensen av individ og samfunn. Under utdelingen ble vi også påminnet om at Matvareprogrammet jobber for å forhindre den neste pandemien, nemlig en sult-pandemi. Det fortjener oppmerksomhet, selv under covidpandemien.

Tre klimanøtter til en fossilavhengig Askepott

Morgenbladet+ (meninger) | 22.12.2020

Kommentar av Bjørn H. Samset (Seniorforsker ved Cicero): Det er langt mellom de gode klimanyhetene. Så også i 2020, da vi har hatt varmerekorder, skogbranner, stigende havnivå og rekordhøye konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren. Blant annet. Men mot slutten av året kom likevel et knippe nyheter som er verdt å få med seg. Tre etterlengtede nøtter til en fossilavhengig Askepott.

Det er ikke tilfeldig at det er i India vi i dag ser en av verdenshistoriens største mobiliseringer

Klassekampen+ (meninger) | 22.12.2020

Kommentar av Tore Linné Eriksen (historiker og professor emeritus i utviklingsstudier ved Oslomet): I disse dager har vi vært vitne til en av verdenshistoriens største massemobiliseringer av bønder og arbeidere, som også støttes av kvinne- og miljøbevegelser, studenter og organisasjoner som kjemper for demokrati og menneskerettigheter. Det er ikke tilfeldig at dette skjer i India. Landet har bare USA foran seg på statistikken over smittetilfeller og antall døde under covid-19-pandemien.

Norge faller på FNs nye utviklingsindeks

DN+ (meninger) | 19.12.2020

Kronikk av Kalle Moene (Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og leder for Esop – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling): Hver gang FN publiserer denne årlige indeksen med Norge på topp, feirer norske politikere og kommentatorer begivenheten: FN har igjen kåret Norge som det beste landet å bo i. Den vanlige feiringen kommer neppe i år. Grunnen er at FN nå i tillegg har laget en ny indeks som tar med det miljømessige fotavtrykket (på areal, bruk av biomasse etc.) og utslippene av karbondioksid per innbygger. Da faller Norge fra første til 16. plass på rangeringen.

Parisavtalen (5) må bli sterkere

DN+ (meninger) | 18.12.2020

Kronikk av Bård Harstad (Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo): Parisavtalen er bemerkelsesverdig svak på flere områder. I Høyesterett har det i høst pågått en «klimarettssak» der det er blitt diskutert hvorvidt utvinningstillatelsene gitt i 23. konsesjonsrunde var i strid med Parisavtalen. Regjeringsadvokaten har argumentert for at avtalen ikke stiller rettslige krav. Jusprofessor Christina Voigt har forklart at han tar feil. Debatten avslører at det i beste fall er uklart for viktige samfunnsaktører i hvilken grad Parisavtalen stiller rettslige krav.

Når pandemien tar slutt, er klimautfordringene der fortsatt

DN (meninger) | 17.12.2020

Kommentar av Hilde C. Bjørnland (Professor ved Handelshøyskolen BI): Under koronapandemien har klimautslippene falt kraftig og digitaliseringen skutt fart. Myndighetene bør utnytte momentet og kreve mer digitale møter og mindre unødvendig reising fremover.

Godt nytt hvis «grønne» fond og aksjer ikke lønner seg særlig

DN (meninger) | 17.12.2020

Kommentar av Gunnar S. Eskeland (professor ved Norges Handelshøyskole, forsker ved ENE Senteret og Ntrans): Investeringer i «grønne» fond og selskaper – Scatec Solar, Tesla – har gitt fantastisk avkastning, og noen tenker seg at slik blir det fremover også. Det vil være synd om de får rett.

Alt blir ikke som før etter pandemien

DN+ (meninger) | 16.12.2020

Kronikk av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): Hva med det store politiske rammebetingelsene? Her vil vi se endringer som har direkte effekter på globalisert økonomi. Fremst av disse er Kina, dernest USA, så EU. Kina driver et meget aggressivt diplomati for tiden – ikke bare rent diplomatisk, men med alle virkemidler.

Hva er fattigdom?

Klassekampen+ (meninger) | 16.12.2020

Kronikk av Morten Jerven (professor i utviklingsstudier ved NMBU): FN og Verdensbanken har triumferende annonsert at de i 2015 lyktes med å halvere verdens fattigdom, og at de er godt i gang med jobben med å utrydde fattigdom før 2030. Philip Alston er FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom og menneskerettigheter, og han er ikke enig. I rapporten han presenterte i Oslo forrige uke, fastslår han at når FN og Verdensbankens hevder at fattigdom er på vei til på utryddet, er det «unjustified by facts».

Den andre debatten

Klassekampen+ (meninger) | 16.12.2020

Kommentar av Per Bjørn Foros (Tidligere førsteamanuensis NTNU): Ankesaken til Høyesterett om oljeboring i Barentshavet er oppe til doms, men har allerede skapt ivrig debatt – om juss og politikk, tilliten til demokratiet – men også om naturens plass innenfor jussens domene. Hvor langt skal begreper som rettigheter, rettferdighet og rettsvern strekke seg?

Biden som president: − Kjedelig, men bra for USA, verden og Norge

VG (meninger) | 15.12.2020

Kommentar av Anders G. Romarheim (leder Senter for Internasjonal Sikkerhet ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets Høgskole): Normalisering vil nok bli et nøkkelord i Bidens første presidentperiode. Det blir trolig bare én periode, med aldring som én hovedårsak. Man kan forvente normalisering av forholdet til verden, forholdet til allierte, og til internasjonale institusjoner. Trump har tidvis behandlet venner som fiender og vice versa. Hans bromance med diktatoren Kim Jong-un er mat for biografiene og avstedkom lite utover enorm medieoppmerksomhet for Trumps internasjonale diplomati.

Vind er blitt viktigere enn olje og gass

Bergens Tidende (meninger) | 13.12.2020

Kommentar av Tore Furevik (Professor og direktør, Bjerknessenteret for klimaforskning), Trond Dokken (Konserndirektør, Norwegian Research Centre - NORCE), Sebastian Mernild (Professor og prorektor, Syddansk Universitet) og Jens Hesselbjerg Christensen (Professor, Københavns Universitet): Danskene og de store finansielle aktørene ser hvilken vei vinden blåser. Den norske regjeringen utlyste nylig en ny konsesjonsrunde for olje- og gassvirksomhet.

Bosnia-Hercegovina - en mislykket stat 25 år etter fredsavtalen

Aftenposten (meninger) | 13.12.2020

Kronikk av Inger Skjelsbæk (Professor, Universitetet i Oslo og Institutt for Fredsforskning - PRIO): Innbyggerne styres av tre presidenter, 14 statsministre, 180 ministre og 700 parlamentsmedlemmer som sitter i 14 ulike parlamenter.

Digitale trusler blir kinkig for Norge i Sikkerhetsrådet

DN (meninger) | 12.12.2020

Kommentar av Niels Nagelhus Schia og Erik Kursetgjerde (Nupi): De fleste land rangerer trusler via det digitale rom som en av de største utfordringene for det 21. århundret. På tross av dette har tematikken knapt vært nevnt i FNs sikkerhetsråd. Hva kommer det av? Og kan Norge gjøre noe med det?

Mer mat alene løser ikke sultproblemet

Bergens Tidende (meninger) | 11.12.2020

Kommentar av Ingunn Marie S. Engebretsen (Lege, professor ved Senter for internasjonal helse, Institutt for Global helse og samfunnsmedisin, UiB), Ragnhild Dybdahl (Førsteamanuensis i psykologi, Oslomet og førsteamanuensis i global mental helse, UiB) og Sissel Aarak (Generalsekretær i SOS-barnebyer): Omfattende forskning gjennom mange år viser at effekten av direkte ernæringstiltak øker når de kombineres med psykososial støtte til familier. Vi håper derfor at Nobels fredspris til Verdens Matvareprogram bidrar til å styrke innsatsen for god ernæring både i kriser, i forebygging og i samfunnet for øvrig. Og at selv om ernæring i bunn og grunn handler om mat, tar vi med oss kunnskapen om at nok mat ikke alltid er nok om verden virkelig skal få matro.

Å redde millioner av mennesker fra sult

DN (meninger) | 10.12.2020

Kommentar av Astrid Mathiassen (forsker i SSB) og Ellen Cathrine Kiøsterud (seniorrådgiver i SSB): Årets fredsprisvinner FNs Matvareprogram må få hjelpen dit den trengs, under vanskelige forhold, på kort tid. Så hvordan vet de hvor flyet skal slippe forsyninger, hvor lastebilen skal kjøre og hvilke familier som skal prioriteres?

1 - 30 av 448
1 2 3 4 5 6 .... 11 12 13 14 15

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.