Klipp fra media

Filter: 2020 forskning

Dagens skattekonkurranse tar fra de fattige og gir til de rike

DN (meninger) | 26.02.2020

Kommentar av Kulsum Abbasi (student ved NMBU) og Marthe Sofie Løkeland Eide (student ved NMBU og styremedlem av Rethinking Economics): Glem skatteparadiser som Panama og Cayman Islands. I årtier har europeiske land lokket rike borgere fra andre land til å flytte på seg, og medvirket i åpenlys skatteunngåelse gjennom gunstige skattefordeler. Ta for eksempel vårt naboland Danmark, som har smykket seg med det beste velferdssystemet og skattemoral i verdensklasse. Bak den stolte fasaden er det selv et skatteparadis.

Stemmer fra mange kanter

Dagsavisen (debatt) | 26.02.2020

Debatt av Susanne Normann (stipendiat ved SUM, UiO) og Henrikke Ellingsen (mastergradsstipendiat ved Institutt for samfunnsgeografi, UiO): I kommentaren «Motvind fra alle kanter» i Dagsavisen 14.02, etterlyser Hege Ulstein en dypere og mindre polarisert debatt om vindkraft. Vi ønsker en slik debatt velkommen, men Ulsteins innlegg bidrar i våre øyne til det motsatte.

Klimadebatten trenger mer kraft

Bergens Tidende (meninger) | 26.02.2020

Kommentar av Ragnhild Stolt-Nielsen (administrasjonssjef på Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret): Norge har naturgitte forutsetninger for å kunne produsere vindkraft i rikelige mengder. I kombinasjon med vannkraft, blir fordelene store. Vannmagasiner er et naturlig batteri som gjør at energien kan lagres til seinere bruk mens vi bruker den energien som produseres når det blåser. Men da må vi tåle å se en vindturbin i et vindkraftanlegg. Og det er det foreløpig ingenting som tyder på at vi gjør.

Akademisk samarbeid med kinesiske institusjoner er viktig, men ikke uproblematisk

VG (meninger) | 25.02.2020

Debatt av Dag Rune Olsen (rektor UiB), Annelin Eriksen (viserektor for globale relasjoner, UiB) og Camilla Brautaset (leder for UiBs kompetanseutvalg for Kina): Vi ønsker å takke VGs Hanne Skartveit for å bidra til å løfte en viktig debatt om Norges samhandling med Kina. Norge har en bred kontaktflate med Kina innenfor mange samfunnsområder, inkludert forskning og utdanning. Stikk i strid med internasjonale råd og i motsetning til en rekke andre land, inkludert Danmark og Sverige, mangler Norge en nasjonal strategi for forsknings- og utdanningssamarbeid med kinesiske institusjoner. 

Kina er ikke en ideologisk fiende

VG (meninger) | 25.02.2020

Debatt av Henrik Stålhane Hiim (seniorforsker, Norsk utenrikspolitisk institutt): Kina vil i kraft av sin størrelse påvirke nær sagt alle land, markeder og teknologier. Den raske kinesiske veksten er også en stor utfordring for hele den internasjonale orden. Kina går i stadig mer autoritær retning, og det er viktig å forholde seg kritisk til landets framferd overfor dissidenter og minoriteter, særlig i Xinjiang. Skartveits kommentar representerer likevel en urovekkende tendens, der det tegnes overdrevne fiendebilder av Kina. Påstanden om at Kina ønsker å utbre sin samfunnsmodell er misvisende. 

Norge er en uforskammet vert. Hvor ble det av gjestfriheten?

Aftenposten (meninger) | 25.02.2020

Kommentar av Thomas Hylland Eriksen (Sosialantropolog, medlem av forskergruppen NORDHOST, en del av den tverrfaglige forskningssatsingen UiO:Norden): Det er ingenting flyktninger og innvandrere heller vil enn å bli stilt krav til.

Bærekraft er ingen skjønnhetskonkurranse

DN (meninger) | 21.02.2020

Kommentar av Per M. Norheim-Martinsen (viserektor for forskning og utvikling, Oslomet): Bærekraftsagendaen er blitt en ny øvelse i den særnorske disiplinen «å pynte brura», hvor det kappes i å grønnvaske planer og tiltak istedenfor å bidra til faktiske endringer.

Merkel trekker det korteste strået

DN+ (meninger) | 20.02.2020

Kommentar av Sofie Matlary (statsviter med migrasjonspolitikk som felt): Under flyktningkrisen i Europa, for snart fire år siden inngikk EU og Tyrkia en avtale som ville forhindre ulovlig migrasjon til europeiske land. Nye tall viser dog at kun en veldig liten del av migranter ble sendt tilbake – kun 189 irregulære migranter er blitt returnert. Samtidig sier Tyrkias president at landet ikke vil, eller kan, bosette 3,6 millioner flyktninger – så lenge de ikke kan bosettes i hans selverklærte «safe zone» i Nord-Syria. 

To lovforslag om hatytringar og «fake news» skapar splid i Nigeria.

Klassekampen+ (meninger) | 20.02.2020

Kommentar av Gina Lende (postdoktor i religionsvitenskap, MF Vitenskapelig Høyskole): Ved valdsutbrudd mellom ulike etnisk- religiøse grupper vert skuldige sjeldan stilt for retten. Rykte og frykt, og heilt reelle utfordringar, vidareformidlast med eit tastetrykk via Whatsapp, Twitter og Facebook. Minimal påliteleg informasjon, frå styresmakter og ofte også etablert presse som har få journalistar på bakken, gjer at folk ser til sosiale medium, private kontoar og gruppefellesskap for å få informasjon.

Ingen vilje til makt

DN+ (meninger) | 19.02.2020

Kommentar av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): Europa må skaffe seg en Kina-strategi, og en strategi generelt. Den må dreie seg om makt.

Grønnvask i øst og vest (klesindustrien)

Klassekampen+ (meninger) | 19.02.2020

Kronikk av Anja Bakken Riise (leder, Framtiden i våre hender), Charlotte Ruud Granum (fagrådgiver, Framtiden i våre hender), Ingun Grimstad Klepp (seniorforsker, Forbrukerforskningsinstituttet, Oslomet) og Tone Skårdal Tobiasson (redaktør, Nice Fashion): Vi trenger tekstilbransjen med på laget for å få varige omlegginger. Det viktigste de kan gjøre er å få kvaliteten på varene de selger opp og volumene ned. Så må de selvsagt også rydde opp i kjemikaliebruk, dyrevelferd, arbeidsforhold – og mye annet. Dette gjøres best gjennom lover og regler og pålagt informasjon, slik som innholdsdeklarasjoner og virkelige miljømerker der en tredjepart står for kontrollen. 

I skyggen av muren

Dagsavisen (debatt) | 19.02.2020

Kommentar av Benedicte Bull (professor ved SUM/UiO): Trumps Mexico-politikk har skapt et helvete for migranter på Mexicos side av grensen. Vinnerne er Mexicos organiserte kriminelle.

Vi risikerer å ødelegge en husdyrproduksjon norske bønder har jobbet hardt for å optimalisere

Aftenposten (meninger) | 18.02.2020

Kommentar av Olav Reksen (Professor og leder for Institutt for produksjonsdyrmedisin, NMBU)Klimakur 2030 utgjør et bra kunnskapsgrunnlag, og jeg er ikke bekymret for at nordmenn skal spise mindre kjøtt. Jeg er imidlertid engstelig for at påvirkere og politikere med kortsiktig horisont vil referere enkelte deler av rapporten og ødelegge en husdyrproduksjon som vi har jobbet hardt for å optimalisere i folke- og dyrehelsens tjeneste.

Kan ikke vente full kompensasjon når politikken må endres

DN (meninger) | 18.02.2020

Kommentar av Gunnar S. Eskeland (professor ved Norges Handelshøyskole): Vi kan ikke kompensere alle som «taper» når vi må slutte med fossilt brensel. Staten må oppfattes som en litt upålitelig støttepatrulje og bør trå varsomt når den kompenserer pelsbønder.

Hva er plan B?

Morgenbladet (meninger) | 17.02.2020

Kommentar av Nikolai Hegertun (Doktorgradsstipendiat, Senter for Utvikling og Miljø, UiO), Malcolm Langford (Professor ved Institutt for offentlig rett, UiO) og Dan Banik (Professor ved Senter for Utvikling og Miljø, UiO): Det under ti år igjen av Agenda 2030, som bestreber seg på å utrydde fattigdom og sult, stanse klimaendringer, sikre full likestilling og fremme fred – blant mye annet. Verdenssamfunnet ser imidlertid ut til å stryke med glans. Likevel gjentar politikere til stadighet ambisjonen om en tilnærmet utopi – bare vi klarer å gjøre mer. Statusrapporter har etter hvert fått et gjenkjennelig refreng: Mer må gjøres!

Elbilen, klimaet og fordeling

Nationen (meninger) | 17.02.2020

Kronikk av Anders Skonhoft (Professor samfunnsøkonomi NTNU): Spørsmålet om Tesla og elbil versus konvensjonell bil og synet på elbil-politikken dreier seg om mange ting. Det er spørsmål om fordeling.

Finnes det olje på norsk sokkel, og er klimaendringene menneskeskapte?

Bergens Tidende (meninger) | 16.02.2020

Kommentar av Jan Mangerud (Professor emeritus, Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB): «Folk flest» stolte på geologene og ble rikt belønnet. Norge er i dag et søkkrikt land på grunn av oljen. La oss også glede oss over at nesten hele jordens befolkning har fått et bedre liv som følge av den globale oljeutvinning. Omkring 1990 startet den andre diskusjonen, nemlig om CO₂ fra forbruk av olje (og gass og kull) påvirker klimaet. Den faglige diskusjonen var selvfølgelig ikke begrenset til Norge, men den har store likheter med oljediskusjonen i Norge. Det var i starten betydelige uenigheter og usikkerheter blant klimaforskere.

Skal vi sprøyte eller ikke?

Klassekampen+ (meninger) | 15.02.2020

Kronikk av Stein W. Bie (professor): Når milliarder av ørkenvandregresshopper ødelegger alt på sin vei, gjelder det å holde hodet kaldt.

Det er Høybråten som er fantasiløs

Vårt Land (verdidebatt) | 14.02.2020

Debatt av Eivind Fjeldstad (Adm. dir., Norwegian-African Business Association - NABA) og Sigrun Marie Moss (Postdoktor, Universitetet i Oslo): Det er synd at Kirkens Nødhjelp, som har vært en av de viktigste bistandsorganisasjonene i Norge til å sette jobbskaping på dagsorden, nå begår skivebom.

Er det plass til barn og unge som politiske aktører i klimadebatten?

Adresseavisen (meninger) | 13.02.2020

Kronikk av Marit Ursin (barne- og ungdomsforsker, og medarrangør i Trøndelag fylkeskommunes "klimaverksted for trøndersk ungdom 2019", Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU): Den oppvoksende generasjons politiske deltakelse gjenspeiler deres posisjon i samfunnet. Skolestreik vitner om at de enten har prøvd ut eller mangler alternative kanaler. Å droppe obligatorisk skolegang for å demonstrere regnes som sivil ulydighet. Vår egen statsminister mener Greta Thunberg og klimaaktivistene bør vise sitt engasjement på fritiden, og Utdanningsdirektoratet betrakter ikke klimastreik som «politisk arbeid».

Samfunnsfaget i lærerutdanningene er hvitt og norsk. Avkoloniser pensum nå!

Aftenposten (meninger) | 13.02.2020

Kronikk av Ketil Fred Hansen (Professor i samfunnsfag, Universitetet i Stavanger): Jeg har gjennomgått 30.000 sider pensum i samfunnsfag ved ni av lærerutdanningene i Norge. 78 av disse sidene er skrevet av forskere fra det globale sør. I den nye læreplanen for samfunnsfaget heter det blant annet at «Elevane skal kunne undre seg over, reflektere omkring og vurdere korleis kunnskap om samfunnet før og no blir til.» Dessuten at «elevane få høve til å utforske sin eigen identitet, lokalsamfunnet dei lever i, og nasjonale og globale problemstillingar.» For at dette skal kunne bli en realitet må vi som lager pensum på samfunnsfagene i Norge virkelig skjerpe oss.

Det er umulig å nå klimamålene uten å redusere den økonomiske veksten

Aftenposten (meninger) | 13.02.2020

Kronikk av Carlo Aall (Leder, Norsk senter for berekraftig klimatilpassing (Noradapt) ved Vestlandsforsking): Miljødirektoratet la nylig frem Klimakur 2030 om hvordan vi skal nå våre klimaforpliktelser. Regjeringens svar kom umiddelbart: «Vil ha brei avtale om klimakutt – så lenge veksten får halde fram». Men er det i det mulig å få i pose og sekk?

Trumps gjenvalg, Europas valg

DN+ (meninger) | 12.02.2020

Kommentar av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): Europa kan ikke basere sin politikk på konfliktvegring. Der det er interessemotsetninger med Trumps USA, vil Europa måtte ta kamp og konflikt. Dette betyr at Europa må være sterkt og ha definert sine interesser klart. Det er ikke tilfelle i dag, muligens bortsett fra i handelspolitikken hvor EU har vært USAs motpart i WTO. Men slagene vil ikke stå i WTO, som USA ikke lenger vil bruke som arena, men direkte mellom USA og EU. La oss håpe det ikke blir mange slike, men modusen blir bilateralt, ikke multilateralt.

Klimasviket (Klimakur)

Klassekampen+ (meninger) | 12.02.2020

Kronikk av Rune Skarstein (tidlegare førsteamanuensis ved NTNU): At Norge er ein oljenasjon er kanskje grunnen til at CO2 frå fossile brennstoff ikkje blir spesielt framheva. Rett nok peikar rapporten på at «en forpliktende opptrappingsplan for CO2-avgiften … vil gi viktig drahjelp til en rekke tiltak», men legg elles ikkje spesiell vekt på ei slik avgift. Allereie tittelen på rapporten levert til den tyske regjeringa i juli 2019, «Opsjonar for ei CO2-prisreform», signaliserer ein skarp kontrast til den norske tilnærmingsmåten.

Solenergi er eit alternativ utan nedbygging av urørt natur

Bergens Tidende (meninger) | 09.02.2020

Kommentar av Gaute Otnes og Heine Nygard Riise (Forskarar ved Institutt for energiteknikk og FME Susoltech): I førre veke vart rapporten Klimakur 2030 lagt fram. Elektrifiseringstiltak står for ein tredel av dei potensielle utsleppskutta og vil auke straumbehovet i Noreg. Samtidig rasar vindkraftdebatten vidare, med stor folkeleg motstand mot utbygging. I diskusjonane kring alternativ til vindkrafta har det betydelege solkraft-potensialet i Noreg i stor grad vore oversett.

Verst tenkelig er lite sannsynlig

DN+ (meninger) | 08.02.2020

Kommentar av Glen P. Peters (forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning): Klimaforskningens «worst case»-scenario tilsier en oppvarming på fem grader i 2100. Det beskriver en verden som ikke finnes lenger.

Hurtigutrydding av fattigdom

NRK ytring | 08.02.2020

Kronikk av Kristin Dalen og Mona Christophersen (forskere ved Fafo): Kampen mot fattigdom er et prestisjeprosjekt for president Xi Jinping. For lokale myndigheter har dette vært deres mest sentrale oppgave de siste fem årene. Å lykkes med å utrydde fattigdom i eget distrikt innen utgangen av 2020 har blitt det viktigste kriteriet for en fremtidig karriere i det kinesiske kommunistpartiet.

Klimaforskning og 1,5-gradsmålet

Aftenposten (meninger) | 07.02.2020

Debatt av Geir H.M. Bjertnæs (forsker, SSB): Forskerne Svenn Jensen, Snorre Kverndokk og Knut Einar Rosendahl (19. januar) og tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (21. januar) svarer på min kronikk (10. januar). De ønsker å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grad, selv om de globale klimatiltakene så langt har vært beskjedne. Min kronikk hevder at tiltakskostnaden forbundet med en rask omstilling kan bli vesentlig større enn gevinsten.

De radikale andre?

Klassekampen+ (meninger) | 06.02.2020

Kommentar av Lars Gule (Førsteamanuensis, OsloMet): PST la denne uka fram sin såkalte trusselvurdering for 2020. Fortsatt er det snakk om «radikalisering» som en del av trusselbildet. Det gir anledning til nok en kommentar om dette tvilsomme uttrykket. Det har etablert seg en radikaliseringsdiskurs gjennom 2000-tallet som setter et særlig fokus på muslimer og islam, med problematiske konsekvenser.

Jussen, makta og havet

Klassekampen+ (meninger) | 05.02.2020

Kronikk av Esmeralda Colombo (lektor, Universitetet i Bergen) og Jørn Øyrehagen Sunde (professor, Universitetet i Oslo): Og så skjer det igjen. Me snakkar to forskjellige språk. Mens folk streikar for klima og rettferd, viste Borgarting lagmannsrett i si avgjerd i Klimasaka – ei avvisning av anken i klimasøksmålet – at det ikkje finst eit godt juridisk språk for klimaproblematikken.

1 - 30 av 77
1 2 3

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.