Klipp fra media

Filter: 2020 forskning

Viltkjøtt og syndebukker (korona)

Klassekampen+ (meninger) | 20.05.2020

Kronikk av Harald Bøckman, tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, med Kinas politiske kultur som spesialfelt): For en stund siden uttalte USAs utenriksminister Mike Pompeo at Kina burde stenge sine «wildlife wet markets», eller våtmarkeder for vilt. På en pressekonferanse 23. april svarte talsmannen for det kinesiske UD Geng Shuang at våtmarkeder for vilt ikke finnes i Kina, og at begrepet «våtmarkeder» er fremmed for kineserne. Det de har, ifølge ham, er bondemarkeder og markeder der man selger levende fjærkre og sjømat. Disputten dreier seg mye om det omtalte engrosmarkedet for sjømat i Wuhan, som tidlig ble utpekt som koronavirusets arnested.

Vinner Kina?

Klassekampen+ (meninger) | 19.05.2020

Kronikk av Li Xing (professor ved Research Center on Development and International Relations ved Aalborg universitet): Siden januar 2020 har koronapandemien forårsaket global debatt om i hvilken grad den kinesiske autoritære staten kontra de vestlige demokratiene klarer å begrense epidemien. Da Kinas harde, men effektive karantenetiltak ble rost av Verdens helseorganisasjon (WHO), klarte Vesten generelt og USA spesielt knapt å svelge det faktum at kinesisk autoritarianisme har gitt en bedre håndtering av pandemien enn vestlig demokrati. På toppen av det hele har det vært en gåte for Vesten hvordan Kina har oppnådd en enestående økonomisk vekst gjennom 40 år med politisk autoritarianisme.

Hvorfor skal skatten favorisere olje og gass? (grønt skifte)

DN (meninger) | 19.05.2020

Kommentar av Diderik Lund (professor emeritus i samfunnsøkonomi, UiO) og Knut Einar Rosendahl (professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen ved NMBU): I dagens situasjon kan det virke fornuftig å komme med stimuleringspakker for norsk økonomi. Men hvorfor skal skattesystemet favorisere investeringer i olje og gass? I en tid da myndighetene ellers er opptatt av det grønne skiftet, burde de heller bruke milliardene på å subsidiere omstillingen til bærekraftig aktivitet.

Laboratorier og lekkasjer

Klassekampen+ (meninger) | 18.05.2020

Kronikk av Stig S. Frøland (professor i medisin og forfatter av «Kampen mellom mennesket og mikrobene»): Det er fortsatt et åpent spørsmål om dagens pandemivirus er «lekket» ut fra laboratoriet i Wuhan. Laboratorieledelsen og kinesiske myndigheter avviser dette kategorisk, men har heller ikke gitt vestlige eksperter anledning til selv å vurdere problemstillingen. Dette føyer seg inn en tendens til overdrevent hemmelighold av data rundt pandemistarten i Wuhan. Med tanke på de mange laboratorieuhellene med farlige mikrober som allerede har skjedd, burde det være helt legitimt å diskutere dette uten at Kina oppfatter det som en blodig fornærmelse.

Kinas håndtering av koronaepidemien er ikke kritikkverdig

Aftenposten (meninger) | 18.05.2020

Kommentar av Nils Chr. Stenseth (Professor, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo): Det som er kritikkverdig, er at politiske ledere verden over ikke raskere tok inn over seg at viruset ville spre seg globalt.

Forvirring om skatteparadiser

VG (meninger) | 16.05.2020

Kommentar av Kristine Sævold ( stipendiat i historie, Universitetet i Bergen): Norges Bank sammenlikner Jersey og Cayman-øyene med Norge og Danmark, men gir det mening? Det kommer an på hvem man spør. OECD sier ja, EU sier nei, og Tax Justice Network som jobber for global skatterettferd sier nei og atter nei. Hvem skal vi tro på?

Før gjenreisningen begynner

Klassekampen+ (meninger) | 16.05.2020

Kommentar av Noralv Veggeland (professor, HINN, Lillehammer): Vi må satse på en «grønn deal» under parlamentarisk ledelse både på nasjonalt og lokalt nivå. Norge har en særlig mulighet til dette nå, med en friedmansk nyliberal Solbergregjering. Den er en mindretallsregjering nå, som er tvunget til å styre på de sosialdemokratiske partiers nåde og med det er det oppstått en mulighet for en demokratisk politikkfornyelse. Men stortingsvalget til neste år må vinnes av den nåværende venstresideopposisjonen.

Fukuyama er blitt den moderne verdens fremste kronikør (demokrati)

Aftenposten (meninger) | 16.05.2020

Kronikk av Bernt Hagtvet (Professor, Universitetet i Oslo/Bjørknes Høyskole): Om Fukuyama var optimistisk i 1991, er han nå blitt mer og mer skeptisk til demokratiets overlevelsessjanser. Her er det mye å lære for et Europa der ytterliggående regimer av typen Viktor Orbán biter seg fast. Hvis man ser etter alternativer til det menneskerettsbundne demokratiet i dag, er det ikke kommunisme, iransk prestestyre eller muslimsk kalifat som truer. Trusselen kommer fra Kinas hybride form for statskapitalisme i totalitær kledning.

Å velge grønt gir Norge et fortrinn

Bergens Tidende (meninger) | 15.05.2020

Kommentar av Gro Elin Kjæreng Bjerga (Forskningsleder marin bioteknologi, Norce Research): Debatten om miljøvennlige arbeidsplasser handler ofte om hvordan etablerte industrier kan minske miljøavtrykket, og lite om hvordan ny kunnskap kan sørge for en bærekraftig industriell bioøkonomi. Her ligger nemlig mye av løsningen for det grønne skiftet.

Flyktninger og familieinnvandring

Aftenposten (meninger) | 15.05.2020

Kommentar av Lars Østby (forsker): Det er noen som tar til orde for redusert innvandring av flyktninger. Det begrunnes (ofte indirekte) med at vi i tillegg til flyktningene får så mange familieinnvandrere. Slik fremstilles det også i et intervju med Høyres Stefan Heggelund i Aftenposten 10. mai.

Krise til nytte

DN+ (meninger) | 14.05.2020

Kronikk av Knut Anton Mork (Professor ved NTNU og Handelshøyskolen BI, rådgiver i Carn Capital): Pandemien gir god anledning til å forberede oss på de andre krisene vi står overfor, som global oppvarming eller risiko for kollaps i Oljefondet.

Skatteparadis og dobbeltbeskatning som fikenblad

VG (meninger) | 13.05.2020

Kommentar av Guttom Schjeldrup (professor, Senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole): Skatteparadisene åpner opp muligheter for aggressiv skatteplanlegging og skatteunndragelse. Dermed bidrar de til å undergrave finansieringen av velferdsstaten i de landene hvor eierne av selskapene er bosatt. Skatteparadisene brukes også til å gjemme penger fra kriminell virksomhet og til å hvitvaske pengene. Norge bør derfor fortsatt arbeide for å eliminere skatteparadiser fordi skadevirkningene fra disse statene er store. Dobbeltbeskatningsargumentet er et fikenblad.

Cui bono

Klassekampen+ (meninger) | 13.05.2020

Kronikk av Morten Jerven (professor i utviklingsstudier ved NMBU): Vi vet vi må foreta oss noe for å stagge klimakrisa, men fordi vi har investert så store penger og mektige interesser i den bestående samfunnsordenen, har vi så langt klart å bytte ut deler av bilparken med momsfritak på Tesla og adgang til kollektivfeltene for e-bil brukere, samt fått satt ut noen nye søppelbøtter for kildesortering. Og akkurat da et eksternt sjokk til dette systemet tilsynelatende ga oss en mulighet til å ta noen radikale grep, har vi i stedet gitt fritak for CO2-utslippsbestemmelser, tatt bort flyseteavgifta og er på full vei inn til å subsidiere oljenæringa.

Turismebonanzaen er over?

Dagsavisen (debatt) | 12.05.2020

Kommentar av Kjersti Ruu Walaas (høyskolerektor/studieprogramleder, Høyskolen Kristiania): Lokalbefolkninger rundt omkring i verden har nytt godt av den internasjonale turismen, når vi har reist rundt i Thailand og Cuba og kjøpt lokal mat og drikke og kapret lokale sykkeltaxier. Disse transaksjonene er en økonomisk bærekraft vi ikke skal glemme. Men covid-19 satte en stopper for dette. Resultatet er at mange små familiedrevne bedrifter verden rundt mistet inntektsgrunnlaget, fordi vi turister er inntekstgrunnlaget. Nå er i stedet reiselivet endelig blitt miljømessig bærekraftig. De to formene for bærekraft ser ikke ut til å kunne eksistere samtidig.

Skatteparadis for børs og katedral

Vårt Land (verdidebatt) | 12.05.2020

Kommentar av Ole Jakob Løland (Postdoktor, Det teologiske fakultet, UiO): Debatten om skatteparadis har blusset opp etter ansettelsen av ny sjef for oljefondet. Da kan det være grunn til å minne om at pinsekirkene i Brasil har brukt disse for å unngå jordiske skatter.

2020 skulle bli klimahandlingens år. Så kom korona.

Aftenposten (meninger) | 12.05.2020

Kommentar av Dag O. Hessen (Professor i biologi, leder av Centre for Biogeochemistry in the Anthropocene, Universitetet i Oslo): Verdens utvikling etter korona dreier seg ikke bare om hva Kina, India eller USA gjør, men hvordan verdenssamfunnet responderer – også Norge. Og siden dette er snakk om en raskere overgang til et samfunn vi uansett må over til, så er ikke dette bare et spørsmål om forsakelser, men også innovasjon og forretningsideer – selv om vi må gjennom en flaskehals. Norge er dessuten ikke en så beskjeden aktør som vi fremstiller oss som, når det er bekvemt.

Før det bikker over

Klassekampen+ (meninger) | 11.05.2020

Kronikk av Anders Bryn (leder av folkeforskningsprosjektet Natur i endring, UiO), Dag Hessen (leder av Senter for Biogeokjemi i Antropocen, UiO) og Frode Stordal (leder av prosjektet Emerald om vegetasjon og klima, UiO): Skal vi for eksempel ofre enda mer natur og biomangfold ved å ta i bruk store arealer til dyrking av råstoff for biodrivstoff til å løse klimaproblemet? Eller anlegge industriområder for vindmøller i sårbare naturområder? Dilemmaene står i kø og utfordrer FNs bærekraftsmål også i vårt eget land. Det viktigste er imidlertid hva pandemien har lært oss: at kurver må snus og at kurver kan snus. Nå er tiden kommet for å snu kurvene for natur og klima.

Hvilken liberal orden?

Morgenbladet+ (meninger) | 08.05.2020

Kommentar av Minda Holm (NUPI): Den liberale orden har hatt to hovedformer. Den ene fulgte etableringen av FN i 1945. Den andre fulgte den kalde krigens slutt i 1989. Disse to formene har mange paralleller, men de er ikke identiske. Fra 1945 så vi en gradvis utvikling av et regelstyrt og institusjonalisert internasjonalt samfunn. Den liberale orden handlet først og fremst om forholdet mellom stater. Etter 1989 handlet den stadig mer også om å regulere forhold innad i stater.

Mannen sitt lodd (Latin-Amerika)

Klassekampen+ (meninger) | 07.05.2020

Kommentar av Gina Lende (postdoktor, religionsvitenskap ved MF Vitenskapelig Høyskole): Sakte skjer det ein liten kjønnsrevolusjon på arbeidsmarknaden. Dei siste tiåra har kvinner i Latin-Amerika tatt fullt steg inn i arbeidslivet; ingen annan region i verda har sett så drastisk auke som her. Riktig nok er det oftast i lågtlønte yrke, og aller vanlegast er ulike former for hushjelp. Men kvinner bruker i dag fleire år på utdanning enn menn og vil innan kort tid vere sterkt representert i andre yrke. Ifølgje Latinobarómetro-undersøkinga held talet seg likevel høgt på dei i Latin-Amerika som meiner at mannen må tene meir enn kvinna (i eit forhold) og at kvinna si rolle er i heimen. Det er duka for konflikt.

Nesten i paradis, men bare nesten

VG (meninger) | 06.05.2020

Kommentar av Guttorm Schjelderup (professor Senter for skatteforskning ved Norges handelshøyskole): Brukerne av skatteparadis hevder de ikke gjør noe galt og vil unngå dobbeltbeskatning, men de legale brukerne legitimerer og understøtter et system med store skadevirkninger.

USAs lederskap uteblir, og i dette maktvakuumet trer autoritære stater inn

DN+ (meninger) | 04.05.2020

Kronikk av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): Vi er fremdeles midt i bekjempelsen av pandemien, muligens kun i begynnelsen av dette arbeidet. Alle land holder på med primær «brannslukking», hver for seg. Det handler om å ha lave nok sykdomstall til at helsevesenet klarer å behandle alle som trenger det. Ingen vet ennå hvordan selve pandemien skal stoppes.

Sirkulærøkonomi kan få flere i arbeid

DN (meninger) | 02.05.2020

Kommentar av Kirsten Wiebe (forsker, Sintef): Noen vil tro det er en oppskrift på mer ledighet. Men å forlenge varers liv kan faktisk gi flere arbeidsplasser enn vi vil få om verden fortsetter som før.

Krisetiltak for oljebransjen bør ikke fremme ulønnsomme investeringer

Aftenposten (meninger) | 01.05.2020

Kommentar av Geir Asheim (professor, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo), Michael Hoel (professor emeritus, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo) og Karine Nyborg (professor, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo): En akutt krise kan kreve tiltak for utsatte lokalsamfunn og grupper, og vi deler bekymringene for leverandørindustrien. Men staten bør ikke bidra til at investeringer som er blitt ulønnsomme, likevel gjennomføres. Tvert om gir krisen en god anledning til omstilling fra petroleumsvirksomhet til grønnere, mer fremtidsrettet aktivitet.

Tangens bruk av skatteparadiser

Vårt Land (verdidebatt) | 30.04.2020

Kommentar av Hans Morten Haugen (Dr.Jur, Professor i internasjonal diakoni, VID vitenskapelige høgskole): Det jeg og de fleste andre mener er det sentrale i spørsmålet om Nicolai Tangen er egnet som sjef i Statens Pensjonsfond Utland handler ikke om hvordan Tangen har søkt å styrke nettverket sitt, men om Tangens utstrakte bruk av skatteparadiser. I Dagsnytt 18 den 21. april var dette temaet for debatten, og Syse forsvarer Tangens handlinger, siden intensjonen ikke er å unndra seg skattebetaling i det enkelte land.

Utenfor vår empatiske sone

Dagsavisen (debatt) | 30.04.2020

Kommentar av Heidi Wittrup Djup (psykologispesialist, daglig leder Klinikk for krisepsykologi) og Vanja Hjelmseth (psykolog, Institutt for psykologisk rådgivning): 7500 barn lever under grundig dokumenterte kritiske forhold i Moria-leiren. Deres liv og helse er i umiddelbar fare og flere europeiske land har nå påbegynt evakueringen. Norge er imidlertid ikke blant dem. Til tross for oppfordringer fra en rekke kommuner, politiske parti, Den norske kirke, FN-organisasjoner og EU, står den norske regjering tilsynelatende handlingslammet i møte med den menneskelige lidelsen som utspiller seg i Moria.

Rett og feil om utslipp i by og bygd

Nationen (meninger) | 29.04.2020

Kommentar av Carlo Aall (Forsker ved Vestlandsforsking og leder av Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning - Noradapt): Folk i by og bygd er like store klimasyndere om vi ser på klimagassutslipp fra forbruk.

Karantenens kriminelle profitører i Latin-Amerika

Dagsavisen (debatt) | 28.04.2020

Kronikk av Benedicte Bull (professor ved Senter for utvikling og miljø, SUM, ved Universitet i Oslo): Kanskje vil vi få en ny statsvitenskapelig grunnsetning etter korona-pandemien: at det er i krig og under pandemi at samfunnets maktstrukturer kommer til syne. Det er da vi forstår hvem som virkelig har makt, og hva makten baserer seg på. I Latin-Amerika trer det nå frem flere mønstre: I noen områder har politi og militæret kommandoen. Andre steder er det kriminelle organisasjoner som fyller behovet for en autoritet.

Galt om Menneskerettskonvensjonen

Aftenposten (meninger) | 28.04.2020

Debatt av Ole Gjems-Onstad, professor, Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI): Praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) tilsier at Norge og andre land tilsluttet EMK ikke uten videre kan returnere personer til Moria-lignende forhold. Men det er galt å påstå at Norge har en plikt etter EMK som nærmest kunne stadfestes av EMD, til å hente personer ut fra Moria. Jagland har som tidligere generalsekretær for Europarådet, der EMK inngår, et særlig ansvar for presise uttalelser om konvensjonen. Respekten for den viktige konvensjonen er slitt. Det blir verre når den tidligere topplederen i Europarådet bruker den politisk og sleivete.

Kan koronakrisen gi oss en rettferdig skattepolitikk?

DN (meninger) | 26.04.2020

Kommentar av Sophie Lemaître (rådgiver på CMIs anti-korrupsjonssenter U4): I en rapport fra WHO i september i fjor, sammenlignet Bernadette Ann-Marie O’Hare hvor mye penger 100 ulike land tapte på grunn av internasjonale selskapers skatteunndragelse med hvor mye penger de samme landene brukte på helsesektoren i 2013. Konklusjonen var klar: Inntektene landene gikk glipp av på grunn av skatteunndragelse var større enn helsebudsjettene deres.

Kirsebærplukking i Kina

Klassekampen+ (meninger) | 25.04.2020

Debatt av Sigurd Allern (professor emeritus, UiO): Burde kinesiske myndigheters åpenhet om viruset vært større i den første fasen – og farene markert enda tydeligere? Det finnes, som Braanen nevner, gode grunner til å svare ja. Bildet er dessuten sammensatt. Politiet i Wuhan gjennomførte omtrent samtidig som de første sykdomsmeldingene til WHO en repressiv aksjon mot åtte leger i byen med anklager om at de var ansvarlig for ryktespredning på nett om viruset. Det førte til kraftige folkelige protester, og legen som senere døde, Li Wenliang, er i dag offisielt omtalt som en heltemodig varsler og martyr. En kritisk evaluering av det som skjedde er imidlertid ikke et argument for å repetere Trump-propaganda om «kinesisk hemmelighold» for å dekke opp over hans egne tabber, løgner og unnlatelsessynder.

1 - 30 av 184
1 2 3 4 5 6 7

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.