Klipp fra media

Filter: 2021 forskning

Søreide bør svare Søreide om Taiwan (Norge/Kina)

DN (meninger) | 05.03.2021

Kommentar av Halvor Eifring (professor i kinesisk, Universitetet i Oslo), Harald Bøckman (tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo), Stein Ringen (gjesteprofessor, King's College London) og Eirik Espolin Johnson (Oslo): Det faktum at ett-Kina-politikken er fredet, må ikke forstås som at norske myndigheter ikke kan gjøre noe annerledes. Det finnes et betydelig handlingsrom innenfor rammene av ett-Kina-politikken. Da trengs politisk vilje – som kanskje var noe av det Søreide etterlyste fra den rødgrønne regjeringen i 2013. Nå er Søreide utenriksminister, og tiden er samtidig overmoden for at hun demonstrerer en slik politisk vilje overfor Taiwan – for eksempel ved å ta med seg følgende innspill når hun formulerer et svar til seg selv.

Vi aner konturene av en ny, grønn statskapitalisme der skjønnhetskonkurranser og maktallianser avgjør ressursfordelingen

DN+ (meninger) | 05.03.2021

Kronikk av Ola Kvaløy (Dekan og professor i samfunnsøkonomi, Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger): Nå ser vi tendenser til en ny vending, delvis i politikken, men i hvert fall i retorikken. Staten og kapitalen finner sammen i et nytt interessefellesskap. Triggeren er de store samfunnsutfordringene. Koronapandemien på kort sikt, klima og grønn omstilling på lengre sikt. I det nye interessefellesskapet er markedet et problem som står i veien for å nå de store målene.

Det trengs statlige grep for å nå klimamålene (Afrika)

Morgenbladet+ (meninger) | 05.03.2021

Kommentar av Bjørn H. Samset (Seniorforsker ved Cicero): Er Afrika på vei mot en fremtid tuftet på fornybar energi? Ja, men ikke raskt nok – med mindre myndighetene griper inn. Det er konklusjonen i en fersk artikkel i Nature Energy, som også leverer noe sjeldent innen klimafaget: En forutsigelse om hva som vil skje, snarere enn et konstruert scenario.

Strøm til sokkelen er ineffektiv klimapolitikk – og kan vere ei bestilling på tusenvis av nye vindmøller

DN (meninger) | 05.03.2021

Kommentar av Asbjørn Torvanger (seniorforskar, dr.polit samfunnsøkonomi, Cicero): Fornuftig klimapolitikk må enten ha god effekt på klimagassutsleppa i forhold til kostnaden, eller stimulere utvikling av klimavennleg teknologi. Elektrifisering av oljeplattformer feilar på begge område.

Nyliberalismen har mutert

Morgenbladet+ (meninger) | 03.03.2021

Kronikk av Jostein Jakobsen (Forsker, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo) og Kenneth Bo Nielsen (Førsteamanuensis, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo): Nyliberalismen er død og begravet. I stedet for nyliberalismens blinde tro på det frie markedet og fiendtlighet til staten, står vi nå midt i en bølge av autoritære, populistiske og høyrevridde regimer. Trumps USA (R.I.P.). Erdogans Tyrkia. Bolsonaros Brasil. Modis India. Listen fortsetter. Ikke bare har disse regimene erstattet nyliberalismen, vi kan kanskje til og med forstå dem som en konsekvens av en feilslått nyliberalismes eskalerende ulikhet og uro.

Forurenser bør betale – også for søpla i havet

Nordlys (Nordnorsk debatt) | 03.03.2021

Kronikk av Anne Katrine Normann og Jan-Gunnar Winther (Senter for hav og Arktis): Ett av vår tids alvorligste og mest synlige miljøproblemer er plastforurensning av havet. Plast i forskjellige varianter og størrelser skader dyr, økosystem, økonomi og til syvende og sist oss selv. Vi har et godt og omfattende regelverk som skal hindre forurensning. Lover og regler er en nødvendig ytre ramme som skal fylles med forvaltning, oppfølgning, etterlevelse og sunn fornuft.

Samarbeidet mellom USA og Saudi-Arabia går fortsatt oljeglatt

Klassekampen+ (meninger) | 03.03.2021

Kronikk av Sverre Lodgaard (forsker ved Nupi): Måten systemet opererer på, har som regel gått under radaren, for Saudi-Arabia er USAs nærmeste partner i den arabiske verden, og europeiske land får rundelig betalt for sine våpenleveranser. Men nå har den nye amerikanske presidenten vekket interesse for det. Foranledningen er Jamal Khashoggi, journalisten som ble drept og partert i det saudiske konsulatet i Istanbul. Trump ville nødig gjøre noe vesen av hendelsen, men Biden har tatt den opp igjen. Handlingsrommet hans begrenses imidlertid av økonomiske og sikkerhetspolitiske forhold.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen (fredsforskning/PRIO/USA)

Ny Tid (meninger) | 02.03.2021

Kommentar av Ola Tunander (professor emeritus fra PRIO): Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Norsk motvekst

Klassekampen+ (meninger) | 02.03.2021

Kronikk av Jostein Jakobsen (forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo): Det er på tide at begrepet «motvekst», som innsats mot klimakrisen og alternativ til kapitalismen, blir diskutert også i Norge.

EUs og Norges felles sanksjoner

DN+ (meninger) | 01.03.2021

Kronikk av Ulf Sverdrup (Direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt): Sanksjoner er blitt stadig viktigere virkemiddel i utenrikspolitikken. EU besluttet i forrige uke å innføre nye sanksjoner, denne gangen i forbindelse med arrestasjonen av Navalnyj og militærjuntaens maktovertagelse i Myanmar. Men få vet at disse mest sannsynlig også vil bli Norges sanksjoner. I løpet av de siste tyve år har nemlig Norge, under skiftende regjeringer, med få unntak knyttet seg til EUs sanksjoner.

Ko-ko-klima!

Klassekampen+ (meninger) | 26.02.2021

Kommentar av Frans-Jan Parmentier (klimaforsker ved Universitetet i Oslo): Det slår aldri feil: Med én gang det blir mange minusgrader et sted, som i Hemsedal der det nylig ble målt -27,5, våkner klimaskeptikerne fra sin vintersøvn. I dette tilfellet var det ingen ringere enn Stortingets visepresident Morten Wold, som på Facebook holdt fram sprengkulda som et bevis for at det ikke var så farlig med denne globale oppvarmingen. Det er åpenbart en tankefeil, for det finnes ingen seriøse klimaforskere som har henvist vinteren til historiebøkene allerede. At det er kaldt på fjellet er jo heller ikke noe nytt.

Vi kan ikke ha et grønt skifte uten kjernekraft

Aftenposten (meninger) | 25.02.2021

Kronikk av Jonny Hesthammer (tidligere geologi- og geofysikkprofessor, administrerende direktør i M Vest Energy) og Sunniva Rose (kjernefysiker, blogger og foredragsholder): I sin nye bok, How to avoid a climate disaster, er Bill Gates krystallklar på at vi ikke når nullutslippsmålet i tide uten kjernekraft. Det er i tråd med Klimapanelets 1,5-gradersrapport, som viser at mengden kjernekraft må flerdobles fra dagens nivå for å komme i mål.

Myanmar: Fra diktatur til diktatur

NRK ytring | 25.02.2021

Kronikk av Stein Tønnesson (Institutt for fredsforskning, Oslo - Prio): Statskuppet i Myanmar er et nederlag for militærets forsøk på å skape et «disiplin-blomstrende demokrati».

Sjefredaktøren villeder om Tvedts bok

Aftenposten (kort sagt) | 23.02.2021

Debatt av Jostein Gripsrud (professor, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen): «Usannheter om Terje Tvedts bok» er overskriften på sjefredaktør Edvard Thorups underlige replikk i Aftenposten 11. februar. Han skriver i sitt svar til mitt debattinnlegg at: «Boken beskriver ganske enkelt noen hovedtrekk i bistanden til og migrasjonen fra den ikke-europeiske verden i perioden.» Det leser jeg som villedende markedsføring. I min bok Norsk hamskifte? (2018) viser jeg detaljert at Tvedts Det internasjonale gjennombruddet er gjennomgående politisk vinklet og full av store og bevisste feil.

Redusert kjøttforbruk er bra, selv om kjøttbransjen er imot

DN (meninger) | 22.02.2021

Debatt av Thomas Cottis (Høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap, Høyskolen i Innlandet): I et innlegg i DN 6. februar skriver Ragnhild Haugli Bråten og Arne Rogde Gramstad fra konsulentselskapet Oslo Economics at et kjøttkutt vil gi mindre norsk mat og mer import. Dette er feil – og skrevet på oppdrag fra kjøttindustrien. Verdens helseorganisasjon sier det. Verdens matvareorganisasjon sier det. FNs klimapanel sier det. Eat-Lancet-kommisjonen sier det: En endring av kostholdet i retning av mer plantebasert mat og mindre rødt kjøtt – storfe, sau og gris – er en forutsetning for å kunne mette verdens befolkning om 30 år.

Oppblåst vindkraft – «forurenser betaler» gjelder miljø også

DN (meninger) | 20.02.2021

Kommentar av Anders Skonhoft (professor i samfunnsøkonomi, NTNU): Vindkraft er rimelig, mener regjeringens ekspertutvalg – og ser bort fra andre kostnader enn de bedriftsøkonomiske.

Når diktatorer tabber seg ut

Morgenbladet+ (meninger) | 19.02.2021

Kommentar av Carl Henrik Knutsen (Professor i statsvitenskap, UiO): Samfunnsvitere antar ofte at kalkulerende eliter står bak demokratiseringsprosesser. Autoritære ledere kan se seg tjent demokratisering fordi de frykter at befolkningen vil kaste dem i en revolusjon. Eliter kan også tro at demokratisering vil sikre dem økonomisk, og noen tror de er så godt organisert at de vil vinne demokratiske valg. (Der eliter ikke klarer å bygge opp effektive partier, som i Myanmar, vil de oftere prøve å stoppe demokratisering.)

Konflikten vi ble lei av

Morgenbladet+ (meninger) | 19.02.2021

Kommentar av Hanne Eggen Røislien (Religionshistoriker og forsvarsforsker, Cyberforsvaret): At en konflikt ikke blir løst, er i seg selv ikke nok til å kreve oppmerksomhet fra omverdenen. Hvorfor skal vi fortsette å fokusere på en konflikt som har vedvart så lenge at dens eksistens er blitt et navigasjonspunkt? Svaret er at det er en konflikt som er så innvevd i verdenssamfunnet, i så mange sektorer, at den ikke kan isoleres til kun et geografisk område. Slik sett berører den oss, selv om vi for en stund vender blikket vekk.

Intellektuell høyrepopulisme

Aftenposten (kort sagt) | 18.02.2021

Debatt av Jostein Gripsrud (professor, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen): Min artikkels sentrale idé er at Tvedts ofte gjentatte selvbilde som ensomt kjempende, er feil. Han representerer den komplekse politiske tendensen «høyrepopulisme». Den har noen kjente internasjonale fanebærere, som Donald Trump. Tvedt og Trump deler 1) en tro på at utydelige «eliter» har overtatt samfunnsstyringen, 2) sterk innvandringsmotstand – og altså 3) avvisning av klimaforskningen bak Parisavtalen.

Oljefondets mandat bør diskuteres – av et borgerpanel

Klassekampen+ (meninger) | 18.02.2021

Kommentar av Audun Brendbekken (medisinstudent, NHH alumn= og Anand Bhopal (PhD-kandidat og lege, senter for etikk og prioritering, Universitetet i Bergen): Vi ser allerede en tydelig generasjonskløft i klimabevegelsen, der yngre generasjoner skolestreiker mot klimaendringer som vil påvirke deres levekår drastisk. Og hvordan er det så med de fremtidige generasjonene? Oljefondet kaller dem «våre barnebarns barnebarn», altså nordmenn som vil leve inn i det 23. århundre, hvor skadene fra klimakrisen vil være markante.

Økofascismen, et faresignal

Klassekampen+ (meninger) | 18.02.2021

Kommentar av Per Bjørn Foros (Forfatter og tidligere førsteamanauensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag): I sin trusselvurdering for 2021 peker Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på risikoen for radikalisering og voldelighet blant miljøaktivister, særlig rettet mot vindkraftmotstandere. Her er det all grunn til å rydde i begrepene og tankegodset bak ulike former for miljøaksjonisme. Kanskje skjeler PST til den såkalte økofascismen, som av og til dukker opp i avisspaltene, sist i forbindelse med en dom mot to menn i Sverige for å ha satt fyr på en tom minkfarm. Men dette er noe helt annet enn norsk miljøaktivisme.

Et geopolitisk veivalg med miljøet som innsats

Dagsavisen (debatt) | 16.02.2021

Kronikk av Benedicte Bull (SUM/UiO): Det er ikke spesielt viktig for Latin-Amerika hvem som styrer lille Ecuador, men valget er viktig fordi de miljømessige og geopolitiske aspektene som kom til syne ved valget splitter venstresida i regionen. Det kan komme til å prege latinamerikansk politikk i årene som kommer.

Har vi tryggere tider i vente nå som Biden er president? Tvilsomt.

Aftenposten (meninger) | 13.02.2021

Kommentar av Julie Wilhelmsen (Seniorforsker, Norsk utenrikspolitisk institutt - NUPI): Med Joe Biden trygt på plass i presidentstolen er det mange som trekker et lettelsens sukk. Den liberale verdensorden kan rykkes på plass igjen ved at USA gjenopptar lederskapet og revitaliserer organisert, internasjonalt samarbeid. Men dette kan fort bli en farlig tid gitt at andre stormakter ikke aksepterer hverken måten USA utøver sitt lederskap på, eller det liberale imperativet i dagens verdensorden.

Når offeret blir forbryter (barn/krig)

Klassekampen+ (meninger) | 13.02.2021

Kronikk av Anette B. Houge og Kjersti Lohne (UiO): Hvis et barn kidnappes og oppdras som soldat og til krigsforbrytelser, skal det da dømmes som krigsforbryter som voksen? Ja, sier den internasjonale straffedomstolen i sin ferskeste dom.

Bærekraftfokuset øker, men bedriftene svikter – ifølge kundene!

Dagens Perspektiv (meninger) | 12.02.2021

Debatt av Tor W Andreassen, Seidali Kurtmollaiev og Line Lervik-Olsen (Alle er tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole): I et Synspunkt-innlegg 8. februar, hevder Caroline D. Ditlev-Simonsen at bedriftenes bærekraft beveger seg fra å unngå skandaler til å utvikle nye ESG-baserte forretningsmuligheter. Det er mulig at ledere sier at de gjør mer, men tall fra Norsk Innovasjonsindeks 2020 forteller oss at kundene er lite imponert over bedriftenes samfunns- og miljømessige innovasjoner. Siden 2018 har de hvert år vurdert dem lavere på dette området.

Pass på pengane — spesielt når sterke alliansar frir til politikarane med honnørord som omstilling og berekraft

DN+ (meninger) | 12.02.2021

Kronikk av Klaus Mohn (rektor og professor, Universitetet i Stavanger): Nyleg leverte industrialliansen Prosess 21 ein rapport om korleis prosessindustrien kan legge til rette for grøn omstilling og samstundes doble eksportverdien i løpet av ti år. For eit par veker sidan stilte NHO seg i spissen for eit samarbeid av næringsinteresser som kom med klare tilrådingar om utvikling av vindkraft til havs. Felles for begge initiativa er at dei føresett milliardar i støtte frå statsbudsjettet.

Polarisering på norsk (olje/klima)

Dagsavisen (debatt) | 11.02.2021

Kommentar av David Jordhus-Lier (professor i samfunnsgeografi, UiO) og Camilla Houeland (postdoktor i samfunnsgeografi, UiO): Den offentlige debatten om oljen minner oss om at følelsesmessig polarisering ikke bare foregår i USA, men utspiller seg i Norge. Norad-leder Bård Vegar Solhjell kåret 2019 til året da klimaet ble polarisert. Oljeskam-debatten, klimastreikende skoleelever og politiske vedtak om en sluttdato for norsk oljeproduksjon har vært med på å skru opp temperaturen i det offentlige ordskiftet. Midt i kampens hete finner vi oljearbeiderne.

Strategi for demokrati (Vesten/Kina)

DN+ (meninger) | 10.02.2021

Kronikk av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): Det er ingen tegn til at global kapitalisme har ført til mer demokratisering i Kina, men mange eksempler på selvsensur fra vestlige selskaper. For selskaper som vil være i et nasjonalt marked er det lite valg: man tilpasser seg kravene fra vertslandet. Men for stater er det mulig og nødvendig å tenke strategisk om avhengigheter, og her er Nato høyst relevant.

Det vanskelige valget – frihet eller sikkerhet?

VG (meninger) | 10.02.2021

Kommentar av Tanje Ellingsen (førsteamanuensis i samfunnsvitenskap, Nord universitet) og Annelin Seppola (førsteamanuensis i samfunnsvitenskap, Nord universitet): Et avgjørende trekk ved liberalt demokrati er respekten for og beskyttelsen av sentrale friheter. Likevel kan store kriser, som kriger, naturkatastrofer og pandemier, føre til at liberale demokratiske normer settes til side. Så langt viser en rapport fra Freedom House blant annet at over 80 land har erklært unntakstilstander som såkalt «pandemisk respons» og at de i mange tilfeller utgjør en reell trussel mot demokratiet, enten det er bevisst eller ikke.

Rigga for omstilling?

Dagsavisen (debatt) | 10.02.2021

Kommentar av Klaus Mohn (rektor og professor ved Universitetet i Stavanger): I Europa har Thunberg sitt engasjement skapt ringar i vatnet, medverka til ei politisk bølgje, og ein ambisjon om å bli det første klimanøytrale kontinentet i verda. Med sin nye European Green Deal har etablert mål om nullutslepp innan 2050, ei frikopling mellom økonomisk vekst og ressursbruk, og ein føresetnad om at ingen personar eller stadar skal kjenne seg etterlatne.

1 - 30 av 69
1 2 3

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.