Aktuell debatt nå!

Nobels fredspris 2020 går til Verdens matvareprogram (WFP). Mange håper at årets tildeling blir et viktig bidrag i kampen mot sult, et av de sentrale bærekraftsmålene som har blitt hardt rammet av coronapandemien. Mange ser også tildelingen som en pris til internasjonalt samarbeid og et spark mot USAs president Donald Trump og hans slagord "USA først". Prisen blir godt mottatt på tvers av politiske skillelinjer og blant avisenes lederskribenter, men er den i tråd med Nobels vilje? Ja, mener Nobelkomiteen. Nei, mener mangeårig forsvarer av Nobels vilje, Fredrik S. Heffermehl, som i høst ga ut bok om "Medaljens bakside".

- Forpliktende internasjonalt samarbeid gjennom det multilaterale systemet er nødvendig for å nå bærekraftsmålene, står i regjeringens budsjett for 2021, men hvor godt blir disse forpliktelsene fulgt opp i det samme budsjettet? Bistandsorganisasjonene er tilfredse med at 1%-målet for bistand opprettholdes, mens Naturvernforbundet mener at naturen er glemt i dette budsjettet. Dette er bare to av mange saker det vil stå strid om under årets budsjettbehandling ved inngangen til FNs handlingtiår, mens koronapandmien undergraver fremdriften på mange bærerkaftsmål. Her samler vi lenkene til debatten.

- Europeisk flyktningpolitikk er en branntomt, skrev Aftenposten på lederplass etter at flyktningleiren i Moria i Hellas natt til 9.september brant ned til grunnen. Brannen tente på nytt de brennende hjerter og kanskje vel så brennende kalde hjerner i debatten om norsk asyl- og flyktningpolitikk. Tusenvis har delt emneknaggen #50erikkenok, men forsker Morten Bøås ved NUPI mener slagordet har lite for seg: De i Moria er et sandkorn i en mye større situasjonen på 50–60 millioner. På nytt raser debatten, mens våre politiske partier snekrer på partiprogrammene foran neste års stortingsvalg.

Rettssaken mot Julian Assange startet opp igjen i London i begynnelse av september. Han risikerer 175 års fengsel i USA, dersom han blir utlevert, for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak gjennom Wikileaks i 2010. Kritikere frykter saken kan bli et vendepunkt for den kritiske journalistikken og Amnesty krever at USA dropper anklagene mot ham. - Det er grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet som står på spill, skriver professor emeritus Rune Ottosen (varslerutvalget i Norsk PEN) i en kronikk på NRK Ytring og spør: Når skal vi forstå alvoret?

I 2010 brøt stormakten Kina de diplomatiske forbindelsene til Norge i i kjølvannet av tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Først i 2016 ble forholdet "normalisert" og i sommer vant Norge kampen i FN om en plass i sikkerhetsrådet. Dette er noe av bakgrunnen for at også Norge denne uken fikk offisielt besøk av Kinas utenriksminister Wang Yi. Han er på rundtur for å styrke Kinas forhold til Europa. Debatten går om hvordan Norge og USAs øvrige allierte i Europa skal håndtere balansegangen mellom hensynet egeninteresser og multilateralt samarbeid opp mot hensynet til demokrati og menneskerettigheter.

Et samlet Stortinget (alle unntatt Frp) har stilt seg bak Norges kandidatur til en plass i FNs sikkerhetsråd. De mener en slik plass vil gi en spesiell mulighet til å støtte opp om FN, folkeretten og resten av det multilaterale systemet, samtidig som det gir mulighet for bedre å fremme norske interesser. Andre, som utenrikspolitisk forsker og kommentator Asle Toje, har vært kritiske. Etter en lang "valgkamp" skal FNs generalforsamling i juni beslutte om plassen går til Norge, Canada eller Irland. Journalist og FN-kjenner Tove Gravdal tror Norge har et fortrinn. Her følger vi den norske medieomtalen og debatten.

I en tid der verden står overfor store utfordringer som må løses gjennom internasjonalt samarbeid har USAs president snudd verden ryggen gjennom slagordet "Amerika først". En rekke andre statsledere har valgt å følge hans eksempel, mens Norge er blant de som har møtt denne trenden med styrket innsats for FN og internasjonalt samarbeid. Under koronakrisen har det imidlertid kommet reaksjoner på at statsråder og andre toner flagg med å gå med en pin til støtte for FNs bærekraftsmål. Det startet i ytterliggående miljøer, konkluderer faktisk.no, mens debatten ruller videre.

- No tek regjeringa større omsyn til natur og dyreliv, og vi trekk grensa for iskantsona lengre sør, skrev klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i VG etter at regjeringens nye forvaltningsplaner for havområdene ble lagt fram 24. april. - Knefall for oljeindustrien mener Naturvernforbundet, mens WWF Norge mener regjeringen svikter det enestående livet i Arktis. Mange spådde ved årsskiftet at kampen om iskanten ville bli ett av årets stor politiske stridstemaer, men hvordan utfallet vil bli påvirket av det dramatiske prisfallet på olje og den økonomiske nedturen i kjølvannet av koronapandemien, som ingen hadde sett for seg, gjenstår å se.

Midt under koronakrisen har USAs president, Donald Trump, stanset støtten til Verdens helseorganisasjon (WHO). Han mener WHO har sviktet i møte med koronakrisen og vil granske hva som har skjedd. Her hjemme inngår dette i rekken av Trumps angrep på FN og multilateralismen og har blitt møtt med massiv kritikk. Kritikere hevder Trump trekker støtten for å skjule egne feil og det advares mot at WHO kan bli et offer i drakampen mellom USA og Kina. Andre peker på at FN har blitt en "hellig ku" i norsk politikk og at Trumps kritikk mot WHO er rettmessig.

- Koronaviruset er den største trusselen mot verdensøkonomien siden finanskrisen, mente OECD i begynnelsen av mars. Etterhvert som land etter land iverksetter tiltak for å stanse spredningen av vuruset synliggjøres også den globaliserte økonomiens sårbarhet. Etter finanskrisen og Trump, med fremvekst av antiglobalisme og en ny nasjonalisme, kan det være grunn til å spørre, slik lektor og skribent Sven Røgeberg har gjort i Aftenposten: Er koronaviruset spikeren i kisten for globaliseringen? Her følger vi mediedebatten.

Etter noen år med fokus på forvaltningsreform har det de siste ukene igjen vært engasjert bistandsdebatt i Norge. Hvordan bør bistanden innrettes i kampen for FNs bærekraftsmål? I Bistandsaktuelt har Amnesty utfordret bistandsorganisasjonene. I Vårt Land har Zero og Utviklingsfondet braket sammen i debatt om klimatiltak versus bistand og NHO har fått både bistandsministeren, Norad og bistandsorganisasjoner på nakken etter å ha tatt til orde for at næringslivet må sterkere inn. Og regjeringens plan for å utrydde sult har fått kritisk oppmerksomhet i Vårt Land og Nationen. Vi har samlet lenkene til dagens debatt, så vel som lenker til bistandsdebatten det siste tiåret.

Den lenge varslede fredsplanen for Midtøsten omsider blitt lagt fram. USAs president Donald Trump kaller den «århundrets avtale» for Israel og Palestina. Få, om noen, tror den vil føre til fred. - Konflikten mellom Israel og Palestina må løses med utgangspunkt i FN-resolusjoner, folkeretten og bilaterale avtaler, understreker FNs generalsekretær António Guterres. Norsk Folkehjelp er klar i sin vurdering: Den såkalte fredsplanen undergraver folkeretten. Her samler vi mediedekningen og debatten.

21-24 januar arrangerte Verdens økonomiske forum sitt årlige møte i alpebyen Davos i Sveits. De møttes for 50. gang etter et tiår der konkurransen fra kritikerne i Verdens sosiale forum har avtatt. Klima og miljø sto øverst på dagsorden i år, basert på forumets årlige risikorapport. Tilstede var Donald Trump, Greta Thunberg og mange andre. Hva kom det ut av det? Samme uke som FNs lanserte et "handlingens tiår" i arbeidet for FNs bærekraftsmål, avsluttet forumets president, Børge Brende, årets møte med å erklære at "vi la grunnlaget for et tiår med levering".

Året 2020 hadde bare såvidt startet da Equinor varslet at de har ambisjoner om å kutte sine utslipp i Norge til nær null innen 2050. Samtidig inviterte de til åpning av Johan Sverdrup-feltet, som med strøm fra land skal gi rekordlave produksjonsutslipp og staten inntekter på mer 900 milliarder kroner. - Slik ser det ut når politikk virker, skriver Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv og olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) kaller det et industrieventyr. Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet deler ikke begeistringen: Det holder ikke med utslippsfri produksjon av utslipp - vi er forbi det. Her samler vi medieomtalen og -debatten.

- Mitt budskap her i dag er et om håp, ikke om fortvilelse, sa FNs generalsekretær Antonio Guterres i sin tale under åpeningen av årets klimamøte (COP 25) i Madrid 1. desember. I følge en fersk undersøkelse er klimaendringer nå det folk flest i Europa frykter mest, men om Europas og verdens øvrige politikere makter å ta nødvendig politiske grep gjenstår å se. Det vil blir krevende. Budskapet fra FNs miljøprogram (UNEP) i slutten av november var at de globale CO2-utslippene må kuttes med 7,6 prosent årlig de neste ti årene om det skal være håp om å nå 1.5°C-målet.

Etikkinformasjonsutvalgets rapport, med forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger, ble denne uken overrakt en entusiastisk forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som ser fram til debatten nå forslaget legges ut på høring. Framtiden i våre hender (FIVH) kaller forslaget "en milepæl for forbrukermakt", mens Etisk handel Norge har invitert til debatt og spør: Vil en slik lov bidra til bedre vern av grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i leverandørkjeden?

– Vi må begynne å vende oss til å si at vårt pensjonsfond er et politisk redskap, sa Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, på Zerokonferansen i Oslo 6. november. Det tror både statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) er farlig. På lederplass i både Dagbladet og Dagsavisen får Støre støtte, mens Dagens Næringsliv mener at Støre fortsatt ikke har "skjønt poenget" og understreker at "Fondets suksessoppskrift er indeksforvaltning".

Mandag 7. oktober kl. 10:00 la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2020, herunder budsjettet for Utenriksdepartementet (UD). UDs budsjett omfatter også det som ofte kalles bistandsbudsjettet eller utviklingsbudsjettet, såvel som regjeringens årlige rapport om samstemt politikk for bærekraftig utvikling. Her samler vi lenkene til informasjon, kommentarer og debatt om utviklingsbudsjettet for 2020 og årets samstemthetsrapport, så vel som samstemtpolitisk relevante saker i andre budsjetter.

Med svenske Greta Thunberg (16) i spissen gikk ungdom til klimastreik over hele verden i forkant av klimatoppmøtet 23. september under FNs generalforsamling 2019. Budskapet fra FNs generalsekretær António Guterres er klart: Dette er et toppmøte for handling! Statsminister Erna Solberg leder den norske delegasjonen og 27 norske sivilsamfunnsorganisasjoner krever dobling av støtten til FNs klimafond og et nytt norsk klimamål, som lover minst 53% kutt i hjemlige utslipp innen 2030.

- Jeg tar sjansen på at stortingsvalget 2021 blir et klimavalg, skriver Dagsavisens kulturredaktør Lars West Johnsen, mens Aslak Bonde i Morgenbladet peker på at klimabølgen egentlig ble ganske svak. Uansett: klimabrøøl, klimastreiker, bompenge- og distriktsprotester satte sitt preg på årets valgkamp. De er jo egentlig ulike sider av samme sak: klima/miljø og fordeling. Å få til begge deler samtidig er en utfordring i Norge, som i verden forøvrig, i arbeidet for FNs bærekraftsmål. Her hjemme dreier ettervalgsdebatten seg bl.a. om Arbeiderpartiets veivalg foran Stortingsvalget i 2021: Skal MDG inn i folden, eller vil det støte bort enda flere velgere ved neste korsvei? Her finner du oppdaterte lenker til debatten.

- Norge – og verdenssamfunnet – må finne nye måter for å støtte de mange kreftene i Brasil som jobber for å ta vare på regnskogen, mener Anders Haug Larsen i Regnskogfondet. Etter at Brasil har brutt avtalen med Norge og Tyskland varslet klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sist uke at årets utbetalinger til Amasonasfondet ville bli stanset. Brasils president Jair Bolsonaro, med merkelapper som "høyrepopulist" og "Tropenes Trump", har lagt om landets politikk overfor Amasonas og blitt en trussel mot både regnskogen og dens urfolk. Han truer dermed også klima- og regnskogsatsingen i Amasonas, som har vært Norges storsatsing i det internasjonale samarbeidet for å stanse klimaendringene.

- Det viktigste møtet på kloden denne uken skjer her i Norge, skrev generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Bård Vegar Solhjell, i en kronikk i Adresseavisen 1. juli. Da åpnet Trondheimskonferansen om biologisk mangfold, der forskere, ministere og toppledere fra hele verden skal utvikle rammene for en global avtale for naturen. Tidligere i år slo en ny rapport fra FNs naturpanel alarm om verdens natur og Ingrid Rostad i ForUM kommenterer konferansen slik: Vi har ikke råd til å se på kampen mot klimaendringene som uavhengig av arbeidet for å ivareta biologisk mangfold, de to prosessene må spille hverandre gode.

– Vi sager av greina vi sitter på, sier Natur og Ungdom. En omfattende ny rapport fra FNs naturpanel (IPBES) sender en klar advarsel til verdens land, som neste år skal vedta en naturavtale i Kina. Helsetilstanden til økosystemene som vi og alle andre arter er avhengige av forverrer seg raskere enn noensinne og vi undergraver selve grunnlaget for våre økonomier, levebrød, matsikkerhet, helse og livskvalitet over hele verden.

- Hvorfor studere for en fremtid vi ikka har? Slik spør klimastreikende ungdommer over hele verden og anklager de voksne for svik. De har den siste tiden fulgt den klimastreikende svenske skoleeleven, Greta Thunberg (16), sitt eksempel. Noen tror den store oppslutningen om klimastreiken i Norge vil bli en vendepunkt. Parallelt med streiken la imidlertid Utdanningsdirektoratet fram forslag til læreplanfornyelse som bl.a. omfatter tverrfaglige temaer som utdanning for bærekraftig utdanning og demokrati og medborgerskap. Kritikere mener læreplanforslagene er "lite bærekraftige".

Over 2 millioner mennesker har flyktet fra Venezuela etter langvarig politisk og økonomisk krise. Siste helga i januar samlet hundretusner seg til protest i hovedstaden Caracas og landet står foran et mulig regimeskifte. Naboland og stormakter med egne interesser følger nøye med. Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har snakket med partene i Venezuela og tilbudt seg å bidra til samtaler. Vi samler den norske mediedekningen og -debatten.

- Å ta beslutninger om militærmakt er blant de aller vanskeligste saker vi politikere blir stilt overfor, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) da hun 8. januar ga en redegjørelse til Stortinget om Libya-rapporten, evalueringen av norsk deltakelse i Libya-operasjonene i 2011. Evalueringen ble overrakt regjeringen sist høst og debatten har siden gått i norske medier. Nå er redegjørelsen oversendt Stortingets utenriks- og forsvarskomite for behandling og en høring er planlagt 4. februar. Norge bidro med nærmere 600 bomber. Regimet falt og landet har siden vært preget av en "utfordrende" sikkerhetssituasjon. Handlet vi riktig? Hva kan vi lære av Libyakrigen? Her finner du lenker til debatten.

Forrige uke ble det kjent av FNs miljøsjef, Erik Solheim, trekker seg fra stillingen i kjølvannet av en kritisk rapport om pengebruken i forbindelse med omfattende reisevirksomhet. Sverige, Danmark og Nederland var blant landene som tidligere i høst kunngjorde at de stanset støtten til FNs miljøprogram inntil spørsmålene rundt Solheims pengebruk ble avklart. Solheim mener imidlertid at bakgrunnen for rapporten var motstand mot hans arbeid med FN-reform og tidligere WWF-leder Nina Jensen sier til Aftenposten at hun er alvorlig bekymret for fremtiden til miljøkampen.

Gjennom mer enn 50 år har Operasjon Dagsverk (OD) bidratt til kunnskap om verden og internasjonalt engasjement hos stadig nye generasjoner av norske skoleelever. I år har OD valgt å samarbeide med KFUK/KFUM Global om et dagsverk i solidaritet med palestinsk ungdom, som strever i en vanskelig hverdag. Med Israel for fred (MIFF) har i helsides annonser har tatt til orde for boikott av årets OD, mens OD får full støtte fra Oslos biskop, Kari Veiteberg, og en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner som nå har sluttet seg til et støtteopprop for OD til ungdom i Palestina.

Til tross for at Saudi-Arabia i en årrekke har vært gjenstand for omfattende kritikk når det gjelder menneskerettigher, såvel som landets rolle i spredning av radikal islam og krigen i Jemen, så er det oljerike landet på den arabiske halvøy fortsatt en nær alliert for USA og Vesten. Her hjemme har (skiftende) regjeringer fått kritikk for våpeneksporten til landet og oljefondets investeringer i Saudi-Arabia, såvel som selskaper som produserer våpen til krigen i Jemen. Nå har det brutale drapet på journalisten Jamal Khashoggi på Saudi-Arabias konsulat i Istanbul i begynnelsen av oktober satt Vestens forhold til regimet i Saudi-Arabia på prøve og presset øker også mot norske myndigheter - fra sivilsamfunnsorganisasjoner, media og politikere.