- Vi tar klimakrisen til høyesterett

– Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, sa Sony Kapoor i Re-Define til NRK for to år siden. Han spådde en voldsom økning i antall klimasøksmål og året etter vant klimaaktivister fram i Høyesterett i Nederland. Vil de også vinne frem i Norge? Hva vil det i så fall bety for norsk olje- og klimapolitikk og forholdet mellom juss og politikk? Denne uken starter Høyesterett sin behandling av klimasøksmålet fra Greenpeace og Natur&Ungdom, med hjelp fra Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon. De håper på seier.

Klimasøksmålet 2020.jpg

Aktuelle lenker:

Tidligere saker om klimasøksmålet fra RORG-samarbeidet/Global:

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 26.11.2020):

  • Juristeri – juristera. Debatt av stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) i DN (meninger) | 26.11.2020
    I Dagens Næringsliv 21. november skriver Anine Kierulf om saken som Natur og Ungdom og Greenpeace har reist mot staten. Kierulf har hatt større hell tidligere med å fremstille juridiske temaer pedagogisk enn her. Miljøorganisasjonene vil ha Høyesterett med på at regjeringens tildeling av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde var et ugyldig forvaltningsvedtak.
  • Statens syn i klimasøksmålet er ikke tatt ut av tynn luft. Kommentar av Eivind Smith (professor, Universitetet i Oslo) i DN (meninger) | 25.11.2020
    Grunnloven § 112 ser ut til å overlate avveiningen mellom tunge, motstridende interesser som i klimasøksmålet til våre folkevalgte. I vårt demokrati er det kanskje ikke så dumt?
  • Regjeringsadvokaten tar feil om Parisavtalen. Kommentar av Christina Voigt (Professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo) i Aftenposten (meninger) | 24.11.2020
    Forhandlingene i klimasaken er over. I syv dager har Høyesterett lyttet til argumenter fra partsrepresentantene. Nå skal dommen falle. Mye er blitt skrevet om saken, men det er betimelig å peke på noen grunnleggende feil i regjeringsadvokatens påstander om Parisavtalen.
  • Ulike syn – eller ulike måtar å argumentere for sitt syn. Debatt av Silje Aambø Langvatn (postdoktor i politisk filosofi ved Universitetet i Bergen) og Jørn Øyrehagen Sunde (professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo) i Klassekampen+ (meninger) | 24.11.2020
    Klimarettssaka som har gått for Høgsterett, handlar ikkje berre om kva som er den rette juridiske tolkinga av §112, eller om kvar grensene mellom rett og politikk går. Klimarettssaka er også eit viktig offentleg skode som er med på å sette ein standard for det offentlege politiske ordskiftet, og for kva som er akseptable måtar å argumentere på i viktige diskusjonar om vårt styresett og politiske utvikling. Vi ynskjer ikkje ei amerikanisering, eller ytterlegare polarisering, av slike politiske og rettspolitiske diskusjonar.
  • Konstitusjonell avklaring. Debatt av Fredrik Sejersted (regjeringsadvokat) i DN (meninger) | 24.11.2020
    Saken om 23. konsesjonsrunde og Grunnloven § 112 reiser prinsipielle og omstridte spørsmål, som det skal bli bra å få avklart i Høyesterett. Nylig avsluttet Høyesterett behandlingen av den store plenumssaken om tildeling av tillatelser i 23. konsesjonsrunde og Grunnloven § 112, og nå venter vi på dom. I sin spalte i DN lørdag går Anine Kierulf under overskriften «Konstitusjonelt klima» ut mot min prosedyre i saken, på en måte som krever noen avklaringer.
  • Klokt? Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen (meninger) | 23.11.2020
    Like før Høyesterett feller sin dom i klimasøksmålet, utlyser regjeringen åtte nye leteområder for olje på norsk sokkel. De åtte leteområdene omfatter 125 blokker i Barentshavet, og i tillegg utlyses ett leteområde med elleve blokker i Norskehavet. Utlysningen griper rett inn i kjernen av klimasøksmålet, som nettopp handler om hvorvidt regjeringen i utlysning av nye oljeområder tar tilstrekkelig hensyn til klima og natur.
  • Overdreven bekymring. Debatt av Jenny Sandvig (fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter) i Klassekampen+ (meninger) | 21.11.2020
    Bjørgulv Braanen advarer i Klassekampen 14. november mot «å overføre ansvaret for klimapolitikken fra Stortinget til domstolene». Det har ingen foreslått. Det er selvsagt Stortinget som fastsetter klima- og miljøpolitikken. Det har Stortinget gjort ved å ratifisere FNs rammekonvensjon om klima og ved å lovfeste målet om å bli et lavutslippssamfunn med henvisning til Parisavtalen. Da Stortinget i 1992 og 2014 vedtok en bestemmelse i Grunnloven som gir enhver rett til et miljø som sikrer helsen, var det også utøvelse av politisk makt.
  • Klimasøksmålet kan føre til amerikanisering av Høyesterett. Kommentar av Nils August Andresen i Minerva+ (meninger) | 21.11.2020
    Klimasøksmålet gir bare mening for folk med et helt bestemt sett av faglige og politiske vurderinger. En fellende dom vil kunne ha giftige konsekvenser.
  • Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet. Kronikk av Anine Kierulf (Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo og spesialrådgiver, Norges institusjon for menneskerettigheter) i DN+ (meninger) | 21.11.2020
    Statens avskriving av klimaseriøse saksøkere som forestillingsdrevne aktivister, av metodeavsporede rettsvitere, utvalg som forleder Stortinget og folkevalgte som ikke skjønner hva de vedtar, påvirker vårt konstitusjonelle klima. For like lite som en statsråd bare snakker til opposisjonen i Stortingets spørretimer, snakker regjeringens advokat bare til dommerne i en plenumssak i Høyesterett.
  • Reagerer på timingen for ny oljeleting: – Arrogant. NRK nyheter | 20.11.2020
    Mens Høyesterett og Stortinget ser nærmere på tidligere oljeleting i Barentshavet, åpner regjeringen for nye felt. Flere har advart mot stor klimarisiko.
  • Ulike syn. Debatt av Fredrik Sejersted (Regjeringsadvokat) i Klassekampen+ (meninger) | 19.11.2020
    I en kronikk i Klassekampen tirsdag går Silje Aambø Langvatn og Jørn Øyrehagen Sunde skarpt ut mot min prosedyre i saken, som de beskriver på en måte jeg ikke kjenner meg igjen i. Fra statens side har vi hele tiden tatt dette søksmålet på største alvor, og det er ikke ofte et spørsmål om grunnlovstolking har vært så grundig presentert for norske domstoler som i dette tilfellet, fra begge parter. Hvis noen ønsker å se selv hvordan prosessen faktisk forløp, så ble den streamet og ligger fortsatt lett tilgjengelig på nettet.
  • Adjø solidaritet?  Debatt av Arne Johan Vetlesen (filosof) i Klassekampen+ (meninger) | 19.11.2020
    Bjørgulv Braanen foreslår i sin kommentar om klimasøksmålet 14. november å stille mitt utsagn om at vi ikke har noe demokrati å ta vare på hvis kloden går under, på hodet: «Hvis vi ikke har velfungerende politiske systemer, vil vi være ute av stand til å løse klimakrisa og redde kloden.» Det er jeg enig i. Derfor tar jeg avstand fra dem som betrakter ettpartistaten Kina som et klimapolitisk foregangsland. Pek ikke på demokratiet, pek i stedet på kapitalismens vekst- og profittimperativ når hinderet for å løse krisen skal identifiseres.
  • Oljen er ikke hva den var. Kommentar av Turid Sylte i Vårt Land (verdidebatt) | 17.11.2020
    Bare fra klimasøksmålet ble reist i 2016, har verden utenfor rettssalen endret seg mye. Det gjør det ekstra spennende hva Høyesterett lander på.
  • Eit amerikanisert rettsvesen? Kronikk av Silje Aambø Langvatn (postdoktor i politisk filosofi ved Universitetet i Bergen) og Jørn Øyrehagen Sunde (professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo) i Klassekampen+ / 17.11.2020
    Etter å ha følgd Klimasaka i Høgsterett i sju dagar, har vi vorte urolege for ei «amerikanisering». Ikkje fordi vi deler regjeringsadvokat Fredrik Sejerstedt sin påstand om at heile Klimarettsaka er eit forsøk på å flytte makt frå Stortinget til domstolane. Men fordi vi er uroa over den type karakteristikkar og delegitimerande argumentasjon som regjeringsadvokaten kom med i si prosedyre. Vi er uroa for at dette bidreg til politisering av retten og polarisering mellom rettslege tilnærmingsmåtar, ulike deler av staten, og ikkje minst til oppfatninga om at regjeringsadvokaten sjølv er ein rettspolitisk og politisk aktør.
  • En levelig klode er vår høyeste rett. Kommentar av Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad (meninger) | 14.11.2020
    Staten har valgt en stusslig strategi i kampen for å hindre at Høyesterett gir klimaet en høyst påtrengt seier. Denne uken gjentok regjeringsadvokat Fredrik Sejersted overfor rikets høyeste domstol det han påsto allerede i tingretten: Miljøparagrafen gikk under radaren da Grunnloven ble revidert i 2014. Hadde Stortinget ment alvor, ville de debattert saken grundigere.
  • Hokus pokus-strategien. Kommentar av Eirin Eikefjord i Bergens Tidende (meninger) | 14.11.2020
    Regjeringsadvokaten mener rettigheter plutselig blir tryllet frem, fra ingenting. Og han antyder at Stortinget ble lurt da de oppdaterte miljøparagrafen i Grunnloven i 2014. «Hokus pokus», oppsummerte han i retten. Hvis Stortinget hadde sett for seg at bestemmelsen skulle bli brukt for å begrense norsk oljeeksport, ville den selvfølgelig ikke blitt vedtatt, spekulerte han.
  • Demokrati og klima. Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen+ (meninger) | 14.11.2020
    Klimasøksmålet går helt inn til kjernen av vårt konstitusjonelle system. Dette er ikke en klassisk tvist der domstolen skal dømme om hvordan en lov skal forstås eller tolkes. Det som står til doms, er om Høyesterett skal omgjøre beslutninger som Stortinget har gjort på et av de mest sentrale politikkområdene i Norge. De folkevalgte har behandlet saken i tre omganger, og meningsmålinger viser at et flertall i befolkningen støtter dagens politikk.
  • Nebb og klør i Høyesterett. Morgenbladet+ | 13.11.2020
    Mens miljøorganisasjonene fremmet sin sak dempet og monotont, forsvarte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted Staten med temperament.
  • Regjeringsadvokaten tror det kan komme flere klimasøksmål. Dagsavisen (NTB) | 13.11.2020
    Klimasøksmålet har gått gjennom hele det norske rettsvesenet, og nå skal Høyesterett komme med den endelige dommen. Men det kan komme flere lignende saker.
  • Loven er radikal nok. Debatt av Halfdan Wiik (Besteforeldrenes klimaaksjon) i Klassekampen+ (meninger) | 13.11.2020
    Selvfølgelig burde vi utvide vårt perspektiv. Men når det gjelder miljø- og klimakrisa er vi vel for lengst kommet dit at også vi – og i hvert fall «etterslekten» – må sies å være en del av «det som er truet»? Derfor er Grunnlovens § 112 så viktig. Vi trenger ikke vente på et annet natursyn, det har vi heller ikke tid til.
  • Alvorets time. Klassekampen+ | 13.11.2020
    Klimasøksmålet var i går inne i sin siste dag, etter tre år i retten. Mye sto på spill da partene la fram sine avsluttende replikker for Høyesterett. Miljøorganisasjonenes advokater brukte den sjansen til å understreke alvoret i dommen som Høyesterett skal gi.
  • Statens klimaangst. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet (meninger) | 12.11.2020
    Vinner klimasøksmålet fram, er det ikke en dødsdom mot norsk olje. Klimasøksmålet har vist fram en stat med et karikert syn på miljørettigheter.
  • Mener staten misforstår miljø­paragrafen hun var med på å lage. NRK nyheter | 12.11.2020
    Regjeringsadvokaten sier miljøparagrafen aldri var laget for å begrense norsk olje, slik det hevdes i klimasøksmålet mot staten. Stortingspolitiker Jette Christensen (Ap) sier tvert imot at poenget var å kunne begrense staten.
  • Mener Parisavtalen gir andre land ansvaret for bruk av norsk olje. Klassekampen+ | 12.11.2020
    Oljeleting er ikke et brudd på Norges folkerettslige forpliktelser, heller ikke etter Parisavtalen. Det mener regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Et levelig klima er ennå ikke en menneskerett. Det var blant regjeringsadvokatens mange argumenter i Høyesterett i går.
  • Hva skjer etter klimasøksmålet? Kommentar av Regnhild Freng Dale (Kulturarbeider, kritiker og stipendiat) i Agenda Magasin 11.11.2020
    Uansett utfall i retten er det all grunn til å tro at klimasøksmålet som nå går for Høyesterett vil endre norsk politikk
  • Vi har ikke rett til «et miljø som sikrer helsen», hevder staten (klimasøksmålet). Klassekampen+ | 11.11.2020
    Regjeringsadvokaten går ikke med på at miljøparagrafen gir norske borgere rettigheter. I stedet bruker han ord som «prinsipper», «grunnsetninger» og «programerklæring» noe som ikke gir grunnlag til å saksøke staten. – Dette er ikke en hard rettighet i juridisk forstand.
  • Klimasøksmålet i strid med bærekraftsmålene. Kommentar av Jonny Hesthammer (PhD, Adm. direktør, M Vest Energy) i Stavanger Aftenblad (meninger) | 11.11.2020
    Det handler altså om både klima, miljø og menneskerettigheter. Spørsmålet er om «klimasøksmålet» bidrar i riktig retning. Ifølge FN er bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge for fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Dette må sees i lys av at 700 millioner mennesker fremdeles lever i ekstrem fattigdom, 900 millioner ikke har tilgang til elektrisitet og hele tre milliarder ennå ikke har tilgang til ren energi til matlaging (og bruker alternativer som ved, møkk, koks og kull).
  • Grunnloven er ikke til pynt. Åsne Refsum (18), Leder, Viken Natur og Ungdom, på Si;D i Aftenposten (meninger) | 11.11.2020
    De siste dagene har jeg byttet på å se på det amerikanske valget på TV og livestreamen fra klimasøksmålet i Høyesterett. Akkurat som med presidentvalget i USA vil utfallet i klimasøksmålet prege fremtiden vår i stor grad.
  • Miljøorganisasjoner hyller kongen. Dagsavisen+ | 10.11.2020
    Kong Harald får skryt for sitt store engasjement for natur, klima og miljø og er høyaktuell i og med Høyesteretts behandling av klimasøksmålet.
  • Er Norge en klimaskurk eller en klimahelt? Kommentar av Marcos Orellana og David Boyd (spesialrapportører i FN for menneskerettigheter og miljø) i Aftenposten (meninger) | 10.11.2020
    Norges høyesterett samles denne uken for å behandle disse spørsmålene. Saken er unik ved at Norge gjennom flere tiår har finansiert sin økonomiske utvikling med utvinning og eksport av olje og gass. Saken er også et symbol på de utfordringene mange land møter i arbeidet for det grønne skiftet. Det er fordi eksisterende globale reserver av olje, gass og kull ikke kan brennes uten å overskride de avtalte temperaturmålene i Parisavtalen.
  • Det haster å forhindre nye utslipp, sier klima-advokatene. Klassekampen+ | 10.11.2020
    Miljøorganisasjonenes argumentasjon var tydelig – det kommer til å koste å sikre et levelig klima, sa advokat Cathrine Hambro til dommerne i Høyesterett i går. – Utslippsreduksjoner krever alltid at noen gir avkall på noe, sa Hambro. Hun mener Høyesterett bør følge etter nederlandske høyesterett, som i fjor kom fram til at planlagte nye klimautslipp bryter med menneskerettene.
  • Inhabilitet og legitimitet i klimasøksmålet. Kommentar av Inge Lorange Backer (Professor emeritus i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo) i Aftenposten (meninger) | 10.11.2020
    Utnevningene til dommer i Høyesterett skal sikre bredde i innsikt og erfaring. Det er denne bredden som Høyesterett selv bryter ned ved å anse dommerne Indreberg og Noer inhabile i klimasøksmålet. Høyesterett er opptatt av at inhabilitet ikke skal rokke ved domstolens legitimitet. I denne saken har det gått så langt at Høyesterett kan rokke ved legitimiteten til den plenumsdommen som retten skal avsi om en måned eller to.
  • Naturen trenger en god advokat. Debatt av Andreas Randøy (2. nestleder i Natur og Ungdom) i Dagens Perspektiv (meninger) | 07.11.2020
    En holdning om at politiske vedtak ikke burde prøves opp mot Grunnloven fordi myndighetene sikkert vet hva de driver med, er smertelig naiv, skriver 2. nestleder i Natur og ungdom i et svar til Magne Lerø.
  • Ulovlig oljeboring i Arktis? Kronikk av Therese Hugstmyr Woie (leder i Natur og Ungdom) og Frode Pleym (leder i Greenpeace Norge) i Klassekampen+ (meninger) | 07.11.2020
    Mer penger til statskassa er regjeringens og Stortingets kronargument for å lete etter mer olje, også i sårbare områder i Barentshavet. Men hva om alle lovnadene om at nye oljefelt er gullgruver viser seg å ikke stemme? Nye, hittil hemmelige dokumenter avdekket gjennom klimasøksmålet, viser at oljevirksomhet i Barentshavet sørøst vil ende opp med å koste staten milliarder med oljeprisene som er forventet framover.
  • Klimaet i Høyesterett. Morgenbladet+ | 07.11.2020
    Klimasøksmålet kan få betydning for mer enn olje- og gassutvinning. – Høyesterett avgjør altså nå om vi får en standard vi kan måle statens handlinger opp mot, sier Marius Gulbranson Nordby.
  • Klima i juristenes pengegalopp. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv (meninger) | 06.11.2020
    De høye advokatkostandene er en trussel både mot demokrati og rettssikkerhet, men miljøbevegelsen bør ikke få en krone i rabatt om de vil gå til retten med lovlig fattede politiske vedtak.
  • Bedrifter i nord provosert av klimasøksmålet. NRK nyheter | 06.11.2020
    Petroleumsindustrien i nord reagerer kraftig på at miljøbevegelsen forsøker å stanse letevirksomhet i Barentshavet.
  • Tiårets viktigaste rettssak. Kommentar av Therese Hugstmyr Woie (leiar i Natur og Ungdom), Frode Pleym (leiar i Greenpeace Norge), Steinar Winther Christensen (leiar i Besteforeldrenes klimaaksjon) og Silje Ask Lundberg (leiar i Naturvernforbundet) i Dagbladet (meninger) | 05.11.2020
    Akkurat no står slaget om me klarer å etterlate ein sunn klode til dagens unge. Om me ikkje lukkast, må dei vakse opp med meir ekstremvær, artar som døyr ut og menneske som blir drivne på flukt. Vi meiner at den norske staten bryt § 112 i Grunnlova når den deler ut nye løyve for oljevirksomhet i Arktis. Grunnlova gir alle borgarar rett til eit sunt og helsesamt miljø. Forskarane er tydelege på at det allereie er funne mykje meir olje og gass enn det som går overeins med klimamåla verda og Noreg har forplikta seg til.
  • Klimasøksmålet har startet i høyesterett. VG (NTB) | 05.11.2020
    Natur og Ungdom og Greenpeace Norden har saksøkt staten fordi den åpnet for å lete etter olje i Barentshavet. Onsdag startet Høyesterett en digital behandling av anken i det såkalte klimasøksmålet.
  • Klimasøksmålet opp i Høyesterett: amerikanisering og hjemmekontor. Morgenbladet+ / 04.11.2020
    Klimasøksmålet skal nå behandles i Høyesterett. Det gir en sjelden anledning til å bli mer fortrolig med menneskene som forvalter vår høyeste rettsinstans.
  • Tror søksmål kan renne inn. Klassekampen+ | 04.11.2020
    I dag skal miljøorganisasjonene møte staten i Høyesterett. Mye står på spill. Dommerne i Norges høyeste domstol må avgjøre om staten har ansvar for klimaødeleggelsene som olja fører til. Framtida til norsk oljenæring står på spill. Søksmålet er det første i sitt slag i Norge, men blir trolig ikke det siste. Klimasøksmål er tvert imot en internasjonal trend som ser ut til å vokse seg sterkere. Og Norge er et sårbart mål, mener Nupi-forsker Ole Jacob Sending.
  • Hvilke forpliktelser pålegger vi oss ved å legitimere politikk med hensynet til framtidige generasjoner? Kronikk av Marianne Takle (Forsker, NOVA, Oslomet) i Klassekampen+ (meninger) | 04.11.2020
    Søksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom rettet mot staten i 2016 kan gi oss et svar. Saken gjelder tildelingen av nye oljelisenser i det nordlige Barentshavet. Dette klimasøksmålet er første gang §112 blir brukt som juridisk hovedargument. Tidligere har §112 bare vært brukt som støtteargument. Miljøorganisasjonene tapte i Oslo tingrett i november 2017, og i Lagmannsretten i november 2019. Høyesterett vil behandle saken i plenum nå i november.
  • Retten til en framtid. Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) | 04.11.2020
    Gir Høyesterett klimaaktivistene rett, og utdelingene av konsesjoner i Barentshavet er ulovlige og må trekkes tilbake, vil det ikke bare være norsk historie. Det vil være en verdenssensasjon som vil bidra til økt press på internasjonale ledere. Når staten ikke tar ansvar, håper vi inderlig på at Høyesterett vil beskytte menneskene.
  • Et søksmål for klimarettferdighet. Kommentar av Amalie Erfjord og Elise Åsnes (Klima- og naturutvalget i Spire) i Stavanger Aftenblad (meninger) | 04.11.2020
    Vi krever vår rett til et levelig miljø. 4. november starter det historiske klimasøksmålet. Sammen med andre klimasøksmål verden over kan dette være et viktig steg på veien mot klimarettferdighet. Rike land som Norge burde ikke kunne fortsette å fraskrive seg ansvaret for en utvinning som bidrar til globale klimaendringer og miljøproblemer. Vi må slutte å være så sneversynte at vi setter potensiell kortsiktig økonomisk gevinst - og oljelobbyens interesser - høyere enn retten til livsgrunnlaget til nålevende og kommende generasjoner.
  • Klimasøksmålet starter i Høyesterett. Blir staten dømt, kan det få følger for både klimakamp og oljenæringen. Aftenposten+ | 04.11.2020
    Truer klimakrisen våre menneskerettigheter? Er boring i Barentshavet i strid med Grunnloven? Onsdag starter behandlingen av Klimasøksmålet i Høyesterett.
  • Folkets Klimasøksmål. Kommentar av Sara Backer (klimaaktivist) i Vårt Land (verdidebatt) | 03.11.2020
    Vi må passe på og kreve vår rett til et levelig miljø når de som er satt til å beskytte oss feiler totalt. Derfor saksøker vi staten.
  • Lysmarkeringer over hele Norge kvelden før klimasøksmålet skal til Høyesterett. ABC nyheter (NTB) | 03.11.2020
    Lysmarkeringer er planlagt 40 steder over hele landet tirsdag kveld, dagen før Høyesterett starter behandlingen av klimasøksmålet.
  • Klimaaktivistene blir beskyldt for å bruke rettssalen som politisk forestilling. Kommentar av Eirin Eikefjord i Bergens Tidende (meninger) | 02.11.2020
    Med dramaet som utspiller seg i virkeligheten, er det vanskelig å klandre dem for å ta alle virkemidler i bruk.
  • Miljøvernere håper på klimaseier i Høyesterett. ABC nyheter (NTB) | 02.11.2020
    Miljøorganisasjonene har tapt i to domstoler, men håper Høyesterett vil gi dem rett i at staten gjorde feil ved å åpne for leteboring i deler av Barentshavet.
  • Er norsk oljeeksport i strid med Grunnloven? Kronikk av Bjart Holtsmark (Dr. philos., forsker, Statistisk sentralbyrå) i Aftenposten (meninger) | 02.11.2020
    Dommen i lagmannsretten legger uten forbehold til grunn at gass som erstattes av «alternative energikilder», vil gi en «positiv» effekt i form av reduserte CO2-utslipp. Dette er et feil premiss: Det gjelder for noen former for alternative energikilder, men slett ikke for alle, deriblant bare for enkelte typer bioenergi. Det foreligger nå en rekke vitenskapelige bidrag som viser at alternative energikilder ofte gir et dårligere CO2-regnskap enn både olje og gass.
  • Inhabile dommere? . Kommentar av Steinar Winther ­Christensen (leder Besteforeldrenes klimaaksjon) i Klassekampen+ (meninger) | 31.10.2020
    Jeg finner Høyesteretts begrunnelse om inhabilitet for dommerne Indreberg og Noer besynderlig og meget uheldig. Skal ikke Høyesterett kunne settes med dommere som åpent har vist en samfunnsinteresse som er relevant for saken? Er ikke ulikt samfunns- og verdisyn en del av et demokratisk samfunn? Også i en domstol? Og hva med de andre dommerne som i sitt stille sinn sitter med sine verdisyn? Er disse andre dommere bare «hele og rene» og utelukkende utstyrt med knusktørr juss?
  • Det viktigste av alt. Intervju med professor Hans Petter Graver i Klassekampen+ | 31.10.2020
    Jeg syns det er vanskeligere å spå utfallet nå. For to år siden, så ville jeg sagt at det ikke er mulig. – Er det fordi synet på klimaendringene har endret seg? – Ja, men det er også fordi tanken på at man kunne gjøre dette til et rettslig spørsmål har blitt mer nærliggende. Jeg tror man har vent seg til tanken på at dette er noe som man kan ta til domstolene.
  • Klimasøksmålet: Tre dommere inhabile. Dagsavisen (NTB) | 30.10.2020
    Høyesterett har avgjort at tre dommere er inhabile og ikke kan delta i behandlingen av klimasøksmålet.
  • Press mot Høyesterett?  Kommentar av Finn Bjørnar Lund (Oslo) i Klassekampen+ (meninger) | 27.10.2020
    I går la regjeringsadvokat Fredrik Sejersted fram innvendinger mot to av dommerne i Høyesterett, Hilde Indreberg og Ragnhild Noer, som han mente kunne være inhabile. Den ene har vært medlem i Natur og ungdom, og den andre har vært med på forarbeidet til §112 i Grunnloven, som klimasøksmålet bygger på. Det må være nokså spesielt om dette skulle gi grunnlag for å erklære høyesterettsdommere for inhabile.
  • Tenn et lys for fremtiden! Kommentar av Ada Amilia Skjensvold (Nestleder i Hordaland Natur og Ungdom), Julia Winslow (Greenpeace Bergen), Gabriel Fliflet (Leder i Naturvernforbundet Hordaland) og Janet Wiberg (Leder, Besteforeldrenes klimaaksjon i Bergen og omegn) i Bergens Tidende (meninger) | 25.10.2020
    Den 4. november starter ankesaken i klimasøksmålet i Høyesterett, der Greenpeace og Natur og Ungdom, støttet av Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon, saksøker staten for oljeboring i Arktis.
  • Hett klima i Høyesterett. Dagens Perspektiv+ | 23.10.2020
    Det kommende klimasøksmålet vil å få store konsekvenser. Man risikerer at Høyesterett hever terskelen for hva som er ødeleggende inngrep i naturen. Andre frykter at vi ser starten på mer «amerikanisert grunnlovs­aktivisme» i landets øverste rettsinstans.
  • Staten mener to dommere kan være inhabile i klimasøksmålet. NRK nyheter | 22.10.2020
    Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted mener én høyesterettsdommer må vike under behandlingen av klimasøksmålet i Høyesterett, og at en annens habilitet er i en gråsone. Miljøorganisasjonene er ikke enige.

Medieklipp og -debatt om klimarettsaken i utlandet:

Aktuell debatt nå!

Aktuell debatt nå!

Her samler vi lenker til utvalgte aktuelle debatter hentet fra dagens eller ukens medieklipp.