Er koronaviruset spikeren i kisten for globaliseringen?

- Koronaviruset er den største trusselen mot verdensøkonomien siden finanskrisen, mente OECD i begynnelsen av mars. Etterhvert som land etter land iverksetter tiltak for å stanse spredningen av vuruset synliggjøres også den globaliserte økonomiens sårbarhet. Etter finanskrisen og Trump, med fremvekst av antiglobalisme og en ny nasjonalisme, kan det være grunn til å spørre, slik lektor og skribent Sven Røgeberg har gjort i Aftenposten: Er koronaviruset spikeren i kisten for globaliseringen? Her følger vi mediedebatten.

hands-600497_1280.jpg

Redaksjonen avsluttet 24.03.2020.
Saken følges opp i egen dybdeartikkel: Covid 19 og bærekraftsmålene.

Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 24.03.2020):

  • Bærekraftsmålene – Koronavirusets største offer eller mulighet? Kommentar av Kathrine Sund-Henriksen (ForUM), Anne Cath Uteng da Silva (FN-sambandet) og Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Dagsavisen 24.02.2020
    For 5 år siden ble bærekraftsmålene vedtatt i FN. Ambisjonen var å endre vår verden til beste for mennesker, planeten og velstand. Nå trues dette av koronapandemien. Vi oppfordrer derfor statsminister Erna Solberg, som leder av FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, til å ta grep for å hindre at bærekraftsmålene blir virusets største offer, men snus til en mulighet i det Handlingens tiår vi har foran oss.
  • Blir koronakrisen dødsstøtet for den liberale verdensorden? Kronikk av Iver B. Neumann (Direktør, Fridjof Nansens Institutt) og Ole Jacob Sending (Forskningssjef ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt - NUPI) i Aftenposten (meninger) 24.03.2020
    Valget av Donald Trump fremskyndet Kinas globale dominans, kanskje med så mye som to tiår. Koronakrisen har fremskyndet det ytterligere. I tilbakeblikk kan det endog tenkes at det fremstår som om det var Vestens manglende handlekraft i koronakrisen som ble begynnelsen på slutten for den liberale verdensordenen som mange tydeligvis har vennet seg til å ta for gitt.
  • Jon Hustad: – Langt flere vil dø av tiltakene enn av korona. Nettavisen 24.03.2020
    Det internasjonale magasinet The Economist publiserte nylig tall fra Kina, som viser at industriproduksjonen er nede 13,5 prosent. Detaljhandel og dagligvare er nede 20,5 prosent. Investeringene i infrastruktur og maskiner er ned med 24 prosent. Forfatter og journalist Jon Hustad mener vi er i ferd med å ødelegge verdensøkonomien fullstendig.
  • IMF: Resesjonen kan bli verre enn ved forrige finanskrise. TV2 (NTB) 24.03.2020
    Verdensøkonomien står overfor alvorlige økonomiske skadevirkninger fra koronapandemien, og det kan bli mer kostbart enn i 2009, advarer IMFs leder.
  • Sikter mot global ledelse. Klassekampen 24.03.2020
    Med ekstreme tiltak hevder kinesiske myndigheter å ha fått koronaviruset under kontroll. Økonomen Keyu Jin tror landet nå kommer til å innta en global lederrolle.
  • WHO: Covid-19-pandemien tiltar. ABC nyheter (NTB) 24.03.2020
    Koronapandemien skyter fart, og viruset er nå bekreftet i nesten alle verdens land, konstaterer direktøren i Verdens helseorganisasjon (WHO).
  • Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, vi trenger å lære fra Asia. Kronikk av Erik Solheim (tidligere partileder) i NRK ytring 24.03.2020
    Det er nærmest umulig å forstå hvorfor vestlige regjeringer nekter å ta i bruk de virkemidlene som har gitt enorm suksess i koronabekjempelsen i Øst Asia.
  • Oppdatert: 321.000 koronasmittet i verden. Vårt Land 24.03.2020
    Tallene for situasjonen med koronaviruset endrer seg hele tiden. Her er de oppdaterte tallene.
  • Døden på vent i verdens slumstrøk. Kommentar av Jan-Erik Smilden i Dagbladet (meninger) 24.03.2020
    Her hjemme fokuserer vi selvfølgelig våre egen coronakrise. Men fattige land står trolig overfor en langt verre katastrofe.
  • Latin-Amerika i korona-fryktens favn. Kronikk av Benedicte Bull (professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitet i Oslo) i Dagsavisen (debatt) 24.03.2020
    Latin-Amerika kan bli pandemiens neste kjerneområde. Koronaviruset kommer på toppen av og forverrer eksisterende kriser.
  • Ser oppsiktsvekkende krigseffekt på grunn av korona-krisen. TV2 24.03.2020
    De siste dagene har forskere ved fredsforskningsinstituttet PRIO gjort en oppsiktsvekkende oppdagelse. Koronapandemien har nemlig skapt mer fred i verden. – Det er veldig oppløftende at man ser at partene gjør denne typen innrømmelser på et så tidlig tidspunkt. Det gir både en mulighet til å bekjempe epidemien, men også å se om det er mulig å bilegge konflikter, sier PRIO-direktør Henrik Urdal til TV2.
  • – Enhver økonomisk krise får som regel konsekvenser for giverland (bistand). Minerva 24.03.2020
    Bistandsministeren lover at det ikke skal kuttes i bistandsbudsjettet. Det har bistandsekspert Nikolai Hegertun ved Universitetet i Oslo liten tro på.
  • Skylder på hverandre. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN (meninger) 23.03.2020
    USA og Kina vil ikke ta ansvaret selv. Propagandakrigen om korona skjerpes.
  • Kina bruker koronakrisen til å ta innersvingen på Trump. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN (meninger) 23.03.2020
    Koronakrisen kan snu om på den globale orden. Kina manøvrerer for å sikre seg internasjonalt lederskap.
  • Bonde- og småbrukarlaget vil styrke evnen til selvforsyning. ABC nyheter (NTB) 23.03.2020
    – I en situasjon med pandemi må vi sikre oss at befolkningen har nok mat. Norske bønder er klare til å bidra med dugnad. Landbrukssamvirket med sitt samfunnsansvar er en del av samme dugnaden, uttaler fylkesledermøtet videre. Bonde – og småbrukerlaget lanserer samtidig en «klima- og sjølvbergingspakke», der hensikten er å redusere klimagassutslippene og øke selvforsyningsgraden.
  • Nei, løsningen på krisen er ikke selvforsyning. Debatt av Ivar Slengesol (direktør, strategi og forretningsutvikling, Eksportkreditt Norge) i Aftenposten (meninger) 23.03.2020
    Jeg er enig med Holvik i at det å bygge grønne næringer er én vei ut av krisen. Men mer enn noensinne må Norge og likesinnede land nå jobbe hardt for å gjenopprette internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet, inkludert Verdens handelsorganisasjon, som har vært så viktig for økonomisk utvikling og fred siden andre verdenskrig.
  • FN støtter trolig opp om norsklansert koronafond. Aftenposten (NTB) 23.03.2020
    Norge har foreslått et nytt flergiverfond i FN for å hjelpe utviklingsland med å møte koronaepidemien. FN går trolig med på ideen.
  • Fjerner egenandel for koronahjelpere. Vårt Land 23.03.2020
    Bistandsorganisasjoner får en økonomisk håndsrekning fra regjeringen: – Vi fjerner nå egenandelkravet på ti prosent for 2020, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).
  • Vil gi korona-bistand. Klassekampen 23.03.2020
    MDG vil at Stortinget skal gi en krisepakke til hjelpeorganisasjoner og land med dårligere helsevesen som sliter i kampen mot viruset. De foreslår nå å gi koronabistand i «milliardklassen». – Man skal ikke undervurdere hvor alvorlig viruset er for Norge, men krisesituasjoner er alltid verst for dem som fra før er mest utsatt, sier Heiberg.
  • Korona gjør innhugg i eliten. Kommentar av Bendik Sørvig (Frilansskribent, forfatter av boken «Syria. Den tapte revolusjonen», jobber for bistandsorganisasjonen Norwac) i Morgenbladet (meninger) 23.03.2020
    Iranske myndigheters lemfeldige håndtering av koronautbruddet slår allerede hardt tilbake på regimet.
  • Over én milliard holdt innendørs i India. Nettavisen (NTB) 23.03.2020
    Mer enn én milliard indere har søndag blitt holdt innendørs for å kontrollere spredningen av koronaviruset i et av verdens mest folkerike land.
  • Vest-Afrika forbereder kampen mot koronavirus. Klassekampen 23.03.2020
    Flere land i Vest-Afrika ble rammet hardt av ebolaepidemien. Nå kan erfaringene komme godt med i kampen mot koronautbrudd.
  • Pandemier har forandret verden før. Hva blir endringene denne gangen? Aftenposten 22.03.2020
    Historikere er enige om at pest og pandemier har påvirket mennesker så langt tilbake som vi kjenner historien. Etter svartedauden fikk småbøndene mer jord og god pris for maten de produserte. Det endret deres stilling overfor adelen. Amerikansk forskning tyder ifølge The Economist på at delstatene som ble hardest rammet av spanskesyken fra 1918 til 1920, opplevde størst økonomisk vekst i årene etterpå.
  • Når støvet har lagt seg. Kronikk av Thomas Hylland Eriksen (Sosialantropolog, Universitetet i Oslo) på NRK ytring 22.03.2020
    I øyeblikket har mange nordmenn plutselig fått masse langsom tid kastet etter seg. Etter hvert vil flere få enda mer langsom tid. Det er en tid som kan brukes til kritisk ettertanke. For nå har vi i et glimt av erkjennelse sett den usynlige veven som holder verdensøkonomien gående og ikke minst sårbarheten den skaper. Denne innsikten kan vendes til noe konstruktivt.
  • Nesten én milliard i hjemmeisolasjon – 13.000 døde med koronavirus. ABC nyheter (NTB) 22.03.2020
    Antall bekreftede smittede med koronaviruset i verden er nå 304.493, mens antall døde med covid-19 er 13.000. Nær én milliard er i hjemmeisolasjon.
  • Kirkens Nødhjelp: Koronakrisen forverres av vannmangel. ABC nyheter (NTB) 22.03.2020
    I kampen mot korona er håndvask og hygiene viktig, og den kan ikke vinnes uten en global dugnad for rent vann, sier Kirkens Nødhjelp.
  • Koronaviruset i ferd med å spre seg til land som ikke er forberedt. Aftenposten (NTB/DPA) 22.03.2020
    Flere land i Afrika og Latin-Amerika har hverken utstyr eller nok helsepersonell til å håndtere koronakrisen. Nå er viruset i ferd med å spre seg også dit.
  • Over tusen koronasmittede i Afrika. ABC nyheter (NTB) 22.03.2020
    Tallet på bekreftede smittetilfeller av koronaviruset i Afrika har nå passert 1.000, ifølge Africa Centers for Disease Control and Prevention.
  • Matsikkerhet. Lederkommentar VG (meninger) 22.03.2020
    Det er ikke ofte vi er enig med Sp-nestor Per Olaf Lundteigen her på lederplass i VG. Men han vil få rett i sin spådom om at coronaviruset vil endre hvordan vi ser på selvforsyning av mat i Norge. «Det blir et før og etter», sier Lundteigen i et intervju med Nationen. Vi deler ikke hans grunnsyn på «den uvettige frihandelen» og at det er «den kortsiktige finansøkonomien som har skapt et sårbart samfunn». Vi mener likevel at Lundteigen og andre kritikere har rett i at beredskap ikke kan lene seg på frihandel alene, og at vår egen selvforsyningsgrad når det gjelder egenprodusert mat bør tilbake til 50-prosentmålet.
  • På tide å kutte i bistandsbudsjettet. Kommentar av Jan Petter Sissener (har jobbet med verdipapirer hele sitt yrkesaktive liv) i Nettavisen (meninger) 22.03.2020
    Statsministeren må tørre å si offentlig det hun sannsynligvis allerede har tenkt, og til og med kanskje snakket med finansministeren og andre statsråder om: Vi må kutte i bistandsbudsjettet! Årlig bistand som selv Riksrevisjonen ikke greier å se at alltid kommer formålet til gode.
  • - Umulig å håndtere krisa. Dagbladet 22.03.2020
    Ifølge Verdens Helseorganisasjons egne tall, er det per torsdag 633 registrerte smittede, fordelt på 33 land i Afrika. 17 personer er rapportert døde som følge av corona-pandemien. - Det er en bekymring at tallene er så lave. Vi mistenker at det er store mørketall og at disse tallene vil stige, sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein til Dagbladet.
  • Vi må være på vakt mot både koronaviruset og koronalover (demokrati/menneskerettigheter). Kommentar av Sylo Taraku (Statsviter og rådgiver i Tankesmien Agenda) i Aftenposten (meninger) 22.03.2020
    Vi er nådeløse i vår kritikk når regjeringer i andre land setter viktige demokratiske prinsipper til side av hensyn til nasjonal sikkerhet eller opprettholdelse av stabilitet. Enten fordi vi ikke stoler på de begrunnelsene de gir, eller fordi vi ikke vil høre på begrunnelsene i det hele tatt. Om det er sikkerhetstrussel fra nabolandet, terrorbevegelser, kuppforsøk eller hva det måtte være - demokrati og menneskerettigheter skal gjelde, uansett. Når våre egne myndigheter sier at krisehåndtering er viktigere enn demokrati akkurat nå, har vi plutselig mye større forståelse.
  • Når krisen rammer, går klimagassutslippene ned. ABC nyheter 22.03.2020
    Coronavirus-krisen fører til lavere globale klimagassutslipp og mindre luftforurensning. I år kan utslippene gå ned for første gang siden finanskrisen.
  • Klimakampen taper momentum i møte med coronaviruset. ABC nyheter 22.03.2020
    Tiltak mot klimaendringer skyves langt ned på den politiske agendaen, mens myndigheter verden over forsøker å takle en mer umiddelbar krise.
  • Apokalypse eller åpenbaring. Klassekampen 21.03.2020
    Korona vil enten bli sivilisasjonens undergang eller redning, mener den kroatiske filosofen Srecko Horvat. Fra isolasjon i Wien deler han sine bekymringer og håp for en verden etter viruset.
  • Mot korona må selv et oljeland melde pass. Kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 21.03.2020
    Det er i hvert fall sannsynlig at fremtiden vil by på mer stat og mindre marked, mindre globalisering og mer nasjonalstat, antagelig også mer nasjonalisme. Kortere forsyningslinjer og mer vekt på beredskap og selvforsyning – ikke bare når det gjelder medisinsk utstyr. Kina kan bli helten. EU og USA kan bli taperne, politisk sett.
  • Korona gir kloden en pustepause. NRK nyheter 21.03.2020
    Blå himmel over Beijing. Rent vann og fisk i Venezias kanaler. Når menneskene holder seg innendørs, forurenser de mye mindre enn før.
  • Nei, pandemien redder ikke klimaet. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet (meninger) 21.03.2020
    Klimadebatten har det siste året hatt en dominerende plass. Det har den fått fordi det å kutte massive mengder utslipp på kort tid har vært regnet som vår viktigste – og vanskeligste – utfordring som samfunn. Nå har vi fått en annen og enda mer akutt utfordring. Nå handler alt om å stoppe viruset. Slik må det være, men det betyr samtidig at mye annet stopper opp. Også klimapolitikken. Da er faren at i den verden vi vender tilbake til, vil utslippene raskt sprette opp til gamle høyder. I tillegg vil vi ha mistet dyrebar tid som skulle vært brukt på å skru politikk og samfunn mot en framtid med null utslipp.
  • Koronakrisen skal ikke få konsekvenser for norsk bistand. Minerva 21.03.2020
    I en e-post til Minerva på onsdag avviser imidlertid utviklingsminister Dag-Inge Ulstein at koronakrisen vil få konsekvenser for norsk bistand. Han skriver videre at ettprosentmålet som er nedfelt i Granavold-plattformen står ved lag, til tross for krisen. – Selv om dette er svært spesielle tider, forandrer ikke det vår politikk. Den blir bare desto viktigere.
  • – Godhetsposørene har fått dominere lenge nok. Minerva 21.03.2020
    – Det bistandsministeren burde være opptatt av er å få land til å bli uavhengig av bistand. I det perspektivet har all norsk bistand vært en total fiasko. Kina har forstått dette og velger heller å bruke bistand til å bygge infrastruktur i fattige land slik at landene kan oppleve økonomisk vekst på sikt, fortsetter Tybring-Gjedde.
  • Norge tar initiativ til koronafond i FN. Vårt Land 21.03.2020
    Norge tar nå initiativ til at det blir opprettet et nytt flergiverfond i FN. Hensikten er å bistå utviklingsland med svake helsesystemer til å møte koronakrisen.
  • Koronavirus mot klimakur. Kommentar av Audun Skjervøy i Nationen (meninger) 21.03.2020
    Koronaviruset har gitt samfunnet ein kraftig vekkjar, og heller ikkje klimadebatten bør bli den same etter krisa.
  • Frp vil ikke at kriselov skal bli en blankofullmakt. Dagsavisen (NTB) 21.03.2020
    – Vi kan ikke bruke masse av våre ressurser på å ta imot nye asylsøkere. Det er andre og langt mer presserende ting for landet nå knyttet til koronautbruddet, sier hun.
  • Her ber 10.000 muslimer for beskyttelse mot koronaviruset. Nettavisen 21.03.2020
    Titusenvis av mennesker samlet seg i Bangladesh for en massebønn onsdag, til tross for den potensielle risikoen for å spre det nye koronaviruset.
  • Kan føre til massedød. Klassekampen 21.03.2020
    En sykdomsutsatt befolkning og en gjeldstynget økonomi utgjør en dødelig cocktail for Sør-Afrika når korona-smitten sprer seg.
  • Afrika stålsetter seg for coronaviruset: – Redd det vil spre seg svært raskt. VG 21.03.2020
    Flere av landene i verden som er mest utsatt for ulike smitteutbrudd, ligger i Afrika. Coronaviruset vil etterlate seg mange barn uten omsorg, advarer programsjef i SOS-barnebyer Sissel Aarak.
  • Kina truer med å «drukne USA i koronavirusets mektige hav». NRK nyheter 20.03.2020
    Kina produserer mesteparten av USAs medisiner. Nå frykter amerikanske politikere at Kina skal bruke dette som pressmiddel under korona-krisen.
  • EU og Covid-19 – det er nasjonale interesser som gjelder. Debatt av Øystein Tunsjø (professor, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole) i DN (meninger) 20.03.2020
    Direktør Ulf Sverdrup ved Norsk utenrikspolitisk institutt fremhever i sin kronikk 16. mars at det bør utvikles sterkere internasjonale institusjoner som kan løse og koordinere transnasjonale utfordringer. Det hersker liten tvil om at EU har kommet langt i så måte, og EU-samarbeidet er blitt løftet frem som selve kronjuvelen i hvordan internasjonal samarbeid kan fremmes. Når unionen nå blir satt på prøve, er det ett hensyn som synes å overstyre det meste – nasjonale interesser.
  • «Hver nasjon for seg» er et dårlig svar på koronakrisen. Kommentar av Sten Inge Jørgensen i Morgenbladet (meninger) 20.03.2020
    Foreløpig vet vi at kommentatorer ytterst på de politiske fløyene forsøker å fremstille den pågående pandemien som globaliseringens endelikt. Et googlesøk på det konspiratoriske begrepet «globalismen» i kategorien «nyheter» den siste uken, gir treff hos samtlige usual suspects som lenge har drømt om en ny vår for nasjonalstatene. Dette er medier med artikler som ofte ligger på lesetoppen i Norge.
  • Hva skjer når fabrikkene stenger? Kommentar av Andreas Moxnes (Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo) i Morgenbladet (meninger) 20.03.2020
    I den moderne økonomien er ikke lenger varer «Made in China» eller «Norway», men snarere «Made in the World». Komponenter og innsatsfaktorer produseres i en rekke ulike land, settes sammen i annet, og eksporteres videre til forbrukere. Det gjør produksjonen potensielt mer sårbar fordi negative sjokk ett sted i kjeden vil smitte over til andre land og foretak. For eksempel kan produksjonen av varer i USA falle hvis kinesiske underleverandører er korona-stengt.
  • Etter null nye tilfeller i Kina stålsetter Asia seg for en ny smittebølge. Aftenposten 20.03.2020
    Flere steder i Asia der myndigheter og folk har lykkes med å bremse koronasmitten, jobber de nå med å stoppe en ny bølge.
  • Afrika holder pusten. Kommentar av Joakim Lund i Aftenposten (meninger) 20.03.2020
    Fem grunner til at koronaviruset kan bli katastrofalt for Afrika.
  • Afrika-Tomm til VG: – Blir jeg corona-sjuk så vil jeg heller bli det hjemme. VG 20.03.2020
    Den tidligere NRK-korrespondenten med flere lange Afrika-opphold bak seg, fire år i Zimbabwe og en like lang periode i Sør-Afrika, har latt seg imponere av hvordan Sør-Afrikas president, Cyril Ramaphosa, håndterer den uventede corona-krisen.
  • – Land i Midtøsten gir for dårlig informasjon om koronaepidemien. Minerva 20.03.2020
    Verdens helseorganisasjon advarer om at land i Midtøsten må bli flinkere til å dele informasjon om koronasmittede for å bistå i kampen mot viruset i regionen, melder nyhetsbyrået Reuters på onsdag.
  • Smitten brer seg raskt – dette gjør ulike land gjør for å bekjempe viruset. NRK nyheter 20.03.2020
    Myndighetene over hele verden innfører nå strengere og strengere tiltak.
  • Det kan tenkes at vi lærer noe nå som fører til varige endringer. Kommentar av Dag O. Hessen (Professor i biologi ved Universitetet i Oslo) i Morgenbladet (meninger) 20.03.2020
    Finanskrisen i 2008 ble en tapt mulighet til å stake ut en ny kurs, men tiden var da hverken mentalt eller teknologisk moden for et vippepunkt. Det er den i dag. Dagens krise har så langt vist en global handlekraft til å ta lærdom for dagen etter i morgen, da korona er historie mens klima er minst like aktuelt.
  • Koronakrisen knekker gjeldsøkonomien. Kommentar av Chr. Anton Smedshaug (AgriAnalyse, forfatter av boken: Gjeld. Hvordan Vesten lurte seg selv) i Aftenposten (meninger) 20.03.2020
    En pandemi er ekstremt effektivt for å ta ned en økonomi som trenger løpende tilførsel av penger, for å opprettholde et ikke-bærekraftig gjeldsnivå. Løsningene etter finanskrisen 2008 førte til økt gjeld globalt. Derfor er de økonomiske problemene som ga finanskrisen, bare blitt skjøvet på. Verden har opplevd en form for globalt koordinert sentralbankdrevet planøkonomi, der global gjeld nå er 250 billioner amerikanske dollar, mot 150 billioner amerikanske dollar før finanskrisen i 2008.
  • Koronautløste gjeldskriser er en varslet katastrofe. Kommentar av Henrik Mathias Hvaal (Daglig leder i SLUG – Nettverk for rettferdig ­gjeldspolitikk) i Vårt Land (verdidebatt) 20.03.2020
    I forbindelse med årets FfD-forum har regjeringen, med utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i spissen, mulighet for å vise tydelig lederskap. Norge kan gå foran og være en forkjemper for solide globale systemer for å sikre ansvarlig långivning og lånopptak. Dette vil kunne være med å forebygge at de gjeldskrisene globalt som allerede er under oppseiling kommer ytterligere ut av kontroll. Norge bør nå ta grep. Norsk sivilsamfunn vil i så fall støtte og heie Dag-Inge Ulstein i mål.
  • Bistandsorganisasjoner ber om mer penger. Minerva 20.03.2020
    I brevet, som er undertegnet av representanter for de største bistandsorganisasjonene (Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Røde Kors), advares det mot å kutte bistand for å finansiere korona-innsatsen i Norge. I brevet manes det derimot til en global dugnad i kampen mot korona, og de store norske hjelpeorganisasjonene utfordrer i stedet regjeringen til å øke bistanden for å bekjempe den globale pandemien fra koronaviruset, i påvente av at pandemien skal spre seg til fattige land.
  • Tid for å humanisere menneskeheten! Kronikk av Hans Egil Offerdal (Senior internasjonal rådgiver, Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Universitetet i Bergen) i Stavanger Aftenblad (meninger) 19.03.2020
    Litt inn i 2020-årene står menneskene fremfor enorme samfunnsutfordringer i en verden mer globalisert enn noensinne. Det største problemet er kanskje den snikende dehumaniseringen av mennesket.
  • Den liberale orden betyr orden, ikke kaos. Kommentar av Sylo Taraku (statsviter og rådgiver i Tankesmien Agenda) i VG (meninger) 19.03.2020
    Migrasjonskrisen og corona-krisen utfordrer den liberale orden, men det er ikke demokratiet og globaliseringen som har skylden.
  • En etterlengtet dugnad. Kronikk av Mari Gjengedal (samfunnsgeograf og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Røyst) i Klassekampen (meninger) 19.03.2020
    De omfattende konsekvensene av krisen vi nå står overfor, har vi antakelig bare begynt å se omfanget av. Er det én situasjon som kan blottlegge svakhetene som kommer av en nyliberalistisk og globalisert økonomi, så er det denne. Verdikjedene og verdensøkonomien er nå så totalt sammenfiltret at vi har gjort oss fullstendig avhengig av jevnlige forsyninger fra andre land.
  • Spania får korona-krisehjelp fra Kina. NRK nyheter 19.03.2020
    Tirsdag landet et fly i Zaragoza med 500.000 ansiktsmasker fra Kina. Det neste blir kinesiske covid-19-tester og beskyttelsesbriller. Snart kan også kinesiske leger være på vei.
  • India: Arrangerer ku-urin-fester mot coronasmitte - eksperter fortviler. ABC nyheter 19.03.2020
    For mange i India er kua hellig. I helgen samlet lederen for en religiøs hinduistisk gruppe til fest for å forhindre og kurere corona ved hjelp av ku-urin.
  • Frykter ny korona-bølge i Asia - ruster seg mot bumerang-effekt. Dagsavisen 19.03.2020
    Land i Asia som har sett ut til å ha fått økt kontroll over koronaspredningen, frykter nå en ny runde, blant annet ved at borgere kommer hjem fra Europa.
  • Koronaviruset sprer seg i Latin-Amerika. NRK nyheter (NTB) 19.03.2020
    En rekke latinamerikanske land innfører portforbud, en musikkfestival er i karantene og et land nekter å ta i mot flere deportasjonsfly på grunn av koronaviruset.
  • WHO-sjefen ber Afrika våkne opp. ABC nyheter (NTB) 19.03.2020
    Koronaviruset er nå påvist i over halvparten av Afrikas 54 land og har begynt å kreve liv. Afrika må våkne opp, sier WHO-sjefen.
  • Milliarder kan ikke vaske hendene i rent vann. Dagsavisen (NTB) 19.03.2020
    Håndvask med rent vann og såpe er det beste middelet i kampen mot koronavirus, men nesten halvparten av verdens befolkning har ikke tilgang til dette.
  • Koronaviruset og norsk matproduksjon. Kommentar av Aksel Nærstad (aktivist og pensjonist) i Nationen (meninger) 19.03.2020
    Vi har ingen garantier for at det alltid vil være mulig for Norge å importere den maten vi trenger. Det er 820 millioner mennesker i verden som sulter – mer enn en av ni av verdens befolkning. Det er også en negativ klimapåvirkning ved å transportere mat over store deler av verden. Det gjelder også for mye av norsk oppdrettsfisk som sendes til Kina for filetering, og så tilbake til Norge – fordi det er billiger å filetere den i Kina enn i Norge. Vil regjeringen innføre tiltak for å øke norsk sjølberging av mat?
  • Finansinstitusjoner mener global resesjon er uunngåelig. DN 18.03.2020
    En global resesjon trenger ikke å bli langvarig hvis smitten i vestlige land følger utviklingen fra Kina, Sør-Korea og Japan, tror finansinstitusjoner. Det er økt frykt for skjult spredning i India.
  • Avglobalisering. Kronikk av Chr. Anton Smedshaug (daglig leder i AgriAnalyse og forfatter av boken «Gjeld. Hvordan Vesten lurte seg selv») i Klassekampen (meninger) 18.03.2020
    For Norge, som har kommet særlig kort i omstilling fra fossil avhengighet, ligger det nå store muligheter for å revitalisere sektorer som over tid er kritiske for selvstendighet og beredskap ved senere kriser. Og krisene er kommet i overkant ofte de senere årene, med finanskrisen i 2008, matforsyningskrisa 2007-2011, eurokrisen i 2010-12, flyktningkrisen 2015 og nå koronakrisen 2020. Det er vanskelig å stole på globaliserte fellesskap, de fleste kriser må løses nasjonalt.
  • I pandemiens kjølvann. Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen (meninger) 18.03.2020
    Verden vil måtte leve med pandemier i stadig nye former. De har fulgt menneskelivet til alle tider. Spørsmålet er ikke om vi skal ha internasjonal handel eller ikke, men om hvordan samfunnet best mulig kan beskytte liv og gi trygghet i en situasjon der krig, krise eller dødelige sykdommer truer. Og på dette området er nasjonalstatene tilbake på arenaen, viktigere og mer kraftfulle enn noen gang. Ja, ikke bare det, uten handlende nasjonalstater ville vi stått vergeløse i møte med koronaepidemien.
  • En annen verden er mulig. Kommentar av Hildegunn Marie Tønnessen Seip (Høgskolelektor/stipendiat ved Ansgar Høgskole) i Vårt Land (meninger) 18.03.2020
    Pandemien gjør vår gjensidige avhengighet tydeligere enn noensinne. Den avslører hvor sårbare vi har gjort oss selv gjennom globalisering, samfunnsstrukturer på høygir og rovdrift på naturen. Presset på naturen er en viktig del av bakteppet for virusepidemiene de siste årene, forklarer Erling Dokk Holm ved NMBU. Den globale nedbyggingen av urørt natur har tvunget flaggermus og andre potensielle smittebærere inn i befolkningstette områder.
  • Et liv på løgn. Kommentar av Linn Stalsberg i Dagsavisen (debatt) 18.03.2020
    Krisepakkene i koronaens tid beviser at det økonomiske livet trumfer alt annet levende.
  • Erik Solheim slaktes etter korona-tweet: – Dette er sykt. Nettavisen 18.03.2020
    – Koronaviruset gjør ting klimaaktivister lenge har ønsket seg, skriver tidligere toppolitiker Erik Solheim på Twitter.
  • Naturen slår tilbake. Kommentar av Christian Johannes Idskov (Kritiker, skribent og Nettredaktør i Vagant) i Vårt Land (verdidebatt) 18.03.2020
    Den slovenske filosofen Slavoj Žižek foreslo nylig i Neue Zürcher Zeitung at koronascenarioet like gjerne kan åpne muligheten for at vi begynner å engasjere oss i lokale fellesskap, uten panikk og illusjoner, og dermed danner grunnlag for en konkret og kollektiv solidaritet. Koronavirusets samfunnsnedleggende krefter innebærer en sjanse for store forandringer i tankesett og levevis. Når vi ser tilbake om 20 år, kan det godt hende at vi befinner oss i forberedelsesfasen til en enda større krise. Den som dreier seg om klimaet.
  • Frykter eksplosiv koronasmitte i Afrika. NRK nyheter 18.03.2020
    Afrika blir trolig det neste kontinentet som rammes hardt av korona. Det kan bli stygt. En rekke land setter i gang strakstiltak i håp om å bremse spredningen.
  • EU tvinger østeuropeiske land i armene på Kina. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN (meninger) 18.03.2020
    Koronaviruset har ironisk nok gjort at Kina får en hjertelig mottagelse hos land øst i Europa.
  • Krisen som forandrer alt. Kommentar av Marie Simonsen i Dagbladet (meninger) 17.03.2020
    Verden framstår som i panikk og uten samarbeid. Vi kunne lært noe av dette. Ta en dyp pust og benytt denne krisen til å løse en langt større. Hvis vi ser denne krisen som en mulighet til å endre samarbeid om globale utfordringer, er det en åpning alle kriser gir. At folk våkner og krever handling, fordi de har oppdaget at det berører dem selv direkte. Det har som sagt skjedd før, at kriser endrer både levesett og politikk.
  • Verden ble advart. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG (meninger) 17.03.2020
    I høst kom rapporten “En verden i fare”. Den internasjonale ekspertgruppen skrev at det var en svært reell trussel, “en akutt risiko”, for en dødelig pandemi som spredde seg raskt over landegrensene. De mente at verden ikke var forberedt på en ødeleggende globale pandemi som ville ta liv, føre til ustabilitet og snu økonomien på hodet. Vi er der i dag. Vel et halvt år senere. Covid-19 er en varslet katastrofe.
  • Overlegen. Kommentar av Maren Sæbø i Dagsavisen (debatt) 17.03.2020
    Når vi virkelig trengte overnasjonalitet, er den under angrep. Det kan være katastrofalt for dem som velger å snu ryggen til verden nå. Men hva gjør egentlig Verdens helseorganisasjon?
  • Frykter massedød i flyktningleirer: – Vi må handle nå. VG (NTB) 17.03.2020
    Coronaviruset vil føre til massedød blant flyktninger i overfylte leirer verden over, advarer Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.
  • En katastrofe i emning. Klassekampen 17.03.2020
    Etter ni år med krig er helse­systemet i Libya allerede overbelastet. Et utbrudd av korona­viruset kan derfor bli skjebnesvangert.
  • Et virus i krigenes høyborg. Dagsavisen 17.03.2020
    Korona-viruset herjer ikke kun som en helseplage, men er også i ferd med å forandre flere av Midtøstens land. For andre har viruset blitt redningen.
  • Dette er tid for fornuft, ikke panikk. Forskning, ikke fordommer. Fakta, ikke redsel. Kommentar av António Guterres (FNs generalsekretær) i Aftenposten (meninger) 16.03.2020
    I tillegg til å utgjøre en nasjonal helsekrise påvirker også viruset den globale økonomien. Finansmarkedet er blitt hardt rammet av usikkerheten som COVID 19-viruset har spredd med seg. Globale distribusjonskjeder har blitt rammet. Investeringer og kundetransaksjoner har sunket dramatisk. Vi står overfor en reell fare for en verdensomspennende resesjon. FNs finanseksperter har utregnet at viruset kan koste den globale økonomien minst 1 billion dollar (10 154 660 000 000 norske kroner) i 2020 – og kanskje mye mer.
  • En pandemi kan få store politiske konsekvenser. Kronikk av Ulf Sverdrup (direktør ved NUPI) i DN (meninger) 16.03.2020
    En sammenknyttet verden, der vi har global handel, globale verdikjeder og frihet til bevegelse, er ikke bare resultat av økonomisk effektivitet og teknologiske fremskritt, men det er også uløselig knyttet til individers frihet, flere muligheter, økt innsikt, toleranse og empati. Ja, sammenveving og gjensidig avhengighet kan også bidra til å øke problemløsningsevnen, redusere risiko for intoleranse og det kan øke terskelen for å gå til krig. Samtidig må vi naturligvis forstå at en globalisert verden også bringer med seg nye trusler som terror, digital sårbarhet og epidemier.
  • Koronapandemien er globaliseringens selvportrett. Kommentar av Aksel Kielland i Morgenbladet (meninger) 16.03.2020
    Vi vet at globalisering har å gjøre med frihandel, finans, avindustrialisering av Vesten, proxy-krigføring og innvandring fra andre verdensdeler, men selv når vi gremmer oss over å se amerikanske hurtigmatkjeder bre om seg på eksotiske feriedestinasjoner i fjerntliggende strøk, har vi en tendens til å glemme den rollen vi selv spiller.
  • Farvel til verden slik vi kjenner den. Kommentar av Carsten Jensen (Forfatter) i Dagbladet (meninger) 16.03.2020
    La oss få noe godt ut av den frivillige selvisolasjonen vi nå i noen uker eller måneder vil være tvunget til . La oss bruke isolasjonen til selvransakelse og politisk ettertanke. La oss omsider innse at vi bare har én verden, og at det er et felles ansvar å ta vare på den. Og la oss så returnere til fellesskapet, fulle av handlekraft og vilje til forandring.
  • Koronaviruset vil vekke antiglobalismens stemmer. De tar fortsatt feil. Kommentar av Martin Sandbu i Aftenposten (meninger) 15.03.2020
    Den lynraske spredningen av et virus fra den andre siden av kloden er et brennende bilde på vår globaliserte verden. Noen vil se epidemien som en fatal skyggeside av hvor tett vi har vevd sammen verdensøkonomien. Flere vil innrømme at samkvem over grensene, gjennom handel og reising, fører risiko med seg. Risikoen er ikke bare smittefare, men en økonomisk skjørhet som globaliseringen ser ut til å ha medført.
  • Pandemiens politikk. Kommentar av Tore Wig (førsteamanuensis, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo) i VG (meninger) 15.03.2020
    Det politiske etterspillet av Corona-pandemien er vanskelig å forutse. En ting epidemien viser tydelig er hvor sammenvevd verden er: En intetanende person i Wuhan kommer i kontakt med et vilt dyr (muligens gjennom å spise det) og får et virus som i løpet av måneder sprer seg til hele verden og setter i gang en økonomisk og helsemessig krise. Så skjør er vår gjennomglobaliserte verden.
  • Derfor stenges Europa. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN (meninger) 15.03.2020
    Korona-utbruddet kommer etter et tiår med økonomisk vekst. Hadde virusutbruddet kommet på toppen av eurokrisen etter 2010 eller migrantkrisen, kunne den samfunnsmessige og økonomiske virkningen vært langt mer dramatisk. Nå er det en følelse av at dette blir tøft, men at det tross alt er utsikt til at ting kommer til å normaliseres om noen måneder.
  • Koronaviruset skyter fart i Afrika. TV2 (NTB) 15.03.2020
    Koronapandemien øker i omfang i Afrika, og viruset er nå påvist i 24 av de 54 landene på kontinentet. Følgene kan bli katastrofale.
  • Regjeringen stanser ankomst av nye kvoteflyktninger. Nettavisen 15.03.2020
    Dette gjøres i kjølvannet av at regjeringen ønsker å begrense videre smittespredning av koronaviruset.
  • 3.000 FN-ansatte blir bedt om å jobbe hjemmefra. ABC nyheter (NTB) 14.03.2020
    FNs generalsekretær António Guterres har bedt alle 3.000 ansatte ved hovedkontoret i New York om å ha hjemmekontor i tre uker fra mandag av.
  • Frykt funker. Kommentar av Lars West Johnsen i Dagsavisen (debatt) 14.03.2020
    Hvor skal man begynne en sånn lørdag? Etter en sånn uke. Vi kan like godt begynne i Charles Dickens’ London, og hans klassiske historie om den delte byen. Om de to byene i én. Om eventyrlig rikdom og uendelig fattigdom. For litt sånn er vår tid også, den er best og verst, den er fantastisk og destruktiv, den er opplyst og mørk, og så delt er kanskje også denne koronakrisa. På denne ene siden en katastrofe som vil koste liv og etterlate seg en økonomi som aller mest vil ligne en branntomt når den er over. Men på den andre siden, kan det være starten på en bærekraftig framtid. For framtida kommer, uansett hvor dystert alt virker nå.
  • Økonomi-krisen kan fort bli større enn virus-krisen. Da blir det verre å være politiker. Kommentar av Aslak Bonde i Morgenbladet (meninger) 14.03.2020
    Mens finanskrisen tvang mange investorer til å selge aksjene sine mens de var på et bunnivå, kjøpte det norske oljefondet. Vi sto ikke i gjeld til noen og kunne bare vente på at de billige aksjene igjen steg i verdi. Det gjorde de. Denne gangen kan vi håpe på det samme, men risikoen er mye større for at mange av oljefondets aksjer blir nullet. At de rett og slett forsvinner i en internasjonal konkursbølge. Kommer vi til det stadiet, ender politikerne opp i et kjempedilemma: Da må de si rett ut at nå lemper vi på alle smitteverntiltak for å få de økonomiske hjulene til å gå rundt igjen. I klartekst betyr det: Nå lar vi noen flere dø av korona fordi vi må redde verdensøkonomien.
  • Korona i demokrati og diktatur. Kommentar av Mina Bai (Norsk-iransk samfunnsdebattant og forfatter) i Nettavisen (meninger) 14.03.2020
    Norske myndigheter er på nyhetene og har daglige pressekonferanser. De lager helsetiltak, og er bekymret for norsk økonomi. Vi har all grunn til å være takknemlig for å ha et slikt styre. Som norsk-iraner følger jeg også godt med på hva som skjer i fødelandet mitt, et religiøst diktatur. Der er ting helt annerledes.
  • Smitter fra Europa til Afrika: – Dødstallene kan bli enormt høye. Dagsavisen 14.03.2020
    Koronasmitten er på frammarsj i Afrika – importert fra Europa. – Frykten er at koronaviruset treffer Afrika sent, men voldsomt, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.
  • Koronaviruset sprer seg i Afrika. ABC nyheter (NTB) 14.03.2020
    Seks nye land, blant dem Kenya, Ghana og Gabon, bekreftet fredag sine første tilfeller av koronaviruset. En stor epidemi kan bli katastrofal.
  • Endelig oppdaget verdens børser hvor skummel fremtiden er. Morgenbladet 13.03.2020
    Koronaviruset lar monstrene under sengen slippe frem. Den viser sårbarheten i samfunnet; løsarbeidere som ikke har sykelønn, globale produksjonskjeder og just-in-time-delivery som gjør at vi ikke har varene vi trenger på lager.
  • Virus på handelsnerven (globalisering). Klassekampen 13.03.2020
    At den globaliserte verdensøkonomien lar seg lamme av et virusutbrudd, kan bli en vekker som tvinger ledere til å ta større nasjonale hensyn.
  • 16 dager som snudde verden på hodet. Kommentar av Terje Erikstad i DN (meninger) 13.03.2020
    Markedskollapsen overgår finanskrisen i 2008. Investorene skyr land som ikke tar drastiske nok skritt for å stoppe koronaepidemien.
  • Ny studie: Syv scenarioer for konsekvensene av Covid-19. VG 12.03.2020
    Ifølge en ny studie vil selv det beste utfallet av virusutbruddet kunne kreve 15 millioner dødsfall og påføre verdenssamfunnet enorme økonomiske tap.
  • – Dette kan bidra til en skikkelig nedgangskonjunktur hvis man ikke setter alle kluter til. DN (Magasinet) 12.03.2020
    FN advarte tidligere denne uken om at viruset i verste fall kan koste den globale økonomien 2000 milliarder dollar i år, og WEF-presidenten legger ikke skjul på at han uroer seg: – Det er ingen tvil om at koronaviruset representerer den største trusselen for verdensøkonomien siden finanskrisen i 2008. WEF er selvfølgelig bekymret for helsesituasjonen, men samtidig ser vi at den globale veksten kan bli halvert i år. Dette kan bidra til en skikkelig nedgangskonjunktur hvis man ikke setter alle kluter til, sier Børge Brende.
  • – Vi står overfor et vannskille i europeisk politikk. Minerva 11.03.2020
    I en kronikk i Dagens Næringsliv trakk Janne Haaland Matlary nylig forbindelser mellom koronapandemien og den nye migrantkrisen, som begge står på terskelen til å bryte ut i Europa. Fellesnevneren, foreslår den profilerte professoren i statsvitenskap, er globalisering. Eller nærmere sagt; Måten Europa har trådt inn i en stadig mer globalisert verden på.
  • Slik kan korona endre verden. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN (meninger) 11.03.2020
    Koronaviruset fortsetter å spre seg. Ingen vet hvor lenge utbruddet vil vare og hvor dype virkningene vil bli for enkeltland og for verdensøkonomien. Luftfart og reiseliv og er særlig hardt rammet. Kvalifiserte spådommer går ut på at utbruddet vil vare mellom et halvt og to år, inntil det dør ut av seg selv, eller man får utviklet en vaksine. Men det kan også gi langsiktige virkninger.
  • Oljepriskrig, koronakaos og gjeldsbombe kan utløse en ny finanskrise. Klassekampen 10.03.2020
    Økonomen Ann Pettifor spådde den ­globale krisa i 2008. Nå ser hun konturene av en «perfekt storm» i verdens­økonomien.
  • Globaliseringen av et virus. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG (meninger) 07.03.2020
    Globaliseringen har skapt økonomisk vekst og utvikling for mange. I verdensøkonomien har Kina fått en nøkkelrolle, både som produsent og mottaker. Når verdens nest største økonomi tvinges til å isolere titalls millioner mennesker og stenge eller begrense produksjonsbedrifter skaper det umiddelbart globale ringvirkninger. Leveringsproblemer og forsinkelser i Kina fører til permitteringer også i norske bedrifter som er avhengige av deler.
  • Derfor er koronakrisen mer krevende enn finanskrisen. Kommentar av Terje Erikstad i DN (meninger) 05.03.2020
    Verden er langt bedre rustet til å håndtere en influensapandemi i dag enn under Spanskesyken som herjet i 1918–19. Men at situasjonen er ekstremt krevende er hevet over enhver tvil. Kinesiske myndigheter synes å ha fått spredningen av viruset til en viss grad under kontroll. Drakoniske virkemidler som å stenge av hele regioner er tatt i bruk for å stoppe viruset.
  • Lammende korona-angst. Kommentar av Kjell Werner i Dagsavisen (debatt) 05.03.2020
    Korona-angsten er i ferd med å lamme verdensøkonomien. Faren for såkalt negativ vekst er overhengende.
  • Er koronaviruset spikeren i kisten for globaliseringen? Kronikk av Sven Røgeberg (Lektor og skribent) i Aftenposten (meninger) 04.03.2020
    Utbruddet av koronaviruset i storbyen Wuhan i Kina er en påminnelse om at et alvorlig tilbakeslag for verdensøkonomien kan komme brått og uventet.
  • Når dragen faller. Kommentar av Emma Tollersrud i Klassekampen (meninger) 04.03.2020
    Globaliseringen har spilt en nøkkelrolle i alle epidemier opp gjennom historien, men i dag løper prosessene raskere enn noen gang. Det gjør oss særlig sårbare, både for smitten i seg selv, idet vi reiser mer og raskere, og for de økonomiske konsekvensene. Når epidemien nå inntreffer på toppen av handelskrig og isolasjonisme, automatisering og klimakrise, er spørsmålet hvilke følger det får for den globale kapitalismen.
  • OECD: – Den største økonomiske trusselen siden finanskrisen. ABC nyheter (NTB) 03.03.2020
    Coronaviruset er den største trusselen mot verdensøkonomien siden finanskrisen, ifølge OECD. Veksten i økonomien kan bli halvert hvis ikke spredningen stanses.

Tidligere dybdeartikler fra RORG-samarbeidet / Global om globalisering:

 

Aktuell debatt nå!

Aktuell debatt nå!

Her samler vi lenker til utvalgte aktuelle debatter hentet fra dagens eller ukens medieklipp.