Julian Assange (Wikileaks) og ytringsfriheten

Rettssaken mot Julian Assange startet opp igjen i London i begynnelse av september. Han risikerer 175 års fengsel i USA, dersom han blir utlevert, for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak gjennom Wikileaks i 2010. Kritikere frykter saken kan bli et vendepunkt for den kritiske journalistikken og Amnesty krever at USA dropper anklagene mot ham. - Det er grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet som står på spill, skriver professor emeritus Rune Ottosen (varslerutvalget i Norsk PEN) i en kronikk på NRK Ytring og spør: Når skal vi forstå alvoret?

Assange og ytringsfriheten.jpg

Aktuelle lenker:

Medieklipp- og debatt i september (oppdatert 26.09.2020):

  • - En svært farlig presedens. Klassekampen | 26.09.2020
    Med tiltalen mot Julian Assange vil USA kunne straffe alle som mottar hemmelig materiale. Aftenposten, som fikk tak i USAs ambassadenotater, kan bli siktet på lik linje, sier pressefrihetsekspert Trevor Timm.
  • Oppfordrer norske politikere til å støtte opprop for Assange. Dagsavisen+ | 26.09.2020
    – Den øredøvende stillheten fra det store flertallet av norske politikere er dypt bekymringsverdig, sier Røds leder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes til Dagsavisen. Han er foreløpig den eneste norske politikeren som støtter et internasjonalt opprop for Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange, som akkurat nå er hovedpersonen i en rettssak i Old Bailey i London.
  • Frykter for Assanges liv. Klassekampen+ | 24.09.2020
    Julian Assange er deprimert, har hallusinert og har lagt selvmordsplaner, fortalte en av psykiaterne som har undersøkt Wikileaks-profilen. USA avfeier sykdomsbildet som overdrevet.
  • Julian Assange høyrer ikkje heime i amerikansk fengsel. Lederkommentar i Bergens Tidende (meninger) | 24.09.2020
    Saka er svært alvorleg. Ikkje berre for Assange, men for alle som er opptekne av at det skal vere trygt å varsle om kritikkverdige forhold i eit samfunn. «Brotsverket» Assange har utført, er at han bidrog til å avdekke kva USA hadde gjort i Irak og Afghanistan. Det var opplysningar som ikkje tolte dagsljos.
  • USA vs. Assange (serie). Klassekampen | 22.09.2020
    Klassekampen følger konflikten mellom Julian Assange og USA.
  • Reportere uten grenser fortviler over manglende åpenhet rundt utleveringssaken mot Assange. Klassekampen | 21.09.2020
    – Dette kan ikke kun skyldes inkompetanse. Noe av det må være tilsiktet, sier Rebecca Vincent i Reportere uten grensers om alle problemene med å følge Assange-rettssaken.
  • Uroet for anken. Klassekampen+ | 19.09.2020
    Det er ikke gitt at Julian Assange får anke en utleveringsdom. Da er det fritt fram for at han kan sendes til USA, fastslår eksdommer Eva Joly.
  • Vitnet USA ville stoppe. Klassekampen | 19.09.2020
    Gårsdagen ble kaotisk i utleveringssaken mot Julian Assange. CIA-torturofferet Khaled el-Masri skulle vitne – noe USA ville forhindre. Det ble en til dels kaotisk og dramatisk slutt på den andre uka av utleveringssaken mot Julian Assange.
  • Rettsparodi (Wikileaks/Assange). Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen (meninger) | 19.09.2020
    Beskjeden fra USA er klar: Samler du opp og deler våre hemmeligheter, kommer vi etter deg. Det er et problem at det er relativt få store mediehus som følger rettshøringen fra dag til dag. Samtidig er en skjebnens ironi at en sak som handler om nettopp pressefrihet gjennomføres med begrenset og vanskeliggjort offentlig tilgang.
  • Et uhyrlig angrep på Julian Assange! Kommentar av Fredrik Heffermehl (jurist) i Klassekampen+ (meninger) | 18.09.2020
    Assange-saken gir grunn til stor uro. Hvor robuste er nasjonale rettsapparater er mot storpolitisk forfølgelse? Denne uroen har jeg tatt opp med de relevante faglige foreninger: Advokatforeningen, Dommerforeningen og Norges Juristforbund. Stillheten var foruroligende. De tre juristorganisasjonene har all grunn til å ta denne skjebnesak for rettssikkerheten på alvor. Ikke minst ønsker jeg meg den gamle Wessel-Aas tilbake: Han bør korrigere og beklage at han sviktet Assange og rettsstaten.
  • Ellsberg: USA har ikke bevis. Klassekampen | 18.09.2020
    Ellsberg fortalte retten at han følte «en sterk tilhørighet» til Assange. Både fordi de deler motstanden mot USAs kriger, og fordi Assange og forsvarerne hans skal ha blitt utsatt for ulovlig avlytting, slik Ellsberg selv ble. Men mest av alt fordi tiltalen likner hans egen: På 1970-tallet sto Ellsberg tiltalt for konspirasjon og spionasje med lekkasjen av de såkalte Pentagon-papirene. – Jeg ser ingen forskjell på siktelsen mot Assange og mot meg, bortsett fra dette med data, som ikke fantes på den tida, sa han på link fra USA.
  • Julian Assange bør settes fri. Lederkommentar i Aftenposten (meninger) | 17.09.2020
    Debatten om hvorvidt Assange er journalist eller ei, er et sidespor i denne sammenheng. Ytringsfriheten gjelder alle. USAs jakt på Assange gir grunn til bekymring. Tiltalen sender et signal om at den som publiserer informasjon som er ubehagelig for amerikanske myndigheter, risikerer å bli siktet, forfulgt og fengslet. Det hever terskelen for kritisk journalistikk også utenfor USAs grenser. Slik undergraves ytrings- og pressefrihet. Det bør ikke Storbritannia bidra til. Utleveringen bør stanses. USA bør trekke saken.
  • Guantánamo-advokat vitnet i Assange-saken. Klassekampen 16.09.2020
    Saken mot Julian Assange er et politisk angrep, og han vil bli umenneskelig behandlet i USA, ifølge ekspertvitne.
  • Vitner tok Assange i forsvar. Klassekampen | 12.09.2020
    Mandag startet Assanges forsvarere med sin bevisføring. Deres hovedargumenter dreier seg om at siktelsen er politisk motivert, at Assange avdekket krigsgjerninger og forbrytelser USA hadde holdt skjult, og at saken vil gjøre historisk skade på pressefriheten fordi Assange er den første publisisten som siktes under amerikanske spionasjelover. USA framholder på sin side at Assange ikke er en «ekte» journalist, og at han satte liv i fare ved å publisere forsvars- og diplomatdokumenter der navn og personopplysninger ikke var redigert bort.
  • Gi dem medaljen. Kommentar av Lars Audun Bråten (lektor og medieviter) i Klassekampen (meninger) | 11.09.2020
    Akkurat nå foregår en av de mest prinsipielt viktige rettshøringer i moderne historie: om varsleres frihet og pressens frihet. I tillegg har Julian Assange og Chelsea Manning bidratt til å avsløre amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan. Førstnevnte krig var i strid med FN-pakten og ble begrunnet gjennom manipulasjon av både FNs generalforsamling og verdenspressen. For sine bidrag til demokrati og ytringsfrihet, og avsløring av krigsforbrytelser, bør de nomineres til Nobels fredspris 2021.
  • Julian Assanges sak er også din sak! Kronikk av Tobias Asplin (Lærer) i Stavanger Aftenblad (meninger) | 10.09.2020
    Livet til Julian Assange står på spill. Det gjør også vår rett til å varsle. Og vår rett til å vite det som andre vil varsle oss om.
  • Den skammelige saken mot Julian Assange. Kommentar av Erling Borgen (Professor i samfunnskritisk dokumentarfilm - tidligere korrespondent for NRK i Latin-Amerika og Kina) i Nettavisen (meninger) | 09.09.2020
    USAs illegale krig i Irak har kostet minst 600.000 menneskeliv. Julian Assange brakte sannheten til verden. Utleveres han til USA risikerer han 175 års fengsel, skriver Erling Borgen.
  • Julian Assange for nybegynnere: En kynisk spion eller et fyrtårn for ytringsfriheten? Aftenposten | 09.09.2020
    Fortjener Julian Assange opptil 175 år i fengsel? Bør han utleveres fra Storbritannia til USA. Frontene er bitre i rettssaken som startet i London denne uken.
  • Pressefriheten i Akersgata. Kronikk av Gisle Selnes (professor i allmenn litteraturvitenskap, UIB) i Klassekampen+ (meninger) | 09.09.2020
    Denne uken startet rettssaken som kan bli et vendepunkt for den kritiske journalistikken. Sjansen er stor for at mye av det du tror du vet om den tiltale, kan føres tilbake til storstilte desinformasjonskampanjer. De startet allerede i 2010, da amerikansk etterretning ble klar over «The Wikileaks Threat». Assange er samvittighetsfangen både myndigheter og mediekonsern har oppdratt oss til å forakte. I Norge har Aftenpostenspilt en viktig rolle i dramaet om Assange.
  • Når skal vi forstå alvoret? Kronikk av Rune Ottosen (professor emeritus og leder av varslerutvalget i Norsk PEN) i NRK ytring | 08.09.2020
    Den 7. september starter neste runde i rettssaken mot Julian Assange. Retten skal ta stilling til USAs krav om utlevering av Assange til en mulig fengselsstraff på 175 år for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010. Det er slående hvor lite oppmerksomheten rettssaken har fått i offentligheten. Det er underlig, fordi det er et dystert bakteppe i denne saken. Det er grunnleggende rettigheter til presse- og ytringsfrihet som står på spill.
  • Utleveringssaken mot Assange startet mandag. Utenfor rettsbygningen møtte en rekke demonstranter opp. Aftenposten | 08.09.2020
    Nybarbert og ikledd en mørk dress møtte Wikileaks-grunnlegger Julian Assange opp i retten i London mandag. Utenfor sto demonstrantene.
  • Observatører ble nektet å følge rettssaken mot Julian Assange. Klassekampen+ | 08.09.2020
    Wikileaks’ redaktør, Amnesty og Norsk Pen var blant dem som ble utestengt fra gårsdagens rettshøring om Julian Assange. Begrunnelse: frykt for fotografering.
  • Utleveringsrettsaken mot Wikileaks-sjefen Julian Assange fortsetter i dag. Klassekampen | 07.09.2020
    Donald Trump og USA bruker saken mot Julian Assange til å åpne for et større angrep på medier myndighetene ikke liker. Det mener presseorganisasjoner i både USA og Norge.

Medieklipp og -debatt tidligere i år:

  • «Vi ble fullstendig lurt» (Assange/Wikileaks). Klassekampen+ | 29.08.2020
    Han var Reuters’ overhode i Bagdad da to av hans ansatte ble drept av amerikanske helikoptersoldater. I dag takker Dean Yates Wikileaks for å ha vist ham sannheten – og tar opp kampen for Julian Assange.
  • Fredspris og mot. Kommentar av Ole-Jacob Christensen (Småbruker og master i franske områdestudier) i Nationen (meninger) | 31.07.2020
    Tiden er ikke inne til å gi den til en eller annen ukontroversiell organisasjon eller person som fortjener den – men som i ro og mak kan vente på tur. De tre som må få prisen – før det er for sent – er varslerne og fredsforkjemperne Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden. Situasjonen er mest prekær for Assange, som sitter syk om isolert på en celle på 2 x 4 meter i et engelsk spesialfengsel og venter på utlevering til en antagelig livsvarig innesperring i USA. 187 leger har krevet at Assange løslates for å unngå at han dør i fangenskap.
  • USA utvider tiltalen mot Assange ti dager før bevisfristen går ut. Klassekampen+ | 27.06.2020
  • Som Klassekampen skrev i går, framla president Donald Trumps justisdepartement denne uka 49 nye sider med påstander om Wikileaks-profilen. Der presenterer påtalemyndigheten det de mener er bevis for at Assange og Wikileaks rekrutterte hackere og oppfordret til stjeling av hemmelig materiale. Assange beskyldes for å ha «konspirert med hackere tilknyttet Anonymous, blant andre» – hacker-aktivistene som blant annet assosieres med Occupy Wall Street-bevegelsen.
  • Assange kan dø. Kommentar av Tobias Asplin (Oslo) i Klassekampen+ (meninger) | 15.06.2020
    Julian Assange, grunnleggeren av Wikileaks, sitter varetektsfengslet i Belmarsh fengsel i London. Det eneste han sitter fengslet for, er publiseringene fra 2010, som USA ønsker ham utlevert og straffet for. Han står på Europarådets liste over journalister i fengsel, og er merket med farenivå 1 – fare for liv. FNs spesialrapportør for tortur advarte allerede i november om at hans helse er blitt så dårlig at livet står i fare.
  • Ber verden huske Assange. Klassekampen+ | 08.06.2020
    Han bør løslates umiddelbart, sier Rune Ottosen, tidligere nestleder i Norsk Pen, og i dag leder av ytringsfrihetsorganisasjonens varslerutvalg. I anledning den internasjonale varslerdagen, som Norsk Pen marker i begynnelsen av juni hvert år, arrangerer varslerutvalget i dag en digital studiosamtale der Ottosen og journalisten Kai Sibbern diskuterer Assange-saken. På programmet står blant annet intervjuer med Assanges far, John Shipton, og den svenske journalistnestoren Arne Ruth.
  • Man kjøpslår ikke om det man må. Kronikk av Jesús Alcalá (jurist, forfatter og tidligere leder for Amnesty International Sverige) i Klassekampen+ (meninger) | 31.03.2020
    For Stortinget har hun ikke eksistert. En eneste gang er navnet blitt nevnt, og da i forbifarten, i et skriftlig spørsmål til utenriksministeren om utleveringen av Assange til USA. En eneste gang i løpet av de ti årene som har gått siden Manning gjorde det Nürnberg-tribunalet en gang slo fast at vi alle burde gjøre, nemlig å trosse ordre som forhindrer at krigsforbrytelser blir avslørt og påtalt.
  • Assange ber om løslatelse. ABC nyheter (NTB) | 26.03.2020
    Julian Assanges advokater vil be om at han løslates mot kausjon. De sier fengslene kan bli smittesentraler.
  • Manning er innlagt. Klassekampen+ | 13.03.2020
    Chelsea Manning er særlig kjent for å ha lekket avslørende dokumenter om Irak-krigen til varlsernettstedet Wikileaks. For tida er hun stevnet som vitne i forbindelse med den pågående saken mot Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange. Han er fengslet i London, og denne våren vil britene avgjøre om de skal utlevere ham til USA. Der er han blant annet anklaget for spionasje etter å ha publisert de hemmelige dokumentene om USAs krigføring.
  • Rapport fra en britisk rettssal. Kommentar av Katarina Goldfain Johnsen (kommunikasjonsrådgiver i Norsk PEN) i Dagsavisen (debatt) | 11.03.2020
    Til syvende og sist handler denne saken om retten til å publisere ubehagelige sannheter som makthavere ikke liker. Og vi bør bli bekymret når USA, verdens mektigste land, krever en australsk borger utlevert fra et tredjeland for å ha delt informasjon som verden ellers ikke ville fått vite om. Lydene fra gata har stilnet. Mannen med megafon er flyttet ut til et lyskryss og roper «Free Julian Assange» til bilene som kjører forbi. Han holder koken. Det må vi også gjøre.
  • Uverdig rettssak mot Assange. Lederkommentar i Adresseavisen (meninger) | 06.03.2020
    Prosessen mot Julian Assange er en trussel mot ytringsfriheten og elendig reklame for rettsikkerheten.
  • En kamp om ytringsfriheten. Kronikk av Bjørnar Moxnes (leder i Rødt) på NRK ytring | 04.03.2020
    Dersom om USA lykkes i å få Assange utlevert fra Europa, så er veien åpen for andre autoritære stater som også ønsker å gå utover egne grenser for å rettsforfølge og straffe journalister og utgivere i andre land. I neste omgang kan det for eksempel være kinesiske myndigheter som krever at norske journalister og utgivere utleveres til Kina for å straffeforfølges der for publisering av informasjon som er helt lovlig i Norge.
  • Norske journalister og redaktører bør skamme seg. Kommentar av Arne Skavland i Adresseavisen (meninger) | 03.03.2020
    Hvorfor fortier så å si hele det norske pressekorpset medregnet Adresseavisen om den nedrige prosessen som pågår mot en av vår tid kanskje viktigste varslere i England i disse dager? Jeg sikter her selvfølgelig til den usaklige rettsaken mot Wikileaks-redaktør Julian Paul Assange?
  • Derfor bør ikke Julian Assange utleveres til USA. Lederkommentar i Bergens Tidende (meninger) | 29.02.2020
    Wikileaks-lederen må ha samme rettsvern som alle andre.
  • Aldri trygg. Kommentar av Fredrik S. Heffermehl (jurist og forfatter, initiativtaker for internasjonale jurister for Assange) i Klassekampen+ (meninger) | 29.02.2020
    I USA brukes loven som redskap for uretten. Under ti års forfølgelse av Julian Assange er det å bruke rettsapparatet til politiske forfølgelse utvidet til hele verden. Kan vi la USA være overordnet sheriff, dommer og fangevokter, for oss alle? Skal den som avslører eller kritiserer USA, ikke kunne føle seg trygg noe sted?
  • Gjengjeldelse. Kommentar av Mari Skurdal i Klassekampen (meninger) | 29.02.2020
    De fleste presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner er samstemte i sin kritikk av straffeforfølgelsen av Julian Assange. Dersom han utleveres til USA og dømmes etter spionasjeloven for de viktige og epokegjørende avsløringene av amerikanske krigsforbrytelser i 2010, vil det sette pressefriheten tilbake over hele verden. En slik dom betyr at ingen som avslører USAs maktovergrep, er trygge, uansett hvor de befinner seg.
  • Om Assange utleveres til USA, vil overgrepet mot ham få historiske dimensjoner. Kommentar av Fredrik S. Heffermehl (Jurist og forfatter) i Aftenposten (meninger) | 28.02.2020
    Assange har ikke gjort noe galt, tvert imot har han søkt å avsløre og stoppe statskriminalitet. USA har ikke straffet sine krigsforbrytere, i stedet har de av alle krefter forfulgt Assange. Hittil har de lykkes over all forventning. Assange har de facto vært på flukt i åtte år, holdt innesperret og isolert og brakt til taushet.
  • Assanges utleveringssak satt på pause. Aftenposten (NTB/AFP) | 28.02.2020
    Rettshøringen om hvorvidt Julian Assange skal utleveres til USA, er satt på vent i flere uker.
  • Aftenposten, Stanghelle og Assange. Debatt av Gisle Selnes (professor i allmenn litteraturvitenskap, Universitetet i Bergen) i Aftenposten (meninger) | 27.02.2020
    Med kommentaren «USA må ikke få tak Julian Assange» tar Harald Stanghelle nok en etappe i Aftenpostens stormløp mot Assange. Det som ser ut som en støtteerklæring, ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange og «den demokratiske nattsiden» av det han «har latt seg bruke til de siste årene».
  • Julian Assanges forsvarere gikk ut mot USAs argumenter. Klassekampen+ | 27.02.2020
    En av Assanges forsvarere, Barry Pollack, kritiserte USAs forsvarer for å «påstå at Julian Assange med vilje publiserte navn på kilder uten redigering», samtidig som at «USA hele veien visste at dette ikke er sant».
  • «Et morderisk system er i ferd med å skapes». Kommentar av John Y. Jones (Leder for Networkers North/South og Dag Hammarskjöld-programmet) i Ny Tid (meninger) | 25.02.2020
    «Hvis Julian Assange dømmes, er et morderisk system i ferd med å oppstå rett for øynene på oss. Det vil være dødsstøtet for pressefriheten og rettssamfunnet», sier Nils Melzer, FNs spesialrapportør for tortursaker. «Det morderiske systemet» som Melzer ser anta form, ifølge magasinet Republik 28. januar, er verken begrenset til Trumps verden eller USA, men inkluderer Storbritannia og ikke minst Sverige. Hvorfor har ikke denne uhyrlige anklagen skapt storm i norsk og svensk presse?
  • Hva er Julian Assanges forbrytelse? Kommentar av Frode Helmich Pedersen (Leder av forskningsprosjektet Strafferettens fortellinger, UiB) i Bergens Tidende (meninger) | 25.02.2020
    Hvis Julian Assange utleveres, risikerer han å dømmes etter spionasjeloven. Det ville være et stort anslag mot pressefriheten.
  • USA om Assange: – Journalistikk er ingen unnskylding for kriminalitet. ABC nyheter (NTB) | 25.02.2020
    Amerikanske myndigheter har begynt sitt forsøk på å overbevise en britisk domstol om at Wikileaks' grunnlegger Julian Assange må utleveres til USA.
  • Rettsmøte om utlevering av Assange er i gang. VG (NTB) | 25.02.2020
    Wikileaks' grunnlegger Julian Assange var selv til stede da en domstol i London begynte prosessen med å vurdere om han kan utleveres til USA.
  • USA må ikke få fatt i Julian Assange. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten (meninger) | 24.02.2020
    En hel verden fikk åpnet øynene for en demokratisk supermakt på ville veier. Nye fakta og brutal dokumentasjon skapte en like viktig som nødvendig debatt. Nå står slaget rundt den som sørget for at alt dette ble publisert. En rettslig kamp som har betydning både alle som bringer varsler-informasjon videre. Utleveres Julian Assange, innvarsler det farligere tider for den demokratiske retten til å få vite også det makthavere vil skjule.
  • Klart for rettsmøte om USAs utleveringskrav mot Assange. Aftenposten (NTB/AP) | 24.02.2020
    Amerikanske myndigheter skal i en britisk domstol mandag argumentere for hvorfor de mener WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange må utleveres til USA.
  • Tusener demonstrerer for Assange i London. Dagsavisen (NTB) | 23.02.2020
    Borgerrettighetsgrupper, menneskerettighetsgrupper og journalistorganisasjoner, inkludert Amnesty International og Reporters Without Borders, har bedt USA droppe saken, som de kaller en farlig trussel mot pressefriheten. Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter twitert en uttalelse om hvorfor Assange ikke burde bli utlevert.
  • Det historiske overgrepet. Kronikk av Fredrik S. Heffermehl (jurist og forfatter) i Klassekampen+ (meninger) | 22.02.2020
    Er norsk presse så USA-tro at den anser det som selvsagt og helt i orden at USA presser andre lands politiske ledere til å bruke sine rettsapparater slik USA ønsker? Hva blir følgen av dette for rettsinstansers selvstendighet og integritet, og også rettssikkerhet og menneskerettigheter, i hele verden? Assange er det fremste og verste eksempelet – hittil.
  • Slakter Sveriges sak mot Assange. Klassekampen+ | 20.02.2020
    Julian Assange er offer for psykologisk tortur, og svenske myndigheter har skylda, sier FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer. Svensk politi og påtalemyndighet nekter å svare.
  • The Guardian: Trump lovet å benåde Assange. ABC nyheter (NTB) | 20.02.2020
    Donald Trump lovet å benåde Julian Assange dersom han offentlig sa at Russland ikke sto bak hackingen av Demokratenes epostserver i 2016, ifølge The Guardian.
  • I krigen for Julian Assange. Klassekampen+ | 10.02.2020
    Politikeren er ikke aleine på mobiliseringsmøtet på Royal National Hotel. Med seg har han Labours skyggejustisminister Richard Burgon, og ved deres side sitter blant andre venstreprofil Tariq Ali og FNs spesialrapportør på tortur, Nils Melzer. – Vi skal vinne denne saken, sier Wikileaks-redaktør Kristinn Hrafnsson, som også er til stede.
  • Aftenposten burde tydeligere forsvare Assange. Kommentar av Rune Ottosen (nestleder i Norsk PEN) i Aftenposten (meninger) | 25.01.2020
    Aftenposten burde stå opp for mannen som gjennom Wikileaks fremskaffet materiale om krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.
  • Hvorfor er det så stille om Assange? Kommentar av Jo Moen Bredeveien i Dagsavisen (debatt) | 23.01.2020
    Husker du så langt tilbake som til 2010, da vi fikk vite hvordan «vestlige verdier» ble representert i krigen mot terror? Da et knippe av verdens største aviser samarbeidet med Wikileaks, en spennende organisasjon som hadde fått tilgang til hemmelig informasjon og kunne fortelle oss om overgrepene som ble begått i vårt navn i krigene i Afghanistan og Irak?
  • Et angrep. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen (meninger) | 21.01.2020
    Pressen er ofte raskt ute med å forsvare viktige prinsipper for ytringsfrihet og pressefrihet, og det med god grunn: Det er selve grunnlaget for at vi kan drive fri og undersøkende journalistikk at varslere og publisister har et vern mot rettsforfølgelse. I tilfellet Julian Assange har støtten imidlertid kommet seint og nærmest motvillig.
  • Julian Assange dør i Belmarsh-fengselet. Og vår ære dør med ham. Kronikk av Eva Joly (Politiker og jurist) i Aftenposten (meninger) | 20.01.2020
    Dokumentene som Wikileaks ga til pressen, avslørte systematisk tortur og andre krigsforbrytelser som medførte titusenvis drepte i sivilbefolkningen. Disse handlingene har gjort Irak og Afghanistan til et arnested for terrorisme. I dag betaler vi fortsatt en høy pris for terroraksjoner som har sin opprinnelse i dette området.

Aktuell debatt nå!

Aktuell debatt nå!

Her samler vi lenker til utvalgte aktuelle debatter hentet fra dagens eller ukens medieklipp.