Debatten om Terje Tvedts bok "Det internasjonale gjennombruddet"

I boka "Det internasjonale gjennombruddet" (2017) så Terje Tvedt kritisk på det han kalte "det humanitær-politiske kompleks", som ledd i en analyse av en historisk epoke der Norge møtte verden gjennom bistand og fredsarbeid og da verden kom til Norge gjennom innvandring, islam og flerkultur. Nedenfor finner du bakgrunnsstoff og lenker til anmeldelser, kommentarer og debatt om boka.

Det internasjonale gjennombruddet.jpg

Redaksjonen avsluttet: 24.04.2019 (lenker blir sporadisk oppdatert når det kommer nytt stoff, senest 08.11.2019)

Bakgrunn

Siden han i 1990 utgav boka "Bilder av 'DE ANDRE' - Om utviklingslandene i bistandsepoken" har Terje Tvedt vært en slags enfant terrible i norsk bistand og utviklingspolitikk. På oppdrag fra UD sto han i 1995 for den, fram til da, største evalueringen av norsk bistand - av organisasjonene som kanal for norsk bistand - og med pamfletten Den norske samaritan - Ritualer, selvbilder og utviklingshjelp (Gyldendal 1995) tok han et kritisk oppgjør med den årlige TV-aksjonen i regi av NRK. Det var en kritikk han med styrke videreførte i ulike former i forbindelse med TV-aksjonene i årene som fulgte, for eksempel i forbindelse med TV-innsamlingen til CARE Norges arbeid i 2008:

"NRKs TV-aksjon speiler ikke først og fremst nasjonens giverglede, derimot journalistikkens absolutte sammenbrudd og verden omskapt til kulisse for Den Gode Intensjon. TV-aksjonene har skapt mektige, men samtidig fordummende stereotypier av verden."

Han skapte ikke mindre furore da han 2003 skrev boka "Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen" - utgitt av den da pågående makt- og demokratiutredningen. Til forskning.no uttalte Tvedt at "det kan neppe være tvil om at Norges muligheter som internasjonal aktør hemmes av den kollektive kapitulasjon overfor Det nasjonale godhetsregimets retorikk og symboler" og på lederplass mente Aftenposten han var i ferd med å utvikle seg til "en av våre mest utfordrende og velformulerte samfunnskritikere". Siden har han høstet internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid med vannets historie, gjennom bøker og filmer, men uten at det gikk ut over hans evne og kapasitet til å fremme skarp kritikk mot "det norske godhetsregimet" med ujevne mellomrom. Det gjorde han for eksempel da "godhetsregimet slapp bomber over Afrika" i forbindelse med krigen i Libya i 2011 og da han i forbindelse med flyktningkrisen i 2015 kastet seg inn i debatten om norsk flyktningpolitikk med essayet "Narsissismens triumf" i Morgenbladet.

I 2016 svingte han i følge Aftenpostens anmelder "tuktens ris over politikere og intellektuelle" i boka "Norske tenkemåter", fikk mye oppmerksomhet i forbindelse med andres bruk (og misbruk) av begrepet "godhetstyrann" og ble på tampen av året omtalt som "godhetstyranniets far" i et bredt anlagt intervju i A-magasinet. Der presiserte han forøvrig at begrepet godhetstyranni "aldri var ment som en spissformulering":

"Det var et forsøk på å beskrive en offentlig debatt som igjen og igjen går helt av hengslene, fordi den reduserer alle kompliserte spørsmål til hvem som har best moral. Det har aldri vært en kritikk av den gode vilje eller empati."

Høsten 2017 utga han så boka "Det internasjonale gjennombruddet", som har bidratt til betydelig og engasjert debatt. Både blant tilhengere og kritikere - innenfor akademia og blant ulike aktører innenfor det Tvedt kalte "det humanitær-politiske kompleks" - var det mange som hadde sterke meninger.

– En kraftfull demonstrasjon av historiefagets relevans for forståelsen av vår samtid, skrev Paul Knutsen (professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer) i en omtale i Fritanke 2.mars 2018 og høsten 2018 utga Jostein Gripsrud (professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen) en omfattende "mot-bok": Norsk hamskifte? En kritikk av Terje Tvedt, et betinget forsvar for godheten og en etterlysning av midtbanen i innvandringsdebatten.

Tvedt har deltatt i utallige debatter på arrangementer rundt omkring i landet og i ulike mediekanaler. Mye av det er tilgjengelig på nett og nedenfor har vi samlet anmeldelsene, Tvedts egne kronikker om boka og ikke minst den løpende debatten om boka. Mye stoff om dette og annet er forøvrig samlet på Terje Tvedts egne nettsider om norske tenkemåter.

Lenkesamlinger:

Anmeldelsene:

  • Terje Tvedt – en norsk Foucault? Anmeldelse av Svein Hammer på egen blogg 17.12.2018
    Det siste årets mest omdiskuterte bok er endelig lest. Jeg sitter igjen med mange tanker. Tok de som hyllet «Det internasjonale gjennombruddet» feil, eller er det kritikerne som er på villspor?
  • Fra Arbeiderpartistat til multikulturalisme? Anmeldelse av Jørn Magdahl i Gnist Marxistisk tidsskrift 1/18
    - Selv om en del av Tvedts kritikk av det voksende internasjonale norske engasjementet er viktig, er det likevel merkelig at han til de grader lar bistanden dominere fortellingen om det «internasjonale gjennombruddet», skriver Jørn Magdahl i sin anmeldelse og mener bl.a. at Tvedt "treffer ikke på helheten".
  • – En kraftfull demonstrasjon av historiefagets relevans for forståelsen av vår samtidAnmeldelse av Paul Knutsen (professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer) i Fritanke 02.03.2018
    Terje Tvedt lever opp til Jens Arup Seips prinsipp om at en historikers oppgave ikke er å kle på, men å kle av, konstaterer historieprofessor Paul Knutsen i sin grundige omtale. Tvedt har skrevet en bok som fortjener oppmerksomheten den har fått, fastslår han.
  • Myteknuser eller mytespinner? Anmeldelse av tidligere biskop Tor B. Jørgensen i Vårt Land 12.02.2018
    Terje Tvedt nedgraderer kirkelederes personlige integritet og Den norske kirkes seriøsitet som kristen verdiaktør i samfunnsprosessene. han skaper myter som hører hjemme på konspirasjonsteorienes mørkeloft.
  • Ei anna historieAnmeldelse av Lars Gaute Jøssang i Dagen 13.01.2018
    – Om boka får like høg 
status som føredraget til Seip, er eg usikker på. 
At ho vil bli ståande som eit friskt og tankevekkande innkast i den norske samfunnsdebatten, er eg derimot ikkje i tvil om, skriv anmeldar Lars Gaute Jøssang om Terje Tvedts bok «Det internasjonale gjennombruddet».
  • Terje Tvedts bok er et storverkAnmeldelse av Jan Hårstad på bloggen derimot 12.01.2018
    Det offisielle Norge var fra første øyeblikk med på den amerikansk-europeiske globaliseringen av verden etter 1945. Av Tvedts storverk kan en få det inntrykk at dette var et relativt moderne prosjekt, men det er etter mitt skjønn en liten svakhet ved boka. Det er å håpe at Tvedt ved neste korsvei ikke er så redd for å ta i The OPEN conspiracy. Det er ingen hemmeligheter. Det er helt åpent.
  • Da verden kom til NorgeAnmeldelse av Bjørn Johannesen i Bistandsaktuelt 09.01.2017
    Terje Tvedt har i mange av sine tidligere bøker vært opptatt av endrings- og utviklingsprosesser i det norske samfunn. Sånn sett er det ikke overraskende at han i sin siste bok tar tidligere, mer avgrenset tematikk et steg videre og retter blikket mot internasjonale aspekter med skjellsettende betydning for Norge. Enig eller uenig i Tvedts analyser og konklusjoner, hans iakttakelser er spennende og har krav på oppmerksomhet.
  • Norge, verden og professor Terje TvedtBokomtale av Randi Rønning Balsvik (professor emerita i historie / UiT Norges arktiske universitet) i nordnorskdebatt.no 08.01.2018
    Presentasjonsformen til Tvedt bidrar til at boken vekker så mye interesse og kritikk. Den er til tider provoserende og harselerende, men også forfriskende. Det er blitt påpekt at mange av eksemplene er tatt ut av sin sammenheng og i for stor grad vridd i retning av å passe inn i forfatterens ærend.  Spørsmål kan også reises i forbindelse med hans metode for «nærlesing» av store dokumentmasser. Det viktige er imidlertid i hvilken grad Tvedts bekymringer er berettiget (de dreier seg overhodet ikke om sikkerhet, militærpolitikk  eller miljø), eller kan det være slik at hans karakteristikker av bistandsvilje, hang til å presentere menneskerettighetene som universelle og inkluderende holdninger til innvandrere og andre kulturer representerer det beste i nettopp norske verdier?
  • Det multikulturelle gjennombruddetBokomtale av Lars Jørgen Vik i Vårt Land 06.01.2018
    Tvedt har skrevet en tankevekkende, innsiktsgivende og grundig bok om en viktig periode i landet vårt, den perioden da Norge utviklet seg fra å være et homogent etnisk og kulturelt samfunn til en multikulturell stat. Den røsker godt opp i en del myter og vrangforestillinger om norsk politikk. Det har vi godt av.
  • En revolusjonær vender hjemBokomtale av Hans Petter Sjølie i VG 05.12.2017
    Å skrive om innvandring og islam i Norge i dag er som å stikke hodet inn i en løvekjeft. Men det finnes noen våghalser. Nylig kom Terje Tvedt, en veteran fra akademia innen fagene historie og geografi, med boken «Det internasjonale gjennombruddet – fra ‘ettpartistat’ til flerkulturell stat», og den påfølgende debatten, spesielt i sosiale medier, har virkelig levd opp til standarden for norske innvandringsdebatter.
  • Det store hamskiftetBokomtale av Halvor Fosli på Document.no 04.12.2017
    Fra 1960-tallet til i dag har det skjedd en stor forandring av den politiske debatten, av hvem som utgjør samfunnets elite, av hva som regnes som selvsagte forestillinger (doxa) og oppfatningen av hvem som er norske og hva som er norske verdier. Dette skiftet i norsk kultur, samfunn og politikk er tema for en av årets sentrale bokutgivelser – ja, kanskje en av dette tiårets viktigste (pinlig nok ble ikke boka nominert til Brageprisen): Det internasjonale gjennombruddet. Fra «ettpartistat» til flerkulturell stat, skrevet av historikeren og filmmannen, professor Terje Tvedt. Boka bør bli Tvedts gjennombrudd som bestselgende forfatter.
  • U-hjelpen som skapte NorgeBokomtale av Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv (magasinet) 02.12.2017 
    Med «Det internasjonale gjennombruddet» foreslår Terje Tvedt intet mindre enn en helt annen måte å se på Norge på.
  • I forsøket på å redde vitenskapen og revidere norsk historie, snubler profeten i sitt eget skjeggBokomtale av Aage Borchgrevink i Dagbladet 01.12.2017
    Boka er skjemmet av slurv. Tvedt skriver blant annet at befolkningen i Norge steg med 25 prosent på ett tiår rundt årtusenskiftet, at FNs Høykommissær for flyktninger vedtok en resolusjon om «krenkelse av religion», at Montesquieus idé om nasjonalstaten var et slags blodfellesskap – alt dette er feil. Slappheten han angriper ser ut til å ha infisert ham selv. Tvedts oppgjør med norsk selvgodhet er en form for annengrads-narsissisme: Han tegner huggtenner og lang nese på det norske selvbildet . Om vi blir mindre selvopptatte av det, er jeg usikker på. Bokas store forse er at den er lett å diskutere, men der stopper likheten med Jens Arup Seip.
  • Noregssoga med nye augoAnmeldelse av Karsten Alnæs i Dag og Tid 01.12.2017
    Det internasjonale gjennombruddet er eit forfriskande, provoserande og intellektuelt bad om internasjonalisering og meiningstvang.
  • Terje Tvedts testamente: Det norske er i ferd med å bli borteBokomtale av Nikolai Hegertun i Minerva 30.11.2017
    Tvedts siste bok bygger på hans tidligere analyse av norsk utviklingshjelp. Som alltid er teksten ispedd syrlige eksempler på den velmenende norske elitens forsøk på å «utvikle» et tilsynelatende ubehjelpelig Afrika. Men Tvedt fyller flere roller enn før.
  • Professor med eksplosiv bok om Norges skjebnetidBokomtale av Hege Storhaug på rights.no 25.11.2017
    "Eliten" har avviklet Norge som nasjonalstat gjennom innvandring og islam. Konsekvensene på sikt av det dramatiske eksperimentet er høyst uvisst. Dette hevder professor Terje Tvedt i en bombe av en bok om nyere norsk historie.
  • Viktig, men småleg av Terje TvedtAnmeldelse av Tom Hetland i Bergens Tidende 11.11.2017
    Forfattaren formulerer vesentleg kritikk av multikulturalismen, men er for opp i gamle fiendar.
  • Nye innfallsvinkler til forslitte debatterBokanmeldelse av Leif Ekle i NRK Kultur 08.11.2017
    «Godhetstyranni-begrepet representerer (…) ikke noen kritikk av den gode intensjon, og det har ingenting med fordømmelse av ´snillisme´ å gjøre», skriver begrepets far, professor Terje Tvedt, mot slutten av den nye boken «Det internasjonale gjennombruddet».
  • Hva er alternativet?Bokomtale av Espen Søbye i Morgenbladet 03.11.2017
    Det er eliten knyttet til organisasjoner og store deler av det utenrikspolitiske apparatet som driver bistandsarbeid, Tvedt kritiserer også i denne boken. Mye av denne kritikken er berettiget. Hans kritikk av Hilde Frafjord Johnson og hennes og Norges rolle i etableringen av Sør-Sudan som en selvstendig stat bør alle ta seg tid til å lese.

Tvedts kronikker i ukeavisen Dag og Tid 2017-2018:

  • Verdikommisjonen og det nye NoregKronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 20.04.2018
    Statsminister Kjell Magne Bondeviks verdikommisjon mislukkast, ikkje på grunn av individuell inkompetanse, men på grunn av eit tidsskifte i landets historie. Eit av dei viktigaste brota i nyare norsk historie er skiftet i statsbyggingsideologien til den norske staten.
  • Intellektuelle og det internasjonale gjennombrotetKommentar av Terje Tvedt i Dag og Tid 07.04.2018
    Dag og Tid har bede meg skriva om mottakinga av boka eg gav ut i fjor, Det internasjonale gjennombruddet, som ein fyrste artikkel i del 2 av serien «Noreg i verda». Det er grunnen til at eg no på nytt sit og les eit amerikanske essay frå 1948, «A herd of independent minds», skrive av kunstkritikaren Harold Rosenberg.
  • Samarbeid og samrøre. Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 13.10.2017
    Norsk media har aktivt støtta opp om den offisielle målsetjinga og politikken til det norske humanitær-politiske komplekset. Perioden då Noreg som stat både debuterte som verdsutviklar, tok på seg ansvar for å vere med å utvikla 100 land og søkte å verte ei global stormakt i fredsmekling – og vart ein ny heim for flyktningar, asylantar og immigrantar frå dei same utviklingslanda – vart svært formande på nasjonsdanninga.
  • "Little Norway". Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 29.09.2017
    Noreg støtta begge sider i borgarkrigen i Sudan og skapte ein ny stat som er herja av ein ny borgarkrig.
  • Den norske kyrkja som Islamsk Råds støttespelarKronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 22.09.2017
    Den norske kyrkja var fødslehjelpar til den fyrste, varige felles organiseringa av muslimar i Noreg. Mellomkyrkjeleg råd var òg særs hjelpsam med å sikra at organisasjonen fekk statsstøtte til drift og løn av eit sekretariat.
  • Det nye store «vi» og Abrahams bornKronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 15.09.2017
    Jonas Gahr Støre er ein av få politikarar som har freista å diskutera identiteten til Noreg etter at vi vart eit mulitkulturelt land.
  • Når politikarar vil vere spåmenn. Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 08.09.2017
    Ein kronikk kalla «Katastrofenes århundre», publisert i Aftenposten 16. februar 2011, kan fungera som ein (slik) samtidshistorisk spegel – som eit fortetta døme på eit meir generelt fenomen. Det dreiar seg om ein tekst der tre av Noregs leiande politikarar var heilt samde om kva som var det viktigaste problemet i verda, og korleis det skulle løysast, og ikkje minst var dei sikre på at dei sat med svaret.
  • Flyktar frå landet Noreg "skapte". Kronikk av Terje Tvedt i Dag og Tid 01.09.2017 
    I fleire år har mange flyktningar til Noreg kome frå eit land som Noreg, og særleg naudhjelpsorganisasjonen til Den norske kyrkja, var med på å etablera. Den 24. mai 1993 vart Eritrea ein sjølvstendig stat etter ein lang krig mot regjeringa i Etiopia. Det skjedde ikkje minst takk vera langvarig, løynd norsk støtte til den eritreiske motstandsrørsla, organisert av Kirkens Nødhjelp. Det norske utanriksdepartementet finansierte aksjonen med hundrevis av millionar av kroner.
  • NB! Tvedts øvriger kommentarer og debattinnlegg ligger under den løpende debatten om boka.

Streaming og podcast fra debattmøter, radio og TV m.m.:

Den løpende medieomtalen og -debatten om boka:

  • Om verdien av besinnelse og uavhengighet i vitenskapen. Svar fra Terje Tvedt til Helge Pharo i Historisk Tidsskrift 3/2019
    Boken presenterer altså en sammenhengende og original analyse av hvordan disse globale politisk-økonomiske prosesser påvirket norsk samtidshistorie. Pharos tekst er ikke opptatt av noe av dette. Han nevner ikke ett eneste perspektiv eller en eneste observasjon i den som er verdt å diskutere eller videreutvikle, selv om boken har vært tema for nærmere 30 fullsatte møter på litteraturhus og universiteter landet rundt (og er solgt i 20 000 eksemplarer). Det er snakk om en bokomtale blottet for nysgjerrighet.
  • Han har mistet venner, men vunnet priser. Nå vil han vise at Norge bare er en prikk på kartet. Aftenposten 05.11.2019
    – Unntaket i verdenshistorien er ikke de fattige landene, som lider under korrupsjon, stagnasjon og dårlig statsstruktur. Det som krever forklaring, er hvordan Norge og en del andre land har klart å utvikle seg. Om man vil sette det på spissen kan man snarere si: Unntaket er Norge. Det er dette vi må forstå, mener han, når vi reiser ut i verden med norske verdier i kofferten. For norske verdier er ikke universelle. Og det er ikke et spørsmål om tid før alle blir som oss, mener Tvedt.
  • Terje Tvedts historier. Artikkel av Helge Øystein Pharo (Professor emeritus ved IAKH, Universitetet i Oslo) i Historisk Tidsskrift 2/2019
    Høsten 2017 publiserte Terje Tvedt sin versjon av norsk historie fra 1960-tallet frem til i dag, Det internasjonale gjennombruddet. Han har skrevet en fagbok, som tar for seg de store linjene i landets utvikling, og hans tilnærming er globalhistorisk: «Det finnes bare en virkelig historie, og det er menneskehetens felles historie.» En slik tilnærming til et lands historie krever store kunnskaper både om det enkelte lands historie og globalhistorien. Som vi skal se, strekker ikke Tvedts kunnskaper eller innsikt til på noen av disse to feltene.
  • Den særnorsk narsissismen. Kommentar av Fred Heggen (overlege i psykiatri) i Nettavisen 24.04.2019
    Jeg synes "Det humanitær-politiske kompleks" er et treffende begrep. Likevel drister jeg meg til å innføre et utfyllende begrep, som jeg mener fungerer som en forløper til Tvedts begrep. Jeg velger å kalle det for "Det narsissist-politiske kompleks". Jeg mener nemlig at eksistensen av dette komplekset er en forutsetning for komplekset Tvedt introduserer.
  • Tvedts metode. Artikkel av Sindre Bangstad (KIFO) og Mohamed Abdi (spaltist i Morgenbladet) i Nytt Norsk Tidsskrift 1/2019
    Tvedts bok vil nok ikke bli stående som et standardverk på dette feltet. Dens salgssuksess er snarere et symptom på en manglende interesse for fakta, kunnskap og nyanserte fremstillinger som i økende grad karakteriserer norsk offentlighet og innvandringsdebatt i høyrepopulismens tid, og som nå også har fått en akademisk målbærer. I denne artikkelen har vi som formål å komplementere kritikken mot Tvedts bok, særlig fremstillingen i kapittel 5 «Da Islam kom til Norge».
  • Kulturell likestilling. lederkommentar av Espen Ottesen i Utsyn 1/2019 (Norsk Luthersk Misjonssamband)
    Boken "Det nasjonale gjennombruddet" av Terje Tvedt ble en bestselger høsten 2017 og sier mye om norsk bistandspolitikk (inkludert rollen som norsk misjon har) og norsk innvandringspolitikk.
  • – Ingen tvil om hvem som er satt opp som helten. Intervju med historiker Einar Lie i Morgenbladet 14.12.2018
    – Hvordan synes du Terje Tvedt klarte seg i møte med kritikerne? – Jo, han greide seg vel rimelig bra. Men det er nok veldig forskjellige oppfatninger om hvem som kom best ut, og jeg tror det er presist fordelt rundt hva folk mente fra før. Debatten var ikke særlig god, og heller ikke egnet til å avklare hovedspørsmålene i boken hans.
  • Kjepphestenes aften. Morgenbladet 14.12.2018
    Kveldens tema var løselig definert: «Terje Tvedt møter sine kritikere». Og de fire «kritikerne» som godtok invitasjonen, red til dels ulike kjepphester: diplomaten og bistandsarbeideren Arve Ofstad ville helst snakke om bistand og misjon, Espen Søbye, som har jobbet i SSB i neste 20 år, snakket om demografi og bruk av statistikk, mens UiT-historiker Tjelmeland helst ville snakke om Tvedts kildebruk og historiske metode. Gripsrud ville snakke om det meste. Han har tross alt skrevet Norsk hamskifte?, der han kritiserer Det internasjonale gjennombruddet med meget bred pensel over 300 sider.
  • Er Terje Tvedt kristen? Kommentar av Runar Døving (sosialantropolog) i Klassekampen 13.12.2018
    Det er fortsatt noen som tror Terje Tvedts «Det internasjonale gjennombruddet» er en fagbok, men det er en pamflett med anekdotisk og selektiv empiri. Jeg vil som antropolog komme med et par kritiske poeng som ikke har kommet fram i debattene.
  • Farlige fortellinger som deler offentligheten i to. Kronikk av Einar Lie (professor i økonomisk historie ved UiO) i Aftenposten (meninger) 09.12.2018
    Som historiker skal man glede seg når historiebøker får stor oppmerksomhet og preger offentlig debatt. I så måte lever vi i gode tider. I fjor kom Terje Tvedt med sin bok Det internasjonale gjennombruddet, som sporer endringer i den politiske debatt fra 1960-tallet til dagens multikulturelle samfunn. Debatten går fortsatt med full styrke i seminarrom, aviser, kringkasting og sosiale medier.
  • Terje Tvedts historier. Debatt av Helge Pharo (professor emeritus i historie ved UiO) i VG 22.11.2018
    Terje Tvedt går løs på min forskning snarere enn å forholde seg til mine kommentarer til boken hans. Det han skriver er usant, misvisende eller helt på siden av mine kommentarer.
  • Helge Pharo bommer i sin kritikk av Terje Tvedt. Debatt av Paul Knutsen (Dr. Philos, professor) i VG 21.11.2018 
    Professor Helge Pharo har gravd seg godt ned i egne fotnoter. Derfra leverer han et slag i luften.
  • Terje Tvedt svarer kollega: Kampen om historien og Pharos metode. Debatt av Terje Tvedt (professor og forfatter) i VG 17.11.2018
    Så var det professor Helge Pharos tur til å angripe meg og min bok «Det internasjonale gjennombruddet». Han klarer ikke skjule sitt sinne, men det er skuffende at han reduserer ulike oppfatninger av historien til et moralsk spørsmål: Hans hovedskyts er at jeg bryter «systematisk historikerens normer». Jeg tar ikke bare feil; jeg er en juksemaker.
  • Avsporet debatt på sporet. Intervju med professor emeritus Helge Pharo i Morgenbladet 16.11.2018
    – Dere historieprofessorer krangler om kildebruk, argumentasjon og norsk bistand. Jeg er ikke historieprofessor, så hvorfor burde jeg bry meg? –Det er allment viktig fordi han forsøker å etablere en ny forståelsesramme for faseinndelingen av norsk historie. Terje Tvedt argumenterer for at det internasjonale gjennombruddet for bistand begynte på 60-tallet. Hva er det konkrete grunnlaget for å si det? Min oppfatning er at når det gjelder bistanden så finnes ikke det grunnlaget. Han lar kort og godt være å ta stilling til bind 2 og 3 av Norsk utviklingshjelps historie, og bind 5 og 6 av Norsk utenrikspolitikks historie.
  • Besserwisser Gripsrud og «Gjennombruddet», debatt av Arne Dvergsdal i Dagbladet 15.11.2018
    Jostein Gripsrud kritiserer i Dagbladet 1. november min manglende «lesekunst» fordi jeg i en bokanmeldelse unnlater å referere mer utførlig fra hans argumenter i pamfletten «Norsk hamskifte?».
  • – Tvedt bryter med historikerens normer. Debatt av Helge Pharo (professor emeritus i internasjonal historie, UiO) i VG 14.11.2018
    For å kunne belegge en historie om begynnelsen på et internasjonalt gjennombrudd på 1960-tallet og den følgende fremveksten av den humanitær-politiske elite, har Terje Tvedt ved manipulasjon av kilder og litteratur, ved unnlatelser og feilaktige opplysninger, skapt et grunnleggende usant bilde av starten på norsk utviklingshjelp og dermed også av 1960-tallets betydning.
  • Noen kommentarer til Gripsruds kritikk av Terje Tvedt. Kommentar av Paul Knutsen, Dr. philos, professor ved Universitetet Innlandet, på FB 12.11.2018
    Med utgivelsen av Jostein Gripsruds bok Norsk Hamskifte? har vi fått en ny runde heftig debatt, der Terje Tvedts bok fra i fjor, Det internasjonale gjennombruddet, igjen står i sentrum. Det er utelukkende positivt at flere enn spesielt interesserte fagfolk er opptatt av hvordan bestemte historiske tolkninger kan bidra til å forstå vår egen tid. Eller snarere misforstå?
  • Det var ingen elite som sviktet oss. Kommentar av Astrid Meland i VG 10.11.2018
    Hva som egentlig skjedde, vet vi nå mer om takket være flere interessante bøker. Terje Tvedts «Det internasjonale gjennombrudd» kom i fjor. Nylig kom Jostein Gripsrud med «Det norske hamskiftet?» som kritiserer førstnevnte. Med i den betente diskusjonen er også innvandringsforskere som Grete Brochmann og Hallvard Tjelmeland.
  • Anmelderen forstår ikke inneholdet i boka mi. Debatt av Jostein Gripsrud (professor) i Dagbladet 01.11.2018
    Dvergsdal tar ikke opp noen av motargumentene i boka mi. I stedet for å referere kritikken min, hevder han at jeg framstår som «en skolelærer med rød rettepenn». Hvor opplysende er det? Siden kommer det (enda) et utsagn som kan tyde på lesekunsten svikter: «Og når det gjelder spørsmålet om hvorvidt menneskerettighetene er ansett som globale, universelle verdier, slik Gripsrud tenderer til å hevde, er det ikke sånn at islamske land har sine alternative menneskerettigheter underordnet Sharia?»
  • Hardt ut mot Terje Tvedts godhetstyranni. Anmeldelse av Arne Dvergsdal i Dagbladet 25.10.2018
    For å begynne med slutten: Etter å ha lest Jostein Gripsruds pamflett har jeg ikke i vesentlig grad forandret mening om Terje Tvedts kontroversielle verk: «Det internasjonale gjennombruddet». I sum en tankevekkende teori, og en skarp og original observasjon av de enorme endringene Norge har gjennomgått i min generasjon.
  • Posisjonskampen. Kronikk av Hallvard Tjelmeland (professor i historie ved Universitetet i Tromsø) i Klassekampen 23.10.2018
    Terje Tvedts framstilling av sine kritikarar er like urimeleg som hans tolking av kjelder.
  • Mysteriet «det humanitær-politiske komplekset». Debatt av Jostein Gripsrud (professor og forfatter av boka "Hamskifte") i VG 21.10.2018
    Det Tvedt utelater i sin kronikk, er selve hovedaktøren i den fortellingen han presenterer i boka: Det han kaller, fritt etter Eisenhower og hans militær-industrielle kompleks, «det humanitær-politiske komplekset». Jeg har tidligere sitert en av flere formuleringer i boka som gir dette fenomenet en rolle som klart gir inntrykk av at vi her har med en godt organisert gruppe å gjøre, som «erobrer», «stiller seg i spissen for», «organiserer» og «leder» selve det «internasjonale gjennombruddet» boka hans handler om.
  • Forventet motstand. Klassekampen 20.10.2018
    Intervju med Terje Tvedt: Historieprofessor Terje Tvedt tilbakeviser at han fremmer konspirasjonsteorier. – Jeg avdekker samtidas myter og nye maktforhold, sier han. – Det er helt logisk at jeg møter kraftig motstand, sier historieprofessor Terje Tvedt.
  • Kampen om historienKronikk av Terje Tvedt (professor) i Klassekampen 20.10.2018
    I Klassekampen den 12. oktober ble professor Hallvard Tjelmeland intervjuet om «Det internasjonale gjennombruddet». Han er medforfatter av bind III i «Norsk Innvandringshistorie» og er derfor ikke en hvilken som helst i denne sammenhengen. Han er ikke en nøytral observatør, men en forsker som naturlig nok vil forsvare sin egen fremstilling – nå under press på grunn av gjennomslaget til «Det internasjonale gjennombruddet». Hans kritikk må derfor leses som et uttrykk for kampen som pågår om forståelsen av vår nære fortid.
  • Kritikken er ikkje relevant. Dag og Tid 19.10.2018 (ikke på nett)
    Intervju med Terje Tvedt: - Eg har sjølsagt aldri snakka om ein eilte som øydelegg nasjonen eller har en plan om å kaste nasjonalstaten over bord.
  • Jostein Gripsrud forstår rett og slett ikke boken han kritiserer. Debatt av Terje Tvedt (professor) i VG 19.10.2018
    Min bok «Det internasjonale gjennombruddet» er i både tematikk, metode og analysemåte direkte anti-konspiratorisk.
  • Den tvilsomme godheten. Morgenbladet 19.10.2018
    Trond Berg Eriksen anmelder Jostein Gripsrud bok "Det norske hamskiftet": Terje Tvedts Det internasjonale gjennombruddet har avfødt en hel bok som tilsvar. Jostein Gripsrud har som regel rett i det saklige, men Tvedt var mye morsommere å lese.
  • Ingen multikulturalisme i Norge. Debatt av Sylo Taraku (Tankesmien Agenda) i VG 17.10.2018
    Professorene Terje Tvedt og Jostein Gripsrud er uenige om multikulturalismens historie i Norge. Men én ting er sikkert: Den norske nasjonalfølelsen lever i beste velgående, og det er ingen elite som fører en multikulturalistisk politikk i dag.
  • Svar til Tvedt. Debatt av Jostein Gripsrud i På Høyden 16.10.2018
    Terje Tvedt er ikke beskyldt for verken forskningsjuks eller forskningstyveri.
  • Når fikk en professor på noe norsk universitet en tilsvarende drittpakke slengt mot seg? Debatt av Terje Tvedt i Khrono 16.10.2018
    Jeg vil be Gripsrud om umiddelbart og offisielt trekke tilbake ubegrunnede beskyldninger. For han vil dette være en anledning til å redde noe av sitt rykte som en diskuterende intellektuell.
  • Jeg har absolutt ikke noe ønske om å utstøte Tvedt fra det gode selskap. Debatt av Jostein Gripsrud i Khrono 16.10.2018
    Jeg har absolutt ikke noe ønske om å utstøte Tvedt fra det gode selskap.
  • Gripsrud ødelegger den offentlige samtalen. Debatt av Terje Tvedt i På Høyden 15.10.2018
    Jostein Gripsrud bør umiddelbart og offisielt trekke sine ugrunnede beskyldninger tilbake.
  • - Norge har aldri vært et multikulturalistisk land. Dagbladet 12.10.2018
    Intervju med Jostein Gripsrud: - Hva er du og Terje Tvedt enige om? - Jeg roser ham for hans kritikk av norske bistandsorganisasjoner. Og vi er enige om at innvandringen har vært stor og stiller Norge overfor bestemte utfordringer. Hvis han mener at vi har lagt veldig stor vekt på dialog i møte med islam, og kunne lagt større vekt på krav og grensesetting, er jeg enig.
  • Les på nytt, Rolness. Debatt av Jostein Gripsrud (professor og forfatter) i VG 12.10.2018
    Kjetil Rolness påstår i VG at jeg har «skrevet en hel bok om en bok som ikke finnes» og, frekt nok, at jeg angriper personen Tvedt med ad hominem-argumentasjon. Men han har jo investert så tungt i å promotere Tvedts bok siden den kom ut, at han har grunn til å gjøre det igjen. Her er mine kommentarer til sju av påstandene hans.
  • Boka til Tvedt held ikkje mål. Dag og Tid 12.10.2018 (ikke på nett)
    Boka Det internasjonale gjennombruddet er basert på påstandar som strid mot historiske fakta, meiner medieprofessor Jostein Gripsrud.
  • Avviser godhetstyranniet. Vårt Land 12.10.2018
    Da Terje Tvedt påsto at Norge har hatt en politisk-humanitær elite som ­bedriver «godhetsmakt», ble Jostein Gripsrud så irritert at han skrev et 311 sider langt svar.
  • Gripsrud mot tvedtianerne. Intervju med Jostein Gripsrud Morgenbladet 12.10.2018
    – Er det noe du er enig med Tvedt i? – Det er klart at han har rett i mange ting. Han har rett i at det har vært en veldig stor innvandring, og at det har endret Norge for alltid. Han har også rett i at islam kunne blitt møtt med en sterkere grensedragning, der vekten var blitt lagt på dialog. Jeg har også kreditert ham for hans arbeid med å kritisere bistandsfeltet gjennom mange år. Det er ikke sikkert alt det han sier er like holdbart, men han har påpekt store svakheter og bidratt til å holde et kritisk blikk på et felt der norske journalister har sviktet. Det er ikke slik at jeg svartmaler alt han har gjort eller sier at alt han har gjort er feil. Det er perspektivene i de historiske fremstillingene som er uheldige for den offentlige debatten.
  • Sabler ned Tvedts historiebok. Klassekampen 12.10.2018
    Historieprofessor Hallvard Tjelmeland mener det ikke finnes empirisk belegg for påstandene Terje Tvedt fremmer i boka «Det internasjonale gjennombruddet».
  • Hva vil den irriterte professoren? Debatt av Kjetil Rolness (sosiolog og skribent) i VG 10.10.2018
    Professor Jostein Gripsrud har brukt åtte måneder på å forveksle Terje Tvedt med Hege Storhaug, og skrevet en hel bok om en bok som ikke finnes.
  • Terje Tvedt-raseriet. Document.no 10.10.2018
    Terje Tvedt utløser voldsomme reaksjoner hos bestemte mennesker. Noen får et sterkt behov for å sette ham på plass. Medieviteren Jostein Gripsrud ventet på at noen skulle gå mer grundig til verks og skrive en mot-bok. Da ingen dukket opp, gjorde han det selv.
  • Langer ut mot historiker. Klassekampen 09.10.2018
    – Terje Tvedts historieskrivning er i realiteten en konspirasjonsteori om svikere som undergraver nasjonen, sier medieprofessor Jostein Gripsrud. Han er nå aktuell med en bredt anlagt pamflett på over 300 sider med tittelen «Norsk hamskifte?». Her går han til frontalangrep på historieprofessor Terje Tvedt, som i fjor ga ut boka «Det internasjonale gjennombruddet.
  • Undergangs-fortellingen. Kronikk av Jostein Gripsrud (professor og forfatter) i Klassekampen 09.10.2018
    Terje Tvedts fortelling om det «humanitærpolitiske komplekset» er full av historiske feil. Men hvor har vi hørt den før?
  • Tvedtianernes tro – og virkeligheten. Kommentar av Jostein Gripsrud (professor i medievitenskap, UiB, og forfatter av boken "Norsk hamskifte?") i VG 09.10.2018
    Det professor Terje Tvedts tilhengerskare tror på, minner mest av alt om teorien ml-bevegelsen fremmet med religiøs overbevisning på 70-tallet: Norge trues med undergang gjennom en tredje verdenskrig, og svikerne i SV er allerede i gang som femtekolonne. Nå er svikerne «det humanitærpolitiske kompleks».
  • Du godeste, Terje Tvedt. Debatt av Grete Brochmann (professor i sosiologi) i Morgenbladet 18.05.2018
    Du godeste, tenkte jeg da jeg leste Terje Tvedts mastodont-svar etter min 4000 tegns baksidekommentar om hans siste bok Det internasjonale gjennombruddet. Han bygget riktignok også noen av punktene på et paneldebattinnlegg jeg hadde på Nasjonalbiblioteket noen uker tidligere, der jeg kunne bruke noe mer plass. Svaressayet hans i Morgenbladet 11. mai har form av et kraftoppgjør. Det er forunderlig all den tid jeg har sagt og skrevet at jeg er enig med Terje Tvedt i mange av hans observasjoner i boken, at jeg synes hovedideen hans er fruktbar; å sammenstille globaliseringens to hovedelementer «da Norge møtte verden og da verden kom til Norge». 
  • Ideologiens makt. Kommentar av Terje Tvedt (professor ved UiO) i Morgenbladet 11.05.2018
    Hvordan de globale migrasjonsbevegelsene fra fattige til rike land skal håndteres, splitter befolkningene i land etter land, og har allerede skapt helt nye politiske konstellasjoner og allianser. Det har også ført til skarpe kontroverser i Europas akademiske kretser. I Norge har det derimot i sentrale forskningsmiljøer hersket stor enighet om dominerende perspektiver og begreper, ett av mange bemerkelsesverdige trekk ved norsk internasjonaliseringshistorie.
  • Høyresidens avguder. Kommentar av Frank Rosavik i Aftenposten 05.05.2018
    Professor Terje Tvedt publiserte i vinter en bok, Det internasjonale gjennombruddet, med interessante vurderinger av norsk bistands- og innvandringspolitikk. Ute til høyre ble den feiret som det største siden Paulus’ brev til romerne. Sylvi Listhaugs selvforskyldte avgang som justisminister ble tolket som et martyrium. Flokken venter nå på oppstandelsen.
  • Tvedts polariserende elendighetDebatt av Espen Søbye i Morgenbladet 27.04.2018
    Mange vil undre seg over at Terje Tvedt kaller sitt tilsvar 20. april 2018 til en anmeldelse av hans bok Det internasjonale gjennombruddet («Hva er alternativet», Morgenbladet, 3. november 2017) for «Polariseringens elendighet». Tvedts artikler og bøker er kjent for, og har høstet mye berettiget anerkjennelse for, å polarisere diskusjoner som er blitt så altfor koselige og selvbekreftende for dem som deltar.
  • Sylvi Listhaug: – Jonas Gahr Støre står ikke opp for vestlige verdier. DN 25.04.2018
    Støre er en gjennomgangsfigur i Tvedts bok – den fremste representanten for det forfatteren kaller den nye eliten i det humanitær-politiske komplekset, de som sirkulerer mellom bistandsindustri, forskning, medier og departementer og utgjør det nasjonale «godhetsregimet». – Jeg kjenner ikke Terje Tvedt, men ble nysgjerrig på boken etter all diskusjonen den skapte, sier Listhaug. Hun fikk mye tyn for tre år siden da hun reagerte på «dette godhetstyranniet som rir dette samfunnet som en mare». Det var ikke hun som hadde funnet opp uttrykket, men Terje Tvedt.
  • De krenkedes teologiKommentar av Kjell Skartveit på Document.no 23.04.2018
    Terje Tvedt skriver om dette i denne ukens Dag og Tid, der han viser hvordan tidligere statsminister Kjell Magne Bondeviks verdikommisjon ble et tidsskille i norsk historie. Det vokste fram en tro på at alle religioner deler felles verdier, samtidig som kommisjonen i sin rapport konkluderte med at nordmenn må «øve seg opp i å tolerere annerledeshet». De fleste har etterhvert innsett at religioner er forskjellige. Utfordringen nå er at det har blitt en menneskerett å være annerledes, uansett hvor annerledes du vil være.
  • Polariseringens elendighetEssay av Terje Tvedt i Morgenbladet 20.04.2018
    Morgenbladets anmelder, Espen Søbye avsluttet sin tekst om en historiebok om Norge med at den står for en primitiv reduksjonisme; jeg analyserer nemlig, påsto han, samtidshistorien som en kamp mellom nordmenn og muslimske innvandrere. Søbye skrev altså, uten belegg, at boken – som i realiteten omhandler den nasjonale betydningen av USAs geopolitiske rolle etter Den andre verdenskrigen, utviklingsbegrepets historie, den norske versjon av dogmet om menneskerettighetenes universalisme, globale migrasjonsbevegelsers innvirkning på norsk politikk og historie, hvordan islam og islamisme ble forstått og møtt, fremveksten av et humanitær-politisk kompleks et cetera – gjør de «store sosiale og økonomiske konfliktene i verden til en motsetning mellom nordmenn og muslimske innvandrere».
  • Terje Tvedt legger for stor vekt på ideologiKommentar av Grete Brochmann (professore ved UiO) i Morgenbladet 20.04.2018
    De som trodde at digitale medier og event-strømming har ført til at folkelyden ikke lenger møtes i offentligheten, kunne tatt en tur på Nasjonalbiblioteket en fredag kveld i april: Møtelokalet var fylt til randen og 130 mennesker fulgte med på storskjerm i etasjen under. Men så var også Terje Tvedt satt på programmet – med en hale av tre kommentatorer i panelet. Det var boken Det internasjonale gjennombruddet som skulle diskuteres, denne gangen i akademisk regi. Som en av de tre paneldeltagerne, gir jeg til kjenne en slags tvisynt beundring over hva Tvedt avføder av oppmerksomhet og salgstall. 
  • Terje Tvedts retorikk og metodeKronikk av Jarle Simensen (professor emeritus ved UiO) i Dagsavisen (nye meninger) 10.04.2018
    Terje Tvedts bok har skapt mye oppstyr, men foreløpig avfødt få faglige kommentarer. Her er noen kritiske punkter om metode og verdiorientering.
  • Terje Tvedts ensomhetKommentar av Hans Rustad på Document.no 07.04.2018
    Møtet var tillyst som en debatt mellom Terje Tvedt og fagfeller om boken «Det internasjonale gjennombruddet». Stedet var Nasjonalbiblioteket, ved Solli plass i Oslo. Det var en fredagskveld i april, med våren i anmarsj. Opponentene var Sunniva Engh, et ubeskrevet blad, Grete Brochmann og Arnfinn Midtbøen. Moderator: Andreas C. Halse, kjent fra SV og aviskommentarer.Tvedts bok provoserer. Han holdt en tyve minutters introduksjon. Tvedt er ikke vanskelig å følge. Boken er heller ikke vanskelig å forstå, hvis man går inn for det.Men de norske fagfellene klarte det ikke.
  • De «frivillige organisasjonene» som redskaper for UDKommentar av Pål Steigan på steigan.no 07.03.2018
    Professor Terje Tvedt har gjort en grundig studie av den ideologiske endringa i Norge og norsk offentlighet i forholdet til omverdenen. Her har vi tidligere vist hvordan de «frivillige organisasjonene» er blitt kooptert av staten og omdannet til redskaper for norsk politikk, og særlig norsk utenrikspolitikk.
  • Tvedts nærlesningKommentar av Alf Gjøsund i Vårt Land (verdidebatt) 28.02.2018
    I 2012 og 2013 tar ledere i Vårt Land tydelige oppgjør med de «mange i den muslimske verden» som ikke forstår at «å ta liv er en mye verre handling enn ord og bilder som håner det man holder hellig.» For å være helt ærlig, professor Terje Tvedt: Jeg tror ikke på deg når du hevder at du har nærlest Vårt Lands ledere. Hvis ikke nærlest betyr lest på en svært nærsynt måte.
  • Professor Terje Tvedt går hardt ut mot Faktisk.noAftenposten 21.02.2018
    Mener nettstedet tar feil i sin faktasjekk av påstander om norsk befolkningsøkning. – Et godt eksempel på hvor vanskelig faktasjekk er, svarer Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg.
  • Faktisk tåler kritikk, men det forutsetter at kritikken funderes på fakta. Her svikter Terje TvedtMedier24 20.02.2018
    - En uriktig påstand blir ikke riktigere av at Tvedt har brukt andre kilder. I dette tilfellet er ikke de beste tallene anslag fra CIA World Factbook, men konkrete registertall fra de nasjonale statistikkbyråene, skriver Kristoffer Egeberg.
  • Faktisk.no er et demokratisk problemRights.no 19.02.2018
    "Faktasjekkerne" i Faktisk.no AS, som eies av mediebedriftene VG, Dagbladet, NRK og TV 2, minner mer om et organ som er på heksejakt enn en seriøs medieaktør som skal bidra til en konstruktiv samfunnsdebatt basert på fakta. På to uker har de har "faktasjekket" Terje Tvedt tre ganger i forbindelse med hans nye bok, der siste sjekk er total skivebom fra Faktisk.no. Nå må eierne innse at hele konseptet er en skam for de etablerte mediene - og Faktisk.no begynner å bli et demokratisk problem.
  • Faktisk.no tar faktisk feilTerje Tvedt på FB 19.02.2018
    Faktisk.no publiserte søndag den 18.februar den tredje faktasjekken av min bok ”Det internasjonale gjennombruddet” og meg i løpet av to uker. Ingen har i perioden blitt oftere «faktasjekket» av Faktisk.no., denne institusjonen som eies av NRK, TV2, VG og Dagbladet, og som i følge seg selv skal «bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale», og «en konstruktiv samfunnsdebatt». Jeg tror også dette er første gang pressens jakthund etter ”oppdiktede meldinger»” har brukt tid på en sakprosabok i det hele tatt.
  • Faktisk: Nei, Norge hadde ikke tre ganger så stor relativ befolkningsvekst som Danmark mellom 1995 og 2017VG (faktisk.no) 19.02.2018
    Faktisk.no har faktasjekket professor Terje Tvedts påstand om at «Norges relative befolkningsvekst mellom 1995 og 2017 var tre ganger så stor som i Danmark og dobbelt så stor som i Sverige».
  • Aftenposten om Torps Tvedt-intervju: – En selsom opplevelseDocument.no 15.02.2018
    Under tittelen «Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring?» kjølhaler Aftenpostens Therese Sollien Ole Torps intervju med Terje Tvedt.
  • Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring? Kommentar av Theres Sollien i Aftenposten 15.02.2018
    Ole Torps intervju med Terje Tvedt kunne ikke illustrert Tvedts poeng på en bedre måte.
  • Torp banaliserer og brunskvetter Terje Tvedt: «Du appellerer til ytre høyre-kretser…»Document.no 14.02.2018
    Ole Torp gjorde onsdag kveld alt han kunne for å stemple professor Terje Tvedt som rasist og høyreekstrem. At NRK lar Torp brunskvette en hederlig historiker og forfatter slik er skammelig.
  • De lange linjers fristelser. Kommentar av Andrew Kroglund i Vårt Land (verdidebatt) 14.02.2018
    Terje Tvedt er et evig uromoment og en nødvendig stemme. Han er en norsk eksponent for det den franske historikeren Fernand Braudel (1902 – 1985) kalte «la longe dureé», «de lange linjer». Mange har hørt ham berette om vannets rolle i sivilisasjoners tilblivelse og fall. Samme metode legger han til grunn i sin siste bok, Det internasjonale gjennombruddet.
  • Tvedts selektive historieskriving. Kronikk av Arve Ofstad i Vårt Land 08.02.2018
    Tvedt skriver gjentatte ganger at Norge i denne perioden påtok oss rollen som «veileder» for andre lands utvikling. Det kan vel heller hevdes at Norge gjennom våre bistandsprogrammer aksepterte for lett den tolkningen disse landene gjorde av sin egen kultur og tradisjon, deres kopiering fra øst-europeisk udemokratisk praksis eller deres fortsettelse av kolonikulturens eliteforbruksmønster, når de samtidig ønsket seg «utvikling» og økonomisk vekst, angivelig for alle.
  • Tvedt, Listhaug og Faktisk.noKommentar av Anne Minken i Klassekampen 09.02.2018
    Sylvi Listhaug har vært ute og reklamert for Terje Tvedt siste bok. Hun siterte et avsnitt som blant annet inneholdt påstanden om at Norge hadde hatt høyere befolkningsvekst enn India i perioden 1995 - 2016. Faktisk.no har sjekket denne påstanden og konkludert med at den faktisk er helt feil, og Terje Tvedt har innrømmet feilen.
  • Faktisk.no saboterer debatten ved å henge seg opp i irrelevante, avsporende faktafeilDocument.no 08.02.2018
    «Var det meningen at Faktisk.no skulle blåse opp feil som ikke gjør en forskjell? Og avspore fra store, viktige fakta som kunne opplyse ordskiftet?», spør Kjetil Rolness i en kronikk i Medier24. Svaret er åpenbart: Ja.
  • Det nye NorgeKommentar av Per Haakonsen i Dagen 07.02.2018
    Etter å ha lest Terje Tvedts bok «Det internasjonale gjennombruddet, sitter jeg igjen med en følelse av dyp vemod. Ikke fordi det er noe galt med Terje Tvedt eller hans analyser. Tvert om! Han har så evig rett i det han skriver. Hovedbudskapet er at Norge som nasjonalstat og så vel som kristentroen er under full avvikling.
  • Var det meningen at Faktisk.no skulle blåse opp feil som ikke gjør en forskjell? Og avspore fra store, viktige fakta som kunne opplyse ordskiftet? Kronikk av Kjetil Rolness i Medier24 07.02.2018
    - Norges befolkning har økt raskere enn nesten noe annet europeisk land. Det skyldes ene og alene innvandring. Men la oss heller snakke om tabben til Terje Tvedt og Sylvi Listhaug
  • Faktisk helt feil: Terje Tvedt byttet ut Kina med India - og Sylvi Listhaug gjentok feilen på radio og FacebookMedier24 (faktisk.no) 06.02.2018
    Har Norge hatt større relativ befolkningsvekst enn India de siste 20 årene? Svaret er nei.
  • Professor Tvedts selektive historieskrivningKommentar av Arve Ofstad i Bistandsaktuelt 01.02.2018
    Jeg har forsøkt å lese boka «Det internasjonale gjennombruddet» av Terje Tvedt så grundig som mulig, for å dobbelt­sjekke om jeg har levd i en fantasiverden, eller om Tvedt har gjennomskuet både meg og mange andre.
  • Utnyttet islam for ny renessanse for kristendommenRights.no 27.01.2018
    Det er sjokkerende hvordan Den norske kirke utnyttet islams inntog i Norge for å prøve å styrke egen makt. Kirken snudde aktivt ryggen til at organisert islam er en lovreligion som bringer enorme konflikter og undertrykkelse inn i ethvert samfunn. Historiker Terje Tvedt gir klar beskjed om faktiske realiteter, men kirkens biskoper vil aller helst ikke høre sannheten.
  • Mennesekrettigheter som samfunnsideologiKronikk av Bernt T. Oftestad (professor emeritus ved Menighetsfakultetet) i Dagen 25.01.2018
    Terje Tvedt hevder i boken «Det internasjonale gjennombruddet» at menneskerettighetene blir markedsført som universale, men at de slett ikke er det. For dagens politiske elite er dette provoserende. For menneskerittighetsideen er kjernen i deres politiske filosofi. Men hvordan denne fungerer innad som samfunnsideologi, er det all grunn til å drøfte.
  • Kirken, menneskerettigheter og dogmerDebatt av professor Terje Tvedt i Vårt Land (verdidebatt) 16.01.2018
    De motstridende reaksjonene på boken min «Det internasjonale gjennombruddet» er ikke overraskende. Erik Hillestad mener rett og slett at min studie av moderne norsk historie «undergraver demokratiet», fordi jeg viser at ideen om menneskerettighetene primært er et vestlig sivilisasjonsprodukt. Artikkelen hans er derfor også kalt «Angrepene på menneskerettighetene».
  • Selbekk gir feilaktige virkelighetsbilder om Islam i det norske samfunn og dialog.Debatt av Lemma Desta Gonamo i Vårt Land (verdidebatt) 15.01.2018
    Lørdag 6. januar skriver sjefredaktør Vebjørn Selbekk i sin lederartikkel i Dagen en misvisende kommentar om kirkens (hovedsakelig Den norske kirke) ansvar for islams vekst og innflytelsen i det norske samfunn. Selbekks kommentar bygger på påstander fra den nylig utgitt samtidsanalytiske boken til professor Terje Tvedt ved Universitet i Bergen.
  • Misvisende om informasjonsstøttenKronikk av Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Dagbladet 15.01.2017
    Informasjonsstøtten har bidratt til å motvirke et godhetstyranni skapt av vestlige stormakters egeninteresser.
  • Røff guide til AfrikaMorgenbladet 12.01.2017
    Tvedt skriver om fremveksten av det han kaller det humanitær-politiske kompleks av politikere, bistandsorganisasjoner og -byråkrater, men nevner knapt en av de siste tyve årenes mest slående endringer i feltet: etableringen av Norfund – Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Norfund investerer statlige bistandskroner i private selskaper i sør, 20,7 milliarder kroner så langt.
  • Mellomkirkelig råd og ateismenKommentar av Lars Jørgen Vik i Vårt Land (verdidebatt) 12.01.2018
    I sin siste bok, "Det internasjonale gjennombruddet", kommenterer og drøfter Terje Tvedt blant annet kirkens og kirkeledernes holdninger og adferd overfor islam og muslimene. Selv om kristenheten har stått i et sterkt motsetningsforhold til islam i 1400 år, har norske kirkelederes holdninger til islam, helt siden muslimene begynte å komme til Norge på begynnelsen av 60-tallet, vært preget av en kritikkløs velkommenhetskultur. 
  • Misjonens forhold til islamLederkommentar av Vebjørn Selbekk i Dagen 11.01.2017
    Det er helt naturlig at en sakprosa-brannfakkel, som den professor Tvedt har begått, skaper debatt. Også i Dagens spalter.Det er like selvsagt at det vil være ulike meninger om innholdet i boken slik det kommer til uttrykk i NLM-lederne Øyvind Åsland og Hjalmar Bøs svar til Dagens lederartikkel på lørdag. Vi, for vår del, ser egentlig ingen viktige og substansielle uenigheter mellom disse to artiklene.
  • Angrepene mot menneskerettigheteneDebatt av Erik Hillestad i Vårt Land (verdidebatt) 10.01.2018
    Ifølge Vik (og Tvedt) er ikke menneskerettighetene universelle, de har bare blitt markedsført som det. At Islam og hinduisme knytter rettigheter til henholdsvis religiøs tilhørighet og kaste, oppgis som eksempler som beviser dette. Stortingsmeldinger og norsk politikk som gir innvandrere rettigheter til å opprettholde sin religiøse egenart får det glatte lag.
  • Går ut mot Tvedt-hyllestVårt Land 11.01.2017
    Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) går hardt ut mot Vebjørn Selbekks omtale av Terje Tvedts nye bok. Sjølv meiner Selbekk at fleire bør få augene opp for Tvedts teoriar.
  • Innlegget blir bisartDebatt av Ole Gjems-Onstad i Morgenbladet 11.01.2017
    En mulig lesing av Sørbøs innlegg kunne være at både han og Tvedt, som del av en slags insider elite, vet at ingen av UDs eksperter mener det som står i Meldingen til Stortinget. Men da har Sørbø brukt sitt angrep på Tvedt som en start på et stormløp mot UDs og Norges offisielle menneskerettsretorikk som falsk. Er det hva Sørbø mener, burde han sagt det.
  • Bør Terje Tvedts bok bare hylles? Debatt av Hjalmar Bø (leder i NLM Utland) og Øyvind Åsland (generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband) i Dagens 10.01.2017
    Vår vurdering, etter å ha lest det Tvedt skriver om misjon generelt og NLM spesielt, er at professoren ikke opptrer særlig balansert. Det er påfallende at han ikke siterer fra noen offisielle dokumenter, men bruker en overskrift i Utsyn som ikke er særlig representativ.
  • Terje Tvedt ser det han vil seKommentar av Andrew P. Kroglund (skribent og forfatter) i Bistandsaktuelt 09.01.2017
    Terje Tvedt spinner et bilde av et «godhetstyranniets» Norge, som vil bli verdensmester i bistand. Han mener elitene påfører resten av samfunnet sitt forfeilede verdenssyn, gjennom rause informasjonsordninger fra staten og Norad. Men Tvedt er et offer for egen retorikk og ser det han vil se, og ikke mer.
  • Jens Evensen, som utrettet så mye for så mange, er ikke nevnt hos Tvedt, han passer ikke inn i skjemaetKommentar av Kjetil Jacobsen i Morgenbladet 09.01.2017
    Det internasjonale gjennombruddet er et oppgjør med en norsk 70-tallsradikalisme som forfatteren selv utgår fra. Men denne radikalismens mørke og konspirative side klinger likevel med i form av en velkjent og altfor enkel motsetning mellom det stedbundne folket og «de kosmopolitiske elitene», som så igjen sies å være redskaper for USAs interesser. En figur som Evensen, som utrettet så mye for så mange med sitt verdensborgerlige engasjement, er ikke nevnt hos Tvedt, han passer ikke inn i skjemaet.
  • Kirkens ansvar for islams vekstLederkommentar av Vebjørn Selbekk i Dagen 06.01.2017
    Hvis vi skal tro Tvedt, og det gjør vi, har altså kirken selv vært en aktiv pådriver for å skape en situasjon der kors må tas ned og der kristne gudshus etter hvert blir bønnehus for Allah. Det er en tragedie.
  • Den viktigaste boka i 2017Kommentar av Hallgrim Berg (forfatter) i Dagen 06.01.2017
    Det er ikkje kvart år det dukkar det opp ei bok som skapar panikk blant privilegerte grupper i eit land. Professor i historie, Terje Tvedt, har lansert ei oppsiktsvekkjande bok som samanfattar mykje av den dramatiske samfunnsutviklinga som no rullar og går.
  • Norads informasjonsstøtte under ”godhetstyranniet”Kommentar av Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Bistandsaktuelt 04.01.2018
    Det særegne ved Norge er ikke at norske organisasjoner med statlig støtte har spilt en betydelig og til dels uheldig rolle for våre oppfatninger av oss selv og verden gjennom bistandsepoken. Slik har det vært i mange land. Det særegne ved Norge er at Norads informasjonsstøtteordning, under globaliseringen i kjølvannet av Den kalde krigen, har vært vesentlig for å styrke organisasjonenes rolle som motvekt til det ”godhetstyranniet” bistanden og de vestlige bistandsadministrasjonene har representert.
  • «Norsk kultur» er byttet ut med «majoritetskultur»Debatt av Terje Tvedt i Dagbladet 02.01.2017
    Rett før julaften slo Dagbladet opp enda en artikkel om «Det internasjonale gjennombruddet» der boken beskrives som en samling «fordreininger», og forfatteren, det vil si jeg, parkeres som systematisk uetterrettelig (20.12). Avisen plasserte teksten om en historiebok om vår nære fortid under rubrikken «hatytringer»! Men hva hvis de «fordreiningene» som kronikkforfatter Sindre Bangstad hevder at boken inneholder, snarere viser seg å være presise analyser av tre talende historiske forhold? Vil det da bli mulig å få til en saklig diskusjonen om bokens fortolkninger av vår nære fortid – også i Dagbladet?
  • Sindre Bangstad kan ta det med roDebatt av Edvard Thorup (sjefredaktør i Dreyers Forlag) i Dagbladet 22.12.2017
    «Det internasjonale gjennombruddet» ble fagfellevurdert av to forskere; en historiker og en sosiolog. Dette er rutine, som Bangstad kanskje vet, men det ble også gjort fordi Tvedt søkte kritikk der han kunne få det. Han var hele tiden ute etter kritikk fra forlagets side, nettopp fordi han visste at stoffet han skriver om er sensitivt.
  • Terje Tvedt tillegger en rekke andre meninger de ikke harKommentar av Gunnar M. Sørbø (CMI) i Morgenbladet 22.12.2017
    Tvedt er en mester i å dra et resonnement basert på enkle, slående årsakssammenhenger. Men som analyse av utviklingen av norsk bistandspolitikk, oppdatert til å inkludere innvandringspolitikk, har boken klare mangler. Den konsentrerer seg om en retorisk fremstilling av politikken slik den ble formulert av (den politiske) eliten, og Tvedt analyserer ikke hvilke interesser og strukturer som faktisk drev den.
  • Professor Tvedts fordreiningerKommentar av Sindre Bangstad (KIFO - Institutt for kirke, religion- og livssynsforskning) i Dagbladet 20.12.2017
    I motsetning til det Tvedt vil ha sine lesere til å tro, har dette virkelig ikke noe med ‘multikulturalisme’ å gjøre, verken før eller nå. Det som står på spill her er den liberale og demokratiske statens garantier for formell likebehandling av alle borgere, uavhengig av deres bakgrunn.
  • Vranglesningene av Terje Tvedts bokKommentar av Øyvind Andresen på steigan.no 19.12.2017
    Klassekampens dekning av Terje Tvedts bok «Det internasjonale gjennombruddet» er så langt på et lavmål. Jeg viser til Anne Minkens kronikk 9/12 og Ola Innsets anmeldelse 16/12. Disse artiklene markerer at en del mennesker på den såkalte venstresida overhodet ikke er i stand til – eller har vilje til  – å ta innover seg eller drøfte den innsikten som boka formidler.
  • Universalismen som politisk paradigmeskiftKommentar av Geir Ivar Jørgensen på Resett 16.12.2017
    Fra hver sin vinkel peker Christian Anton Smedshaug og Terje Tvedt mot den «universalisme» som har rullet over verden siden midten av 80-tallet. Den som har fått flere benevnelser, bl.a. «nyliberalisme» og «nykonservatisme».
  • Støre er også påvirket av historienKronikk av Terje Tvedt i Aftenposten 16.12.2017
    Ved å omdefinere denne Norgeshistorien til forfatterens «meninger», faller verden tilbake på plass for ham. Da er det hans «universelle» og rette oppfatninger, mot mine «gale» oppfatninger. Det er denne tenkemåten som gjør at hans arbeid både for menneskerettighetene (om det er i Libya eller Egypt) og sosial rettferdighet (i Norge) ikke kan lykkes, og at han ikke har vært i stand til å definere fellesverdiene for det nye, multikulturelle samfunnet han har fremmet.
  • Tvedts og Støres verden. Debatt av Vegard Bye i Dag og Tid 15.12.2017 (ikke på nett)
    Jeg har stor sans for mange av Tvedts historiefortellende grep, og ikke minst for at han har vært en så tydelig kjetter i det kanskje litt for samstemte koret som har drevet fram norsk bistands-, freds- og mangfoldspolitikk. Jeg har også vært en liten aktør i en del av de krønikene Tvedt bruker for å illustrere sine overordnede poeng, og jeg kan ha mye å korrigere i deler av disse narrativene.
  • Bistand framstilles som veldedighetKommentar av Maren Sæbø i Bistandsaktuelt 14.12.2017
    Det hevdes stadig at det ikke går an å kritisere bistand, at det liksom ikke er lov, fordi man kritiserer jo ikke noe som er godt. Mantraet har vært framme igjen de siste ukene etter at Terje Tvedt slapp enda en bok. Noen beskriver ham som en ensom svale, en motstemme som helt aleine tar opp kampen mot godhetsregimet, godhetstyranniet eller i det minste godhetshegemoniet i norsk utenrikspolitikk. Men for de av oss som har hatt det som jobb å følge med både ute og hjemme, over noe tid, virker det i beste fall dårlig orientert. 
  • Terje Tvedts utvalgte verdenKommentar av Jan Sandal i Dagsavisen (nye meninger) 11.12.2017 
    Tvedt velger tre drivere i nyere norsk historie; 1) universalismen bak norsk utviklingspolitikk, 2) den moderne innvandringen til Norge og 3) fremveksten av den nye eliten, godhetstyranniet, og samspillet mellom de tre driverne. Dette er viktig faktorer i følge Støre, men Tvedt fortrenger andre svært sterke drivere for vår utvikling; 1) globalisering, 2) digitalisering og 3) klimaendringer. Disse driverne har et akselerende tempo, noe som er avgjørende for det samlede resultat for oss med vår åpne økonomi.
  • Terje Tvedts utvalgte verdenKronikk av Jonas Gahr Støre (Ap) i Aftenposten 10.12.2017
    Det er noe storslagent over Terje Tvedts siste bok Det internasjonale gjennombruddet. Her trekkes lange linjer i menneskehetens historie, på tvers av kontinenter, religioner, ideologier og tidsepoker. Tvedt kan mye historie og han er en god forteller. Han har mot og er befriende villig til å kritisere etablerte sannheter. Kritikken trengs i møte med et politikkområde der enighet lett opphøyes til noe politisk korrekt som kan lamme nytenking.
  • – Norge hadde svært liten erfaring i å håndtere kulturelt og religiøst mangfoldDagsavisen 09.12.2017
    Norsk multikulturalisme er et samfunnsmessig eksperiment uten noe felles verdigrunnlag å bygge på, mener forfatter Terje Tvedt.
  • Det slurvete fiendebildetKronikk av Anne Minken i Klassekampen 09.12.2017 
    Tvedt bygger opp sitt bilde av den undergravende og muslimvennlige eliten ved hjelp av en systematisk upresis siteringspraksis. Eksemplene på vrangtolkninger og løse påstander er mange.
  • En julehilsen fra den politisk-humanitære eliten til Kjetil RolnessDebatt av Aage Borchgrevink i Dagbladet 07.12.2017
    Ingen advent er fullkommen uten en opptreden fra Jens Pikenes, også kjent som Kjetil Rolness -- sosiolog, samfunnsdebattant og min kollega som skribent i Dagbladet. For min del ble julen vrikket inn da jeg søndag leste Rolness’ nedsabling av en anmeldelse jeg skrev om professor Terje Tvedts nye bok, Det internasjonale gjennombruddet.
  • Multikulturalismen er ikke dødKommentar av Mohamed Abdi i Minerva 06.12.2017
    Men Norge har aldri ført noen særlig multikulturalistisk politikk, altså tar Terje Tvedt feil.
  • Når Dagbladet utdefinerer seg selv. Ønsker virkelig avisa å miste all troverdighet og gjøre seg irrelevant i dagens mest opphetede debatt? Kronikk av Kjetil Rolness (skribent og forfatter) i M24 03.12.2017
    - Hvorfor er det viktig å ikke debattere Terje Tvedts nye bok?, spør Kjetil Rolness. Om Dagbladet og Aage Borchgrevink.
  • Terje Tvedts blindsoneKommentar av Øyvind Eggen i Minerva 02.12.2017
    Tvedt forteller oss at Norge gjennomfører et eksperiment, men ikke at hele den vestlige verden – som har opplevd enorm suksess – har gjort omtrent det samme.
  • Forutsigbare reaksjoner på en smertelig kritikkKommentar av Pål Steigan på Steigan.no 01.12.2017
    Professor Terje Tvedt har publisert en grundig og flengende kritikk av Sosialistisk Venstrepartis utvikling fra et parti for fred og frigjøring til et parti for «humanitær krig» og veldedig bistand. Den ble først publisert i Klassekampen og så her på steigan.no. Det som er karakteristisk for artikkelen er at den ikke bare er en ideologisk kritikk av SVs høyredreining, men at den viser hvordan denne høyredreininga henger sammen med djupe samfunnsmessige forandringer i Norge og Norges rolle i verden.
  • – Norge har aldri hatt en ren multikulturell ideologiMinerva 30.11.2017
    Torbjørn Røe Isaksen (H) og Bård Vegar Solhjell (SV) mener Terje Tvedts analyser er upresise.
  • – Norsk innvandringspolitikk ble formulert uten at folk visste hva som skjeddeMinerva 30.11.2017
    Den nye politiske eliten dannet nasjonen i sitt eget bilde, mener Terje Tvedt.
  • Enorm respons på boken til Terje Tvedt. Takk til dere alle! rights.no 29.11.2017
    Salget av den ferske boken til Terje Tvedt, som Rights anmeldte i helgen, har gått til himmels. Det er befolkningen som gir beskjed om hvilke tema de mener avgjør fremtiden vår: innvandring og islam. Og folket har makt. Enten det er Jonas Gahr Støre eller MSM som fortsatt nekter å ta problemene på alvor, det nytter ikke lenger.
  • Islamske stater har også godtatt at menneskerettighetene er universelleDebatt av Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein (professorer ved PluriCourts, Universitetet i Osloi Aftenposten 29.11.2017
    Terje Tvedt hevder at norske myndigheter i sin forkjærlighet for at menneskerettigheter er universelle, har fortiet Kairo-erklæringen, vedtatt av 57 islamske stater. Den norske feiloppfatningen er alvorlig: Den har villedet norsk utenrikspolitikk og førte til bombingen av Libya i 2011.
  • Terje Tvedt sine hønerDebatt av Trond Ali Lindstad i Aftenposten 29.11.2017
    Terje Tvedt gjør fjær til høns i sin kronikk 27. november. Han griper fatt i utsagn fra Kairo-erklæringen, som omhandler islamsk syn på menneskerettigheter. Tvedt mener det syn ikke samsvarer med et «universelt» syn på det samme. Tvedt blåser opp egen uvitenhet og gjør poenger av det.
  • Det humanitær-politiske kompleks og venstresidens politiske krise – tilfellet SVKronikk av Terje Tvedt i Klassekampen (Steigan.no) 29.11.2017
    I denne artikkelen vil jeg ta opp SV, og vise at partiet vil bli mer og mer preget av en politisk spagat det selv har skapt, og viktig – uten å reflektere over det. Med bakgrunn i funn og begreper fra min bok  Det internasjonale gjennombruddet vil jeg kaste lys over radikale endringer i partiets utenrikspolitikk og arbeid for internasjonal solidaritet og mot global urettferdighet.
  • Norge har oversett at islamske land har sine egne alternative menneskerettigheterKronikk av Terje Tvedt i Aftenposten 27.11.2017
    Kairo-erklæringen demonstrerte at det fantes en helt annen måte å forstå menneskerettighetene på enn hva den norske universalismen forutsatte. Utenriksministrene slo fast at de trodde på menneskerettighetene, men om deres versjon av dem hadde blitt praktisk politikk, ville FN-erklæringens likhetstenkning med mennesket i sentrum, bli historie.
  • Hva vil det si å være norsk? Verdibørsen på NRK P2 25.11.2017
    Debattmøte i Bærum mållag. Stø kurs mot multikultur. Terje Tvedt har sett på samtlige offentlige utredninger om innvandere og intergrering fra 1974 til 2015.
  • – Venstresida vart overmannaDag og Tid 24.11.2017
    – Ideen om at bistanden representerte universelle verdiar og ein universell utviklingsstrategi, voks ut av eit bistandssystem som USA initierte for å stogga kommunismen og svekka den europeiske kolonialismen, seier professor Terje Tvedt og legg til: – Og den vestlege venstresida vart gradvis overmanna av makta til denne universalismen.
  • AsylstridLederkommentar av Mímir Kristjánsson i Klassekampen 15.11.2017
    Stortingets vedtak er ikke uten problematiske sider. Terje Tvedt viser i sin nye bok «Det internasjonale gjennombruddet» hvordan norsk flyktningpolitikk gjentatte ganger har blitt snudd på hodet etter kraftfull mobilisering i media, sivilsamfunn og i partiene rundt tragiske enkeltskjebner. Uansett hvor liberal man måtte være, er det klart at en slik ad hoc-måte å utforme flyktningpolitikk på, ikke er ideell.
  • Terje Tvedt: Det internasjonale gjennombruddet. Tvedt har skrevet bok om da Norge ble stormakt i bistand og ble flerkulturelt. Verdibørsen på NRK P2 11.11.2017
  • Den norske refserenKronikk av Andrew Kroglund (skribent) i Kassekampen (FB) 10.11.2017 
    Jeg har ingen ting imot å diskutere problemer og utfordringer, hverken med innvandring, islam eller internasjonal solidaritet/bistand/utviklingspolitikk. Men jeg har problemer med å både forstå og akseptere Tvedts forsøk på å skape et paradigme, en ny forståelsesramme/en ny historisk sannhet gjennom denne koblingen. Jeg finner ikke sammenhengen godt nok forklart. Andre lands selvforståelse ligner overraskende mye på vår egen. Og deres retoriske hulhet er selvsagt lett å få øye på.
  • Professor Tvedts AfrikaKommentar av Bibiane Dahle Piene (journalist og forfatter av boken «Norge i Sudan. På bunnen av sola») og Maren Sæbø (historiker, kommentator og journalist med Afrika som felt) i VG (meninger) 05.10.2017
    Mye gikk galt i Sør-Sudan, og vi trenger en kritisk gjennomgang av Norges forhold til verdens yngste, og for tiden svært brutale, stat. Men i sin analyse snubler Terje Tvedt i fakta.

Dybdeartikler fra RORG-samarbeidet/Global om debatten:

Debatten i Sverige:

 

Aktuelt tema

Aktuelt tema

Her samler og oppdaterer vi lenker og bakgrunnsstoff over tid til utvalgte aktuelle utviklingspolitiske saker som står på dagsorden i Norge.