Gjennomgang av de etiske retningslinjene for Oljefondet

Etter flere års intens strid skrev daværende stortingsrepresentant Øystein Djupedal (SV) følgende i et innlegg i VG sommeren 2004: "De sa vi ikke kunne gjøre det - at det var umulig å kombinere etikk og butikk. Men i dag vedtar Stortinget et forslag om etiske retningslinjer for oljefondet". Det var en stor seier også for norsk sivilsamfunn, som hadde vært pådrivere. En evaluering av disse ble sluttført av regjeringen Stoltenberg i 2009 og 10 år senere skjer det igjen. Da KrF gikk inn i regjeringen Solberg i januar 2019 sto det i den politiske plattformen fra Granavolden at "regjeringen vil sette ned et utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland". På denne temasiden samler vi lenker til og følger prosessen.

IMG_7328.jpg
- Er Oljefondet rigget for en ny verden? spurte Amnesty Norge, som inviterte til debatt 5. mai 2019. Her ser vi utvalgsmedlem Cecilie Hellestveit fra Etikkrådet i debatt med Tulia Machado-Helland, senioranalytiker i Storebrand, og Jeanette Bergan, som er leder for ansvarlige investeringer i KLP. Foto: RORG-samarbeidet

Bakgrunn for gjennomgangen

Da Stortinget i 1997 besluttet å investere deler av Oljefondet, eller Statens pensjonsfond - utland (SPU) som det nå formelt heter, startet diskusjonen om det var etisk forsvarlig at Norge investerte oljeformuen i hva som helst? Gjennom sitt prosjekt Norwatch kunne Fremtiden i våre hender (FIVH) allerede i 1999 påvise at "Norske oljepenger har gått til noen av de absolutt verst tenkelige selskapene med synderegistre så langt som et uår, ikke minst i utviklingsland." Slike avsløringer var viktige for at de etiske retningslinjene til slutt ble vedtatt av Stortinget i 2004.

Hensynet til menneskerettigehetene og faren for alvorlige miljøødeleggelser har siden opprettelsen av de etiske retningslinjene stått sentralt og gjenspeiles i dagens retningslinjer. Der står det at observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for: 

  1. grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid
  2. alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner
  3. alvorlig miljøskade
  4. handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser
  5. grov korrupsjon
  6. andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer.

Norske myndigheter fastholdt likevel lenge at Norge, som minoritetsaksjonær, ikke hadde noe formelt ansvar for brudd på menneskerettighetene gjort av selskaper Oljefondet var investert i. Det førte til at Norges Bank Investment Bank (NBIM), som forvalter Oljefondet, i 2012 ble klaget inn av Forum for utvikling og miljø (ForUM) og andre til OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv i Norge for å ha brutt menneskerettighetene ved eierskap i gruveselskapet Posco, der NBIM eide 0,9 prosent. I mai 2013 konkluderte kontaktpunktet med at NBIM hadde brutt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og kunngjorde at:

"NBIM, som forvalter Statens pensjonsfond utland på vegne av den norske stat, har brutt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. NBIM mangler også en strategi for å identifisere og håndtere mulige brudd på menneskerettighetene i selskapene de investerer i."

I 2017 la OECD fram en veileder for hvordan det kan gjøres.

Oppfølgingen av de etiske retningslinjene og andre sider ved forvaltningen av Oljefondet knyttet til samfunnsansvar er gjenstand for løpende debatt, bl.a. i Stortinget i forbindelse den årlige behandlingen av regjeringens fondsmeldinger. Da Stortingets finanskomité i 2018 behandlet fondsmeldingen for 2018 ga komiteen bl.a. uttrykk for følgende bekymring:

"Komiteen viser til at det også skal vurderes uttrekk eller observasjon basert på atferd som grove brudd på menneskerettigheter eller alvorlig miljøskade. Når SPUs referanseindeks utvides til å omfatte land hvor det er grunn bekymring for menneskerettighetssituasjonen generelt, er det viktig at retningslinjene for observasjon og uttrekk gjennomgås og operasjonaliseres slik at de er tilstrekkelig robuste i forhold til utfordringene i disse markedene."

- Vi venter på gode råd, sa saksordfører Svein Roald Hansen (Ap), da han 5. juni deltok i debatt om arbeidet med gjennomgangen av retningslinjene i regi av Amnesty Norge. Som han også har gjort tidligere pekte Amnestys generalsekretær, John Peder Egenæs på at det er mye som gjenstår når det gjelder hensyn til menneskerettigheter og stilte bl.a. spørsmål ved avgjørelsen om å gå inn i vanskelige markeder som Kina og Saudi Arabia, land med store menneskerettighetsbrudd. Etikkråds- og utvlagsmedlem Cecilie Hellestveit påkte i den forbindelse at "Etikkerådet anbefaler ikke uttrekk av land eller bransjer, men selskaper."

Egenæs avsluttet sin innledning slik:

"Oljefondet kan stå ved et veiskille! Det handler om det norske fotavtrykket i verden."

Norske sivilsamfunnsorganisasjoner har vært sentrale pådrivere, i samarbeid med journalister og forskere, for etablering av etiske retningslinjer for oljefondet i 2004 og oppfølgingen av disse og andre spørsmål knyttet til Oljefondets samfunnsansvar. Mye av dette arbeidet har blitt utført med støtte fra Norads informasjonsstøtteordning. RORG-samarbeidet utga i 2017 en rapport om resultater av denne støtten på dette politikkfeltet, Resultater av Norads informasjonsstøtteordning- Tema: Etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond - utland (SPU) 1997-2017, der informasjon om sivilsamfunnets tidligere arbeid er samlet.

Den rødgrønne regjeringens evaluering av de etiske retningslinjene 2007-2009

I Den rødgrønne regjeringens erklæring fra Soria Moria (2005-2009) sto det bl.a. at "Vi vil videreføre og videreutvikle de etiske retningslinjene for Statens petroleumsfond" og regjeringens engasjement ble kommentert slik av daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) i et intervju med avisa Vårt Land i november 2005:

"Vi har et stort mål om å være ledende i verden på å forvalte fondspengene på en etisk god måte. Gjør vi dette riktig, kan vi inspirere andre store fond i verden." 

I februar 2007 varslet Norges Bank satsing på aktivt eierskap. Året etter startet Finansdepartementet en prosess for evaluering av de etiske retningslinjene, som startet med konferansen "Investing for the Future". 18. juni 2008 la departementet fram et omfattende høringsnotat og inviterte til høring om oljefondsetikken. De mottok bl.a. et omfattende innspill fra Kristian Alm, førsteamanuensis i etikk ved BI, med fem konkret forslag.

Resultatet av evalueringen ble lagt fram i Stortingsmelding nr. 20 (2008-2009) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008 (fondsmeldingen) og oppsummert slik i en pressemelding fra Finansdepartementet:

"Av viktige nye tiltak som Regjeringen legger opp til er:

  • Utelukkelse av tobakksproduserende selskaper fra porteføljen.
  • Opprette en observasjonsliste som et nytt tiltak overfor selskaper i grensesonen for uttrekk.
  • Styrking av eierskapsarbeidet, blant annet ved å be Norges Bank formulere flere forventningsdokumenter. Et viktig område vil være miljø, og et dokument om selskapers klimastrategier ansees særlig relevant. Et annet, innenfor selskapsstyringsområdet, vil gjelde selskapers åpenhet og rapportering om betalingsstrømmer. Klare forventninger på dette området kan bidra til å motvirke bruk av lukkede jurisdiksjoner (såkalte skatteparadiser) til å skjule ulovlige handlinger.
  • Nye krav til åpenhet og rapportering omkring arbeidet med eierskapsutøvelse.
  • Utarbeidelse av en prosedyre for hvordan selskap som er utelukket kan bli tatt inn i porteføljen igjen.

Klima har vært et viktig tema blant høringsinstansene. Som en bredt investert og langsiktig investor, har fondet også en egeninteresse i å unngå negative økonomiske virkninger av eventuelle klimaendringer. I tillegg til et forventningsdokument innenfor miljø er nye tiltak på dette området:

  • Å initiere en bred utredning som vurderer hvordan klimautfordringene kan påvirke de finansielle markedene og hvordan investorer bør handle ut fra dette.
  • Å etablere et miljøprogram som skal rettes mot investeringer som kan forventes å gi klar miljøgevinst, slik som klimavennlig energi, energieffektivisering, karbonfangst og lagring, vannteknologi og håndtering av avfall og forurensning."  

Regjeringens nye tiltak fikk både ros og ris fra sivilsamfunnet

Utvalgets mandat og sammensetning

I tråd med regjeringens politiske plattform fra Granavolden nedsatte Finansdepartementet 5. april 2018 et utvalg for å vurdere de etiske retningslinjene for oljefondet. Utvalget ledes av professor Ola Mestad, som tidligere har vært leder for Etikkrådet og OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, men har ingen medlemmer fra sivilsamfunnet. I utvalgets mandat står det bl.a. at utvalget skal vurdere:

  • Hvilken betydning det skal ha for vurderingene under retningslinjene at informasjonstilgangen knyttet til enkeltselskaper ikke er tilstrekkelig for å vurdere grunnlaget for observasjon og utelukkelse.
  • Hvilken betydning det skal ha for vurderingene under retningslinjene at enkeltselskaper ikke svarer på henvendelser eller ikke gir tilstrekkelig informasjon på oppfordring.
  • Om det i ovennevnte tilfeller er tilstrekkelig å sannsynliggjøre etiske normbrudd gjennom blant annet en risikovurdering av sektor/bransje og region/land.
  • Om dagens retningslinjer er egnet ved investeringer i land med svak informasjonstilgang.

I 2014 var det strid om åpenhet og Etikkrådets uavhengige posisjon i arbeidet med å gi råd i henhold til de etiske retningslinjene, etter at Finansminister Siv Jensen (Frp) i fondsmeldingen for 2013 forslo å legge ned Etikkrådet og overføres dets arbeidsoppgaver til Norges Bank. Her møtte hun imidlertid motstand fra både sivilsamfunnet og deler av opposisjonen, som førte til at det ikke ble flertall på Stortinget for en slik endring. I mandatet for den forestående gjennomgangen står det eksplisitt at:

"Utvalget skal ikke vurdere arbeidet i eller gi råd om arbeidsdelingen mellom Finansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bank."

Utvalget skal legge fram sin utredning innen 15. juni 2020.

Hva skjer nå?

Utvalget vil trappe opp sitt arbeid utover høsten og legger bl.a. opp til møter og seminarer med sivilsamfunnet. Utvalget har etablert egen nettside, med informasjon om medlemmene, mandat, bakgrunn og historikk. Der gis det også mulighet for å gi innspill til utvalget og mottatte innspill vil bli gjordt tilgjengelig.

En rekke norske sivilsamfunnsorganisasjoner er engasjert i spørsmålene utvalget skal vurdere, bl.a. gjennom ForUM. Organisasjoner som ønsker å delta i dette arbeidet kan ta kontakt med rådgiver Ingrid Rostad i ForUMs sekretariat

Aktuelle lenker:

Informasjon fra regjeringen/finansdepartementet om gjennomgangen:

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 5.10.2019):

  • Jurister ber Etikkrådet skjerpe praksisen: – Oljepengene våre kan brukes på å drepe sivile i Jemen. Dagsavisen 05.10.2019
    Etikkrådet godkjenner norske investeringer i selskaper som forsyner våpen til den blodige Jemen-konflikten. Helt absurd, mener ledende juristorganisasjon, som ber rådet om å skjerpe praksisen. Finansminister Siv Jensen må rydde opp, krever Rødt.
  • Den som vil sende Oljefondets aksjeportefølje til det moralske renseriet, bør først sjekke ut dette. Kommentar av Bård Bjerkholt i DN 03.09.2019
    Å være en global investor innebærer nødvendigvis å investere i selskaper og land som har et litt annet syn på ting enn det som er tilfellet i Norge. Fondets etiske retningslinjer er antagelig en nødvendig sikkerhetsventil, selv om man kan diskutere logikken i dem. Alkohol og tobakk er stadig lovlige konsumgoder i de fleste land. Og uansett hvor mye man kunne ønske seg en verden uten atomvåpen, er det vel all grunn til å være takknemlig for at noen andre enn Sovjetunionen produserte slike våpen i etterkrigstiden. Det er dessuten høyst usikkert hva man oppnår med å kvitte seg med selskaper man av en eller annen grunn misliker.
  • Oljefondets røde tråd er at vi støtter styret i sitt arbeid for lønnsomhet og ansvarlig drift. Debatt av Carine Smith Ihenacho (Eierskapsdirektør i Norges Bank Investment Management) i Aftenposten (meninger) 13.08.2019
    Tinius-stiftelsens direktør Kjersti Løken Stavrum tar i et debattinnlegg i Aftenposten 2. august tak i et viktig tema: Oljefondets stemmegivning. Hun hevder at Oljefondet stemmer uten en rød tråd. Vi er enig med Stavrum i at det er viktig å være en tydelig eier. Vårt utgangspunkt og vår røde tråd er at vi støtter styret i sitt arbeid for lønnsomhet og ansvarlig drift.
  • Oljefondet stemmer helt uten en rød tråd. Debatt av Kjersti Løken Stavrum i Aftenposten 06.08.2019
    Til den som skal forsøke å forstå Oljefondet som eier, vil jeg bare si: Lykke til! De globale teknologiselskapenes virksomhet er blitt en hodepine for verdens politiske systemer, inkludert USAs. Utfordringene ved grenseoverskridende teknologisk virksomhet, enorm lønnsomhet og fravær av konkurranse, svak skattlegging, sviktende etikk, undergraving av demokrati og valg. Listen er blitt lang. I USA er de såkalte FAANG-selskapene havnet midt i posisjoneringen før neste års presidentvalg.
  • Oljefondet stemmer helt uten en rød tråd. Kommentar av Kjersti Løken Stavrum (Administrerende direktør, Stiftelsen Tinius) i Aftenposten (meninger) 02.08.2019
    Stemmegivningen er selvmotsigende og inkonsekvent. Hvis vi ser på hvordan Oljefondet har stemt på dette årets generalforsamlinger i de store amerikanske teknologiselskapene, der Oljefondet eier rundt én prosent av flere av dem, er det absolutt ingen rød tråd å spore.
  • Oljefondet har et alkoholproblem. Kommentar av Ida Oleanna Hagen (generalsekretær i FORUT), Jan Elverum (generalsekretær i Blå Kors Norge), Hanne Cecilie Widnes (generalsekretær i IOGT) og Kjetil Vesteraas (daglig leder Juvente) i Dagbladet (meninger) 26.07.2019
    Vi ber om at Oljefondet følger KLPs eksempel og trekker sine investeringer ut av alkoholindustrien. På den måten kan Norge få en bedre og mer samstemt politikk for utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål.
  • De lager bomber brukt mot Jemens sivile – nå har Oljefondet tatt selskapet inn i varmen. VG 19.07.2019
    Den amerikanske bombeprodusenten General Dynamics lagde bomben som drepte over 40 skolebarn i Jemen i fjor. Nå har Oljefondet opphevet forbudet mot å investere i selskapet, som selger våpen til Saudi-Arabia.
  • Oljefondet tar Walmart og våpenprodusent inn i varmen igjen. Nettavisen (NTB) 26.06.2019
    Oljefondet opphever utestengelsen av Walmart, våpenprodusenten General Dynamics og fem andre storselskaper.
  • Er Oljefondet rigget for en brutal verden? Kommentar av Ingrid Stolpestad og Ina Tin (Amnesty Norge) i DN (meninger) 15.06.2019
    Amnesty støtter et forslag fra Etikkrådet om å vurdere en endring i forvaltningen av Oljefondet: At man siler ut de verste selskaper, sektorer eller land før man investerer istedenfor å rydde bort noen få verstingselskaper etter at man har investert. Diskusjonen er i gang, og den handler om våre felles menneskerettslige og finansielle verdier. Temaet er brennhett og Oljefondet kan stå ved et veiskille. Det handler om det norske fotavtrykket i verden.
  • Oljefondets etikk gjennomgås – vet ikke om det blir fokus på urfolk. NRK nyheter 23.05.2019
    Sametinget mener at urfolk ikke blir godt nok ivaretatt.
  • Norge sponser våpen som tar barneliv. Kommentar av Birgitte Lang (generalsekretær i Redd Barna) i Vårt Land (verdidebatt) 16.05.2019
    Gjennom Oljefondet har hver og en av oss investert i den internasjonale våpenindustrien. Noen av våpnene brukes ulovlig i krig. De dreper barn og andre sivile. Det er våpen som du og jeg tjener penger på, og våpenpengene sparer vi til kommende generasjoner. Til sammen eier Oljefondet titalls milliarder kroner i 40 av verdens største våpenselskaper. I tillegg estimerer rapporten, som vi har utgitt sammen med flere andre organisasjoner, at fondet er eier i opp mot 400 produsenter av våpen eller nøkkelkomponenter til våpen.
  • Ny rapport om Oljefondet: Kan være investert i 400 våpenselskaper. VG 15.04.2019
    Det norske oljefondet har investert tungt i et selskap som lager bomber brukt til drap på sivile i Jemen. Nå viser en ny rapport at fondet kan være deleiere i så mye som 400 våpenselskaper – og det mot nordmenns ønske.
  • Oljefondet kan ha aksjer i 400 våpenselskaper. Aftenposten (NTB) 14.04.2019
    Framtiden i våre hender, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Changemaker står bak rapporten og antyder at verken Finansdepartementet eller oljefondet vet nøyaktig hvor mange våpenprodusenter fondet har investert i, skriver VG. Det skyldes at det ikke er noen klare retningslinjer for hva som skal regnes som våpen eller våpenselskaper.
  • Slektninger sier at fangene som kommer ut er «skinn og bein». Kommentar av Sondre Ulvund Solstad (doktorgradsstipendiat i statsvitenskap ved Princeton University) i Dagbladet (meninger) 05.04.2019
    BBC forteller om tortur og en «nesten komplett overvåkningsstat i Xinjiang». Norge tjener godt på dette. To av selskapene oljefondet har investert hundrevis av millioner i – sammen med kinesiske myndigheter – fikk i 2017 offentlige kontrakter i Xinjiang verdt minst 9 milliarder kroner, slik Aftenposten nylig rapporterte. Man spør seg nå om investeringer i disse teknologiselskapene, Hikvision og Dahua, er brudd på retningslinjer for oljefondet, og om vi bør selge oss ut
  • Norge skal ikke tjene penger på overvåkning av minoriteter i Kina. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 23.03.2019
    Oljefondet tredoblet i fjor investeringene i et kinesisk selskap som leverer overvåkingsutstyr til myndighetene i landet. Utstyret blir bl.a. brukt til overvåking av den etniske minoriteten uigurene. Ifølge Aftenposten har Oljefondet aksjer til en verdi av nesten 1.2 milliarder i de to teknologiselskapene Hikvision og Dahua. Generalsekretæren i Amnesty Internasjonal i Norge, John Peder Egenæs, sier investeringene er et åpenbart brudd på de etiske retningslinjene i Oljefondet. Disse reglene skal bl.a. hindre investeringer i virksomheter som bidrar til grove brudd på grunnleggende etiske normer og menneskerettighetene.
  • Kina begynte å overvåke og fengsle uigurer. Da startet Oljefondet å investere i kinesisk overvåking. Aftenposten 22.03.2019
    Oljefondet tredoblet i fjor investeringene i et overvåkingsselskap som anklages for å bidra til undertrykkingen av uigurer i den kinesiske Xinjiang-regionen.
  • Oljefondet kan vise vei. Kommentar av Isabella Dahl Kormilitzine (daglig leder, SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk) i DN (meninger) 06.03.2019
    I Norges Banks rapport om ansvarlig forvaltning 2018 står det at «Norges Banks hovedstyre peker i sine prinsipper for ansvarlig forvaltningsvirksomhet på ytterligere to standarder fra FN [ … ] prinsipper for ansvarlig statlig utlån og låneopptak. Prinsippene har som mål å hindre ikke-bærekraftige gjeldsbyrder og vektlegger både långiver og låntagers ansvar». Dette er et enormt steg i riktig retning og det viser at Norge ønsker å ta ansvar som investor. Potensielt vil det kunne ha store positive ringvirkninger også internasjonalt, da mange ser til Norge og SPU som standardsetter for investeringer.
  • Sliter med Oljefondets saudi-aksjer. E24 05.03.2019
    Etikkrådet sliter med å vurdere Oljefondets saudiske aksjeinvesteringer med dagens etiske retningslinjer. – Dette må adresseres av politikerne, sier rådets leder.
  • Mener oljefondet gir PR-hjelp til Saudi-Arabia. VG 01.03.2019
    Amnesty Norge refser det norske oljefondet, som økte investeringene i Saudi-Arabia til ni milliarder kroner i 2018.
  • Krever at Oljefondet selger seg ut av Crédit Suisse. Nettavisen 16.01.2019
    - Crédit Suisse har over lang tid ved flere tilfeller vist til oppførsel som vi tenker strider med de etiske retningslinjene til Etikkrådet. Vi mener det norske folk, som eier Oljefondet, ikke bør stå inne for dette, sier daglig leder i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, Isabella Dahl Kormilitzine, til Nettavisen.
  • Regjeringen må rette pekefingeren mot Saudi-Arabia. Kommentar av Audun Lysbakken (SV) i VG (meninger) 10.01.2019
    Vi kan starte med å kreve løslatelse alle samvittighetsfanger i Saudi-Arabia, inkludert kvinneaktivister. Vi kan kreve en uavhengig FN-gransking av drapet på Khashoggi. Og vi kan stanse all eksport av alt forsvarsmateriell til Saudi-Arabia og de andre landene som kriger i Jemen, ikke bare nye avtaler. I tillegg kan vi kan gå gjennom alle investeringer oljefondet har i Saudi-Arabia, for å sikre at de er i tråd med det etiske rammeverket og ikke bryter menneskerettighetene.
  • Ja, Erna, det er lov å si nei (oljefondet). Kronikk av Morten Lønstad (FORUT), Jan Elverum (Blå Kors), Hjalmar Bø (Digni) og Kjetil Vesteraas (Juvente) i Dagsavisen (nye meninger) 06.12.2018
    Det er oppløftende når forskerne som studerer verdens sykdomsbyrde (GBD) sier at forutsatt gode rammevilkår, vil vi innen 2040 se en nedgang i tapte leveår på grunn av HIV/AIDS på 50 % målt fra dagens tall. Dessverre er dette et utopisk ønske om ansvaret for løsningen legges på ungdom i utviklingsland alene. Vi spør heller om når den norske regjering skal tenke konsekvens av oljefondets investeringer og avslutte avtaler med de multinasjonale alkoholprodusentene slik at vi ikke tjener penger på utsatte gruppers bekostning?
  • Ny handleliste for Oljefondet. Kronikk av Camilla Bakken Øvald (samfunnsøkonom, Høyskolen Kristiania) i Dagbladet (meninger) 13.11.2018
    Oljefondets avkastning avhenger av verdens verdiskaping, og veksten i verdensøkonomien er tett knyttet til hvordan vi løser klimakrisen. Fondet har en strategi for ansvarlig forvaltning, som blant annet inkluderer 75 milliarder kroner investert i selskaper og teknologi som bidrar til mer miljøvennlig økonomisk aktivitet. Det er viktige tiltak, men det er ikke nok. En langsiktig strategi må integrere klima og miljø i hele porteføljen. Det innebærer at referanseindeksen må endres.
  • – Setter Saudi-Arabia på pause. E24 08.11.2018
    Nye spørsmål fra regjeringen kan bremse Oljefondets kjøp av flere saudiske aksjer. – Nå setter man Saudi-Arabia på pause, sier Abid Raja (V).
  • Dobler i Saudi-Arabia. Klassekampen 03.11.2018
    Menge vil at Norge skal trekke ut sine investeringer og stanse salg av militært utstyr til Saudi-Arabia. Men Oljefondet planlegger å doble investeringene i landet.
  • Det er problemer i ekteskapet mellom kapitalismen og demokratiet. Morgenbladet 02.11.2018
    «Kapitalismen og demokratiet har vært oppfattet som to parter i et ekteskap. Men du har et problem i ekteskapet. Den ene siden – demokratiet – bygger på likhet, og den andre – kapitalismen – skaper stadig større ulikhet», sier Yngve Slyngstad, sjef for Norges Bank Investment Management (NBIM), bedre kjent som Oljefondet.
  • Geopolitikk og Oljefondet. Kommentar av Ulf Sverdrup (NUPI) i DN (meninger) 29.10.2018
    Oljefondet har siden starten høstet gevinster av en relativt stabil og velorganisert internasjonal orden. Det er også lett å se at for en investor er det hensiktsmessig å ha klare mål og enkle regler. Samtidig kan man ikke ignorere at grunnelementene i den internasjonale orden og dermed grunnforutsetninger for investeringene kan være i ferd med endres. Å utrede hvordan Oljefondet best kan håndtere geopolitisk risiko i en verden i endring er godt sted å starte.
  • Oljefondets saudiske aksjemilliarder: Kan bli doblet. E24 (NTB) 27.10.2018
    Oljefondet tar så langt ikke hensyn til den omstridte Khashoggi-saken. Trolig vil fondet mer enn doble sin beholdning av aksjer i Saudi-Arabia det neste året.
  • Raja vil ha oljefondet ut av Saudi-Arabia. E24 23.10.2018
    Venstres Abid Raja mener Norge må vurdere å trekke oljefondet ut av Saudi-Arabia og stanse all eksport av militært materiell til landet.
  • Investorenes flukt kan bli kronprinsen fall. Morgenbladet 19.10.2018
    Kronprins Mohammed bin Salman skulle åpne Saudi-Arabia for verden. Med Khashoggi-saken rakner reformplanen. Også Oljefondets investeringer er truet.
  • Oljefondet har investert syv milliarder av Norges «sparepenger» i Saudi-Arabia. Nettavisen 13.10.2018
    Sekretariatsleder i Etikkrådet sier det påståtte konsulat-drapet ikke vil påvirke investeringsrådene til Oljefondet. Amnesty krever en gjennomgang.
  • Hva venter du deg egentlig for 8000 milliarder kroner? Morgenbladet 12.10.2018
    – Referanseindeksen er oljefondets handleliste. Den bestemmes av Finansdepartementet, og i dag er den basert på at vi vil kjøpe litt av alle verdens selskaper, sier hun. Øvald mener hele oljefondet skal investeres etter en ny referanseindeks der grunnleggende hensyn til miljø og sosial bærekraft avgjør hvorvidt selskapene kommer med eller ikke.

Tidligere dybdeartikler fra RORG-samarbeidet / Global om Oljefondet:

Aktuelt tema

Aktuelt tema

Her samler og oppdaterer vi lenker og bakgrunnsstoff over tid til utvalgte aktuelle utviklingspolitiske saker som står på dagsorden i Norge.

Mandat for utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for SPU

Utvalget skal vurdere om det er behov for endringer i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland. Utvalget skal legge til grunn følgende rammer for sine vurderinger: 

  • De etiske retningslinjene skal baseres på etiske normer med bred oppslutning i det norske samfunnet og forankres i internasjonale avtaler og initiativer Norge har sluttet seg til. Formålet er å sikre en konsistent og systematisk praktisering av retningslinjene på tvers av selskaper og over tid.
  • Det overordnede formålet for forvaltningen av fondet er høyest mulig avkastning innenfor akseptabel risiko. Det å sikre at kommende generasjoner får del i oljeformuen er en etisk forpliktelse i seg selv. Dette innebærer at fondet skal være en finansiell, ansvarlig investor, og ikke et politisk virkemiddel.  
  • Utelukkelse er et sterkt virkemiddel som bør begrenses til de mest alvorlige normbruddene. Det er bred politisk enighet om at det skal være en høy terskel for å utelukke hele produktgrupper eller bransjer fra fondet. Utelukkelser må også avveies mot hensynet til avkastning og risiko for fondet samlet.
  • Utvalget skal ikke vurdere arbeidet i eller gi råd om arbeidsdelingen mellom Finansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bank.

Hentet fra Finansdepartementets pressemelding 04.05.2019