Gjennomgang av de etiske retningslinjene for Oljefondet

Etter flere års intens strid skrev daværende stortingsrepresentant Øystein Djupedal (SV) følgende i et innlegg i VG sommeren 2004: "De sa vi ikke kunne gjøre det - at det var umulig å kombinere etikk og butikk. Men i dag vedtar Stortinget et forslag om etiske retningslinjer for oljefondet". Det var en stor seier også for norsk sivilsamfunn, som hadde vært pådrivere. En evaluering av disse ble sluttført av regjeringen Stoltenberg i 2009 og 10 år senere skjer det igjen. Da KrF gikk inn i regjeringen Solberg i januar 2019 sto det i den politiske plattformen fra Granavolden at "regjeringen vil sette ned et utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland". På denne temasiden samler vi lenker til og følger prosessen.

IMG_7328.jpg
- Er Oljefondet rigget for en ny verden? spurte Amnesty Norge, som inviterte til debatt 5. mai 2019. Her ser vi utvalgsmedlem Cecilie Hellestveit fra Etikkrådet i debatt med Tulia Machado-Helland, senioranalytiker i Storebrand, og Jeanette Bergan, som er leder for ansvarlige investeringer i KLP. Foto: RORG-samarbeidet

Bakgrunn for gjennomgangen

Da Stortinget i 1997 besluttet å investere deler av Oljefondet, eller Statens pensjonsfond - utland (SPU) som det nå formelt heter, startet diskusjonen om det var etisk forsvarlig at Norge investerte oljeformuen i hva som helst? Gjennom sitt prosjekt Norwatch kunne Fremtiden i våre hender (FIVH) allerede i 1999 påvise at "Norske oljepenger har gått til noen av de absolutt verst tenkelige selskapene med synderegistre så langt som et uår, ikke minst i utviklingsland." Slike avsløringer var viktige for at de etiske retningslinjene til slutt ble vedtatt av Stortinget i 2004.

Hensynet til menneskerettigehetene og faren for alvorlige miljøødeleggelser har siden opprettelsen av de etiske retningslinjene stått sentralt og gjenspeiles i dagens retningslinjer. Der står det at observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for: 

  1. grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid
  2. alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner
  3. alvorlig miljøskade
  4. handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser
  5. grov korrupsjon
  6. andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer.

Norske myndigheter fastholdt likevel lenge at Norge, som minoritetsaksjonær, ikke hadde noe formelt ansvar for brudd på menneskerettighetene gjort av selskaper Oljefondet var investert i. Det førte til at Norges Bank Investment Bank (NBIM), som forvalter Oljefondet, i 2012 ble klaget inn av Forum for utvikling og miljø (ForUM) og andre til OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv i Norge for å ha brutt menneskerettighetene ved eierskap i gruveselskapet Posco, der NBIM eide 0,9 prosent. I mai 2013 konkluderte kontaktpunktet med at NBIM hadde brutt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og kunngjorde at:

"NBIM, som forvalter Statens pensjonsfond utland på vegne av den norske stat, har brutt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. NBIM mangler også en strategi for å identifisere og håndtere mulige brudd på menneskerettighetene i selskapene de investerer i."

I 2017 la OECD fram en veileder for hvordan det kan gjøres.

Oppfølgingen av de etiske retningslinjene og andre sider ved forvaltningen av Oljefondet knyttet til samfunnsansvar er gjenstand for løpende debatt, bl.a. i Stortinget i forbindelse den årlige behandlingen av regjeringens fondsmeldinger. Da Stortingets finanskomité i 2018 behandlet fondsmeldingen for 2018 ga komiteen bl.a. uttrykk for følgende bekymring:

"Komiteen viser til at det også skal vurderes uttrekk eller observasjon basert på atferd som grove brudd på menneskerettigheter eller alvorlig miljøskade. Når SPUs referanseindeks utvides til å omfatte land hvor det er grunn bekymring for menneskerettighetssituasjonen generelt, er det viktig at retningslinjene for observasjon og uttrekk gjennomgås og operasjonaliseres slik at de er tilstrekkelig robuste i forhold til utfordringene i disse markedene."

- Vi venter på gode råd, sa saksordfører Svein Roald Hansen (Ap), da han 5. juni deltok i debatt om arbeidet med gjennomgangen av retningslinjene i regi av Amnesty Norge. Som han også har gjort tidligere pekte Amnestys generalsekretær, John Peder Egenæs på at det er mye som gjenstår når det gjelder hensyn til menneskerettigheter og stilte bl.a. spørsmål ved avgjørelsen om å gå inn i vanskelige markeder som Kina og Saudi Arabia, land med store menneskerettighetsbrudd. Etikkråds- og utvlagsmedlem Cecilie Hellestveit påkte i den forbindelse at "Etikkerådet anbefaler ikke uttrekk av land eller bransjer, men selskaper."

Egenæs avsluttet sin innledning slik:

"Oljefondet kan stå ved et veiskille! Det handler om det norske fotavtrykket i verden."

Norske sivilsamfunnsorganisasjoner har vært sentrale pådrivere, i samarbeid med journalister og forskere, for etablering av etiske retningslinjer for oljefondet i 2004 og oppfølgingen av disse og andre spørsmål knyttet til Oljefondets samfunnsansvar. Mye av dette arbeidet har blitt utført med støtte fra Norads informasjonsstøtteordning. RORG-samarbeidet utga i 2017 en rapport om resultater av denne støtten på dette politikkfeltet, Resultater av Norads informasjonsstøtteordning- Tema: Etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond - utland (SPU) 1997-2017, der informasjon om sivilsamfunnets tidligere arbeid er samlet.

Den rødgrønne regjeringens evaluering av de etiske retningslinjene 2007-2009

I Den rødgrønne regjeringens erklæring fra Soria Moria (2005-2009) sto det bl.a. at "Vi vil videreføre og videreutvikle de etiske retningslinjene for Statens petroleumsfond" og regjeringens engasjement ble kommentert slik av daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) i et intervju med avisa Vårt Land i november 2005:

"Vi har et stort mål om å være ledende i verden på å forvalte fondspengene på en etisk god måte. Gjør vi dette riktig, kan vi inspirere andre store fond i verden." 

I februar 2007 varslet Norges Bank satsing på aktivt eierskap. Året etter startet Finansdepartementet en prosess for evaluering av de etiske retningslinjene, som startet med konferansen "Investing for the Future". 18. juni 2008 la departementet fram et omfattende høringsnotat og inviterte til høring om oljefondsetikken. De mottok bl.a. et omfattende innspill fra Kristian Alm, førsteamanuensis i etikk ved BI, med fem konkret forslag.

Resultatet av evalueringen ble lagt fram i Stortingsmelding nr. 20 (2008-2009) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008 (fondsmeldingen) og oppsummert slik i en pressemelding fra Finansdepartementet:

"Av viktige nye tiltak som Regjeringen legger opp til er:

  • Utelukkelse av tobakksproduserende selskaper fra porteføljen.
  • Opprette en observasjonsliste som et nytt tiltak overfor selskaper i grensesonen for uttrekk.
  • Styrking av eierskapsarbeidet, blant annet ved å be Norges Bank formulere flere forventningsdokumenter. Et viktig område vil være miljø, og et dokument om selskapers klimastrategier ansees særlig relevant. Et annet, innenfor selskapsstyringsområdet, vil gjelde selskapers åpenhet og rapportering om betalingsstrømmer. Klare forventninger på dette området kan bidra til å motvirke bruk av lukkede jurisdiksjoner (såkalte skatteparadiser) til å skjule ulovlige handlinger.
  • Nye krav til åpenhet og rapportering omkring arbeidet med eierskapsutøvelse.
  • Utarbeidelse av en prosedyre for hvordan selskap som er utelukket kan bli tatt inn i porteføljen igjen.

Klima har vært et viktig tema blant høringsinstansene. Som en bredt investert og langsiktig investor, har fondet også en egeninteresse i å unngå negative økonomiske virkninger av eventuelle klimaendringer. I tillegg til et forventningsdokument innenfor miljø er nye tiltak på dette området:

  • Å initiere en bred utredning som vurderer hvordan klimautfordringene kan påvirke de finansielle markedene og hvordan investorer bør handle ut fra dette.
  • Å etablere et miljøprogram som skal rettes mot investeringer som kan forventes å gi klar miljøgevinst, slik som klimavennlig energi, energieffektivisering, karbonfangst og lagring, vannteknologi og håndtering av avfall og forurensning."  

Regjeringens nye tiltak fikk både ros og ris fra sivilsamfunnet

Utvalgets mandat og sammensetning

I tråd med regjeringens politiske plattform fra Granavolden nedsatte Finansdepartementet 5. april 2018 et utvalg for å vurdere de etiske retningslinjene for oljefondet. Utvalget ledes av professor Ola Mestad, som tidligere har vært leder for Etikkrådet og OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, men har ingen medlemmer fra sivilsamfunnet. I utvalgets mandat står det bl.a. at utvalget skal vurdere:

  • Hvilken betydning det skal ha for vurderingene under retningslinjene at informasjonstilgangen knyttet til enkeltselskaper ikke er tilstrekkelig for å vurdere grunnlaget for observasjon og utelukkelse.
  • Hvilken betydning det skal ha for vurderingene under retningslinjene at enkeltselskaper ikke svarer på henvendelser eller ikke gir tilstrekkelig informasjon på oppfordring.
  • Om det i ovennevnte tilfeller er tilstrekkelig å sannsynliggjøre etiske normbrudd gjennom blant annet en risikovurdering av sektor/bransje og region/land.
  • Om dagens retningslinjer er egnet ved investeringer i land med svak informasjonstilgang.

I 2014 var det strid om åpenhet og Etikkrådets uavhengige posisjon i arbeidet med å gi råd i henhold til de etiske retningslinjene, etter at Finansminister Siv Jensen (Frp) i fondsmeldingen for 2013 forslo å legge ned Etikkrådet og overføres dets arbeidsoppgaver til Norges Bank. Her møtte hun imidlertid motstand fra både sivilsamfunnet og deler av opposisjonen, som førte til at det ikke ble flertall på Stortinget for en slik endring. I mandatet for den forestående gjennomgangen står det eksplisitt at:

"Utvalget skal ikke vurdere arbeidet i eller gi råd om arbeidsdelingen mellom Finansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bank."

Utvalget skal legge fram sin utredning innen 15. juni 2020.

Hva skjer nå?

Utvalget vil trappe opp sitt arbeid utover høsten og legger bl.a. opp til møter og seminarer med sivilsamfunnet. Utvalget har etablert egen nettside, med informasjon om medlemmene, mandat, bakgrunn og historikk. Der gis det også mulighet for å gi innspill til utvalget og mottatte innspill vil bli gjordt tilgjengelig.

En rekke norske sivilsamfunnsorganisasjoner er engasjert i spørsmålene utvalget skal vurdere, bl.a. gjennom ForUM. Organisasjoner som ønsker å delta i dette arbeidet kan ta kontakt med rådgiver Ingrid Rostad i ForUMs sekretariat

Aktuelle lenker:

Informasjon fra regjeringen/finansdepartementet om gjennomgangen:

Innspill til etikkutvalget:

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 12.12.2019):

  • Amnesty håper på ny etikkpraksis i Oljefondet: Vil sile ut selskaper på forhånd. E24 12.12.2019
    Amnesty ønsker at Oljefondet skal forhåndssile selskaper for å unngå risiko for brudd på menneskerettighetene. Det bør også vurderes å lage en egen indeks over «etiske» selskaper, mener de.
  • Hvorfor er Norge på gjerdet? Kommentar av Ragnhild Håkonsen (Kongsberg Fredslag) i Klassekampen 05.12.2019
    Drapsroboter er ikke fysiske våpen, det er en teknologi. I rask utvikling. Forbudet må komme i forkant, og konsentrere seg om grad av autonomi. Våpen brukt i krig skal alltid ha en «meningsfull menneskelig» kontroll. Hva det betyr, må defineres. Norge må nå engasjere seg med full tyngde. Cecilie Hellestveit, medlem av Etikkrådet for Statens pensjonsfond, sier det sånn: «Vi kan ikke sitte og vente på at våpenselskaper som oljefondet investerer i skal utvikle dette.» 
  • Bærekraftig gjeld og finansiell åpenhet. Kommentar av Gro Skaaren Fystro (TI Norge) i Ny Tid 01.12.2019
    Norge og SPU bør gå foran med et godt eksempel både som ansvarlig långiver og ved å la være å investere i selskaper som ikke tar ansvar. De etiske retningslinjene til SPU er for tiden under revisjon, og i det ligger det en mulighet til å stramme opp i kravene til åpenhet hos de selskapene det investeres i. «Voluntary Principles for Debt Transparency» kan bidra til dette.
  • Sanner argumenterer mot Sanners tolkning av mitt sitat om OljefondetDebatt av Jonas Gahr Støre (Ap-leder) i DN 28.11.2019
    På Zerokonferansen slo jeg fast at vi må venne oss til å si at vårt pensjonsfond er et politisk redskap. Erna Solberg utbrøt umiddelbart at dette var «veldig farlig» og tilla meg en rekke meninger om opplegg for uansvarlig politisk aktivisme. Det var påstander jeg avviste der og da - og utdypet i mitt innlegg i DN 16. november. Jan Tore Sanner følger opp i Solbergs spor i DN 21.november. Jeg gjentar; disse uriktige spekulasjonene får Høyre ta ansvar for. Men debatten hadde fortjent mindre spill og større åpenhet.
  • Oljefondets politiske risikoKronikk av Camilla Bakken Øvald (høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania og skriver en doktorgrad om Oljefondet) i Klassekampen 26.11.2019
    Risiko er avgjørende for investeringsstrategien, men ekspertene bør være varsomme med for kreativ og ensidig bruk av risikoargumentet. I 2014 ble det eksempelvis foreslått at Etikkrådet burde legges ned, delvis på grunn av fare for en «innebygget operasjonell risiko». Det er åpenbart mange andre risikofaktorer som veier tungt i den andre retningen og forslaget ble avvist.
  • Strategisk grønt fondKommentar av Alf Holmelid (pensjonist og tidlegare medlem av næringskomiteen, SV) i Klassekampen 21.11.2019
    Det er ikkje urimeleg at litt av den kapitalen som kjem frå utvinning av fossil energi, blir investert i teknologi for å redusere klimautsleppa. I tillegg til å vere eit kraftfullt miljøtiltak, så vil det bidra til å utvikle marknaden for grøn teknologi til beste for industri og sysselsetting. Støre bør vurdere å bruke noko av oljefondet til eit strategisk grønt oljefond som kan bidra til rettferdig grøn omstilling.
  • Støre ror tilbake, for denne gangDebatt av Jan Tore Sanner (nestleder i H) i DN 21.11.2019
    Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre argumenterer mot seg selv om Oljefondet.
  • Oljefondet skal være et forbilde. Kommentar av Ina Tin og Ingrid Westgaard Stoplestad (Amnesty) i Dagsavisen 21.11.2019 (ikke på nett)
    Oljefondet har i dag en rolle som utvikler av nye standarder. Fondet bør bruke posisjonen til å utvikle en bestillingsliste for etisk forsvarlige investeringer, med kriterier for forhåndsfiltrering av selskap og bransjer – en etisk indeks. Slik kan fondet fortsette å være et forbilde nå som mye står på spill. Stortinget har bestemt at fondet skal være etisk forsvarlig. Det forplikter.
  • Ti tusen milliarderKommentar av Ola Innset (historiker) i Klassekampen 19.11.2019
    For nesten to år siden uttalte Jonas Gahr Støre at han ønsket et linjeskift bort fra «den nyliberale vendingen». På miljøstiftelsen Zeros årskonferanse fulgte han omsider opp, og uttalte at vi må bli vant til å se på Norges oljeformue som «et politisk verktøy». Man skulle kanskje ikke tro det var særlig kontroversielt å ønske seg at en stat bruker sine ressurser på å oppnå politiske mål, men de kraftige reaksjonene viser at Støre her utfordrer flere tiårs klam, nyliberalistisk konsensus. 
  • Støre setter Aps interesser foran Norges interesserKommentar av Jan Tore Sanner (nestleder i Høyre) i Nettavisen (meninger) 18.11.2019
    Det er skremmende, men kanskje aller mest trist hvor enkelt Jonas Gahr Støre hiver viktige økonomiske prinsipper på båten når han tenker høyt om Statens Pensjonsfond Utland fra scenekanten. Det aller verste er kanskje at Støre ikke later til å se hvilket ball han byr opp til blant sine egne på venstresiden.
  • Oljefondet som våpen. Kommentar av Anders Giæver i VG (meninger) 17.11.2019
    Oljefondet er, og har alltid vært, et politisk redskap. Både for å sikre norsk velstand og velferd og for å signalisere til resten av den globale økonomien hvilke verdier norsk politikk står for og er tuftet på. Det blir nesten helt lammende om det skal være tabu å diskutere eller tenke høyt rundt hva det betyr at et av verdens minste land kontrollerer Verdens største pengebinge.
  • Oljefondet i klimakrisens tidKommentar av Jonas Gahr Støre (Ap-leder) i DN 16.11.2019
    Klok forvaltning fremover krever at vi holder fast ved ansvarligheten, men også ved viljen til nytenking i møte med vår tids største utfordring. Vi tåler en opplyst og åpen debatt om klimakrisens konsekvenser og hva den vil kreve av oss, på alle nivåer. Også i politikken.
  • Støre løper bort fra egen uttalelseKommentar av Mudassar Kapur (medlem av finanskomiteen for H) i Adresseavisen 16.11.2019
    Ingen har kritisert at vi skal ha et etikkfond som sørger for etiske avgjørelser. Eller at Norges Bank følger opp og stiller krav til selskapene vi eier aksjer i. Støre konstruerer en stråmann for å late som han ikke går tilbake på uttalelsen. Kritikken mot Støre har gått på at han, for å få applaus på Zero-konferansen, uttalte at oljefondet skal brukes som et politisk verktøy. 
  • Kaster sikkerhetsselskapet G4S ut av Oljefondet. E24 15.11.2019
    Norges Bank har besluttet å utelukke det britiske sikkerhetsselskapet G4S Plc fra Oljefondet. Etikkrådet frykter «uakseptabel risiko» for brudd på menneskerettighetene.
  • Glem Oljefondet, Støre. Lag et grønt industrifondKommentar av Magnus E. Marsdal (leder for Manifest Tankesmie) i Nettavisen (meninger) 14.11.2019
    Med tanken om å bruke statens enorme oljeformue mer aktivt i den grønne omstillingen verden står overfor, lansert under Zero-konferansen forrige uke, er den angivelige tåkefyrsten Støre i sving med politisk innovasjon på et nivå som Erna «nye idéer» Solberg bare kan se langt etter.
  • Klimakrisen utfordrer oss. Også på hvordan vi sparer for kommende generasjonerKommentar av Jonas Gahr Støre (leder i Ap) i Adresseavisen 13.11.2019
    Å gjøre fellesskapets fond til en sparekonto er et politisk valg. Men det er ikke hele historien. Nettopp fordi det er eiet av det norske folk og fremtidige generasjoner i fellesskap, så må fondet organiseres og forvaltes på en måte som er i tråd med våre verdier. Målet er høy avkastning, men ikke for enhver pris. Derfor, og for det første, har vi politisk bestemt etiske retningslinjer. Vi har et Etikkråd som anbefaler å selge seg ut av selskaper med uakseptabel risiko for «alvorlig miljøskade», eller som i «uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser». I tillegg har Norges Bank det de kaller «klare forventninger» til hvordan selskaper tar hensyn til blant annet klima, vannkvalitet og barns rettigheter.
  • Det der skulle du ikke sagt, StøreKommentar av Astrid Meland i VG 13.11.2019
    Pengebingen vår skjelver. Støres grønne Oljefond-flørt gir fare for setningsskader. 
  • Storm i ei oljetønne. Lederkommentar i Bergens Tidende (meninger) 11.11.2019
    Støre har sjølvsagt rett i at Oljefondet på eit vis er politisk. Så seint som i mai i år skjerpa Stortinget reglane som gjorde at fondet må selje seg ut av fleire kolkraftselskap, etter innstilling frå finansminister Jensen. Fondet er underlagt etiske retningslinjer frå Stortinget, som legg føringar om miljø, klima og menneskerettar.
  • Presser på for økt styring. Klassekampen 11.11.2019
    SV-nestlederen tar til orde for å endre fondets innretning: I stedet for at Oljefondet ettergår investeringer for å se om de oppfyller de etiske retningslinjene til fondet, vil Fylkesnes ha en ordning med prekvalifikasjon. Dermed må selskaper på forhånd dokumentere at virksomheten er innenfor klimamålene i Parisavtalen. – Oljefondet bør styres etter et enkelt prinsipp om at man ikke kan investere i selskaper som undergraver Paris-målene, sier Fylkesnes.
  • Rødgrønne partier vil bruke Oljefondets midler aktivt for klima. DN (NTB) 11.11.2019
    SV, Rødt og MDG støtter Ap-leder Jonas Gahr Støre i at Oljefondet i større grad må vurdere investeringer i fornybar energi, en linje Erna Solberg mente var dum. 
  • Høyre overreagerer på oljefond-utspillLederkommentar i Adresseavisen 09.11.2019
    Sprengkraften i Støres utspill er verken at oljefondet skal investere i fornybare selskaper eller at politikerne kan ytre seg om investeringsprofilen.
  • Støres spill med oljefondetKommentar av Hanne Skartveit i VG 09.11.2019
    Ap-leder Jonas Gahr Støre sa på klimakonferansen Zero denne uken at “vi må venne oss til å si at Oljefondet er et politisk redskap”. Statsminister Erna Solberg slo hardt tilbake, og karakteriserte Støres uttalelser som “farlige”. Begge kan ha rett – avhengig av hvordan vi tolker Støre. Oljefondet er både hevet over politikken – og en del av norsk politikk.
  • Støres utspill om Oljefondet fremstår som lite gjennomtenktLederkommentar i Aftenposten (meninger) 09.11.2019
    Fondet økte andelen det investerer i fornybar energi i vår – basert på en lønnsomhetsvurdering. Men hvis Støre mener at en norsk regjering skal beslutte at fondet skal investere mer i for eksempel grønn teknologi med et annet utgangspunkt, er det nytt. Da må vi få vite mer om hvordan Støre ser dette for seg.
  • Statens samvittighetsfond – utlandKommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN (meninger) 09.11.2019
    På NRKs politisk kvarter utdypet Støre det han hadde sagt. – Fondet skal sikre våre barn og barnebarns pensjon, men også en verden de kan leve i, sa han. Dette er nytt. Til nå har ikke Oljefondet vært et fond for å redde verden. Det har vært et fond for nasjonens sparing.
  • Mener Støres forslag er «farlig». Dagbladet 08.11.2019
    Støre vil bruke pensjonsfondet som et politisk redskap. Dét får Høyre-toppene til å frese. - Støre bryter med Stoltenbergs linje, sier Jan Tore Sanner.
  • Farlig? Nei, Støre har langt på vei rett. Lederkommentar i Dagbladet 08.11.2019
    Fondet jobber for noe så konkret som begrensninger i lederlønninger. Alt dette er, om ikke partipolitikk, så i alle fall politikk. Og langt fra farlig. Når Støre tar opp dette på Zerokonferansen, er det selvsagt fordi han ønsker at Oljefondet skal brukes mer aktivt i kampen mot klimagassutslipp. Dette bør ikke være kontroversielt, men et samlende politisk mål. Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer, og fondet er bygget opp på store inntekter fra den varen som bidrar med noen av de største utslippene. Det minste vi kan gjøre er å forsøke å tjene penger på å bidra til kutt i andre enden.
  • 13 år etter at Norges Bank skapte utenrikspolitisk kluss med utelukkelsen av Walmart, har Jonas Gahr Støre fortsatt ikke skjønt poenget. Lederkommentar i DN 08.11.2019
    Mens det hittil har vært bred enighet på Stortinget om at Oljefondets mål er å sikre avkastning innenfor aksepterte rammer for ansvarlig forvaltning, snakker Støre plutselig nå om fondet som et «politisk redskap» i klimakampen. Det kan som statsminister Erna Solberg påpeker, bli veldig dyrt. Fondets suksessoppskrift er indeksforvaltning, hvilket betyr at det kjøper en liten bit av det som finnes av lett omsettelige verdipapirer i aksje- og rentemarkeder. Med en slik forvaltningsmodell er det meningsløst å snakke om fondet som et redskap, enten målet er forbedring av klodens klima eller andre ting.
  • Tidligere oljefondssjef mener Jonas Gahr Støre kan sette hele Norges pengebinge i spill. DN 08.11.2019
    Støre viser til den pågående gjennomgangen av fondets etiske retningslinjer. Han mener at eksempelvis utelukkelse av selskaper må revurderes på grunn av klimakrisen, og selskapenes påvirkning på klima og miljø. – I diskusjonen om klima og miljø, mener jeg at alle sider av norsk politikk, også Oljefondet, må tenkes om på nytt, gitt den store utfordringen vi og verden står i, sier Støre.
  • Olje er politikk. Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 08.11.2019
    Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at vi må begynne å venne oss til å si at vårt pensjonsfond på 10.000 milliarder er et politisk redskap. Det har han rett i.
  • Støre på klimakonferanse: – Vi må venne oss til å si at vårt pensjonsfond er et politisk redskap. DN 07.11.2019
    En debatt om kull endte i opphetet oljediskusjon mellom Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg (H).
  • Frp-Siv i strid med Ap-Jonas om Oljefondet som politisk verktøy: – Farlig og uansvarligVG 07.11.2019
    Ap-leder Jonas Gahr Støre flyttet Aps politikk på en konferanse onsdag. Han sa at vi må venne oss til at pensjonsfondet (oljefondet) er et politisk verktøy. – Farlig og uansvarlig, sier Frp-leder og finansminister Siv Jensen.
  • Ny oljefondssjef, nye muligheterKommentar av Espen Sirnes (førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT) i DN (meninger) 06.11.2019
    Forhåpentlig forsvinner oljefondsforvalter Nbims årelange kampanje for aktiv forvaltning ut døren sammen med Yngve Slyngstad.
  • Jakten på en ny superhelt (Oljefondet)Kommentar av Andreas Økland i Dagbladet 05.11.2019
    At vi nordiske sosialdemokrater gjennom vårt statlige fond gikk inn for å begrense lederlønningene skapte bølger internasjonalt, men fondet er også tvunget til å håndtere spørsmål som er av enda mer politisk betent karakter, også her hjemme. Ikke minst har bærekraft og sosialt ansvar blitt et viktig hensyn for oljefondet. Et eksempel på dette er forventningsdokumentene NBIM sender selskapene.
  • Microsoft og Apple kniver om toppen: Dette er Oljefondets toppaksjerE24 03.11.2019
    Apple og Microsoft har de siste kvartalene byttet på å være Oljefondets største aksjepost, og Microsoft har nå toppet listen i to kvartaler på rad.
  • Oljefondet ligger an til tidenes beste årE24 03.11.2019
    2019 kan bli det året der Oljefondet øker med flest milliarder noensinne. Fra bunnen i januar har fondets verdi steget med rundt 2.000 milliarder kroner, eller nær 25 prosent.
  • Takk for gaven, Slyngstad! Kommentar av Therese Sollien i Aftenposten 01.11.2019
    Akkurat når ting er på topp, går Oljefondet-sjef Yngve Slyngstad av. Typisk for en annerledestenker. 
  • Uigurar i Noreg ber Oljefondet selje seg ut av kinesiske selskap. Vårt Land 01.11.2019
    Har sendt brev til Etikkrådet for Statens pensjonsfond kor dei krev at dei pålegg Oljefondet å trekke seg ut av dei kinesiske overvakingsselskapa.
  • Gir seg på topp. Kommentar av Bård Bjerkholt i DN 31.10.2019
    Slyngstad har dermed gode grunner til å rose politikerne for deres fremsynthet. Han fortjener selv en god del skryt for at denne forvaltningen er blitt så god som den er blitt. Det var ingen selvfølge at et statseid fond plassert i en sentralbank skulle bli blant de beste i klassen internasjonalt.
  • Oljefondsjefen spår rekordår. Samtidig takker han for seg. Aftenposten 31.10.2019
    Samme dag som Oljefondet passerte 10.000 milliarder kroner i verdi, leverte Yngve Slyngstad sin oppsigelse som leder for verdens største statlige fond.
  • Yngve Slyngstad går av som sjef for oljefondet. Dagsavisen (NTB) 31.10.2019
    Hovedstyret i Norges Bank vil nå starte arbeidet med å finne en ny leder. Slyngstad skal imidlertid fortsette i fondet og bidra til utvikling av investeringsstrategien. Han skal fra London ha ansvaret for å bygge opp det nye investeringsområdet unotert infrastruktur for fornybar energi, opplyser Norges Bank i en pressemelding.
  • Oljefondet må trekke seg ut av alkoholindustrien. Kommentar av Ida Oleanna Hagen (Generalsekretær i FORUT) i Vårt Land (verdidebatt) 31.10.2019
    22. oktober skriver Vårt Land på lederplass at med stor rikdom følger stort ansvar og at debatten om Oljefondets etikkarbeid derfor må løftes. Dette er en viktig debatt som FORUT ønsker velkommen. Det er allerede bestemt at fondet ikke skal investere i tobakk, kull og visse typer våpen. FORUT ønsker at alkohol inkluderes i den listen.
  • «Vi bør ta to innpust og tenke over hvor heldige vi har vært». Aftenposten 26.10.2019
    «Heldig» er et ord som går igjen i Slyngstads samtale med Aftenposten. – Vi bør ta to innpust og tenke over hvor heldige vi har vært. I fondet må vi samtidig være ydmyke for det ansvaret vi har fått for å forvalte pengene, sier han.
  • Gratulerer med Oljefondet! Lederkommentar i Aftenposten 26.10.2019
    Vi som lever i dag, har fått mer enn vår skjerv av det allerede. Måten eierskapet utøves på, bør være en naturlig del av en politisk debatt. Bruken av oljepenger er i dag prisgitt de til enhver tid valgte politikeres anstendighet og interesse for fremtiden. Spørsmålet er om rammeverket rundt fondet er nok hvis vi skulle velge politikere som tenker langt mer kortsiktig.
  • Oljefondet passerte 10.000 milliardar kroner. NRK nyheter 26.10.2019
    23 år etter det første innskotet, er Oljefondet for første gong verdt over 10.000 milliardar kroner. Direktøren samanliknar det med å finne olje på nytt.
  • Rikdom fordrer ansvar. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 23.10.2019
    Vi tror dialogen Oljefondet fører med selskapene om ansvarlig selskapsdrift, har effekt og kan føre til endring på sikt. Likevel bør debatten om Oljefondets etikkarbeid løftes. De har kun solgt seg ut av i underkant av 170 selskaper, det er trolig for få. Det er grunn til å stille spørsmål om Oljefondet agerer raskt nok og har god nok oversikt over om 9.000 selskaper, mange av dem i autoritære regimer, ­faktisk overholder menneskerettigheter, bærekraftskrav og etiske standarder.
  • Oljefondet tungt inne i svartelista selskap. Vårt Land 22.10.2019
    – Me forventar at Oljefondet no følger etter og fjernar investeringene i desse selskapa, for ikkje å vera medansvarlege for overvaking og systematiske menneskerettsbrot mot uigurene. Det seier politisk rådgivar i Amnesty International Norge, Ingrid Stolpestad. Noreg med Statens pensjonsfond, betre kjent som Oljefondet, sit med tunge investeringar i fleire av dei selskapa amerikanske styresmaktar vel å boikotta og svartelista.
  • Oljefondet tar Rio Tinto inn i varmen igjen. DN 22.10.2019
    Etter over ti år i fryseboksen kjøper Oljefondet seg opp i den internasjonale gruvegiganten Rio Tinto.
  • En gylden mulighet for skatteetikk. Kommentar av Sigrid Klæboe Jacobsen og Peter Henriksen Ringstad (Tax Justice Network norge) på Bistandsaktuelt 21.10.2019
    Oljefondets etiske retningslinjer er oppe til vurdering. Et nytt «skatteunndragelsespunkt» må med i uttrekkskriteriene.
  • Jurister ber Etikkrådet skjerpe praksisen: – Oljepengene våre kan brukes på å drepe sivile i Jemen. Dagsavisen 05.10.2019
    Etikkrådet godkjenner norske investeringer i selskaper som forsyner våpen til den blodige Jemen-konflikten. Helt absurd, mener ledende juristorganisasjon, som ber rådet om å skjerpe praksisen. Finansminister Siv Jensen må rydde opp, krever Rødt.
  • Den som vil sende Oljefondets aksjeportefølje til det moralske renseriet, bør først sjekke ut dette. Kommentar av Bård Bjerkholt i DN 03.09.2019
    Å være en global investor innebærer nødvendigvis å investere i selskaper og land som har et litt annet syn på ting enn det som er tilfellet i Norge. Fondets etiske retningslinjer er antagelig en nødvendig sikkerhetsventil, selv om man kan diskutere logikken i dem. Alkohol og tobakk er stadig lovlige konsumgoder i de fleste land. Og uansett hvor mye man kunne ønske seg en verden uten atomvåpen, er det vel all grunn til å være takknemlig for at noen andre enn Sovjetunionen produserte slike våpen i etterkrigstiden. Det er dessuten høyst usikkert hva man oppnår med å kvitte seg med selskaper man av en eller annen grunn misliker.
  • Oljefondets røde tråd er at vi støtter styret i sitt arbeid for lønnsomhet og ansvarlig drift. Debatt av Carine Smith Ihenacho (Eierskapsdirektør i Norges Bank Investment Management) i Aftenposten (meninger) 13.08.2019
    Tinius-stiftelsens direktør Kjersti Løken Stavrum tar i et debattinnlegg i Aftenposten 2. august tak i et viktig tema: Oljefondets stemmegivning. Hun hevder at Oljefondet stemmer uten en rød tråd. Vi er enig med Stavrum i at det er viktig å være en tydelig eier. Vårt utgangspunkt og vår røde tråd er at vi støtter styret i sitt arbeid for lønnsomhet og ansvarlig drift.
  • Oljefondet stemmer helt uten en rød tråd. Debatt av Kjersti Løken Stavrum i Aftenposten 06.08.2019
    Til den som skal forsøke å forstå Oljefondet som eier, vil jeg bare si: Lykke til! De globale teknologiselskapenes virksomhet er blitt en hodepine for verdens politiske systemer, inkludert USAs. Utfordringene ved grenseoverskridende teknologisk virksomhet, enorm lønnsomhet og fravær av konkurranse, svak skattlegging, sviktende etikk, undergraving av demokrati og valg. Listen er blitt lang. I USA er de såkalte FAANG-selskapene havnet midt i posisjoneringen før neste års presidentvalg.
  • Oljefondet stemmer helt uten en rød tråd. Kommentar av Kjersti Løken Stavrum (Administrerende direktør, Stiftelsen Tinius) i Aftenposten (meninger) 02.08.2019
    Stemmegivningen er selvmotsigende og inkonsekvent. Hvis vi ser på hvordan Oljefondet har stemt på dette årets generalforsamlinger i de store amerikanske teknologiselskapene, der Oljefondet eier rundt én prosent av flere av dem, er det absolutt ingen rød tråd å spore.
  • Oljefondet har et alkoholproblem. Kommentar av Ida Oleanna Hagen (generalsekretær i FORUT), Jan Elverum (generalsekretær i Blå Kors Norge), Hanne Cecilie Widnes (generalsekretær i IOGT) og Kjetil Vesteraas (daglig leder Juvente) i Dagbladet (meninger) 26.07.2019
    Vi ber om at Oljefondet følger KLPs eksempel og trekker sine investeringer ut av alkoholindustrien. På den måten kan Norge få en bedre og mer samstemt politikk for utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål.
  • De lager bomber brukt mot Jemens sivile – nå har Oljefondet tatt selskapet inn i varmen. VG 19.07.2019
    Den amerikanske bombeprodusenten General Dynamics lagde bomben som drepte over 40 skolebarn i Jemen i fjor. Nå har Oljefondet opphevet forbudet mot å investere i selskapet, som selger våpen til Saudi-Arabia.
  • Oljefondet tar Walmart og våpenprodusent inn i varmen igjen. Nettavisen (NTB) 26.06.2019
    Oljefondet opphever utestengelsen av Walmart, våpenprodusenten General Dynamics og fem andre storselskaper.
  • Er Oljefondet rigget for en brutal verden? Kommentar av Ingrid Stolpestad og Ina Tin (Amnesty Norge) i DN (meninger) 15.06.2019
    Amnesty støtter et forslag fra Etikkrådet om å vurdere en endring i forvaltningen av Oljefondet: At man siler ut de verste selskaper, sektorer eller land før man investerer istedenfor å rydde bort noen få verstingselskaper etter at man har investert. Diskusjonen er i gang, og den handler om våre felles menneskerettslige og finansielle verdier. Temaet er brennhett og Oljefondet kan stå ved et veiskille. Det handler om det norske fotavtrykket i verden.
  • Oljefondets etikk gjennomgås – vet ikke om det blir fokus på urfolk. NRK nyheter 23.05.2019
    Sametinget mener at urfolk ikke blir godt nok ivaretatt.
  • Norge sponser våpen som tar barneliv. Kommentar av Birgitte Lang (generalsekretær i Redd Barna) i Vårt Land (verdidebatt) 16.05.2019
    Gjennom Oljefondet har hver og en av oss investert i den internasjonale våpenindustrien. Noen av våpnene brukes ulovlig i krig. De dreper barn og andre sivile. Det er våpen som du og jeg tjener penger på, og våpenpengene sparer vi til kommende generasjoner. Til sammen eier Oljefondet titalls milliarder kroner i 40 av verdens største våpenselskaper. I tillegg estimerer rapporten, som vi har utgitt sammen med flere andre organisasjoner, at fondet er eier i opp mot 400 produsenter av våpen eller nøkkelkomponenter til våpen.
  • Ny rapport om Oljefondet: Kan være investert i 400 våpenselskaper. VG 15.04.2019
    Det norske oljefondet har investert tungt i et selskap som lager bomber brukt til drap på sivile i Jemen. Nå viser en ny rapport at fondet kan være deleiere i så mye som 400 våpenselskaper – og det mot nordmenns ønske.
  • Oljefondet kan ha aksjer i 400 våpenselskaper. Aftenposten (NTB) 14.04.2019
    Framtiden i våre hender, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Changemaker står bak rapporten og antyder at verken Finansdepartementet eller oljefondet vet nøyaktig hvor mange våpenprodusenter fondet har investert i, skriver VG. Det skyldes at det ikke er noen klare retningslinjer for hva som skal regnes som våpen eller våpenselskaper.
  • Slektninger sier at fangene som kommer ut er «skinn og bein». Kommentar av Sondre Ulvund Solstad (doktorgradsstipendiat i statsvitenskap ved Princeton University) i Dagbladet (meninger) 05.04.2019
    BBC forteller om tortur og en «nesten komplett overvåkningsstat i Xinjiang». Norge tjener godt på dette. To av selskapene oljefondet har investert hundrevis av millioner i – sammen med kinesiske myndigheter – fikk i 2017 offentlige kontrakter i Xinjiang verdt minst 9 milliarder kroner, slik Aftenposten nylig rapporterte. Man spør seg nå om investeringer i disse teknologiselskapene, Hikvision og Dahua, er brudd på retningslinjer for oljefondet, og om vi bør selge oss ut
  • Norge skal ikke tjene penger på overvåkning av minoriteter i Kina. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 23.03.2019
    Oljefondet tredoblet i fjor investeringene i et kinesisk selskap som leverer overvåkingsutstyr til myndighetene i landet. Utstyret blir bl.a. brukt til overvåking av den etniske minoriteten uigurene. Ifølge Aftenposten har Oljefondet aksjer til en verdi av nesten 1.2 milliarder i de to teknologiselskapene Hikvision og Dahua. Generalsekretæren i Amnesty Internasjonal i Norge, John Peder Egenæs, sier investeringene er et åpenbart brudd på de etiske retningslinjene i Oljefondet. Disse reglene skal bl.a. hindre investeringer i virksomheter som bidrar til grove brudd på grunnleggende etiske normer og menneskerettighetene.
  • Kina begynte å overvåke og fengsle uigurer. Da startet Oljefondet å investere i kinesisk overvåking. Aftenposten 22.03.2019
    Oljefondet tredoblet i fjor investeringene i et overvåkingsselskap som anklages for å bidra til undertrykkingen av uigurer i den kinesiske Xinjiang-regionen.
  • Oljefondet kan vise vei. Kommentar av Isabella Dahl Kormilitzine (daglig leder, SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk) i DN (meninger) 06.03.2019
    I Norges Banks rapport om ansvarlig forvaltning 2018 står det at «Norges Banks hovedstyre peker i sine prinsipper for ansvarlig forvaltningsvirksomhet på ytterligere to standarder fra FN [ … ] prinsipper for ansvarlig statlig utlån og låneopptak. Prinsippene har som mål å hindre ikke-bærekraftige gjeldsbyrder og vektlegger både långiver og låntagers ansvar». Dette er et enormt steg i riktig retning og det viser at Norge ønsker å ta ansvar som investor. Potensielt vil det kunne ha store positive ringvirkninger også internasjonalt, da mange ser til Norge og SPU som standardsetter for investeringer.
  • Sliter med Oljefondets saudi-aksjer. E24 05.03.2019
    Etikkrådet sliter med å vurdere Oljefondets saudiske aksjeinvesteringer med dagens etiske retningslinjer. – Dette må adresseres av politikerne, sier rådets leder.
  • Mener oljefondet gir PR-hjelp til Saudi-Arabia. VG 01.03.2019
    Amnesty Norge refser det norske oljefondet, som økte investeringene i Saudi-Arabia til ni milliarder kroner i 2018.
  • Krever at Oljefondet selger seg ut av Crédit Suisse. Nettavisen 16.01.2019
    - Crédit Suisse har over lang tid ved flere tilfeller vist til oppførsel som vi tenker strider med de etiske retningslinjene til Etikkrådet. Vi mener det norske folk, som eier Oljefondet, ikke bør stå inne for dette, sier daglig leder i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, Isabella Dahl Kormilitzine, til Nettavisen.
  • Regjeringen må rette pekefingeren mot Saudi-Arabia. Kommentar av Audun Lysbakken (SV) i VG (meninger) 10.01.2019
    Vi kan starte med å kreve løslatelse alle samvittighetsfanger i Saudi-Arabia, inkludert kvinneaktivister. Vi kan kreve en uavhengig FN-gransking av drapet på Khashoggi. Og vi kan stanse all eksport av alt forsvarsmateriell til Saudi-Arabia og de andre landene som kriger i Jemen, ikke bare nye avtaler. I tillegg kan vi kan gå gjennom alle investeringer oljefondet har i Saudi-Arabia, for å sikre at de er i tråd med det etiske rammeverket og ikke bryter menneskerettighetene.
  • Ja, Erna, det er lov å si nei (oljefondet). Kronikk av Morten Lønstad (FORUT), Jan Elverum (Blå Kors), Hjalmar Bø (Digni) og Kjetil Vesteraas (Juvente) i Dagsavisen (nye meninger) 06.12.2018
    Det er oppløftende når forskerne som studerer verdens sykdomsbyrde (GBD) sier at forutsatt gode rammevilkår, vil vi innen 2040 se en nedgang i tapte leveår på grunn av HIV/AIDS på 50 % målt fra dagens tall. Dessverre er dette et utopisk ønske om ansvaret for løsningen legges på ungdom i utviklingsland alene. Vi spør heller om når den norske regjering skal tenke konsekvens av oljefondets investeringer og avslutte avtaler med de multinasjonale alkoholprodusentene slik at vi ikke tjener penger på utsatte gruppers bekostning?
  • Ny handleliste for Oljefondet. Kronikk av Camilla Bakken Øvald (samfunnsøkonom, Høyskolen Kristiania) i Dagbladet (meninger) 13.11.2018
    Oljefondets avkastning avhenger av verdens verdiskaping, og veksten i verdensøkonomien er tett knyttet til hvordan vi løser klimakrisen. Fondet har en strategi for ansvarlig forvaltning, som blant annet inkluderer 75 milliarder kroner investert i selskaper og teknologi som bidrar til mer miljøvennlig økonomisk aktivitet. Det er viktige tiltak, men det er ikke nok. En langsiktig strategi må integrere klima og miljø i hele porteføljen. Det innebærer at referanseindeksen må endres.
  • – Setter Saudi-Arabia på pause. E24 08.11.2018
    Nye spørsmål fra regjeringen kan bremse Oljefondets kjøp av flere saudiske aksjer. – Nå setter man Saudi-Arabia på pause, sier Abid Raja (V).
  • Dobler i Saudi-Arabia. Klassekampen 03.11.2018
    Menge vil at Norge skal trekke ut sine investeringer og stanse salg av militært utstyr til Saudi-Arabia. Men Oljefondet planlegger å doble investeringene i landet.
  • Det er problemer i ekteskapet mellom kapitalismen og demokratiet. Morgenbladet 02.11.2018
    «Kapitalismen og demokratiet har vært oppfattet som to parter i et ekteskap. Men du har et problem i ekteskapet. Den ene siden – demokratiet – bygger på likhet, og den andre – kapitalismen – skaper stadig større ulikhet», sier Yngve Slyngstad, sjef for Norges Bank Investment Management (NBIM), bedre kjent som Oljefondet.
  • Geopolitikk og Oljefondet. Kommentar av Ulf Sverdrup (NUPI) i DN (meninger) 29.10.2018
    Oljefondet har siden starten høstet gevinster av en relativt stabil og velorganisert internasjonal orden. Det er også lett å se at for en investor er det hensiktsmessig å ha klare mål og enkle regler. Samtidig kan man ikke ignorere at grunnelementene i den internasjonale orden og dermed grunnforutsetninger for investeringene kan være i ferd med endres. Å utrede hvordan Oljefondet best kan håndtere geopolitisk risiko i en verden i endring er godt sted å starte.
  • Oljefondets saudiske aksjemilliarder: Kan bli doblet. E24 (NTB) 27.10.2018
    Oljefondet tar så langt ikke hensyn til den omstridte Khashoggi-saken. Trolig vil fondet mer enn doble sin beholdning av aksjer i Saudi-Arabia det neste året.
  • Raja vil ha oljefondet ut av Saudi-Arabia. E24 23.10.2018
    Venstres Abid Raja mener Norge må vurdere å trekke oljefondet ut av Saudi-Arabia og stanse all eksport av militært materiell til landet.
  • Investorenes flukt kan bli kronprinsen fall. Morgenbladet 19.10.2018
    Kronprins Mohammed bin Salman skulle åpne Saudi-Arabia for verden. Med Khashoggi-saken rakner reformplanen. Også Oljefondets investeringer er truet.
  • Oljefondet har investert syv milliarder av Norges «sparepenger» i Saudi-Arabia. Nettavisen 13.10.2018
    Sekretariatsleder i Etikkrådet sier det påståtte konsulat-drapet ikke vil påvirke investeringsrådene til Oljefondet. Amnesty krever en gjennomgang.
  • Hva venter du deg egentlig for 8000 milliarder kroner? Morgenbladet 12.10.2018
    – Referanseindeksen er oljefondets handleliste. Den bestemmes av Finansdepartementet, og i dag er den basert på at vi vil kjøpe litt av alle verdens selskaper, sier hun. Øvald mener hele oljefondet skal investeres etter en ny referanseindeks der grunnleggende hensyn til miljø og sosial bærekraft avgjør hvorvidt selskapene kommer med eller ikke.

Tidligere dybdeartikler fra RORG-samarbeidet / Global om Oljefondet:

Aktuelt tema

Aktuelt tema

Her samler og oppdaterer vi lenker og bakgrunnsstoff over tid til utvalgte aktuelle utviklingspolitiske saker som står på dagsorden i Norge.

Mandat for utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for SPU

Utvalget skal vurdere om det er behov for endringer i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland. Utvalget skal legge til grunn følgende rammer for sine vurderinger: 

  • De etiske retningslinjene skal baseres på etiske normer med bred oppslutning i det norske samfunnet og forankres i internasjonale avtaler og initiativer Norge har sluttet seg til. Formålet er å sikre en konsistent og systematisk praktisering av retningslinjene på tvers av selskaper og over tid.
  • Det overordnede formålet for forvaltningen av fondet er høyest mulig avkastning innenfor akseptabel risiko. Det å sikre at kommende generasjoner får del i oljeformuen er en etisk forpliktelse i seg selv. Dette innebærer at fondet skal være en finansiell, ansvarlig investor, og ikke et politisk virkemiddel.  
  • Utelukkelse er et sterkt virkemiddel som bør begrenses til de mest alvorlige normbruddene. Det er bred politisk enighet om at det skal være en høy terskel for å utelukke hele produktgrupper eller bransjer fra fondet. Utelukkelser må også avveies mot hensynet til avkastning og risiko for fondet samlet.
  • Utvalget skal ikke vurdere arbeidet i eller gi råd om arbeidsdelingen mellom Finansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bank.

Hentet fra Finansdepartementets pressemelding 04.05.2019