Fondsmeldingen 2019 (oljefondet)

Sivilsamfunnet har i mer enn to tiår vært viktige pådrivere i arbeidet for etiske retningslinjer, forventningsdokumenter, uttrekk av kull og olje og andre grep som skal bidra til ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland  (SPU) - også kjent som Oljefondet. Mye av arbeidet skjer gjennom Stortingets behandling av regjeringens årlige pensjonsmelding (Fondsmelding). En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner har gitt sine innspill til Stortingets behandling av årets fondsmelding, som skal ferdigbehandles av Stortingets finanskomité før sommeren. Her har vi samlet lenker til medieklipp og -debatt, høringsinnspill og annet relevant stoff knyttet til årets fondsmelding.

NY-Aktuelt tema med sort kant og bilde.jpg

Stortingets innstilling til meldingen ble avgitt 28. mai og behandlet i Stortinget 12. juni 2019. Redaksjonen av denne "aktuelt tema"-siden er avsluttet.

Bakgrunn

- Sivilsamfunnet bidrar til å gjøre det umulige mulig, sa Norads direktør Jon Lomøy da RORG-samarbeidet på et seminar på Stortinget i 2017 la fram en rapport om resultater av Norads informasjonsstøtteordning knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU). Og når det gjelder forvaltningen av Oljefondet er mulighetene store.

Lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt (Ap), sa det slik da Stortinget i fjor sommer drøftet daværende utviklingsminister Nikolai Astrups (H) utviklingspolitiske redegjørelse

"Ørsmå justeringer i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland har sannsynligvis mye større konsekvenser for verdens videre utvikling enn veldig mye av norsk offisiell utviklings- og utenrikspolitikk."

Årets fondsmelding og Stortingets behandling

Årets fondsmelding, Meld. St. 20 (2018–2019) - Statens pensjonsfond 2019, ble lagt fram av regjeringen 5. april. Samme dag nedsatte regjeringen et utvalg skal vurdere de etiske retningslinjene for SPU og finansminister Siv Jensen (Frp) varslet at regjeringen vil åpne for unotert infrastruktur for fornybar energi

"Regjeringen åpner for at Statens pensjonsfond utland kan investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi innenfor de særskilte miljørelaterte mandatene. Det skal stilles samme krav til lønnsomhet og åpenhet som for øvrige investeringer."

Meldingen ligger nå til behandling i Stortinget finanskomité.

Komiteen arrangerte en høring om meldingen den 25. april og la fram sin innstilling til meldingen (Innst. 344S 2018-2019) 28. mai. Dato for debatt og endlige vedtak i saken er satt til 12. juni.

Høringsinnspill fra sivilsamfunnet til årets fondsmelding

Finanskomiteens høring er i sin helhet tilgjengelig på Stortingets nett-TV. Nedenfor gjengis utdrag av innspillene fra  sivilsamfunnet.

Tax Justice Network (TJN) - Norge

- NBIM har utvikla eit godt forventningsdokument på skatt og openheit som vi håpar vert nytta aktivt, skrev TJN Norge i sitt høringsinnspill og hadde bl.a. følgende oppfordring:

  • Tax Justice Network- Norge vil oppfordre NBIM til å endre på korleis ein vurderer risiko knytt til investering i finansinstitusjonar.  Skandalane og lekkasjane som har kome i seinare år har synt oss at store, internasjonale bankar er sentrale aktørar når det kjem til kvitvasking, skatteunndraging og aggressiv skatteplanlegging. SPU er investert i dei fleste av skandalebankane.

Attac Norge

I sitt høringsinnspill satte Attac Norge fokus på utfordringer knyttet til SPUs investeringer i de store teknologiselskapene og fremmet følgende forslag:

  • Komiteen bør i årene framover følge med på SPUs investeringer i teknologigiganter som kan gi stor finansiell risiko, benytter skatteparadiser og kan true demokrati og personvern
  • NBIM bør loggføre møter med selskaper om skattepraksis, registrere tema som er tatt opp, vurdere antatt effekt, fremdrift og resultater av eierskapsdialogene
  • NBIM bør offentliggjøre land-for-land-rapporter de får fra selskaper på sine nettsider
  • SPU bør trekkes ut dersom selskapene de er investert i blir avslørt eller dømt for skatteunndragelse
  • NBIM bør selge seg ned i selskaper som går på børs uten å tilby fulle stemmerettigheter til aksjeholderne

ZERO

– Regjeringen tar viktige grep for å redusere Oljefondets klimarisiko og bidra til omlegging til en mer fornybar framtid, sa Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO, som i sitt høringsinnspill foreslo følgende forbedringer i Oljefondets investeringer:

Investeringer i unotert fornybar energi:

  1. ZERO mener komiteen bør gi signaler om at størrelsen på mandatet bør økes, evt at dette vil følges nøye med sikte på å kunne øke rammene de nærmeste årene. 
  2. ZERO mener komiteen bør understreke at den ser positivt på en rask utvidelse fra etablerte til framvoksende markeder. 

Uttrekk fra kull:

  1. ZERO mener komiteen bør be om at det settes et ytterligere kriterie som utelukker alle selskaper som planlegger nye kullkraftverk.
  2. ZERO mener komiteen bør be om en nedtrappingsplan og sluttdato for når fondet skal være helt ute av all kullvirksomhet.

Investeringer i oljeselskaper:

  1. ZERO mener primært at de integrerte oljeselskapene også bør tas ut av referanseindeksen. 
  2. ZERO mener komiteen sekundært bør be departementet vurdere om det bør utarbeides forslag til kriterier for utelukkelse av integrerte oljeselskaper som ikke er i gang med omstilling til fornybar energi. 

Framtiden i våre hender (FIVH):

FIVH pekte i sitt høringsinnspill på fortsatt stor oljeprisrisiko knyttet til enerigaksjer og foreslo at komiteen avga følgende merknad:

  • Stortinget ber regjeringen følge Norges Banks anbefaling om å hele olje og gassektoren ut av referanseindeksen.

Når det gjelder klimarisiko foreslo de følgende merknad:

  • Stortinget ber regjeringen inkliudere vurderinger av klimarisiko i fondet knyttet til sektorer og regioner i tillegg til enkeltselskaper i bestillingen til Norge Bank om å legge frem arbeidet med klimarisiko i SPU, samt vurderinger av om dagens rammeverk gir tilstrekkelig handlingsrom til å håndtere og redusere klimarisikoen i fondet.

Når det gjelder kull foreslo de følgende merknader:

  • Stortinget ber regjeringen om å utelukke selskaper som bygger eller planlegger å bygge nye kullkraftverk og kraftselskaper der kullkraft utgjør mer enn 30 prosent av kraftproduksjonen.
  • Stortinget ber regjeringen senke terskelen for hvor stor andel selskapenes inntekt kan være fra kull med fem prosent annethvert år frem til de når fem prosent i 2026.

Når det gjelder unotert fornybar infrastruktur foreslo de følgende merknader:

  • Komiteen viser til at markedet for fornybar infrastruktur er i endring og at dette gir behov for å vurdere mandatet for unotert fornybar infrastruktur, herunder størrelse, med relativt får års mellomrom.
  • Komiteen viser til at Norges Bank vil søke å identifisere all relevant risiko i forkant at hver investering gjennom grundige investeringsgjennomganger («due diligence»). Komiteen mener at det i mandatet til Norges Bank om investeringer i unotert fornybar infrastruktur bør presiseres at formålet ved å foreta denne typen vurderinger er todelt; formålet er både å redusere risiko ved fondets investeringer og at fondet som ansvarlig investor ikke skal medvirke til skader på mennesker og miljø, korrupsjon eller brudd på menneskerettigheter.

Og når det gjelder klimakriteriet foreslo de følgende merknad:

  • Komiteen mener det primære vurderingskriteriet må være selskapers utslipp av klimagasser, uavhengig av tilhørende klimarammeverk. Komiteen fastholder at terskelen for utelukkelse skal være høy og at anbefalinger skal komme som følge av grove normbrudd.

Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)

I sitt høringsinnspill viste LAG til rapporten "Den grønne ørken" fra 2016 om eukalyptusindustrien i delstaten Bahia i Brasil og en rapport om oljefondets investeringer i skogdrift i Colombia fra 2018 og oppfordret finanskomiteens medlemmer til å:

  • Sørge for mekanismer i SPU som sikrer nulltoleranse for investering i selskaper hvis virksomhet har negativ innvirkning på menneskerettigheter.
  • Be NBIM (Norges Bank Investment Management) sikre mekanismer som sørger for at målselskaper ikke drar nytte av konflikt og skjeve maktforhold i lokalsamfunnet.

I tillegg så LAG ingen grunn til at NBIM ikke kan utvikle målbare og metodisk etterprøvbare kriterier til selskapenes rapportering om menneskerettigheter og urfolksrettigheter og anbefalte Stortingets finanskomité å: 

  • Be NBIM utvikle målbare og metodisk etterprøvbare kriterier som brukes i land-for-land rapportering for menneskerettigheter og urfolksrettigheter.
  • Etterspørre og offentliggjøre rapport fra NBIM på fremdrift og resultater av eierskapsdialoger.
  • Få innsyn i hvilke markeder Etikkrådet mener ikke åpner for tilstrekkelig informasjon om menneskerettighetssituasjoner.
  • Kreve innsyn og offentliggjøre vurderinger og beslutninger om utsalg og eksklusjon gjort med hensyn til atferdsbaserte kriterier. 

Fellesutvalget for Palestina (FUP)

FUP viste i sitt høringsinnspill til den forestående gjennomgangen av det etiske regelverket for Oljefondet og fremmet følgende forslag:

  1. INTERNASJONALE STANDARAR: Evaluerte etiske retningsliner for SPU bør inkorpore FN sine retningsliner for næringsliv og menneskerettar.
  2. VERKEMIDDEL: Det skal vere ein høg terskel for å utestenge selskap. Likevel meiner vi praktiseringa av dagens regelverk med ein svært restriktiv bruk at utestenging av selskap ikkje er godt nok rusta til å sikre at ein ikkje bidreg til grove krenkingar av menneskerettar. Aktivt eigarskapsarbeid vil i somme høve kunne ivareta fondet sine etiske forpliktingar, medan utestenging i mange høve bør vere einaste alternativ. Den nye rapporten «Investor Obligations in Occupied Territories», publisert av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, syner at i nokon høve er SPU og andre investorar ikkje i stand til å påverke tilstrekkeleg til å forhindre grove og systematiske krenkingar av menneskerettane frå eit selskap. Då bør ein trekke seg ut umiddelbart. Eit eksempel er investeringar i israelske bankar som grunna israelsk lov ikkje har høve til å late vere å finansiere israelske folkerettsstridige busettingar på okkupert jord. Då vil ikkje aktivt eigarskapsarbeid kunne hindre at SPU bidreg eller iallfall er linka til dei menneskerettskrenkingane busettingane bidreg til.Fordi ein kvart år evaluerer om grunnlaget for utestenging av eit selskap framleis er tilstade finst det mekanismar som sikrar at ein igjen kan investere i eit selskap dersom dei ikkje lenger opererer i strid med SPU sine etiske retningsliner.
  3. STATSOBLIGASJONAR: Det vert rekna som eit objektivt kriterium at ein ikkje investerer i rentebærande instrument frå statar som er gjenstand for omfattande FN-sanksjonar eller andre internasjonale tiltak av særleg stort omfang. Når det no skal evaluerast om det bør gjerast endringar i dette statsobligasjonsunntaket bør det opprettast etiske retningsliner for investeringar i statsobligasjonar. Dette utgjer ein stor del av SPU sin portefølje og ein bør sikre at ein ikkje kjøper obligasjonar i land som driv dokumenterte menneskerettskrenkingar. Noreg har eit ansvar for å sikre at ein ikkje bidreg til menneskerettskrenkingar og folkerettsbrot gjennom sine investeringar eller til oppbygging av illegitim gjeld. Dette gjeld sjølvsagt og investeringar i statsobligasjonar.
  4. OPENHEIT: Evalueringa skal sjå på effekten av ulike verkemiddel, då bør og openheit kring det aktive eigarskapet trekkast inn. Det er dei siste åra vorte meir openheit og rapportering kring dette, noko som er positivt. Likevel seier SPU si eiga rapportering lite om i kva grad eigarskapsarbeidet og bruken av forventningsdokument fører til faktisk endra åtferd hos selskap og om kva verkemiddel som vert tatt i bruk mot selskap som ikkje endrar åtferd.

EL og IT Forbundet

EL og IT Forbundet skrev i en omtale av sitt høringsinnspil på at "det er særlig spørsmålet om investeringer i selskaper som har eller bidrar til aktiviteter på okkuperte områder i Palestina og større investeringer i fornybar energi som opptar forbundet."

Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp viste i sitt innlegg til den forestående lanseringen av rapporten "Oljefondet ut av våpenindustrien - Hvorfor og hvordan", utgitt i samarbeid med Redd Barna, FIVH og Changemaker, så vel som rapporten "Investor Obligations in Occupied Territories", tidligere lansert i samarbeid med Fagforbundet. Med henvisning til den siste rapporten pekte Norsk Folkehjelp på at at "per i dag oppfyller ikke SPU forventningene til institusjonelle investorer som ligger i disse retningslinjene" og at:

  • Vi, sammen med Fagforbundet, har overrakt to forslag til merknader som bygger på konklusjonene i rapporten og som vi håper at flertallet ville kunne stille seg bak. Merknadene går primært på behovet for et styrket fokus på beholdninger i konfliktområder.

Aktuelle lenker:

Innspill, utspill og kommentarer fra sivilsamfunnet:

Tidligere saker fra RORG-samarbeidet / Global om oljefondet:

Medieklipp og -debatt om oljefondet siden nyttår (oppdatert per 09.06.2019):

  • Stortinget skjerper Oljefondets kullkrav: Storebrand vil gå lenger. E24 09.06.2019
    Neste uke skjerper Stortinget Oljefondets kullkrav. Det utelukker trolig selskaper som Glencore, RWE, Sasol og BHP, ifølge Storebrand, som mener fondet bør gå enda lenger.
  • Finanskomiteen støtter Sivs forslag: Skjerper kullkravene til Oljefondet. E24 29.05.2019
    Finanskomiteen har konkludert: Kullkravene skjerpes slik at Oljefondet trolig må kvitte seg med flere kullselskaper, og fondet bør også få kjøpe fornybar infrastruktur.
  • KLP kutter investeringer i spill og alkohol. NRK nyheter 29.05.2019
    Forsikringsgiganten KLP kutter ut investeringene i selskaper innen spill og alkohol. Selskapet trekker tre milliarder pensjonskroner ut av rundt 90 virksomheter.
  • Myndighetene vil stoppe nordmenns nettgambling. Oljefondet kjøper seg opp i de samme selskapene. Aftenposten 28.05.2019
    Norske myndigheter gjør det de kan for å blokkere nordmenns pengespill hos utenlandske selskaper. Men Oljefondet får trolig grønt lys til å fortsette å investere i de samme selskapene.
  • Oljefondet stemmer mot klimarapportering og kjønnsbalanse i styrene. DN 27.05.2019
    Oljefondet omtaler seg selv som en ansvarlig forvalter, og publiserer en rekke dokumenter knyttet til den ansvarlige forvaltningen. Når fondet offentliggjør hva det mener om prinsipielt viktige områder, for eksempel klima, får det stor internasjonal oppmerksomhet. Hva verdens største fond stemmer blir også lagt merke til av styret og ledelsen i selskapene verden over.
  • Oljefondet kaster ut hasjaksjene. DN 25.05.2019
    Etter kritikk av Oljefondets cannabis-investeringer har fondet valgt å kaste hasjaksjene ut av sin portefølje.
  • Ny lov held Oljefondet ute. Klassekampen 21.05.2019
    Mange har lufta idear om å nytta delar av oljeformuen på å bygga ny, grøn industri. Men no vil regjeringa gjera slike initiativ ulovlege. Onsdag 12. juni skal Stortinget stemma over forslaget til ny sentralbanklov. Eit element i forslaget er å lovfesta at Statens pensjonsfond utland, også kalla Oljefondet, berre skal investera i utlandet – slik dagens praksis er.
  • Norge sponser våpen som tar barneliv. Kommentar av Birgitte Lange (generalsekretær i Redd Barna) i Vårt Land (verdidebatt) 16.05.2019
    Gjennom Oljefondet har hver og en av oss investert i den internasjonale våpenindustrien. Noen av våpnene brukes ulovlig i krig. De dreper barn og andre sivile. Det er våpen som du og jeg tjener penger på, og våpenpengene sparer vi til kommende generasjoner. Til sammen eier Oljefondet titalls milliarder kroner i 40 av verdens største våpenselskaper. I tillegg estimerer rapporten, som vi har utgitt sammen med flere andre organisasjoner, at fondet er eier i opp mot 400 produsenter av våpen eller nøkkelkomponenter til våpen.
  • Johan H. Andresen får ny periode som leder av Etikkrådet. DN (NTB) 14.05.2019
    Ferd-milliardær Johan H. Andresen er utnevnt til å fortsette som leder av Etikkrådet for Oljefondet.
  • Oljefondet finansierer kullkraften Norge prøver å bekjempe. NRK nyheter 12.05.2019
    Oljefondet investerer i 39 splitter nye kullkraftverk i en rekke land som får norsk bistand for å droppe kullkraft.
  • KLP utelukker investeringer i kullselskaper. E24 (aksjelive) 07.05.2019
    KLP og fond under KLPs forvaltning har besluttet å utelukke investeringer i selskaper som baserer mer enn fem prosent av inntektene sine fra kullbasert virksomhet.
  • Rekordresultat for Oljefondet i første kvartal. E24 04.05.2019
    Blant fondets aksjebeholdninger er det særlig teknologiselskaper som gjorde det bra i kvartalet, med en oppgang på 17,6 prosent, ifølge NBIM. Apple, Microsoft og Alphabet (Google) utgjorde fondets største aksjebeholdninger ved utgangen av første kvartal.
  • Oljefondet vil se på havvind i Nord-Europa. E24 04.05.2019
    Oljefondet vil vurdere havvind i Nord-Europa hvis regjeringens forslag om å åpne for investeringer i unotert infrastruktur vedtas, men tror det vil ta tid å fase ut kullinvesteringene.
  • Kinas kolfyrte klimasvik. Lederkommentar i Bergens Tidende 27.04.2019
    Kina representerer både det beste og verste i kampen mot klimaendringar. Men elbussar og masseproduksjon av rimlege solcellepanel blir stilt i skuggen av Kinas massive finansiering av nye kolkraftverk. Medan vestlege investorar, som det norske Oljefondet, langt på veg har trekt seg ut av kolindustrien, har kinesiske bankar gått massivt inn, skriv The Guardian.
  • Inn med vindmøller – ut med miljø. Kommentar av Bård Bjerholt i DN 22.04.2019
    Oljefondet får kjøpe noen vindmøller, men det vil trolig skje på bekostning av andre grønne investeringer.
  • Ny rapport om Oljefondet: Kan være investert i 400 våpenselskaper. VG 15.04.2019
    Det norske oljefondet har investert tungt i et selskap som lager bomber brukt til drap på sivile i Jemen. Nå viser en ny rapport at fondet kan være deleiere i så mye som 400 våpenselskaper – og det mot nordmenns ønske.
  • Oljefondet kan ha aksjer i 400 våpenselskaper. Aftenposten (NTB) 14.04.2019
    Framtiden i våre hender, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Changemaker står bak rapporten og antyder at verken Finansdepartementet eller oljefondet vet nøyaktig hvor mange våpenprodusenter fondet har investert i, skriver VG. Det skyldes at det ikke er noen klare retningslinjer for hva som skal regnes som våpen eller våpenselskaper.
  • Finanspolitisk følsom fondsmelding. Kommentar av Halvor Hoddevik (arbeidende styreleder i Rann as) i DN 10.04.2019
    Det legges vekt på de såkalte miljømandatene, hvor det nå dessverre skal åpnes opp for inntil to prosent av fondet i unotert infrastruktur for fornybar energi. Tidligere argumenter om at dette vil utsette Oljefondet og Norge for betydelig politisk, regulatorisk og omdømmemessig risiko legges nå på hyllen. Det er trist og er en åpen invitasjon til særinteressebasert politisert forvaltning av Oljefondet, i en dårlig gjennomlyst del av verdens kapitalmarkeder med høye forvaltningskostnader og lav likviditet.
  • Oljefondet er penger tjent på bekostning av noe. Bør vi opprette «Statens fond til bekjempelse av global oppvarming»? Kommentar av Arne Jon Isachsen (professor emeritus, Handelshøyskolen BI) i Aftenposten 08.04.2019
    Oljefondet har sitt eget etikkråd. Her beslutter man om ugreie foretak skal trekkes ut av fondet. Selskaper som ikke opptrer på forsvarlig vis rent etisk, vil vi ikke ha eierandeler i. Men spørsmålet om vi har tjent disse pengene på etisk høyverdig vis, har det noen gang vært et tema? Fortjener vi alle disse pengene?
  • Miljøjubel for skjerpede regler for kull i oljefondet. Aftenposten (NTB) 06.04.2019
    – Dette er veldig gode nyheter, sier Fremtiden i våre hender om at regjeringen strammer inn reglene for oljefondets investeringer i kullselskaper.
  • Greenpeace: Kullgiganter som RWE, Glencore og BHP Billiton må ut av Oljefondet. E24 06.04.2019
    Regjeringens forslag til innstramminger i Oljefondets kullkriterier fører trolig til at det må selge eierandeler for nær 40 milliarder kroner i flere store kullselskaper, ifølge Greenpeace.
  • NÅ: Regjeringen endrer kullkriteriet. Dagbladet 06.04.2019
    Oljefondet øker også satsingen på fornybar infrastruktur. 2018 var fondets nest dårligste år noensinne.
  • Siv Jensen gir grønt lys for infrastruktur i Oljefondet. DN 06.04.2019
    Fredag ettermiddag la Siv Jensen frem den årlige stortingsmeldingen om Oljefondet. Her åpner finansministeren for at Oljefondet kan investere i fornybar infrastruktur: «Oljefondet får investere i fornybar infrastruktur innenfor rammen av miljømandatene. Rammen økes fra 60 til 120 milliarder kroner. Grensen for fornybar infrastruktur settes til to prosent av fondet «for å ramme inn risikoen».
  • Stiftelse raser mot at Oljefondet beholder gamblingaksjer: – Et svik. E24 06.04.2019
    Generalsekretær Hans Christian Lillehagen i Extrastiftelsen reagerer sterkt på at Oljefondet ikke må trekke milliardinvesteringene sine i gamblingaksjer.
  • Slektninger sier at fangene som kommer ut er «skinn og bein». Kommentar av Sondre Ulvund Solstad (doktorgradsstipendiat i statsvitenskap ved Princeton University) i Dagbladet 05.04.2019
    Etikkrådet må finne ut om investering i selskaper med produksjon i Xinjiang er mulig uten å godta en stor risiko for å dra nytte av slavearbeid. De må også spørre seg om det er mulig å investere etisk i et område hvor myndighetene forsøker å «omvende» - eller, ifølge minoriteten selv, utslette - en hel kultur gjennom internasjonsleire, innvandring og overvåkning. (Svaret er nei.)
  • SV-veteraner krever: Vri oljefondet over på fornybar energi. Vårt Land 30.03.2019
    Norge er et lite land, men oljefondet er et av de største fondene i verden. Et klimatiltak som monner er dermed å vri investeringene i fondet over på fornybar energi og stille krav om at fondet skal bidra til grønne arbeidsplasser, mener en rekke SV-veteraner.
  • Hvor grønt er Oljefondet? Kommentar av Espen Linderud i DN 28.03.2019
    Det aller meste av salgene er skjedd etter vedtak i Stortinget og etter anbefaling fra Etikkrådet. De miljøsalgene Norges Bank Investment Management (NBIM) selv har gjort på eget initiativ, som inngår i de såkalte risikobaserte salgene, beløper seg til 16 milliarder kroner. Forvalterne har dermed gjort fondet 0,19 prosent grønnere.
  • Norge skal ikke tjene penger på overvåkning av minoriteter i Kina. Lederkommentar i Dagbladet 23.03.2019
    Oljefondet tredoblet i fjor investeringene i et kinesisk selskap som leverer overvåkingsutstyr til myndighetene i landet. Utstyret blir bl.a. brukt til overvåking av den etniske minoriteten uigurene. Ifølge Aftenposten har Oljefondet aksjer til en verdi av nesten 1.2 milliarder i de to teknologiselskapene Hikvision og Dahua. Generalsekretæren i Amnesty Internasjonal i Norge, John Peder Egenæs, sier investeringene er et åpenbart brudd på de etiske retningslinjene i Oljefondet. Disse reglene skal bl.a. hindre investeringer i virksomheter som bidrar til grove brudd på grunnleggende etiske normer og menneskerettighetene.
  • Kina begynte å overvåke og fengsle uigurer. Da startet Oljefondet å investere i kinesisk overvåking. Aftenposten 22.03.2019
    Oljefondet tredoblet i fjor investeringene i et overvåkingsselskap som anklages for å bidra til undertrykkingen av uigurer i den kinesiske Xinjiang-regionen.
  • Oljefond-sjef Yngve Slyngstad: – Risikoen i fondet er nå større enn tidligere. E24 21.03.2019
    Mens Norges Bank hadde foreslått å fjerne samtlige oljeselskap med en total verdi på 323 milliarder kroner, begrenset departementet seg til oppstrømsvirksomheten, det vil si selskaper som kun driver med leting og produksjon, som utgjør rundt 66 milliarder. Hvordan dette vil påvirke Oljefondet vil investeringsdirektør for markedsrisiko, Dag Huse, foreløpig si lite om. – Det er såpass lite uttrekk i prosent, så det får ikke veldig stor påvirkning på fondet isolert sett, sier han til E24, men legger til at alle uttrekk i sum vil påvirke både risiko og avkastning.
  • Kritisk til Jensens oljeaksje-grep: – Meningsløst. E24 18.03.2019
    Greenpeace mener det er meningsløst at Oljefondet skal beholde aksjene i oljegiganter som Exxon, både av klimahensyn og av hensyn til Norges sårbarhet for lavere oljepris.
  • Disse milliardpostene må Oljefondet selge. E24 16.03.2019
    Regjeringen vil at Oljefondet skal selge 17 milliardposter i oljeselskaper, inkludert poster på over fire milliarder kroner i amerikanske EOG Resources og indiske Reliance. Totalt står 150 aksjer på salgslisten.
  • Venter med nye klimaråd. E24 15.03.2019
    Etikkrådet vil ikke gi nye råd om hvilke selskaper Oljefondet bør selge av klimahensyn før uenigheten med Norges Bank er avklart. Men rådet fortsetter å granske utslippene i shipping- og sementbransjen.
  • Sterk kritikk av Oljefondets cannabisinvesteringer. DN 15.03.2019
    Norsk Narkotikapolitiforening mener at Oljefondets investeringer i cannabisselskaper bidrar til å undergrave samfunnets arbeid på rusfeltet.
  • Kapitalismen er nødt til å fornye seg. Kan vi lære noe av det norske oljeeventyret? Kommentar av Harald Birkevold i Stavanger Aftenblad 14.03.2019
    Statens pensjonsfond utland, som oljefondet egentlig heter, rystet verdens aksjemarkeder for noen dager siden, da fondet etter lang betenkningstid valgte å selge seg ned i oljeselskaper som ikke viser tegn til å ville forsøke å bidra til en omlegging til en mer klimavennlig energibruk.
  • Olje for klima – heller redde verden enn symbolpolitikk. Kommentar av Leif Sande (stortingsrepresentant Ap) og Idar Martin Herland (leder Oljeindustriens Arbeidersamfunn) i Dagbladet 14.03.2019
    Et forslag som kan konkretisere og realisere det grønne skiftet, og i tillegg fylle det med innhold. I stedet for at vi setter av alle inntektene fra oljevirksomheten på Oljefondet så bruker vi isteden 2/3 av inntektene til det vi kan kalle Olje For Klima (OFK). Det tilsvarer om lag 190 milliarder hvert år. Pengene tas ikke inn i den norske økonomien, men brukes internasjonalt for å få gjennomført de mest effektive tiltakene for å nå klimamålene. Andre oljenasjoner kan inviteres til å delta.
  • Oljefondets subtile forventninger. Debatt av Knut Christian Myhre (leder av forskningsprosjektet Forms of Ethics, Shapes of Finance, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo) i DN+ (meninger) | 13.03.2019
    Jeg deler Thowsens bekymring for at selskaper unnslipper beskatning og ikke bidrar til fellesskapet de nyter godt av. Men kravet om at «NBIM må kreve» underkjenner rollen deres forventninger spiller i forhold til selskapene og økonomien. Ideen om at NBIM skal kreve, overser det faktum at fondet alltid er en minoritetsaksjonær.
  • Oljefondet skal mase enda mer om klima. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN+ (meninger) | 13.03.2019
    Regjeringen vil kun hive ut lete- og produksjonsselskaper. De utgjør 70 milliarder kroner. De skal til gjengjeld ikke bare ut av referanseindeksen. De skal helt ut av fondet. Det som fikk mindre oppmerksomhet, er at Oljefondet samtidig får i oppdrag å mase enda mer om klima. Regjeringen viser til at for fondet er klima en finansiell risiko som handler om mer enn oljeselskapene.
  • Oljefondets subtile forventninger. Debatt av Knut Christian Myhre (leder av forskningsprosjektet Forms of Ethics, Shapes of Finance, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo) i DN 13.03.2019
    Jeg deler Thowsens bekymring for at selskaper unnslipper beskatning og ikke bidrar til fellesskapet de nyter godt av. Men kravet om at «NBIM må kreve» underkjenner rollen deres forventninger spiller i forhold til selskapene og økonomien. Ideen om at NBIM skal kreve, overser det faktum at fondet alltid er en minoritetsaksjonær.
  • Symbolsk viktig olje-exit. Lederkommentar i Bergens Tidende 11.03.2019
    Regjeringa gjer klokt i å la Oljefondet selje seg ut av oljeaksjar, sjølv om det først og fremst er ei symbolsk handling.
  • Når regjeringens rotete oljebudskap koster milliarder. Kommentar av Gard L. Michalsen i E24 10.03.2019
    Da den ble kjent fredag formiddag, tolket markedet nyheten som at regjeringen skulle helt ut av oljegigantene. Trolig fordi mediene også meldte dette, både her hjemme og ute i verden. CBS meldte at fondet nå kunne droppe selskaper som Shell og Exxon. Men snart ble det klart at Oljefondet bare skal droppe såkalte oppstrømsselskaper, og ikke integrerte oljeselskaper som Exxon, Shell og BP. Departementet evnet ikke å forklare dette godt gang. I første melding fulgte det ingen klargjøring eller oversikt over hvilke selskaper det var snakk om.
  • Regjeringen vil ikke investere i oljeselskaper, men greit at Equinor produserer olje i utlandet. Aftenposten 10.03.2019
    Norge har regler for hvor vi kan investere oljepengene, men ingen regler for hvor Norge kan hente oljeinntekter. – Det henger ikke på greip, mener SV.
  • Oljefondet skal ned i olje og gass – opposisjonen applauderer. ABC nyheter (NTB) 09.03.2019
    – Det er historisk at regjeringen nå vil trekke oljefondet ut av fossil energi. SV har jobbet for dette i mange år, både på grunn av klimaendringene og den økonomiske risikoen ved å investere i olje, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski i SV til NTB.
  • Historisk kursendring. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 09.03.2019
    Regjeringen ber Oljefondet selge oljeaksjer. Det er både fornuftig og nødvendig.
  • Nå er Norge på vei ut av olje. Lederkommentar i Dagbladet 09.03.2019
    Når oljefondet nå selger ut deler av sine olje- og gassaksjer, er det Norges første, store skritt på vei ut av olje.
  • Norge selger oljeaksjer av ren egeninteresse. Ikke for å redde verden. Kommentar av Øystein K. Langberg i Aftenposten 09.03.2019
    Venstre fikk en etterlengtet klimaseier. Men hovedargumentet for å trekke Oljefondet ut av oljeaksjer, er å trygge Norges gigantiske formue.
  • Internasjonalt kursfall etter at Oljefondet går ut av oljeselskap. NRK nyheter 09.03.2019
    Olje- og gassaksjane fall brått etter avgjerda om å trekkje Oljefondet ut av mange oljeselskap.
  • Dropper investeringer i selskaper som leter etter olje og gass. NRK nyheter 09.03.2019
    Oljefondet dropper en femtedel av oljeinvesteringene, og går ut av rene lete- og produksjonsselskaper. Men samtidig kommer oljevirksomheten til å være en stor og viktig næring i Norge i mange år fremover.
  • – Håper det åpner opp for flere grønne investeringer. NRK nyheter 09.03.2019
    Beslutningen om å trekke Oljefondet ut av lete- og produksjonsselskaper er en god begynnelse, mener Frederic Hauge i Bellona. Energianalytiker Thina Saltvedt tror dette legger press på selskaper som ikke vil omstille seg.
  • Trine Skei Grande om oljeaksje-exit: – Dette hadde ikke skjedd uten Venstre. DN 09.03.2019
    Venstre fikk en etterlengtet opptur før helgens landsmøte. LO-forbund mener det er hensynet til regjeringens indre liv som førte til at Oljefondet går ut av oljeaksjer.
  • Siv Jensen stanser oljefondets investeringer i olje- og gassprodusenter. Dagsavisen 09.03.2019
    Statens pensjonsfond utland skal ikke lenger investere i selskaper som driver med leting og produksjon av olje og gass, har Finansdepartementet besluttet.
  • Er vi alle aksjespekulanter? (oljefondet). Kommentar av Jo Heringstad (pensjonert skogingeniør) i Aftenposten 08.03.2019
    Det vi kaller pensjonsfond, er bygd opp med utvinning og eksport av enorme mengder jordolje og naturgass som har forårsaket store CO₂-utslipp der denne energien er brukt, og relativt små utslipp der den er utvunnet. Det er dem som bruker energien, som har ansvar for CO₂-utslippene, men opphopingen av CO₂ i atmosfæren er et globalt problem, som også Norge bør bidra til å takle.
  • Skal Oljefondet selge oljeaksjene? I dag kommer regjeringens dom. E24 08.03.2019
    Fredag avgjør regjeringen om Oljefondet må kvitte seg med olje- og gassaksjer for 323 milliarder kroner for å redusere Norges oljerisiko, slik Norges Bank har foreslått.
  • Oljefondets eks-sjef åpner for tøffere klimagrep: – Et tankekors. E24 07.03.2019
    Det er et tankekors at utslippstunge bedrifter vil få lavere avkastning over tid, mener Oljefondets eks-sjef Knut Kjær. Nå spør han om fondet burde ta tøffere klimagrep.
  • DN: Regjeringen kan komme til å kaste oljeaksjer ut av oljefondet. ABC nyheter (NTB) 07.03.2019
    Dagens Næringsliv skriver onsdag kveld at Jensen skal holde en pressekonferanse fredag klokka 12.15 der hun vil si om regjeringen har valgt å kaste olje- og gassaksjer ut av referanseindeksen til Statens pensjonsfond utland – bedre kjent som oljefondet.
  • Like før Trine Skei Grande åpner Venstres landsmøte, annonserer Siv Jensen om Oljefondet skal ut av olje. DN 07.03.2019
    Tidspunktet for finansministerens pressekonferanse kan tyde på at regjeringen har bestemt at olje- og gassaksjer skal ut av Oljefondets referanseindeks.
  • Oljefondet kan vise vei. Kommentar av Isabella Dahl Kormilitzine (daglig leder, SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk) i DN 06.03.2019
    I Norges Banks rapport om ansvarlig forvaltning 2018 står det at «Norges Banks hovedstyre peker i sine prinsipper for ansvarlig forvaltningsvirksomhet på ytterligere to standarder fra FN [ … ] prinsipper for ansvarlig statlig utlån og låneopptak. Prinsippene har som mål å hindre ikke-bærekraftige gjeldsbyrder og vektlegger både långiver og låntagers ansvar». Dette er et enormt steg i riktig retning og det viser at Norge ønsker å ta ansvar som investor. Potensielt vil det kunne ha store positive ringvirkninger også internasjonalt, da mange ser til Norge og SPU som standardsetter for investeringer.
  • Åtte ting politikerne kan krangle om når de krangler om tapte oljepenger. Morgenbladet 03.03.2019
    Oljefondet har gått på sitt verste tap siden finanskrisen. Onsdag denne uken kom årsrapporten som viser at fondet i 2018 tapte 6,1 prosent eller 485 milliarder kroner på verdens børser. Men politikerduellen om fondet i Dagsnytt 18 endte fort i en debatt om skatteletter til de rikeste. 
  • Mener oljefondet gir PR-hjelp til Saudi-Arabia. VG 01.03.2019
    Amnesty Norge refser det norske oljefondet, som økte investeringene i Saudi-Arabia til ni milliarder kroner i 2018.
  • En spansk organisasjon for husløse går nå løs på Oljefondet. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 01.03.2019
    Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland får en delikat sak på sitt bord, nemlig fondets investeringer i omstridte spanske boligbanker og eiendomsselskaper. Eiendomsinvesteringer er i ferd med å bli etisk kontroversielt, særlig i Spania. Bakteppet her er viktig. Globalt skjer en voldsom urbanisering. FN anslår at 55 prosent av verdens befolkning bor i byer. Forskere ved Europakommisjonen mener tallet er for lavt. Basert på høyoppløselige satellittbilder anslår de at andelen kan være så høy som 84 prosent.
  • Oljefondet fortsatt tungt inne i kull. DN 01.03.2019
    En ny rapport fra miljøorganisasjonene Urgewald, Framtiden i våre hender og Greenpeace mener 32 kullselskaper i Oljefondets portefølje ikke burde vært der. 16 selskaper som fondet er investert i planlegger å bygge nye kullkraftverk.
  • Oljefondet ut av 33 palmeoljeselskaper. Dagsavisen (NTB) 01.03.2019
    – Det er flott å se at Statens pensjonsfond utland handler i kampen mot avskoging, sier seniorrådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet til Reuters. Han mener oljefondets nedsalg bør være en advarsel til investorer og selskaper som fortsatt driver med avskoging for å produsere palmeolje.
  • Oljefondet ber ti selskaper skjerpe seg i salget av morsmelkerstatning. Aftenposten 28.02.2019
    Redd Barna gikk i fjor hardt ut mot en rekke selskaper som driver aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning. Nå har de fått Oljefondet med på laget.
  • Må få vite hvordan verdiene skapes (SPU/skatt). Debatt av Mona Thowsen (PWYP Norge) i DN 21.02.2019
    «Skatt bør betales der økonomiske verdier skapes», uttalte kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Oljefondet i DN den 7. januar. Oljefondets forventningsdokument definerer tre prinsipper. Det er en god begynnelse. Problemet er at de ikke er tydelige nok. De gjør det ikke mulig å vite hvor økonomiske verdier skapes.
  • Elbil, avskoging og morsmelkerstatning: Dette diskuterte Oljefondet med selskapene i fjor. E24 11.02.2019
    I fjor hadde Oljefondet dialoger med selskapene det eier om alt fra risikoen knyttet til kobolt i elbiler og avskoging til markedsføring av morsmelkerstatning.
  • Oljefondet kvitter seg med 30 nye versting-selskaper. DN 08.02.2019
    I 2018 kastet Oljefondet ut 30 selskaper fordi de ikke tilfredsstilte kravene til ansvarlig forvaltning. Selskapene var ikke gode nok på selskapsstyring og bærekraft.
  • Oljefondet selger miljøaksjer. DN 24.01.2019
    Miljøporteføljen reduseres med en tredjedel. Oljefondet, hele Norges sparegris, har en egen miljøportefølje, som er forvaltet av både interne og eksterne forvaltere. Nå er alle de fem eksterne forvalterne blitt kastet ut. «For å redusere kostnadene i forvaltningen», er begrunnelsen.
  • Rapport: Oljefondet økte kull-eksponering fra 2015 til 2017. E24 23.01.2019
    Britiske Influencemap har i en ny rapport dokumentert hvordan Oljefondets eksponering mott kull økte fra 2015 til 2017, til tross for at norske politikere har bedt fondet om å kutte sine investeringer i sektoren, skriver Bloomberg.
  • Krever at Oljefondet selger seg ut av Crédit Suisse. Nettavisen 16.01.2019
    - Crédit Suisse har over lang tid ved flere tilfeller vist til oppførsel som vi tenker strider med de etiske retningslinjene til Etikkrådet. Vi mener det norske folk, som eier Oljefondet, ikke bør stå inne for dette, sier daglig leder i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, Isabella Dahl Kormilitzine, til Nettavisen.
  • Å selge seg ut av olje og gass er fornuftig. Men det er ikke nok. Kommentar av Sony Kapoor (direktør for den internasjonale tankesmien Re-define) i Aftenposten 16.01.2019
    Vi anbefaler at NBIM dedikerer fem prosent av sin portefølje til fornybar energi-infrastruktur. Her ligger de største og beste mulighetene i de fremvoksende økonomiene. Allianz, et tysk forsikringsselskap og Mercer, et finansrådgivingsselskap, viser at slike investeringer ikke bare vil redusere NBIMs usedvanlig store risiko ved fossilt brensel, men at de også gir mulighet for en stabil, sikker og lønnsom investering som passer særlig godt til NBIMs langsiktige horisont.
  • Regjeringen må rette pekefingeren mot Saudi-Arabia. Kommentar av Audun Lysbakken (SV) i VG 10.01.2019
    Vi kan starte med å kreve løslatelse alle samvittighetsfanger i Saudi-Arabis, inkludert kvinneaktivister. Vi kan kreve en uavhengig FN-gransking av drapet på Khashoggi. Og vi kan stanse all eksport av alt forsvarsmateriell til Saudi-Arabia og de andre landene som kriger i Jemen, ikke bare nye avtaler. I tillegg kan vi kan gå gjennom alle investeringer oljefondet har i Saudi-Arabia, for å sikre at de er i tråd med det etiske rammeverket og ikke bryter menneskerettighetene.
  • Oljefondet: Krever åpen skattepraksis av Facebook. DN 07.01.2019
    – Skatt bør betales der økonomiske verdier skapes, sier kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Oljefondet, som har engasjert seg sterkt i Facebooks skattepraksis. Siden sommeren 2018 har fondet trolig tapt 11 milliarder kroner på nettsamfunnet.
  • Slik sikres Oljefondet mot klimarisiko. Kommentar av Marius Holm (ZERO) og Sony Kapoor (Re-Define) i Dagbladet 06.01.2019
    En ny rapport utarbeidet av Re-Define for ZERO konkluderer med at å selge oljeaksjene vil redusere Oljefondets klimarisiko, men at et enda viktigere grep er å la det investere mer i fornybar energi. Grunnen er at fornybar energi systematisk får positive utslag i stresstester for klimaendringer og politikk for å unngå dem, med en avkastning sterkt negativt korrelert med olje. De største mulighetene innen fornybar energi, er i kategorien «unotert infrastruktur».
  • Ikke som andre ­milliardærer. Kommentar av Marius Holm (Zero) i Vårt Land (verdidebatt) 04.01.2019
    Vi trenger ikke gi avkall på avkastningskravet til oljefondet for å lykkes i energimarked med 10 prosent årlig vekst i etterspørsel. Kampen mot kull kan vinnes. Norge kan ikke vinne den alene, men vi kan ta lederskap, og få flere land med oss. Fornybar energi­ krever mye kapital, men også den kapitalen får avkastning som kan betale for velferd. Kampen mot kull gir i tillegg en klode der vi også i framtiden kan oppleve trygghet, velferd og ­muligheter.

Aktuelt tema

Aktuelt tema

Her samler og oppdaterer vi lenker og bakgrunnsstoff over tid til utvalgte aktuelle utviklingspolitiske saker som står på dagsorden i Norge.

Siste medieklipp og -debatt:

"14 milliarder norske oljefondskroner er investert i selskaper som planlegger 39 nye kullkraftverk rundt om i verden. Samtidig har det statlige investeringsselskapet Norfund ca. 10 milliarder kroner investert i fornybar energi, mens én milliard fra årets bistandsbudsjett går til det samme; å fase ut kull."

NRK.no om ny rapport fra Urgewald, ZERO og FIVH 12.05.2018

"KLP og fond under KLPs forvaltning har besluttet å utelukke investeringer i selskaper som baserer mer enn fem prosent av inntektene sine fra kullbasert virksomhet."

E24 (aksjerlive) 07.05.2019

"Blant fondets aksjebeholdninger er det særlig teknologiselskaper som gjorde det bra i kvartalet, med en oppgang på 17,6 prosent, ifølge NBIM. Apple, Microsoft og Alphabet (Google) utgjorde fondets største aksjebeholdninger ved utgangen av første kvartal."

E24 04.05.2019

"Oljefondet vil vurdere havvind i Nord-Europa hvis regjeringens forslag om å åpne for investeringer i unotert infrastruktur vedtas, men tror det vil ta tid å fase ut kullinvesteringene."

E24 04.05.2019

"Oljefondet får kjøpe noen vindmøller, men det vil trolig skje på bekostning av andre grønne investeringer."

Kommentar av Bård Bjerkholt i DN 22.04.2019

"Det norske oljefondet har investert tungt i et selskap som lager bomber brukt til drap på sivile i Jemen. Nå viser en ny rapport at fondet kan være deleiere i så mye som 400 våpenselskaper – og det mot nordmenns ønske."

VG 15.04.2019

"– Dette er veldig gode nyheter, sier Fremtiden i våre hender om at regjeringen strammer inn reglene for oljefondets investeringer i kullselskaper."

Aftenposten (NTB) 06.04.2019

For eldre medieklipp og -debatt, se lenkeoversikt nederst på siden.