Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid

- De neste årene må vi prioritere å forsvare vårt utenrikspolitiske handlingsrom og bidra til reformer som gjør de multilaterale institusjonene mer effektive og representative, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) da hun i midten av juni la fram regjeringens melding om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. I dagens verden, der realpolitikk er på fremmarsj, kan dét være lettere sagt enn gjort og nå ligger meldingen til behandling i Stortinget. Her gir vi litt bakgrunn for meldingen og samler lenker til debatten og prosessen.

St meld 27 Norges rolle og interesser - 2.jpeg

Bakgrunn

Verden endrer seg. Derfor må også norsk utenriks- og utviklingspolitikk endre seg. Meldingen fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) kommer 10 år etter at hennes forgjenger la fram en tilsvarende melding.

— Vi har ikke hatt en gjennomgang av Norges situasjon og posisjon etter den kalde krigen, sa daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Aftenposten sommeren 2006. Dét ble starten på UDs Refleksprosjekt - en debatt om Norges rolle og interesser i verden som ble introdusert slik på UDs nettsider (ikke lenger tilgjengelig):

"Verden er i rask endring, grensene mellom utenriks- og innenrikspolitikk viskes ut. Globalisering, endrede maktforhold og framveksten av et nytt multikulturelt norsk ”vi” utfordrer oss til å tenke nytt om utformingen av norsk utenrikspolitikk. Det holder ikke å gå vante veier eller løse nye problemer med gamle virkemidler. Hva betyr dette for våre interesser, verdier og måten vi driver utenrikspolitikk på? Vi må teste våre utenrikspolitiske reflekser - hvilke av dem er fortsatt holdbare, hvilke bør vi endre?"

Debatten gikk gjennom flere år i det Time Magazine kalte "tiåret fra helvete", i kjølvannet av terrorangrepet mot USA i 2001 - "9/11". Det var også tiåret da vi fikk striden om Muhammedkarikaturene, debatt om sivilisasjonenes sammenstøt (Clash of Civilasitions) og de internasjonale forhandlingene om en stadig friere verdenshandel møtte veggen. Vesten kunne ikke lenger ta det for gitt at deres vilje ville vinne frem i multilaterale forhandlinger. Etter at WTO-forhandlingene brøt sammen på sensommeren 2008 kommenterte Gahr Støre utviklingen slik i en kommentar i Aftenposten:

"Kanskje var jeg til stede ved sammenbruddet av en verdensorden."

Refleksprosjektet bidro bl.a. til en stortingemelding om hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, Interesser, ansvar og muligheter, i 2009 og ble avsluttet i 2013 av Gahr Støres etterfølger, utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), med boka "Norge og det nye verdenskartet". 

Siden har verden endret seg kanskje enda raskere. Norge har fått ubehagelig nærkontakt med den fremvoksende stormakten Kina, i kjølvannet av Nobels fredspris til Lui Xiaobo i 2010, og kjent på usikkerheten når vår nærmeste allierte siden 2. verdenskrig, USA, endrer seg under president Donald Trump

- Verden faller fra hverandre, skrev Sverre Lodgaard ved NUPI en kronikk i Aftenposten i mai ifjor og innledet slik:

"Internasjonal politikk fragmenteres. Verdigrunnlaget spriker, grunnleggende prinsipper er i spill, og internasjonale institusjoner sliter. Samtidig blir den mer konfliktfylt: Stormaktene reagerer på hverandres opprustning med økt spenning som resultat, uten at noen nødvendigvis ønsker det. Geopolitikkens hang til nullsumtenkning, hvor den enes gevinst er den andres tap, vinner terreng."

Når stormakter slåss om makt og innflytelse og undergraver det multilaterale systemet er det ugreit for småstater som Norge, men også for verdenssamfunnets felles innsats på ulike felt, som arbeidet for FNs bærekraftsmål. Samtidig som arbeidet mot fattigdom og økende ulikhet har fortsatt har Norge og verden måttet håndtere en rekke nye utfordringer som krever internasjonalt samarbeid, herunder kampen mot voldelig ekstremisme og terror, flyktningekrisen i 2015 og økende migrasjonspress, nye trusler mot demokrati og menneskerettigheter og ikke minst kampen mot global oppvarming og truslene mot biologisk mangfold og naturgrunnlaget vi lever av

For Norge skjer dette, i følge historiker Terje Tvedt, samtidig som bistandsepoken er over og samtidig med at Norge avslutter en epoke i norsk historie som han kaller "det internasjonale gjennombrudet".

Hva nå?

- Internasjonalt samarbeid er under press, konstaterte utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) da hun sist høst varslet meldingen om Norges rolle og interesser i internasjonalt samarbeid. Siden har debatten gått. Da meldingen ble lagt fram 14. juni oppsummerte Søreide sitt svar på utfordringene slik på UDs nettsider: 

"Verden står overfor en rekke felles utfordringer som er for store og komplekse til at et land kan løse dem alene, og de må derfor løses i fellesskap. Uten effektivt internasjonalt samarbeid klarer vi ikke å møte utfordringer som klimaendringene, forsøpling av havene eller nye sikkerhetstrusler."

I meldingen slås det bl.a. fast at 1) det multilaterale systemet er avgjørende for å nå FNs bærerkaftsmål og at 2) Norges fremste utenrikspolitiske interesse er å forhindre svekkelse av internasjonal rettsorden og multilaterale styringssystemer. I sammendraget konkluderes det slik:

"Utfordringene i det multilaterale systemet krever at vi tilpasser vår innsats og prioriterer tydeligere enn før hvor og hvordan vi engasjerer oss. De neste årene må Norge prioritere å forsvare sitt utenrikspolitiske handlingsrom, være en pådriver for reformer som gjør institusjonene mer effektive og representative, søke enda tettere samarbeid med likesinnede land i Europa, samarbeide mer om felles saker også med land som er forskjellige fra oss, styrke norsk offentlig forvaltnings arbeid med multilaterale spørsmål og sikre tilstrekkelige ressurser og riktig kompetanse til multilateralt arbeid."

Blant likesinnede land i Europa som regjeringen vil ha tettere samarbeid med er Tyskland. Meldingen ble lagt fram samme dag som UD la fram en ny Tysklandstrategi og under lanseringen av meldingen på Nobels Fredssenter i Oslo deltok også Tysklands utenriksminister Heiko Maas. Sammen med Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian varslet han i april at de i september ville lansere en "allianse for multilateralisme" for å stanse "den globale bølgen av nasjonalisme og isolasjonisme".  

Under lanseringen pekte Søreide på at UD hadde valgt meldingsformatet fordi de mener "det er behov for at disse sakene drøftes i Stortinget, men også over en kopp kaffe og på T-banen" - og i arbeidet med meldingen hadde hun reist mye rundt og opplevd at interessen var mye større enn hun hadde forventet. Innledningsvis sa hun også at:

"Det finnes ingen enkle løsninger og det er dilemmaer nok for alle."

De første reaksjonene på meldingen

Meldingen ble tatt vel imot av det største opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet. Til avisa Klassekampen kommenterte Espen Barth Eide (Ap) meldingen slik dagen etter at den ble fremlagt:

"Det er mange tegn på at den liberale verdensorden er i ferd med å rakne. Jeg reagerer veldig positivt på at utenriksministeren signaliserer at vi må tenke breiere enn vi har gjort før og ønsker å komme enda nærmere land som Tyskland."

VGs kommentator, Per Olaf Ødegård, var også positiv og konkluderte slik i sin umiddelbare kommentar til meldingen:

"Utenriksminister Søreide er opptatt av å reformere organisasjonene fra innsiden, nettopp for å bevare dem. Som et lite land med sikkerhetspolitiske utfordringer og en stor eksportindustri er Norge særlig tjent med sterke og velfungerende multilaterale avtaler. At noe er forutsigelig. At det finnes avtaler, rettssikkerhet og gjensidige forpliktelser. De må tilpasses nye utfordringer, men ikke forkastes som utdaterte. Alternativet er farlig og dårlig. Stormakter handler på egen hånd. Den sterkeste rett gjelder. Da har vi glemt erfaringene som lå til grunn for å bygge et nettverk av internasjonale avtaler for 70 år siden."

- Ny stortingsmelding viser avgrunnen mellom idealer og realiteter i norsk utenrikspolitikk, mente på sin side utenrikspolitisk forsker og skribent, Asle Toje, som i en kommentar i Dagens Næringsliv noen dager senere kalte meldingen "UDs sprikende masterplan" avsluttet slik:

"Stortingsmeldinger om norsk utenrikspolitikk har tradisjonelt vært et rom for idealistisk headbanging til tonene av «En himmel full av stjerner». I praksis synes Søreide å bruke mye tid på å pleie partnerskapene som betyr mest for Norge; med USA, Tyskland og Kina. Det distinkte ved Søreides metode, synes å være en handelsdrevet utenrikspolitikk hvor utenrikstjenesten curler for norsk næringsliv. Dette er tidsriktig, det er innovativt. Hvorfor de ikke valgte å heise dette banneret, i stedet for å blåvaske liberal internasjonalisme, er underlig."

Og i avisa Klassekampen, under tittelen "schizofren sikkerhetsspagat", mente tidligere redaktør Bjørgulv Braanen bl.a. at:

"Vvis stormaktene vender seg vekk fra sine folkerettslige forpliktelser, er det lite småstaten Norge kan gjøre, uansett hvor mye penger vi bevilger til FN eller hvor mange diplomater vi sender til New York."

Nedenfor har vi samlet lenker til meldingen og behandlingen av denne i Stortinget, tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet / Global, samt fortløpende oppdaterte lenker til medieklipp og -debatt om meldingen og temaer/saker knyttet til meldingens innhold.

Aktuelle lenker

Meldingen og Stortingets behandling:

Norads evaluering av Norges deltakelse i multilaterale fond:

  • Norges deltakelse i multilaterale fond. Norad
    Evalueringen vil kartlegge beslutningsgrunnlaget og rasjonale for norsk deltakelse i utvalgte multilaterale partnerskapsfond de siste ti årene. Evalueringen vil bli ferdigstilt i 3. kvartal 2019

Innspill og kommentarer fra akademia:

  • Norge vil kæmpe for det multilaterale system for at forsvare norsk selvstændighed og handlerum. Kommentar av seniorforsker Louise Riis Andersen (Dansk institut for internationale studier - DIIS) 20.06.2019
    Anlægger man de realpolitiske briller, den norske regering selv fremhæver, viser lanceringen dog tydeligt, at man i Oslo er smerteligt bevidst om, at presset på de institutioner og værdier, Norge bekender sig til, ikke mindst kommer fra USA. Multimeldingen giver ikke noget endegyldigt eller klart svar på, hvordan Norge skal placere sig i dette krydsfelt. Men den giver et interessant indblik i, hvordan et lille land forsøger at manøvrere og tilpasse sig en situation, hvor de kortsigtede sikkerhedsinteresser er knyttet op på et land, der i stigende grad opleves som en trussel mod nationens langsigtede sikkerhedsbehov. Den diskussion udestår fortsat i Danmark. Men måske den kommer med en ny regering?
  • Norsk utenrikspolitikk i en varmere verdenThomas Boe Hornburg og Ole Jacob Sending (NUPI) i Internasjonal Politikk (IP) 2/2019
    Vi beskriver hvordan utenrikspolitikken påvirkes i tre fremtidsbilder med henholdsvis rask omstilling (A), sen omstilling (B) og ingen omstilling (C). Det utenrikspolitiske handlingsrommet blir mindre i alle fremtidsbildene. Den viktigste prioriteringen i norsk utenrikspolitikk bør være å hindre dramatiske klimaendringer fordi det vil undergrave norsk velstand, sikkerhet og internasjonal stabilitet. I siste del av artikkelen drøfter vi hvilke konsekvenser klimakrisen bør få for prioriteringer i utenrikspolitikken og for våre viktigste allianser. Vi argumenterer for at klimakrisen gir tunge argumenter for å knytte Norge enda nærmere til EU, og for å samarbeide tettere med Kina.
  • Tre trender som utfordrer norsk utenrikspolitikk. NUPI 06.05.2019
    I policy brief-en Tre trender som utfordrer norsk utenrikspolitikk, som Thorheim skrev mens han var gjesteforsker på NUPI, peker han på tre verdensomspennende trender som ifølge ham vil bli svært viktige for norsk utenrikspolitikk i fremtiden. - Maktforskyvning, migrasjon og effekter av globalisering er velkjente utviklingstrekk. Men vi har i mindre grad klart å beskrive hvilket handlingsrom det gir for Norge – både muligheter og begrensinger. Dette er et første spark på ballen for en diskusjon om hvordan vi ruster oss best for fremtiden, sier han.

Medieklipp og -debatt om meldingen (siste innlegg 03.07.2019):

  • Dette øker faren for at Norge blir dratt inn i en ny krig. Kommentar av John O. Egeland i Dagbladet 03.07.2019
    Donald Trumps risikofylte krigsspill overfor Iran viser hvordan Norges allianseforhold til USA er blitt stadig mer problematisk. USA fører nå en utenriks- og sikkerhetspolitikk som i betydelig grad er i strid med norske interesser. Det framgår – riktignok indirekte og dårlig kamuflert – i stortingsmeldingen om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Å forsvare og styrke en internasjonal rettsorden og multilateralt samarbeid er en realpolitisk kjerneinteresse for Norge. Det henger sammen med våre territorielle, ressursmessige og økonomiske særtrekk. Trumps USA beveger seg i motsatt retning på en rekke internasjonale områder.
  • Vi, de dansende. Debatt av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og skribent) i DN 03.07.2019
    Jens Frølich Holte (H), statssekretær i Utenriksdepartementet svarer 27. juni på min kritikk av stortingsmeldingen om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Det var gildt. Foruten å gjenta meldingens sammendrag, kommer han med to hovedmomenter; at jeg bør forholde meg til det som faktisk står i stortingsmeldingen og jeg bommer også når det gjelder reform av FN.
  • Norges nye utenrikspolitiske retning kan gjøre en forskjell i verden. Debatt av Lars Peder Nordbakken (Civita) i Minerva 02.07.2019
    Regjeringen gjør rett i å heve seg over den realpolitiske versjonen av Janteloven som foreslås av Asle Toje.
  • Norge styrker samarbeidet med Den afrikanske union. Bistandsaktuelt 01.07.2019
    – Akkurat nå er det flere stemmer enn før som forestiller seg som nasjoner som kan ‘klare seg alene’. Eller at det ikke er så viktig å samarbeide for å møte felles globale utfordringer. Multilateralt samarbeid er i motbakke, til fordel for nasjonalisme og ‘seg selv nok’-politikk. Det er det mindre av i Afrika, ikke minst i AU. Og det er forfriskende å oppleve, sier Morten Aasland, etter åtte måneder som Norges første AU-ambassadør.
  • Europa etter USA. Morgenbladet (podcast) 28.06.2019
    Den nye splittelsen mellom USA og Europa kan lede til en krig i Midtøsten. Men hva om det fantes en alternativ verdensorden som kunne gi oss stabilitet? Tove Gravdal har analysert Tysklands forsøk på å forene Europa uten USA, og utenriksdepartementets nye stortingsmelding.
  • Nei til flere bilaterale handelsavtaler. Kommentar av Embla Regine Mathisen (leder i Changemaker) i Klassekampen 27.06.2019
    I den nye stortingsmeldingen om Norges rolle i multilateralt samarbeid, anerkjenner regjeringen at bilateralisering undergraver rettferdig multilateralt samarbeid. Men de anerkjenner ikke at Norge selv er en del av denne trenden. Handling sier mer enn ord, og for å vise at Norge virkelig satser på multilateralisme må regjeringen flytte ressursene fra bilaterale forhandlinger til en god reform av WTO.
  • Mer internasjonalt samarbeid er bra for Norge. Debatt av statssekretær i UD, Jens Frølich Holte (H) i DN 27.06.2019
    En verden preget av alenegang, konflikt og stormaktsrivalisering vil være et mareritt for små land som oss. Derfor er Asle Tojes kritikk i DN 19. juni svært lite treffsikker. Han anerkjenner regjeringen for å omtale norske interesser i det multilaterale systemet, men i neste setning avfeier han omtalen som språklig krydder. Toje bør forholde seg til det som faktisk står i stortingsmeldingen. Vi omtaler hvordan økt internasjonalt samarbeid har gitt Norge store gevinster.
  • En bevisst Kina-politikk. Debatt av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i Aftenposten 25.06.2019
    Harald Stanghelle er i Aftenposten 7. juni kritisk til norsk Kina-politikk. Jeg er enig i at Kinas posisjon som stormakt skaper spenninger internasjonalt. I en tid når verden blir stadig mer polarisert, må vi gjøre hva vi kan for å motvirke denne utviklingen. Samtidig må vi forsvare norske interesser og de verdiene vi bygger vårt samfunn og vår utenrikspolitikk på. Dette er et hovedtema i stortingsmeldingen om multilateralt samarbeid, som ble lagt frem 14. juni.
  • Stormaktsrivaliseringens konsekvenser for Norge. Kommentar av Øystein Tunsjø (professor, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole) i VG 23.06.2019
    På alle områder, fra verdier og styresett, til institusjoner, teknologi, sikkerhet og økonomi, er USA og Kina på kollisjonskurs. Selv om landene skulle finne en midlertidig løsning på den pågående handelskrigen, vil den underliggende konflikten vedvare. Spørsmålet er hvordan denne utviklingen berører Norge.
  • Hvordan kunne en konservativ utenrikspolitikk se ut? Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og skribent) i Minerva 22.06.2019
    Norsk utenrikspolitikk er kostbar og overambisiøs, og bør reformeres med grunnlag i politisk realisme.
  • Trøbbel for Norge. Kommentar av Hanne Skartveit i VG 22.06.2019
    For et lite land kan det lønne seg å sitte stille når stormaktene barker sammen. Særlig når vår nærmeste og viktigste allierte, USA, er i konflikt med Kina. Kina er den stigende supermakten som vår regjering har gjort alt den kan for å bli bestevenn med. Dette linjevalget kan komme til å sette våre nasjonale interesser i fare på en måte som altfor få snakker om.
  • Frp ble holdt utenfor. Klassekampen 22.06.2019
    Mens Espen Barth Eide (Ap) ble holdt oppdatert underveis da regjeringen utviklet Norges nye utenriksstrategi, fikk ikke Frp vite noe som helst.
  • Norges rolle og interesser i det multilaterale systemet – det er lokalpolitikk. Kommentar av stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H) i Fredrikstad Blad 22.06.2019
    Norge kan ikke løse våre utfordringer alene. Verden står overfor mange store felles utfordringer – utfordringer som ingen land kan løse alene. Det er bare å minne om 2015 hvor mer enn 35000 flyktninger og asylsøkere fant veien til vårt land. Utenrikspolitikk var plutselig blitt lokal politikk. Alle kommunene i Østfold ble berørt og i Råde ble det stor mottak i et tidligere shopping senter!
  • Trumps alenegang overfor Iran truer norsk utenrikspolitikk. Kommentar av Tove Gravdal i Morgenbladet 21.06.2019
    Det økte spenningsnivået i Persiabukta er langt på vei et resultat av at «enkelte toneangivende land legger mindre vekt på multilateralt samarbeid», slik det er formulert i Utenriksdepartementets ferske stortingsmelding om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Oversatt fra diplomatspråket betyr sitatet at USA under Trump ikke bryr seg om å samarbeide med andre land for å løse kriser, handelstvister og alskens uenigheter mellom verdens stater.
  • Asle Toje: Høyre mangler utenrikspolitiske visjoner. Minerva 21.06.2019
    Men han er langt mer kritisk til utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreides stortingsmelding enn til politikken hun fører.
  • Schizofren sikkerhetsspagat. Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 20.06.2019
    Det virkelige grunnproblemet i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er at vi har gjort oss fullstendig avhengig av USA militært. Denne linja har blitt ytterligere forsterket i den perioden Donald Trump har sittet i Det hvite hus, blant annet gjennom endringer av den norske basepolitikken.
  • UDs sprikende masterplan. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og skribent) i DN 19.06.2019
    Ny stortingsmelding viser avgrunnen mellom idealer og realiteter i norsk utenrikspolitikk.
  • Kommentar til meldingen. Mathias Slettholm i Agenda kommenterer multimeldingen i Utviklingspoddensialet  ep. 29, 18.06.2019
  • Verden uten ordensmann. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 15.06.2019
    Som et lite land med sikkerhetspolitiske utfordringer og en stor eksportindustri er Norge særlig tjent med sterke og velfungerende multilaterale avtaler. At noe er forutsigelig. At det finnes avtaler, rettssikkerhet og gjensidige forpliktelser. De må tilpasses nye utfordringer, men ikke forkastes som utdaterte. Alternativet er farlig og dårlig. Stormakter handler på egen hånd. Den sterkeste rett gjelder. Da har vi glemt erfaringene som lå til grunn for å bygge et nettverk av internasjonale avtaler for 70 år siden.
  • Søreide får ja. Klassekampen 15.06.2019
    Tradisjonen for brei enighet om hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk var ikke død. Espen Barth Eide (Ap) sier han er svært positiv til at utenriksminister Ine Eriksen Søreide nå ønsker å nærme seg europeiske allierte. – Det er mange tegn på at den liberale verdensorden er i ferd med å rakne. Jeg reagerer veldig positivt på at utenriksministeren signaliserer at vi må tenke breiere enn vi har gjort før og ønsker å komme enda nærmere land som Tyskland, sier Eide.
  • Ny stortingsmelding løfter fram Kina-uro. DN (NTB) 15.06.2019
    I den nye stortingsmeldingen tas det til orde for en «realpolitisk» analyse der verden ses slik den er, og ikke slik Norge skulle ønske den var. Budskapet er at tyngdepunktet i verden flyttes østover, mens Vesten svekkes.
  • Norge bygger nye allianser. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og utenrikspolitisk forsker og skribent Asle Toje i debatt i Dagsnytt 18, NRK P2 14,06.2019

Andre relevante medieklipp og -debattinnlegg (siste innlegg 17.07.2019):

  • Noe er i emning – igjen. Jeg har en sterk fornemmelse at situasjonen ikke er holdbar. Kommentar av Thorbjørn Jagland (generalsekretær i Europarådet) i Aftenposten 17.07.2019
    Den eldste institusjonen på kontinentet, Europarådet, har stått i fare for å gå med i dette destruktive dragsuget.
  • Vil ha plass rundt verdens viktigste bord. Kommentar av Lars Helle i Stavanger Aftenblad 17.07.2019
    Statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) står i spissen for en av de største norske lobbyaksjoner noensinne. De vil ha Norge inn i FNs sikkerhetsråd neste år.
  • Kina får en viktig symbolseier. For Norge kan timingen bli uheldig. Kommentar av Øystein K. Langberg i Aftenposten 17.07.2019
    En frihandelsavtale mellom Norge og Kina kan komme på plass allerede i år. Hvordan reagerer USA?
  • Advarer Erna mot USA-støtte (Iran). Dagbladet 17.07.2019
    Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik advarer regjeringen mot å støtte en USA-ledet operasjon i Persiabukta, og trekker paralleller til invasjonen av Irak i 2003.
  • Skipsfart gjør Middelhavet og Persiabukten til norsk politikk. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 16.07.2019
    Nordmenn er ikke lenger alltid først der fartøy kan flyte. Men skipsfarten skaper stadig politiske dilemmaer.
  • Krever ikke FN-mandat. Klassekampen 16.07.2019
    Mens Ap mener det er avgjørende med FN-mandat for å delta i amerikanskledet koalisjon i Persiabukta, er Høyre og Frp åpne for å bli med uten mandat.
  • Mens Norge kjemper om plass rundt bordet i FNs sikkerhetsråd, sitter Tiril (22) der allerede. DN 15.07.2019
    Ukentlig sender hun eposter til den britiske utenriksministeren og forhandler nesten daglig om verdenskonflikter. – Jeg trodde jeg skulle makulere papirer, sier 22-åringen.
  • Persiabukta. Lederkommentar av Simen Tallaksen i Klassekampen 15.07.2019
  • I verste fall kan Norge ende opp med å sende styrker til frontlinja i en framtidig krig mellom USA og Iran. Det vil gjøre terskelen for å si nei til et amerikansk krigseventyr enda høyere enn den allerede er.
  • Matgiganter i Sør-Amerika truer matindustrien i Norge. Kronikk av Arne Ivar Sletnes (fagsjef internasjonale spørsmål Norsk Landbrukssamvirke) i Nationen 14.07.2019
    Norge og de andre EFTA-landene er nær en frihandelsavtale med Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay (handelsblokken Mercosur). EU og Mercosur ble nettopp enige om en slik avtale. Dersom denne setter standarden for vår avtale, vil den norske industrien få betydelige utfordringer.
  • Hald Noreg utanfor krisa i Persiabukta. Kommentar av Vidar Lehmann (forfattar og professor emeritus i medisin. Har tenestegjort i ulike fredsoperasjonar i FN-regi) i Bergens Tidende 14.07.2019
    Sender Noreg i denne situasjonen soldatar til eit USA-leia militært opplegg i bukta, har vi gjeve eit signal som ikkje kan unngå å bli oppfatta som anna enn støtte til triaden USA, Saudi-Arabia og Israel sin politikk.
  • Norske marinefartøy kan bli sendt til Persiabukta. NRK nyheter 14.07.2019
    Sjøforsvaret er forberedt. Norge er blitt bedt om å bidra i en militærkoalisjon i Persiabukta. Regjeringen er positive til tiltak som kan bedre sikkerhetssituasjonen i Persiabukta.
  • Tiananmen 4. juni 1989. Jan Myrdal (forfatter) i Klassekampen 13.07.2019
    Ved sin raske økonomiske og sosiale utvikling leder Kina nå også verdensmajoritetens avvisning av Tordesillastraktaten, med mål om å oppheve fem hundre år med «vestlig» dominans. Det vil si en gjenopprettelse av balansen i verden. Det er typisk at mediene, også i Sverige, har vært fulle av fortellinger om blod og overgrep i anledning av at det er 30 år siden 4. juni 1989, da Folkets frigjøringshær renset Tiananmen-plassen i Beijing for studenter og andre demonstranter. Men de gjør det uten å evne å vise sammenhenger, analysere og undersøke betydningen av dette inngrepet.
  • Forbrukerne retusjert vekk. Minerva (mediekritikk) 12.07.2019
    Gårsdagens debatt hos Dagsnytt 18 om EUs frihandelsavtale med Mercosur bekrefter hvordan produsentinteressene får sette dagsorden. Ikke ett ord om hva vi som forbrukere er tjent med.
  • Kan noen ha tiltro til denne mannen? Kommentar av Kari Elisabet Svare i Dagsavisen 12.07.2019
    I 2011 uttalte Støre på tv at en militær intervensjon i Libya var uaktuelt. Dagen etter ville han innføre demokati ved hjelp av norske bombefly. Nå har det skjedd på ny. Onsdag 26. juni avviste nåværende forsvarsminister tanken på norsk deltagelse i Persiagulfen. Over natta endret han, som Støre, standpunkt. «Vi har mottatt en forespørsel fra USA om bidrag til en form for mekanisme for å styrke sikkerheten for skipsfats i Hormuzstredet. Vi stiller oss positive til USAs initiativ», sa han dagen derpå. Norske politikere er ikke vonde å vende.
  • EU-bonden som forhandlingskort. Kommentar av Hildegunn Gjengedal (seniorrådgjevar i Noregs Bondelag) i Nationen 11.07.2019
    EU har nettopp signert si største handelsavtale nokosinne – med landbruksgigantar som Brasil og Argentina i den sør-amerikanske handelsblokka Mercosur. Same landa som Noreg er inne i sluttforhandlingar med, gjennom handelsblokka EFTA. EU-bøndene fortvilar.
  • Regjeringen håper på norsk Mercosur-avtale. DN (NTB) 11.07.2019
    Regjeringen håper å få i havn en norsk Mercosur-avtale i løpet av august, men det er uaktuelt å inngå en avtale som undergraver norsk kjøttproduksjon.
  • USA ber Norge og Danmark sende soldater til Syria. Aftenposten (NTB) 11.07.2019
    USA har bedt Norge og Danmark om å sende soldater til det nordøstlige Syria. – Ikke aktuelt for Norge, sier Forsvarsdepartementet.
  • Norge bedt om å bidra militært i Persiabukta. NRK nyheter 11.07.2019
    USA vil etablere en militærkoalisjon som skal eskortere tankskip gjennom Hormuzstredet. Norge er bedt om å bidra, men det er foreløpig ikke klart om norske marinefartøy sendes til Gulfen.
  • Norge med på kritikk av Kina. Minerva 11.07.2019
    Norge er blant 22 vestlige land som i et brev til FNs Høykommisjonær for menneskerettigheter kritiserer Kina for behandlingen av landets uigurer. Men brevet har liten diplomatisk tyngde.
  • Penger, Norge og et autoritært, skrekkelig regime. Kommentar av Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad 11.07.2019
    Har vi sluttet å kritisere autoritære regimer, bare de har penger nok?
  • Blir vi bedt om å velge mellom USA og Kina, må vi svare som Ole Brumm: Ja takk, begge deler. Kommentar av Erik Solheim (Tidligere leder for FN Miljø - UN Environment) i DN 10.07.2019
    Verden har alltid vært full av paradokser. Men det ville gitt veldig gode odds bare for tre år siden å spå at Norge i 2019 ville være mer enig med Kina enn med USA i nesten alle de store spørsmålene i samtiden. Klima og miljø, handel og økonomi, en regelbasert internasjonal orden – Erna Solberg og Kinas president Xi Jinping synger fra samme notearket. Det er ikke mye vi er enige med Trump i.
  • En rolle å spille i FN. Debatt av statssekretær i Utenriksdepartementet Audun Halvorsen (H) i VG 10.07.2019
    FN og folkeretten er ryggraden i en verdensorden som har ivaretatt vår sikkerhet og velstand og våre verdier i over 70 år. Dette gjelder ikke minst innenfor rammen av FNs sikkerhetsråd, det eneste internasjonale organet med mandat til å fatte folkerettslig bindende vedtak om konfliktløsning, fredsoperasjoner, sanksjoner og maktbruk. Vi har derfor sterk egeninteresse av å sitte i Sikkerhetsrådet.
  • Solbergs fisketur i Karibia. Lederkommentar i VG 10.07.2019
    Norske diplomater bruker nå nær alle sine krefter på å komme inn i FNs sikkerhetsråd. I dag er Erna Solberg på stemmesankingstur.
  • Når sidelinja blir hovedsaken. Kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI) i Dagsavisen 09.07.2019
    Osaka ble et speilbilde på vår fragmenterte verden. Internasjonale organisasjoner og multilateralt diplomati undergraves til fordel for bilaterale løsninger. Det var de bilaterale samtalene som fikk oppmerksomheten, og de var det mange av. Ikke så ulikt høynivådelen av FNs Hovedforsamling, med den forskjell at Osaka var forbeholdt en engere krets som holdt sine fellessesjoner bak lukkede dører.
  • Norges taushet mot kinesisk politikk. Kommentar av Nils Tore Gjerde i Vårt Land (verdidebatt) 09.07.2019
    Det ser også ut som om kineserne har innflytelse her til lands, jfr hva som skjedde i og utenfor det norske Stortinget hvor demonstranter mot et kinesisk besøk ble overdøvet og bortgjemt av norsk-kinesiske organisasjoner som ingen tidligere hadde hørt om. En gul t-skjorte med påskriften «frihet» ble også der og da vurdert som for kraftig kost for våre kinesiske venner, i hvert fall inne i stortingsbygningen. Taiwan har for tiden representasjonskontorer i Sverige og Danmark, kontoret i Oslo er lagt ned – forståelig 
nok!
  • Et handlekraftig og ansvarlig Europa. Kommentar av Thierry Béchet (EUs ambassadør til Norge) i Nationen 04.07.2019
    I 2016 ble EUs medlemsland enige om en felles retning for EU som en global aktør i en verden i stadig raskere endring. EUs globale strategi er vårt kompass i møte med dagens utfordringer og muligheter. Her ser vi flere paralleller med Norges Veivalg-melding fra 2017.
  • Norge med rekordhøy støtte til FN-organisasjoner. Nettavisen (NTB) 04.07.2019
    De største summene går til FNs barnefond (UNICEF) og FNs utviklingsprogram (UNDP), som mottar henholdsvis 1 milliard kroner og 615 millioner kroner. FNs befolkningsfond (UNFPA), som arbeider med blant annet abort og prevensjon, får 530 millioner kroner.
  • Medier: Brasils miljøminister sier at Amazonasfondet kan bli lagt ned (bistand). NRK nyheter (NTB) 04.07.2019
    Brasils miljøminister Ricardo Salles sa etter et møte med norske myndigheter at det er en fare for at Amazonasfondet kan nedlegges, ifølge brasilianske medier.
  • Solberg til Karibia for å fiske stemmer til FNs sikkerhetsråd. ABC nyheter (NTB) 03.07.2019
    Statsminister Erna Solberg møter 14 karibiske land for å drøfte hav, klima og Venezuela. Like viktig under møtene blir Norges kamp for plass i FNs sikkerhetsråd.
  • Slik påvirker Kina vestlig politikk. Kommentar av Geir Hågen Karlsen (oberstløytnant, hovedlærer strategisk kommunikasjon Forsvarets stabsskole) i DN 03.07.2019
    Kinesisk påvirkning gikk til hjertet av norsk demokrati da demonstranter 15. mai tok plass foran Stortinget under besøket av lederen for Folkekongressen. Det var neppe et obskurt handelskammer som ville nøytralisere kritikk av menneskerettighetsbrudd, men trolig kommunistpartiets United Front Work Department som gjennomførte demonstrasjonen, vel koordinert med ambassaden.
  • Vi må halde oss unna. Kommentar av Vidar Lehman (Søreidgrend) i Klassekampen 03.07.2019
    Så lenge vi ikkje òg i handling skapar distanse til den amerikanske åleinegangen i Midt-Austen vil vi anten – og fortent – bli oppfatta som støttespelarar eller som feigingar. Det er på tide å mota seg opp. Det beste vi no kan gjera er å få dei norske hærstyrkane i Irak heim att og ikkje senda eskortefartøy til Persia-golfen.
  • Frykter et nytt Libya. Klassekampen 03.07.2019
  • Mens Stortinget er på ferie, advarer SV og Rødt mot at regjeringen blir med i en amerikanskledet koalisjon i Persiabukta.
  • - Inkompetente krigshissere (Norge/Iran/USA). Dagbladet 02.07.2019
    - Tybring-Gjedde og Amundsen er to inkompetente krigshissere. De sitter i Stortingets Utenriks- og forsvarskomiteen. Det beste jeg kan si om de to, er at de er fullstendig uten peiling. De er kunnskapsløse, sier Per Sandberg til Dagbladet.
  • – Norge har ikke forstått hvor farlig det kinesiske regimet er. Minerva 01.07.2019
    Torbjørn Færøvik mener norsk politikk overfor Kina først og fremst preges av ønske om mer handel og profitt og derved ikke tar inn over seg at landet er et brutalt diktatur.
  • Norske frihandelssamtaler med Kina: – Det går fremover. E24 29.06.2019
    Denne uken var kinesiske utsendinger i Oslo for å forhandle med Nærings- og fiskeridepartementet om tollfrihet for norske varer og tjenester. – Klart det har stor betydning, sier Sjømat Norge.
  • Vurderer Gulf-styrke. Klassekampen 29.06.2019
    Frank Bakke-Jensen (H) nektet plent å sende en norsk marinestyrke til Persiabukta. Så snakket han med USA og Rederiforbundet.
  • USA frir til NATO: Norge vil ikke delta i Iran-operasjon. VG 27.06.2019
    USAs ferske forsvarsminister Mark Esper kom til NATO onsdag for å søke støtte i konflikten med Iran. Men for Norge er det ikke aktuelt å delta i en militær styrke som kan trygge skipsfarten.
  • Norge fjerner seg fra Trump i Midtøsten­. Kommentar av Jan-Erik Smilden i Dagbladet 27.06.2019
    Dette er det første store internasjonale økonomimøtet om Palestina der Norge ikke sitter i førersetet. Norge har ledet den internasjonale giverlandsgruppa AHLC siden Oslo-avtalen i 1993, der de involverte parter fremdeles møtes to ganger i året. I Manama prøver Trump å skyve AHLC ut på sidelinja for å få til sin utopiske fredsplan. Det går ikke. Men det er nok et tegn på at Norge er i ferd med å distansere seg fra USAs politikk i Midtøsten.
  • Polarisering og kompromisser. Kommentar av statsminister Erna Solberg (H) i VG 26.06.2019
    2015 var preget av store utfordringer, men også av en samarbeidsvilje som det er vanskeligere å finne i 2019. Men de store utfordringene i vår tid, terror, konflikter, migrasjon og klima, er problemer som krysser grenser og som kun kan løses internasjonalt. Mange partier tilbyr enkle løsninger på komplekse problemer. Det ser vi også tendenser til i vårt eget land. Sakene varierer, fra bompenger til innvandring, fra klima til sosiale forskjeller. Debatt-tonen er krass i spørsmål om vindmøller, barnevern og EØS-samarbeidet.
  • – Norge må si nei. Klassekampen 26.06.2019
    SVs Audun Lysbakken mener regjeringen må si klart nei til støtte og deltakelse i en konflikt mellom USA og Iran. Ap vil ikke svare på nåværende tidspunkt.
  • Næringsministeren før G20-toppmøte: Global handelskrig kan sette Norge i skvis. E24 25.06.2019
    Mens internasjonal proteksjonisme truer i bakgrunnen, deltar næringsministeren på EFTA-møte for å styrke norske handelsavtaler.
  • Et mord uten konsekvenser. Lederkommentar i Dagbladet 25.06.2019
    Khashoggi-saken bør danne grunnlag for sterke reaksjoner mot Saudi-Arabia. Trump tenker ikke i slike baner, og Norge vil nok se seg best tjent med en plass i USAs kjølvann.
  • Vestlig taushet etter Mursis død. ABC nyheter (NTB) 25.06.2019
    Heller ikke den norske regjeringen har vært spesielt ivrig etter å kommentere dødsfallet til Egypts første demokratisk valgte og islamistiske president. Etter gjentatte henvendelser fra NTB valgte UD å kalle den generelle menneskerettssituasjonen i Egypt for «utfordrende» og vise til at Norge jevnlig tar dette opp med egyptiske myndigheter, men uten at det ble vist til Mursis dødsfall.
  • I tilfelle full krig. Utenriksanalyse av Tove Gravdal i Morgenbladet 24.06.2019
    Hva skal Norge gjøre dersom det blir full krig mellom Iran og USA?
  • Næringslivet får regningen. Kommentar av Lars Berge Andersen (styreleder i Norsk-kinesisk handelskammer og partner i SANDS) i DN 24.06.2019
    Det vil det kunne få vidtgående konsekvenser om Norge blir tvunget til å ta parti med en av stormaktene, USA eller Kina.
  • Hva «Chernobyl» lærer oss om demokratiets overlegenhet. Kronikk av Marianne Dahl og Håvard Mokleiv Nygård (seniorforsker, Institutt for fredsforskning - PRIO) i Aftenposten 23.06.2019
    Det har nok ikke vært et mål for serieskaperne, men Chernobyl gir en uovertruffen innføring i hvorfor og hvordan demokratisk styre i lengden er overlegent autoritære styreformer. Om du vil, viser serien hvorfor det er verdens demokratier, og ikke Kina, som vil dominere også det 21. århundre.
  • Merkelig stille. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen 22.06.2019
    I en sunn verden hadde USA blitt avkrevd svar i FNs sikkerhetsråd for sine militære trusler mot en annen stat, som i seg selv er brudd på folkeretten. I stedet er det merkelig stille.
  • Matlarys planet. Debatt av Paal Frisvold i DN 22.06.2019
    Vårt samfunn trues av gryende forakt for internasjonalt samarbeid i en verden dominert av totalitære Kina og en humørsyk president i USA. I Europa står EU-landene sammen med felles overnasjonale myndigheter for å takle vår tids globale utfordringer: stagge teknologigiganters trusler mot demokratiet, håndtere klimakrisen, temme finanssektoren, for å nevne noen.
  • Usaklig om internasjonalt samarbeid. Debatt av Martine Kopstad Floeng (Attac) i DN 22.06.2019
    DN hevder på lederplass 14. juni at vi som ønsker en annen verden har sammenfallende interesser med president Trump. Det stemmer ikke. Selv om Attac har vært tydelig i sin kritikk av institusjoner som WTO og IMF, er det usaklig av DN å sette Donald Trumps egoisme og motvilje mot internasjonalt samarbeid i sammenheng med denne kritikken. Rettferdig handelspolitikk innebærer ikke en unilateral tolløkning eller handelskrig av den typen Trump iverksetter. Vi argumenterer for en rettferdig globalisering basert på internasjonalt regelverk.
  • Tverrpolitisk støtte fra stortingspolitikere til Hongkong-demonstranter. Aftenposten 22.06.2019
    Venstre-politiker Guri Melby har gått over partigrensene for å samle støtte i Hongkong-konflikten og sender et brev til myndighetene. Ideen har hun stjålet fra amerikansk politikk.
  • Dragen vender blikket mot nord. Morgenbladet 21.06.2019
    Kina satser på forskningssamarbeid i Arktis, med blant andre Norge. Norske forskere strides om hva som er årsaken til den voksende interessen.
  • Norge klaget USA inn til WTO – men USA blokkerer dommerne. ABC nyheter 18.06.2019
    Norge er blant landene som har klaget USA inn til Verdens handelsorganisasjon på grunn av straffetoll på stål, men president Donald Trump blokkerer utnevnelser av dommere som kan avgjøre saken.
  • Sikkert mobilnett kan bli rådyrt. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 17.06.2019
    USA sier det handler om sikkerhet, men bruker åpenbart Huawei som ledd i handelskrigen mot Kina. Amerikanske selskaper som Qualcomm har vært ledende på mobilnettet 4G, men har en langt mindre rolle i 5G. USA har ikke en eneste systemleverandør som kan bygge ut det nye 5G-nettet.
  • – Norske politikere bør tørre å være seg selv i møte med Kina. E24 17.06.2019
    Et av Norges hovedmål i utenrikspolitikken er å lande handelsavtaler med Kina, som i fjor var vårt tiende største eksportmarked. Norge trenger ikke krype for kinesiske myndigheter i kontroversielle spørsmål, mener Kina-kjenner.
  • De kjemper for livet og friheten. Lederkommentar i Dagbladet 17.06.2019
    Norge og det internasjonale samfunn må støtte momentumet i de formidable demonstrasjonene i Hongkong - mot svekkelse av ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.
  • Vi vil ikke knebles av Kina. Kommentar av Jessica KaYi Chiu og HoShun Wan (Hongkongere i Norge) i Aftenposten 17.06.2019
    Menneskerettigheter har dårlige kår i Hongkong. Norske myndigheter plikter å stå opp for disse.
  • Det er i Europa Norge finner sine fremste allierte i klimapolitikken. Kommentar av Espen Barth Eide (Ap) i DN 17.06.2019
    Det finnes få områder hvor argumentet om å løfte i flokk er bedre enn på klimafeltet. Mandag stemmer Stortinget for at Norge kobler seg enda tettere til EUs klimapolitikk. Avtalen vi inngår med EU innebærer at Norge og Island går sammen med EU om felles oppfyllelse av de utslippsmålene vi allerede har påtatt oss under Parisavtalen.
  • Tror på norsk lakse-boom i Kina. E24 16.06.2019
    Norsk handelspolitikk de siste årene har handlet mye om å åpne det kinesiske markedet for laks, etter at Kina frøs de diplomatiske forbindelsene til Norge da Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010.
  • Kinesiske vakter bar våpen på Stortinget: – Kunne blitt en farlig situasjon. NRK nyheter 15.06.2019
    Petter Eide (SV) ble stoppet i hovedinngangen i aktivist-skjorte, og oppfattet at Stortingets sikkerhetstjeneste var urolig for en farlig situasjon. Flere av sikkerhetsvaktene som fulgte det kinesiske besøket til Norge bar våpen inne i Stortinget.
  • En annen verden er dessverre mulig. Lederkommentar i DN 14.06.2019
    Mange har protestert hissig mot globalisering og institusjoner som Verdens handelsorganisasjon (WTO), Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Noen av dem under slagordet «En annen verden er mulig». Og de har rett. En annen verden er mulig. Nå spiller den seg ut. Og det er USAs president Donald Trump som står i spissen.
  • Norge ønsker seg nye venner. Klassekampen 14.06.2019
    I en mer urolig verden er Norge nødt til å tenke mer kynisk. Det er budskapet når Norges nye utenrikspolitiske hovedstrategi legges fram i dag.
  • Ny Tyskland-strategi skal styrke norske interesser i Europa. ABC nyheter (NTB) 14.06.2019
    – Mye har skjedd siden 2014, spesielt i internasjonal politikk. Derfor har jeg tatt initiativ til en oppdatering av regjeringens Tyskland-strategi, sier Søreide. Strategiens viktigste formål går blant annet ut på at Norge sammen med Tyskland skal forsvare og styrke multilaterale institusjoner, internasjonale kjøreregler og en friest mulig verdenshandel – tillegg til å få størst mulig gjennomslag for norske interesser i EU.
  • Kineserne lærte mye av konflikten med Norge. Nå bruker de samme metode mot Canada. Aftenposten 14.06.2019
    Canadas statsminister har havnet i den samme kinesiske fryseboksen som norske myndigheter tidligere ble plassert i. Nå får Justin Trudeau kjeft på hjemmebane.
  • Vesten må vise sin støtte til dem som protesterer i Hongkong. Lederkommentar i Aftenposten 14.06.2019
    Ifølge Verdensbanken er Hongkong verdens fjerde beste sted å drive business i, foran land som Norge, USA og Storbritannia. Den viktigste grunnen til å hegne om Hongkongs uavhengighet, er likevel ikke forretningsvirksomhet, men kampen for frihet og demokrati. «Dersom denne loven vedtas, vil Hongkong bare bli en vanlig kinesisk by», uttaler en ung demonstrant til BBC.
  • Spenningen stiger inn mot det kommende G-20 møtet. E24 13.06.2019
    USA og Kina spisser retorikken før G20-møtet, og det er lite som tyder på en snarlig løsning på handelskrigen.
  • Ban Ki-moon mener faren for atomkrig øker. Aftenposten (NTB/AP) 13.06.2019
    Faren for atomkrig er nå høyere enn på flere tiår, mener FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-moon, som ber atomvåpenmaktene ta nedrustning på alvor.
  • Tvunget til køys av Trump. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet 12.06.2019
    Moskva føler seg tvunget til å endre sitt perspektiv, og flytte det fra vest til øst, mest av alt på grunn av den vestlige sanksjonspolitikken. Men også på grunn av det trumpske USAs alenegang. Sammen med Kina, som også er en vetomakt i FNs sikkerhetsråd, kan de to bedre stå imot den amerikanske presidentens forsøk på å rasere den eksisterende verdensorden.
  • Trump's «America First»-tenkning har gjort verden mindre stabil. Kommentar av Fareed Zakaria (redaktør og forfatter) i Stavanger Aftenblad 12.06.2019
    Trumps aggressive og udiplomatiske stil avler nasjonalistiske og anti-amerikanske reaksjoner. Dette skader stabiliteten i verden og skader USAs interesser.
  • Globaliseringen har snudd for lengst. Kommentar av Trym Riksen (leder av strategisk og taktisk allokering i Formuesforvaltning) i DN 12.06.2019
    USAs president Donald Trump setter globaliseringen i revers, sies det. I virkeligheten snudde globaliseringen for over et tiår siden. Figuren viser en langsiktig topp i globaliseringen i 2008. Det var da Barack Obamas presidentperiode startet og finanskrisen utfoldet seg. Fra 2009 av var USA ute av den økonomiske nedturen og gikk inn i en historisk sett lang periode med vekst. Likevel har ikke globaliseringen hentet seg inn igjen.
  • Steile fronter mellom USA og Kina før G20-møte: «Bør forberede oss på det verste». DN 12.06.2019
    President Donald Trump vil tvinge Kina tilbake til forhandlingsbordet. Kina forbereder seg på en langvarig handelskrig med USA og søker allierte.
  • Diplomatiets ende. Lederkommentar i Nationen 12.06.2019
    Stortingets sikkerhetstjeneste avdekket en trussel mot en folkevalgt, og svarte med å fjerne den folkevalgte. Stortingets knefall for Kina er unorsk, og må få konsekvenser.
  • Krypingen for Kina. Lederkommentar i VG 12.06.2019
    Smiskingen for Kina er ikke bare pinlig, det er unødvendig og uheldig for Norge å ha så tette bånd til landet som står så langt fra oss i verdisyn.
  • Trumps uforutsigbarhet skader også USA. Lederkommentar i Aftenposten 11.06.2019
    USAs dominerende globale posisjon skyldes blant annet landets store nettverk av allierte. Det understøttes av både handelsavtaler og sikkerhetspolitiske garantier. Dersom tilliten til at amerikanerne faktisk holder det de lover og følger avtaler de inngår, bryter sammen, er det svært alvorlig. Også for USA.
  • En verden uten rustningsbegrensings-avtaler? Kommentar av Lars Egeland (Direktør UB, OsloMet - storbyuniversitetet. Nestleder i Nei til atomvåpen) i Dagsavisen (debatt) 11.06.2019
    2. august utløper INF-avtalen – nedrustningsavtalen som siden 1987 har sørget for at det ikke er såkalte mellomdistanseraketter i Europa.
  • Er det egentlig så galt med nasjonale interesser i utviklingspolitikken? Kronikk av Nikolai Hegertun (stipendiat ved Senter for Utvikling og Miljø, UiO) i Aftenposten 11.06.2019
    Kanskje er det først når utviklingspolitikken virkelig blir viktig for oss at vi kommer til å behandle den med det alvor den fortjener. Debatten om det skal være nasjonale interesser eller solidaritet som skal styre bistandens prioriteringer, har pågått i flere tiår. Denne spenningen har alltid vært en kime til institusjonell schizofreni for utenriksdepartementet, ettersom man der i huset både skal fremme norske interesser og ivareta verdens fattige.
  • Stortingsvaktene slapp ikke inn Venstre-politiker – fryktet kinesisk reaksjon. Dagsavisen (NTB) 09.06.2019
    Da Venstre-representant Guri Melby i midten av mai ble nektet adgang til Stortinget, fryktet vaktene at kinesiske sikkerhetsvakter ville angripe henne.
  • Dilemmaet Donald Trump. Kommentar av spaltist Øivind Bratberg (førstelektor ved Institutt for statsvitenskap) i Morgenbladet 08.06.2019
    President Donald Trumps statsbesøk i Storbritannia satte følelser i kok og stilte lederkandidatene i det konservative partiet i en klemme. Hvordan skal de forholde seg til Trumps variant av globalt utenforskap?
  • USA vil ha århundrets kamp mot Kina. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 08.06.2019
    USA skremmer allierte med Kina, og sier: Enten er dere med oss eller mot oss.
  • Bilderberg. Lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 08.06.2019
    Vestens problemer skyldes hjemlige lederes inkompetanse og likegyldighet, og ikke Kina, slår Wolf fast. Likevel er forestillingen om en kinesisk trussel det organiserende prinsippet for USAs økonomiske, forsvars- og sikkerhetspolitikk. USAs felttog mot Kina vil derfor bli den dominerende geopolitiske konflikten i tiårene som kommer. Den vil tvinge alle andre til å velge side eller nøytralitet, noe USA ikke vil akseptere. Det kan ende i en altomfattende konflikt med skjebnesvangre konsekvenser.
  • Trump bruker USAs penger som et våpen. Hva skjer hvis han vinner krigen? Kommentar av Christina Pletten i Aftenposten 08.06.2019
    Trump liker ikke konvensjonell krig, men elsker å slåss med penger. Denne uken sto slaget om Mexico.
  • Handel og skatt på agendaen under G20-møte. TV2 (NTB) 08.06.2019
    Finansministrene fra G20-landene skal lørdag sparke i gang møtet i Tokyo, der skatteløsning rettet mot nettgiganter er blant temaene som skal diskuteres.
  • Tror Trumps handelskrig kan ramme Norge hardt. Analyse av Cecilie Langum Becker (økonomikommentator) i NRK ytring 08.06.2019
    Det er mørke skyer i horistonten nå, mener SSBs prognosemakere. Trapper Donald Trump opp konflikten med kineserne kan det gå hardt utover norske bedrifter.
  • Frykter et kappløp mot bunnen i handelskrigen. DN 07.06.2019
    President Donald Trump truer med å innføre nye straffetoller på alt av kinesisk import etter G20-møtet. Kina vil svare med samme mynt. IMF og internasjonalt næringsliv frykter konsekvensene.
  • Samarbeid er det eneste riktige for Kina og USA. Kommentar av Dong Fengming (chargé d’affaires a.i. ved Folkerepublikken Kinas ambassade i Oslo) i DN 07.06.2019
    Kina er villig til å samarbeide med USA for å løse handelsproblemene. Men landets suverenitet og verdighet må respekteres. Vi kommer ikke til å vike i prinsippsaker.
  • Fire mulige mottrekk fra Kina i handelskrigen mot USA. Kommentar av Elisabeth Holvik (sjeføkonom, Sparebank 1 Gruppen) i Aftenposten 07.06.2019
    Den største trusselen er at de kutter forsyningen av sjeldne mineraler som brukes i blant annet elbilbatterier.
  • Klarer Norge seg uten Kina? Debatt av ordfører i Sør-Varanger Rune Gjertin Rafaelsen (Ap) i VG 07.06.2019
    Det er irrrasjonelt og ufornuftig ikke å benytte seg av den muligheten som ligger i et strategisk samarbeid med Kina og Russland på transport og logistikk langs Den nordlige sjørute.
  • Kinas farlige takk til Norge. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 07.06.2019
    Norge logrer så ivrig for Kina at makthaverne der skamroser oss. Det er en farlig vei i et møte med et stadig farligere land.
  • Kina gjør mer enn å kopiere andre. Kommentar av Håkon Haugli (Innovasjon Norge) og Camilla AC Tepfers (Partner inFuture) i Aftenposten 07.06.2019
    Torbjørn Færøvik avlegger oss en visitt i et innlegg der han hevder Kinas digitale eventyr er basert på tyveri. Han mener det er underlig at vi ikke nevner det i vår kronikk. Vi kjenner oss ikke igjen i at vårt innlegg var ukritisk til Kina (leserne kan vurdere selv), men viktigere: Det er dumt å undervurdere Kina som digital supermakt.
  • Sør-Amerika og Asia vinner på handelskrigen. DN 06.06.2019
    Handelskrigen gjør at Kina og USA må finne andre leverandører av alt fra databrikker til soyabønner for å unngå straffetoller. Vietnam går seirende ut.
  • Xi til Moskva for å styrke vennskapsbånd. ABC nyheter (NTB) 05.06.2019
    Kinas president Xi Jinping besøker Moskva for å innlede det som omtales som en ny æra av vennskap og økonomisk samarbeid.
  • Trumps besøk. Lederkommentar i VG 05.06.2019
    Det amerikanske statsbesøket i Storbritannia finner sted i det som ironisk nok kalles en «Trump-Brexit-tid», preget av press mot etablerte samfunnsstrukturer, regulerende institusjoner og internasjonalt samarbeid.
  • Trump i te-selskap. Morgenbladet 05.06.2019
    Tross fornærmelsene greier den 93 år gamle dronning Elizabeth å holde hodet kaldt og historien i hevd under et statsbesøk som den tallrike Trump-familien bruker til merkevarebygging. Hennes tale under banketten på Buckingham Palace mandag kveld var rett og slett bemerkelsesverdig. Der trakk hun linjene tilbake til d-dagen for 75 år siden, da allierte styrker gikk i land i Normandie 6. juni og satte inn dødsstøtet mot nazistene. Hun viste til hvor mange briter og amerikanere som ofret livet i andre verdenskrig, og hvordan de politiske lederne etter krigen etablerte internasjonale institusjoner for å hindre nye konflikter.
  • Dronningens diskré Trump-stikk. Dagbladet 05.06.2019
    Professor ved institutt for språk og litteratur ved NTNU, Kristian Steinnes, oppfatter også dronningens uttalelser som et stikk mot Trump. - Ja, det gjør jeg. Det hun sier er at de felles internasjonale institusjonene er veldig viktige. Her står hun veldig klart på verdiene Trump tydelig er imot, sier Steinnes til Dagbladet.
  • Tysk sosialdemokrat med uvanlig støtte til Trump. ABC nyheter (NTB) 05.06.2019
    Tysklands tidligere utenriksminister Sigmar Gabriel går ut med støtte til USAs president Donald Trump. – Kritikken hans av Kina er berettiget, det samme er motet hans når han snakker med Nord-Korea, sier Gabriel til den tyske avisen Augsburger Allgemeine.
  • Elizabeth talte om internasjonalt samarbeid foran Trump. Nettavisen (NTB) 04.06.2019
    Dronning Elizabeth framhevet betydningen av internasjonale organisasjoner i sin tale under gallamiddagen i Buckingham Palace til ære for president Donald Trump.
  • Kampen om Trumps sjel. Kronikk av Sverre Lodgaard (NUPI) i Dagsavisen 04.06.2019
    Trumps økonomiske krigføring rammer nå en hel verden. Bare land som Israel og Saudi-Arabia, som er pytt i panne med USA, går fri. Men også de må passe seg for å tråkke feil i forhold til Kina. USA utnytter sin økonomiske størrelse, dollarens stilling og kontrollen med det internasjonale finanssystemet i et råkjør for å få verden til å føye seg. Presidenten og hans nærmeste rådgivere har derimot ulike oppfatninger om diplomati og krig som virkemidler.
  • Folk som mener Trumps proteksjonisme er i USAs interesse, har glemt amerikanske forbrukere. Debatt av Bård Bjerkholt i DN 04.06.2019
    Matlary skriver at krigsretorikken med rette brukes hyppig om konflikter i internasjonal handel for her er det «den utilslørte egeninteressen» som teller. Donald Trump er nok den første som ville nikket anerkjennende til en slik analyse.
  • Demonstrantene kjempet for menneskerettigheter de ennå ikke har fått. Det bør Norge minne kinesiske myndigheter på. Kommentar av Trine Angelskår (leder for Kina-utvalget i Norsk PEN) i Aftenposten 04.06.2019
    Liu Xiaobo døde 13. juli 2017 etter at han hadde blitt nektet tilstrekkelig medisinsk behandling mens han satt i fengsel. Et halvt år tidligere hadde norske myndigheter inngått en avtale med Beijing-myndighetene for å gjenopprette forholdet, der Norge blant annet lover å respektere Kinas «kjerneinteresser». Forhandlingene om en mulig frihandelsavtale pågår nå på nytt, og den neste forhandlingsrunden skjer i Oslo i slutten av juni.
  • Norsk UD risikerer mye juling. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og kommentator) i DN 03.06.2019
    Høyre utforsker lite, partiet har ikke brukt sine mange habile utenriksintellektuelle til stort. Resultatet er at det er nesten umulig å forutsi hvor Norge vil lande når idealer og realiteter kolliderer. Vi kan ha vyer om en FN-ledet verdensorden. Men det er som å drømme om at din 74 år gamle bestefar skal bli tungvektsmester i boksing. Det er inspirerende, men det er ikke utenrikspolitikk.
  • Klarer verden å stå imot Kina? Kommentar av Hanne Skartveit i VG 01.06.2019
    I årene etter massakren på Den himmelske freds plass i Beijing har myndighetenes grep om egen befolkning blitt enda strammere. Og – Kina har strammet grepet om verden.
  • Kinas digitale eventyr er basert på tyveri. Debatt av Torbjørn Færøvik (forfatter) i Aftenposten 01.06.2019
    Metodene spenner over et bredt register, fra klassisk industrispionasje til blåkopiering og hacking.
  • USA med ny advarsel til Kina. ABC nyheter (NTB) 01.06.2019
    USA advarer Kina mot å true suvereniteten til naboland og varsler nye investeringer i forsvarsteknologi for å forsvare sine asiatiske allierte.
  • Der diskusjonen om verdens tilstand er strengt hemmelig. Kommentar av Kalle Moene (Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og leder for Esop – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling) i DN 01.06.2019
    Helt tilbake fra 1954 har Bilderberg samlet den vestlige makteliten til de årlige møtene. Hva snakker de om der inne? Hva er det ved verdenssituasjonen som er så hemmelig? Er lysene på? Vi vet ikke. Møtedeltagerne konspirerer kanskje mot samfunnet, slik Adam Smith spådde, men jeg tror det ikke.
  • Kina vil opprette svarteliste over «upålitelige» handelspartnere. DN (NTB) 01.06.2019
    Kinesiske myndigheter vil opprette en liste over personer og selskaper som ikke vil få handle med Kina, etter mønster fra USA.

Tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet / Global:

 

Aktuelt tema

Her samler og oppdaterer vi lenker og bakgrunnsstoff over tid til utvalgte aktuelle utviklingspolitiske saker som står på dagsorden i Norge.

Siste innlegg i mediedebatten:

"Jens Frølich Holte (H), statssekretær i Utenriksdepartementet svarer 27. juni på min kritikk av stortingsmeldingen om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Det var gildt. Foruten å gjenta meldingens sammendrag, kommer han med to hovedmomenter; at jeg bør forholde meg til det som faktisk står i stortingsmeldingen og jeg bommer også når det gjelder reform av FN."

Debatt av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og skribent) i DN 03.07.2019

"Fra høyre side kommer det to selvmotsigende budskap. Fra Frp i Stortinget gis det uttrykk for at det nå, aktualisert av Iran-konflikten, gjelder å stå last og brast med USA. Samtidig kommer den utenrikspolitiske forskeren Asle Toje med det råd at det nå er tryggest for Norge å trekke inn årene på områder hvor han mener Norge tidligere har opptrådt overivrig, og dessuten begynne «å utforske fordelene ved å være ubetydelige». Men denne internasjonale realpolitiske versjonen av Janteloven har regjeringen hevet seg over, og det spørs om ikke regjeringen med dette har demonstrert både større klokskap og realisme, enn sine «realpolitiske» kritikere."

Debatt av Lars Peder Nordbakken (Civita) i Minerva 02.07.2019

"Den nye splittelsen mellom USA og Europa kan lede til en krig i Midtøsten. Men hva om det fantes en alternativ verdensorden som kunne gi oss stabilitet?"

Tove Gravdal har analysert Tysklands forsøk på å forene Europa uten USA, og utenriksdepartementets nye stortingsmelding, i en podcast fra Morgebladet 28.06.2019

"I den nye stortingsmeldingen om Norges rolle i multilateralt samarbeid, anerkjenner regjeringen at bilateralisering undergraver rettferdig multilateralt samarbeid. Men de anerkjenner ikke at Norge selv er en del av denne trenden. Handling sier mer enn ord, og for å vise at Norge virkelig satser på multilateralisme må regjeringen flytte ressursene fra bilaterale forhandlinger til en god reform av WTO."

Kommentar av Embla Regine Mathisen (leder i Changemaker) i Klassekampen 27.06.2019

En verden preget av alenegang, konflikt og stormaktsrivalisering vil være et mareritt for små land som oss. Derfor er Asle Tojes kritikk i DN 19. juni svært lite treffsikker. Han anerkjenner regjeringen for å omtale norske interesser i det multilaterale systemet, men i neste setning avfeier han omtalen som språklig krydder. Toje bør forholde seg til det som faktisk står i stortingsmeldingen. Vi omtaler hvordan økt internasjonalt samarbeid har gitt Norge store gevinster.

Debatt av statssekretær i UD, Jens Frølich Holte (H) i DN 27.06.2019

"Stortingsmeldingens ambisjon om at Norge må forsvare sitt utenrikspolitiske handlingsrom er i tråd med statsminister Solberg sine uttalelser om at handelskrigen og rivalisering mellom USA og Kina ikke skal påvirke Norges handel med Kina. Allikevel kan man spørre seg om dette er en realistisk tilnærming. Er det i norsk interesse å inngå en frihandelsavtale med Kina, og på sikt gjøre seg mer avhengig av Kina, samtidig som rivaliseringen og konflikten mellom USA og Kina tilspisser seg?"

Kommentar av Øystein Tunsjø (professor, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole) i VG 23.06.2019

"Norges svar på endring er, i grove trekk, at Norge skal stå for kontinuitet. Landet skal forsøke å motarbeide effektene endrede maktbalanser og preferanser har på det internasjonale systemet. Dette er en forståelig impuls, for Norge har investert mye i lagene av normer, regler, institusjoner og organisasjoner som samlet ofte refereres til som ‘den liberale verdensorden’. Allikevel er det lite som tyder på at en velmenende stat, eller koalisjon av slike stater vil kunne lykkes med dette."

Kommentar av Asle Toje i Minerva 23.06.2019

"Norsk utenrikstjeneste må bidra til at de internasjonale institusjonene fungerer. Men det er ikke sikkert at FNs sikkerhetsråd er riktig arena for Norge – akkurat nå. Fordi vi står så alene, har vi mindre handlefrihet enn vi ellers ville hatt."

Kommentar av Hanne Skartveit i VG 22.06.2019