Vi har et genetisk forsvar mot HIV

Mennesker har et gen som fungerer som et forsvar mot HIV-infeksjon. Lokaliseringen av dette genet kan føre til utvikling av nye behandlingsmetoder for HIV og AIDS, mener forskerne.
Av: Kristin Grønli, Journalist (www.forskning.no) Det menneskelige genet, som har fått navnet CEM15, er oppdaget av britiske og amerikanske forskere, og er en type naturlig motstandskraft mot virusaktivitet som kan utnyttes i nye behandlingsformer mot HIV og AIDS. Problemet er at HIV (human immunodeficiency virus) setter forsvarsgenet ut av spill ved å produsere et lite protein kalt Vif. Vil blokkere proteinet Forskerne tror en ny innfallsvinkel til å få overtaket på HIV er å finne en metode for å blokkere funksjonen til Vif. De fant ut at så fort Vif-proteinet var fjernet fra HIV-viruset, var CEM15-genet i stand til å sette en effektiv stopper for virusets reproduksjon. Dermed var HIV hindret i å spre seg. HIV er viruset som forårsaker AIDS. - Det vi nå må finne ut, er hvordan vi så å si kan sette håndjern på Vif, slik at CEM15 kan gjøre jobben sin. Problemet er at det ikke fins så mange som jobber med akkurat dette, så arbeidet kan ta tid, sier professor Michael Malim til Reuters. Når et virus som HIV infiserer en celle i kroppen, kaprer den i praksis hele cellens biokjemiske maskineri, og gjør den til en fabrikk som spyr ut nye virus. Disse kaprer egne celler, og slik fortsetter syklusen. Lite håp på internasjonal konferanse De nye funnene representerer et lite halmstrå i en kamp som på langt nær nærmer seg slutten. Den fjortende internasjonale AIDS-konferansen er nettopp avsluttet i Barcelona, uten store håp om en ny og effektiv vaksine og ingen kur. Rundt 20 millioner mennesker har AIDS, og i tillegg er 40 millioner smittet med HIV. Det er spådd av FN at 68 millioner mennesker vil dø av sykdommen mellom 2000 og 2020. I 2025 regner man med at tallet på barn som er foreldreløse på grunn av AIDS vil være oppe i 25 millioner. De nye funnene kan kanskje gi et lite lys i tunellen, men det er en lang vei å gå. Per i dag mottar bare fire prosent av menneskene i utviklingsland den medisinske behandlingen mot sykdommen som finnes i dag, og som kunne hjulpet dem. Tross i kutt i prisene på medisinene er det bare 30 000 mennesker som tar medisinene sør for Sahara i Afrika, skriver New Scientist. Vil ta tid Lokaliseringen av et forsvarsgen mot HIV betyr foreløpig heller ikke noen løsning på problemet. Forskere har allerede vært klar over at Vif spiller en viktig rolle for at HIV-viruset er i stand til å kopiere seg selv. Man har vist at Vif er med på å nøytralisere forsvarssystemet i cellene, men til nå har den presise funksjonen vært usikker. De nye forskningsresultatene har identifisert CEM15 som en nøkkelkomponent i forsvarssystemet det er snakk om. Professor Malim utelukker ikke at oppdagelsen av sammenhengen mellom CEM15 og Vif kan føre til utvikling av nye medisiner mot hiv og aids. Men det vil ta minst et tiår før disse medisinene eventuelt blir tilgjengelige, understreker han. Dagens medisiner stadig mindre effektive Dagens behandlingsmetoder for HIV involverer en kombinasjon av medisiner som angriper forskjellige elementer i virusets livssyklus. Men ingen av de antivirale medisinene er i stand til å utrydde viruset fra kroppen. HIV har også klart å utvikle en immunitet mot medisinene i rundt halvparten av pasientene, skriver BBC. Dette er gode grunner til å forske på medisiner som kan angripe andre deler av HIV-virusets kopieringssyklus. Oppdagelsen av et menneskelig genetisk forsvar mot HIV er gjort av Professor Michael Malim ved Kings College London, og en forskergruppe fra University of Pennsylvania School of Medicine i USA.