Dramatisk for bønder i Vest-Etiopia

Mangel på god og næringsrik jordbruksjord er den største utfordringen for bønder vest i Etiopia. Fire av ti bønder har ikke tilgang på annen jord enn den huset står på, og halvparten av bøndene rapporterer at den jordbruksjorda de har, er utarmet og dermed gir små avlinger.

Dette ble sagt å være en av de bakenforliggende årsakene til opprøret i Oromia i desember.

De ti siste årene har NMS i samarbeid med vår partner, arbeidet med å innføre nye sorter og metoder i jordbruket. En ny undersøkelsen dokumenterer at 12 % av bøndene i målområdene allerede har tatt i bruk de nye dyrkningsmetodene som bidrar til å bekjempe utarmingen og termittene. Dette arbeidet vil fortsette.

Mangelen på jord
Utfordringen med den økende mangelen på jord (fire av ti bønder disponerer ikke jord), kombinert med befolkningsvekst, og at retten til å dyrke jorda i stor grad overføres til store nasjonale og internasjonale selskaper, bidrar til mer fattigdom på landsbygda. Konfliktene eksploderte i desember, og en må nok i større grad enn før arbeide systematisk med jobbskaping for jordløse, for å bedre levekårene til folk. Dette jobber vi med.

Utarming av jord
Oromia er i størst grad er rammet av utarmingen av jorda. Utarmingen er et resultat av et for intensivt jordbruk, og nedbeiting, uten at jorda er tilført tilstrekkelig med næring. Næringen i jorda er så vasket vekk av regnet, og resten er spist av termitter. Dette fører til at enorme landområder, som tidligere var regnet som Etiopias kornkammer ligger brakk, på tross av at det er godt med nedbør.

Store forskjeller
Undersøkelsen dokumenterer at det er store forskjeller på sitasjonen for oromia på høylandet og minoritetene i lavlandet. Befolkningen i lavlandet rundt Blånildalen sulter mer, har mindre penger, sender færre av barna på skolen og har dårligere hygiene enn befolkningen på høylandet.

Resultatene blir presentert i en undersøkelse som er blitt gjort i de to regionene Oromia og Beninshangul Gumuz, som begge ligger helt vest i Etiopia. Den er utført av Green Livelihood program, som er et utviklingsprogram som gjennomføres av utviklingsorganisasjonen til den etiopiske Mekane Yesu-kirken (EECMY-DASSC), og er støttet av NMS.

Undersøkelsen dekket hovedtyngden av programområdene, og omfatter jord-forvaltningen, og bruken av jorda, jordbruksproduksjonen, hva som dyrkes, matvaresikkerhet og inntektskilder, tilgang til helsetjenester- og utdanning, bl.a.

Befolkningen består av folkegruppen oromo, som hovedsakelig bor i høylandet i staten Oromia, mens folkegruppen gumuz bor i lavlandet i staten Beninshangul Gumuz. Folkegruppene som kalles Mao Komo er en rekke ulike, og svært små språkgrupper som bor på grensen til Sudan.

Videre arbeid
NMS arbeider med et sterkt fokus på å nå de mest marginale områdene, blant de folkegruppene som er mest utsatt både for diskriminering og ekstrem fattigdom. Satsningen er å bidra til å rehabilitere utarmet jord, bidra til å bedre matvaresikkerheten med vekt på lokalt tilpassede og kulturelt tilpassede metoder.

Dette skjer i kombinasjon med et ønske om å bidra til bærekraftig landbruk, for å sikre at skogen blir tatt vare på, og at jorda ikke blir utarmet. NMS arbeider også med å se på hvordan vi kan bidra til at familier uten jord kan sikre seg inntekter for å få et mer verdig liv.

Tekst: Ragnhild Mestad