Norge rekordrik på høye oljepriser, som rammet de fattige landene hardt

Årsrapporten for oljefondet 2000, som ble lagt fram av Norges Bank idag, viser at oljefondet nesten har blitt doblet siste året. Fondet er nå oppe i 386,4 milliarder kroner, mot 222,4 ved utgangen av 1999. Hovedårsaken til den sterke veksten er de høye oljeprisene, som det siste året har rammet de fattigste utviklingslandene hardt.

Innestående på oljefondet ved utgangen av 2000 var mer enn 6 ganger så stort som BNP i f.eks. Uganda (21 millioner innbyggere), et av Norges samarbeidsland som det siste året har fått forverret sin økonomi betydelig som følge av at oljeprisen har økt, samtidig som prisene på Uganda viktigste eksportprodukt, bomull, har gått betydelig ned (se: WEO 2000: Tabell - eksportavhengighet og bytteforhold ).

Innestående på oljefondet tilsvarer omlag 10000 US$ til hver nordmann, sammenliknet med f.eks. Tanzania - et annet av Norges samarbeidsland som har blitt rammet av økte oljepriser (se: Oljeprisen – til bekymring for fattig og for rik , Vårt Land 13.9.00) - der BNP per innbygger er på 240 US$.

Som et av verdens rikeste land kan Norge, med en befolkning på bare 4,5 millioner mennesker, skilte med et oljefond (44 mrd US$) betydelig større enn brutto nasjonalprodukt (BNP) i Afrikas mest folkerike stat, Nigeria (37,8 mrd US$), med en befolkning på mer enn 120 millioner mennesker!

Norges kremmerrolle

I en hovedoppgave fra 1985 tok Anne Kristin Sydnes (nåværende bistandsminister) opp Norges rolle i Nord/Sør-konflikten i oljemarket. Hennes konklusjon den gangen synes å være like korrekt i dag:

" Mens småstatrollen ser ut til å ha preget Norges rolle i IEA-sammenheng, har aktivismen vært langt mer fremtredende i FN. I markedet - altså i pris- og avsetningspolitikken - har kremmerrollen dominert ".

Investert i landminer

Årsrapporten for oljefondet kom bare noen dager etter at SV kunne avsløre at fondet bl.a. investerte i landminer, se: - Oljepenger finansierer landminer , NRK 6.3.01. En tilsvarende undersøkelse gjennomført i mars 1999 av NorWatch, konkluderte med at "Norske oljepenger har gått til noen av de absolutt verst tenkelige selskapene med synderegistre så langt som et uår, ikke minst i utviklingsland"., se: NorWatch nyhetsbrev nr 5 1999 .

Ingen etiske retninglinjer

Kravet om etiske retningslinjer for forvaltning av oljefondet har stått på dagsorden siden 1997, men fortsatt har ikke Stortinget vist politiske vilje til å gjøre noe med saken. Da spørsmålet ble tatt opp av SVs Øystein Djupedal i Stortingets spørretime sist onsdag, svarte finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen at " ... så langt har det ikke fra Regjeringens side vært ansett for å være mulig å utforme praktikable retningslinjer. Jeg konstaterer at også et flertall i Stortinget har lagt det til grunn. "

- Det vil virke meningsløst å innføre etiske særregler for oljefondet, fastslo sentralbanksjef Svein Gjedrem da årsrapporten ble presentert. Han mente at Statens Petroleumsfond må følge de samme standarder som staten har på andre områder (se: -Ingen særetikk for oljefondet , Stavanger Aftenblad 9.3.01).

For mer informasjon, se:

Solidaritetsfond i oljefondet?

I forbindelse med statsbudsjettet for 2001 foreslo SV etablering av et eget solidaretitsfond på 5 mrd kroner innenfor oljefondet, som først og fremst skal gå til investeringer de minst utviklede landene, se: Oljefondet - SVs forslag om solidaritetsfond . SVs forslag ble nedstemt, men i forbindelse med budsjettforliket mellom regjeringen og sentrumspartiene ble det inngått en avtale om å utrede et eget utviklingsfonds til bistandsformål i tilknytning til oljefondet, se: Budsjettforliket og oljefondet/bistand (Aktuelt 22.11.00).

Norske organisasjoner krever:
Forvaltning av petroleumsformuen med tanke på utvikling i Sør

En prosjektkgruppe i paraplyorganisasjonen Forum for utvikling og miljø har overfor bistandsminister Anne Kristin Sydnes bedt om at Norge - i forbindelse med FN-konferansen om finansiering av utvikling (FfD) neste år - legger opp til en forvaltning av oljeformuen med tanke på utviklking i sør, se: FfD: ForUM-Innspill til UD for for PrepCom i februar 2001

For ytterligere informasjon, se:

Temasider om norsk sør-politikk: Oljefondet (utviklet av RORG-Samarbeidet)


Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.