FN vil ha mer bistand fra rike til fattige land, styrt av IMF og Verdensbanken

Foran den forestående FN-konferansen om Finansiering for utvikling (FfD) er det enighet om å fornye oppfordringen til rike land om å gi 0,7 prosent av BNI i bistand til fattige land. Oppfordringen vil imidlertid knytte bistanden til den IMF/Verdensbank-dominerte PRSP-prosessen og utviklingsland er skuffet over at det ikke er oppnådd mer på andre områder.

- for første gang på lenge har et forberedelsesmøte produsert et resultat , sa Sveriges FN-ambassadør Ruth Jacoby etter at foreberedelsesmøtet ble avsluttet på overtid sist søndag (se Consensus makes for a successful Monterrey preparatory meeting, By Tori Katz , The Earth Times, 28.1.02). På møtet ble det oppnådd enighet om et utkast til sluttdokument - Monterrey Consensus (pdf) - fra FfD, som skal arrangeres i Monterrey i Mexico 18-22 mars. Men reaksjonene fra utviklingsland og frivillige organisasjoner til dokumentet er ikke entusiastiske. June Zetlitz i det internasjonale kvinnenettverket WEDO (se WEDO: Financing for Development ) er skuffet. Hun føler at dokumentet " mangler kreative initiativer " og bare reflekterer de industrialiserte landenes idealer.

Kamp om bistanden

I kravet om økt bistand har Norge stått sammen med andre land i den såkalte "0,7 gruppen", så vel som Verdensbanken og IMF (se IMF/Verdensbanken vil ha betydelig økt bistand, men bryr seg ikke om kritikken , Aktuelt 19.11.01). Det er denne alliansen som har klart å presse motvillige USA og Japan til å godta formuleringene om bistand i utkastet til Monterrey Consensus , som har vært det vanskeligste punktet under forhandlingene på det forberedende møtet i New York.

Kampen for økt bistand har vunnet kraft fram samtidig som OECD nylig la fram tall for 2000, som viste at OECD-landenes bistand til fattige land var nede på et rekordlavt nivå, 0,22 prosent av BNI (se Utgifter til utviklingshjelp i OECD-land , SSB 14.1.02). For Norge falt bistanden i 2000 til 0,8 prosent av BNI, som er et historisk lavmål. Statistikken foranlediget lederkommentaren Gjerrige rike , i Dagens Næringsliv, som ved flere anledninger i det siste har markert seg som en kraftfull støttespiller for økt bistand.

Finansinstitusjonene nærmere FN?

En av intensjonen med FfD har vært å forsøke å trekke de mektige finansinstitusjonene, som Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdens handelsorganisasjon (WTO), nærmere FN. Bakgrunnen for dette er at FN gjennom en årrekke har blitt svekket til fordel for de vestlig-dominerte finansinstitusjonene, se f.eks. Gunnar Garbo: Fra forsorg til fellesskap: Striden om FN-systemets rolle .

Nå kan det imidlertid vise seg at resultatet av FfD blir det stikk motsatte. Oppfordringen i utkastet til Monterrey Consensus om økt bistand er nemlig knyttet til den såkalte PRSP-prosessen, som ble initiert av Verdensbanken og IMF i 1999, se Fattigdomsstrategier - PRSP ). Til tross for at denne prosessen er en del av de to finansinstitusjonenes nye fokus på reduksjon av fattigdom frykter kritikerne prosessen i realiteten vil gi Verdensbanken og IMF enda sterkere grep om utviklingen i de fattige landene og dermed svekke FNs rolle ytterligere. Financial Times ( US blocks move for big rise in aid to poor countries , Financial Times 28.1.02) rapporterer bl.a. at:

Både USA og andre "stakeholders", som har betydelig innflytelse i (finans-) institusjonene, var nøye med å unngå språk som kunne svekke institusjonenes mandat og gi økt innflytelse til FNs generalforsamling, der alle land har en stemme.

- Lite for utviklingslandene

Handel, u-landsgjeld, skatt på valutatransaksjoner og "systemiske forhold" er blant de mange sakene som står på dagsorden for FfD. Nå kan det se ut til at resultatene på mange av disse områdene blir magre.

- Med unntak av mer hjelp til de fattigste av de fattige - de offisielt anerkjente HIPC-landene - er det lite i Monterrey Consensus av det utviklingslandene hadde bedt om når det gjelder handel eller gjeld , sier Pakistans ambassadør Shamshad Ahmed (se UN Wire: An Independent News Briefing About the UN ), som sammen med Sverige Ruth Jacoby leder FfD-prosessen.


Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.