Gjeld og PRSP - fra "giverskap" til eierskap?

"Fra ´giverskap´ til eierskap? Mot 2. runde av PRSP" er tittelen på en fersk rapport fra Oxfam i England, som mener PRSPenes løfter om å bidra til fattigdomsreduksjon i all hovedsak ikke har blitt innfridd. Rapporten inneholder en rekke anbefalinger som vil kunne være av interesse for regjeringen, som i disse dager reviderer sin gjeldsplan fra 2000 og forbereder en ny stortingsmelding om sørpolitikken.

Revisjonen av regjeringens gjeldsplan ble varslet i den såkalte Globaliseringsmeldingen, som i disse dager behandles i Stortingets utenrikskomité, og høringsutkastet "Handlingsplan om gjeldslette for utvikling" har de siste ukene vært på høring blant organisasjoner og andre.

- Vi er fornøyd med temaene i høringsutkastet, men synes at det generelt sett vises for mye tillitt til at eksisterende internasjonale systemer og rammebetingelser skal kunne løse gjeldsproblemene, heter det bl.a. i en høringsuttalelse fra Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG), se Høringsuttalelse: "Handlingsplan om gjeldslette for utvikling" .

- Skuffende erfaringer med PRSP

Da Verdensbanken og IMF i 1999 besluttet å legge nasjonale strategier for reduksjon av fattigdom (PRSP - Poverty Reduction Strategy Papers) til grunn for gjeldslette gjennom HIPC-initiativet var det starten på omfattende PRSP-prosesser i en lang rekke fattige land. Utarbeidelsen av disse PRSPene skulle skje gjennom brede nasjonale prosesser som skulle sikre nasjonalt eierskap til egen utvikling (og utviklingspolitikk), som igjen skulle legges til grunn for samordning av internasjonal bistand og gjeldslette. Da spørsmålet var oppe i Stortinget i forbindelse med Verdensbankens ABCDE-konferanse i Oslo sommeren 2002 svarte utviklingsministeren (se Stortingets spørretime 29. mai 2002 ) :

"Vi er oss meget bevisst sammenhengen mellom makroøkonomiske effekter av tiltakene som PRSPene foreskriver og de sosiale konsekvensene av disse. Det blir derfor gjort analyser både i forkant, mens tiltakene iverksettes og i etterkant for å sikre at de faktisk gir positiv uttelling for de fattige."

Nå har Oxfam, sammen med sine partnere i fattige land, gjennomgått erfaringene med PRSP så langt. Konklusjonen er ikke oppløftende:

"Selv om den har åpnet noe for dialog føler Oxfam og partnere at PRSPene har vært skuffende både når det gjelder prosessen og innholdet."

Oxfam-rapporten følger her opp kritikken som før jul ble reist i en omfattende rapport - R eduksjon av fattigdom eller gjentakelse av feilslag? - utgitt av svenske organisasjoners partnerorganisasjoner i Sør, se Nasjonale fattigdomsstrategier (PRS) - reduksjon av fattigdom eller gjentakelse av feilslag? , Aktuelt 11.11.03.

I følge Oxfam er det to måter PRSPene på en meningsfylt måte kan bidra til bekjempelse av fattigdom:

"For det første må fattige kvinner og menn ha en 'rett til å bli hørt'. 'Stemme-fattigdom' - at fattige mennesker nektes retten til innflytelse på beslutninger av betydning for deres liv, og å holde beslutningstakere til ansvar - er en sentral årsak til fattiggjøring og lidelse i verden. For det andre må regjeringers og giveres politikk endres lik at den virker til fordel for de fattigste i samfunnet. At fattige mennesker, spesielt kvinner og marginaliserte grupper, holdes utenfor politikkutformingen fører til feilaktive perspektiver på utviklingsprioriteringer, utestenging av betydelige grupper i befolkningen fra utviklingens gevinster og økende ulikhet."

Oxfam mener prosessen har vært mer preget av "konsultasjon" enn av reell deltakelse og hevder at "givere har fortsatt for mye kontroll over politikken og innholdet og bruker kondisjonalitet og forhandlinger 'på bakrommet' til fortrengsel fra deltakende prosesser."

Når det gjelder innholdet i PRSPene tar Oxfam opp fem områder: PSIA (Poverty and Social Impact Analysis), makroøkonomi, handel, kvinner og utdanning. Oxfam, i likhet med SLUG og andre kritikere, mener at PRSPene fortsatt "gjenspeiler vektleggingen av strukturtilpasning på 'beltestrammende' økonomiske rammeverk, liberalisering, privatisering og vekst basert på eksport av en eller to råvarer."

2. runde med PRSPer

I rapporten viser Oxfam til at en rekke land etter hvert vil starte en ny runde med PRSPer og viser til at det i den forbindelse er viktig å lære av erfaringene fra første runde. I sin rapport fremmer organisasjonen en lang rekke anbefalinger og forslag til hvordan PRSP-prosessen kan forbedres. De velger imidlertid å framheve én overordnet anbefaling:

"Verdensbanken og IMF bør sikre at hvert land utfører en uavhengig gjennomgang av erfaringene fra PRSP. Disse skal vurdere hvordan prosessen og innholdet i den andre PRSPen kan styrkes, basert på erfaringene fra første runde i det landet. Det vil føre til utforming av en deltakende prosess for den andre runden. Det vil også bidra til beslutninger om hvilke områder som bør bli gjenstand for PSIA-analyser for å styrke debatten om bestemte politiske valgmuligheter. Denne gjennomgangen bør støttes av Verdensbanken og IMF, men bør være land-styrt, deltakende og gjennomført av uavhengige forskere."

Oxfam håper at slike gjennomganger vil kunne bidra til at PRSP-prosessene i framtiden vil føre til at de fattige landene selv får reelt eierskap (Ownership) til egne PRSPer og at dagens "giverskap" ("Donorship") ikke videreføres.

Gjeld, PRSP og tusenårsmålene

- Om fattige land skal nå tusenårsmålene er det avgjørende å lære leksa fra første runde med PRSPer, mener Oxfam, som hevder at "IMFs økonomiske rammeverk og betingelser undergraver PRSPene og framdriften i retning tusenårsmålene over hele verden."

Også SLUG viser til sammenhengen mellom gjeldslette og tusenårsmålene:

"At høringsutkastet har blitt kalt ”Handlingsplan om gjeldslette for utvikling” tydeliggjør at gjeldslette settes i sammenheng med utviklingspolitikken generelt. Norske myndigheter setter Tusenårsmålene høyt i forhold til norsk utviklingspolitikk. Tusenårsmålene, som ble fastsatt av FN i 1999, inneholder flere viktige saker for å bekjempe fattigdom, og gjeldslette er et av områdene som inkluderes i tusenårsmål nr.8. Men det er verdt å stille seg kritisk til noen av de midlene som er listet av FNs ”taskforce” for å oppnå tusenårsmålene. SLUG vil påpeke at det trengs sterkere virkemidler til for å oppnå Tusenårsmålene (jf. Jubilee Research 2003). Tusenårsmålene kan sees som et skritt i riktig retning, men det er viktig at målene legges til grunn for å beregne behovet for omfanget av gjeldsslette."

Når det gjelder PRSP og tusenårsmålene har dessuten en av UNDPs ledende analytikere, Jan Vandermoortele nylig skrevet et utkast til notat om Tusenårsmålene og fattigdomsorientert politikk: kan eksterne partnere gjøre en forskjell? (se The MDGs and pro-poor policies: can external partners make a difference? ). Notatet spør bl.a. om tusenårsmålene og PRSPene åpner nye muligheter for fattigdomsorienterte politikkvalg på landnivå? Vandermoortele er også kritisk til PRSPene:

"PRSPene fortsetter å se temmelig like ut, selv for land som står overfor ganske forskjellige utfordringer. Hvis de virkelig var hjemmelagte ville det være rimelig å forvente at anti-fattigdoms-strategiene ville være mer ulike og forskjellige. Egentlig er de fleste av dem ikke særlig forskjellig fra de politiske rammeverkene som ble foreskrevet i 1980-årenes strukturtilpasningsæra, bortsett fra det viktige faktum at mange nå legger betydelig større vekt på grunnleggende sosiale tjenester."

Notatet konkluderer med å foreslå "7 praktiske tiltak for å operasjonalisere tusenårsmålene basert på erfaringene på landnivå, der mål-drevet tilnærming til utvikling har gjort en forskjell tidligere."

PRSP i Stortinget

Etter at rapporten R eduksjon av fattigdom eller gjentakelse av feilslag? ble utgitt av svenske organisasjoners partnerorganisasjoner i Sør (se Nasjonale fattigdomsstrategier (PRS) - reduksjon av fattigdom eller gjentakelse av feilslag? , Aktuelt 11.11.03.) stilte stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen (SV) følgende spørsmål til utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson:

"Koplinga mellom dei nasjonale fattigdomsstrategiane (PRSP) og gjeldslette (HIPC) frå finansinstitusjonane bør kuttast meiner ei rekke frivillige organisasjonar frå ei rekke land.
Kva meiner Regjeringa om desse råda, og kva for nokre teikn på aukande nasjonalt eigarskap og auka folkestyre, i form av forholdet mellom givar og mottakar samt budsjettprosessane nasjonalt ser utviklingsministeren i kjølvatnet av fattigdomsstrategiane?"

I sitt svar avviser utviklingsministeren tanken om å kutte koblingen mellom PRSP og HIPC ved å vise til at "dersom det ikkje er noka kopling mellom gjeldslette og gjennomføringa av ein fattigdomsretta og utviklingsfremjande politikk, risikerer vi at nye gjeldsproblem oppstår i framtida, og framfor alt risikerer vi at gjeldsletta berre kjem nokre få til gode."

Utviklingsministeren ga ikke noe klart svar på i hvilken grad hun ser tegn på økende nasjonal eierskap og økt folkestyre, men erkjente at "det er klart at PRSP-prosessen kan forbetrast" og forsikret at "regjeringa arbeider for betre oppfyljing av målsetjingane med PRSP-prosessen gjennom multilaterale og bilaterale kanalar."

Aktuelle nettressurser:

Oppdaterte linker:

For ytterligere bakgrunnsinformasjon om gjeld og PRSP, se


Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.