Ny stortingsmelding: Felles kamp mot fattigdom

"Felles kamp mot fattigdom" har regjeringen kalt den nye stortingsmeldingen om utviklingspolitikk, der det understrekes at "politiske endringer i internasjonale rammebetingelser og nasjonal politikk er de primære endringsfaktorene". Dagbladets lederskribent hilste i går  meldingen velkommen og håpet på en frisk debatt om mer enn penger. Og den debatten har organisasjonene allerede startet. - Regjeringens utviklingspolitikk strekker ikke til, heter det f.eks. i en uttalelse fra Forum for utvikling og miljø (ForUM).

I sin pressemelding ( Ny stortingsmelding om utviklingspolitikken ) peker regjeringen på at meldingen tar utgangspunkt i FNs tusenårsmål og at effektiv kamp mot fattigdom forutsetter innsats langs fire fronter samtidig:

  1. Globalt partnerskap – dvs. rettferdig handel og mer gjeldslette
  2. Giverreform – dvs. mer og bedre bistand og mottakerlandene i førersetet
  3. Styresettreform – dvs. utviklingslandene må vise reell vilje til å rydde opp i eget hus
  4. Næringsliv og frivillige aktører – må mobiliseres.

8 år siden sist

Det er relativt sjelden at Stortinget får anledning til å drøfte helheten i norsk utviklingspolitikk (bistands- og sør-politikk). Sist gang dette skjedde  var i 1996 (se Innst.S.nr.229, 1995-96 ), da Stortinget behandlet den såkalte "bistandsmeldingen" - St.meld.nr.19 (1995-96) - som regjeringen hadde lagt fram på grunnlag av utredningen fra den regjeringsoppnevnte Nord-Sør/Bistandskommisjonen: NOU 1995: 5 - Norsk sør-politikk for en verden i endring . Kommisjonen ble nedsatt med utgangspunkt i den såkalte "Nord/Sør-meldingen" fra 1992 (St.meld.nr. 5, 1992-92, Om utviklingstrekk i Nord-Sør forholdet og Norges samarbeid med utviklingslandene), som ble lagt fram etter anmodning fra Stortinget (Innst.S.nr. 186, 1986-87) om at "de samlede erfaringer fra det globale NØV-arbeid, herunder gjeldsspørsmålene, blir nærmere drøftet og lagt fram for Stortinget i en egen melding sammen med forslag til retningslinjer for Stortinget om hvordan Norge kan arbeid for en ny giv på dette området".

Internasjonale utviklingsspørsmål griper inn i stadig flere politikkområder og regjeringen har forsøkt å gi en samlet presentasjon i sin Handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i Sør mot 2015 , som regjeringen ønsker skal være en "levende plan" . Deler av denne politikken blir ved ulike anledninger behandlet i Stortinget (se Parliament Watch - Sørpolitikk på Stortinget ) og det er bare et par måneder siden Stortinget behandlet regjeringens "globaliseringsmelding" ( Globaliseringsdebatten og skillelinjer i norsk utenrikspolitikk , Aktuelt 15.03.04)

- Naivt om handel og utvikling

Globalt partnerskap, som bl.a. omfatter rettferdig handel og mer gjeldslette, er en av de fire frontene regjeringen legger vekt på - i tråd med FNs tusenårsmål 8. Dette er nærmere omtalt i stortingsmeldingens kapittel 3 Globalt partnerskap for utvikling :

"Tusenårsmål nr 8 fastslår, som det framgår av kapittel 2 og vedlegg 1, at videreutvikling av de internasjonale rammebetingelsene for handel er et nødvendig element i fattigdomsbekjempelsen og at det må tas spesielt hensyn til de minst utviklede landene. Toll- og kvotefri import fra disse bør iverksettes. Det slås også fast at fattige land med sunn økonomi og fattigdomsreduserende politikk samt land med særlig tung gjeldsbyrde, må få bærekraftige gjeldsløsninger og betydelig mer bistand enn i dag. Det framgår videre at tilgangen til rimelige medisiner for utviklingslandene må forbedres. Mål nr 8 krever dessuten at det, i samarbeid med privat sektor, skal arbeides for at ny teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, blir gjort tilgjengelig for utviklingsland. Også andre viktige relevante faktorer for fattigdomsbekjempelse er nevnt."

Spørsmål knyttet til globalt partnerskap (Tusenårsmål 8) er imidlertid blant de det i størst grad rettes kritisk søkelys mot i forbindelse med oppfølgingen av FNs tusenårsmål og som også norsk organisasjoner er kritiske til i sine kommentarer til meldingen. I en felles uttalelse ( Naivt om handel og utvikling ) er Fellesrådet for Afrika, IGNIS, FIVH, Attac og Utviklingsfondet sterkt kritiske til regjeringens forståelse av de internasjonale rammevilkårene:

"Stortingsmeldingen som nå legges fram mangler fullstendig det perspektivet som kanskje er viktigst for å forstå de eksterne rammebetingelser utviklingslandene har, ikke minst rammebetingelser for verdens handelen, nemlig makt: Forhandlingsmakt, økonomisk makt og politisk makt. Meldingen mangler også en forståelse av hva dagens industrinasjoner gjorde for å sikre utviklingen av sin egen økonomi og velferdsgoder,. Samtidig uttrykker meldingen i beste fall en naivitet, i verste fall en dobbeltmoral når det gjelder effekten av utenlandske investeringer og norsk næringslivsstøtte og -bistand. Konsekvensen er at Norge, som andre industrinasjoner ”drar opp stigen etter seg” – vi hindrer effektivt utviklingslandene i å bruke de samme politiske og økonomiske virkemidlene som har vært avgjørende i byggingen av vårt eget velferds- og industrisamfunn. Derfor bør Stortinget ta på alvor, orientere seg om, og korrigere de foreslåtte virkemidlene i sin behandling av meldingen."

I uttalelsen fra ForUM ( Regjeringens utviklingspolitikk strekker ikke til! ) pekes det bl.a. på spørsmål knyttet til utenlandsinvesteringer og de internasjonale finansinstitusjonenes betingelser for gjeldslette og bistand:

"Utenlandsinvesteringer og handel gis en stor rolle i regjeringens utviklingspolitikk. Dette er imidlertid ikke knyttet til behovet for et felles rammeverk for bedriftenes samfunnsansvar innenfor FN, slik toppmøtet i Johannesburg vedtok og som Stortinget pålegger regjeringen å følge opp i inneværende nasjonalbudsjett."

---

"De nasjonale fattigdomsstrategiene fungerer ikke etter intensjonene. Strategiene mangler ofte nasjonal forankring og er styrt av snevre handelsinteresser. Dette er påvist  i en rekke rapporter fra Verdensbanken, IMF, nordiske myndigheter og NGOer. Regjeringen tar ikke hensyn til dette, men legger seg flat for de internasjonale finansinstitusjonenes betingelser. Derfor er det feil når regjeringen hevder at bistanden er mottakerstyrt."

Rettighetsperspektiv erstatter veldedighet, men ...

I stortingemeldingen understreker regjeringen at "utviklingspolitikk er ikke veldedighet" og legger et rettighetsperspektiv til grunn for sin politikk:

"Det dreier seg om å bidra til at menneskerettighetene kan innfris for alle. Gjennom FNs menneskerettighetserklæring og konvensjonene om sivile og politiske og økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter er det slått fast at menneskerettighetene gjelder for alle og at alle har like rettigheter."

I sine kommentarer er de fleste organisasjonene positive til at et rettighetsperspektiv legges til grunn for politikken. I en kommentar fra Sandro Parmeggiani i Plan Norge (se – Svært positiv utviklingsmelding ) heter det bl.a.:

"Såkalt rettighetsbasering av bistanden er en tilnærming Plan har jobbet for både internt og eksternt i flere år. At regjeringen så utvetydig slår inn på de samme tankebaner, er vi selvfølgelig svært glade for."

Andre er likevel mer kritiske. ForUM mener at meldingen preges av "historieløs utviklingsoptimisme" og at bistanden dermed får et "sterkt preg av veldedighet, selv om regjeringen ønsker å understreke det motsatte".

Uttalelsen fra Utviklingsfondet ( Hummer og kanari om utvikling ) går i samme retning:

"Utviklingsfondet er svært fornøyd med at regjeringen legger et rettighetsperspektiv til grunn for utviklingspolitikken. Utviklingssamarbeid handler ikke om å gi gaver fra vår overflod, men å bidra til at alle mennesker får oppfylt sine rettigheter. Meldingen mangler imidlertid en understrekning av at fattigdommen og sulten i stor grad er skapt gjennom flere hundre år med undertrykking og utbytting fra de rike landene og store selskapene, og den fortsetter i dag. Det er nødvendig å sette et helt annet og skarpt søkelys på hele den økonomiske og politiske verdensorden som skaper og opprettholder sult og fattigdom."

Aktuelle nettressurser:

Kommentarer fra norske organisasjoner:

Mediedekning og -debatt:

For oppdaterte lenker om debatten om meldingen, se

For ytterligere bakgrunnsinformasjon om norsk utviklingspolitikk, se


Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.