Rapport fra verdenskommisjonen om globalisering:- Globaliseringen kan og må endres

- Globaliseringen kan og må endres, heter det i rapporten fra Verdenskommisjonen om globaliseringens sosiale dimensjoner, som ble lagt fram i går. Kommisjonen ble oppnevnt av ILO for 2 år siden og har blitt ledet av Tanzanias president Benjamin William Mkapa og Finlands president Tarja Halonen. Kommisjonens rapport legges fram bare kort tid før Stortinget skal behandle den norske "globaliseringsmeldingen".

Kommisjonene mener det det haster med å tenke nytt og karakteriserer dagens situasjon slik:

"Den offentlige debatten om globaliseringen har kommet inn i et uføre. Meninger er frosset av ideologisk visshet i nedgravde posisjoner og fragmentert i et utall særinteresser. Viljen til enighet (konsensus) er liten. Sentrale internasjonale forhandlinger er fastlåste og internasjonale løfter om utvikling blir stort sett ikke oppfylt."

Kommisjonen har blitt ledet av 2 presidenter, en mann fra sør og en kvinne fra nord, og har ellers en rekke prominente medlemmer, bl.a. Nobelprisvinner og tidligere sjeføkonom i Verdensbanken Joseph Stiglitz og sjefkoordinator for FNs tusenårsmålskampanje og tidligere utviklingsminister i Nederland, Eveline Herfkens.

Kommisjonens analyser

Kommisjonens analyser av dagens økonomiske situasjon omfatter:

  • Siden 1990 har veksten i det globale brutto nasjonalproduktet (BNP) vært lavere enn i tidligere tiår. Dette, sier kommisjonen, "er i strid med mer optimistiske prognoser om globaliseringens positive innvirkning på veksten".
  • Vekst per innbygger har blitt skjevt fordelt, både blant industrialiserte land og utviklingsland. Bare 16 utviklingsland hadde en vekst på mer enn 3% årlig i perioden mellom 1985 og 2000 og 55 utviklingsland hadde en vekst mindre enn 2% i samme periode, blant disse led 23 under negativ vekst.
  • Inntektsgapet mellom de rikeste og fattigste landene øker betydelig, med en økning fra henholdsvis 212 dollar (USd) mot 11.417 dollar i 1960-1962 til 267 dollar mot 32.339 dollar i 2000-2002.
  • Den økonomiske utviklingen i utviklingsland ble i økende grad hengende etter de industrialiserte landene i perioden fra 1991 til 2001, noe som skapte en verden der 22 industrialiserte land med bare 14% av verdens befolkning dominerer halvparten av verdens handel og mer enn halvparten av verdens utenlandske direkte investeringer.
  • Globalt har arbeidsledigheten fortsatt å øke i 2003. Antall arbeidsledige og som søker arbeid har passert 185 millioner eller omlag 6,2% av den samlede arbeidsstyrke, den høyeste arbeidsledigheten noen gang registrert av ILO. Spesielt hardt rammet er omlag 82 millioner unge mennesker i alderen 15-24 år - de fleste av dem i utviklingsland - med en arbeidsledighet på 14,4%.
  • Den "uformelle økonomien" omfatter mennesker uten fast arbeid eller inntekt fortsatte å øke i land med lav vekst i BNP etter hvert som flere mennesker søkte på færre ledige jobber. Samtidig var antallet "arbeidende fattige" - personer som lever for omtrent 1 dollar om dagen eller mindre - stabilt i 2003, anslått til 550 millioner.
  • Veksten i utenlandske direkte investeringer (FDI) økte i begynnelsen av 1980-årene og i 2000 hadde over 100 land vedtatt betydelige liberaliseringstiltak overfor FDI. Likevel, sier kommisjonen, har "mange av disse forhåpningene ikke blitt oppfylt. Til tross for raskt vekst i FDI til utviklingsland har investeringene i stor grad forblitt konsentrert om 10 av disse landene."
  • Den samlede utviklingshjelpen (ODA) har blitt redusert og ligger langt under målet om 0,7% av BNP, med et gjennomsnitt nå på bare 0,23%. Om 0.7%-målet hadde blitt oppfylt ville utviklingshjelpen ha økt med over 100 milliarder dollar årlig. Rapporter sier at "vi gir vår stemme til dem som krever at dette løftet blir respektert. Om alle land hadde oppfylt målet de siste 30 årene ville det ha vært 2,5 trillioner dollar mer tilgjengelig for utvikling."
  • Tusenårsmålene (MDG) står i fare og tilgjengelig anslag antyder at for at alle land skal nå tusenårsmålene innen 2015 så trengs det minst 50 milliarder dollar mer årlig. Rapporten sier at mens givere avga løfter på det amerikanske toppmøtet i Monterrey i januar om å øke utviklingshjelpen med 16 milliarder dollar i 2006, så gjenstår fortsatt 2/3 dersom alle løftene skal overholdes.

- En sterk sosial dimensjon

- Dagens globalisering skaper ubalanse, både mellom og innenfor land, mener kommisjonen, som tar til orde for en globalisering med en sterk sosial dimensjon basert på felles, universelle verdier, respekt for menneskerettighetene og individuell verdighet, en globalisering som er rettferdig, inkluderende, demokratisk styrt og som gir muligheter og gevinster for alle land og mennesker. For å oppnå dette oppfordrer kommisjonen til:

  • Fokus på mennesker.
  • En demokratisk og effektiv stat.
  • Bærekraftig utvikling.
  • Produktive og rettferdige markeder.
  • Globalisering med solidaritet.
  • Større ansvarlighet overfor folk.
  • Dypere partnerskap.
  • Et effektivt FN.

Reformer på globalt nivå - handel/WTO og PRSP

Kommisjonen anbefaler en rekke reformer på globalt nivå, bl.a. når det gjelder internasjonal handel og PRSP-prosessen i regi av Verdensbanken og IMF. Kommisjonen ønsker også å gi utviklingslandene sterkere innflytelse i de internasjonale finansinstitusjonene:

Utviklingsland bør ha økt representasjon i beslutningsorganene i Bretton Woods institusjonene, mens arbeidsmetodene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) bør legge til rette for deres fulle og effektive deltakelse i forhandlingene.

Når det gjelder internasjonal handel mener kommisjonen bl.a. at "globale regler og politikk om handel og finans må gi mer rom for autonom politikk i utviklingsland".

Når det gjelder PRSP-prosessen påpeker kommisjonen at den "må ikke reprodusere de tidligere strukturtilpasningsprogrammene som ikke har fungert, slik som dogmatiske krav om privatisering og reduserte offentlige tjenester" at tar til orde for at prosessen må overvåkes nøye.

Aktuelle nettressurser:

Oppdaterte lenker:

For ytterligere bakgrunnsinformasjon, se:


Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.