- Et farlig skritt bakover

Sist mandag ble rapporten fra FNs tusenårsprosjekt "Investering i utvikling - en praktisk plan for å nå tusenårsmålene" lansert. Medier over hele verden har presentert rapporten som et viktig bidrag til økt bistand fra de rike landene i kampen mot fattigdom, men er den det? - Et farlig skritt bakover, mener Mark Curtis, lederen i den britiske organisasjonen World Development Movement.

Norske medier har i hovedsak fungert som "høytalere" for rapporten, utarbeidet under ledelse av den omstridte Harvard-økonomen Jeffrey Sachs på oppdrag fra FNs generalsekretær Kofi Annan. - Tusenårsmålene kan oppfylles, var det glade budskap i Vårt Land (se Tusenårsmålene kan oppfylles , Vårt Land 18.01.05), som i likhet med Tusenårsmålskampanjen (se Det er faktisk mulig! ) og de fleste øvrige aviser presenterte rapporten uten kritiske merknader. Ett unntak er Klassekampen, som i en mer kritisk tone redegjorde for hva Sachs-rapporten anbefaler av politikk (se Frihandel mot fattigdom , Klassekampen 18.01.05):

"Full frihandel med varer innan 2025. Kraftig deregulering av handel med tenester «over heile fjøla». Dobling av uhjelpa, som skal koplast til krav om marknadstilgang i fattige land."

Klassekampen hadde noen dager tidligere også intervjuet den norske Harvard-økonomen Erik Reinert, som i forbindelse med sin nye bok "Global økonomi" (se Verden på feil kurs mot 2015? , Aktuelt 14.01.05) advarte sterkt mot Jeffrey Sahcs, som en "velmenende vestlig misjonær i tjeneste for imperialismen". - Reinerts teorier er tankevekkende, sier Anne Thurmann Nielsen i en kommentar til Sachs-rapporten i Dagbladet (se Medlidenhetens pris , Dagbladet 21.01.05) og legger til:

"Tankevekkende var det også dagen etter at den store sjokkrapporten fra Sachs hadde blitt lagt fram i New York og Oslo. Da sto et lite knippe politikere i Stortinget og diskuterte utenrikskomiteens innstilling til Utviklingsmeldinga og kampen mot fattigdom. Alle var enige om at Norge er flinkest i klassen. Bare Frp bjeffer litt på sidelinja. Men bjeffene når ut til den alminnelige velger, som tror at bistandspenger som regel havner i lommene til diktatorer i Afrika. Noe de selvsagt også gjør iblant. Situasjonen er likevel at de færreste nordmenn bryr seg. Siden det for oss er blitt en øvelse i medlidenhet, går det mange velgere hus forbi at bistand er «big business». At det på nødens marked er mye penger å tjene, mens de fattige ofte sitter like fattige igjen."

Sachs anbefalinger - i korte trekk

UNDP Norge har lagt ut informasjon om rapporten - også på norsk (se Slik kan verdens fattigdom halveres ) - der en bl.a. kan finne en kort presentasjon av anbefalingene (se Kort fortalt: Slik kan det gjøres! ):

"Fattige land bør utarbeide utviklingsstrategier som er ambisiøse nok til å nå Tusenårsmålene innen år 2015. Mens ambisjonene i dagens fattigdomsstrategier er svært begrenset fordi de baserer seg på de ressurser som i dag er tilgjengelige, må de nye strategiene synliggjøre hva som kreves for å nå målene i tide. Mangel på økonomiske ressurser kan ikke være et hinder for å gjøre nødvendige investeringer, verden har både de ressurser og den kunnskapen som skal til."

- og fortsetter med følgene punkter:

  • Mer bistand
  • Bedre bistand
  • Dårlig styresett er ikke argument mot bistand.
  • Identifisere ”fast-track” land,
  • Økt og mer rettferdig handel
  • Enkle løsninger – raske gevinster

Rapportens anbefalinger om økt bistand har blitt møtt med positiv velvilje i mediene på et tidspunkt der verdens "giverglede" har vært større en på lenge - etter at jordskjelvkatastrofen rammet Asia i romjula. Spørsmålet er om denne givergleden vil kunne bidra til en bedre og mer rettferdig verden, slik mange har håpet på (se Tanker ved et årsskifte: Fra giverglede til en bedre verden? , Aktuelt 06.01.05).

- Et farlig skritt bakover

Den kritikken som ble reist mot rapporten og dens anbefalinger fra lederen i den britiske organisasjonen World Development Movement , Mark Curtis, vil trolig bli utdypet og fremmet fra mange innenfor det sivile samfunn i Nord og Sør fram mot FNs generalforsamling i september, da verdensorganisasjonen skal foreta en 5-års gjennomgang av arbeidet med FNs tusenårsmålet og stake ut veien videre.

- Et farlig skritt bakover i FNs tenking om utvikling som kan skade kampen mot fattigdom, var kommentaren fra Mark Curtis samme dag som Sachs-rapporten ble lansert (se UN world poverty report dangerous , WDM Press Release 17.01.05). Curtis utdypet kritikken slik:

"Rapporten sier ingenting om de veldokumentere problemene knyttet til frihandel, privatisering og deregulering i Afrika og hvordan slik politikk fortsatt påtvinges kontinentet som en betingelse for gjeldslette. Den overser de funn som er gjort av mange andre FN-organer om at massiv handelsliberalisering gjennom de siste to ti-årene har økt fattigdom og ulikhet i utviklingslandene, spesielt i Afrika. Faktisk gir rapporten sin tilslutning til denne forfeilede politikken."

Tilsvarende kritikk ble reist fra seniorrådgiver i Action Aid, Patrick Watt (se UN report could weaken UK's G8 position , Action Aid 17.01.05)

"Rapporten synes uvillig til å reise spørsmål ved den rådende utviklingsortodoksien gjennom de siste 25 årene, til tross for dens skuffende resultater. Den har foretatt en " gung-ho "-tilnærming til handelsliberalisering i fattige land, til tross for dokumentasjon som viser at dette kan undergrave fattigdomsreduksjon og de svært ulike erfaringene fra økonomiene i Øst-Asia."

Sachs - en omstridt økonom

Jeffrey Sachs er en omstridt økonom etter at han i to tiår preget internasjonal politikk med sin innsats for privatisering, deregulering og stram styring av offentlege utgifter (se f.eks. Tjue år med Jeffrey Sachs , Klassekampen 18.01.05), som en av de fremste representantene for den nyliberalistiske politikken som bl.a. ble innført i Russland etter murens fall. I ettertid har han revidert sitt syn og i noen tilfeller blitt tatt til inntekt for nyliberalismens krise, f.eks. av Walden Bello (se Coming: A Rerun of the 1930s? , August 2002):

"Et sikkert tegn på systemets dype legitimitetskrise er at det mister sine beste ideologer. Blant disse "beste og skarpeste" som har hoppet av er Jeffrey Sachs, mannen mak "sjokkbehandlingen" av Øst-Europa tidlig på 1990-tallet og som nå krever at utviklingsland ikke skal betale sin gjeld."

Erik Reinert (se intervju Frihandel mot fattigdom , Klassekampen 18.01.05) svarer slik på spørsmål om Sachs:

- Argentinarane, som har mista 60-70 prosent av lønnsutbetalingane, svarer folk som Sachs slik: «Vil dei som øydela økonomien vår vera så venlege å halda kjeft.» Det er jo vanvittig at folk som han framleis er i maktposisjon.

Men usikkerheten om hvor Sachs egentlig står idag er stor. F.eks. leser den kenyanske avisa The East African Standard Sachs-rapporten på stikk motsatt måte av kritikerne i World Democratic Movement og Action Aid (se IMF, World Bank Come Under Heavy Criticism , AllAfrica.com/The East African Standard 18.01.05):

"Tusenårsprosjektets planskisse fremmer en sviende kritikk av Bretton Woods institusjonene og sier at de har gjennomført programmer som har undergravd oppnåelsen av tusenårsmålene."

I Klassekampens omtale av Sachs-rapporten (se Frihandel mot fattigdom , Klassekampen 18.01.05) kommenteres Sachs endrede syn bl.a. slik:

"I motsetnad til sin sjokkterapautiske fase meiner Jeffrey Sachs no at frihandel kan vera øydeleggjande for land med veike økonomiar. I rapporten står det at «utan grunnleggjande infrastruktur og menneskeleg kapital, blir land dømt til å eksportera eit smalt utval av råvarer med låg forteneste». Under slike vilkår «kan globalisering ha negative verknader - inkludert hjerneflukt, miljørasering, tap av biologisk mangfald, kapitalflukt og forverra handelsvilkår»."

"Derfor, vedgår rapporten, kan fattige land ha «tilpassingskostnader» når dei «tilpassar seg til liberalisering». For å koma dette problemet i møte, foreslår Jeffrey Sachs ei sterkare kopling mellom frihandel og u-hjelp: Dei rike landa bør i ein overgangsfase oppretta eit «Aid for Traid»-fond. I dette fondet kan dei rike landa plassera bidstandspengar «for å ta fatt i tilpassingskostnadene som er assosiert med gjennomføringa av ein Doha reform-agenda»."

Rapporten ble presentert på tilsvarende møte på nettsiden til den norske tankesmia Civita, som skal "arbeide for økt oppslutning om markedsøkonomien og dens betydning for velferd, frihet og demokrati" (se Frihandel for å nå FNs ”Millenium-mål ”):

"Jeffrey Sachs har ledet arbeidet med å operasjonalisere FNs mål om redusert fattigdom – de såkalte tusenårsmålene. Fattigdomsproblemet kan løses mener Sachs, og har lagt frem sin rapport med konkrete løsningsforslag. I den omfattende rapporten er deregulering av handel med varer og tjenester grunnleggende elementer for å nå målet om å løfte mer enn en halv milliard mennesker ut av ekstrem fattigdom."

Sachs-rapporten et intellektuelt løft?

Da Sachs-rapporten ble lansert av FN-koordinatoren i Zambia, Aena Chuma, sa han - i likhet med assisterende generalsekretær Bruce Jenks under lanseringen i Oslo sist mandag - at rapporten var et intellektuelt løft (se Even poorest countries can achive MDGs by 2015 , OneWorld Africa 19.01.05):

"...(rapporten er) utvilsomt det største intellektuelle bidraget til utviklingsdebatten de siste 20 årene."

Aktuelle nettressurser:

Medieomtale:

  • Men nå skal alt bli så mye bedre , sier de , Ny Tid 12.02.05
    I januar kom den visjonære rapporten til Jeffrey Sachs; en ihuga markedsliberalist som har fått ansvaret for å lede milleniumsprosjektet. I mars kommer en ny rapport, denne gang i regi av Tony Blairs mye omtalte Afrika-kommisjon. Det skjer etter at World Economic Forum i Davos allerede har satt fattigdom ettertrykkelig på dagsorden, godt hjulpet av Bono, Bill Gates, Bill Clinton, Olusegun Obasanjo og andre.

  • Medlidenhetens pris , kommentar av Anne Thurmann Nielsen, Dagbladet 21.01.05
    Det nye året har begynt godt for verdens fattige. Iallfall hvis man måler ordet godt i retorikk og kilotykke planer. Den amerikanske makroøkonomen Jeffrey Sachs la mandag fram FN-rapporten «En praktisk plan for å oppnå Tusenårsmålene», hvor han påpeker at det internasjonale samfunn har det som skal til for å redde 500 millioner av verdens fattigste ut av den ytterste nød.

  • Frihandel mot fattigdom , Klassekampen 18.01.05
    Full frihandel med varer innan 2025. Kraftig deregulering av handel med tenester «over heile fjøla». Dobling av uhjelpa, som skal koplast til krav om marknadstilgang i fattige land. I går presenterte superøkonomen Jeffrey Sachs FNs globale utviklingsplan.

  • Tjue år med Jeffrey Sachs , Klassekampen 18.01.05
    Den amerikanske økonomen Jeffrey Sahcs har i to tiår prega internasjonal politikk med sin innsats for privatisering, deregulering og stram styring av offentlege utgifter.

  • Dødstallene vi er nødt til å overse , kommentar av Ola Mathismoen, Aftenposten 18.01,05
    Selvsagt kreves mer enn penger for å nå tusenårsmålene. Demokratisering, utvikling av en rettferdig rettsstat og kamp mot korrupsjon var u-landenes motløfter. En rekke land har faktisk gjort betydelig fremgang, blant annet som følge av at mange i-land nå setter dette som absolutte krav før penger utbetales. Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson har gått i bresjen.

  • Tusenårsmålene kan oppfylles , Vårt Land 18.01.05
    Vår generasjon har en enestående mulighet til å halvere antall fattige i verden. Det er fortsatt mulig å nå tusenårsmålene før år 2015, mener FN.

  • FNs masterplan mot nød , Dagsavisen 18.01.05
    FN la i går fram en plan for hvordan millioner av barn skal kunne reddes fra å dø av sult og sykdom, og hvordan verdens fattigdom skal halveres på ti år.

  • Hvordan hjelpe en halv milliard fattige? , Dagbladet (NTB) 18.01.05
    Over 500 millioner mennesker kan løftes ut av varig fattigdom innen 2015 dersom rike land gir dobbelt så mye i bistand i årene som kommer, viser en ekspertrapport.

  • Tusenårsmålene: Vil bekjempe fattigdom med myggnett og skolegang , TV2 Nettavisen 17.01.05
    Enkle midler som gratis skolegang og myggnett mot malariamyggen kan bety liv eller død for millioner av mennesker.

Internasjonal medieomtale:

Kommentarer fra andre:

For mer bakgrunnsinformasjon, se:


Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.