Slutt på vestlig paternalisme med OECD/DACs bistandsreformer i 2014?

OECDs utviklingskomité (DAC) har siden opprettelsen tidlig på 1960-tallet sikret de rike landene kontroll med u-hjelpen til tidligere kolonier og fattige land. Slik har "rikmannsklubben" OECD også sikret sine egne interesser vel så mye som de har bidratt til utvikling i fattige land. Nå er imidlertid internasjonalt utviklingssamarbeid og bistand i endring og i år skal DAC-leder Erik Solheim skaffe mer penger til utvikling gjennom viktig reformarbeid. Går vi mot slutten på vestlig paternalisme og 0 fattige i 2030?

Denne uka la OECDs utviklingskomité (DAC) fram sin vurdering av norsk utviklingssamarbeid . I den forbindelse måtte Norges tidligere utviklingsminister, Erik Solheim , som nå leder DAC, erklære seg inhabil . Det var i stor grad hans egen politikk som fikk både ris og ros i rapporten fra DAC . I år skal Solheim lede "rikmannsklubben" OECD/DAC gjennom en reformprosess for å skaffe mer penger til utvikling. Fra "mottakernes" ståsted vil kanskje enkelte oppfatte ham som inhabil da også? I boka " Western Aid at a Crossroads - the End of Paternalism " hevder Øyvind Eggen og Kjell Roland at vestlig bistand står ved en korsvei, at de vestlige ambisjonene om å bruke bistand til å forandre andre land i sitt bilde framstår som rester av en gammel tid. I et innlegg i Dagsavisen før nyttår konkluderte de slik:

"Hvis vi skal være til nytte i framtiden, må vi rense bistanden for formynderskap. Vestlig bistand må tilpasses den nye tid. Fattige land kan ha stor nytte av våre ressurser og vi kan gi vesentlige bidrag til kampen mot fattigdom. Vi skal selvsagt holde fast på verdier om menneskerettigheter og demokrati, men vi må erkjenne at våre utviklingsmodeller og institusjoner ikke er spesielt etterspurte i kampen mot fattigdom. For tiden synes de ikke engang å virke særlig godt på hjemmebane, om vi ser på utviklingen i fattigdom og forskjeller i vestlige land."

Når det gjelder det siste er de på linje med bistandskritiker Dambisa Moyo , som besøkte Oslo i forrige uke. Neste uke møter Eggen til debatt om boka på et frokostmøte i regi av Digni .

- Latterlig lite penger som skal til for å avskaffe fattigdom

Som Norges utviklingsminister (2005-2012) gjentok Solheim (SV) ved en rekke anledninger at bistand er politikk og nedsatte også et utvalg for å se nærmere på hvordan en helhetlig norsk politikk kan bidra til utvikling i fattige land. - Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev han i Dagbladet i forbindelse med at utvalget i 2008 la fram sin rapport: Samstemt for utvikling? Noen år senere fikk han skryt fra blant andre daværende regjeringskollega og utenriksminister Jonas Gahr Støre (A):

"Jeg mener jo at Erik Solheim har gjort mer for å realitetsorientere norsk bistand enn noen gang i norsk bistands historie og jeg støtter det fullt og helt."

Dette betyr imidlertid ikke at han anser penger som uviktig. Som leder for OECDs utviklingskomité (DAC) åpnet han en videohilsen til et seminar i regi av Bistandstorget i desember med følgende budskap:

"Det er latterlig lite som skal til av penger for å avskaffe ekstrem fattigdom, la oss gjøre det! Vi må 'snakke opp' bistand! Vi trenger mer og bedre bistand!"

- På tide å avskaffe fattigdom , var også budskapet hans i en kronikk i Dagens Næringsliv 5. desember, som han innledet slik:

"Vi befinner oss på et vendepunkt i verdenshistorien. Absolutt fattigdom er på vei over i historiebøkene. Prisen er bare 0,2 prosent av verdens bnp - mindre enn et femtedels oljefond."

Sist helg fikk han følge av utenriksminister Børge Brende (H) , som i en kronikk i VG konkluderte slik:

"Vi har sett hvor viktig Tusenårsmålene har vært for verdens utvikling og våre egne bistandsprioriteringer. Den globale ekstreme fattigdommen er redusert fra 43 prosent i 1990 til 21 prosent i 2010. Det viser at gjennom målrettet samarbeid og ambisiøse mål er det mulig å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030."

Fra norske side har Brende nå etablert "Etter 2015-prosjektet" i UD, for å sikre best mulig samordning nasjonalt og internasjonalt i arbeidet med nye utviklingsmål etter 2015 , mens vår tidligere utviklingsminister, som leder av DAC, skal lede den igangsatte reformprosessen i OECD/DAC. Litt grovt sagt kan vi kanskje si at Brendes oppgave er å bidra til å meise ut politikken i FN, mens Solheims oppgave er å skaffe pengene. Men selvfølgelig, som Brendes samarbeidspartner , tidligere leder av FN-kommisjonen for miljø og utvikling , Gro Harlem Brundtland , tidligere har sagt: alt henger sammen med alt. Da hun deltok på FN-konferansen Rio+20 i 2012 syntes hun imidlertid ikke sluttdokumentet "Framtida vi vil ha " hang helt sammen:

"Behovet for økonomisk utvikling overkjører hensynet til miljøet på FN-toppmøtet i Rio de Janeiro."

Nå går debatten videre om " verden vi vil ha " og kanskje går det bedre i år, når FNs generalforsmaling skal vedta nye utviklingsmål (post 2015) ?

Solheim: tre viktige grunner til at vi trenger bistandsreform

I sin videohilsen til Bistandstorgets seminar i desember redegjorde Solheim for behovet for å reformere bistanden. Han skisserte tre viktige grunner:

  • Framveksten av Sør, der mange land nå blir bistandsgivere.
  • Det er ikke lenger pengemangel i verden, men vi må klare å fordele dem riktig.
  • Utvikling og miljø må bringes sammen.

Det siste vil han sikkert si mere om når han den 30 januar kommer til Oslo for å delta på seminaret " Klimavasket bistand? " i regi av Bistandstorget og Forum for utvikling og miljø (ForUM) .

Solheim: Fire mulige reformer diskuteres

Internasjonal bistand har siden tidlig på 1960-tallet blitt definert av DAC, som også lager retningslinjer for hva som kan regnskapsføres og godkjennes som offentlig bistand (ODA) og avgjør hvilke land som kan motta slik bistand. I forbindelse med 50-årsjubileet i 2011 utga de rapporten " Measuring aid – 50 years of DAC Statistics 1961-2011 ". I følge Solheim er det nå fire mulige reformer som diskuteres.

  1. Bør vi reformere selve begrepet bistand (ODA) ? Solheim viser til at ODA i dag dekker omstridte poster som utgifter til mottak av flyktninger, utgifter til studenter fra ODA-land som studerer i OECD-land og ikke minst omstridte former for lån og garantier. At utgifter til mottak av flyktninger dekkes over bistandsbudsjettet var for et par år siden gjenstand for debatt i Stortinget her hjemme ( bare KrF og Venstre gikk inn for å endre praksis ) og ifjor steg slike utgifter til 13,5% av bistanden i Sverige .
  2. Kan vi skape et nytt begrep for utviklingsfinansiering som er mye videre, som inkluderer private pengestrømmer, kommersielle lån, kanskje bidrag til FNs fredsbevarende styrker - de veldig mange andre garantier og pengestrømmer som ikke fanges inn av ODA, men som er veldig viktig for mellominntektsland? Development Initiatives i England utga i november ifjor en briefing om nettopp dette: Mobilising all resources to meet the post-2015-goals . I følge Solheim er de fattigste landene fortsatt primært avhengig av tradisjonell bistand, mens mellominntektslandene i mye større grad trenger lån, garantier og mer kommersiell virksomhet.
  3. Dagens system fanger ikke inn Sør-giverne . Som eksempel viser Solheim her til at Tyrkia er en betydelig giver i Somalia, men at deres bidrag stor sett regnes som en tredel så viktig som et tilsvarende norsk bidrag på grunn av lønnsforskjeller. - Det er klart at de store giverlandene i Sør, som Kina, India, Brasil, Indonesia,Tyrkia og mange andre oppfatter dette som veldig urettferdig.
  4. Kan vi bli flinkere til å vurdere hvor vellykkede programmer er i mottakerlandene ? Solheim viser til at vi idag måler vår innsats, men ikke er like flinke til  måle resultatene og spør: Kan vi måle suksess ii mottakerlandene og ikke bare hvor mye penger vi bidrar med?

I sin videohilsen inviterer Solheim alle i det norske bistandsmiljøet til å delta i diskusjonen.

Er "rikmannsklubben" OECD moden for reform?

I 2011 feiret "rikmannsklubben" OECD 50 år . FNs andre generalsekretær, Dag Hammarskjöld , fryktet i sin tid imidlertid de tidligere kolonimaktenes grep om fattige land gjennom u-hjelp og OECDs utviklingskomité (DAC). Bekymringen var ikke ubegrunnet. Tiden etter 2. verdenskrig ble USAs og vestens æra. Så sent som ved årtusenskiftet kom dette ti uttrykk da da FN vedtok de såkalte tusenårsmålene . Disse bygget i stor grad bygget på OECD/DACs egen strategi " Shaping the 21st Century " fra 1996, uten dialog med utviklingslandene . Men ingenting varer evig. Etter å ha deltatt på sammenbruddet på WTOs ministermøte i 2008 gjorde Norges daværende utenriksminister, Jonas Gahr Støre , seg blant annet følgende refleksjoner i en kronikk i Aftenposten:

"Kanskje var jeg til stede ved sammenbruddet av en verdensorden. Men samtidig bevitnet jeg fødselen av en ny. En verdensorden der alle verdens land er til stede og krever sin rett."

Det Gahr Støre observerte i 2008 kom kanskje enda sterkere til uttrykk i 2011, da det fjerde toppmøte om "bistandseffektivitet" gikk av stabelen i Busan i Sør-Korea. I en felles uttalelse oppsummerte FOKUS, ForUM og Kirkens Nødhjelp resultatet slik:

"Rike lands kontroll over utvikling i sør er historie."

For sin innsats i Busan fikk Solheim, som norsk utviklingsminister, ros i avisa The Guardian , men de rike landene har fortsatt egeninteresser. Kanskje strever de mer enn før med egen utvikling etter å har blitt rammet av finanskrisen. Derfor strever de også i arbeidet med " samstemt politikk for utvikling ". Årets reformprosess i OECD/DAC vil være en indikator på i hvilken grad OECD/DAC makter og er moden for de reformer som tvinger seg fram som følge av endringer i de globale maktforholdene.

0 fattige i 2030?

- 0 fattige i 2030, er kravet i KFUK/KFUM Globals kampanje knyttet til prosessen med utforming av nye utviklingsmål (Post 2015), men Amy Dodd i det britske nettverket av bistandsorganisasjoner, UK Aid Network , var i et intervju i avisa The Guardian i november bekymret for at det pågående reformprosessen i DAC kan føre til utvanning av bistanden:

"Vi vil kunne se en rekke ting inkludert i en ny definisjon som kan sette bistandens fokus på utvikling og fattigdomsreduksjon i fare, som hardere lån, garantier osv".

Noe av svaret får vi i løpet av 2014, men gammel vane er vond og vende og vi har neppe sett slutten på hverken vestlig paternalisme eller bistand som skjul for fremme av egeninteresser. Det siste kan vi blant annet kan lese om boka "Saints and Sinners", som under tittelen " U-hjelpens helgener " ble omtalt av Gudleiv Forr i Dagbladet i går:

"Tre motiver har vært tydelig til stede under utviklingen av nasjonale politikker for u-hjelp: altruisme eller idealisme, realpolitikk eller selvinteresse og handelspolitikk."

- Gode intensjoner er ikke nok innen bistand, skriver Aftenposten på lederplass i dag. Det er riktig, men dårlig skjult egeninteresse gjør det neppe bedre.


Aktuelle lenker:

Om OECD/DACs vurdering av norsk utviklingspolitikk:

Medieklipp og -debatt:

  • Smaker av arroganse , kommentar av Andrew Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 21.01.14
    «Vi må rense bistanden for formynderskap. Vestlig bistand må tilpasses den nye tid». Denne kraftsalven kommer fra Kjell Roland, direktør i Norfund, i et innlegg i Dagsavisen (24/12). Men er dette ny innsikt?
  • Gode intensjoner er ikke nok innen bistand , lederkommentar i Aftenposten 15.01.14
    Erik Solheim gjorde rett i å ikke fire på strenge krav som var satt for å unngå korrupsjon og bistand ut av vinduet.
  • OECD: Norsk bistand må bli mer effektiv , Vårt Land 14.01.14
    OECD gir mye skryt av norsk bistand, men sier den kan bli enda bedre og mer effektiv. Utenriksminister Børge Brende (H) er langt på vei enig i forslagene til forbedringer.
  • Rapport: Bistanden kan bli mer effektiv , NRK nyheter 14.01.14
    Norge kan gjøre bistandsarbeidet sitt mer effektivt og målrettet, mener OECD i en fersk rapport. Børge Brende (H) mener Norge bør gi hjelp til færre land.
  • OECD-kritikk av norsk bistand, Dagsavisen 14.01.14 (ikke på nett)
    - Kutter man ut de 35 landene vi gir minst bistand til, vil dette bare være kutt på 100 millioner kroner. Men vikige prosjekter i regi av frivillige organisasjoner vil gå tapt, sider KrFs utviklingspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad.
  • Norge får bistands-ros - men refs på noen områder , ABC nyheter 14.01.14
    Norge framstår som ett av verdens beste bistands-land. Men bare 0,01 prosent av offentlige midler til u-land er investeringer. Oljefondet kunne bidratt mer.
  • Erik Solheim måtte erklære seg inhabil , Aftenposten 13.01.14
    - Her er vi i ulendt terreng, mener forskningsdirektør Asle Toje. - Jeg har meldt meg inhabil, sier Erik Solheim. Hvert 4. år får Norge den internasjonale dommmen fra OECD om virkningen av norsk bistandspolitikk. Den får på langt nær samme oppmerksomhet som skoleundersøkelsen PISA, men for norske politikere og bistandsmiljøet er den fireårige gjennomgangen å ligne med PISA-resultatene på bistandssektoren.
  • Vi kan utrydde ekstrem fattigdom , kronikk av Børge Brende i VG 12.01.14
    Tusenårsmålene fra FN-toppmøtet i 2000 er en av verdensorganisasjonens største suksesser. De har bidratt til å mobilisere politisk støtte, penger og partnerskap for store fremskritt i sosial og økonomisk utvikling. 700 millioner mennesker er løftet ut av ekstrem fattigdom. Andelen kvinner som dør i barsel, er nesten halvert. Det samme er antallet barn uten skolegang.
  • Brende og Brundtland samarbeider om tusenårsmål , Nettavisen (NTB) 03.01.14
    Engasjementet til tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) er viktig når utenriksminister Børge Brende (H) skal komme med innspill til hvilke tusenårsmål FN bør satse på etter 2015.

Om OECD/DAC og reformarbeidet:

Tidligere saker på rorg.no:


Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

Solheim: På tide å avskaffe fattigdom


"Penger er det nok av. Den politiske viljen finnes til tross for at mange land sliter med svak økonomi og høy arbeidsledighet. Verden snakker i dag om hva vi skal gjøre når tusenårsmål ene går mot slutten i 2015. Verden har redusert absolutt fattigdom m ed én prosent i året siden 1990. Det ser ut til å være bred internasjonal enighet om å avskaffe absolutt fattigdom innen 2030. Det er imponerende! I OECDs utviklingskomite utvikler vi statistikker og analyser over hvilke tiltak som bidrar til å hjelpe mennesker ut av fattigdom. Vi vet mye om hva som får folk ut av fattigdomm en: Riktig politikk. Økonomisk vekst. Stat og marked. Bistand. Vi forsøker også å mobilisere ressursene. Jeg er veldig glad Norge fortsetter å gi én prosent i bistand."

(Utdrag fra kronikk i Dagens Næringsliv 05.12.13)