- Slaget om bærekraftig utvikling står faktisk i byer

Halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og FN anslår at andelen vil øke til to tredeler i 2050. Derfor har byutvikling fått en sentral rolle i arbeidet med FNs bærekraftsmål knyttet til bl.a. fattigdom, ulikhet, klima og miljø. Vi står overfor en global megatrend med store utfordringer og muligheter, men har vi tatt den inn over oss? Nei, mener Erik Berg i Habitat Norge. Når den globale konferansen "Urban Future" går av stabelen i Oslo 22-24 mai - og Oslo også er kåret til Europeisk miljøhovedstad 2019 - kan det være en anledning til å gjøre noe med nettopp dét.

SDG 11 - bærekraftige byer.jpg

I rapporten "Vår felles framtid" i 1987 skrev Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) om "den urbane revolusjonen" i forrige århundre, at "framtiden i alt overveiende grad vil bli urban og at folks mest umiddelbare miljøbekymringer vil bli urbane".

- Forstår vi hva som venter oss?, spurte daværende seniorrådgiver i UD, Erik Berg, i en kronikk i Dagbladet nesten 20 år senere (i 2006). Han innledet slik:

"Den pågående befolkningsveksten i byer og den globale folkevandringen til byer er historisk. Folk flytter fra bygd til by, ikke bare i Norge og Vesten, men i enda større grad i utviklingsland. Globalt er imidlertid byenes egenskapte vekst dobbelt så stor som den skapt av migrasjon - 60 prosent mot 30 prosent. Fattigdommen urbaniseres og feminiseres i et tempo uten sidestykke. Det er for liten kunnskap om de omfattende prosessene som pågår og hvordan utfordringer knyttet til urban fattigdom kan løses."

Som pensjonist og leder av Habitat Norge svarte han selv slik på spørsmålet i en kommentar i Ny Tid ti år senere (2016), der han innledet slik:

"Norsk utenriks- og utviklingspolitikk neglisjerer byenes muligheter og begrensninger. Men slaget om bærekraftig utvikling står faktisk i byer."

Dét mener også ForUM, som i innspillsnotatet "Bærekraften begynner i byene", knyttet til FNs bærekraftsmål 11 (bærekraftige byer og samfunn) i april i fjor, bl.a. pekte på at:

"Tradisjonell byplanlegging har i stor grad fokusert på infrastruktur og kortsiktig økonomisk vekst. Skal byene bli bærekraftige, trenger vi helhetlig og langsiktig byplanlegging som skaper byer for alle og som ikke undergraver biomangfoldet eller menneskers livsgrunnlag."

Fortsatt etterlyser Habitat Norge sterkere innsats fra Norge på dette feltet. Samtidig er "grønne byer (...) en voksende global
bevegelse" i følge stipendiat og høgskolelektor i psykologi og interkulturelle studier på Ansgarskolen, Hildegunn Marie Tønnessen. 

Når klimaalvoret senker seg, kan vi se til grønne byer etter håp for verden, skrev hun i et innlegg i Vårt Land sist høst og pekte bl.a. på at:

"Lille Oslo er blitt stor blant verdens grønne byer. Mens motstanden mot omleggingene har vært høylytt her hjemme, hylles Oslos satsing på bærekraft internasjonalt."

4. januar ble Oslo offisielt åpnet som Europeisk miljøhovedstad 2019 og vil 22-24 mai være vertskap for den globale konferansen "Urban Future". Konferansen skal samle "city changers". Om fokuset på "grønne byer" også vil bidra til å styrke det helhetlige arbeidet med FNs bærekraftsmål 11 i norsk utenriks- og utviklingspolitikk gjenstår å se. 

En ny urban agenda - uten konkrete planer?

- Verden har gjennomgått bemerkelsesverdige forandringer siden Habitat II-konferansen fant sted i Istanbul i 1996, skrev Joan Clos, direktør for FNs bosettingsprogram (UN Habitat), i forordet til organisasjonens "flaggskipsrapport", World Cities Report 2016. Han oppsummerte rapportens budskap slik:

"Rapporten levner ikke tvil om at den nåværende urbaniseringsmodellen i mange henseender ikke er bærekraftig, setter mange mennesker i fare, skaper unødvendige kostnader, påvirker miljøet negativt og i seg selv er urettferdig. Den formidler et klart budskap om at mønsteret av urbanisering må endres for å bedre kunne svare på utfordringene i vår tid, ta opp problemer som ulikhet, klimaendringer, informalitet, usikkerhet og former for byutvidelse som ikke er bærekraftige."

Rapporten ble lagt fram i forkant av den tredje Habitat-konferansen (Habitat III), som fant sted i Ecuadors hovedstad Quito høsten 2016. I forkant av denne konferansen ble det også arrangert en konferanse i Oslo om "veien til Quito", som munnet ut i The Oslo Statement on "The New Urban Agenda". I en kronikk i kjølvannet av konferansen avsluttet Norges daværende utenriksminister, Børge Brende (H) og daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) slik:

"FN vedtok i fjor 17 bærekraftsmål. Mål 11 handler om å gjøre byer og tettsteder inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Den nye urbane agendaen er et viktig virkemiddel som ikke bare vil være et veikart for hvordan byene skal bli bedre, men også bidra til fattigdomsbekjempelse, helse, klima, energi, produksjon og forbruk. For som FNs generalsekretær Ban Ki-moon har uttrykt det: Kampen om bærekraftig utvikling vil vinnes – eller tapes – i byene."

- En politikk som ikke tar stilling til globale megatrender som urbanisering blir raskt irrelevant og ineffektiv, het det bl.a. i uttalelsen, men så langt ser det ikke ut til at den Nye urbane agendaen (NUA), som ble vedtatt på Habitat III, har vært et effektivt bidrag. 

Habitat III-konferansen og NUA var tema for PLAN (Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling) 6/2016, der redaktør Jens Fredrik Nystad i sin lederkommentar bl.a. skrev

"Selv om «Ny urban agenda» sier mye godt om hva som bør gjøres, er det en svakhet at den ikke konkretiserer hvilke virkemidler som skal brukes eller hvem som har ansvar for å drive agendaen framover og gjennomføre de mange og ambisiøse målsettingene. Erklæringen fra Quito-konferansen skal heller ikke ratifiseres av FNs medlemsland, i motsetning til blant annet Klimaavtalen fra Paris i 2015. NUA er mer å betrakte som et «veikart« for ønsket utvikling. Da kan det lett bli noe uforpliktende over det hele."

- NUA setter særlig fokus på å bekjempe fattigdom, ulikhet, urettferdighet og klimaforandringer i byer, skrev deltakerne fra Spires byutvalg, Joakim Gitlestad og Elisabeth Berglihn, i sin rapport fra konferansen, men konkluderte i tråd med Nystads vurdering at: 

"Målene er store og ambisiøse, men dokumentet er særlig mangelfullt når det kommer til konkrete planer for implementering og finansiering av disse målene. Dette mener vi i Byutvalget er problematisk, og i og med at dokumentet ikke er rettslig bindende for medlemslandene innebærer det en stor bekymring for at det ikke vil ilegges tilstrekkelig innsats for å oppfylle målene i dokumentet."

Og her hjemme etterlyser Spire, Habitat Norge og Erik Berg fortsatt et større engasjement fra norsk side.

- Norsk utviklingspolitikk er urban-blind

- Typisk norsk å tro at man har en god utviklingspolitikk? Joakim Gitlestad, som er koordinator i Spires byutvalg og styremedlem i Habitat Norge, stilte spørsmålet i et innlegg i Bistandsaktuelt sist høst, der han selv svarte slik i ingressen:

"Verden er i endring. Urbaniseringen raser frem og er en av vår tids store transformative trender. Dessverre er dette noe den norske bistands- og utviklingspolitikken ikke tar inn over seg."

Ingen med ansvar for norsk bistands- og utviklingspolitikk følte seg kallet til å svare og i slutten av februar i år fulgte Erik Berg (Habitat Norge) opp med et nytt innlegg i Bistandsaktuelt.

- Norsk utviklingspolitikk er urban-blind, mente Berg og tok til orde for en egen stortingsmelding:

"Mens det hvert ti-år fra 1960 til 2000 ble produsert to Stortingsmeldinger om utvikling, har vi de siste tjue årene sett et vell av meldinger og politikkdokument. De er for mange, for like og fører ikke til diskusjoner om årsaker og utfordringer. Dette til tross, det er nå behov for en Stortingsmelding om global, urban utvikling som analyserer trender, identifiserer kanaler og aktører samt foreslår virkemidler mht. å bekjempe global fattigdom, sikkerhets-, klima- og miljøproblemer. Å møte en global megatrend som urbanisering med Utenriksdepartementets politikkdokument fra 2007 og Norads posisjonsnotat fra 2002 er ikke lenger mulig."

Det samme forslaget fremmet han i et eget innlegg i Dagens Næringsliv i midten av mars. Der fikk han svar fra tidligere ambassadør og fagdirektør i Norad, Arve Ofstad, som var enig i det meste av det Berg skrev, men med ett unntak. Ofstad pekte på at det er "gode grunner til at dette står høyt på agendaen i globale utviklingsdebatter, og engasjerer mange internasjonale bistandsorganisasjoner", men la til at: 

".... dette bør ikke innebære at urban fattigdom blir enda en prioritering i den norske bistandsporteføljen, som er mer enn stor nok som det er. Nikolai Hegertun har en nyttig, men også litt spydig oppsummering av bistandsministerens prioriteringer i Bistandsaktuelt 11. mars. Vi trenger færre, ikke flere prioriterte land, sektorer, og temaer i bistanden. Vi bidrar uansett bare med 4–5 prosent av verdens bistand, så vi bør kanskje overlate mer til de 95 øvrige prosentene?"

- Byen er ikke en sektor, repliserte Berg, og pekte i sitt oppfølgingssvar på at byen, i likhet med landsbygda, er "fler- og tverrsektoriell."

Den urbane fattigdommen på "slummens planet"

- Størstedelen av verdens fattige bor på landsbygda, er dårlig utdannede, jobber i landbruket og er under 18 år, fastslår Verdensbanken på sine nettsider om fattigdom. I en rapport om ekstrem fattigdom ifjor slo også FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO) fast at "80% av verdens ekstremt fattige bor på landsbygda". Folkevandringen fra landbygda til byene var lenge en flukt fra fattigdom til en bedre fremtid, men slik er det ikke nødvendigvis lenger. Habitat Norges jubileumsskrift "Fremtiden er i byene" ble nylig anmeldt av Einar Kr. Holtet i Bistandsaktuelt, der han innledet slik:

"Den prisbelønte amerikanske forfatteren Mike Davis har satt et nytt navn på Jorden: Slummens Planet. Dette er et begrep som mer og mer rommer en truende sannhet."

I sitt innlegg samme sted i februar utdypet Erik Berg budskapet i denne boka slik:

"I boka «A Planet of Slums» viser han hvordan sammenhengen mellom urbanisering, industrialisering og økonomisk vekst brytes. Korrupte statsledere, manglende og feilslått planlegging, IMFs restrukturerings- og de-industrialiseringspolitikk, tørke, krig og konflikt bidrar til at antall både «ekstremt» og vanlig» fattige i slumområder øker eksponsielt. Særlig i Afrika." 

- I Agenda 2030 står to leave no one behind sentralt, påpekte utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) da han i mars møtte norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Han løftet fram mennesker med funksjonshemminger, mennesker som lever i slaveriliknende forhold, systematisk seleksjon og vold mot jenter og seksuelle og religiøse minoriteter. Kanskje burde de fattige i verdens slumbyer også vært nevnt?

- Fattigdommen urbaniseres og trenger en annen tenkning om utvikling, skrev Lawrence Haddad (direktør ved Institutt for utviklingsstudier i Sussex) i en kommentar i The Guardian i 2012. Han pekte på at:

"De fattige i byene står overfor andre farer enn de fattige på landsbygda, de har oftere svakere sosiale bånd og og lever side om side med de rike."

Fattigdom er "flerdimensjonal" og arter seg ulikt i byer og på landsbygda og ett av aspektene ved fattigdommen i byer er nettopp at de fattige i slummen mange steder i verden bor side ved side med de rike. Nettopp dette fanget interessen til dronefotograf Johnny Miller, som gjennom prosjektet «Unequal Scenes» tok bilder som viser den grelle ulikheten i byer i Sør-Afrika, Kenya, Mexico og andre land. NRK møtte ham i Cape Town i Sør-Afrika sist høst og viste noen av bildene under tittelen:

"Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige."

- Regjeringen har knapt erkjent de ekstreme utfordringer som byenes slumkvarterer står overfor, var budskapet fra Berg i hans kommentar Dagens Næringsliv i mars, der han også løftet fram utfordringer i byer i Vesten:

"DNs Sverre Strandhagen viser i en kommentar 1. mars til den globale bolig-, arbeidsledighets- og fattigdomskrisen som utfordringer Oljefondet står overfor med hensyn til investeringer i eiendom. Mange som han ser at internasjonal finanskapitals økende oppkjøp av eiendom, byfornyelse i form av «gated communities» og «beautification schemes» fortrenger store befolkningsgrupper til byenes utkanter med sosial marginalisering som resultat."

Hvor mange mennesker tåler jorda vår?

Allerede på slutten av 1700-tallet var den britiske presten og samfunnsforskeren Thomas Malthus bekymret for hvor mange mennesker jorda kunne brødfø. At dét har vært en stadig tilbakevendende bekymring er kanskje ikke så underlig. Fra 1960 til utgangen av forrige århundre doblet verdens befolkning seg, fra 3 til 6 milliarder.

- Hvor skal det ende – tenker mange – om alle innbyggere i verden får et like høyt forbruk av ressurser som en gjennomsnittsinnbygger i i-land? Dette var tema for NUPIs serie Hvor hender det? 8/2012 etter at vi 31. oktober 2011 i følge FN ble 7 milliarder mennesker på jorda

Da tidligere leder ved Worldwatch Institute, Lester Brown, i 2009 la fram boka Plan B - mobilisering for å redde jorda, var ett av fire hovedelementer "å stabilisere jordas befolkning på ikke mer enn 8 milliarder mennesker" og Brown forklarte det slik:

"Plan B's mål om å stabilisere befolkningen på 8 milliarder eller lavere er satt fordi jeg ganske enkelt ikke tror at verdens befolkning noen gang vil nå 9,2 milliarder slik FNs demografer har beregnet for 2050. Det store flertallet av de 2,4 milliarder mennesker skal komme i tillegg innen 2050 vil bli født i utviklingsland - land der land- og vannressurser svekkes og sult øker i omfang. Mange økosystemer i disse landene er allerede for nedadgående og noen er i ferd med å kollapse. Spørsmålet er ikke om befolkningsveksten vil stanse før vi blir 9,2 milliarder, men om den vil gjøre det fordi verden raskt skifter til mindre familier eller fordi den ikke gjør det - og at befolkningsveksten dermed balanseres med økt dødelighet. Plan B går inn for alternativet med redusert fruktbarhet."

I følge FNs befolkningsfond har vi nå passert 7,7 milliarder mennesker og i et innlegg i Bistandsaktuelt i 2016 løftet Erik Berg fram utfordringene knyttet til befolkningsvektsten i byene:

"Byenebefolkningsvekst er ett av de store dramaene i vår tid. Det pågår fortsatt. I 1920 bodde 100 millioner mennesker i byer, i 1980 1 milliard og i dag cirka 4 milliarder. I 2050 vil nærmere 7 milliarder trolig bo urbant. To hovedtrender skiller seg ut: verdens befolkning vokser, særlig den urbane delen av den, og flertallet av de største byene (større enn 10 millioner) finner vi nå ikke i det globale nord men i sør. De sprenger alle grenser og går mange steder over i nye formasjoner: urbane korridorer også kalt urbanagglomerater."

- Bør vi bremse befolkningsveksten for å redde verden? spurte journalist Thomas Hoffmann i en artikkel i videnskap.dk i fjor og svarte selv slik i ingressen:

"Vi holder på å bli så mange mennesker at det kan bli kamp om mat, vann og jord. Men hvis du tror antallet mennesker bare fortsetter å stige, og at det automatisk er dårlig for Jorda, tar du feil."

By og land - hand i hand?

- Vi løser ikke klimakrisa ved å flytte til enebolig i skogen alle mann, skrev litteraturviter Astrid Nordang i en kommentar i Klassekampen sist høst og utdypet det slik:

"I et økologisk perspektiv står bygd og forsteder for den største sløsingen med ressursene. Suburbia er ikke holdbart som topos for stadig flere mennesker på et presset klode. Skal vi greie oss, må vi trekke oss tilbake fra en betraktelig del av jordens overflate og overlate den til våre mange truede artsvenner. Ingen vet hvor tålegrensen for antall utryddete arter går før vår egen utryddelse står for tur, og vi kan ikke lenger forsørge oss slik vi gjør eller la atmosfæren ta imot utslipp i den pågående skal."

Dette perspektivet har den siste tiden fått mye oppmerksomhet gjennom rapporten fra FNs naturpanel (IPBES). Rapporten slår bl.a.fast at "urbane områder har blitt mer enn doblet siden 1992" og at "mer enn en tredel av verdens landoverflate og nesten 75% av ferskvannsressursene brukes nå til avlinger eller husdyrproduksjon". Anne Sverdrup-Thygeson (professor i bevaringsbiologi ved NMBU og forfatter av Insektenes planet) kommenterte rapporten slik i en kommentar i Klassekampen sist uke:

"Bare vårt fjørfe veier tre ganger mer enn alle verdens ville fugler. Vi breier oss noe innmari, altså. Det er dette Naturpanelet (IPBES) sin rapport om biomangfold og økosystemtjenester, lagt fram mandag, handler om."

Miljøverndirektoratet viser i sin omtale til at rapporten blant annet trekker fram disse tiltakene som avgjørende:

  • Fokus på byplanlegging, bedre arealforvaltning og restaurering av natur
  • De virkelige kostnadene av produksjon og forbruk, for eksempel straff for å forurense, bør bygges inn i lovverk og forskrifter.
  • Det er nødvendig å fjerne skadelige subsidier, minimere materialutvinning og avfall, og vi trenger å styrke sertifiseringer som sikrer etisk og bærekraftig produksjon.
  • Rettferdig fordeling av godene
  • Rettighetene, kunnskapen og verdiene til urfolk og lokalsamfunn må anerkjennes.

Er vi fortapt? Eller finnes det løsninger? Slike spørsmål har Spire stilt seg - og forsøkt å få svar på - i minidokumentarserien "fremtidens byer", som de lanserte i februar. Og slike spørsmål står også på dagsorden når Oslo i år er Europeisk miljøhovedstad og den internasjonale konferansen "Urban Future" går av stabelen i Oslo om to uker.

Urban Future 2019 i Europas miljøhovedstad 2019: Oslo

- Oslo har den beste klimaplanen i verden, kunne Dagsavisen fortelle sist høst, etter å ha snakket med direktør Mark Watts C40 - et nettverk av 40 byer som samarbeidet om å nå klimamålene. Og dét hadde blitt lagt merke til av mange. I forkant av klimatoppmøtet i Katovice i Polen i desember, der miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) bidro med "fem klimatips til verdens byer", kunne ABC nyheter fortelle at:

"Oslo kommune har blitt en global klima-stormakt."

Oslos innsats på klima- og miljøfeltet førte til at byen ble kåret til Europeisk miljøhovedstad 2019 og i en kommentar i Vårt Land i på nyåret oppsummerte miljøbyråden hovedstadens ambisjoner slik:

"Vår ambisjon er at Oslo ikke bare være den ­beste byen i verden, men også den ­beste byen for verden. Dette er noen av grunnene til at Oslo har blitt Europas miljøhovedstad 2019. Når de rike somler, blir de fattige frustrerte og føler håpløshet. Handling gir håp. Derfor håper jeg Norge snart begynner å innse det samme som Oslo og andre av verdens storbyer allerede har innsett: Selv et lite land er stort nok til å være et godt 
forbilde."

Og neste uke er Oslo vertskap for den globale konferansen Urban Furture 2019. På konferansens nettsider står det at:

"Den globale konferansen Urban Future (urban framtid) er verdens største møtet bare for CityChangers - beslutningstaktere som aktivt, lidenskapelig og effektivt gjør byene med bærekraftige."

Konferansen tilbyr et omfattende program fra 22. - 24. mai. I samarbeid med Habitat Norge inviterer de bl.a. til et "Urban Journalist Academy". Et omfattende program tilbyr også Oslo kommune som Europeisk miljøhovedstad 2019. 

Om all denne oppmerksomheten i Oslo rundt storbyenes utfordringer også vil bidra til at norsk utviklingspolitikk tar storbyenes utfordringer sterkere inn over seg gjenstår å se. 

Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • Nytt håp for Jorden – «slummens planet»? Bistandsaktuelt 29.04.2019
    Profilerte urbanister har bidratt til å gjøre Habitats jubileumsskrift til et lesverdig og lærerikt verk, skriver bokanmelder Einar Kr. Holtet.
  • Kun elektriske varebiler i sentrum. Kommentar av Marius Paus (biløkonom og blogger) i Nettavisen (meninger) 17.04.2019
    Europeiske byer, Oslo inkludert, planlegger en massiv nedstenging av bysentra for fossildrevne varebiler. Renere luft er målet. Varedistributører kan unngå millionregninger om de begynner å tilpasse seg allerede nå.
  • Takk, Oslo! Kommentar av byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg (MDG) i Dagsavisen (nye meninger) 10.04.2019
    Oslos innbyggere har nå lavest klimautslipp av alle storbyene i Norge. Men vi er ikke i mål. Vi skal til null utslipp.
  • Byen er ikke en sektor. Debatt av Erik Berg (Habitat Norge) i DN 25.03.2019
    80 prosent av globalt brutto nasjonalprodukt (bnp) skapes urbant, med tre fjerdedeler av alt energiforbruk og CO2-utslipp. 70 prosent av kriger og konflikter skjer her. «The bottom bilion» lever i byslum. Naturkatastrofene rammer flest og skaper størst skade i byen. 84 prosent av verdens befolkning bor i byer,ifølge EU. Slike utfordringer mener Arve Ofstad i replikk i DN 16. mars at det er flott at norsk bistand lar ligge. Han mener vi ikke trenger flere sektorer. Men like lite som landsbygda er byen en sektor. Den er fler- og tverrsektoriell.
  • Sorg og forbitring i Cebu. Dag og Tid 22.03.2019
    I ein mindre by enn Manila vert dei økonomiske skilnadene tydelegare. I hovudgata kolliderer kontrastane mellom dyre butikkar og heimlause småborn. Lagnadstrua lever.
  • Byen har forsøkt å tilpasse seg klimaendringar - no er den nesten utradert. NRK nyheter 20.03.2019
    Beira er på storleik med Oslo. I fleire år har byen førebudd seg på at klimaendringar vil ramme dei hardt. Havet kryp stadig lengre opp på land, og i helga vart byen nesten utradert.
  • Bra med litt «blind» utviklingspolitikk. Debatt av Arve Ofstad (samfunnsøkonom, tidligere fagdirektør i Norad og ambassadør) i DN 16.03.2019
    Så bra at det i hvert fall finnes ett felt i den store verden der norsk bistand (ennå) ikke har fordypet seg tungt! Jeg viser til Erik Bergs innlegg i DN 12. mars med tittelen «Blind utviklingspolitikk» der han etterlyser en tydelig erkjennelse av «de ekstreme utfordringer som byenes slumkvarterer står overfor».
  • Nedgang i klimagassutslipp: Miljøbyråden roser innbyggerne. NRK nyheter 15.03.2019
    Oslo er blant de flinkeste av de store byene i landet til å kutte klimagassutslipp, kun Bergen hadde større nedgang i 2017.
  • Blind utviklingspolitikk. Kommentar av Erik Berg (pensjonist og leder for Habitat Norge, tidligere sjef for UDs evalueringsenhet og utviklingsdiplomat) i DN 12.03.2019
    Ifølge et evalueringspanel oppnevnt i 2017 av FN-generalsekretær António Guterres trenger vi en utviklingstilnærming som favner videre enn selve byen og dens slumområder. Det er behov for en integrert «territorial approach» hvor rurale og urbane økonomiske sammenhenger utnyttes. Hverken FNs eller medlemslandenes utviklingspolitikk, inkludert Norges, reflekterer slike perspektiv.
  • Her er ikke luften for kyllinger. Vårt Land 11.03.2019
    Hver time dør 800 mennesker i verden en for tidlig død som kan knyttes til luftforurensing. Indiske byer er verdens verste.
  • Dette er verdens mest forurensede byer. NRK nyheter 07.03.2019
    En ny oversikt viser hvilke 100 byer som har verdens høyeste luftforurensing. Det anslås at sju millioner mennesker vil dø av uren luft i løpet av 2019.
  • En spansk organisasjon for husløse går nå løs på Oljefondet. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 01.03.2019
    Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland får en delikat sak på sitt bord, nemlig fondets investeringer i omstridte spanske boligbanker og eiendomsselskaper. Eiendomsinvesteringer er i ferd med å bli etisk kontroversielt, særlig i Spania. Bakteppet her er viktig. Globalt skjer en voldsom urbanisering. FN anslår at 55 prosent av verdens befolkning bor i byer. Forskere ved Europakommisjonen mener tallet er for lavt. Basert på høyoppløselige satellittbilder anslår de at andelen kan være så høy som 84 prosent.
  • Norsk utviklingspolitikk er urban-blindKommentar av Erik Berg (Habitat Norge) i Bistandsaktuelt 20.02.2019
    Norge har en urban-blind utviklingspolitikk. Hvor blir det av den fattigdomsrettede bistanden?
  • Livet i verdens mest forurensede by. NRK nyheter (urix) 06.02.2019
    Over hele kloden blir luftkvaliteten, spesielt i byene, forverret. Det får store konsekvenser: Forurenset luft tar livet av anslagsvis syv millioner mennesker årlig globalt, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Sagt på andre måter: Det er hele Syria-krigen ganger 17, hvert eneste år. Eller 1,3 ganger Norges befolkning. Aller verst er luften i Delhi, Puran Mals hjemby, som er klodens aller mest forurensede by, ifølge WHO. Foran Beijing, foran Kairo, byer kanskje mer kjent for sin skadelige luft.
  • Vi er store nok. Kommentar av miljøbyråd i Oslo, Lan Marie Berg (MDG) i Vårt Land (verdidebatt) 11.01.2019
    Dette er viktig. Byene står for rundt 70 prosent av verdens klima­utslipp, og størsteparten av forbruket. Byene er altså både problemet og løsningen på klima­problemene. Det er på høy tid å børste støv av det gamle slagordet: «Tenk globalt, handle lokalt». Løsningene på klimakrisa finnes ikke bare på et toppmøte der ute i verden. De finnes ikke i kryptiske dokumenter fullt av forkortelser, eller i fine taler fra toppledere. De finnes rett foran oss her hjemme. I min egen by.
  • To forklaringer på hva en europeisk miljøhovedstad egentlig er. Kommentar av Andreas Slettholm i Aftenposten 05.01.2019
    For byrådet er utmerkelsen en åpenbar fjær i miljøhatten. Statusen som miljøhovedstad vil nok bli nevnt i høstens valgkamp, for å si det slik. Men også det borgerlige byrådet søkte om statusen både i 2009 og 2014. Kritikken fra opposisjonen om overdreven pengebruk er betimelig. Men det kan nok være de hadde sett annerledes på saken om de styrte.
  • Oslo offisielt åpnet som Europas miljøhovedstad. NRK nyheter 05.01.2019
    Oslo er kåret til europeisk miljøhovedstad i 2019. I ettermiddag var den offisielle åpningen og startskuddet for minst 330 miljøarrangementer i byen i løpet av året som kommer.
  • Slik skal Oslo bruke miljømillionene. Dagsavisen 04.01.2019
    I år skal kommunen svi av 118 millioner kroner, når Oslo markerer at byen er europeisk miljøhovedstad. De første millionene brukes fredag.
  • Byer er et ekstremt viktig våpen mot klimaendringer. ABC nyheter (forskning.no) 29.12.2018
    Halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer. Det tallet kommer til å stige til omkring 70 prosent i 2050. Byene er en ekstremt viktig brikke i klimapuslespillet. De slipper ut enorme mengder drivhusgasser. Estimater anslår at byer er ansvarlige for to tredjedeler av de globale CO₂-utslippene. Transport og bygninger er blant de største bidragsyterne.
  • Byene har løsningen på klimakrisen. Kronikk av Raymond Johansen (byrådsleder i Oslo, Ap) i Aftenposten (meninger) 29.12.2018
    For å få økt oppmerksomhet om arbeidet og egge til konkurranse byene imellom, kåres det hvert år en Europeisk miljøhovedstad. I 2019 er det Oslo som holder denne tittelen. Som første og eneste europeiske by utenfor EU er vi kåret av EU-kommisjonen til European Green Capital 2019. Det forplikter.
  • Et kraftfullt svar på FNs rop om klimahandling. Kommentar av Lan Marie Berg (miljøbyråd i Oslo) i Dagbladet 13.12.2018
    Samtidig med at verden møtes til de første klimaforhandlingene etter FNs klimapanels alvorlige rapport tidligere i høst, inviterer vi hele byen til å gi innspill til hvordan Oslo skal bli verdens første nullutslippsby.
  • Oslo kommune har blitt en global klima-stormakt. ABC nyheter 12.12.2018
    Mens en elektrisk gravemaskin har startet jobben med Storgata i Oslo, blir miljøbyråd Lan Marie Berg valgt til talskvinne for globale nettverk av byer, investorer og næringsliv under FNs klimatoppmøte.
  • Dette er MDG-Lans fem klimatips til verdens byer. VG 11.12.2018
    – Oslo er invitert til COP24 fordi vi er først i verden på veldig mange områder, for eksempel et eget klimabudsjett. Oslo har som mål å bli en nullutslippsby innen elleve år, sier Lan Marie Berg.
  • Håpet gror i byene. Kommentar av Om Hildegunn Marie Tønnessen (høyskolelektor på Ansgar Teologiske Høgskole) i Vårt Land (verdidebatt) 30.10.2018
    Stadig flere av oss bor i by, i dag 6 av 10 i verden. I et miljøperspektiv er byene en del av problemet, med høye klimautslipp og utfordringer med avfall og vanntilgang. Da er det også her mye må gjøres. Dessuten er det raskere for lokale myndigheter å få til bærekraftige endringer, mens nasjonale regjeringer har vist seg tyngre å snu. Grønne byer er en voksende global bevegelse. Lokalsamfunn, byer og delstater som ikke lenger kan vente til nasjonale ledere tar grep, eller på at internasjonale avtaler følges opp, setter i gang selv.
  • Vi løser ikke klimakrisa ved å flytte til enebolig i skogen alle mann. Kommentar av Astrid Nordang i Klassekampen 25.10.2018
    I et økologisk perspektiv står bygd og forsteder for den største sløsingen med ressursene. Suburbia er ikke holdbart som topos for stadig flere mennesker på et presset klode. Skal vi greie oss, må vi trekke oss tilbake fra en betraktelig del av jordens overflate og overlate den til våre mange truede artsvenner. Ingen vet hvor tålegrensen for antall utryddete arter går før vår egen utryddelse står for tur, og vi kan ikke lenger forsørge oss slik vi gjør eller la atmosfæren ta imot utslipp i den pågående skal.
  • Elvestuen: – Byene kan gjøre større miljøgrep takket være Venstre-politikk. ABC nyheter 23.10.2018
    Oslo og Bergen viser hvordan storbyer kan få gjennomført politikk som får ned klimagassutslipp. Men Olav Elvestuen vil ikke gi MDG æren for hovedstadens offensive klimasatsing: – Alt det positive som skjer i Oslo er bygget på tidligere vedtak.
  • Typisk norsk å tro at man har en god utviklingspolitikk? Kommentar av Joakim Gitlestad (koordinator i Spires byutvalg. Styremedlem i Habitat Norge) i Bistandsaktuelt 18.10.2019
    Verden er i endring. Urbaniseringen raser frem og er en av vår tids store transformative trender. Dessverre er dette noe den norske bistands- og utviklingspolitikken ikke tar inn over seg.
  • Urban boligkrise, med uante konsekvenser. Kommentar av Erik Berg (Habitat Norge) i Bistandsaktuelt 04.10.2019
    Verden står overfor en urban boligkrise som neglisjeres på skremmende vis av makthavere. I dag har 1,6 milliarder mennesker utilfredsstillende bolig. 60 millioner er fortrengt fra hjemmene sine – og antallet hjemløse når nye høyder.
  • Internasjonal hyllest: – Oslo har den beste klimaplanen i verden. NRK nyheter 02.10.2018
    Verdens største byer konkurrerer om å bli verdens grønneste og mest klimavennlige. Men Oslo troner på toppen, og superlativene hagler over den norske hovedstaden fra utenlandske storbyledere.
  • Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. NRK 24.08.2018
    Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er.
  • Mumbai forbyr plast - risikerer opptil 3000 kr i bot. Dagbladet 27.06.2018
    Mumbai er den største byen i India som forbyr bruk, salg, produksjon og oppbevaring av plast.
  • Hva med et eget FN for byer? Kommentar av Erik Berg (Habitat Norge) i Dagbladet 18.05.2017
    Lykkes initiativene med å opprette et «FN City» basert på byers deltakelse – ved siden av det interstatlige FN Habitat – står FN overfor det største paradigmeskiftet i sin historie
  • Urban fattigdom overses. Kommentar av Erik Berg (Habitat Norge) i Ny Tid 17.11.2016
    Norsk utenriks- og utviklingspolitikk neglisjerer byenes muligheter og begrensninger. Men slaget om bærekraftig utvikling står faktisk i byer.
  • – Bistanden har et utdatert verdensbilde. Bistandsaktuelt 01.05.2016
    Urbanisten Erik Berg river seg i det grå håret. For mens byene vokser og slummene med dem, går bare fem prosent av all internasjonal bistand til byene.
  • Urbanisering: Inkluderende vekst en nøkkelutfordring i byeneKommentar av Erik Berg (Habitat Norge) i Bistandsaktuelt 18.03.2016
    I dag bor 4 milliarder mennesker i byer. I 2050 vil trolig 7 milliarder bo urbant. Hvordan man skal skape en inkluderende utvikling i verdens byer er et av hovedtemaene Habitat III-møtet som holdes i Ecuador senere i år
  • Boligbygging i sør: Blanding av anarkisme og nyliberalisme? Kommentar av Erik Berg (Habitat Norge) i Bistandsaktuelt 16.02.2016
    Hvert år flytter 50 millioner mennesker til byene i utviklingsland. Vi er nødt til å finne nye løsninger på de mange utfordringene denne massive urbaniseringen medfører.
  • Etterlyser norsk by-diplomatiKommentar av Erik Berg (Habitat Norge) i Bistandsaktuelt 16.02.2015
    I kommende tiår blir det byen, ikke nasjonalstaten som avgjør stabilitet og utvikling.
  • Norsk næringslivsdiplomati uten visjonerKommentar av Erik Berg (Habitat Norge) i Bistandsaktuelt 09.02.2014
    For politikkutviklere og planleggere er det viktig å forstå hvordan tyngdepunktene i det globale urbanlandskapet skifter. Byer, regioner og korridorer av byer er i ferd med å bli avgjørende internasjonale aktører.
  • Slaget om byen - prolog til framtidaKommentar av Erik Berg (Habitat Norge) i Bistandsaktuelt 02.11.2013
    Byer er nåtidas og særlig framtidas slagmark.Terrorangrepene på kjøpesenteret i Nairobi, luksushotellene og jernbanestasjonen i Mumbai, regjeringskvartalet i Oslo, folkeskolen i Beslan og boligkvarterene i Aleppo, peker alle mot urbane krigssoner som sentrale.
  • Den urbane eksplosjon. Kommentar av Erik Berg (Habitat Norge) i Dagbladet 13.11.2006
    I en verden som forventes å nå ti milliarder innbyggere innen 2050, vil byer stå for nesten all befolkningsvekst. Byer vokser sammen på tvers av landegrensene og vil true nasjonalstatene.

Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

FNs bærekraftsmål 11

Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige.

Delmål

11.1 Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder.

11.2 Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, lett tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, og bedre sikkerheten på veiene, særlig gjennom utbygging av offentlige transportmidler og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne samt eldre.

11.3 Innen 2030 oppnå en mer inkluderende og bærekraftig urbanisering med mulighet for en integrert og bærekraftig bosettingsplanlegging og -forvaltning som gir medbestemmelse i alle land.

11.4 Styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv.

11.5 Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, herunder vannrelaterte katastrofer, samt i betydelig grad minske de direkte økonomiske tap i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av slike katastrofer, med vekt på beskyttelse av fattige og personer i utsatte situasjoner.

11.6 Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og annen form for avfallshåndtering.

11.7 Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne.

11.a Støtte positive økonomiske, sosiale og miljømessige forbindelser mellom byområder, omland og spredtbygde områder ved å styrke nasjonale og regionale utviklingsplaner.

11.b Innen 2020 oppnå en betydelig økning i antall byer og bosettinger som vedtar og gjennomfører en integrert politikk og plan med sikte på inkludering, bedre ressursbruk, begrensning av og tilpasning til klimaendringer samt evne til å motstå og håndtere katastrofer, samt utvikle og iverksette en helhetlig og altomfattende risikostyring i forbindelse med katastrofer, i tråd med Sendai-rammeverket for katastrofeberedskap 2015-2030.

11.c Bistå de minst utviklede landene med å oppføre bærekraftige og solide bygninger ved bruk av lokale materialer, blant annet gjennom økonomisk og faglig bistand.