Klimaåret 2019 - en vekker for 20-tallet?

2019 ble nok et klimaår. 16-årige Greta Thunberg ble kåret til "årets person" av Time Magazine for sitt klimaengasjement og her hjemme ble "klimabrøl" kåret til årets ord. I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg (H) fast at menneskeskapte klimaendringer er farlige. Likevel, FNs klimatoppmøte i Madrid ble for mange en skuffelse og bare få dager ut i det nye året ble det gigantiske norske oljefeltet Johan Sverdrup åpnet. Kan 2019 likevel bli stående som en klimavekker for 2020 og tiåret fram mot 2030? Og vil fremtiden bli blågrønn eller rødgrønn? Vi har samlet lenker og sett på mediedebatten ved årsskiftet 2019/2020.

Klimaåret 2019 - 2.jpg

- Hva er det som har skjedd i 2019, men som vi ennå ikke har forstått konsekvensen av? Dét var spørsmålet Gunnar Thorenfeldt i Dagbladet stilte i en kommentar rett etter årsskiftet. Den danske forfatteren Carsten Jensen var neppe alene da han i en kommentar spurte om klimaåret 2019, på godt eller vondt, kunne bli et slikt tidsskille. Han innledet slik:

"Vil 2019 gå over i historien som vendepunktets år, med Greta Thunberg i FN som symbol? Eller som det året der et illusorisk håp blusset opp for siste gang og menneskeheten nådde endestasjonen?"

- Klimaåret var fylt av dårlige nyheter – og grunn til håp, mente Dagens Næringslivlederplass og utdypet det siste slik:

"Det ligger håp i ungdommens engasjement og investorenes bekymring."

- Vi vet i dag nok til å slå fast at menneskeskapte klimaendringer er farlige, fastslo statsminister Erna Solberg (H) i sin nyttårstale, der hun gjorde klima og bærekraft til en hovedsak, og Dagbladet var på lederplass klar i sitt syn:

"La 2020 bli et tiår for klimahandling. Noe annet kan vi ikke akseptere."

Spørsmålet er hvordan? For dette er noe verdens land og folk må gjøre sammen, slik Bård Vegar Solhjell, som ved årsskiftet tok over som direktør i Norad, påpekte i en kronikk i Dagsavisen før jul:

"Er vi bekymra for eit militært angrep? Det hjelper å styrke forsvaret, sjølv om vi må ha hjelp av andre. Til og med handelen kan vi styrke gjennom avtalar med enkeltland, sjølv om det globale handelssystemet ikkje fungerer. Klimaet er derimot 100 prosent globalt. Klimapolitikk hjelper BERRE dersom mange nok land, selskap og lokalsamfunn også stiller opp."

I vår tid, der det multilaterale samarbeidet er under press, kan det være lettere sagt enn gjort. Norads nye direktør var likevel optimistisk:

"Klimaet i internasjonal politikk kan endre seg raskt, og eg trur kombinasjonen av alvoret i klimatrusselen, dei konkrete og stadig meir synlege konsekvensane og det faktum at det krev samarbeid meir enn noko anna spørsmål kan endre det."

Noen dommedagsprofet var heller ikke historiker Terje Tvedt da han for en drøy måned siden avsluttet sin foredragsrekke om "samtidens historieløshet" på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

- Er verden på vei mot stupet?

Dét var tittelen på Tvedts siste foredrag, som ble annonsert slik på Nasjonalbibliotekets nettsider:

"Dommedagsprofetier og ideer om at sivilisasjoner står foran undergangen er ikke noe nytt i menneskehetens historie. Helt siden jordbruksrevolusjonen for nesten ti tusen år siden har menneskets forhold til ressursgrunnlaget endret naturen og formet samfunnet og idéhistorien. Hvordan kan de lange linjers økologihistorie kaste lys over dagens klimaspørsmål?"

- Historisk sett har det vært gudene som har bestemt været og i Kina styrte keiserne med mandat fra himmelen, påpekte han i fordraget og undret seg på hvordan det nå vil gå i vår tid når dét ikke lenger er tilfelle:

"Hva skjer når det ikke lenger er Gud som har ansvar for været eller når man ikke styrer i henhold til himmelens mandat, men det er Erna med et mandat fra Høyres landsmøte som bestemmer været? Hva betyr det for det politiske systemet når politikere blir satt til ansvar for hvordan klimaet utvikler seg?"

Et slags svar på dette fikk vi da debatten gikk etter at nettopp statsminister Erna Solberg (H) gjorde klima til en hovedsak i sin nyttårstale 1. januar, men Tvedt fortsatte med flere spørsmål:

"Hva vil være langtidskonsekvensene av for eksempel at man oppfatter at det er den vestlige kapitalismen som er årsak til disse enorme klimaendringene og dermed de potensielt store katastrofene som kommer til å skje i verden? Og syndebukkene kan identifiseres, som mennesker og personer? Vil ikke da hele spørsmålet om demokrati, alt dette komme i en helt ny sammenheng?"

Noen foreløpige svar på dette vil noen kanskje finne gjennom studier av hva som skjedde i klimaåret 2019? På spørsmål fra salen om demokratiet er egnet til å håndtere dagens utfordringer svarte Tvedt slik:

"Ja, det vil jeg jo tro. Hva er alternativet? Churchill sa vel noe sånt som at av alle dårlige styreformer er demokrati det minst dårlige. Det å overlate det til eksperter er vel ikke hensiktsmessig, særlig fordi det ligger i bunnen av min fortelling om dette at det er ikke sånn at det finnes en fellesvilje i forhold til klimautfordringene. Ulike land, ulike grupper, ulike regioner vil ha ulike interesser. (…) Det dreier seg om å håndtere ulike interesser på en mest mulig hensiktsmessig måte, samtidig som man prøver å løse disse globale miljøutfordringene."

Og det var vel nettopp slike spørsmål den politiske delen av klimaåret 2019 dreide seg om?

Hva skjedde i klimaåret 2019?

Klimasommeren 2018 var rekordvarm og budskapet i en spesialrapport fra FNs klimapanel høsten 2018, om hva som må til om vi skal nå 1,5-gradersmålet, fikk bred omtale:

"Verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett."

Forhandlingene om et nytt felles regelverk var likevel vanskelige ved utgangen av 2018, da verdens ledere møttes på FNs klimatoppmøte i Katowice (COP 24) for å utvikle en regelbok. Utover i 2019 kom stadig flere urovekkende klimanyheter, herunder advarsler om havstigning som følge av at isen, bl.a. på Grønland og i Himalaya, smelter raskere enn tidligere antatt. Aftenposten skrev i desember om "Året som får klimaforskere til å hviske i gangene", mens NRK urix oppsummerte årets naturkatastrofer. Mange mente at verdens ledere ikke tok utfordringene på tilstrekkelig alvor. Nettopp dét ville 16 år gamle Greta Thunberg fra Sverige gjøre noe med og ved årsskiftet 2019/2020 har hennes engasjement blitt løftet fram av mange når klimaåret 2019 skulle oppsummeres. 

Allerede høsten 2018 satte hun seg ned foran Riksdagen i Sverige med en plakat, der det sto "Skolstrejk för klimatet". Hennes aksjon fikk utover vinteren og våren 2019 stadig mer oppmerksomhet og inspirerte barn og unge over hele verden, også i Norge, til å følge etter. Den 15. mars 2019 ble det anslått at totalt 1,4 millioner skoleelever og studenter hadde streiket i mer enn 2000 byer i 125 land. Penelope Lea i Ungdommens klimapanel her hjemme kommenterte det slik i en kronikk på NRK ytring:

"De siste månedene har jeg forstått at jeg er mindre alene enn jeg trodde. De siste ukene har jeg fått venner over hele verden. Da Greta Thunberg satte seg ned for å streike for klimaet høsten 2018, så det kanskje ut som om hun var alene. Det var hun aldri. Barn og ungdommer over hele verden føler det på samme måte og følger etter henne."

- Jeg vil at dere skal få panikk, sa Thunberg da hun talte til de folkevalgte i EU-parlamentet i Strasbourg i midten av april. Noen panikk så hun i ettertid ikke tegn til og da hun i september talte i FN var hun sint:

"Hvordan våger dere å late som at dette bare kan løses ved å fortsette som vanlig, med noen tekniske løsninger? Med dagens utslippsnivåer vil det gjenværende utslippsbudsjettet være helt brukt opp på under åtte og et halvt år."

I desember ble hun kåret til "årets person" av Time Magazine og Marie Simonsen i Dagbladet kommenterte det slik:

"Det har skjedd på rekordtid. Greta Thunberg er et levende eksempel på hvordan store skift i historien kan skje tilsynelatende over natta: Ingen idé er sterkere enn den ideen tiden er inne for."

Blant andre priser og utmerkelser ble hun kåret til en av vitenskapens viktigste mennesker i 2019 av det anerkjente tidsskriftet "Nature". Tidsskriftet viste bl.a. til hennes tale til Kongressen i USA:

"Jeg vil ikke at dere skal høre på meg, jeg vil at dere skal høre på forskerne. Jeg vil at dere skal forene dere bak vitenskapen, og jeg vil at dere gjør noe."

Høsten 2019 ble dessuten Norge og verden forøvrig utfordret i klima- og miljøspørsmål i lys av de omfattende brannene i Amazonas, som truet Norges mest omfattende klimatiltak og fikk Regnskogfondet og andre til å frykte konsekvensene for klima, miljø og mennesker dersom regnskogene i Amazonas skulle passere "vippepunktet" og forsvinne

Mange håpet at de dramatiske brannene i Amazonas og det voldsomme engasjementet fra barn og unge, inspirert av Greta Thunberg, skulle føre til at verdens ledere tok ansvar og modige skritt framover på klimatoppmøtet i Madrid i desember (COP 25). Slik gikk det imidlertid ikke, til tross for EUs initiativ til "en ny grønn deal"Dagsavisen kommenterte utfallet slik på lederplass:

"Den to uker lange klimakonferansen i Madrid fislet i helgen ut i en vag slutterklæring. I stedet for politikk som binder verdens land til masta, fikk vi enda en uforpliktende etterlysning av store ambisjoner."

Utover i desember og på nyåret var det deretter de omfattende skogbrannene i Australia som fikk medienes fokus og professor Arne Johan Vetlesen oppsummerte 2019 som et "Annus horribilies" i en kronikk i Klassekampen:

"Toppmøtet i Madrid var en gedigen nedtur for alle som hadde håpet at momentumet barn og unge har bygget opp, ville omsettes til radikale tiltak for å bremse klimaendringene og stanse pågående naturtap. Hva realitetene på bakken angår, har 2019 vært et regelrett annus horribilis: enorme branner i Amazonas, California og Australia, monsuner og sykloner i Sørøst-Asia, rekordartet issmelting i Arktis, Antarktis og på Grønland, samt tørke på flere kontinenter."

Her hjemme ble dessuten kommunevalget sist høst på mange måter et klimavalg, der klimarelaterte saker som bompenger og vindkraft fikk stor oppmerksomhet. Valgkampen ble avsluttet med Norgeshistoriens største "klimabrøl", som i desember ble kåret til årets ord i Norge. Et tilsvarende klimafokus var det i Danmark, der "klimatosse" ble årets ord.

Debatten om statsministerens nyttårstale, Johan Sverdrup-feltet og Equinors løfter om utslippskutt

- Vi vet i dag nok til å slå fast at menneskeskapte klimaendringer er farlige, sa statsminister Erna Solberg (H) i sin nyttårstale og utdypet det slik:

"De kan skade verdens evne til å produsere mat. Stigende havnivå vil true mange land. I Norge kan mer uvær, flom og skred gå ut over liv og helse. Raset i Jølster i sommer er et tragisk eksempel på hvor alvorlig dette kan være."

- I en nyttårstale er det lov, kanskje til og med lurt, å snakke samlende om klimapolitikk selv om Venstre og Frp er som hund og katt på dette området, skrev Magne Lerø på lederplass i Dagens Perspektiv. Klimafokuset ble godt mottatt av mange, herunder Dagbladet, som på lederplass kommenterte talen slik:

"En bærekraftig verden var den røde tråden i statsminister Erna Solbergs nyttårstale. Det er et passende tema å innlede det nye tiåret med. Utfordringene er formidable de neste åra, og det haster å finne sammen for å nå de ambisiøse målene verdenssamfunnet har satt seg innen 2030. Ikke minst gjelder det klimakrisa som er den altoverskyggende utfordringen, og som har direkte innvirkning på alle målene."

Imidlertid var ikke alle like begeistret over innholdet i statsministerens omtale av utfordringene på klimaområdet.

- Det var oppløftende at hun brukte så mye tid på de store sakene i vår tid. Samtidig var hun ganske vag når det kommer til hvilke tiltak vi må gjøre og hvilken omstilling vi må gjennom for å få ned utslippene, sa talsperson for Miljøpartiet de grønne (MDG), Arild Hermstad, til Nettavisen. Han utdypet det slik:

"Hun fortsetter å late som om olje- og gassnæringen skal ta like mye plass framover som den har gjort til nå. Det er ikke overraskende, men likevel deprimerende og nedslående å høre på at hun gjentar det. Det tyder på at hun ikke har tatt innover seg de omstillingene som vi må gjennom."

Avisa Nationen innledet sin lederkommentar til nyttårstalen slik:

"Dette er tiåret der verden skal ta fatt på klimadugnaden for alvor. Statsministerens nyttårstale var ingen rakett i så måte."

Debatten om nyttårstalen kom imidlertid raskt i skyggen åpningen av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet og Equinors budskap om at de har ambisjoner om å kutte sine utslipp i Norge til nær null i 2015.

- I dag feirer vi den utrolige innsatsen som har blitt gjort i Norges største industriprosjekt i nyere tid, sa statsministeren innledningsvis I sin tale da hun foretok den offisielle åpningen av feltet og kommenterte forholdet mellom petroleumsnæringen og klima slik:

"Vi kommer til å ha en petroleumsnæring også i tiårene fremover. Verden trenger stadig mer energi og det vil fortsatt være behov for norsk olje og gass. Lar det seg kombinere med at vi også skal nå klimamålene? Jeg mener det. Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Vi må ha en bærekraftig omstilling, der vi kutter utslippene, ikke utviklingen."

Klima ble også nevnt av olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) under åpningen av feltet, men hennes fokus var på næringens betydning for Norge: 

"Dette er et felt som vil bidra med tusenvis av arbeidsplasser og 900 milliarder kroner til fellesskapet. Det tilsvarer 170.000 kroner per nordmann. Næringen har levert nok et prosjekt i stolteste norske industritradisjon."

I en kronikk i Aftenposten rett før jul skrev hun om "50 år med oljeventyr". Der avsluttet hun med å takke alle som bidrar med "innsatsen de gjør for å skape enorme verdier for fellesskapet" og hadde følgende budskap:

"Faktum er at det er disse familiene og enkeltmenneskene som gjør at vi alle lever i Lykkeland. Det bør de fortsette med. Derfor skal petroleumsnæringen utvikles videre, ikke stenges ned."

Både kritikere og skeptikere, så vel som forsiktige og entusiastiske optimister, deltok i debatten som fulgte.

- Equinors planer om å kutte i klimautslippene fra produksjonen av olje, henger ikke på greip, sa Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet til Dagsavisen og blant kritikerne var også MDGs Une Bastholm, som i debatt i politisk kvarter på NRK P2 kommenterte saken og politiske motstandere slik:

"En virkelighet der vi kan stanse klimakrisa og samtidig tjene 900 milliarder på Johan Sverdrup - den virkeligheten finnes ikke. Det pøser bare mer olje inn i en verden hvor vi ønsker å få ned bruken av fossil energi. Etterspørselen etter olje vil gå dramatisk ned. Det er skremmende å høre både Støres og Listhaugs analyser. De ser ikke at verden er rammet av en klimakrise allerede nå." 

Er det håp for 2020-tallet?

- En gang var 2020 fremtidsåret da store klimamål skulle være nådd, påpekte Anne Marte Blindheim i en kommentar i Morgenbladet, der hun minnet oss om situasjonen for 10 år siden:

Tidligere på 2000-tallet, da 2020 hørtes ut som et science fiction-årstall, satte Stortinget seg et mål om at utslippene i Norge skulle være på maksimalt 46,6 – 48,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. For nøyaktig ti år siden laget den rødgrønne regjeringen «Klimakur 2020», som fulgte opp dette stortingsvedtaket med 160 konkrete tiltak fram mot 2020. I fremtiden skulle det koste mer å kjøre bil og fly, sa miljøminister Erik Solheim.

Nå står striden om 2020-tallet, men den smule enighet som ble oppnådd på klimatoppmøtet i Madrid i desember (COP 25) er langt fra tilstrekkelig til å sikre utslippskutt i tråd med Parisavtalen. ForUMs klimapolitiske rådgiver, Kristina Fröberg, forklarte det slik i sin oppsummering av toppmøtet:

"Gapet mellom hva som må til for å nå Parisavtalens mål om å stanse temperaturøkningen ved 1,5 grader, og hva land har forpliktet seg til å gjøre, er fortsatt enormt etter COP25. De nasjonale klimamålene (National determined contributions, NDCs) som land har meldt inn til FN dekker kun en femtedel av kuttene som må til for å nå målet."

– Alvoret i situasjonen vi står i, kan ikke understrekes sterkt nok, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til VG etter møtet og pekte på at:

"Neste år blir helt avgjørende."

Parisavtalen har nemlig en bestemmelse om at landene skal skjerpe sine klimamål hvert femte år og 2020 er det første gang dette skal skje. Globalt står og faller mye på de store utslippslandene.

- De 19 landene i G20 står for 78 prosent av klimagassutslippene i verden, skrev Vårt Land i forkant av klimatoppmøtet og pekte på at:

"De sitter langt på vei med nøkkelen til å tette gapet mellom dagens utslipp og utslippsnivået som gjør at temperaturøkningen ikke går over 1,5 grader."

Avisa skrev om den årlige Global Emissions Gap-rapporten, som ga råd om hvordan de største utslippslandene Kina, USA, EU og India kan bruke tiåret 2020-2030 til å unngå verre klimaproblemer enn temperaturøkning på 1,5 grader medfører". Så langt tyder lite på at de lytter til slike råd.

I følge Dagbladet mente WWF at klimakonferansen ble "holdt som gissel av verdens største forurensere" og fremvet USA, Australia, Kina, India, Brasil og Saudi Arabia. Seniorrådgiver i WWF, Inga Fritzen Buan, kommenterte det slik:

"Noen mektige land setter profitt foran klimakrisa, og lar det være viktigere enn fremtiden til dagens barn og ungdom. Med unntak av EU, viste ingen av de store utslippslandene at de tar sitt ansvar på alvor."

Elvestuen pekte i en pressemelding etter møtet på at "det blir en utfordring å få med de store utslippslandene".

- Verden brenner. 2020-tallet er tiåret som avgjør alt, skrev Sigrid Aanestad Moltumyr (Grønn Ungdom Vestland) og Ola Vollan (Grønn Ungdom Trøndelag) i et innlegg i Aftenposten og fikk dagen etter følge av Andreas Moksnes (leder politisk utvalg for klima og natur i Grønn Ungdom) som i et innlegg i Dagbladet, som optimistisk pekte på at:

"I USA kappes de demokratiske presidentkandidatene om å ha den mest ambisiøse klimapolitikken. Den nye regjeringen i Danmark skal kutte utslippene med 70 prosent innen 2030, mens finnene skal være klimanøytrale alt i 2035. Nå har også EU planen klar for nullutslipp innen 2050."

Og kampen om klima står også her hjemme.

- Symbolkutt i Norge gir minimal effekt, mente Frps klimapolitiske talsperson, Terje Halleland, i en kommentar i Dagens Næringsliv ved årsskiftet og viste til de store utslippslandene i Asia:

"Kina og India, med til sammen cirka 2,8 milliarder innbyggere, vil i perioden 2017–2030 øke sine CO2-utslipp med over 5400 millioner tonn. Økningen tilsvarer hele 106 ganger Norges totale utslipp av klimagasser. I den samme perioden viser fremskrivningene at EU og USA vil redusere sine CO2-utslipp med over 1800 millioner tonn. Dette misforholdet illustrerer et stort dilemma ved Parisavtalen. Samtidig som EU og USA fremover kutter utslipp i et rekordtempo, får de to mest folkerike landene i verden fortsette utslippsfesten i et tiår til."

- Styrt avvikling av oljenæringen er en usedvanlig dårlig idé, mente også statsminister Erna Solberg og forklarte det slik i sin åpningstaleNHOs årskonferanse sist uke:

"Parisavtalen er basert på at utslipp telles der utslippene faktisk skjer. Likevel tar noen til orde for en styrt avvikling av norsk petroleumsnæring, selv om norsk produksjon altså lett kan erstattes av andre. Et slikt grep vil innebære en massiv overføring av inntekter fra Norge til andre land, med i beste fall minimal klimaeffekt."

- I 2020 må det komme et nytt klimabrøl fra Stortinget. Ikke fra elevene, men fra politisk ledelse, mente imidlertid næringslivsleder og forfatter Anita Krohn Traaseth i en kronikk i Aftenposten i desember, mens Dagbladetlederplass ved årsskiftet avsluttet med følgende henstilling til oss alle:

"La 2020 bli tiåret vi våkner opp. Tiåret hvor vi parkerer politiske krefter som forsøker å bagatellisere problemene vi står overfor, og hvor vi stemmer fram et politisk flertall som gjør at vi møter framtida på den eneste måten vi kan akseptere: Med stor sannsynlighet for fortsatt velstand, lykke, rettferdighet og mattrygghet, vannsikkerhet og god helse for innbyggere i Norge, og i Australia og alle andre steder på jorda."

Og denne våren skal regjeringen legge fram sin plan for å nå klimamålene i 2030

Blir framtiden rødgrønn eller blågrønn?

– Jo før vi erkjenner at miljøbevegelsen er en folkebevegelse, jo bedre, sa Arbeiderparti-nestor Martin Kolberg til Dagsavisen etter kommunevalget sist høst og tok til orde for å "stable på beina en ny rødgrønn allianse fram mot valget i 2021". Noen dager senere, i forbindelse med at Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti hadde blitt enige om en politisk plattform for byrådssamarbeid, kunne vi høre følgende slagord fra byrådsleder Raymond Johansen (Ap):

«En grønn politikk må være rød for å lykkes og en rød politikk må være grønn for å vare».

– Nei, det tror jeg får stå for Raymond sin regning, sa imidlertid MDGs finansbyråd Einar Wilhelmsen til Dagsavisen. I hvilken grad Johansens slagord vinner gjenklang blant de rødgrønne partiene fram mot Stortingsvalget neste år gjenstår å se, men det kan vise seg å være lettere sagt enn gjort på nasjonalt plan.

- Heis fanen ren og grønn, lød tittelen på et essay av Asbjørn Wahl i avisa Klassekampen på tampen av 2019, men i et innlegg noen dager senere måtte forfatteren korrigere avisa på et viktig punkt:

"Klassekampen gav meg hele to sider i sitt nyttårsnummer til en artikkel om klimakampen. Det tar jeg som en ære. I artikkelen prøver jeg å skissere hva en rød klimakamp må være – med utgangspunkt i at klimakamp er interessekamp (altså klassekamp). Jeg fant det derfor litt merkelig at den redaksjonelle presentasjonen av artikkelen trekker i motsatt retning – både med tittel («Heis fanen ren og grønn!) og illustrasjon."

Wahls budskap var derfor mer en oppfordring om å "reise fanen ren og rød" – ikke grønn. I en kommentar på TV2s nettsider sist fredag forklarte stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) grunnen til de rødes interesse for klima slik: 

"«Klimakrisen» er sosialistenes drømmescenario i deres kamp mot kapitalismen og markedsøkonomien."

I det rødgrønne politiske landskapet finner vi forøvrig også Senterpartiet, som har fått betydelig økt oppslutning på meningsmålinger det siste året. Budskapet i Aftenposten denne uka tyder på at det ikke blir bare enkelt å få dem inn i den rødgrønne klimafolden:

"Klimapolitikken splitter de rødgrønne. I 60 av 69 klimasaker som er behandlet i Stortinget siden valget i 2017, var ikke Senterpartiet med på rødgrønne forslag."

De røde og grønne er imidlertid langt fra alene om å ta innover seg klimautfordringene. 

- Høyre og Miljøpartiet De Grønne bør undersøke muligheten for et samarbeid, skrev Erik Løkke i den liberale tankesmia Civita i et innlegg i VG sist høst, der han tok til orde for "en blågrønn fremtid". 

- Statsminister Erna Solberg har lært en viktig miljølekse av Greta Thunberg, skrev Gunnar Stavrum i en kommentar i Nettavisen om statsministerens nyttårstale og utdypet det slik:

"Unge miljøaktivister kan avgjøre valgene fremover og har vekket de etablerte politikerne."

Og klima var også med da Solberg sist helg talte til Høyres felleskonferanse på Sundvollen, der hennes budskap var dette:

"2020-tallet skal bli Høyres tiår."

Der viste hun også til bærekraftsmålene, fremhevet at "ingen skal bli stående utenfor" og varslet at digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) nå får ansvar for å koordinere regjeringens arbeid med FNs bærekraftmål. Bjørgulv Braanen i avisa Klassekampen kommenterer i dag talen og Astrups nye rolle slik:

"Idétørka er lammende etter nesten sju år i regjering. Håpet er at nye regjeringsmedlemmer og statssekretærer skal sprute livgivende saft inn i prosjektet. Første signal om rokeringer kom allerede i helga da Erna Solberg fortalte at digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) også skal få ansvar for å koordinere regjeringens arbeid med FNs bærekraftsmål. Det spørs hva slags ny giv det vil representere."

Denne uka fikk forøvrig programkomiteen i regjeringspartiet Høyre oppmersomhet om sitt forslag om dobling av bevilgningene til klimatiltak over bistandsbudsjettet. Til NRK sier utviklingsminister Dag-Inge Ullstein (KrF) at han synes ideen er god, men han er også "veldig opptatt av at det ikkje skal gå på bekostning av allereie gode tiltak for verdas fattige".

Ved årsskiftet stilte Aftenposten følgende spørsmål i lys av den nye regjeringskonstellasjonen i Østerrike:

"De konservative + de grønne = ny trend i Europa?"

Om fremtiden blir rødgrønn eller blågrønn, eller litt av hvert, gjenstår å se. VGs Hanne Skartveit ser uansett tegn til en mer felles klimaforståelse:

"Klimadebatten er blant de mest polariserte samfunnsdebattene akkurat nå. Samtidig kan det paradoksalt nok virke som om det er i ferd med å bre seg en mer felles virkelighetsforståelse enn tidligere. Selv deler av miljøbevegelsen og oljeindustrien synes å nærme seg hverandre - bittelitt. For eksempel snakker Miljøpartiet De Grønne nå mer om arbeidsplasser, og Fellesforbundet, som organiserer arbeider i oljeindustrien, snakker mer om klima."

Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • Høyres idétørke. Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen (meninger) 14.01.2020
    Idétørka er lammende etter nesten sju år i regjering. Håpet er at nye regjeringsmedlemmer og statssekretærer skal sprute livgivende saft inn i prosjektet. Første signal om rokeringer kom allerede i helga da Erna Solberg fortalte at digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) også skal få ansvar for å koordinere regjeringens arbeid med FNs bærekraftsmål. Det spørs hva slags ny giv det vil representere.
  • Høgre: Noreg bør ta 12 milliardar frå bistand til klima. NRK nyheter 14.01.2020
    Det er programkomiteen til Høgre som meiner at 12 milliardar frå bistandsbudsjettet bør brukast på klima. Det vil i så fall vere ei dobling av klimatiltaka over bistandsbudsjettet.
  • Vi er ikke skuffet, vi er sinte. Kommentar av Karoline Fauskanger Andersen (leder i klimautvalget i Spire) i Dagsavisen (debatt) 14.01.2020
    Det vi trenger er en wake up call, en knusende konsekvens av klimakrisa som inntrer i et land vi kjenner oss igjen i. Det har vi nå fått. Australia står i brann med rundt 6,3 millioner hektar land allerede brent opp, minst 25 mennesker og man regner med at en milliard dyr har mistet livet. Brannen har ennå ikke nådd sitt høydepunkt.
  • Dette må vi snakke om i 2020. Kommentar av Stian Amadeus Antonsen i Dagsavisen (debatt) 14.01.2020
    Vi står overfor en enorm utfordring som vi aldri har sett maken til før, nemlig å sørge for en rettferdig grønn omstilling. Og vi har dårlig tid.
  • Full rødgrønn sprekk i klimapolitikken – Sp med alenegang i 60 av 69 klimasaker. Aftenposten 13.01.2020
    Klimapolitikken splitter de rødgrønne. I 60 av 69 klimasaker som er behandlet i Stortinget siden valget i 2017, var ikke Senterpartiet med på rødgrønne forslag.
  • Sentralbanksjefen om klimautfordringene: – Reiser noen spørsmål rundt oljens fremtid. E24 13.01.2020
    – Bærekraftsspørsmål er jo på agendaen hele tiden, og det er noe som Norges Bank også er opptatt av, å tenke litt strukturelt om utsiktene for norsk økonomi, sier Olsen til E24. – Det kan være at jeg skal løfte blikket litt om en drøy måned, i årstalen, og komme med noen betraktninger ut over det rent pengepolitiske, legger sentralbanksjefen til.
  • Grønne på sidelinjen. Lederkommentar i Dagens Perspektiv (meninger) 11.01.2020
    Med god grunn bryr ikke det politiske flertallet seg nevneverdig om hva MDG, Naturvernforbundet og Greta Thunberg mener om oljepolitikk.
  • Nå er tiden inne for å slå tilbake mot klimagnålet. Kommentar av Espen Teigen Minerva (meninger) 11.01.2020
    Spiller Erna Solberg og Siv Jensen kortene riktig, kan de kapre Jens Stoltenbergs arv og skyve Arbeiderpartiet ut på sidelinjen.
  • Ap vil bygge landet. Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen (meninger) 11.01.2020
    Bratteli-seminaret viste at det er i ferd med å bygge seg opp en ny selvtillit blant hardt prøvede tillitsvalgte i Ap. Det brer seg en tro og en visshet om at arbeiderbevegelsen ikke er et problem i møte med klimautfordringene, men selve forutsetningen for å løse dem.
  • Svarte Equinor kler seg i grønt. Aftenposten 11.01.2020
    Equinor skal forlenge levetiden for Norges største oljefelt og utvinne mer olje. Nyheten ble sluppet i glansen fra den store planen om å bli oljeprodusent nesten uten klimautslipp.
  • Har ingen plan klar. Klassekampen 11.01.2020
    Equinor lanserte nye klimamål rett før de åpnet Johan Sverdrup-feltet. Sam­tidig jobber hele bransjen med den faktiske planen for klimakutt.
  • Menneskeskapt vitenskap – sosialismens gjenkomst. Kommentar av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (FrP) i TV2 (meninger) 10.01.2020
    All nyhetsformidling domineres av det. Hva enn man leser, hva enn man ser på, hva enn man lytter til så blir vi hele tiden minnet om jordens snarlige klimatiske undergang, og i stadig kraftigere ordelag får vi høre at det er vår egen skyld. Vårt levesett ikke er bærekraftig og vi bør skamme oss for hvordan våre klimaavtrykk gjør jordkloden ulevelig. Så overveldende er fokuset på klima at man kan undres over hva nyhetene var fylt med tidligere.
  • Siv Jensen om olje-nei: - Helt virkelighetsfjernt av MDG. Nettavisen 10.01.2020
    Klima er på alles lepper og også hovedtema på Trøndelagsmøtet som startet i Stjørdal torsdag. Mens noen vil skru igjen oljekranen, mener andre at norsk olje og gass er en del av løsning.
  • Leteboom på norsk sokkel. Nettavisen 10.01.2020
    2019 var det beste året for oljeleting på fem år. Det får miljøbevegelsen til å rase.
  • Equinors utslippskutt gir ingen klimaeffekt uten hjelp fra EU. Aftenposten 10.01.2020
    Equinor er avhengig av hjelp fra andre for at deres utslippskutt skal gi klimaeffekt. EU eller klimaminister Ola Elvestuen må fjerne utslippskvoter i takt med Equinors kutt.
  • Equinor forlenger produksjon ved Statfjord A til 2027. Aftenposten (NTB) 10.01.2020
    Equinor skroter planene om å stenge Statfjord A i 2022 og forlenger produksjonen til 2027. Også Statfjord B og C får lengre levetid.
  • Norsk gass trenger nok fangst og lagring også. Kommentar av Gunnar S. Eskeland (NHH) og Asgeir Tomasgard (NTNU, begge professorer, forsker sammen om miljøvennlig energi i prosjektet Ntrans) i DN (meninger) 10.01.2020
    Equinors planer om utslippskutt på sokkelen er vel og bra, men norsk gass trenger også karbonfangst og -lagring om vi skal sikre oss varige kundeforhold som gir avsetning for ressursen.
  • Equinors klimaplan gir motbør både for vindkraftmotstandere og klimabrølere. Kommentar av Aslak Bonde i Morgenbladet (meninger) 10.01.2020
    Da det gigantiske oljefeltet Johan Sverdrup ble formelt åpnet tirsdag, var de aller fleste talere og kommentatorer høflige. De nevnte ikke at Equinor for bare drøye seks år siden kjempet intenst imot kravet fra miljøbevegelsen om at feltet måtte drives med strøm fra land. Det daværende Statoil ville heller gjøre som vanlig: Montere et gasskraftverk på plattformen, og kompensere for utslippene ved å kjøpe CO2-kvoter. Det ble heller ikke rippet opp i historien fra Stortinget våren 2014 da Høyre og Frp jobbet i det lengste mot opposisjonens ønske om å elektrifisere både Sverdrup og omliggende felt.
  • Equinors klimaplan kan sikre norsk oljeboring langt inn i framtiden. NRK nyheter 10.01.2020
    Equinors planer om å kutte utslippene på norsk sokkel blir kalt en oljepolitisk genistrek. Kuttene er nemlig betinget av stor oljeaktivitet i flere tiår fram i tid.
  • Utslippsfri olje? Kommentar av Arild Rønsen i Klassekampen (meninger) 10.01.2020
    Equinor lover 50 prosent kutt i klimagassutslippene fra virksomheten på sokkelen innen 2030, og spår «nesten null» i 2050. Dette er spill for galleriet, og vil – om administrerende direktør Eldar Sætre når sine mål – ikke få noen betydning i det globale klimaregnskapet.
  • Erna snakket veldig mye om bærekraftsmålene. Hva går de egentlig ut på? Kommentar av Hilde Opuku (tidligere spesialrådgiver for bærekraftsmålene i Ghana, nå ansatt ved NTNU) i Adresseavisen (meninger) 09.01.2020
    Fordi den norske oversettelsen bare viser til «bærekraft», konkluderes det ofte med at dette dreier seg om klima og miljø. Det gjør det også, men bruker vi den engelske oversettelsen The Sustainable Development Goals (SDGs), er det lettere å forstå at dette handler om bærekraftig utvikling, et begrep som i FN-sammenheng har en helt spesifikk historikk og betydning. Bare tre av målene snakker konkret om miljø, de andre handler om sosial utjamning, kvalitet i utdanningen, fred og bekjempelse av korrupsjon, jobb til flere og ikke minst god helse, for å nevne noe.
  • Klart vi kan redde verden! Kommentar av Andreas Moksnes (leder i politisk utvalg for klima og natur i Grønn Ungdom) i Dagbladet (meninger) 09.01.2020
    Australia brenner og verdens ledere svikter, men likevel er jeg optimistisk. I forrige århundre overvant vi fascismen og sendte menn til månen. Selvsagt kan vi klare å løse klimakrisen i løpet av det neste tiåret!
  • 2019 det nest varmeste året som er målt. Aftenposten (NTB/AFP) 09.01.2020
    Ikke bare var 2019 det nest varmeste året som er målt. Det avsluttet også det varmeste tiåret, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste.
  • Verden brenner. 2020-tallet er tiåret som avgjør alt. Sigrid Aanestad Moltumyr (18), Fylkestyremedlem i Grønn Ungdom Vestland og kommunestyrerepresentant for MDG i Fjaler, og Ola Vollan (15), Fylkestyremedlem i Grønn Ungdom Trøndelag, på Si;D i Aftenposten (meninger) 09.01.2020
    Hvor mange ganger må forskere legge frem rapporter for å få oss til å handle?
  • Klima – fra trusler til muligheter. Kronikk av Øystein Dørum (Sjeføkonom i NHO)i DN (meninger) 08.01.2020
    Norge står for én promille av de globale klimautslippene. Å lykkes med kutt hjemme er derfor ikke nok. Men ved å omfavne endring, støtte opp under internasjonalt samarbeid og utvikle kommersiell teknologi og løsninger kan vi bidra til at også andre kan lykkes. Vår felles ambisjon må være at vi om fem år kan se tilbake og konstatere at «der snudde det».
  • Det er på tide å gi oljeeventyret en lykkelig slutt. Hanna Lein-Mathisen (17), leder Oslo Unge Venstre, på Si;D i Aftenposten (meninger) 08.01.2020
    Norge må ta klimaansvar. Vi må la olje og gass forbli under havbunnen.
  • Elefanten i klimapolitikken. Kommentar av Håkon Lønsethagen (forsker i telekommunikasjon, Asker) og Kristin Lønsethagen (prosjektleder, kommersialisering av forskning, Trondheim) i Dagsavisen (debatt) | 08.01.2020
    Politikerne våre har unnlatt å løfte fram et av kjerneproblemene – vårt private forbruksmønster.
  • Styrtregn, hetebølger og mindre snø: Været var i liten grad «som normalt» i 2019. Aftenposten 08.01.2020
    Det var litt kaldere i fjor enn i 2018, men likevel betydelig varmere enn normalt. 2019 ble også noe våtere enn «normalen».
  • Hva i heite helvete skjedde i 2019? Kommentar av Gunnar Thorenfeldt i Dagbladet (meninger) 07.01.2020
    Hva er det som har skjedd i 2019, men som vi ennå ikke har forstått konsekvensen av? Første verdenskrig het ikke «første», før vi fikk en andre. Trettiårskrigen het sannsynligvis ikke trettiårskrigen før det hadde gått en stund år.
  • Klima definerer vår tid. Kommentar av stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) i Nationen (meninger) 07.01.2020
    Det er ingen trussel som er større for barna våre enn klimaendringene.
  • Virkeligheten er en annen, Solberg. Kommentar av Gunnar Kvåle (Professor emeritus, Universitetet i Bergen) i Bergens Tidende (meninger) 07.01.2020
    Statsministeren snakker som om hun ikke har oppfattet at vi har en klimakrise, som krever atskillig mer omfattende tiltak.
  • En gang var 2020 fremtidsåret da store klimamål skulle være nådd. Kommentar av Anne Marte Blindheim i Morgenbladet (meninger) 06.01.2020
    I år brukte statsminister Erna Solberg over halvparten av taletiden sin på temaet klima og bærekraft. Sammen med det andre hovedtemaet i nyttårstalen, psykisk helse, er dette et tema som vil, og må, prege 2020. En gang, i en ikke veldig fjern fortid, var 2020 det fremtidsåret da store klimamål skulle være nådd.
  • De store utfordringene. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad (meninger) 05.01.2020
    Ved inngangen til et nytt tiår står verden overfor store utfordringer. Åtte store saker vil prege oss allerede fra starten av tiåret. Og i tillegg kommer det vi ikke kan forestille oss nå.
  • 2010–2019: Dette er sakene som preget tiåret. VG 05.01.2020
    Høyreekstrem terror endret Norge for alltid, en svensk tenåring fikk «alle» til å snakke om klima og Donald Trump ble president i USA. Dette var 2010-tallet.
  • Avgjørende klimavalg. Lederkommentar i VG (meninger) 05.01.2020
    Vi vet i dag nok til å slå fast at menneskeskapte klimaendringer er farlige, sa statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale. Norge har lovet å kutte utslippene med 45 prosent. Det samme må andre land gjøre. Statsministeren har rett i at omstillingen vil kreve mye av oss. Vi har ikke noe valg hvis vi skal vi sikre livsgrunnlaget for nye generasjoner.
  • Denne tankegangen er som gift. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet (meninger) 05.01.2020
    Den største konfliktsaken for regjeringen denne våren vil bli kampen om den såkalte «iskanten». Begrepet definerer grensen for hvor isen kan bevege seg, og er dermed avgjørende for hvor langt nord vi kan drive olje- og gassvirksomhet uten å risikere katastrofale miljøkonsekvenser ved ulykker og utslipp.
  • Vindkraftåret 2019. Kommentar av Jørg Arne Jørgensen (Lektor og religionshistorikar) i Stavanger Aftenblad (meninger) 05.01.2020
    2019 var året da nordmenn virkelig forstod hvilken trussel vindkraften innebar for naturen. Hva skjedde? Og hva kan vi se for oss framover?
  • Klimanyttårsløftet for 2020. Kommentar av Elisabet B. Breen (teolog og medlem i Besteforeldrenes KlimaAksjon) i Vårt Land (verdidebatt) 05.01.2020
    Jeg lover! Jeg kunne selvsagt sagt at jeg prøver. Men å prøve åpner for mange smutthull. Altså tar jeg sats og hopper inn i nyttårsløftet.
  • Eksperter spår at bærekraft blir normen i finansbransjen dette tiåret. E24 04.01.2020
    – Jeg er hundre prosent sikker på at dette vil prege tiåret som kommer, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, til E24. – Det har vært en eksplosjon av oppmerksomhet rundt ESG det siste året, og det er tydelig at både investorer og forbrukere er mer opptatt av hvilke selskaper de investerer i og at de er bærekraftige
  • Stadig færre, år for år. Kommentar av Gunnar Kvåle (professor emeritus og styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon) i Klassekampen (meninger) 04.01.2020
    Klassekampen slår 30. desember stort opp at «Halve Norge vil åpne nye felt», som om dette er en nyhet. Grunnlaget for oppslaget er en meningsmåling der 49 prosent har svart ja på spørsmålet om Norge bør åpne nye områder for olje- og gass. Resultatet kunne heller vært presentert under overskriften: «Færre enn før vil åpne nye felt», noe som nevnes i teksten.
  • Schjøtt-Pedersen går av: Møtte klimapress internt i oljenæringen. E24 04.01.2020
    Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen trekker seg som leder for en oljenæring som har begge bena plassert i det fossile, og der man er uenig om hvor raskt og hvor fort man skal tråkke til på det fornybare.
  • Schjøtt-Pedersen går av som leder i Norsk Olje og Gass: – Reagerer på debattklima om olje og gass. Aftenposten (NTB) 04.01.2020
    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen går av som toppsjef i NHO-foreningen Norsk Olje og Gass. Reagerer på en for polarisert debatt om energi og klima.
  • Isfront om iskanten. Klassekampen 04.01.2020
    Frp vil slåss for ny iskant lenger nord. Venstre har varslet at årets viktigste sak er å flytte iskanten sørover. Det kan bety en ny krise for regjeringen.
  • Ord i 2020. Kommentar av Hanne Mauno i Dagsavisen (debatt) 04.01.2020
    Hvor ofte vil jeg få bruk for «klimabrøl» i 2020? Antakelig ikke mer enn maks to–tre ganger. (Det var omtrent så ofte min tenåring klimastreiket i fjor). Høyt oppe på lista i år kom også ordet «kjøttskam». Og jeg skal være enig i at ordet «skam» i mange varianter fikk en voldsom boost i 2019. Du hadde «kjøttskam», «flyskam» og «cruiseskam». Trolig kommer dette ordet til å prege 2020 også. Dessverre.
  • Klimakravene strammes til. Lederkommentar i Nationen (meninger) 03.01.2020
    Dette er tiåret der verden skal ta fatt på klimadugnaden for alvor. Statsministerens nyttårstale var ingen rakett i så måte.
  • La 2020 bli et tiår for klimahandling. Noe annet kan vi ikke akseptere. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 03.01.2020
    La 2020 bli tiåret vi våkner opp. Tiåret hvor vi parkerer politiske krefter som forsøker å bagatellisere problemene vi står overfor, og hvor vi stemmer fram et politisk flertall som gjør at vi møter framtida på den eneste måten vi kan akseptere: Med stor sannsynlighet for fortsatt velstand, lykke, rettferdighet og mattrygghet, vannsikkerhet og god helse for innbyggere i Norge, og i Australia og alle andre steder på jorda.
  • De konservative + de grønne = ny trend i Europa? Aftenposten 03.01.2020
    Ytre høyre-partiet er byttet ut med miljøpartiet. Vil Østerrikes wonderboy skape en politisk trend i Europa?
  • Statsminister Erna Solberg har lært en viktig miljølekse av Greta Thunberg. Kommentar av Gunnar Stavrum i Nettavisen (meninger) 03.01.2020
    Unge miljøaktivister kan avgjøre valgene fremover og har vekket de etablerte politikerne.
  • Et oljesmurt nyttårsbudskap. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv (meninger) 03.01.2020
    I en nyttårstale er det lov, kanskje til og med lurt, å snakke samlende om klimapolitikk selv om Venstre og Frp er som hund og katt på dette området.
  • Høyre forbereder allerede oljekompromiss som både Venstre og Frp kan godta. Kommentar av Aslak Bonde i Morgenbladet (meninger) 03.01.2020
    Statsminister Erna Solberg brukte det meste av nyttårstalen sin til å snakke om FNs bærekraftsmål og betydningen av å redusere klimautslippene. Tradisjonen tro var hun ikke konkret, men det er likevel grunn til å tro at Solberg vil la ordene følges av ganske mye handling.
  • En rød klimapolitikk! Kommentar av Asbjørn Wahl (Faglig/politisk aktivist og medlem, Det globale rådet i Trade Unions for Energy Democracy) i Klassekampen (meninger) 03.01.2020
    Klassekampen gav meg hele to sider i sitt nyttårsnummer til en artikkel om klimakampen. Det tar jeg som en ære. I artikkelen prøver jeg å skissere hva en rød klimakamp må være – med utgangspunkt i at klimakamp er interessekamp (altså klassekamp). Jeg fant det derfor litt merkelig at den redaksjonelle presentasjonen av artikkelen trekker i motsatt retning – både med tittel («Heis fanen ren og grønn!) og illustrasjon.
  • Ble 2019 det nye 1989? Kommentar av Carsten Jensen (forfatter) i Dagbladet 02.01.2020
    Vil 2019 gå over i historien som vendepunktets år, med Greta Thunberg i FN som symbol? Eller som det året der et illusorisk håp blusset opp for siste gang og menneskeheten nådde endestasjonen?
  • Klimaåret 2019 i bilder. DN 02.01.2020
    Global oppvarming og klimaendringer satte synlige merker på 2019.
  • Gode taler (klima). Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 02.01.2020
    Kongen er opptatt av klimakatastrofen. Forskningen viser oss med stadig større tydelighet at vi lenge har utnyttet klodens rike ressurser hardere enn den tåler. Han nevnte ikke Greta Thunberg ved navn. Det var nok henne og andre unge klimaforkjempere han tenkte på med setningen om at «vi trenger å bli utfordret av ungdommens utålmodighet». Statsminister Erna Solberg var også opptatt av klimaet i sin nyttårstale 1. januar. Hun viste til at mange unge har vist sterk bekymring for klimaet med god grunn. Statsministeren var prisverdig klar.
  • En skjør verden (bærekraftig utvikling). Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 02.01.2020
    En bærekraftig verden var den røde tråden i statsminister Erna Solbergs nyttårstale. Det er et passende tema å innlede det nye tiåret med. Utfordringene er formidable de neste åra, og det haster å finne sammen for å nå de ambisiøse målene verdenssamfunnet har satt seg innen 2030. Ikke minst gjelder det klimakrisa som er den altoverskyggende utfordringen, og som har direkte innvirkning på alle målene.
  • Erna Solbergs nyttårstale 2020. Dagbladet 02.01.2020
    Statsminister Erna Solberg (H): 2020 blir et viktig år for bærekraftsmålene. Vi skal oppsummere hvor vi står etter de første fem årene. Og det er året Paris-avtalen mot klimaendringer starter å gjelde. Vi vet i dag nok til å slå fast at menneskeskapte klimaendringer er farlige. De kan skade verdens evne til å produsere mat. Stigende havnivå vil true mange land. I Norge kan mer uvær, flom og skred gå ut over liv og helse.
  • MDG-Hermstad kritisk etter Solbergs nyttårstale: - Deprimerende og nedslående at hun gjentar det. Nettavisen 02.01.2020
    Statsminister Erna Solberg får ros for at hun viet mye plass til klima i nyttårstalen. Men innholdet om klima - det får hun kraftig ris for.
  • Klimaåret var fylt av dårlige nyheter – og grunn til håp. Lederkommentar i DN (meninger) 31.12.2019
    Det ligger håp i ungdommens engasjement og investorenes bekymring.
  • Faren til Greta Thunberg: Klima-aktivismen gjorde henne frisk. NRK nyheter 31.12.2019
    I et sjeldent intervju forteller Svante Thunberg at han mente det var «en dårlig idé» at datteren tok det store ansvaret med å stå helt i front i kampen mot klimaendringene.
  • Annus horribilis. Kronikk av Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi) i Klassekampen (meninger) 31.12.2019
    Toppmøtet i Madrid var en gedigen nedtur for alle som hadde håpet at momentumet barn og unge har bygget opp, ville omsettes til radikale tiltak for å bremse klimaendringene og stanse pågående naturtap. Hva realitetene på bakken angår, har 2019 vært et regelrett annus horribilis: enorme branner i Amazonas, California og Australia, monsuner og sykloner i Sørøst-Asia, rekordartet issmelting i Arktis, Antarktis og på Grønland, samt tørke på flere kontinenter.
  • Reis fanen ren og rød. Kronikk av Asbjørn Wahl i Klassekampen (meninger) 31.12.2019
    Det er på tide å innse at klimakampen er en interessekamp – og at fagbevegelsen må spille en avgjørende rolle.
  • I 2020 kommer Norges nye klimaplan: Slik gikk det forrige gang. E24 31.12.2019
    På nyåret kommer regjeringens plan for å nå klimamålene i 2030. Miljøvernere håper det går bedre enn med det brutte 2020-målet. – Det handler mye om politisk vilje, sier Framtiden i våre hender.
  • Symbolkutt i Norge gir minimal effekt. Debatt av Terje Halleland (klimapolitisk talsperson, Frp) i DN (meninger) 31.12.2019
    I en kommentar i DN hevder Kjetil B. Alstadheim at Fremskrittspartiet behandler folk som idioter. Han bør vite bedre enn å trekke slike feilaktige slutninger. Kina og India, med til sammen cirka 2,8 milliarder innbyggere, vil i perioden 2017–2030 øke sine CO2-utslipp med over 5400 millioner tonn. Økningen tilsvarer hele 106 ganger Norges totale utslipp av klimagasser.
  • Ord som peker fremoverKommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten (meninger) 30.12.2019
    I alle de nordiske land er det i 2019 registrert et utall nye sammensatte ord på «-skam». Kjøttskam, pelsskam, flyskam, cruiseskam, bilskam, oljeskam og klimaskam er noen varianter. Alle er uttrykk for økt debatt og interesse for det individuelle ansvaret vi har for å legge av oss vaner med en negativ virkning for klimaet.
  • De yngste vil bore mer (olja/klima)Klassekampen 30.12.2019
    2019 var året der hundretusener av ungdom verden over streiket for klimaet med svenske Greta Thunberg i spissen. Likevel mener et stort flertall av de yngste at Norge bør åpne for mer olje- og gassvirksomhet. Det viser en fersk spørreundersøkelse fra Sentio Reaserch på oppdrag for Klassekampen.
  • Det Greta saKommentar av Veslemøy Østrem i Vårt Land (verdidebatt) 29.12.2019
    Vi trengte en jente som ser verden i svart-hvitt. I 2019 var Greta Thunberg utfordreren i eventyret om Keiserens nye klær. Hun har vært sint, rasende, fortvilet og er blitt beskyldt for å spre angst og håpløshet til barn og unge. Da hun freste mot FN-toppene i september, svarte aldrende presidenter med mobbing og hets. Noen ble bekymret for hennes mentale helse.
  • Rekordmange klimakatastrofer i 2019NRK nyheter 27.12.2019
    Årets verste naturkatastrofer tok livet av mer enn 4570 mennesker og kostet minst 140 milliarder dollar. Det kommer til å bli enda verre, advarer klimaforskerne.
  • Skam til julKronikk av Esther Moe (Redaktør i Suldalsposten) på NRK ytring 27.12.2019
    Flyskam, kjøttskam, kjøpeskam, bilskam eller hytteskam, og det finst sikkert fleire. Me ler litt av det, me vrir oss litt unna det, men enkelte meiner i ramme alvor at skamfølelsen kan berga verda.
  • Dronningen hyllet unge klimaaktivister i sin juletaleAftenposten (NTB) 26.12.2019
    Dronning Elizabeth brukte deler av sin tradisjonelle tale første juledag til å hylle unge klimaaktivister som svenske Greta Thunberg.
  • KlimakongenKronikk av Bjørn Magnus Berge (Sekretær til Ministerkomitéen i Europarådet i Strasbourg, forfatter av boken «Kongens Taler -1933-1990») i Aftenposten (meninger) 26.12.2019
    Når Hans Majestet Kong Harald i disse dager gjør den aller siste finpussen på årets nyttårstale, er det én sak han med sikkerhet vet må med. Det er en utfordring som han gang etter gang har tatt opp i tale etter tale over de siste fem år - klimasaken og behovet for å verne om miljøet og vår sårbare natur.
  • Sylvi Listhaug kan vinne, og klimasaken bli uviktigKommentar av Lars Kolbeinstveit (Civita) i Minerva (meninger) 24.12.2019
    En ny undersøkelse viser at den saken velgerne setter høyest er klima. Det er ikke sikkert at det vil fortsette slik
  • 2020 kommer til å bli det store naturåret: – Det er en ganske big dealNRK nyheter 23.12.2019
    Mens 2019 beskrives som en naturvitenskapelig skuffelse, er det stor optimisme rundt inngangen til 2020. 
  • Den viktigste nye klimaforskningen i 2019ABC nyheter 22.12.2019
    ABC Nyheter har bedt tre klimaforskere ved Cicero-senteret om å dele de viktigste funnene innen klimaforskningen i år. De peker på nye konfliktområder, behov for mer skog og mindre kjøtt, og viktig lærdom for klimamodeller.
  • Mot polarisering, eller nye fellesskap? Kronikk av Bård Vegar Solhjell (generalsekretær i WWF, fra 1. januar 2020 leder for Norad) i Dagsavisen (debatt) 19.12.2019
    Er vi bekymra for eit militært angrep? Det hjelper å styrke forsvaret, sjølv om vi må ha hjelp av andre. Til og med handelen kan vi styrke gjennom avtalar med enkeltland, sjølv om det globale handelssystemet ikkje fungerer. Klimaet er derimot 100 prosent globalt. Klimapolitikk hjelper BERRE dersom mange nok land, selskap og lokalsamfunn også stiller opp.
  • Leder FNs bærekraftsarbeid: – Unge setter sin lit til ambisiøse mål, ikke verdensledereDagens Perspektiv 18.12.2019
    Verden vil ikke endres til det bedre av institusjoner eller autoritære ledere, men bærekraftsmålene kan skape et kollektivt korstog hvor vi alle jobber mot felles målsetninger, mener aktivist Eddie Ndopu.
  • Thunberg kåret til en av vitenskapens viktigste mennesker i 2019Nettavisen 18.12.2019
    Den svenske klimaaktivisten er inne på topp 10-listen til det anerkjente tidsskriftet «Nature» over viktigste personer innenfor vitenskapen i år.
  • De som skal arve jordenLederkommentar i Dagsavisen (debatt) 17.12.2019
    Greta Thunberg – årets navn. Det måtte nesten bli den unge klimaaktivisten som preget forsiden av Time Magazines årvisse kåring av mennesker som har påvirket oss det siste året.
  • Året som får klimaforskerne til å hviske i gangeneNRK nyheter 15.12.2019
    Går den globale oppvarmingen enda raskere enn vi har trodd? Det kan hende.
  • I 2020 må det komme et nytt klimabrøl fra Stortinget. Ikke fra elevene, men fra politisk ledelse. Kommentar av Anita Krohn Traaseth (Næringslivsleder og forfatter) i Aftenposten (meninger) 15.12.2019
    Potensialet er stort, jeg velger å være optimistisk. Det er noe å sette høyt på ønskelisten for 2020: Et modigere, tydeligere norsk klimapolitisk lederskap. Det burde forresten ikke være så modig å levere på i 2020. Tiden, FN, EU og våre mindre grønne partier og miljøer har allerede gjort grovarbeidet.
  • Årets ord i Danmark: «Klimatosse»Dagbladet 14.12.2019
    Den danske politikeren visste ikke at hun fant opp årets ord da hun holdt en tale etter Europaparlamentsvalget.
  • Slik begrunner Time-redaktøren kåringen av Greta Thunberg til Årets person: – Har større påvirkningskraft enn vi har sett noen gang i historienDN TV 13.12.2019
    Den 16 år gamle klimaaktivisten Greta Thunberg er kåret til årets person 2019 av det amerikanske nyhetsmagasinet Time.
  • Greta Thunberg har løftet klimasakenLederkommentar i Stavanger Aftenblad (meninger) 13.12.2019
    At Greta Thunberg blir kåret til årets person er et symptom på at de voksne politikerne ikke klarer å gjøre jobben sin. Og et rop om snarlige løsninger.
  • En gave til vår tidKommentar av Marie Simonsen i Dagbladet (meninger) 12.12.2019
    Greta Thunberg er den viktigste stemmen i den viktigste saken på jorden. Så enkelt begrunner magasinet Time kåringen av den svenske 16-åringen til «Årets person».
  • Time kårer Greta Thunberg til årets personNRK nyheter 12.12.2019
    Greta Thunberg tok nok et kraftig oppgjør med verdens ledere under klimamøtet i Madrid. I dag ble klimaikonet kåret til «årets person» av det prestisjefylte nyhetsmagasinet Time Magazine.
  • FN-topp: – Klimakrisen største globale trussel siden andre verdenskrigDagsavisen (NTB) 10.12.2019
    Global oppvarming kan utløse en menneskerettighetskrise av et omfang verden ikke har sett siden 1940-tallet, advarer FNs menneskerettssjef.
  • Klimaminister: – Neste år blir helt avgjørendeVG 10.12.2019
    Vi står i en fundamental klimakrise, sier klimaminister Ola Elvestuen (V). Samtidig er den norske delegasjonen nervøse, etter en uke av klimakonferansen i Madrid.
  • Folket har en fin bullshitdetektorKommentar av Frode Bjerkestrand i Bergens Tidende (meninger) 04.12.2019
    Språkrådets kåring av årets nyord er ikke bare en fest for oss språknerder. Den er blitt en diagnose over den politiske tilstanden i kongeriket. Her er årets vinnere: På tredje plass: «Kjøttskam». På andre plass: Bunadsgerilja». Og på første plass: «Klimabrøl».
  • «Klimabrøl» er kåret til årets ord 2019VG (NTB) 03.12.2019
    Barn og unges klimaengasjement setter avtrykk i språket. Språkrådet har kåret «klimabrøl» til årets ord i 2019.

Tidligere saker fra RORG-samarbeidet / Global:

Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

Fra statsminister Erna Solbergs nyttårstale 1. januar 2020:

2020 blir et viktig år for bærekraftsmålene. Vi skal oppsummere hvor vi står etter de første fem årene. Og det er året Paris-avtalen mot klimaendringer starter å gjelde.

Vi vet i dag nok til å slå fast at menneskeskapte klimaendringer er farlige. De kan skade verdens evne til å produsere mat. Stigende havnivå vil true mange land. I Norge kan mer uvær, flom og skred gå ut over liv og helse. Raset i Jølster i sommer er et tragisk eksempel på hvor alvorlig dette kan være.

Vi hører ofte at Norge ikke gjør noe for klimaet. Det er feil. Norge har ført en stadig strengere klimapolitikk siden CO2-avgiften ble innført for nesten 30 år siden. Utslippene er nesten like store i dag som de var i 1990. Selv om vi har blitt mer enn én million flere nordmenn. Og selv om det har vært en formidabel økonomisk vekst.

Men fremover må utslippene reduseres kraftig. Virkemidlene vi allerede har innført vil kutte utslippene med mer enn 13 prosent. Men heller ikke det er nok. Vi har lovet å kutte utslippene med 45 prosent. Fra 2021 vil vi lage et utslippsbudsjett. Hvert år vil rammen for hva vi kan slippe ut bli mindre. Dette vil kreve mye av oss. Og jeg vet at det bekymrer mange.

For hele talen, klikk her.