Klimavalg 2019 i en ny klimavirkelighet

Den nye klimavirkeligheten er over oss og har gjort sitt inntog i kommunepolitikken. Debatten går om bompenger, vindmøller og bil-, fly- og kjøttskam. Klimastreikende ungdom og offensive ungdomspartier bærer bud om at ny politikk vil komme. I forkant av kommunevalget 9. september vil partienes grønne talskvinner og -menn få støtte av nok en skolestreik for klimaet og Norgeshistoriens største klimabrøøøl. Startskuddet for kommunevalgkampen gikk under Arendalsuka sist uke, der også tidligere partiledere delte sin tanker om den klimapolitikken som tvinger seg fram. 

Klimabrøl+klimavalg=grønt skifte.jpg

- En hovedsak var sommerens store tema – bompenger, skrev NRK i sin oppsummering av kommunevalgkampens første direktesendte partilederdebatt forrige mandag - under Arendalsuka. Temaet engasjerer mange og i følge ferske tall fra forskningsstiftelsen CICERO er 55 prosent negative til bompenger. Mange partier er usikre på hvordan de skal sikre velgeroppslutning i møte med bompengeopprøreret, som også splitter regjeringen Solberg etter Frps sentralstyremøte i helga. Det underliggende alvoret ble oppsummert slik i en kommentar av Hege Ulstein i Dagsavisen sist lørdag:

"Bompengesaken handler om klimapolitikk – og om et nytt politisk klima."

Klimapolitikk i en ny klimavirkelighet var også tema i partilederdebatten før partilederdebatten i Arendal forrige mandag. Der møttes tidligere partiledere til debatt om om klimapolitikk utover bompenger og andre aktuelle klimapolitiske stridsspørsmål som inngår i de politiske partienes kamp om velgerne i kommunevalgkampen.

- Det er ikke et blaff og det vil forandre politikken for evig, sa tidligere talsperson for Miljøpartiet De Grønne (MDG), Rasmus Hansson, mens tidligere partileder i KrF, Kjell Magne Bondevik, sa det slik:

"Dette er ikke en sak. Det er SAKEN, som har avgjørende betydning for samfunnets eksistens om noen år."

Tidligere partileder i Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, viste til jordraset i Jølster og sa blant annet at:

"Det som skjedde i Jølster nylig, i mitt nærområde, satte selvsagt skrekk i folk, men det er jo bare ett eksempel. Og så ser vi bilder fra Østen med voldsomme ødeleggelser, som skjer hele tiden. Vi kan ikke verge oss mot det, så vi må gjøre to ting: Vi er nødt til å få bukt med klimaendringene – vi har ikke noe valg. Det er umulig å tenke seg et alternativ. Samtidig er vi også nødt til å tilpasse oss det som allerede skjer."

Kanskje vil høstens kommunevalg bli et klimapolitisk værvarsel om et grønt skifte som tvinger seg frem? Klimavalgalliansen, en partipolitisk allianse av 70 organisasjoner, og grønne politikere i alle partier vil i år få støtte fra nok en nasjonal skolestreik for klimaet, etter initiativ fra Spire, Changemaker, KFUK-KFUM Global og Natur og Ungdom, som begrunner streiken slik:

"I både det danske valget og EU-valget ble miljø den viktigste saken for velgerne etter skolestreikene satt dagsorden. Bli med og gjør det samme i Norge! 9. september er det kommune- og fylkestingsvalg. Barn og unge har ikke stemmerett, derfor sier vi ifra gjennom å streike. Lokalpolitikere sitter på mange av løsningene på miljøproblemene."

I tillegg arrangeres klimabrøøølet, et initiativ som i følge arrangørene skal bli Norgeshistoriens største markering i vår tids viktigste sak. Begge arrangementer går av stabelen 30. august for å sette klimasaken på dagsorden mot slutten av kommunevalgkampen.

- Det må bli klimavalg, mente tidligere sjefredaktør Arne Strand i en kommentar i Dagsavisen og i partilederdebatten før partilederdebatten forklarte NRKs Magnus Takvam det slik:

"En dynamikk ute å går. Den grønne. Jeg tror det engasjementet ungdommen står for nå er noen annet enn det vi har vært vitne til tidligere, simpelthen fordi virkeligheten kaller på aksjon. Ikke et blaff, slik vi har sett tidligere. Dette presser de store partiene."

Og stadig nye rapporter om raske klimaendringer, naturødeleggelser, ressursknapphet og svekket artsmangfold forteller at det haster med et grønt skifte i politikken, økonomien, måten vi organiserer våre samfunn på og måten vi lever våre liv på.

- Verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett 

Miljø- og klimahensyn har i tiår etter tiår måttet vike i politikken, men stadig flere merker nå konsekvensene og stadig nye og omfattende rapporter etterlater liten tvil om alvoret og at det haster med tiltak som tar utfordringene på alvor.

- Verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett om vi skal unngå en temperaturøkning utover 1,5 grader, var budskapet i den såkalte 1,5 graders-rapporten fra FNs klimapanel sist høst. Tidligere i sommer kom så en omfattende rapport fra FNs naturpanel, der budskapet ble presentert slik i Aftenposten:

"Naturen ødelegges så raskt at det truer evnen til å livnære Jordens befolkning."

- Vi sager av greina vi sitter på, advarte leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, og budskapet fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) var langt på vei det samme:

"Rapporten fra Naturpanelet viser at naturens tilstand blir stadig dårligere. Situasjonen er alarmerende. Å ta vare på naturen er helt avgjørende for vår eksistens og vår velferd. Det er også hele grunnlaget for vår økonomi og sysselsetting. Rapporten viser at det som gjøres globalt for å ta vare på naturen er for lite og det går for sakte."

Da Trondheimskonferansen om biologisk mangfold ble arrangert et par måneder senere viste generalsekretær i WWF Norge, Bård Vegar Solhjell, til rapporten fra FNs naturpanel og innledet en kronikk i Adresseavisen slik:

"Vi står midt oppi en naturkrise av eksistensiell karakter. For å løse den, må både bedrifter, politikere og enkeltmennesker jobbe for det samme: Mer natur."

Ingrid Rostad i Forum for utvikling og miljø (ForUM) kommenterte konferansen slik:

"Vi har ikke råd til å se på kampen mot klimaendringene som uavhengig av arbeidet for å ivareta biologisk mangfold, de to prosessene må spille hverandre gode."

Og uka før Arendalsuka kom en ny spesialrapport fra FNs klimapanel, om klimaendringer og landarealer. 

- Vi må endre verdens matproduksjon, var et sentralt budskap fra rapporten, der ett av hovedfunnenene var dette:

"Menneskers utnyttelse av land- og ferskvannsområder de siste tiårene er uten sidestykke i vår historie. Denne utnyttelsen har ført til økte klimagassutslipp, tap av naturlige økosystemer som skog og våtmark, og mindre naturmangfold."

BÅDE Klima og miljø - et paradigmeskifte

Klimasaken har vokst fram på den politiske dagsorden i kjølvannet av FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i Brasil i 1992. Her besto den politiske utfordringen, i erkjennelse av store utfordringer knyttet til fattigdom og menneskenes press på jordas miljø, i å utvikle en politikk som tok hensyn til BÅDE mennesker (utvikling) og miljø. Så langt er det i all hovedsak hensynet til menneskene, særlig de rikeste på kloden, som har blitt tilgodesett. I tiårene som har gått siden Rio-konferansen har imidlertid "klima" ofte fremstått som et tema løsrevet fra både mennesker og miljø. I debatten om vindkraft har det derfor oppstått et motsetningsforhold mellom klima og natur, slik f.eks. Dagbladet skrev på lederplass i april:

"For å redde klimaet må vi ofre litt natur."

- Det er en viktig grense vi har nådd der vi må skjønne at nei, det er ikke enten klima eller natur, det er BÅDE klima og natur, understreket imidlertid Rasmus Hansson i partilederdebatten før partilederdebatten i Arendal og utdypet det slik:

"Så lenge vi tror at vi kan velge bort naturen for å løse klimaproblemet, så har vi ikke kommet noen vei. Dette er historisk viktig, for alle de gamle styringspartiene og alle de gamle ideologiene er basert på en forestilling om at vi skal utvikle menneskeheten og samfunnet på basis av å spise opp mer og mer av jorda. Det er det paradigmeskiftet vi kommer til nå."

Bondevik: Tid for en nytt klimaforlik

- Jeg er enig med Jørgen Randers som i en kronikk i Aftenposten nylig sa at hvis en virkelig skulle gjøre noe for klima så burde en sette en sluttdato for fossil energi, sa Senterpartiets tidligere leder, Liv Signe Navarsete, og la til: 

"Alt det andre vi gjør blir liksom litt pynt på kaka."

Hun utdypet det slik:

"Jeg tror at litt av det som vår regjering gjorde og som dagens regjering gjør er å kjøpe seg litt vekk fra de vanskeligste diskusjonene, som for Norge selvfølgelig handler om olje- og gassproblematikken. Den har gitt oss enorme inntekter og skapt den velstanden vi har i dette landet – hvertfall en god del av den – men nå må vi alle faktisk begynne å diskutere hva vi gjør."

I dét perspektivet tok Bondevik og tok til orde for et nytt klimaforlik og begrunnet det slik:

"Vi må ta smertefulle grep som er upopulære blant mange. Det er det en god del partier som vegrer seg litt for, av frykt for å miste velgere. Så er det andre partier som har én sak å kjøre på og de bryr seg ikke så mye om det. De vil uansett få oppslutning om sin sak. I sånne store spørsmål – og dette er kanskje det viktigste vi står foran nå – så bør dagens politikere se over partigrensene og denne konkurransen om velgerne i dette spørsmålet, og kanskje sette seg ned mer enn de har gjort og skape et stort, tverrpolitisk klimaforlik. Jeg er klar over at det har vært noen begrensede klimaforlik i Stortinget, men de møter jo ikke de utfordringene vi nå står overfor i følge FNs siste klimarapport og en del andre overbevisende dokumenter."

Høyres tidligere leder, Jan Petersen, var enig i at det er en god ting med bred enighet, men understreket at vi likefullt sto overfor vanskelig veivalg:

"Vi må også være klar over at tiden for skråsikkerhet har ennå ikke kommet. Det må være rom for åpen debatt og flere innfallsvinkler og respekt for at prioriteringene kan være annerledes. Det er ikke bare for-og-imot-diskusjoner, det er vanskelige veivalg. Og så må vi bare innrømme at det er grenser for lenge den politiske eliten kan styre mot folket, så det må en forankring til. Det er en kjempejobb, men den må gjøres."

Han fikk tilsvar fra Hansson, som siterte talsperson for Grønn Ungdom, Hulda Holtvedt:

"Hun har sagt noe veldig fornuftig, nemlig at nå er det på tide å bare ha én tanke i hodet på en gang. Det er ikke tiden for ikke å være skråsikker. Det er en ting vi kan være helt skråsikre på og det er at vi må gjøre veldig mye mer enn vi har gjort til nå for å løse klima- og naturproblemene."

Klima- og miljøpolitikk har blitt kommunepolitikk

I erkjennelse av miljø- og klimautfordringene vi står overfor har debatten om bl.a. bil-, fly- og kjøttskam gått med stor intensitet det siste året, mens de politiske stridstemaene som virkelig har engasjert mange er bompenger og vindkraft på land. Dette er spørsmål som dreier seg om å bremse de pågående klimaendringene og her har særlig Oslo kommune, som i år er Europeisk Miljøhovedstad, markert seg. I forkant av valgkampstarten under Arendalsuka la byrådspartiene Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne (MDG) fram sin klimastrategi.

- Vil gjøre Oslo til verdens første utslippsfrie storby, kunne VG fortelle fra lanseringen og utdypet innholdet i strategien slik:

"Færre parkeringsplasser, flere sykkelveier og kollektivavganger. Slik vil byrådet gjøre Oslo til verdens første utslippsfrie storby – hvis det blir valgseier."

Seniorforsker Borger Aamaas ved senter for klimaforskning, CICERO, kommenterte planene som ble lagt frem slik overfor NRK:

"Det er et helt ufattelig ekstremt ambisiøst. Det er ingen som har klart det før."

I et innlegg i Vårt Land sist uke kalte byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Berg (MDG), strategien for "vårt svar til kimastreikerne" og avsluttet slik:

"Årets valg er et miljøvalg. Selvsagt skal vi ta vare på livsgrunnlaget vårt. Jeg vil at Oslo skal fortsette å lede an og vise at det er mulig å slutte med klima­gassutslipp."

I tillegg har mange fått oppleve konsekvenser av klimaendringer i sitt nærmiljø. Avisa Nationen kommenterer det slik på lederplass i dagens utgave:

"Klimaendringene er over oss for fullt. Det blir flere flommer, flere ras, mer regnvær, mer tørke. Flere steder enn før er utsatt for flom og ras, og rasene kan komme på steder man før ikke visste at var rasutsatte. Den tragiske utgangen på rasene i Jølster er en trist påminning om at liv kan gå tapt. Det gjør at kommunene i større grad enn før, må tenke klima og miljø inn i lokalpolitikken."

Dette dreier seg om tiltak og politikk for å møte konsekvensene av de klimaendringene som har kommet og kommer og sist uke la CICERO, sammen med Forsikringselskapet If, fram rapporten "Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer". 

- Refser Oslo og Stavanger, kunne vi lese i Dagens Perspektiv, som viste til en pressemelding fra forsker Marit Klemetsen:

"Det nedslående å se at store kommuner som Oslo og Bergen ikke har kommet lengre i klimatilpasningsarbeidet. En skulle tro at for eksempel styrtregn og påfølgende millionskader skulle ha ført til økt fokus på dette, men det har ikke skjedd i tilstrekkelig grad."

Samtidig vil forsikringsselskapet If, etter å ha spurt kommunene hva de gjør for å forberede seg fremtidens klima, kåre Stavanger til Norges beste kommune på klimatilpasning, ifølge NRK, som skriver at:

"En 32 kilometer lang mur i sjøen er blant forslagene som ligger på bordet når Stavanger kommune forbereder seg på klimaendringene. Men mange kommuner har ikke kommet skikkelig i gang med å tilpasse seg fremtidens klima."

Norske kommuner står overfor store klima- og miljøutfordringer og en rekke fylker og kommuner har gjort vedtak om at det er klimakrise. NRK sjekket med 33 av disse og kunne sist uke fortelle at "ingen kan vise til konkrete tiltak som en direkte konsekvens av krisevedtaket". Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom kommenterte det slik:

"Jeg håper det kan flytte debatten til tiltakene som kan løse krisen. Men hvis resultatet nå blir at politikere vedtar en kriserklæring, og tror de lytter til ungdom som klimastreiker, så tar de feil. Ungdommen krever tiltak, ikke flere store ord fra politikere."

Og Natur og Ungdom presenterte sist uke "38 tiltak som kan ta vare på miljøet i DIN kommune". På lederplass i dag mener Nationen, tross kritikken fra Eiterjord, at "kommunene bør berømmes for klimavedtak" og sist uke anbefalte også Oslo-byråd Lan Marie Berg (MDG) at Oslo bystyre fatter vedtak om klimakrise

Hva skiller egentlig partiene i miljø- og klimapolitikken? Høstens valg er et kommunevalg, mens partienes programmer ble utviklet i forkant av Stortingsvalget for 2 år siden. Marie Berg Reinertsen i Morgebladet innledet en kommentar om dette sist fredag sist:

"Helst ville vi hatt et stortingsvalg for å gi utløp for misnøyen. Bompengeopprørerne, vindkraftdemonstrantene, de klimastreikende ungene og vi, de klimabekymrede foreldrene deres. Men alt vi fikk, var et kommunevalg. På redaksjonsmøtet bestemmer vi oss for å lage en vignett: «Naturvalget 2019». For visst er katastrofene – fra klimakrise til masseutryddelse av dyr og planter – globale, men naturen ødelegges lokalt, vindmøllepark for vindmøllepark."

Og avisa Vårt Land har gjennomgått partienes punkter i riksprogrammer og uttalelser. De kunne sist uke presentere en oversikt over hva de fant

Ungdom og ungdomspartier som klimapolitiske pådrivere

- Hvorfor studere for en fremtid vi ikka har? Slik spurte klimastreikende ungdommer over hele verden og anklaget de voksne for svik våren 2019. En ny undersøkelse fremlagt av CICERO i Arendal sist uke bekreftet de unges engasjement og ble introdusert slik av NTB:

"De unge er langt mer villige til å ofre flyturer, bilkjøring og kjøtt for å redde klimaet enn eldre. En ny undersøkelse avslører generasjonskløften."

- Heldigvis har de unge høyere ambisjoner enn min generasjon, konstaterte Marie Simonsen i en kommentar i Dagbladet i helga og utdypet det slik:

"At de unge er mer engasjert i klimaspørsmål og miljøvern enn de eldre, er velkjent og merkbart. Men den ferske klimaundersøkelsen fra forskningssentret Cicero, avdekker et overraskende stort gap i holdninger som kan utløse en hard generasjonskamp. Den har vi sett konturene av i flere år, ikke minst når det gjelder oljeutvinning og samferdselspolitikk, men skolestreik for klima og opprør mot bompenger er trolig bare begynnelsen på en strid som også handler om rettferdighet og fordeling på kort sikt."

- Når de store styringspartiene sliter med tilslutningen så skyldes det jo at klima og miljø opptar så mange og at særlig unge velgere ikke går dit, sa Bondevik i partilederdebatten før partilederdebatten i Arendal sist uke. Og da Hansson ble spurt om klimapolitikken er et blaff eller vil forandre politikken for evig svarte han slik:

"Det er ikke et blaff. Det vil forandre politikken for evig. Det er jo bare å se på energi- og klimapolitikken i de norske ungdomspartiene, som alle sammen er veldig radikale sammenliknet med moderpartiene sine og det som var nærmest uhørt for få år siden."

I likhet med Dørum og Bondevik viste Navarsete til barnebarns klimaengasjement og konkluderte slik:

"Jeg tror dette er en debatt som kommer til å vedvare. Ungdommen kommer ikke til å gi seg og de kommer til å komme inn på Stortinget og kommunestyre og over alt."

Under Arendalsuka gikk 9 ungdomspartier sammen om det VG kalte en "historisk ungdommelig samling for klimaet":

"De ni ungdomspartiene i Norge tar i dag et historisk grønt initiativ. De går sammen og krever at regjeringen gir full gass for å få til fangst og lagring av CO₂."

Og Dagbladets kommentatorer Geir Ramnefjell og Ola Magnussen Rydje kunne rapportere om "skyhøyt nivå da ungdommen barket sammen under ungdomspartilederdebatten i Arendalsuka", der bl.a. klima og miljø sto sentralt. Og det er dagens barn og unge som nå får oppgaven med å løse klimaspørsmålet.

- Klimaspørsmålet vil forsvinne ut av politikken – når det er løst

Det var Norges tidligere statsminister, Gro Harlem Brundtland, som på oppdrag fra FN la fram rapporten "Vår felles framtid" i 1987. Som leder for Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling tok hun til orde for en omlegging av samfunnsutviklingen i både rike og fattige land for å sikre en bærekraftig utvikling som tar hensyn til både mennesker og miljø. Rio-konferansen i 1992 skulle sørge for det, men slik gikk det ikke. Tvert imot ble 1990-tallet, i kjølvannet av Den kalde krigen, den økonomiske globaliseringens og "turbokapitalismenes" tiår da økonomisk økomisk vekst og utvikling trumfet det meste. I et intervju 20 år senere kommenterte Brundtland situasjonen slik overfor Dagsavisen:

"Verdens ledere må handle. Nå. Vi har ikke råd til å vente 20 år til."

Erkjennelsen i de siste rapportene fra FN om klima, artsmangfold og jordas ressurser er ikke ulik det budskapet tidligere FIVH-profil Steinar Lem hamret inn gjennom flere tiår, som er i et innlegg i Dagbladet i 2002:

"Overforbruk av fossil energi hovedårsaken til klimaendringene. Overforbruk av areal (hytter, veier, industri, alpinbakker) truer vårt eget artsmangfold. De fleste ressurser er begrensete. Norge ligger for høyt når det gjelder de fire B-er: Biff, bil, bolig og Braathens. Norsk, voksende overforbruk truer oss selv og etterkommerne på en rekke måter. Kloden er begrenset, vi må begrense oss."

Dette budskapet møtte stor motstand hos mange, bl.a. tidligere leder av Rødt og Litteraturhuset i Oslo, Aslak Sira Myhre, som i en kronikk om "de nye dommedagsprofetene" i Dagbladet i 2010 skrev at:

"Da Framtiden i våre hender blei stifta, pekte de ut den systematiske skeivfordelingen mellom sør og nord og de voksende miljøproblemene som sine hovedutfordringer. De pekte også ut en synder og en vei til frelse. Synderen var forbrukeren i den vestlige verden. Alminnelige folk i Norge kjøpte for mye, spiste for mye og forbrukte for mye."

Slik kan mange fortsatt føle det, slik dagens debatt om bil-, fly- og kjøttskam gjenspeiler. I en kronikk i Aftenposten i juli beskrevt journalist og forfatter Anne Gunn Halvorsen det slik:

"Eg skal slutte å ete kjøtt, droppe fly. Vrake dieselbilen, gå med bomullsnett i butikken og bytte ut sjampoflaska med ein sånn stor såpeklump. Eg skal investere sparepengane mine etisk og aldri igjen kjøpe nye leiker eller klede. Men eg får det ikkje til."

Men stemningen i ferd med å endre seg. Dagens unge er mer villige til å endre forbruksmønstre og krever at politikere tar ansvar. I sitt svar til Halvorsen konkluderte da også professor emeritus ved Handelshøyskolen BI, Jørgen Randers, slik:

"Hva bør Anne Gunn Halvorsen og andre tenkende nordmenn gjøre? Kun én ting! Stemme for parti som går inn for ordnet utfasing av fossil energi innen 2050. Deretter kan du leve et godt liv med god samvittighet og helt uten skam. Da har du gjort alt du kan."

Miljø- og klimaproblemene blir ikke borte av seg selv og i Arendal kommenterte Erik Solheim dette slik:

"Denne grønne bevegelsen i verden er å sammenlikne med kampen for velferdsstaten eller kvinnebevegelsen, det vil gå opp og ned, men det vil bare forsvinne ut av politikken når problemet er løst."

Velgernes første mulighet til å dytte i grønn retning blir kommunevalget 9. september.

For videre lesing har vi nedenfor bl.a. samlet lenker til klima- og miljødebatten i norske medier de siste ukene og tidligere klima- og miljøsaker fra RORG-samarbeidet/Global fra 2005 til i dag.

Aktuelle lenker:

Spesialrapport om klimaendringer og landarealer fra FNs klimapanel:

Medieklipp og -debatt (oppdatert 09.09.2019):

  • Jo, EU er viktigst for klima. Lederkommentar i DN 09.09.2019
    I løpet av valgkampen presenterte Nationen en måling gjort for NHO som viser at 82 prosent av velgerne er helt eller delvis enig i at «Det er viktig med et europeisk samarbeid innenfor klima- og miljøarbeid». Det er et positivt resultat, for det europeiske samarbeidet er noe av det viktigste i norsk klimapolitikk. Pussig nok later likevel SV – som har stemt for at det skal være slik – som om virkeligheten er en annen.
  • Bare MDG garanterer grønn politikk. Debatt av Hulda Holtvedt (nasjonal talsperson for Grønn Ungdom) i Nettavisen (meninger) 09.09.2019
    Det har velgerne i Oslo skjønt. Det er utrolig at stortingsrepresentant for Oslo Ap, Siri Gåsemyr, har behov for å imøtegå dette. Hun burde heller rydde på Aps klimaloft.
  • By og Lan, hand i hand. Kommentar av Lars West Johnsen i Dagsavisen (debatt) 09.09.2019
    MDG i Oslo har gjort det umulige. De har syklet på vannet.
  • Ser mot regjeringsmakt. Klassekampen 09.09.2019
    MDG håper et brakvalg i dag vil gi makt i en rekke byer. Nasjonal talsperson Arild Hermstad åpner for å ta partiet inn i regjering i 2021.
  • Takk for bompengevalgkampen. Kommentar av Øyvind Håbrekke (Faglig leder i tankesmien Skaperkraft) i Vårt Land (verdidebatt) 09.09.2019
    Jeg deler Østrems oppfatning av at de politiske partiene ennå ikke makter å omsette alvoret i miljøutfordringen i aktiv handling på en troverdig vis. Det utfordrer tilliten, særlig i møte med nye generasjoner av velgere.
  • Det er grunn til å tro at Agendas tåkeprat om klima egentlig har en annen agenda. Debatt av Haakon Riekeles (Samfunnsøkonom, Civita) i Aftenposten 09.09.2019
    At Svensson vil at næringslivets utvikling skal dikteres av det offentlige, er en ærlig sak. Men han viser hverken hvordan det bidrar til at vi når klimamålene eller gir en rettferdig fordeling av byrden. Det gir grunn til å tro at Agendas noe tåkete formuleringer om klima egentlig har en annen agenda.
  • Vi krever en timeout. Kommentar av Ingvild Lundberg Bakke (Den Norske Turistforening) i Dagbladet 09.09.2019
    Verden må løse både klimakrisen og naturkrisen, men vi kan ikke velge en klimastrategi som ødelegger enda mer urørt natur og et enda større tap av biologisk mangfold. DNT er ikke mot vindkraft på land, men vi protesterer mot at enorme områder med urørt natur blir rasert for å lage industriparker for vindkraft.
  • Grunn til klima-optimisme. Kommentar av Marius Holm (ZERO) i Dagbladet 09.09.2019
    Vindkraft og solkraft vil til sammen dekke to tredjedeler av verdens strømforbruk i 2050. Samtidig vil strømforbruket dobles, fordi strøm for eksempel erstatter olje i biler og oppvarming.
  • Kraftige reaksjoner på Espen Barth Eides MDG-flørt. Vårt Land (NTB) 08.09.2019
    Arbeiderpartiets Espen Barth Eide er åpen for et regjeringssamarbeid med Miljøpartiet De Grønne. – Alvorlig linjeskift, sier Frp-leder Siv Jensen.
  • – Et viktig steg. TV2 08.09.2019
    Syv europeiske industriselskaper har inngått avtale om å utvikle løsninger for transport og lagring av CO2. – Det er et viktig steg videre med tanke på å få på plass fangst og lagring av CO2 som et verktøy som må være der for å nå målene i Paris-avtalen, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).
  • Karakterene sier mye om hva Oslo-elevene stemmer. Én gruppe er grønnere enn resten.  Aftenposten 08.09.2019
    Aftenpostens kartlegging viser at politikken til Miljøpartiet De Grønne fenger klart best på skolene med det høyeste karaktersnittet. For fire år siden var Ap større enn MDG på alle de videregående skolene i Oslo. Nå er de forbigått av den grønne lillebroren på fem av de seks skolene med høyest karaktersnitt.
  • Ny undersøkelse: Mange opplever klimaendringer i egen kommune. ABC nyheter (NTB) 07.09.2019
    Sju av ti nordmenn har opplevd klimaendringer i sin egen kommune, ifølge en fersk undersøkelse. Høyere temperatur og mindre snø er det flest har lagt merke til.
  • Skivebom fra Senterpartiet. Debatt av Arild Hermstad (MDG) i VG (meninger) 07.09.2019
    I årevis har Senterpartiet spilt på fordommer og hevdet at De Grønnes politikk passer best i byene. En titt i MDGs program ville fortalt Slagsvold Vedum og co at de er de helt på jordet i kritikken av vår distriktspolitikk.
  • Den kommunale klimakrisen. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 07.09.2019
    Til å være noe som preger livene til alle som bor i en norsk kommune, har både klimakrisen og klimaberedskap fått lite oppmerksomhet i årets valgkamp.
  • Grønn som faen. DN+ (Magasinet) 07.09.2019
    Miljø og klima har vært et viktig tema i valgkampen, og ingen partier er mer miljøvennlige enn Miljøpartiet De Grønne. Etter en sommer der folk har stiftet bekjentskap med ord som flyskam, kjøttskam og klimabrøl, har miljøpartiets folk fått kritikk for å være militante, syndefri og selvforherligende. Nå slår de tilbake mot kritikken.
  • Et tydelig verdivalg. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 07.09.2019
    Mandag er det valg. Årets kommune- og fylkestingsvalg ser ut til å bli et av de mest spennende noensinne. Store velgermasser er på vandring, og temperaturen er til tider svært høy. Konfliktnivået er høyest i en sak som både er lokal, nasjonal og global: Begrensingen av klimaskadelige utslipp. Valgkampen startet med et bompengeopprør som delvis ser ut til å fisle ut, selv om bompengelistene får høy oppslutning noen steder. Nå i sluttfasen ser vi derimot en tydelig økning for partier med en grønn profil.
  • Lekker grønt. Klassekampen 07.09.2019
    Klima og miljø er blant de viktigste sakene for dem med høy utdanning. Nesten ingen stemmer på Frp og Sp, mens MDG er større enn Ap.
  • En farlig tid (demokrati). Kronikk av Espen Barth Eide (Klimapolitisk talsperson, Ap) og Are Tomasgard (LO-sekretær) i NRK ytring 07.09.2019
    Det blir tydeligere og tydeligere: Skal vi lykkes i arbeidet for å kutte i klimagassutslippene og ta vare på naturen, må vi fordele både byrder og goder bedre enn før. Arbeidet for å redde klimaet må gå hånd i hånd med ny verdiskaping og nye arbeidsplasser. Stat og marked må trekke i samme retning. Hele samfunnet må innrettes på å få denne kabalen til å gå opp.
  • Lokalvalg i en global krisetid (demokrati). Kronikk av Jonas Bals (rådgiver i LO) i Klassekampen (meninger) 07.09.2019
    Når vi går til valgurnene på mandag, gjør vi det i en urolig verden der demokratiet som styreform er under press. De folkelige kreftene som tradisjonelt har samlet seg på venstresida og i fag-, kvinne- og miljøbevegelsen er, til tross for en gledelig framgang særlig for grønne partier, mange steder på vikende front. I noen land, som Brasil og USA, øker både klimautslipp og klasseforskjeller til applaus fra makthaverne. Andre steder er bildet mer sammensatt, men likevel ikke særlig lystig.
  • LO-topp langer ut mot Barth-Eide: – Han er ingenting. TV2 07.09.2019
    Leder i Fellesforbundets, Jørn Eggum, mener Arbeiderpartiet bør bytte ut Espen Barth-Eide som klimapolitisk talsperson. – Han lever i sin egen verden, sier Eggum.
  • Å kutte norsk olje er økonomisk galskap og en støtte til internasjonale diktatorer. Nettavisen (meninger) 07.09.2019
    Miljøpartiet De Grønnes ønske om å kutte norsk oljeproduksjon tar gigantiske inntekter fra Norge og gir milliardene til noen av verdens verste diktaturer. Dersom MDG får Arbeiderpartiet og de rødgrønne med på ensidig å kutte norsk oljeproduksjon, vil Russlands president Vladimir Putin og kongefamilien i Saudi-Arabia feire.
  • Vil Solberg ofre iskanten eller lytte til kunnskapen? Kommentar av Silje Lundberg og Helga Lerkelund (Naturvernforbundet) i DN (meninger) 07.09.2019
    De siste dagene har det foregått et munnhuggeri mellom klimaminister Ola Elvestuen og statsminister Erna Solberg om hvor det skal tillates oljevirksomhet i Barentshavet. Begge er likevel tydelige på at de miljøfaglige rådene skal lyttes til, og at visse områder skal gis et vern mot petroleumsvirksomheten.
  • Miljø-Norge vil presse miljøvernminister Ola Elvestuen til å stanse oljeboring tett ved Trænarevet. Aftenposten 07.09.2019
    Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har fått en het sak på sitt bord. Det tyske oljeselskapet Wintershall Dea vil prøvebore i følsomt farvann like ved Trænarevet. Miljøorganisasjoner og fiskeriinteresser har klaget på tillatelsen.
  • Bellona vil aksjonere mot prøveboring nær Lofoten: – Den mest kontroversielle boringen på lenge. NRK nyheter 07.09.2019
    Bellona forbereder seg på å reise nordover for å demonstrere mot det tyske oljeselskapet Wintershall DEA. I oktober starter selskapet prøveboring ved Trænarevet sør for Lofoten.
  • Vindkraftmotstandere planlegger aksjon i Oslo. ABC nyheter (NTB) 07.09.2019
    Aksjonsdagen starter med vardebygging klokken 10, hvor motstanderne tar med sprengstein fra vindindustrianlegg over hele landet. I tillegg til dikt og musikale innslag, vil det holdes appeller fra flere organisasjoner som La Naturen Leve, Naturvernforbundet og Motvind. Også Rødts Bjørnar Moxnes stiller, i tillegg til Arne Nærvra og Solfrid Lerbrekk fra SV og Kristoffer Robin Haug fra Miljøpartiet De Grønne.
  • Allerede første dag la toppsjef Kjetil Lund frem vindkraftforslaget. Det ble ampert. DN (Magasinet) 07.09.2019
    – Jeg er ikke uti en ytterkant, jeg. Vindmøllene på Høgjæren har vært her siden 2011. De har ikke sjenert meg. Jeg har fortsatt stor glede av å være her. Vil jeg ha vindmøller overalt? Nei, det tror jeg veldig få ønsker. Men å si at Norge ikke tåler noe vindkraft, blir for drøyt, sier han.
  • Kildesortering av plast ser best ut på papiret. Lederkommentar i DN (meninger) 07.09.2019
    Ambisiøse gjenvinningsmål gjør at det samles inn mer plast enn noengang i Norge og andre europeiske land, går det frem av en reportasje i DNs lørdagsmagasin. Ett problem er at ikke all plastemballasje lar seg resirkulere til tross for at det ser sånn ut.
  • Klimakrisen er global, lokalt taper den mot alt annet. Kommentar av Maria Berg Reinertsen i Morgenbladet (meninger) 06.09.2019
    I kommuneplanen står det at Kristiansand skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Det innebærer at utslippene må kuttes med 80–95 prosent. Men de siste åtte årene har utslippene av klimagasser i kommunen i stedet økt med 50 prosent. Hva har skjedd? Problemstillingen er den samme på Mørekysten der lokalbefolkningen kjemper mot nytt nasjonalt deponi for farlig avfall. Statsviter Harald Baldersheim kaller det dobbeltdemokratiets dilemma.
  • MDG svinger miljøpisken. Klassekampen 06.09.2019
    Kommuner som bygger ned matjord, friluftsområder og ikke ivaretar artsmangfoldet, bør settes under administrasjon, mener MDG.
  • Klimapolitikk på kommunenivå er en viktig del av løsningen på klimakrisa. Kommentar av Frans-Jan Parmentier (forsker ved Universitetet i Oslo) i Klassekampen 06.09.2019
    Har det egentlig noe for seg å forvente handlekraftig klimapolitikk fra kommunen? Klimakrisa er et globalt problem som krever tiltak på nasjonalt og internasjonalt nivå. Lokal klimapolitikk er vel bare en dråpe i havet? Nei, snarere tvert imot. Flertallet av verdens befolkning bor i en by, og overgangen til et miljøvennlig samfunn kan derfor godt gjennomføres på det nivået.
  • Ungdommen går til venstre. Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 06.09.2019
    Ap må ta lærdom av skolevalget og lytte til ungdommens rop om en bedre klimapolitikk. Miljø og klima har omtrent vært fraværende i partiets valgkamp denne gangen. Skal Ap gjøre seg noe håp om å vinne stortingsvalget om to år, må partiet heise klima som en flaggsak.
  • Venstre svarer: – Det var da voldsomt, Lan. Debatt av Hallstein Bjercke (1. kandidat for Oslo Venstre) i VG (meninger) 06.09.2019
    Det er en voldsom kavalkade av løse påstander og utskjelling av Venstre Lan Marie Berg serverer i sitt svar til min kronikk om MDGs samarbeid med ytre venstre og byrådets manglende miljøresultater.
  • Den grønne (venstre)-vinden. Lederkommentar i Dagbladet 06.09.2019
    To viktige lærdommer fra skolevalget: Norsk politikk har fått en langt grønnere profil. Kampen om klimavelgerne blir knallhard.
  • Kanskje råd til å redde klimaet. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 06.09.2019
    Midt i klimavalgkampen utfolder det seg en historisk mulighet for Norge til å bidra til å løse klimakrisa. Regjeringen må bare sjekke at den ikke har brukt opp alle pengene i bompengepakka.
  • Torsdag dro EU til Oslo for å få fart på fangst og lagring av CO2. ABC nyheter 06.09.2019
    I 2013 avlyste Jens Stoltenberg sin «månelanding», fangst og lagring av CO2. Torsdag kom EU-kommissæren og 25 land til Oslo i håp om å få Solberg-regjeringen til å gjennomføre den.
  • Equinor med CO₂-lagringsavtale: – Kostnaden må ned. E24 06.09.2019
    Equinor signerer intensjonsavtaler om CO₂-lagring med syv europeiske selskaper. Det kan bane vei for en ny industrigren – men fortsatt er teknologien svindyr.
  • Dere sprer oljeindustriens propaganda, Freiberg!. Debatt av Bjørghild des Bouvrie (nestleder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Bergen og Hordaland) i Bergens Tidende 06.09.2019
    Skal vi snakke om skam, er det at regjeringen ikke hører på klimaforskerne.
  • Den rødgrønne fare. Kommentar av stortingsrep. Terje Halleland (energipolitisk talsperson i Frp) i Dagbladet 06.09.2019
    Under det feilaktige påskuddet om at en utfasing av oljeutvinning vil redusere de globale klimagassutslippene, representerer de rødgrønne en reell trussel for velferden og for verdifulle arbeidsplasser i kommunene.
  • Verden trenger mer landbasert vindkraft for å nå klimamålene. Kronikk av Sverre Alvik (Forskningsleder for energiomstilling, DNV GL) i Aftenposten 06.09.2019
    Debatten om landbasert vindkraft er preget av kontroverser. Men skal verden nå klimamålene fastsatt i Parisavtalen, trenger vi utbygging av vindkraft i enorm skala. Alternativet er en energiomstilling som går for sakte til å redde verden fra de ødeleggende konsekvensene en varmere klode fører med seg. Norge må bidra med mye mer landbasert vindkraft at verden skal nå klimamålene.
  • FNs oppfordring om kjøtt gjelder også Norge. Debatt av Tanja Kalchenko (lege) og Nina Johansen (mastergrad i samfunnsernæring, foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold) i DN 06.09.2019
    Klimavennlig mat kan ikke lenger bare være den enkeltes ansvar, skriver Marie Hebrok og Nina Heidenstrøm i DN 28. august. De har rett. Strukturelle tiltak er mye mer effektive enn diverse merkinger, moraliserende kunnskapskampanjer og oppfordringer. Politikere og matindustrien bør handle nå og legge til rette for bærekraftig forbruk.
  • – Hvis forbrukerne faktisk hadde visst hvor lite som går til gjenvinning, ville de ikke sortert plastavfallet. DN (Magasinet) 06.09.2019
    Rudolf Meissner var renovasjonssjef i Stavanger i over et tiår. Nå står han foran sitt eget livsverk, et 11.000 kvadratmeter stort sorteringsanlegg i Sandnes, og snakker om tvilsom norsk plastemballasje og grønnvasking.
  • Et glokalt valg for bærekraftige liv i distriktene. Kommentar av Per Ingvar Haukeland (Økosof, Bø i Telemark) i Nationen (meninger) 05.09.2019
    Nå har vi nettopp hatt et landsdekkende «klimabrøl» og ungdommenes klimastreik, men hva betyr det for lokalvalget? Lokale valg dreier seg om lokale forhold, men disse er ofte også globale. Det er lett å se med klimaendringene og landbruket, med ekstremvær, tørke og flom, men globaliseringen påvirker også andre deler av distriktene, som utflytting av hjørnesteinsbedrifter for å utnytte lavere lønn og miljøstandarder og sosiale og kulturelle forhold som hva folk lokalt ser og hører på.
  • Lan svarer: – Det finnes bare ett miljøparti. Debatt av Lan Marie Berg (De Grønnes førstekandidat) i VG (meninger) 05.09.2019
    Venstre er velkommen til å bytte side, om de blir lei av å kave med Frp. Akkurat nå finnes det bare finnes det bare ett ekte miljøparti som står opp mot gammeldags populisme. Og det er ikke Venstre.
  • Vi trenger klimaresultater. Kommentar av Vegard Rødseth Tokheim (bystyrekandidat for Oslo Høyre) i VG (meninger) 05.09.2019
    Det haster med å få resultater for klima- og miljø i Oslo. Byrådet har lite å vise til foruten medieutspill, kronikker, fest og feiring. Oslo trenger at vi handler nå og faktisk leverer resultater fordi klimakrisen er her allerede.
  • Ap vant – MDG mest fram. Kommentar av Arne Strand i Dagsavisen (debatt) 05.09.2019
    Miljøpartiet De Grønne (MDG) har størst framgang. MDG får 10,8 prosent. Det er fram 4 prosentpoeng siden skolevalget i 2015. Det bekrefter at klimasaken står sterkt blant ungdommen og at MDG scorer stort på det. MDG kan mandag oppnå et tosifret valgresultat. Det vil i så fall være mer enn en fordobling av resultatet fra 2015. Skolestreik og klimabrøl har gjort MDG godt. Partiet har mye å takke sin ungdom for
  • CO2-rensing sliter med imageproblem. DN (NTB) 05.09.2019
    Tyskere er dypt skeptiske. Luxembourg har forbudt det ved lov. Den norske drømmen om karbonfangst er kontroversiell på kontinentet.
  • Karbonfangst langt bak skjema. DN 05.09.2019
    Hvis Equinors grønne scenario skal slå til, må det bygges ett stort CO2-fangstanlegg i uken fra nå til 2050, påpeker DNV GL.
  • En norsk karbonrevolusjon. Kronikk av Ole Erik Almlid (Administrerende direktør NHO), Hans Christian Gabrielsen (Leder LO), Marius Holm (Daglig leder i miljøstiftelsen ZERO), Fredric Hauge (Daglig leder i miljøstiftelsen Bellona), Stein Lier Hansen (Administrerende direktør Norsk Industri) og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Administrerende direktør Norsk olje og gass) i NRK ytring 05.09.2019
    Hvis ikke Norge går foran og realiserer sine planer for CO2-fangst og lagring som klimaløsning, mister vi avgjørende tid og momentum i arbeidet med å kutte utslippene både nasjonalt og globalt. For industrien er teknologien i mange tilfeller den eneste kjente løsningen vi har. Vi har knapt tiden og veien når det gjelder å skalere opp CO2-fangst og -lagring som global klimaløsning. Dette er noe av viktigste Norge kan gjøre for klimaet.
  • Klimaministeren uenig med statsministeren om Barentshavet-vern: – Vi har fått anbefalingene. DN 05.09.2019
    Statsminister Erna Solberg sier regjeringen venter på faglig råd om Barentshavet. – Vi har fått anbefalingene fra flertallet, svarer klimaminister Ola Elvestuen.
  • Legg vekk nasjonal ramme for vindkraft. Kommentar av Terje Søviknes (fylkesordførerkandidat Vestland og nestleder i Frp) i VG (meninger) 05.09.2019
    Om det er flertall i kommunen mot et vindkraftprosjekt, bør det heller ikke bygges.
  • Utbyggar kallar argumenta mot vindkraft for «fake news». NRK nyheter 05.09.2019
    Han reiser landet rundt for å frelse motstandarar av vindkraft, men kallar mange av argumenta dei kjem med for «fake news».
  • Et brøl for døve ører? Kommentar av Matilde Angeltveit (klimabrøler) i Klassekampen (meninger) 05.09.2019
    Ingen sak er større, og ingen sak haster mer. Fredag 30. august brølte minst 30.000 mennesker for klimaet, og tidligere på dagen streiket også tusenvis av skoleelever. Vi var titusener som demonstrerte for vår tids viktigste sak; en beboelig planet! Likevel var hverken skolestreiken, klimabrølet eller klima som sådan toppsak i noen av våre største landsdekkende aviser på denne dagen.
  • Hvor ille er plast? Hyllands bokhylle i Morgenbladet 05.09.2019
    For klimaet er det bedre å bo i byen enn på landet, det kan være mer miljøvennlig å kjøre enn å sykle, og du kan drikke fatøl med god samvittighet, bare du ikke må spise biff samtidig. Denne boken måler dagliglivets karbonfotavtrykk.
  • Støre: Interne kamper i regjeringen gjør den styringsudyktig i klimapolitikken. Aftenposten 04.09.2019
    Ap-leder Jonas Gahr Støre går til frontalangrep på regjeringens styringsevne i klimapolitikken og utelukker ikke at Ap vil si nei til handelsavtalen med klimaverstingen Brasil.
  • Vår kommunale velferd hviler på olje- og gassnæringen. Kommentar avTerje Søviknes (ordfører i Os, Frp, og dagens gjesteredaktør i Nettavisen) i Nettavisen 04.09.2019
    Vi har kunnet bygge opp et velferdssamfunn vi bare kunne drømt om uten oljeinntektene.
  • Raymond Johansen mener han straffes for modig klimalederskap. Aftenposten 04.09.2019
    – MDG blir fremstilt som modige, men det er det jo vi som er. Vi risikerer alt, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo.
  • Viktig med nyanser i klimadebatten. Debatt av Rolf Schei (sivilingeniør og siviløkonom, Stavanger) i Stavanger Aftenblad 04.09.2019
    Som eg skreiv i mitt innlegg så meiner eg at 40 prosent ned med klimautslepp innan 2030, krev ei massiv omstilling i forbruk. Vi må redusere bruken av energi forårsaka av vårt konsum av varer og tenester. Dette skjer ikkje utan at kvar og ein av oss tar ansvar. Ei endå større utfordring er at vi fram mot 2050 skal gje 2 milliarder fleire menneske enn i dag tilgang til energi.
  • Hvorfor holder du barnebarna for narr? Debatt av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) i Bergens Tidende (meninger) 04.09.2019
    Des Bouvrier kommer inn i rekken av flere som vil gi oljearbeideren dårlig samvittighet. Hun stempler urettmessig dem i kjeledress som nærmest kriminelle og ansvarlige for at verden går under dersom de ikke finner seg noe annet å drive med. Det er helt uakseptabelt.
  • – Nei til ny vindkraft på land setter klimaarbeidet minst ti år tilbake. Minerva 04.09.2019
    Marius Holm, daglig leder i Zero, er sterkt kritisk til Rødts forslag om å si nei til ny vindkraft på land. MDGs førstekandidat i Stavanger beskriver forslaget som «veldig populistisk».
  • Vindkraft er en del av løsningen. Kommentar av Dorte Solvang (samfunnsgeograf, Stormvind) i Klassekampen+ (meninger) | 04.09.2019
    Hogne Hognset skriver 29. august at vår kraftkrevende industri er i ferd med å miste sitt gode miljørykte gjennom sine omfattende kraftkjøpsavtaler med vindkraftprodusenter. Jeg skal ikke påberope meg å svare for industrien, men i miljøperspektiv er dette å snu ting fullstendig på hodet.
  • Fremtiden er bensinfri, Listhaug. Lederkommentar i Bergens Tidende 04.09.2019
    Elbilreformen er realistisk. Regjeringsmedlemmer må slutte å motarbeide regjeringens klimapolitikk.
  • Klimabrøl og matsvada. Kommentar av Hans Bårdsgård i Nationen (meninger) 04.09.2019
    Det var sikkert en god lunsj. Noe klimamåltid var det ikke.
  • Brøler for naturen. Kommentar av Rasmus Hansson (tidl. talsperson for MDG) i Vårt Land (verdidebatt) 03.09.2019
    Morgen­dagens velferd må bygges uten å ødelegge natur, og den globale oppvarmingen må stanses uten å ødelegge natur. Dette er ytterst radikal politikk, og det vil møte hoderystende forferdelse og innbitt motstand. Det vil kreve et større mentalt og politisk skifte enn det å slutte å slippe ut CO2. Men det er like nødvendig.
  • Norge, en stormakt for fall. Kronikk av Sigmund Hågvar (professor emeritus, NMBU) i Klassekampen (meninger) | 03.09.2019
    Mye er unikt med norsk natur. Når det internasjonale naturpanelet (IPBES) nå slår alarm om verdens naturmangfold, er Norge både en del av problemet og en del av løsningen. På visse felter er vi en stormakt, med det ansvaret som det innebærer.
  • Kor kan vi lande. Bokomtale av Lars Myre i Klassekampen  03.09.2019
    Vi treng eit kart over det forvirrande politiske terrenget som følgjer med klimaendringane. Mennesket flyr rundt og rundt i eit ventemønster. Jordas ibuande krefter har teke over styringa, og vi veit ikkje kvar vi kan lande. Kva bør vi gjere? Dette er temaet for Bruno Latour si siste bok, «Down to Earth. Politics in the New Climatic Regime», som kom ut i 2018.
  • Klimabrølet virker. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 03.09.2019
    Fredag brølte titusenvis av mennesker for klimaet. Budskapet var forholdsvis enkelt: Politikerne gjør for lite for å nå Paris-målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Derfor brøler demonstrantene: For å bli hørt, og for å vise støtte til alle som jobber for rask og radikal endring av klimapolitikken. Som Even Nord Rydningen, mannen bak klimabrølet, sa til NRK: «Brøling har gitt rettigheter til arbeidere, kvinner og slaver. Å brøle, det å si høyt og tydelig ifra, er helt avgjørende for at vi skal treffe de nødvendige klimatiltakene.»
  • Tupper Elvestuen. Kommentar av Arne Strand i Dagsavisen (debatt) 03.09.2019
    Denne gangen er det ikke partilederen, finansminister Siv Jensen, som leder korstoget mot sin egen regjering. Nå er det nestleder, eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug, som går ut mot regjeringens og Stortingets mål i Nasjonal transportplan, om at det ikke skal selges nye personbiler med klimaskadelige utslipp i 2025. Enda en gang rammes Venstre av Frps soloutspill.
  • – Vi har en klimakrise i dette landet, ikke en bompengekrise. NRK nyheter 03.09.2019
    MDGs Lan Marie Berg gikk hardt ut mot regjeringspartiene under mandagens folkemøte om bompenger. – Det er ikke god miljøpolitikk for byene våre, sa Berg om bompengeforliket.
  • Solberg til Elvestuen: – Vi har ingen plan om å verne Barentshavet. ABC nyheter (NTB) 03.09.2019
    Statsminister Erna Solberg (H) sier klimaminister Ola Elvestuen (V) ikke står for regjeringens politikk når han sier han vil verne Barentshavet for oljeleting.
  • Ny miljøkrangel i regjeringen: – Barentshavet blir ikke vernet de neste 50 årene. NRK nyheter 03.09.2019
    Regjeringen splittes på ny om miljø. På valgkamptur i Finnmark lover olje- og energiministeren at det skal utvinnes olje og gass i Barentshavet i «mange, mange, mange år til».
  • Listhaug mener mål om nullutslipp i 2025 er urealistisk. ABC nyheter (NTB) 02.09.2019
    Sylvi Listhaug (Frp) mener det er et urealistisk mål at det om seks år bare skal selges nullutslippsbiler.
  • Elever jubler for MDG-suksess. Vårt Land 02.09.2019
    Klimastreikende ungdommer gleder seg over at MDG gjør det godt på meningsmåling i Oslo. – På sikt kan de bli størst i hovedstaden, sier valgforsker Svein Erik Tuastad.
  • Nekter olja hjelp fra staten. Klassekampen 02.09.2019
    Hvert år gir staten milliarder i lån og garantier for å hjelpe eksporten til norsk industri. Mye går til olje og gass-næringen. Nå vil SV forby statlig hjelp til fossilindustrien.
  • Storm om vindkraftutbygging: – Stor forståelse for at folk reagerer. E24 02.09.2019
    Trønderenergi erkjenner at de kunne gjort mye annerledes rundt utbyggingen på Frøya. Samtidig har de savnet støtte fra kommunen og sier at de høylytte demonstrantene utgjør et lite mindretall.
  • Har rett til å bli hørt om vindkraft. Kommentar av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) i Nationen (meninger) 02.09.2019
    Vindkraftutbyggingen her til lands opptar mange om dagen. Selv om de fleste av oss ser verdien av lønnsom og utslippsfri fornybar energiproduksjon, er det forståelig at mange ikke ønsker vindparker nær seg. Det må vi ta hensyn til når ny vindkraft skal bygges ut. Jeg mener derfor det er riktig å se nærmere på deler av vindkraftpolitikken vår, slik at vi på bedre måte kan sikre at utbygginger skjer til gode for både lokalsamfunn og storsamfunnet.
  • Starter nasjonal aksjonsgruppe mot vindkraft. NRK nyheter 02.09.2019
    Vindkraftmotstandere rundt omkring i landet slår seg sammen og lover flere og mer koordinerte aksjoner mot vindkraftutbygging.
  • I dette området kommer 75 vindmøller: – Kan ikke drive reindrift mellom vindturbiner. NRK nyheter 02.09.2019
    Hvert år flyttes tusenvis av rein mellom sommer- og vinterbeitene på Helgeland. Men nå skal det bygges 75 vindturbiner midt i flytteveiene. – Blir vindparken en realitet, er det kroken på døra for reindriften, konkluderer ny rapport.
  • Seks av ti ignorerer klimarisiko. E24 02.09.2019
    En ny analyse av de hundre største selskapene på Oslo Børs avdekker manglende vilje til å satse på bærekraft og hevder at minst 30 av dem «neppe kan overholde lovkravet».
  • Skam og ansvar. Kommentar av Ole-Jacob Christensen (styremedlem i Vestre Slidre Miljøpartiet dei grøne) i Klassekampen 02.09.2019
    Ordet flyskam er blitt årets nyord. I tråd med tidens debattklima der samfunnsspørsmål privatiseres, har debatten rundt ordet mer blitt en diskusjon om skam enn om fly og klimagassutslipp. Finansministerens forsøk på å definere klimaengasjement et nesten sykelig behov for å «plage andre», er bare enda en avsporing i samme retning, og et forsøk på å diskutere person og ikke sak.
  • - Klimakrisen har ikke tid til å vente på politisk somling. Kommentar av stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen (Oslo Arbeiderparti) i Nettavisen (meninger) 01.09.2019
    Det er synd at MDG bruker sin troverdighet på klima til å drive skyggeboksing mot en innbilt motstander.
  • – SV har ikke noe penger å bruke på den grønne omstillingen. E24 01.09.2019
    Høyre mener SV ikke kommer til å ha noe penger å bruke på klimatiltak og omstilling når de takker nei til nye oljefelt. SV mener logikken til Høyre ikke henger på greip.
  • Streik er skulk. Kommentar av Annjo Greenall (professor NTNU) i VG (meninger) 01.09.2019
    I dag streiker datteren min for klimaet. Jeg støtter valget hennes om å gjøre dette, helhjertet. Samtidig håper jeg skolen hennes registrerer dette som skulk. Hvorfor?
  • Strømmen du bruker er 27 ganger verre enn du tror: - Dette er latterlig og vanvittig. Nettavisen 01.09.2019
    Bruker du strøm med god samvittighet fordi du vet at Norge har nesten utelukkende fornybar strømproduksjon? Det har du ingen grunn til. Nye tall fra NVE viser at strømmen norske forbrukere benytter blir stadig mer skitten - og at stadig mindre av strømmen er fornybar.
  • For å stoppe klimakrisen må vi lytte til fakta, ikke følelser. Kommentar av Jonny Hesthammer (Tidligere professor i geologi og geofysikk ved UiB, nå CEO i M Vest Energy) i Bergens Tidende (meninger) 01.09.2019
    Bergens Tidende spurte nylig sine lesere på Facebook hvor mye de var villig til å ofre for å nå klimamålene. Kommentarene var illustrerende og viljen stort sett fraværende. Folk er i ferd med å gå lei av alt maset om skam og dårlig samvittighet. Vi er opptatt av velvære og personlig økonomi, og det preger våre politikere.
  • Elvestuen sier nei til nye oljeområder. Dagbladet 31.08.2019
    - Barentshavet nord må få varig vern og grensen for iskanten må flyttes sørover, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Elvestuen setter i praksis stopp for oljeaktivitet i nye områder når han nå varsler varig vern for Barentshavet nord. Dessuten kan det bli oljerevers i områder av Barentshavet som er åpnet for leting.
  • Trist at dere ikke tror på Norge etter oljen. Kommentar av Hanna E. Marcussen (næringspolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne) i Dagbladet (meninger) 31.08.2019
    Norge har kompetansen og konkurransefortrinnene for å dyrke fram miljøvennlig og framtidsrettet næringsliv. Det eneste vi mangler er politikere som ikke tviholder på oljeøkonomien.
  • En grønn bygdestrategi vil gjøre Norge mer robust. Kommentar av Erik Solheim (seniorrådgiver i World Resource Institute of CEO Plastic REVolution Foundation og medlem av MDG) i Dagbladet (meninger) 31.08.2019
    Fram mot stortingsvalget i 2021 vil miljøkreftene, med MDG i spissen, gjøre lurt i å utvikle mye mer av en grønn bygdepolitikk som må bygge på den gamle ideen om by og land hand i hand. Miljø handler ikke om kulturell identitet, men om vår felles interesse av å redde den lille sårbare kloden vi deler. Kjærlighet til moder jord er likt fordelt mellom bygd og by.
  • Brøl for flere upopulære tiltak. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv (meninger) 31.08.2019
    Brøl for klima er på sin plass, men det er ikke først og fremst Stortinget som bør høre det. De som ivrer for tøffere klimatiltak bør i økende grad få befolkningen til å akseptere upopulære tiltak.
  • Flere tusen på klimademonstrasjon: – Hva er poenget med å lære hvis man ikke har et sted å være? VG 31.08.2019
    Mellom seks og åtte tusen mennesker samlet seg i Oslo for å brøle sammen for klimaet fredag.
  • Ungdommens brøl. Kommentar av Hanne Skartveit i VG (meninger) 31.08.2019
    Ungdom brøler for klima. I Norges hovedstad kan Miljøpartiet de Grønne bli større enn Ap. Er de store, helhetlige partienes tid forbi?
  • Flere tusen brølte for klimaet. NRK nyheter 31.08.2019
    Ungdom over hele landet streiket i dag igjen for klima, og i ettermiddag ropte mange tusen mennesker av full hals i «klimabrøl».
  • Flere tusen brølte for klimaet. Aftenposten 31.08.2019
    Klimabrølet har tatt mål av seg til å bli Norges største markering for klimakampen, og fredag ettermiddag brølte flere tusen mennesker foran Stortinget.
  • Engasjerte ungdommer over hele landet klimastreiker. Dagsavisen (NTB) 31.08.2019
    Over hele landet gikk ungdommer ut i en ny klimastreik fredag. I Oslo møtte klimaengasjerte ungdommer opp på Eidsvolls plass utenfor Stortinget.
  • Barns rettigheter oppfylles ikke på en kokende klode. Kommentar av Marit Flood Aakvaag og Ewa Ewa Sapiezynska (utviklingspolitisk rådgiver i Redd Barna) i Dagsavisen (debatt) 31.08.2019
    «Vi krever handling, NÅ!» Det er barn og unges rop til norske politikere. Det er barnas krav til oss voksene. Barns rettigheter oppfylles ikke på en kokende klode. Våre handlinger i dag er avgjørende for deres fremtid i morgen. Men barn og unge deltar ikke i valget av dem som har størst mulighet til å påvirke denne fremtiden, de folkevalgte. Derfor må politikere og voksene lytte til budskapet i skolestreiken og handle deretter.
  • Even (35) har jobba gratis i fem månadar for å få Noreg til å brøle for klimaet. NRK nyheter 31.08.2019
    Mannen bak Klimabrølet vil gjere kommunevalet til eit klimaval. Men han får kritikk frå Frp for å la det vere opp til politikarar og fagfolk å finne løysingane på klimaproblema.
  • Miljøpolitikk, ikke miljøpanikk. Kronikk av Ketil Solvik-Olsen (Sentralstyremedlem i Frp) i NRK ytring 31.08.2019
    Det er lett å få oppmerksomhet ved å brøle. Men vil du virkelig endre verden – så finn løsninger. Når ungdom i dag brøler mot klimaendringer utenfor Stortinget – er de bevisst hva de samtidig brøler for? I søken etter gode miljøtiltak må vi vokte oss for politikere og aktivister med miljøpanikk. Det blir som å heie på elbilister som lader med dieselaggregat
  • Ikke ta brodden av klimastreiken, Trine. Kommentar av Erik Stephansen i Nettavisen (meninger) 31.08.2019
    Kulturminister Trine Skei Grande (V) vil gi skoleungdommer fri for å klimastreike. Da legger hun samtidig en klam hånd over hele streiken.
  • En stemme fra de stemmeløse? Debatt av Julie Ane Ødegaard Borge (undervisningsleder ved Raftostiftselsen) i VG (meninger) 31.08.2019
    I VG fredag morgen 30. august kan vi lese at Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande ber skolene sørge for at elever som deltar i klimastreiken, ikke får fravær. Er det rett måte å møte elevstreiken på?
  • «Bomring, tusen takk». NRK nyheter (valg) 31.08.2019
    De er besteforeldrene som går mot strømmen. Med plakater og ord kjemper de for klima og barnebarn.
  • Kjære oljearbeider, du har vel også barn som engster seg? Kommentar av Bjørghild des Bouvrie (Nestleder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Bergen og Hordaland) i Bergens Tidende (meninger) 31.08.2019
    Det er ikke i din interesse å dyrke en livsløgn og nekte for at konsekvensene av olje- og gassproduksjon har betydning.
  • Vindkraft vil påverke valresultatet. NRK nyheter 31.08.2019
    Nesten tredjeparten av veljarane i Vestland seier ja på spørsmålet om vindkraft påverkar partivalet deira. To tredjedelar seier nei.
  • Aker Solutions om flytende havvindprosjekt: – Viktig milepæl. E24 31.08.2019
    Principle Power installerer nå verdens hittil største turbiner på et flytende havvindprosjekt, med Aker Solutions på eiersiden. Bransjen planlegger flere flytende prosjekter og tror på betydelige kostnadskutt.
  • Kalvig dobler klimakapitalen. DN 31.08.2019
    Statens klimainvesteringsselskap Nysnø får 700 millioner kroner over statsbudsjettet, men statsminister Erna Solberg budsjetterer fortsatt med 35 prosent i tap.
  • Både David og Goliat må satse. Debatt av Hans Erik Vatne (teknologidirektør i Hydro) i DN (meninger) 31.08.2019
    I DN 27. august argumenter Ivar Kroghrud i Norselab for at store selskaper ikke vil se like langt frem som oppstartsselskaper når det gjelder klima. Han har flere gode observasjoner, men konklusjonen om at «gründere må satse grønt, mens de store må verne om dagens business» er grunnleggende feil. Det grønne skiftet krever både-og.
  • Sylvi Listhaug ut mot de rødgrønne: – Slutt å tre valgene deres ned over hodene på andre! Kommentar av Sylvi Listhaug (nestleder i Frp og eldre- og folkehelseminister) i VG 31.08.2019
    Et fåtall mennesker i høye posisjoner påtvinger alle andre sine personlige valg. Jeg og Frp mener at folk skal få bestemme mer i eget liv og over egen økonomi.
  • Det finnes slagord og konsepter i miljøbevegelsen som lett har latt seg adoptere av ytre høyre. Mediekommentar av Bjørn Gabrielsen i DN (meninger) 31.08.2019
    Flere masseskytere og terrorister har selv oppgitt miljøet som en av sine motivasjoner. Hvorfor insisterer pressen på å bare fokusere på gjerningsmennenes fremmedfiendtlighet?
  • – Klimakrisa er den viktigaste utfordringa i vår tid. NRK nyheter 29.08.2019
    – Den viktigaste utfordringa i vår tid er klimakrisa. Og det er ikkje mogleg å løyse denne krisa om vi ikkje samstundes oppnår sosial rettferd, sa SV-leiar Audun Lysbakken til Fredrik Solvang i partileiar-utspørjinga på NRK1 i kveld.
  • Ny undersøking: 7 av 10 lokalparti har ikkje mål om klimakutt. ABC nyheter (framtida.no) 29.08.2019
    Miljøpartiet Dei Grøne er det einaste partiet der over halvparten av ordførarkandidatane vil kutta utsleppa med over 50 prosent innan 2030.
  • Grønn, grønnere, grønnest. Kommentar av Tone Sofie Aglen i VG .08.2019
    Stakkars Ap. Ikke nok med at Senterpartiet går forbi som største parti på bygda. Nå er Miljøpartiet De Grønne jevnstore med Ap i Oslo. Landet er snart mer grønt enn rødt.
  • 100.000 ventes til klimabrøl foran Stortinget. ABC nyheter (NTB) 29.08.2019
    Fredag arrangeres Klimabrølet i Oslo og ti andre norske byer. Arrangørene håper på et oppmøte på opptil 150.000 klimademonstranter.
  • - Klimaproblemet er et prisproblem. Minerva 29.08.2019
    Løser vi klimaproblemet ved å sette riktig pris på CO₂? Haakon Riekeles, samfunnsøkonom i Civita, mener det – og viser hvordan dette vil påvirke norske avgifter.
  • Motstands­bevegelsen. NRK nyheter 29.08.2019
    Vinden har snudd i flere lokalsamfunn. Noen gjør nå alt de kan for å sabotere vindkraft­utbyggingen som foregår.
  • MDG-topp i Trøndelag mener lokalpolitikerne ikke kan bestemme vindkraftutbygging. NRK nyheter 29.08.2019
    – Det finnes så mange unnskyldninger for å la naturen tape, sier Miljøpartiets de Grønnes listetopp i Trøndelag.
  • Blås i vindkraften, Hydro! Kommentar av Hogne Hongset (industrivenn) i Klassekampen 29.08.2019
    Norsk Hydro, Alcoa og Elkem har inngått flere kontrakter om kjøp av framtidig vindkraftproduksjon. Det bidrar til å legitimere rasering av natur.
  • Nei, 70 prosent av bilsalget nå er ikke nullutslippsbiler. NRK nyheter (faktisk.no) 29.08.2019
    I juni lå salget av el- og hydrogenbiler på litt under 50 prosent.
  • Amazonas brenner, men regjeringen er mest opptatt av å redde bilen. Hulda Holtvedt (20), talsperson i Grønn Ungdom, på Si;D i Aftenposten 28.08.2019
    Det er klimaet som står igjen som den store taperen i bompengestriden. Regjeringens bomløsning vil føre til mer kø, kork og klimagassutslipp i byene våre. Avtalen, i grove trekk, går ut på at kommuner kan få mer penger til kollektivtransport hvis de går med på å redusere bompengene.
  • Ingen moderne mennesker ønsker en by med forurensende biler i sentrumsgater. Kommentar av Gunnar Stavrum i Nettavisen 28.08.2019
    Bilfrie gater er en drøm, men må gjennomføres slik at de ikke blir et folketomt mareritt.
  • Solberg kritiseres for blast klimaløfte. Dagens Perspektiv (NTB) 28.08.2019
    Høyre-leder Erna Solberg går til valg med krav om klimaplaner i alle Høyre-styrte kommuner. For svakt, mener både ZERO og SV.
  • Slik blir støtten for elektriske varebiler. DN 28.08.2019
    Klimaminister Ola Elvestuen gir en milliard til elektriske varebiler. Så mye kan du få i støtte.
  • Transport står for 30 prosent av norske klimagassutslipp. ABC nyheter (NTB) 28.08.2019
    Nesten en tredel av norske klimagassutslipp kommer fra transport. Veitrafikk står for halvparten av utslippene fra denne sektoren, ifølge SSB.
  • Klimavennlig mat kan ikke lenger bare være den enkeltes ansvar. Kommentar av Marie Hebrok og Nina Heidenstrøm (forskere ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo, Oslomet) i  DN 28.08.2019
    Ansvaret for bærekraftig matforbruk kan ikke lenger bare hvile på forbrukernes valg i butikk og hjem. Myndigheter og næringsliv må legge til rette praktisk og strukturelt for endringene som må til.
  • Transportplan uten klimatiltak! Kommentar av Karl Sigurd Fredriksen (tidl. ingeniør i Vegdirektoratet) i Klassekampen 27.08.2019
    Da Nasjonal transportplan (NTP 2018-29) ble vedtatt i juni 2017, var ikke klimatiltak for riksveibygging tatt med i kostnadsanslagene, til tross for ny lov om offentlige anskaffelser.
  • Kjøtt må tas med i klimaregnestykket – og klimaavgiftene. Kommentar av Haakon Riekeles (Samfunnsøkonom i Civita) i Nationen 27.08.2019
    Jordbruket er den største kilden til klimagassutslipp i Norge som ikke ilegges en pris på sine utslipp. Det er vanskelig å se hvordan det kan vedvare, dersom Norge skal ta kampen mot klimaendringene seriøst.
  • Klimarisiko krever bedre jordvern, de nye kommunestyrene har ett år på seg til å reagere. Kommentar av Anne Jortveit (nestleder, Norsk klimastiftelse) i Stavanger Aftenblad 27.08.2019
    I klimaendringenes tid er det ikke ansvarlig å sette sin lit til at andre land skal redde oss når tørke og flom påvirker avling og innhøsting. Å håndtere klimarisiko innebærer vern av matjorda, også i Rogaland.
  • Regjeringskrise om en milliondel (klima). Kommentar av Erik Solheim (tidl. leder av UN Environment) i DN 26.08.2019
    Hvis vi vil drive effektiv klimapolitikk – hvorfor ikke gjøre noe som betyr noe?
  • Kjære politikere: Vi er enige med dere! Hilsen skolestreiker. Selma Baalerud (15) på Si;D i Aftenposten 26.08.2019
    Hvis dere finner en annen, bedre måte å stanse klimaendringene på, er vi mer enn fornøyde.
  • Havvind i vinden. Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 26.08.2019
    Equinor har fått 2,3 milliarder kroner i statsstøtte til å finansiere selskapets prestisjeprosjekt Hywind Tampen. Kontroversielt, men likevel godt nytt.
  • Regjeringen varsler innstramminger i vindkraftutbygging. Dagsavisen (NTB) 26.08.2019
    Vilkårene for vindkraftutbygginger skal strammes inn, lover regjeringen.
  • Gretafobi. Kommentar av Aage Borchgrevink i Dagbladet 25.08.2019
    Et fellestrekk i «Greta-kritikken» er stort fokus på den unge svenskens person og utseende. Et annet er tilsvarende lite fokus på hva hun faktisk sier. Et tredje er antydningen om at hun er en brikke kontrollert av skjulte krefter.
  • MDG-sjefen om bompengeskissen: – Hverken Venstre eller miljøet har vunnet. VG 25.08.2019
    Miljøpartiet De Grønne raser mot den nye bompengepakken til regjeringen.
  • Det grønne skiftet, hvor ble det av deg i alt mylderet? Kommentar av Andreas Slettholm i Aftenposten 25.08.2019
    Nå har Svensson fått delvis rett. Forholdet mellom grønn omstilling og sosial rettferdighet har grepet inn i dette årets mest intense debatter. Men kanskje ikke helt slik han forestilte seg. Høstens valgkamp ble innledet av at Erna Solberg antydet at den storstilte planen for hvor det kan bygges vindmøller, kan bli skrotet.
  • – Kan bli et industrielt energi-eventyr for Norge. TV2 25.08.2019
    Equinor sier flytende havturbiner kan være løsningen på energi- og klimakrisen, men da er de helt avhengige av bred politisk enighet og støtte fra norske myndigheter.
  • Endeleg vind i møllene i Nordsjøen. Lederkommentar i Bergens Tidende 25.08.2019
    Enovas støtte til Equinors flytande vindkraftverk er godt nytt, både for klimaet og norsk industri.
  • Den gråhårete egoismen. Kommentar av Anne Heyerdahl, velger (51), Sonja Heyerdahl, velger (77) og Oscar Heyerdahl, velger (78) på NRK ytring 25.08.2019
    Hvis det stemmer at mange i den eldre generasjonen ikke er bekymret for klimaendringene, må vi virkelig ta innover oss at de unge er det. Ellers kan de eldre i praksis nulle ut ungt klimaengasjement. Og vi må klare å prioritere deres interesser. Særlig fordi de har rett i at det er behov for endringer, i motsetning til alle vi som så gjerne vil fortsette som før.
  • Verdens mest skitne industrier forurenser politikken. Kommentar av George Monbiot (Spaltist i The Guardian) i ABC nyheter (meninger) 24.08.2019
    Det som teller i forsøket på å hindre økt global oppvarming er ikke alle de gode tingene vi starter å gjøre, men de dårlige tingene vi slutter med. Å legge ned fossil infrastruktur krever myndighetenes innblanding. I mange nasjoner jobber imidlertid ikke myndighetene for å beskytte menneskeheten fra den eksistensielle trusselen fra fossilt brennstoff. I stedet jobber de for å beskytte olje-, kull- og gassindustrien fra den eksistensielle trusselen fra offentlige protester.
  • Hekser og profitt. Kommentar av Victor D. Norman (Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole) i DN 24.08.2019
    Skal vi tro Blom, var den lille istid derfor til syvende og sist en suksesshistorie. Har dette overføringsverdi til vår tids klimakrise? Bør vi bare overlate til kreative innovatører og profitthungrige bedrifter og investorer å utnytte de mulighetene som ligger i oppvarming og issmelting og ørkenspredning og folk på flukt? Svaret er selvfølgelig nei, og av i hvert fall to grunner.
  • 20 mill. nye jobber. Klassekampen 24.08.2019
    Bernie Sanders trakk tungt på historiske assosiasjoner da han torsdag lanserte sitt program mot klimaendringer, «Green New Deal». Sanders og allierte har ikke bare kopiert New Deal-begrepet fra president Franklin Roosevelts berømte reformprogram fra 1930-tallet. Roosevelt sa dessuten at han «ønsket deres hat velkommen» om sin egen upopularitet blant dem som ikke stemte på ham.
  • SV om bompengeskissen: Miljøfiendtlig og usosial. ABC nyheter (NTB) 24.08.2019
    SV-leder Audun Lysbakken mener Venstre og KrF svikter klimaet, miljøet i byene og velferden dersom de går med på statsministerens bompengeskisse. Une Bastholm i MDG er også svært kritisk.
  • SV-leder Lysbakken ut mot Venstre: – Valgte svart regjeringsbil foran grønn miljøpolitikk. VG 24.08.2019
    SV-leder Audun Lysbakken går hardt ut mot Venstre etter at de sent fredag kveld kunngjorde at de går med på statsminister Erna Solbergs bompengeskisse.
  • Bompengene var ikke det viktige. Kommentar av Astrid Meland i VG 24.08.2019
    Krisen i regjeringen handlet ikke om bilister og miljø. Det ble et spørsmål om ære.
  • Den virkelige klimakonspirasjonen. Kommentar av Arild Hermstad (MDG) i VG 24.08.2019
    FrP forsøker å spille på gamle konspirasjonsteorier i valgkampen. I virkeligheten er de selv offer for en sammensvergelse som foregår for åpen scene, mellom pengesterke interesser og politikere som nekter å lytte til forskning.
  • Frp og KrF varslet raskt støtte til Solbergs historiske ultimatum. To timer senere sa også Venstre ja. Aftenposten 24.08.2019
    Kort oppsummert har striden stått imellom et krisepreget Frp, som vil kutte i bompenger i by og bygd, og et krisepreget Venstre, som vil opprettholde satsingen på kollektiv og forhindre økt biltrafikk i byene.
  • Bilsyk. Kommentar av Christian Lycke i Klassekampen 24.08.2019
    Vi bygger landet grått. Regjeringens plan for transportsektoren motarbeider alle mål i klima- og miljøpolitikken ved å budsjettere 667 milliarder til veiprosjekter. Byggeindustrien og planleggere må tøyle sin egen ekspansjon ved å se på arealnøytrale løsninger.
  • Klimahåp. Kommentar av Berit Hagen Agøy (Generalsekretær i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke) i Vårt Land (verdidebatt) 24.08.2019
    Snakker kirkefolk for lettvint om håp i klimakrisen? «Det viktigste vi som kirker kan bidra med er håp». Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg selv har sagt dette eller hørt andre si det. Kirken må oppmuntre og gi våre barn og barnebarn framtidshåp. Noen ganger blir ordene svulstige, og vi kan si slikt som at fordi Kristus overvant dødskreftene, lever vi i oppstand­elsens kraft. Derfor kan vi håndtere klimakrisen. Vi lever i håpet.
  • Vil de grønne realistene vinne også i Norge? Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 23.08.2019
    Den norske venstresiden er ganske alene i å mene at en radikal klimapolitikk i vår del av verden er mulig uten et dypt og forpliktende samarbeid gjennom Europaunionen. Det blir dermed svært interessant å se hvor mye gjennomslag Erik Solheim får i sitt nye parti. Han stiller kanskje ikke til valg, men han kan jo bli statsråd likevel, når den tid kommer.
  • Blokk til blokk med Grønt folkeparti. Kommentar av Muhamed Abdi i Dagsavisen (debatt) 23.08.2019
    Frp har rettet sitt valgkampskyts mot miljøpartiene og kaller dem «vannmelon». Altså at et grønt parti som Miljøpartiet De Grønne er grønne på utsiden og sosialistisk rød på innsiden. For en gangs skyld har Frp rett – dette burde være ambisjonen til MDG. Landet trenger et miljøparti som også tar sosial ulikhet og arbeidslivsspørsmål på alvor.
  • Arbeiderpartiet = klimapartiet. Kommentar av Anne Nyeggen (bystyrekandidat, Oslo Ap) i Klassekampen 23.08.2019
    For å lykkes i det grønne skiftet, må tiltakene oppleves som rettferdige. Vi har sett hvordan det ellers kan gå. I Frankrike skapte Macrons prispåslag på bensin og diesel folkeopprør. Her hjemme er det nok å si bompenger og vindmøller – nær sagt ethvert tiltak for å redusere klimautslipp møtes med store protester. Arbeiderpartiet sitter med nøkkelen til at klimakampen skal bli en folkebevegelse.
  • MDG svekker velferden vi tar for gitt. Kommentar av stortingsrepresentant Vetle Wang Soleim (H) i Dagbladet 23.08.2019
    Bompengeopprøret vi ser nå, blir en mild bris sammenliknet med den orkanen MDGs politikk legger opp til.
  • Overraskende iver for klima. Lederkommentar i Adresseavisen 23.08.2019
    Meningsmålingen viser altså at menigmann forstår alvoret i klimautfordringene. Nå gjenstår det å se om lokalpolitikerne i valgkampens hete tør og vil gå inn for flere tiltak som monner, og som gjør det lettere for innbyggerne å leve miljøvennlig.
  • Equinors vindplan får 2,3 mrd. DN 23.08.2019
    - Den kunnskapen vi har utviklet kan etablere enda flere norske arbeidsplasser fremover. Havvind kan brukes ikke bare i Norge, men i veldig mange andre land, men med oss som den store teknologileverandøren, sa statsminister Erna Solberg på pressekonferansen.
  • Equinor får 2,3 milliarder i havvind-støtte fra statlige Enova. Aftenposten 23.08.2019
    – For oss handler dette tilsagnet om å bringe flytende havvind et steg nærmere kommersialisering og alle de positive ringvirkningene det kan ha både for den globale klimautfordringen og norsk næringsliv i lang tid fremover, sa administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova da prosjektet ble presenterte i Oslo torsdag.
  • Enova gir 2,3 mrd til stort klimatiltak: Verdens største flytende vindkraftverk til havs. ABC nyheter 23.08.2019
    200.000 tonn CO2-utslipp forsvinner fra norsk sokkel når Equinors Hywind Tampen-vindkraftanlegg forsyner olje- og gassplattformene på Snorre- og Gullfaks-feltene i Nordsjøen.
  • Danmarks største havvindpark er åpnet. Aftenposten (NTB/Ritzau) 23.08.2019
    Den danske kronprins Frederik åpnet torsdag Danmarks største havvindpark, Horns Rev 3, som består av 49 vindmøller utenfor vestkysten av Jylland.
  • Suset fra havvinden. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 23.08.2019
    Når vi hører at Equinor vil lage verdens største prosjekt for flytende havvind, er det lett at hjertet svulmer. Sannheten er likevel at Norge ligger ganske langt etter. De andre landene i Nordsjøbassenget har allerede bygget ut masse vind til havs. Dermed ligger andre aktører foran oss når det gjelder teknologiutvikling og markedsandeler. Men den havvinden er bunnfast.
  • De unge hylles, men hva gjør vi? Kommentar av Mona Sprenger og Aina Nesmoen (ducky.eco) i Dagsavisen (debatt) 23.08.2019
    Kun de aller modigste våger å snakke om klimapanelets siste rapport.
  • Eivind Trædal om Erik Solheim: – Viktig å leve som vi lærer. Minerva 22.08.2019
    Forskning viser at grønne representanters livsførsel har betydning for om de blir trodd. Nå advarer partimedlemmer mot å gi Solheim ledende posisjoner i MDG.
  • Solheim i sola. Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 22.08.2019
    Solheim har tyngde. Tre runder på Stortinget. Leder for SU og SV. Partisekretær. Som miljøpolitiker har han en CV som svært få kan matche. Han var miljøvernminister i nesten fem år fra 2007 og han var i to år sjef for FNs miljøprogram. Noen spektakulære avganger skygger litt for hvor kompetent han faktisk er. For MDG er dette potensielt en fantastisk, fornybar ressurs. Partiet får en fagperson av internasjonalt kaliber.
  • Effektiv klimapolitikk for å redusere globale utslipp. Kommentar av Steinar Holden (Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo) i DN 22.08.2019
    Ikke minst i et land der vi ellers har det meget bra, virker det åpenbart at vi må øke innsatsen for å motvirke klimaendringene. De unges «klimaopprør» og stadig sterkere klimaløfter fra politikerne er uttrykk for tilsvarende syn.
  • Vi er vitne til et svik uten like fra foreldregenerasjonen. Tina Razafimandimby Våje (16), ufrivillig klimaaktivist, på Si;D i Aftenposten 22.08.2019
    Jeg er en 16 år gammel skolejente. I en krisesituasjon som denne er jeg viktig. Hver stemme, hver handling, hvert valg og hvert menneske teller. Ikke om 11 år. Vi er viktige nå. Det er nå, eller helst i går, at alle må handle. Særlig de med mye makt. Vi må gjøre det vi kan. I solidaritet, for klimarettferdighet og for vår felles fremtid.
  • Nedgangstider kan gi fart til grønne investeringer. Kommentar av Maria Granlund (Porteføljeforvalter i Alfred Berg Kapitalforvaltning as) i DN 22.08.2019
    Et bakvendtland med negative renter og økonomiske nedgangstider kan gi startskuddet for de storstilte grønne investeringene Parisavtalen trenger.
  • Å skifte sol og vind. Replikk av Kjetil Lund (vassdrags- og energidirektør) i NRK ytring 22.08.2019
    NVEs oppgave er å veie fordeler mot ulemper for miljø og samfunn i vindkraftutbyggingen. Vi prioriterer prosjekter med lokal oppslutning, i dialog med kommunene.
  • Grønn politikk virker! Kommentar av Kari Nessa Nordtun (ordførerkondidat og gruppeleder, Stavanger Ap) og Daria Maria Johnsen (ordførerkandidat og gruppeleder i MDG, Stavanger) i Stavanger Aftenblad 22.08.2019
    Over halvparten av verdens befolkning bor nå i byer, og FN anslår at andelen vil øke til to tredeler i 2050. Grønn byutvikling er derfor nøkkelen til et bærekraftig samfunn, og en by for mennesker og miljø.
  • Greta Thunbergs utrolige år. ABC nyheter (NTB) 21.08.2019
    – For ett år siden startet jeg skolestreik for klimaet utenfor den svenske nasjonalforsamlingen, kun fordi noe måtte gjøres. Siden da har jeg fortsatt side om side med millioner andre. Og vi vil fortsette så lenge det trengs, skriver Thunberg på Twitter tirsdag i anledning ettårsdagen for klimaaksjonen.
  • Hun står bak århundres viktigste opprør. Lederkommentar i Dagbladet 21.08.2019
    På bare ett år har Greta Thunbergs lavmælte klimaprotest utenfor den svenske riksdagen satt fyr på internasjonal klimapolitikk. Med vitenskapen i ryggen og snakketøyet i orden har sekstenåringen mobilisert ungdom i over 130 land.
  • Selv om regjeringen stadig skuffer i klimakampen, kan kommuner gå foran. Stem riktig! Helena Hertzberg Bugge (15), varamedlem i fylkesstyret, Oslo Grønn Ungdom, på Si;D i Aftenposten 21.08.2019
    Skolestreikere over hele Norge får ikke være med på å bestemme om sin kommune skal gå foran i klimaløsningen. Derfor må alle med stemmerett bruke den klokt, tenke på fremtiden og stemme på Miljøpartiet De Grønne.
  • Tidligere SV-leder Erik Solheim hopper fra SV til De Grønne. VG 21.08.2019
    SVs tidligere partileder, Erik Solheim (64), har meldt seg inn i Miljøpartiet De Grønne. – Jeg tror MDG kan bli Norges nye folkeparti, sier Solheim.
  • Norge trenger et grønt folkeparti. Kommentar av Erik Solheim (tidligere leder i SV, nyinnmeldt medlem i MDG) i VG 21.08.2019
    Tida er inne for å bygge et bredt grønt folkeparti også i Norge, et parti som setter miljø først. Jeg har troen på at Miljøpartiet de Grønne kan utvikle seg til det partiet. Det er grunnen til at jeg i dag har meldt meg inn i MDG.
  • Solheims savn etter Solheim. Kommentar av Hans Petter Sjøli i VG 21.08.2019
    Erik Solheim vil inn i Miljøpartiet de Grønne. Men vil Miljøpartiet de Grønne ha Erik Solheim? Svaret er nok i utgangspunktet ja. Det er bare å lese intervjuet med Solheim, der MDG-talsperson Arild Hermstad er full av lovord om den tidligere SV-lederen: «Han vil bli en verdifull rådgiver.»
  • Alt står på spill. Stem for oss. Kommentar av Sigrid Aanestad Moltumyr, 18 år (leder i Grønn Ungdom Sunnfjord og 2. kandidat for Fjaler MDG) i Dagbladet 21.08.2019
    Ikke la valget i år handle om hvilket parti som gir deg best pensjon eller som gir deg mest i sykelønn – la det handle om barna dine. De som skal arve jorda.
  • Klimapolitikk er vanskelig. Kommentar av Nils August Andresen i Minerva 21.08.2019
    Aage Borchgrevink og Anne Karin Sæther leverte i sommer et urimelig og uredelig angrep på Minervas klimadekning. Det hevet kanskje temperaturen i norsk klimadebatt, men gjør lite for å hindre global oppvarming.
  • - Trenger dere virkelig mer, Norge? Dagbladet (klima) 21.08.2019
    Australbukta omtales gjerne som «unik» og «urørt», og Equinors planer om oljeleting har satt sinnene i kok hos mange australiere. Motstanderne, organisert under slagordet «Fight for The Bight», mener risikoen for oljeutslipp og katastrofale miljøødeleggelser er uakseptabel. Equinor hevder på sin side det er trygt å gjennomføre prøveboringen.
  • Ny studie: Plass til 11 millioner vindmøller i Europa. NRK nyheter 21.08.2019
    Det er nok av både vind og plass i Europa til å dekke hele verdens elektrisitetsbehov innen år 2050. Det har en internasjonal gruppe forskere regnet ut.
  • Gjør for havvind det samme som ble gjort for oljå. Kommentar av Marianne Chesak (fylkesordførerkandidat, Ap) i Stavanger Aftenblad 21.08.2019
    Skal markedet overlates mer eller mindre til seg selv – eller skal staten ha en aktiv rolle? Det var spørsmålet for oljå – og det er spørsmålet for framtidens havvindkraft og fornybar energi. Jeg mener klimakrisen tvinger fram en sterkere stat.
  • Åtte råd for mindre strid om vindkraft. Kommentar av Kristin Linnerud, Merethe Dotterud Leiren og Marianne Aasen (forskere ved Cicero senter for klimaforskning) i DN 21.08.2019
    Senk tempoet i utbyggingen, skjerp skatten og la lokalsamfunnene få noe av inntekten. Det er tre av våre åtte råd for hvordan vi kan redusere konfliktene om vindkraftutbygging.
  • Global rapport – nasjonal politikk. Kommentar av Arne Bardalen (Spesialrådgiver Nibio) i Nationen 21.08.2019
    Klimaendringer og landarealer er tema for en ny spesialrapport fra FNs klimapanel (IPCC). Rapporten er særlig viktig fordi den handler om sammenhengene mellom matsikkerhet, klimaendringer og bruk av landarealer. Vå må forstå hva den betyr ut fra norsk natur, klima, samfunn og næringsliv. Norge er ikke et gjennomsnitt av verden.
  • En CO₂-avgift på kjøtt vil gjøre biffen 18 kr dyrere per kilo. Men avgiften kan bli betalt tilbake til oss alle. Aftenposten 21.08.2019
    CO₂-avgiftene må økes kraftig for at de skal ha effekt. Men pengene som kreves inn, skal betales tilbake til deg og meg.
  • La havet være i fred. Kommentar av Ola Magnussen Rydje i Dagbladet 20.08.2019
    Klimakrisen er et dødelig fenomen for havet, men det er også både plast og den massive utbyggingen av kystområder. Begge deler er dypt problematisk og må tas på største alvor.
  • FN slår matalarm – sjømat kan være løsningen. Kronikk av Øyvind Fylling-Jensen (Adm. dir. i NOFIMA) og Vegar Johansen (Adm. dir. i Sintef Ocean) i Adresseavisen 20.08.2019
    Tidlig i august slo FNs klimapanel IPCC alarm og pekte på hvordan landbruket påvirker og rammes av klimaendringene. Sentrale tilrådninger i rapporten er å redusere matsvinn og å skifte til et mer plantebasert kosthold. Dessverre får mulighetene fra marint oppdrett og akvakultur ikke det fokus det burde.
  • Forskere: Klimaendringer bidrar til torskekrise. NRK nyheter (NTB) 20.08.2019
    Klimaendringene er en viktig grunn til årets torskekrise, ifølge havforskere. Nå dør trolig torsken utenfor Sør-Norge på grunn av matmangel som følge av klimaendringer.
  • En av fire bor på steder med høy risiko for vannmangel. ABC nyheter (forskning.no) 20.08.2019
    17 land bruker i dag mer enn 80 prosent av sin årlige vannforsyning, viser nye analyser.
  • Varmerekorder i en istid. Kommentar av Trond Hofvind (tidl. lærer og ungdomsklubbarbeider) i Dagsavisen (debatt) 20.08.2019
    – Å unngå globalt klimakaos vil kreve en endring av samfunnet og verdensøkonomien i en skala aldri tidligere sett, het det i rapporten fra FNs klimapanels oktober 2018. Det har allerede gått ett år.
  • I bomkrisens kjerne ligger et nullvekstmål. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 20.08.2019
    Ja eller nei til flere biler inn i byene? Det er smertepunktet.
  • Ny skolestreik for klimaet 30. august. ABC nyheter (NTB) 20.08.2019
    Miljø må være den viktigste saken i kommune- og fylkestingsvalget, krever arrangørene av en ny skolestreik 30. august.
  • 29-åringen spiser bare planter som kan dyrkes bærekraftig i Norge. Aftenposten (BT) 20.08.2019
    – Favorittplanten min er brennesle, sier Benedicte Brun (29).
  • Brasil svikter Amazonas. Lederkommentar i Bergens Tidende 19.08.2019
    Avskogingen øker, og regjeringen gjør rett i å holde tilbake midler til Amazonasfondet.
  • Riktig av Norge å stoppe regnskogpenger. Lederkommentar i Aftenposten 19.08.2019
    Hele konflikten viser hvor viktig modig politisk lederskap er for å få gjennomført nødvendige og krevende klimatiltak. Det har ikke Brasil i dag. Når landet ikke lenger holder sin del av avtalen, er det riktig av den norske regjeringen å stoppe utbetalingen av penger. Noe annet ville sendt et dårlig signal.
  • Her er FNs klimakosthold-alternativer. Nationen 19.08.2019
    FNs klimaforskerpanel nevner en rekke eksempler på kosthold som kan ha en positiv klimaeffekt. De fleste består av mer enn grøt.
  • Advarer regjeringen: - Sjanseløse. Dagbladet 19.08.2019
    I en nylig rapport gikk FN ut og sa at vi må spise mindre kjøtt for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, og at kjøttet som vi spiser må være produsert på en bærekraftig måte. Bondelaget og Framtiden i våre hender mener derimot regjeringen bidrar til det stikk motsatte når de åpner for å øke kjøttimporten fra de såkalte Mercosur-landene: Brasil, Paraguay, Uruguay og Argentina.
  • - Vi kan ikke forvente at folk jubler over bompenger. Dagbladet 19.08.2019
    - Vi kan ikke forvente at folk jubler over å betale bompenger. Men man må prøve å få til en bedre aksept for disse tiltakene som både skal bidra til å finansiere kollektivtrafikk og begrense biltrafikk, sier Kristin Halvorsen til Dagbladet. Denne uka la Forskningsstiftelsen Cicero fram tall som viser at 55 prosent er negative til bompenger.
  • Venstre vil forhandle mer. Frp sier nok er nok. Bompengestriden kan ende i regjeringskrise. Aftenposten 19.08.2019
    Bompengestriden mellom Frp og Venstre snur lokalvalgkampen på hodet og kan ende i regjeringskrise. – Vi går ikke inn i nye forhandlinger, sier Frps nestleder Sylvi Listhaug.
  • Venstre vil forhandle videre om bompengeskissen. Dagsavisen (NTB) 19.08.2019
  • Elvestuen, som også er klimaminister, gjentok at Venstres prioriteringer er å bedre kollektivtransporten og redusere utslippene. Han understreket flere ganger at Venstre forholder seg til Granavolden-plattformen. – Vi må gå videre og finne enighet med samme balanse og med offensiv klima- og miljøpolitikk som i Granavolden-plattformen, sa Elvestuen.
  • Norsk industri + grønt skifte = sant. Kommentar av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i Klassekampen 19.08.2019
    Det har falt Ap tungt for brystet at jeg poengterer at det er en borgerlig regjering som leverte den første industrimeldingen på 30 år, og at norsk industri nå er full av optimisme. Samtidig underspiller Ap de store endringene som allerede er i gang i norsk industri for å lede an i det grønne skiftet og få ned klimautslippene – tiltak som regjeringens politikk støtter opp under. Det passer ikke med det dystre bildet Aps Terje Aasland tegner opp.
  • Havvind offshore et usedvanlig dårlig prosjekt. Kommentar av Ivar Sætre, Kjell Traa og Torvald Sande (Seniortanken) i Stavanger Aftenblad 19.08.2019
    Equinors Hywind Tampen som er tenkt å forsyne Gullfaks og Snorre med vindkraft, er et usedvanlig dårlig prosjekt både økonomisk og, ikke minst, miljømessig.
  • Glem «skam» – ta ansvar. Kommentar av Daria Maria Johnsen (ordførerkandidat, Stavanger MDG) i Stavanger Aftenblad 19.08.2019
    Lei av å høre om flyskam, kjøttskam og cruiseskam? Fortvil ikke, løsningen er nemlig forholdsvis enkel. Nøkkelord er bevisstgjøring, ansvar og grønn politikk.
  • Klimafarer rammer alltid lokalt. Kommentar av Øyvind Paasche og Erik W. Kolstad i Bergens Tidende 19.08.2019
    Derfor må kommunene involveres aktivt i klimaforskningen.
  • Kommunene bør berømmes for klimavedtak. Lederkommentar i Nationen 19.08.2019
    Klimaendringene er over oss for fullt. Det blir flere flommer, flere ras, mer regnvær, mer tørke. Flere steder enn før er utsatt for flom og ras, og rasene kan komme på steder man før ikke visste at var rasutsatte. Den tragiske utgangen på rasene i Jølster er en trist påminning om at liv kan gå tapt. Det gjør at kommunene i større grad enn før, må tenke klima og miljø inn i lokalpolitikken.
  • Passiv Elvestuen om framtidig matproduksjon (klima/soya). Kommentar av Anders Felde (Leiar i Sogn og Fjordane Bondelag) i Nationen 18.08.2019
    FN kom med ein klimarapport om matproduksjonen i verda førre veke. Den slår blant anna fast at landbruk, skogbruk og anna arealbruk står for 23 prosent dei globale klimautsleppa, og dette er særleg knytt til avskoging av regnskog som blir endra til beite og soyaplantasjar.
  • Heldigvis har de unge høyere ambisjoner enn min generasjon (miljø/klima). Kommentar av Marie Simonsen i Dagbladet 18.08.2019
    At de unge er mer engasjert i klimaspørsmål og miljøvern enn de eldre, er velkjent og merkbart. Men den ferske klimaundersøkelsen fra forskningssentret Cicero, avdekker et overraskende stort gap i holdninger som kan utløse en hard generasjonskamp. Den har vi sett konturene av i flere år, ikke minst når det gjelder oljeutvinning og samferdselspolitikk, men skolestreik for klima og opprør mot bompenger er trolig bare begynnelsen på en strid som også handler om rettferdighet og fordeling på kort sikt.
  • Høgre sin nye oljepopulisme tåkelegg. Kommentar av Wenche Skorge (styremedlem i Naturvernforbundet og listekandidat for Stavanger Ap) i Stavanger Aftenblad 18.08.2019
    Medan dei grøne partia samlar historisk høg støtte, både her heime og ute i Europa, satsar Høgre på å vinne valet med oljepopulisme. Slik sviktar dei rolla som styringsparti.
  • De grønnkledde. Kronikk av Martin Malkenes (bystyrerepresentant i Flora for MDG) i NRK ytring 18.08.2019
    Vindindustrien driver beinhard business og gjemmer seg bak klimasaken.
  • Struper pengesekken til «Norges viktigste klimatiltak». Dagbladet (klima) 17.08.2019
    Brasil ble omtalt som verdens klimahelt. Nå kapper president Jair Bolsonaro regnskog som aldri før. Norge svarer med hardt mot hardt.
  • Verdens naturfond: – Vi må legge press på Brasil. NRK nyheter 17.08.2019
    – Norge må presse Brasil til å bevare regnskogen. Det mener WWF Verdens naturfond, som foreslår å bruke en frihandelsavtale som pressmiddel.
  • Norges «alkoholisme» er en presis diagnose. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 17.08.2019
    Av og til kan det være nyttig å få et blikk utenfra. Denne uka kom det i form av et spissformulert angrep på spagaten vi står i som oljenasjon, og høylytt klima- og miljøforkjemper på den internasjonale arenaen. Kritikken er ikke ny, vi har hørt varianter av den mange ganger i norsk debatt også. Innenlandske kritikere pleier riktignok å nøye seg med karakteristikken «petroholiker», for å illustrere avhengigheten. Thomas Moores versjon er litt saftigere; alkoholikeren som vet at det er galt, men likevel kommer tilbake for mer. Norge er en skapdranker, ifølge Moore.
  • - Jeg går på jobb hver eneste dag, og føler ingen form for skam. Dagbladet 17.08.2019
    Britisk mediegigant kalte Olje-Norge en alkoholiker. Nå svarer ministeren.
  • Bompenger og lærepenger. Kommentar av Hege Ulstein i Dagsavisen (debatt) 17.08.2019
    Bompengesaken handler om klimapolitikk – og om et nytt politisk klima.
  • – Norge kan tjene 210 eksport-milliarder på å elektrifisere. ABC nyheter 17.08.2019
    Elektrifisering av transport og annen virksomhet som drives fossilt, er som kjent ett av grepene myndighetene ønsker å ty til for å oppfylle Norges klimamål. Med en bevisst strategi blir ikke dette et utgiftssluk – men kilde til store eksportinntekter hvis man bruker anledningen til å utvikle nye verdikjeder – for eksempel i elektrifisering av skip og offshore-installasjoner.
  • Vil bygge energiøyer i Nordsjøen. Dagens Perspektiv 17.08.2019
    Uansett hva som skjer med utbygging i Norge, står havvind i Nordsjøen foran et voldsomt boom de neste 25 årene.
  • Venstretopp meiner klimakrise-vedtak berre er rein symbolikk. NRK nyheter 17.08.2019
    – Dette er eit reint symbolvedtak. Ein kan fint vere oppteken av klima utan å stå på denne lista, seier Eid-ordførar Alfred Bjørlo (V).
  • Norge stanser regnskogpenger til Brasil. DN 16.08.2019
    Klimaminister Ola Elvestuen slår fast at Brasil har brutt avtalen som skal finansiere tiltak mot avskoging. Derfor vil Norge holde tilbake 300 millioner kroner.
  • Skogturen avlyst. Skogen også. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 16.08.2019
    Avskogingen i Amazonas øker igjen. Og samarbeidet mellom Brasil på den ene siden og Norge og Tyskland på den andre er i ferd med å ryke. Årsaken er det politiske regimeskiftet som kom da høyrepopulisten Jair Bolsonaro vant presidentvalget i Brasil i fjor høst.
  • - Er det ikke Norge som dreper hvaler og utvinner olje? Dagbladet 16.08.2019
    Brasils president langer ut mot Norge etter refs av regnskoghogging.
  • Mindre skam og mer frimodighet. Kommentar av Solveig Schytz (sentralstyremedlem i Venstre) i Vårt Land (verdidebatt) 16.08.2019
    Vi som er rikest må ta størst ansvar for å kutte utslipp, fordi vi kan, fordi vi bærer det største ansvaret for utslippene, og fordi konsekvensene av våre utslipp rammer fattige land aller hardest. Den nye rapporten fra FNs klimapanel understreker sammenhengen mellom å kutte klimagassutslipp og å verne naturen. Skal mennesker i fattige land og generasjonene som kommer etter oss ha den friheten vi har, må vi ta ansvar for å kutte klimagsstuslipp og bevare naturen.
  • Frp om klimapolitikere: – Sosialistiske formyndere. NRK nyheter 16.08.2019
    Frp mener politikken til MDG fører en sosialistisk formynderpolitikk som har som mål å rive ned det som er bygget opp i Norge gjennom generasjoner. – Det reneste vås, sier MDG.
  • Frp sporer av i klimadebatten. Lederkommentar i Dagbladet 16.08.2019
    For eller imot bompenger? Ja eller nei til eiendomsskatt? Høyere eller lavere avgifter på drivstoff? Valgkampen er full av legitime og velkjente problemstillinger som samtlige partier debatterer i et ustanselig kjør, året rundt. Argumentene er mange, og det finnes gode og dårlige på begge sider. I en offensiv mot sine politiske motstandere denne uka har imidlertid både Siv Jensen og Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet hoppet over argumentasjonen, og gått rett til ideologisk brennmerking.
  • Sophie Elise spilte død i fontene i Arendal. Dagsavisen 16.08.2019
    I klimakampens navn tok kjendisblogger Sophie Elise Isachsen og en håndfull andre aktivister fra Extinction Rebellion Norge et bad i en fontene i Arendal.
  • Naturen ødelegges lokalt, vindmøllepark for vindmøllepark. Kommentar av Maria Berg Reinertsen i Morgenbladet 16.08.2019
    Helst ville vi hatt et stortingsvalg for å gi utløp for misnøyen. Bompengeopprørerne, vindkraftdemonstrantene, de klimastreikende ungene og vi, de klimabekymrede foreldrene deres. Men alt vi fikk, var et kommunevalg. På redaksjonsmøtet bestemmer vi oss for å lage en vignett: «Naturvalget 2019». For visst er katastrofene – fra klimakrise til masseutryddelse av dyr og planter – globale, men naturen ødelegges lokalt, vindmøllepark for vindmøllepark.
  • Koseprat om klima. Kommentar av Stefan Sundström (musiker og skribent) i Klassekampen 16.08.2019
    Vi som spiser dyre erteburgere på festival redder ikke sivilisasjonen.
  • Godt nytt halvår. Kommentar av Sigrid Bonde Tusvik i Dagsavisen (debatt) 16.08.2019
    Hvis ikke Klimabrølet som går av stabelen 30. august ikke har Bastholm som en av storbrølerne, blir jeg skuffa. Det var deilig å se ekte raseri uten at det handlet om skjønnhetsidealet eller noe annet angstvennlig.
  • Men Greta vet en stor ting. Debatt av Marius G. Nordby (Jurist) i Morgenbladet 16.08.2019
    Utenfor den stenen jeg antar at Trygve Hegnar bor under, har vi en cocktail av andre klimagasser fra menneskelige aktiviteter.
  • Kommuner og fylker vedtok klimakrise. Men så tok flere av dem ferie. NRK nyheter 16.08.2019
    I vår vedtok en rekke fylker og kommuner at det er klimakrise. NRK har sjekket med 33 av disse, ingen kan vise til konkrete tiltak som en direkte konsekvens av krisevedtaket.
  • – Bypakker gir bedre byer og lavere utslipp. Kommentar av Hallstein Bjercke / Solveig Schytz (Oslo og Viken Venstre), Erlend Horn / Julie Andersland (Bergen Venstre), Jan Erik Sønderland (Stavanger Venstre), Erling Moe (Trondheim Venstre) og Morten Skandfer (Tromsø Venstre) i Dagbladet 16.08.2019
    Byene er en viktig del av løsningen for å kutte klimagassutslipp. Bypakkene er nødvendig for å lykkes.
  • Forsker sjokkert over mengden mikroplast de fant på Svalbard. NRK nyheter 16.08.2019
    Plasten er ifølge en ny studie blitt blåst med vinden helt opp til Arktis. Funnene tyder på at vi puster inn store mengder av de små plastpartiklene.
  • 2000 tonn forsvinner. Klassekampen 16.08.2019
    Landbruket er blant de beste i klassen i plast-retur. Likevel blir mer enn 2000 tonn brukt plast hvert år ikke levert til retur.
  • Sintef blinker ut 24 ting vi kan leve av etter oljen. Dagens Perspektiv 15.08.2019
    Sintef har pekt ut 24 bransjer som kan bli viktige i Norge. Det er NHO som har bestilt arbeidet som en del av sin pågående prosjekt Veikart for fremtidens næringsliv.
  • Finans kan løse klimakrisen. Kommentar av Trond Drøskeland (Professor ved Norges Handelshøyskole, leder av Karl Borch-komiteen) i DN 15.08.2019
    Som eier av mye kapital, for eksempel via Oljefondet, er vi nordmenn med å bestemme hvor ressursene havner. Dette gir oss en mulighet til å støtte opp om en bærekraftig utvikling.
  • Historisk ungdommelig samling for klimaet: Krever fullskala CO₂-lagring. VG 15.08.2019
    De ni ungdomspartiene i Norge tar i dag et historisk grønt initiativ. De går sammen og krever at regjeringen gir full gass for å få til fangst og lagring av CO₂.
  • Høyt karaktersnitt - grønn sekser (ungdomspartilederdebatten/klima). Dagbladet 15.08.2019
    Skyhøyt nivå da ungdommen barket sammen under ungdomspartilederdebatten i Arendalsuka.
  • Jeg forstår Bastholms sinne. Kommentar av Iver Syverud Thorsen (tekstforfatter) i Dagsavisen (debatt) 15.08.2019
    I kjølvannet av partilederdebatten under Arendalsuka har vi fått nok en irriterende metadebatt om en irriterende metadebatt. MDG vil redde verden, særlig de fattige barna i Afrika. Slik reduserte en over gjennomsnittlig politisk engasjert 30–50-åring Une Aina Bastholms klimaengasjement i partilederdebatten mandag, en god nok barnsliggjøring til at Aftenposten trykket den svart på hvitt som innledning av sin kommentarsak om den samme debatten.
  • Stråmannsyndromet. Replikk av Hulda Holtvedt (Talsperson for Grønn Ungdom) og Sirin Stav (4.-kandidat til Oslo bystyre) på NRK ytring 15.08.2019
    Frilansjournalist Alf Berg mener at Miljøpartiet De Grønne har mistet de store miljøsakene av syne. I en eneste lang stråmann av en tekst hevder Berg at vi lar kampen mot plastsugerør overskygge de virkelige klimasynderne, som ifølge ham er våpenindustri og kjøtt. Dessuten er vi miljømoralister som spiller på frykt og skam.
  • Klimaendringene gir økt skredfare. Kommentar av Ingunn Reistad Jacobsen (leder, Yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Fagforbundet Hordaland) i Bergens Tidende 15.08.2019
    Mye taler for at vi ikke er rustet til å håndtere klimaendringene.
  • Er klimasamfunnet bare for de rike? ABC nyheter (forskning.no) 15.08.2019
    Store Teslaer parkerer gratis. Ikke betaler de bompenger å snakke om. Vil de som har råd til ny teknologi, slippe unna i framtidas klimavennlige samfunn?
  • Venstre-leder Trine Skei Grande setter foten ned: Ikke flere biler i byene. Aftenposten 15.08.2019
    Midt i de krevende bompengeforhandlingene gir Venstre-leder Trine Skei Grande klar beskjed: - Frp må slutte å snakke ned det de har fått til. Byvekstavtalene har vært en suksess.
  • MDG vil erklære klimakrise i Oslo. ABC nyheter (NTB) 15.08.2019
    Bystyret i Oslo må slutte seg til et innbyggerforslag om å erklære miljø- og klimakrise, anbefaler Oslo-byråd Lan Marie Berg i et brev onsdag.
  • Vårt svar til ­klimastreikerne. Kommentar av byråd i Oslo Lan Marie Berg (MDG) i Vårt Land (verdidebatt) 15.08.2019
    Det er slik klimaforskerne lenge har sagt: Hete, tørke, styrtregn og ras vil bli den nye normalen. Klimaendringene er her allerede. Men endringer vi har gjort i Oslo gjør meg optimistisk.
  • Grønnvasking på kollisjonskurs med artsmangfold i skog. Debatt av Gjermund Andersen (leder i Skogutvalget og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus) og Tina Carina Laurendz (kommunikasjonsrådgiver i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus) i Aftenposten 15.08.2019
    Gudmund Nordtun i Glommen Skog skriver i Aftenposten 10. juli at vår kritikk «ikke er til å tro», fordi deres «vilje til å forvalte bærekraftig» fortjener bedre enn klagesang. BIOfokus sin rapport viser at skognæringens egne registreringer ikke fanger opp mer enn 14 prosent av naturverdiene uavhengige biologer finner i samme skog. Det er all grunn til kritikk.
  • Det regner mikroplast: – Den er en del av miljøet vårt nå. ABC nyheter 15.08.2019
    Amerikansk forsker gjorde funn av mikroplast i regnvann.
  • Sjokkfunn av plast i Arktis: - Som et søppelspann. Dagbladet 15.08.2019
    Selv i de ytterste delene av Arktis finner forskerne nå voldsomme mengder mikroplast i snøen. - Ingen steder på kloden er uberørt av forurensningen, sier klimaforsker.
  • Oljefondet bidrar til ny kullkraft som regjeringen vil stanse. E24 14.08.2019
    – Vi forventer at Oljefondet legger press på General Electric om å stanse byggingen av nye kullkraftverk, og at de dersom de ikke lykkes med det, selger seg ut av selskapet, sier Zero.
  • Slik kan vi stanse ny kullkraft. Kommentar av Marius Holm (leder i Zero) i Vårt Land (verdidebatt) 14.08.2019
    I Granavolden-plattformen har regjeringen heldigvis 
lovet nettopp en satsning på å stanse kullkraft – et løfte gjentatt av Høyres landsmøte, og utdypet av utviklingsministeren til Stortinget. I tillegg til videre opptrapping av tradisjonell energibistand, Norfund og den lovede nye garantiordningen for fornybar energi, mener Zero dette bør gjøres på to måter.
  • Fra problem til grønn løsning. Kommentar av Kjetil Stake (daglig leder Sahara Forest Project Foundation) i Nettavisen 14.08.2019
    FNs ledende klimaforskere sier i en ny alarmerende rapport at verden trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat. I kampen for å mette stadig flere munner står feil bruk av jordas landarealer for rundt 25 prosent av CO2-utslippene, 30 prosent av energibruket og 80 prosent av ferskvannsforbruket i mange land.
  • 21 delstater bak kullsøksmål mot Trump-administrasjonen. E24 (NTB) 14.08.2019
    21 amerikanske delstater saksøker Trump-administrasjonen for å ha lettet på regelverket som regulerer kullkraftverk.
  • - Norge er som en alkoholiker (klima/olje). Dagbladet 14.08.2019
    Mediegigant til angrep på Norges dobbeltrolle som oljeland og klimaforkjemper. Ekspert tror bobla som norske politikere har laget er i ferd med å sprekke.
  • Da Lysbakken reddet klimaet. Kommentar av Jan Arild Snoen i Minerva 14.08.2019
    SV mener klima er vårt tids skjebnespørsmål, og at det skjer fint lite under dagens regjering. Men i de åtte årene SV satt i regjering maktet de selv ikke særlig mer enn 2 prosent kutt – til sammen.
  • Siv Jensen mener flyskam er «sosialisme i nye klær». DN (NTB) 14.08.2019
    Frp-leder Siv Jensen tar et oppgjør med konsepter som flyskam og kjøttskam. Hun mener det er venstresidas forsøk på påtvinge oss en ny jantelov.
  • - Siv Jensen flørter med konspirasjonsteorier på det mørkeste nettet. Dagbladet 14.08.2019
    - Siv Jensen flørter med konspirasjonsteorier og hun må nesten forklare hvem som bruker miljøsaken til å oppnå makt og styre andre. Ellers er det veldig feigt. Dette er konspirasjonsteorier som finnes på det mørkeste nettet, sier Bastholm til Dagbladet.
  • Tror politikken kan få klimaet i havn. Vårt Land 14.08.2019
    To av klimapådriverne i Norges største partier er begge optimistiske når det gjelder å løse klimakrisa – men uenige om virkemidlene.
  • Slik skaper partiene klimahåp. Vårt Land 14.08.2019
    For velgerne kan klimadebatter gjerne oppleves som den store moralske kappleken mellompartitoppene. Men det er i verktøyene det virkelig blir forskjell på dem.
  • Klimapartiene SV og V: – Ingen har gjort nok. Vårt Land 14.08.2019
    Venstres Sveinung Rotevatn har tro på at politikk og teknologi kan løse klimakrisa – men han mener det går for sakte. SVs Lars Haltbrekken påpeker at alvorlige miljøproblemer er løst før.
  • Klimaet har ikke tid til at unge står på sidelinja. Kommentar av Rauand Ismail, Norunn Krokeide, Oda Sofie Pettersen og Pauline Tomren (ungdomskandidater for henholdsvis Oslo, Trøndelag, Agder og Vestland MDG) i Dagbladet 14.08.2019
    Vi kan ikke sitte stille og se på at klimapolitikken står stille ved enda et valg. Den truer framtida vår. Den krever at klimastreikerne sitter ved forhandlingsbordet når samarbeidserklæringene underskrives og de politiske vedtakene fattes. Derfor stiller vi til valg for Miljøpartiet De Grønne.
  • Vi trenger en reell grønn vekst. Kommentar av Sigrid Hagerup Melhuus (Agenda) i Dagbladet 14.08.2019
    Mange snakker om grønn vekst i Norge, også statsministeren. Men dagens politikk vil ikke gi oss dette.
  • Sats på havvind nå. Kommentar av Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad 14.08.2019
    Regjeringen må sette fart på havvind-satsingen. Venter vi lenger nå, kan vi la en gyllen mulighet glippe.
  • Refser Oslo og Bergen (klimatilpasning). Dagens Perspektiv 14.08.2019
    – Nedslående, sier Cicero om klimatilpasningen i våre to største byer. I dag overrekkes rapporten «Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer» til klima- og miljøminister Ola Elvestuen, under et arrangement på Arendalsuka.
  • Kostbar klimamotstand. Kommentar av Mari Viddal Grooss, Henrik Sætness og Gry Johanne Åmodt (Statkraft) i DN 13.08.2019
    Klimatiltakene er nødvendige for å begrense den globale oppvarmingen. Kostnadene ved å gjennomføre klimatiltakene for å nå globale klimamål er etter all sannsynlighet mye lavere enn kostnadene ved ikke å gjøre noe. Ifølge en rekke forskningsmiljøer vil økende havnivå, mer ekstremvær, endringer i matvareproduksjon og migrasjon, koste verden mye mer enn det koster å gjøre tiltak for å nå klimamålene.
  • Høy temperatur om bompenger og klima under partilederdebatten. ABC nyheter (NTB) 13.08.2019
    Partilederdebatten under Arendalsuka ble svært høylytt da bompenger og klima sto på agendaen.
  • 10 kjappe med Unge Høyre-leder Daniel Skjevik-Aasberg: – Bompenger er dyrt og lite effektivt. Det finnes et bedre alternativ. Aftenposten (Si;D) 13.08.2019
    Unge Høyre-lederen streiket for klimaet selv om han ikke er elev. Likevel mener han det er riktig å tillate oljeleting i nye områder.
  • Dette er kommentatorenes analyse av debatten (klima). NRK nyheter 13.08.2019
    Arendalsuka åpnet i dag med direktesendt partilederdebatt på NRK. – Jeg synes debatten er preget av at det står veldig mye på spill for veldig mange av partilederne og partiene. Til en viss grad var det litt overtenning, sier NRKs Magnus Takvam etter debatten. En hovedsak var sommerens store tema – bompenger. – Her var det åpenbart at Une Bastholm fra MDG har en klar linje og kan være kompromissløs, og har ikke disse taktiske hensynene å ta, mener Takvam.
  • I klimakrisens tid. Kommentar av Arild Hermstad (MDG) i Vårt Land (verdidebatt) 13.08.2019
    I generasjoner har skille­linjen mellom blå og røde partier formet norsk politikk. Dette veikartet har avgjort folks stemmegivning og definert ­hvilke regjeringssamarbeid som har vært mulig. Dette er i ferd med å endre seg. I fremtiden vil norske regjeringer bli nødt til å velge side i miljøkampen for å være styringsdyktige.
  • 14 medlemmer av Extinction Rebellion bortvist under partilederdebatten. ABC nyheter (NTB)  13.08.2019
    Til sammen 14 personer fra organisasjonen Extinction Rebellion Norge ble stoppet og bortvist av politiet i forbindelse med Arendalsuka mandag kveld.
  • «Returpant» på CO2 må bli oljeselskapenes ansvar. Debatt av Stein B. Jensen (dr.ing.) og Anders Elverhøi (pensjonert professor) i DN 13.08.2019
    Per-Christian Endsjøs kommentar i DN 30. juli «Hvem forurenser – hvem betaler» viser at vårt forslag om at oljeselskapene må ta ansvar for å rydde opp i de skader produktene de tilbyr markedene, ikke kom godt nok frem. Dagens ordning, hvor kun «sluttbruker» omfattes av prinsippet «forurenser betaler», virker ikke i dagens situasjon for utslipp av drivhusgasser, blant annet fordi det ikke er etablert en «returordning» for CO2.
  • MDG vil ha kommisjon for oljeindustriens utfasing: - Vi er ærlige på at arbeidsplassene vil forsvinne. Nettavisen 13.08.2019
    MDG-topp Arild Hermstad ser til Tyskland og mener at Norge bør oppnevne et kommisjon for å fase ut oljeindustrien. Høyre mener sammenlikningen ikke holder.
  • Slik vil klimaendringene påvirke Norge. VG 13.08.2019
    Når temperaturen øker, påvirkes alt rundt oss. Flere dyrearter i Norge merker klimaendringene på kroppen når leveområdene deres blir rammet.
  • Vurderer å bygge mur i havet for å unngå oversvømmelser i Stavanger. NRK nyheter 13.08.2019
    En 32 kilometer lang mur i havet er blant forslagene som ligger på bordet når Stavanger kommune forbereder seg på klimaendringene. Men mange kommuner har ikke kommet skikkelig i gang med å tilpasse seg fremtidens klima.
  • – Svært bekymringsfullt, og et varsel til velgerne. TV2 13.08.2019
    Høyre sier byrådets nye klimastrategi ikke er ambisiøs nok. Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde kaller dette bekymringsfullt, og et varsel til velgerne.
  • Buzz or business. Kommentar av Torbjørn Sølsnæs i Minerva 13.08.2019
    Det skal sies at når en skal definere hva sirkulærøkonomi betyr i praktisk forstand, er det lettere å peke på hva det ikke er, enn hva det er. Men vi kan starte med to vesentlige forutsetninger for hva det handler om. Ressursknapphet. Økonomisk vekst. Det hjelper ikke kun med buzz, det må være business også.
  • Økonomenes klimakartell trenger noen mektige medlemmer. Kommentar av Bård Bjerkholt i DN 12.08.2019
    Verden trenger mindre tilbud av fossil energi. Å få det til blir neppe lett.
  • 10 kjappe med leder av Senterungdommen Ada Arnstad: – Bompenger kan være et legitimt verktøy. Aftenposten (Si;D) 12.08.2019
    – Vi i Senterungdommen mener det er galt å planlegge for at samfunnet vårt skal eksportere CO₂ i fremtiden. Det er snakk om enorme investeringer, og hvis verden skal nå sine klimamål, er dagens oljepolitikk en dårlig investering for fremtiden.
  • Nye varmerekorder slås opp som gladnyheter. Men heten er farlig. Kommentar av Gunnar Kvåle (Professor emeritus, Universitetet i Bergen) i Bergens Tidende 12.08.2019
    Likevel lyser regjeringen ut rekordmange letekonsesjoner for olje og gass.
  • Snakk om sola. Kommentar av Harry Tiller i Adresseavisen 12.08.2019
    Alle snakker om vindkraft. Noen snakker om vannkraft. Men nesten ingen snakker om sola og kraftpotensialet som ligger i solcelleanlegg. Merkelige greier.
  • Unge vil ofre biff, bil og fly for klimaet. DN (NTB) 12.08.2019
    De unge er langt mer villige til å ofre flyturer, bilkjøring og kjøtt for å redde klimaet enn eldre. En ny undersøkelse avslører generasjonskløften.
  • Bolsonaro: Brasil trenger ikke tysk bistand til regnskogen. ABC nyheter (NTB) 12.08.2019
    President Jair Bolsonaro vil ikke ha tysk hjelp til å beskytte Amazonas. Tyskland vurderer å kutte hjelpen fordi Brasil ikke tar kampen mot avskoging på alvor.
  • Tyskland vurderer å stanse støtte til regnskogsprosjekter i Brasil. E24 (NTB) 11.08.2019
    En tysk avis skriver at tyske myndigheter vurderer å stanse støtten til regnskogsprosjekter i Brasil fordi landet ikke synes interessert i å bremse avskogingen.
  • Mindre kjøtt redder ikke verden alene. Lederkommentar i Aftenposten 11.08.2019
    Da FNs klimapanel publiserte sin rapport Climate Change and Land torsdag denne uken, var meningen å rette oppmerksomheten mot arealbruk i matproduksjon kloden over. Det kunne vært en god anledning til å diskutere vern av matjord i Norge, men den norske debatten gikk som vanlig rett i kjøttfella.
  • Spår tre grader varmere klode: Handelskrig kan true klimamål. E24 11.08.2019
    Med dagens utvikling mener analytikerne i Wood Mackenzie vi ligger nærmere en global oppvarming på tre grader enn målet på to grader. Norske Rec Silicon er blant fornybarselskapene som rammes av handelskrigen mellom Kina og USA.
  • Akutt vannmangel truer en av fire. Dagsavisen 11.08.2019
    Verden står overfor en global vannkrise, advarer en ny rapport. Også europeiske storbyer er i faresonen, men flere tiltak kan hjelpe.
  • De superrike dro på hemmelig sommerleir for å redde klimaet. Det gikk ikke helt som planlagt. Aftenposten 11.08.2019
    114 privatfly, luksusyachter, sportsbiler og helikoptre i skytteltrafikk. Det var lite som minnet klimamoderasjon da de superrike skulle redde verden.
  • 10 kjappe med Sosialistisk Ungdom-leder Andreas Sjalg Unneland: – Vi som er opptatt av å redde klimaet, må bruke alle verktøy vi har. Aftenposten (Si;D) 11.08.2019
    De voksne politikerne må tvinges til å lytte, mener SU-lederen.
  • Oljeskamma. Kronikk av Sara Elvelund Sandvik (Petroleumsgeolog) på NRK ytring 11.08.2019
    Ingenting er verre enn klimakrisa, og den er visst mi skuld. Eg jobbar i oljebransjen.
  • Vil gjøre Oslo til verdens første utslippsfrie storby. VG (NTB) 11.08.2019
    Færre parkeringsplasser, flere sykkelveier og kollektivavganger. Slik vil byrådet gjøre Oslo til verdens første utslippsfrie storby – hvis det blir valgseier.
  • Tre blågrønne grunner til å stemme MDG. Kommentar av Herman Ekle Lund (4. kandidat for Miljøpartiet De Grønne i Drammen) og Natalia Golis (1. kandidat for Miljøpartiet De Grønne i Vestland) i Minerva 10.08.2019
    Det finnes gode argumenter for at et samarbeid mellom borgerlige partier og MDG kan og bør ha livets rett, skriver kronikkforfatterne. Her presenterer de tre av dem.
  • Det må bli klimavalg. Kommentar av Arne Strand i Dagsavisen (debatt) 10.08.2019
    To ganger tidligere – 1989 og 2009 – har vi hatt klimavalg i Norge. Velgerne sa da at klima og miljø var viktig for deres valg av parti. Det førte ikke til noe. Politikken ble den samme etter valget. Kommende valg kan ikke ende slik. Gjengangerne ved valgene, skole, helse og eldre, er viktige saker. Klimasaken er så uendelig mye viktigere. Den dreier seg om jordas overlevelse.
  • Klimaproblemet ingen vil snakke om. Kommentar av Kjell-Magne Rystad i Nettavisen 10.08.2019
    8. august la FNs klimapanel frem en ny rapport om verdens matproduksjon. Det egentlige problemet, enorm befolkningsvekst, vil ingen snakke om.
  • Nå er klima­kampen total. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 10.08.2019
    FNs klimapanel legger sin ære i å ikke framstå politiske. Slik er det med forskning. Den skal være nøytral, etterrettelig og kunnskapsbasert. Folk flest og politikere får ta stilling til hvordan de skal forholde seg til faktaene, slik de kommer fram. Slik må det også være - både for at forskningen skal ha noen verdi i det hele tatt, men også for at den skal ha noen form for troverdighet. I klimasaken har det vært helt avgjørende, siden den har vært sterkt omdiskutert, med pengesterke interessegrupper mot seg.
  • Sjokktall om jordas vann: - Enormt. Dagbladet 10.08.2019
    Ifølge en ny rapport nærmer det seg vannkrise i hele 17 land. Det vil si at til sammen en fjerdedel av verdens befolkning står overfor ei vannkrise, da India, Iran og Botswana er blant landene som kan rammes. - Det er enormt, sier seniorforsker ved CICERO, Øyvind Hodnebrog, til Dagbladet.
  • Derfor streiker vi. Kommentar av Tina Razafimandimby (Ufrivillig miljø- og klimaaktivist) i Vårt Land (verdidebatt) 10.08.2019
    Ketil Solvik-Olsen har rett i én ting. At miljøsaken er for viktig til å overlates såkalte «miljøpartier».
  • Vi må klimamerke matvarene. Kommentar av Johanne Kjuus (bærekraftsansvarlig Orkla Foods Norge) i DN 10.08.2019
    En hjemmelaget tomatsuppe basert på hermetiske tomater på boks har et klimaavtrykk som er 80 prosent høyere enn en tomatsuppe fra pose.
  • Klimaforsker kaller Oslos klimamål «ufattelig ekstremt ambisiøst». NRK nyheter 10.08.2019
    Byrådet i Oslo la fredag frem en plan for hvordan de skal kutte klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030.
  • I politikken er natur et unntak. Kommentar av Bård Vegar Solhjell (generalsekretær, WWF) i Dagbladet 09.08.2019
    Jord er grunnlaget for skoger, gressletter og andre naturtyper som vi mennesker er helt avhengige av. Bruk av levende jordsmonn gir oss mat, medisiner, klær, materialer, energi og mye mer. Men, vårt misbruk av jordens landarealer utgjør nå en betydelig andel av klimagassutslippene. Opptil 30 prosent av løsningen på klimakrisen ligger i vår bruk av naturen!
  • Stordalen om plantediett: - Oppfordringen er klar. Dagbladet (klima) 09.08.2019
    FN, Gunhild Stordalen og Norges klimaminister er enige: Vi bør spise mindre kjøtt.
  • FNs klimapanel slår matalarm. NRK nyheter 09.08.2019
    FNs klimapanel sier vi trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat.
  • Rettferdighet. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen 09.08.2019
    I dag er spørsmål om folke­forflyttinger blant de mest politisk betente, både i Europa og i USA. Rapporten fra FNs klimapanel viser at rike land kan gjøre mye for å styre unna de verste scenarioene. For det første må de bidra til drastiske klimakutt. Samtidig må kuttene fordeles rettferdig slik at konsekvensene av klimaendringene ikke rammer fattige og folkerike land mens rike murer seg inne.
  • Verden blir mer sårbar. Klassekampen 09.08.2019
    Dersom ikke ulikhetene og konfliktnivået i verden går ned, vil klimaendringene bli mye verre å leve med. Det melder FNs klimapanel i sin siste rapport.
  • FN gir Gunhild Stordalen og EAT rett. Lederartikkel i Dagbladet 09.08.2019
    Jorda kaller i FNs nye klimarapport.
  • «Sjakk matt, global oppvarming». Debatt av Hilde Øvrebekk i Adressa 09.08.2019
    Skadene vi påfører kloden vår er ikke noe å flåse vekk. Global oppvarming er ikke noe som er bra for verken kenguruer, andre dyr eller oss mennesker.
  • Verden må på grønn diett. Vårt Land 09.08.2019
    Vi må endre landbruket og spise mindre kjøtt, ifølge FNs nye klimarapport. Martin Luther ville vært enig, mener økoteolog Tom Sverre Tomren.
  • Nye energikilder kun som supplement. Debatt av Sven Røgeberg i Aftenposten 09.08.2019
    Et blikk på historien viser at nye energikilder aldri helt har fortrengt de gamle.
  • En tredjedel av utslippene kommer fra matproduksjon. Etterpå kaster vi 25–30 prosent av maten.  Debatt av Ole Mathismoen i Aftenposten 09.08.2019
    Hadde verdens folk spist all maten vi dyrker og lager, ville global oppvarming bremset kraftig opp.
  • – Menneskenes utnyttelse av landjorda uten sidestykke. ABC nyheter 09.08.2019
    Aldri før har mennesker påvirket jordas landarealer så mye som nå. Det påvirker klimautslippene. Klimatiltak som krever mye areal, kan være skadelig.
  • Grønn Ungdom: - Å føle kjøttskam er bra. Dagbladet 09.08.2019
    Skal klimakrisen unngås holder det ikke å kutte i alle fossile utslipp. Grønn Ungdom går nå til krig mot kjøtt som hverdagsmat.
  • Olje- og energiministeren avviser Aps kraftutspill. Aftenposten 09.08.2019
    Aps Espen Barth Eide krever en vurdering av hele norsk kraftpolitikk i kjølvannet av motstansen mot vindkraft på land. Det avviser olje- og energiministeren.
  • Klima- og naturkrisene henger sammen. Kommentar av Aled Dilwyn Fisher (Klimarådgiver i Naturvernforbundet) og Silje Aske Lundberg (Leder for Naturvernforbundet) i ABC nyheter 08.08.2019
    Dette gjelder årsakene, men også for løsningene. Vern og restaurering av skog og myr er avgjørende for å bevare naturmangfold og holde klimagassutslipp ned. I lys av FNs klimapanels nye rapport om klima og landarealer må Norges innsats for naturvern økes.
  • Norsk lansering av FNs klimapanels nye rapport om klima og landarealer. VG (TV) 08.08.2019
    Direktesending.
  • Klimarapport slår alarm: - Vi må legge om verdens matproduksjon. VG (NTB) 08.08.2019
    Endringer i både landbruk og forbruk må til for å kutte klimautslippene, ifølge FNs klimapanel (IPCC). Det innebærer blant annet å kutte kjøttforbruk.
  • Grønn Ungdom: - Å føle kjøttskam er bra. Dagbladet 08.08.2019
    Skal klimakrisen unngås holder det ikke å kutte i alle fossile utslipp. Grønn Ungdom går nå til krig mot kjøtt som hverdagsmat.
  • FN: - Vi må endre verdens matproduksjon. Dagbladet (klima) 08.08.2019
    Ifølge en ny rapport fra FNs klimapanel er vi nødt til å bruke landjorda mer bærekraftig, dersom klimamålene skal nås.
  • Ny metastudie: Klimaendringer vil spre nye sykdommer også i vesten. DN 08.08.2019
    Fremtiden ser skremmende ut, sier forsker.
  • Over 160 miljøaktivister drept i fjor. Dagsavisen 08.08.2019
    Mer enn tre miljøvernere ble drept hver eneste uke i fjor, ifølge en oversikt fra organisasjonen Global Witness. 30 av totalt 164 drap skjedde på Filippinene.
  • Vi må redde både naturen og klimaet. Debatt av Silje Ask Lundberg og Maren Esmark (Naturvernforbundet) i DN 08.08.2019
    Er store vindkraftverk i villmarken en rask og trygg vei ut av klimakrisen? Nei, vi redder ikke klimaet ved å ødelegge naturen. Det er ingen tvil om at verden står overfor en menneskeskapt klimakrise, og i en slik situasjon kan det være fristende å si ja til enhver naturødeleggende utbygging av fornybar energi. Men nedbygging av villmark er ingen god klimaløsning. Intakt natur og fungerende økosystemer er avgjørende for å løse klimakrisen og for å møte en klimausikker fremtid.

Tidligere saker fra RORG-samarbeidet / Global:

Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

Tidligere partiledere om klimapolitikk på Arendalsuka:

"Jeg tror den enkelthendelsen som kommer til å prege dette valget mest er jordrasene på Vestlandet. Jeg tror vi nå ser en annen forståelse av klima- og miljøspørsmålene enn det vi har gjort før. Hvilken effekt det nå får i september, det kan være litt tilfeldig. Jeg tror det interessante blir i hvilken grad dette plukkes opp av de større partiene i deres programarbeid. Jeg tror vi kommer til å se noe helt annet av miljødebatt fremover – det kommer ikke til å bli en miljødebatt hvor det er for-og-mot miljøvern og for-og-mot å prioritere det. Det er en masse målkonflikter utover her som gjør at der er ikke bare å være for eller i mot lenger."

Jan Petersen, tidligere partileder i Høyre

"Så lenge vi tror at vi kan velge bort naturen for å løse klimaproblemet, så har vi ikke kommet noen vei. Dette er historisk viktig, for alle de gamle styringspartiene og alle de gamle ideologiene er basert på en forestilling om at vi skal utvikle menneskeheten og samfunnet på basis av å spise opp mer og mer av jorda. Det er det paradigmeskiftet vi kommer til nå."

Rasmus Hansson, tidligere nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne (MDG)

"Jeg er enig med Jørgen Randers som i en kronikk i Aftenposten nylig sa at hvis en virkelig skulle gjøre noe for klima som burde en sette en sluttdato for fossil energi. Alt det andre vi gjør blir liksom litt pynt på kaka. Men tror jeg at det veldig mye av det vi gjør er viktig! Jeg var selv med å sette i gang den el-bilsatsningen. Vi er nødt til, sammen med det internasjonale samfunnet, å virkelig se på hva som må til hvis vi ikke rett og slett skal jage oss selv bort fra kloden. Det er jo virkelig det som er i ferd med å skje."

Liv Signe Navarsete, tidligere leder i Senterpartiet

"Vi må ta smertefulle grep som er upopulære blant mange. Det er det en god del partier som vegrer seg litt for, av frykt for å miste velgere. Så er det andre partier som har én sak å kjøre på og de bryr seg ikke så mye om det. De vil uansett få oppslutning om sin sak. I sånne store spørsmål – og dette er kanskje det viktigste vi står foran nå – så bør dagens politikere se over partigrensene, denne konkurransen om velgerne i dette spørsmålet og kanskje sette seg ned mer enn de har gjort og skape et stort, tverrpolitisk klimaforlik. Jeg er klar over at det har vært noen begrensede klimaforlik i Stortinget, men de møter jo ikke de utfordringene vi nå står overfor i følge FNs siste klimarapport og en del andre overbevisende dokumenter."

Kjell Magne Bondevik, tidligere leder i KrF

"Hvis de (dagens politikere. red. anm.) skal forandre verden, så trenger de en teori om hva som skaper endring. Det finnes en teori om det som er nesten helt universell og det er at stor endring kommer når du har tre faktorer: 1) Folkelig bevegelse som dytter endring og virkelig står på og krever det, 2) Visjonære politikere som ser en retning og 3) Næringsliv som hver dag og time skaper teknologien, bringer dette i skala og som skaper arbeidsplasser på basis av det. Hvis du ser på alle tidligere store endringer i menneskehetens historie, så har nesten alle kommet på denne måten. Alle de store miljøendringene har kommet akkurat sånn. Akkurat på den måten er det vi kommer til å løse klimaproblemet."

Erik Solheim, tidligere leder i SV

"Det er jo ikke den første ungdomsbølgen! Hele kampen om vassdragsvernet ville ikke skjedd hvis det ikke hadde vært en mobilisering etter 1968. Det skjedde en bevisstgjøring i hele samfunnet og alle ungdommene som da ble mobilisert – og fant sammen med oldisene – det var en drivkraft. En drivkraft som hadde stayerevne. Bare se på hvordan Natur og Ungdom har klart å holde fast ved en fredelig ikke-voldslinje. Det som kommer nå er en ny generasjon, som har en kraft i seg. Jeg tror dette kommer til å vare."

Odd Einar Dørum, tidligere leder i Venstre