Læreplanfornyelsen, bærekraftlig utvikling og bærekraftsmål 4.7

- Bærekraftig utvikling kommer til å bli helt sentralt fremover, sa leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, i forbindelse med at kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) på mandag la fram nye læreplaner for norsk skole. "Bærekraftig utvikling" inngår i læreplanfornyelsen som ett av tre tverrfaglige temaer i den "fremtidens skole" som skal bidra til at dagens barn og unge, i tråd med bærekraftsmål 4.7, kan "tilegne seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling".

bigstock-education-high-school-teamwo-73972987.jpg

- Hun er i en helt unik posisjon, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) etter å ha vært til stede under Greta Thunbergs tordentale på FNs klimatoppmøtet i september. Thunberg har dette året inspirert barn og unge over hele verden til å engasjere seg i klimasaken. Tidligere i år gikk titusner av barn og unge i Norge til klimastreik og i et innlegg i Stavanger Aftenblad i mars forklarte Aurora Kallevåg sitt engasjement slik:

"Vi streiker ikke for å skulke skolen, vi streiker fordi ungdommen ønsker å kjempe for en bedre klimapolitikk. Vi unge har forstått at klimaet krever handling, nå!"

Nå håper mange at læreplanfornyelsen i norsk skole skal bidra til nettopp det.

Mandag la kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fram resultatet av de siste års arbeid med læreplanfornyelsen

- I dag kommer det over 40 nye læreplaner, kunngjorde han og pekte bl.a. på at:

"Elevene vil møte 3 sentrale samfunnsutfordringer gjennom de tverrfaglige temaene: Folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap."

Omtalen av "bærekraftig utvikling" i læreplanverkets overordnede del innledes slik:

"Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt."

I en lederkommentar til læreplanfornyelsen konstaterte Dagsavisen bl.a. at:

"Fagfornyelsen har overordna og tverrfaglige mål om demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring. Og det er presisert at det skal legges vekt på kritisk tenkning og kildekritikk. Dette er riktig marsjordre for skolen og virker å være godt tilpasset våre moderne utfordringer."

- Bærekraftig utvikling kommer til å bli helt sentralt fremover

- Bærekraftig utvikling kommer til å bli helt sentralt fremover, understreket leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, i en kommentar til P4 i forbindelse med lanseringen av de nye læreplanene, mens generalsekretær i FN-sambandet, Anne Cathrine da Silva, kommenterte det slik på Facebook:

"Historisk - en skole som møter fremtiden! Dette er superbra, selv om vi hadde håpet på å få bærekraftig utvikling inn i enda flere fag i de nye lærerplanene."

Sammen med daglig leder i RORG-samarbeidet, Arnfinn Nygaard, skrev hun i sommer et innlegg i Dagsavisen med følgende oppfordring til kunnskapsministerens kollega, utviklingsminister Dag-Inge Ustein (KrF):

"Ta deg en alvorsprat med kunnskapsminister Jan Tore Sanner! Skal dagens unge rustes for å møte de store samfunnsutfordringene som det grønne skiftet og FNs bærekraftmål innebærer, må bærekraftig utvikling inn i sentrale fag som norsk, engelsk og matematikk i norsk skole."

Denne oppfordringen var i tråd med et massivt påtrykk i et opprop fra fagfolk, lærere og sivilsamfunn, såvel som et eget opprop fra forskere, i kjølvannet av Kunnskapsdepartementets høringsutkast til nye læreplaner i mars. I høringsutkastet var bærekraftig utvikling fjernet fra flere fag, på tvers av innstillingen fra de faggruppene som hadde jobbet med utkast til nye læreplaner. I sitt svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand (Sp) begrunnet kunnskapsministeren dette med henvisning til Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. Der sto det blant annet at:

"Det er (...) en forutsetning at de tverrfaglige temaene kun skal inngå i de fagene hvor de er en sentral del av det faglige innholdet."

Kunnskapsministeren avsluttet sitt svar med å peke på at svarene på høringen ville gi departementet "et godt grunnlag for å ytterligere bearbeide og fastsette læreplanene". Innspillene fikk da også Sanner til å komme kritikerne litt i møte. Utdanningsdirektoratet fikk inn over 7000 høringsinnspill og i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet i forbindelse med lanseringen på mandag uttalte Sanner bl.a. at:

"Mange har ønsket at de tverrfaglige temaene skal få større plass i skolen. Det har jeg lyttet til, og temaene er tatt inn i flere fag etter høringen. For eksempel er bærekraftig utvikling lagt inn i norskfaget og demokrati og medborgerskap er lagt inn i matematikk etter siste høring."

Kritikerne er glade for at "bærekraftig utvikling" er tatt inn igjen i norskfaget, men hadde håpet på mer. Utdanningsforbundets Steffen Handal kommenterte det slik:

"Det er bra at Sanner tok bærekraftig utvikling inn i norskfaget igjen. Det er blant annet viktig for elevene å kunne lese tekster om klima på en kritisk måte og lære å ytre seg i spørsmål om bærekraft. Det som er merkelig og litt synd, er at ikke læreplanene i matematikk og engelsk inneholder noe om det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling. Både engelsk og matematikk er viktig for å håndtere en så grunnleggende utfordring som klima- og naturkrisen."

Dette var også ønsket til stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Solfrid Lerbrekk fra SV, som i sommer leverte inn følgende representantforslag om bærekraftig læreplan for klima og grønn omstilling på Stortinget:

"Stortinget ber regjeringen innlemme det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» i læreplanene i norsk, engelsk og matematikk, i tråd med læreplangruppens forslag."

Forslaget skal i følge Stortingets nettsider ferdigbehandles 16. desember, men det er allerede for sent.

- Lærere går til klimakamp

- Utdanningsforbundet skal auke ambisjonane og trappe opp arbeidet med klima og berekraftig utvikling, sto det i sentralstyrets innstilling til vedtak på Utdanningsforbundets landsmøte tidligere denne måneden. I forslaget ble det bl.a. vist til at:

"Vi står ved eit vegskilje i arbeidet med klimaspørsmål og berekraftig utvikling. Det siste året har vi fått nye og urovekkande rapportar frå FNs klimapanel og FNs naturpanel, vi opplever i større grad dei konkrete konsekvensane av klimaendringar, som ekstrem-ver, og alvoret er tydlegare enn nokon gong før. Samtidig har klimastreikande ungdom, med Greta Thunberg i spissen, skapt ein bevegelse med millionar av deltakarar verda over, og dei har lykkast med å framheve kor mykje det hastar med å sette i verk tiltak for å redusere klimagassutsleppa."

- Lærere går til klimakamp, kunne vi lese i Klassekampen, som rapporterte at landsmøtet "ga overveldende støtte til forslag om at forbundet skal fremme klima og bærekraftsfokus i utdanningen, arbeidslivet og egen organisasjon". Gjenvalgt forbundsleder Steffen Handal sa det slik:

"Våre medlemmer møter barn og unge som er redde for framtida. De frykter at vi ødelegger kloden. Kombinert med funnene fra FNs klimapanel, blir alvoret i utfordringen vi står overfor nesten overveldende."

Og de er ikke alene om å ta fatt på utfordringene. Nylig kom Fagbokforlaget med ny bok om "Bærekraftsdidaktikk" fra forskere på feltet, som også bidro til et temanummer av fagtidsskriftet Acta Didactica om "Bærekraftdidaktikk som forskningsfelt". Marianne Ødegaard, ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på UiO, kommenterte det slik overfor Uniforum:

"I denne tida, med skolestreiker og ungdom som er veldig motiverte og engasjerte, er det dumt å ikke bruke det engasjementet inn i fagene."

Også en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner er aktive på feltet. Bl.a.har FN-sambandet utviklet et omfattende undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling for ulike klassetrinn, mens Global skole har utarbeidet et undervisningsopplegg med utgangspunkt i ForUMs store ungdomssatsing "Mission Impact" og ungdomsorganisasjonen Spire har utviklet undervisningsopplegget "Framtidens klimahelter" og spør: Vil du bli en av framtidas klimahelter?

Behov for omskolering av de rike utviklingslandene

I Brundtlandkommisjonens rapport, Vår felles framtid fra 1987, ble det tatt til orde for omlegging til bærekraftig utvikling. Kommisjonen erkjente at det ville bli krevende og skrev derfor at:

"Skal man lykkes i å endre menneskenes holdninger, slik vi tar til orde for, må det gjennomføres en omfattende kampanje som gjennom informasjon og opplæring engasjerer store folkegrupper. En slik kampanje må begynne nå for å legge grunnlaget for bærekraftig framgang for menneskeheten." 

Sibusiso M. Bengu, tidligere rektor ved Sør-Afrikas eneste universitet for sorte og senere utdanningsminister i Nelson Mandelas første regjering, skal i forbindelse med Rio-toppmøtet utvikling og miljø i 1992 ha sagt det litt annerledes:

”Det som trengs nå er ikke først og fremst skolegang for å lære de fattige i utviklingslandene å lese og skrive, men omskolering av de rike i Nord.”

Langt på vei er det dette Norge og Vesten nå er i ferd med å ta inn over seg, 30 år etter Brundlandkommisjonens rapport.

Før var det fattige land i Afrika og Asia som var "utviklingsland", mens Norge og andre vestlige "industriland" var "utviklet". Da FNs medlemsland i 2015 vedtok Agenda 2030 og bærekraftsmålene endret dette seg i erkjennelse av vestens utviklingsmodell ikke var bærekraftig. Statsminister Erna Solberg (H) sa det slik da hun året etter rapporterte til FN om Norges oppfølging av bærekraftsmålene:

"Alle land er blitt utviklingsland, alle har vi noe å strekke oss etter. Vi har ingen tid å miste. FNs bærekraftsmål er ambisiøse og skal realiseres på 15 år."

Utfodringene Norge og verden står overfor vil bli krevende og tidligere leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM), Borghild Tønnessen-Krokan, sa det slik da hun tidligere i år lanserte ungdomsserien "Mission Impact":

"Vi er den første generasjonen som har mulighet til å avskaffe ekstrem fattigdom, men vi er også den siste generasjonen som kan stanse klimaendringene før det er for sent. Det gir oss et enormt ansvar, men også en enorm mulighet til å skape en bedre verden."

Nettopp derfor har FNs medlemsland, gjennom bærekraftsmål 4.7, forpliktet seg til:

«innen 2030 sikre at alle elever og studenter og andre ("all learners") tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av fred og ikkevold, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling».

Denne forpliktelsen ble det også vist til da kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget i 2016 avsluttet sitt arbeid med Meld. St. 28 (2015-2016) Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet og ga sin støtte til "at bærekraftig utvikling løftes frem som et av tre tverrfaglige temaer".

Et veikart for bærekraftsmål 4.7 i Europa

Å bidra til oppfølging av bærekraftsmål 4.7 er også formålet med europeiske nettverket Bridge 47. Nettverket arrangerte nylig konferansen Envision 4.7 i Helsinki, med deltakelse fra nærmere 200 eksperter, forskere og representanter fra myndigheter og sivilsamfunn i Europa og andre deler av verden for å utarbeide et veikart for Europas oppfølging av bærekraftsmål 4.7.

- Et sentralt aspekt ved Finlands presidentskap i EU er å prøve å styre Europa pg det institusjoner mot å få på plass makanismer for å nå bærekraftsmålene og Agenda 2030, sa utdanningsminister Li Andersson, da hun åpnet konferansen.

- "Business-as-usual" er en utilstrekkelig tenkemåte for å håndtere mange av vår tids utfordringer på tvers av internasjonale grenser og ikke et eneste av bærekraftsmålene kan nås uten delmål 4.7, sa Rilli Lappalainen, leder og grunnlegger av Bridge 47 og leder for det finske NGO-nettverket Fingo. Under åpningen av konferansen understreket han at:

"For å gjøre bærekraftig utvikling til virkelighet og få til positive endringer i samfunnet, må aktører i Europa på tvers av sektorer komme sammen og erkjenne den avgjørende rolle delmål 4.7 har innenfor bærekraftsmålene."

Det nye veikartet for støtte til bærekraftsmål 4.7, som ble utviklet i Helsinki, understreker at det trengs "transformativ" undervisning og læring og at det i tillegg til formell utdanning i skoleverket og høyere utdanning også omfatter voksenopplæring og annen uformell læring, som for eksempel den type opplysningsarbeid som finansieres gjennom Norads informasjonsstøtteordning. Veikartet omfatter en lang rekke anbefalinger, som Utenriksdepartementet i Finland lovet å ta vidre til EU og Europarådet i sitt arbeid med oppfølging av bærekraftsmål 4.7.

Aktuelle lenker:

Tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet / Global:

Medieklipp og -debatt:

  • Nye læreplaner i skolen: Mer praktisk skoledag for de yngste. Aftenposten (NTB) 19.11.2019
    – Mange har ønsket at de tverrfaglige temaene skal få en større plass i skolen. Det har jeg lyttet til, og temaene er tatt inn i flere fag etter høringen, sier Sanner i en pressemelding. Kritisk tenkning og digitale ferdigheter skal også blir en mer sentral del av hva norske barn skal lære på skolen.
  • Lærerne har mye å lære på ni måneder. Kommentar av Therese Sollien i Aftenposten (meninger) 19.11.2019
    Hva betyr det for eksempel å «ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov»? Betyr det at man bør pumpe opp olje på norsk sokkel eller ikke? Bør Norge ha atomkraft? Skal flyskam med på pensum, og hva med elbilsubsidier? Det er allerede nedfelt i opplæringsloven at opplæringen skal skje med utgangspunkt i en rekke grunnleggende verdier. Men å gjøre det tverrfaglig er mye å be om av allerede hardt pressede lærere.
  • Pendelen svinger i skolen. Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 19.11.2019
    Fagfornyelsen har overordna og tverrfaglige mål om demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring. Og det er presisert at det skal legges vekt på kritisk tenkning og kildekritikk. Dette er riktig marsjordre for skolen og virker å være godt tilpasset våre moderne utfordringer.
  • Får vi mer tverrfaglighet med ny læreplan? Kommentar av Guri Melby (Utdanningspolitisk talsperson, Venstre) i Morgenbladet (meninger) 19.11.2019
    En svakhet ved norsk skole i dag er at læringen ofte blir for overfladisk, og at elevene ikke evner å se sammenhenger på tvers av fag. Derfor er de tre tverrfaglige temaene – bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og livsmestring – sentrale i fagfornyelsen. Ved å trekke disse temaene inn i flere fag, sier vi klart og tydelig at skolen må prioritere å arbeide med noen av de største utfordringene vårt samfunn står overfor.
  • Får vi mer tverrfaglighet med ny læreplan? Kronikk av Guri Melby (utdanningspolitisk talsperson i V) i Morgenbladet 18.11.2019
    Dersom vi skal lykkes med målene om tverrfaglighet, må endringene i læreplanene også få tydelige konsekvenser for den praktiske skolehverdagen. For å få en endring i innholdet i skolen, kan ikke alle fortsette å jobbe som før. Det store spørsmålet er om tverrfagligheten fører til arbeid på tvers av fag, eller om temaene kan delegeres ut til hvert fag.
  • Lærere går til klimakamp. Klassekampen 09.11.2019
    Utdanningsforbundet er sterkere enn noen gang. Forbundsleder Steffen Handal mener lærerne må lede an i kampen mot klimakrisa og inviterer fagbevegelsen til klimaoffensiv.
  • Med klimakrisa som læringsarena. Kommentar av Unni Eikeseth (Universitetslektor, Institutt for lærerutdanning, NTNU) i Stavanger Aftenblad 06.10.2019
    Kven trur at Greta Thunberg ville lært meir på skulen enn på klimatoppmøtet i FN?

 

Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

Overordnet del i læreplanverket om "bærekraftig utvikling":

Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.

Gjennom arbeid med temaet skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.

Teknologi har betydelig innvirkning på menneske, miljø og samfunn. Teknologisk kompetanse og kunnskap om sammenhengene mellom teknologi og de sosiale, økonomiske og miljømessige sidene ved bærekraftig utvikling står derfor sentralt i dette temaet. Teknologiutvikling kan bidra til å løse problemer, men kan også skape nye. Kunnskap om teknologi innebærer en forståelse av hvilke dilemmaer som kan oppstå ved bruk av teknologi, og hvordan disse kan håndteres.