Linjeskiftet i sosialdemokratisk asyl- og innvandringspolitikk

Politikknettstedet Politico spådde at den danske sosialdemokraten Mattias Tesfaye ville endre Europa i 2019. I juni lyktes partiet hans å danne en mindretallsregjering, med Tesfaye som utlendings- og integreringsminister, etter at partiet strammet inn på innvandringspolitikken. Vil Europas sosialdemokrater følge etter, slik Arbeiderpartiet har gjort her hjemme? Vil kursendringen kunne berge sosialdemokratiet og velferdsstaten og samtidig gi nye og bedre svar på verdens flyktningeproblemer og migrasjonsutfordringer? 

Sosialdemokratisk paradigmeskifte - asylpolitikk.jpg
Mette Fredriksen (t.v.) ble denne sommeren statsminister i Danmark for en sosialdemokratisk mindretallsregjering, som gikk til valg på bl.a. innstramming i innvandringspolitikken. Hennes utlendings- og integreringsminister Mattias Tesfaye (øverst t.h.) har stått sentralt i partiets kursendring på dette feltet. Her hjemme har Masud Gharakhani (nederst t.h.) ledet Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg og en liknende kursendring i Arbeiderpartiet denne våren. Fotocollage: t.v.: Forsiden på Socialdemokratiets nye utlendingspolitikk (2018), øverst t.h. - foto: Steen Brogaard), nederst t.h. - foto: Stortinget.

I slutten av juni, etter 4 år som NRK-journalist i Berlin, skrev Guri Nordstrøm et korrespondentbrev om "Sommeren som forandret Europa". Det startet i det små våren 2015. Da rapporterte hun hjem om "hvordan liberale berlinere hadde startet en organisasjon de kalte for flyktninger velkommen". Dette endret seg imidlertid etter at Tysklands forbundskansler Angela Merkel åpnet grensene med sitt "Wir shaffen das". 

Flyktningkrisen i Europa i 2015 ble et tidsskille i Europeisk politikk, men det var selvsagt ikke flyktningstrømmene gjennom Europa alene som utløste krisen. Økende motstand mot multikulturalismen hadde gjort seg gjeldende lenge og i 2015 ble dessuten Paris rammet av to store terroraksjoner, men det hang også sammen med klimakrise og økende ulikhet, globaliseringsmotstand og kritikk av elitene, Trump og Brexit i kjølvannet av finanskrisen, såvel som et nytt øst/vest-skille i Europa. Denne utviklingen var tema for boka "Balkanisering av Europa. Hvordan populisme og innvandring splitter oss", skrevet av rådgiver i tankesmien Agenda, Sylo Taraku.

I mai ga denne politiske trenden utslag i resultatene fra valget til Europaparlamentet, som Fri Fagbevelse oppsummerte slik:

"For første gang på 40 år har ikke lenger sosialdemokratene og de konservative flertall i Europaparlamentet. Høyrepopulistene, de liberale og de grønne partiene er vinnerne i Europa-valget."

I sin kommentar til resultatet skrev VGs Yngve Kvistad følgende om den første gruppen, høyrepopulistene, :

"Den usynkrone grupperingen fra 28 medlemsland av nasjonalkonservative EU-motstandere, illiberale systemkritikere, høyreekstreme, proteksjonister, nyfascister og rene rasister som er blitt stemt inn i den europeiske folkeforsamlingen i løpet av de fire siste dager, har lite annet til felles enn innvandringsmotstand og kalkulert antipati mot unionen som skal betale lønnen deres og finansiere respektive partiorganisasjoner de neste fem årene."

For flyktningkrisen i 2015 ble også et tidsskille for Europas innvandringspolitikk. Merkel sa det slik i en tale i den tyske Forbundsdagen i fjor sommer:

"Europa har mange utfordringer, men migrasjon kan bli et skjebnespørsmål for EU."

- Liberalismens epoke i verdenshistorien er over, konkluderte Russlands president Vladimir Putin i et lengre intervju med Financial Times i forkant av G20-møtet i Tokyo nylig (også trykket i avisa Klassekampen sist uke). Han kalte Merkels håndtering av flyktningkrisen en "gedigen tabbe" og utdypet det slik:

"Den liberale ideen har utspilt sin rolle. Den har kommet i konflikt med interessene til et overveldende flertall av befolkningen."

Stengte grenser i Europa for flyktninger og migranter

Tidsskillet i Europa når det gjelder innvandringspolitikken kommer bl.a. tydelig til uttrykk i flyktning- og migrantstatistikk. Med henvisning til ferske tall fra Frontex kunne Aftenposten i mai fortelle at:

"Ulovlig migrasjon til Europa stuper. Ni av ti migranter borte fra Italia."

Og sist uke kunne UDI legge fram ferske tall for Norge. De viste en økning i antall faglærte arbeidsinnvandrere, mens nedgangen i antall asylsøkere førte til at NTB kunne melde om "laveste asyltall siden 1997":

"Det kom 982 asylsøkere til Norge første halvår i år. Ikke siden 1997 har ankomsttallene vært så lave i første halvår."

For Europa som helhet har det imidlertid, etter tre år med nedgang, vært en liten økning i antall asylsøkere hittill i 2019. Den største økningen gjelder flyktninger fra Venezuela, kunne Aftenposten fortelle sist uke.

I sin rapport "Rikets tilstand på asylfeltet 2018", oppsummerte Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) situasjonen slik: 

"Europas «løsning» for å håndtere asylankomster, er å stenge grensene."

Men flyktningkrisen er ikke over - slett ikke. En ny rapport fra FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) slo i juni fast at antall flyktninger i verden har nådd nye høyder og generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, kommenterte det slik overfor VG:

"Dette er utvilsomt det verste verden har sett siden Andre verdenskrig. Antallet er svimlende."

Og lite tyder på at migrasjonspresset på Europa fra Afrika vil avta. Nylig la FN fram sine befolkningsfremskrivinger, som i følge Aftenposten viser at:

"Nå bor det 4,6 milliarder mennesker i Asia, mot 0,7 milliarder i Europa, 1,1 milliarder i Nord- og Sør-Amerika og 1,3 milliarder i Afrika. Men Afrika har raskest befolkningsvekst, og i FNs fremskrivinger øker folketallet i Afrika til hele 4,3 milliarder i 2100, nesten forbi Asia som da har 4,7 milliarder."

På kort sikt er Europa særlig bekymret for utvikling i Sahel-området.

- Sahel og de omkringliggende områdene sør for Sahara, befinner seg i dyp krise. Vi vet hva som venter: nye bølger av ekstremisme og migrasjon, skrev nylig Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair i en kommentar i Dagens Perspektiv og statsminister Erna Solberg (H) forklarte samtidig Norges deltakelse i FN-oppdrag i Mali slik i følge TV2:

"Allerede nå ser vi jo at Niger og Burkina Faso får de samme utfordringene. Klarer vi ikke å skape stabilitet og utvikling, så er dette områder der det bor millioner av unge mennesker, som ikke er så langt vekke fra Europa. De kan begynne å gå. Da blir det en større flyktningestrøm hvis det blir en større konflikt her."

Stengte grenser i Europa har i hovedsak blitt presset frem av partier og grupper som gjerne har blitt omtalt som "høyrepopulister", men det siste året har vi også sett en kursendring på dette feltet blant sosialdemokrater. 

Sosialdemokraktisk kursendring i asyl- og innvandringspolitikken

- En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære tiltak, skrev Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, etter at et flertall på Stortinget samlet seg om et forlik for å hjelpe flyktninger fra Syria sommeren 2015, mot SVs og Frps stemmer. Daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) mente meningsmotstanderne framstilte ønsker om kutt og innstramminger som slemme og kalde, mens de som ønsket en mer liberal politikk var gode og rause. Hun kommenterte det slik overfor NRK nyheter:

"Jeg reagerer på dette godhetstyranniet som rir det norske samfunnet som en mare."

Før året var omme hadde likevel Stortinget kommet til enighet om et nytt asylforlik, som Frp fornøyd karakteriserte som "Europas strengeste asylpolitikk", med oppslutning fra Arbeiderpartiet. I løpet av året økte samtidig oppslutningen om Frp, i følge poll of polls, fra 11,3% i januar 2015 til 16,4% i januar 2016, mens oppslutningen om Arbeiderpartiet i samme perioden falt dramatisk, fra 41,5% til 32,7%. En tilsvarende utvikling for sosialdemokratiske partier skjedde over hele Eureopa. Da Aftenposten våren 2017 besøkte Amsterdam forklarte Jim Hoffmeister (40) det slik:

"Jeg liker ikke arbeiderpartiet. De er bare opptatt av å hjelpe innvandrere og flyktninger. De gjør ingenting bra for vanlige folk, selv om mange trenger hjelp."

På årsmøtet for de nordiske sosialdemokratiske partier og LO-organisasjoner, Samak, i 2017 kommenterte den norske Arbeiderpartilederen, Gahr Støre, situasjonen slik i følge ABC nyheter:

"Vi burde være den ledende kraften i å svare på globaliseringens utfordringer, ikke de populistiske bevegelsene."

Et sosialdemokrati som samler, ikke splitter, i innvandringspolitikken

Få politikkfelt har det siste tiåret vært så splittende som innvandringspolikken. Det var også noe av bakgrunnen for NRK-serien "Flukt" i fjor, der NRKs programleder Leo Ajkic blant annet spurte:

"Hvordan kan man bli enige når alle roper og ingen lytter?"

Og det var kanskje nettopp det å lytte, og samtidig svare på globaliseringens utfordringer, lederen for det sosialdemokratiske partiet i Danmark (Socialdemokratiet), Mette Fredriksen, prøvde på ifjor. I februar i fjor presenterte hun partiets forslag til hvordan problemene kan løses på en måte som både "forener Danmark" og som samtidig bidrar til å løse "vår tids helt store utfordring". I forordet til politikknotatet "Retfærdig og realistisk - en udlændingepolitik der samler Danmark" forsøkte hun å forene fløyene i debatten slik:

"Man er ikke et dårligt menneske, fordi man ikke ønsker at se sit land blive grundlæggende forandret. Og man er ikke naiv, fordi man gerne vil hjælpe andre mennesker til en bedre tilværelse."

Blant de som helhjertet sluttet opp om denne kursendringen var den britiske sosialøkonom Paul Collier (direktør ved Centre for the Study of African Economies og professor ved University of Oxford, mest kjent for boken The Bottom Billion), som i fjor sommer ble intervjuet i avisa Klassekampen:

"Over hele Europa ser vi at vanlige folk, som skulle være grunnfjellet til sosialdemokratiet, stemmer på andre partier. Lederen av Socialdemokraterne i Danmark, Mette Fredriksen, sier til arbeiderklassen: «Dere forlot ikke oss. Vi forlot dere! Nå er vi tilbake». Jeg tror hun har helt rett."

Samtidig fikk Arbeiderpartiet her hjemme en ny stemme i debatten - partiets nye innvandringspolitiske talsperson, Masud Gharakhani. I et innlegg i VG i januar ifjor lød ingressen hans slik:

"Innvandringspolitikk og det å snakke om innvandring i det offentlige rom kan være krevende. Vi ser at det splitter Europa og det splitter mange land. Derfor kan ikke Norge ta imot flere enn det vi klarer å integrere."

Et par uker senere kommenterte han mottakelsen han fikk slik overfor Dagbladet:

"En kamerat tok kontakt og sa «Nå tror jeg at jeg har lest både at du er en muslimjævel og en inhuman jævel samtidig». Det er kanskje satt litt på spissen, men en skal ikke legge skjul på at det har blitt veldig polariserende å snakke om innvandringspolitikk etter migrasjonskrisa i 2015. Samtidig er det noe folk er veldig opptatt av, og da er det viktig at Ap blir en dominerende stemme."

Da han som leder av partiets migrasjonsutvalg la fram utvalgets innstilling i september i fjor var dette et hovedbudskap:

"Arbeiderpartiets innvandringspolitikk skal være solidarisk, rettferdig, human, bærekraftig og forutsigbar. Den skal samle – ikke splitte – Norge."

Gharakhani og utvalget fikk mye kritikk, ikke minst fra sine egne i Arbeiderpartiet, men på partiets landsmøte i april i år vant de likevel fram med sine forslag. I et debattinnlegg i Aftenposten kommenterte Gharakhani skiftet slik:

"I historiens lys er det trolig dette som vil bli stående som det viktigste etter Arbeiderpartiets landsmøte: samlingen om en grundig gjennomarbeidet omlegging av norsk innvandringspolitikk."

Politisk redaktør i Bergens Tidende, Frøy Gudbrandsen, kommenterte utfallet slik:

Ved valget for to år siden var innvandring en av de viktigste sakene. For én av fire velgere var innvandring viktig for deres valg av parti. Det var åpenbart et problem, for Ap hadde en lite avklart politikk. Om ikke den nye politikken er så viktig akkurat nå, blir den det neste gang innvandring er den ene store saken. Og det er en stor fordel at partiet er rimelig samlet om den.

Det gjenstår å se. Uansett spådde politikknettstedet Politico at den fremste pådriveren for linjeskiftet i det danske sosialdemokratiske partiet, Mattias Tesfaye, ville være én av 28 personer som påvirker Europa i 2019. I følge Politico reflekterte Tesfayes politiske løpebane Danmarks "skifte mot høyre" og de siterte ham slik:

"Danmark er en velferdsstat. Vi har lyktes med å vinne folkelig oppslutning om høy sosial fordeling. Denne folkelige støtten bygger på et slags kulturelt samhold og migrasjon er ikke bra for dette sosiale samholdet."

Hvilke konsekvenser har den politiske trenden i Europa - og den innvandringspolitiske kursendringen i sosialdemokratiske partier - for Europas innsats for verdens flyktninger og migrasjonsutfordringer? Går det fra vondt til verre - eller kommer det noe nytt og bedre?

Ap: Norge bør ta et lederansvar internasjonalt for å bedre livssituasjonen i de viktigste avsenderlandene

Etter at det danske Sosialdemokratiet i fjor la fram sin nye innvandringspolitikk oppsummerte Erik Holstein, kommentator på Altinget.dk, linjeskiftet slik:

"Med kombinationen af en Marshall-plan for Afrika og afvisning af spontane asylansøgere viser S-udspillet en ny vej. Modellen kan forandre europæisk asylpolitik for altid, men den er tricky at føre ud i livet."

- Vi vil hjelpe flere, var tittelen på ett av kapitlene i politikknotatet og overfor VG i forkant av Folketingsvalget i Danmark juni i år og forklarte Mattias Tesfaye tenkningen bak slik:

"Vår nåværende asylpolitikk er dundrende usolidarisk: Særlig fordi halvparten av dem som er i asylsystemet ikke er flyktninger, men immigranter med avslag. Likevel bruker vi masse penger på dem. Danmarks asylpolitikk har moralsk brutt sammen. Den kan ikke forsvares."

Arbeiderpartiets nye innvandringspolitikk, etter at migrasjonsutvalgets forlag ble behandlet på partiets landsmøte i april, følger samme linjeskift og oppsummeres slik på partiets nettsider om flyktning- og asylpolitikk:

  • En mer rettferdig og bærekraftig asylordning, hvor vi går fra asylsøknader ved grensen til å prioritere kvoteflyktninger. 
  • Hjelpe flere mennesker på flukt med en solidaritetspott på minst 5 milliarder kroner årlig som skal gå til flyktninger og mottakerland.
  • Stoppe dødsreisene over Middelhavet.

Arbeiderpartiet tar også til orde for internasjonale løsninger og skriver at:

"Det er viktig å se flyktningpolitikken i en internasjonal kontekst; Norge kan ikke alene løse de utfordringer som er knyttet til ekstraordinære ankomster. Dette må løses på europeisk og globalt nivå. En løsning må også svare på hvorfor så mange mennesker legger ut på flukt. Arbeiderpartiet mener at Norge bør ta et lederansvar internasjonalt for å bedre livssituasjonen i de viktigste avsenderlandene."

En kursendring i strid med Norges internasjonale forpliktelser?

- Behovet for å «løfte blikket» legitimerer ikke brudd på flyktningkonvensjonen og menneskerettighetene til barn og voksne som befinner seg i Norge, skrev Mona Reigstad Dabour, politisk rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), i en kommentar i Dagbladet i begynnelsen av april. Etter at Arbeiderpartiets nye politikk ble vedtatt på landsmøtet kort tid etterpå ble partiet gjenstand for liknende kritikk fra André Møkkelgjerd, advokatfullmektig og forfatter av boka «Asylkoden - 99 spørsmål og svar om den norske asyldebatten». Han innledet kritikken slik i et innlegg i Dagbladet:

"På Arbeiderpartiets landsmøte i 2019 ble migrasjonsutvalgets utredning enstemmig vedtatt. Partiets nye flyktningpolitikk er nå beskrevet i et dokument uten kildehenvisninger og med flere kontroversielle og udokumenterte påstander om Norges folkerettslige forpliktelser."

Han viste bl.a. til at:

"Avtaler med andre land er en del av partiets løsning. I dokumentet hevdes det at flyktninger etter flyktningkonvensjonen har en umiddelbar plikt til å søke asyl i første trygge land og at det med tanke på Norges geografiske beliggenhet er svært få asylsøkere som kommer direkte hit. Påstanden er, med god grunn, ikke kildeforankret, for det finnes ingen slik plikt i flyktningkonvensjonen. Høyesterett uttalte i 2018 (HR-2018-846-A) at «det er flyktningen selv som i utgangspunktet bestemmer hvilket land han vil flykte til»."

Vi skriver ikke at Flyktningkonvensjonen pålegger asylsøkere å søke om asyl i det første trygge landet, men at man har en plikt til å framstille seg for myndighetene, svarte utvalgsmedlem (og tidligere leder i NOAS), Sylo Taraku. Han karakteriserte kritikken som "misvisende om Ap's migrasjonsutval" og mente at:

"Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt en flyktningpolitikk som bygger på respekten for folkeretten og Flyktningkonvensjonen."

- I dokumentet hevdes det, uten å oppgi kilde, at dagens «asylordning har over tid utviklet seg til å i større grad bli brukt til å gi opphold til grupper på humanitært grunnlag framfor beskyttelse til personer som er forfulgt på individuelt grunnlag», påpekte også Møkkelgjerd og mente at:

"Arbeiderpartiet konstruerer med dette et kunstig skille mellom de «individuelt» forfulgte som angivelig skal være omfattet av flyktningkonvensjonen og «tilfeldige» ofre for krig og konflikt."

Dette var en sak som utvalgsleder Gharakhani tidligere hadde kommentert slik, i følge Dagbladet:

"Det er dette den opprinnelige FN-flyktningkonvensjonen er til for. Det var aldri meningen at millioner av flyktninger skulle forflyttes fra en verdensdel til en annen."

Da Dagbladetlederplass kommenterte kursendringen pekte de likevel på at:

"På et vesentlig punkt skiller Ap seg fra regjeringen. Landsmøtevedtaket understreker at politikken må bygge på vurderinger fra FNs høykommissær for flyktninger, menneskerettigheter og på internasjonale konvensjoner. Presset på asylinstituttet er økende fra høyrenasjonalister i Europa. Da må Norge, med våre humane tradisjoner, klare å stå opp for verdien av internasjonale forpliktelser."

Spiller det noen rolle om det er høyrepopulister eller sosialdemokrater som regjerer?

- Fremskrittspartiet ønsker Arbeiderpartiet velkommen etter i asylpolitikken, skrev Dagsavisen etter at migrasjonsutvalget sist høst la fram sin rapport. På spørsmål fra avisa om Ap nå la fram Frp-politikkk, svarte Frps innvandringspolitisk talsperson, Jon Helgheim, slik:

"Ja, det er en gjengs oppfatning, tror jeg. Men jeg er overrasket over at Ap ikke går lenger. Det er åpenbart at Gharahkhani er stoppet av dem i partiet som vil ha en mer liberal politikk."

Og etter at Arbeiderpartiets landsmøte denne våren vedtok kursendringen konkluderte Dagbladet slik på lederplass:

"Ap er stort sett på linje med Frp i asyl- og innvandringspolitikken."

Her hjemme forklarte Gharakhani forskjellen mellom høyrepopulister og sosialdemokrater slik i en kommentar i VG:

"Socialdemokratiet bestemte seg nemlig for å ta grep om innvandrings- og integreringspolitikken. Det ble det store prosjektet for Frederiksen og min venn Mattias Tesfaye, partiets innvandringspolitiske talsperson. De så tidlig at høyrepopulister ikke er opptatt av løsninger som virker. Tvert imot tjener de stemmer på økende problemer, støy og polarisering. De har interesse av mislykket integrering. Indirekte kan det samme sies om de tradisjonelle høyrepartiene. De trenger høyrepopulistenes stemmer for å regjere. Og de tjener på at fokus fjernes fra egen høyrepolitikk. Iveren etter å sentralisere, privatisere og berike den økonomiske eliten på bekostning av vanlige folk, møter mindre protest, når innvandring stjeler dagsorden."

I Danmark førte Sosialdemokratiets kursendring til at oppslutningen om det høyrepopulistiske  Dansk Folkeparti, som etter flyktningkrisen i 2015 ble Danmarks nest største parti, raste og mange fant veien tilbake til Sosialdemokratiet

Den danske forfatteren Carsten Jensen var imidlertid ikke begeistret for Sosialdemokratiets nye politikk og kommenterte i forkant av valget utviklingen slik i Dagbladet:

"Dansk Folkepartis historiske nederlag skyldes flere faktorer, ikke minst deres skepsis overfor global oppvarming og motstand mot EU. Men også korrupsjonssaker og en befolkning som ser ut til å være lei av den fremmedhatske retorikken. Likevel er det høyrepopulistenes verdier som vil seire. Alle sentrumspartiene, fra De Konservative til Socialdemokratiet, snakker som dem. Ikke av overbevisning, men av opportunistisk angst for å miste stemmer. På mange måter er det det samme hvem som vinner valget, for Dansk Folkeparti har kapret sentrumspolitikernes sjel. Utlendingene vil fortsatt bli baksnakket. Flyktningene vil fortsatt bli mishandlet."

Tidligere redaktør, Bjørgulv Braanen, advarte sterkt mot en slik holdning i en kommentar i avisa Klassekampen:

"Det å vinne tilbake arbeidervelgere fra rasistiske og høyrepopulistiske partier kan sammenliknes med organisasjonsarbeidet fagbevegelsen gjør. Når danske arbeidsfolk stemmer sosialdemokratisk, er de en del av helt annet politisk fellesskap enn når de stemmer Dansk Folkeparti. Da inngår de i en venstreallianse, der solidaritet og antirasisme er kjerneverdier. Den som ikke forstår at sosialdemokraten Mattias Tesfaye er langt å foretrekke som innvandrings- og integreringsminister framfor dagens Ingrid Støjberg, står i fare for gjenta KPDs feil fra 1920-tallet."

Og hvordan Frps fremtidige innvandringspolitikk vil skille seg fra Arbeiderpartiets får vi ikke vite før Frps innvandringspolitiske utvalg, ledet av Sylvi Listhaug, legger fram sine forslag. I mars var hun i Danmark, sammen med innvandringspolitisk talsperion Jon Helgheim, for å lære.

Utenrikspolitisk forsker og skribent Asle Toje har på sin side merket seg at mange har endret mening siden flyktningkrisen i 2015. I en kronikk i Morgenbladet i april i år tok han til orde for at Norges håndtering av migrasjonskrisen bør granskes og skrev bl.a.:

"Migrasjonskrisen er underlig. Vi kjenner alle folk som gikk av skaftet i 2015, slike som mente at alle som kom seg i en båt måtte bosettes, helst i Norge. De snakket mye og misvisende om «dugnad». Mange har, i det stille, endret mening siden da. Det er fint, men det er verdt å merke seg at få har behov for å forklare hvordan de kan snu i et spørsmål de mente var en moralsk lakmustest."

Om sosialdemokratenes kursendringer i årene som kommer vil bidra til å sikre velferdsstaten, oppslutning om sosialdemokratiske partier og en innvandringspolitikk som er "solidarisk, rettferdig, human, bærekraftig og forutsigbar" i årene som komme gjenstår å se.

Aktuelle lenker:

Tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet / Global:

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 30.07.2019):

  • – Ikke en løsning at europeiske land tar imot et stort antall. TV2 30.07.2019
    Jonas Gahr Støre sier det ikke er en løsning «på verdens flyktningproblem at europeiske land tar imot et stort antall». – Det tror jeg tvert imot kan gjøre det vanskeligere å løse problemene ved kjernen, sier Ap-lederen.
  • Den farlige redningsplanken. Kronikk av Linn Victoria Sirnes (Rødt Oslo) i Dagsavisen (debatt) 30.07.2019
    I en situasjon der 68,5 millioner mennesker er på flukt, er Norge et av de strengeste landene i Europa når det gjelder asyl-og flyktningpolitikk. Gjennom flyktningkonvensjonen har Norge forpliktet seg til å beskytte mennesker på flukt, men istedenfor å følge våre moralske og folkerettslige forpliktelser, jobber samtlige partier for å stenge flest mulig ute, og for å kaste ut de vi allerede har tatt i mot. Når Arbeiderpartiet vil bli som FrP, har dette alvorlige menneskelige konsekvenser.
  • Kan venstresida kjempe for norske arbeidsfolk og mot rasismen? Kommentar av Magnus Marsdal (leder i Manifest tankesmie) i Klassekampen 30.07.2019
    For arbeiderbevegelsen kan ikke fattigfolk av utenlandsk herkomst være «de andre». Essahli har også helt rett når hun påpeker at trenger det antirasistiske perspektivet for å kunne inkludere den mangfoldige arbeiderklassen i venstresidas store «vi».
  • Middelhavstragedien. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 29.07.2019
    Professor Erik Røsæg ved Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet, Universitetet i Oslo, fremholder i DN 18. juni, at «en får ikke færre til å flykte ved å slutte å redde dem». Men jo, det ser faktisk slik ut i Middelhavet.
  • 150 mennesker fryktes omkommet i Middelhavet. NRK nyheter (NTB) 26.07.2019
    150 mennesker som hadde lagt ut i gummibåter fra Libya i håp om å ta seg til Europa, fryktes omkommet etter å ha forlist i Middelhavet.
  • Boris Johnsons første tale til Parlamentet: Vil ha strengere innvandringsregime. VG 26.07.2019
    Utvidede rettigheter til politiet, strengere innvandringsregime og ut av EU uansett. Det var beskjeden fra Storbritannias statsminister Boris Johnson i sin første tale til et støyete parlament.
  • Må skille mellom flyktninger og migranter. Debatt av Pamir Ehsas (jusstudent, grunnlegger av organisasjonen Brighter Tomorrow og én av D2s 30 ledestjerner under 30 år) i DN 26.07.2019
    Professor Janne Haaland Matlary har i sitt svar i DN 23. juli til innlegget mitt 20. juli oversett en viktig distinksjon: Folk som flykter fra Afghanistan, er ikke migranter, de er flyktninger. Flyktninger har sterkere rettslig vern i henhold til internasjonale konvensjoner; de er mer utsatt grunnet flukt fra krig og forfølgelse. Å vise til migrasjon for så å tale for innskrenkninger i flyktningers rettigheter, blir derfor feil.
  • Libyas kystvakt sender migranter til bombet interneringsleir. Aftenposten (NTB) 25.07.2019
    Libyas kystvakt har anholdt rundt 40 mennesker som var på vei til Europa, og brakt dem til interneringsleiren som ble bombet for tre uker siden.
  • Å samles om felles verdier er rasjonelt, ikke moralistisk. Debatt av Trond Enger (generalsekretær, og Ina Nygård Mossin, internasjonal seniorrådgiver, begge i Human-Etisk Forbund) i DN 25.07.2019
    Janne Haaland Matlary ønsker seg mer realpolitikk, ikke mindre, i håndteringen av migrasjon og andre internasjonale forhold. Det er ikke moralisme å være uenig med henne.
  • Færre dør i Middelhavet. Vårt Land 23.07.2019
    Færre migranter dør i Middelhavet viser en ny rapport fra IOM. Men tallene skjuler at noen ruter er blitt betydelig farligere, mener Flyktninghjelpen og Leger uten Grenser.
  • Fakta om migrasjon, takk. Debatt av Janne Haaland Matlary (professor) i DN 23.07.2019
    Jeg står hverken for en «varm» eller «kald» migrasjonspolitikk; jeg presenterer fakta og påpeker konsekvensene av dem.
  • Kallmyr om migranter som plukkes opp av norskeid skip: – Bør settes i land ved nærmeste havn. VG (NTB) 22.07.2019
    Leger Uten Grenser gjenopptar sammen med en fransk organisasjon redningsoperasjoner i Middelhavet med et norskeid skip.
  • Dansk professor vil bygge mur rundt Europa: – Neppe realistisk. ABC nyheter 20.07.2019
    Professor Uffe Østergaard vil bygge mur rundt Europa for å hindre at kontinentet splittes grunnet av innvandring. – Splittelsen er her allerede, sier Odd Arvid Storsveen, professor ved UiO.
  • – Blitt politisk å redde liv. Vårt Land 20.07.2019
    Livredderorganisasjonen mener EU ønsker å ramme de private aksjonene i Middelhavet. EU avviser beskyldningen.
  • Demagogisk argumentasjon for kald migrasjonspolitikk. Debatt av Pamir Ehsas (jusstudent, grunnlegger av organisasjonen Brighter Tomorrow og er én av D2s 30 ledestjerner under 30 år) i DN 20.07.2019
    Det er ikke slik at «hele Latin-Amerika og store deler av Afrika» er like farlig som Afghanistan. Og «de rette emosjoner» avgjorde ikke Abbassi-saken, slik Janne Haaland Matlary påstår.
  • EUs innenriksministre diskuterer midlertidig migrantavtale. Aftenposten (NTB) 18.07.2019
    EUs innenriksministre forsøker å få til en midlertidig migrantavtale under et møte i Finland denne uken, men fordelingen av mennesker er en hard nøtt.
  • FN-ekspert ber Ungarn ta mer hensyn til migranters menneskerettigheter. Aftenposten (NTB) 18.07.2019
    En FN-spesialrapportør sier at Ungarn må slutte å prioritere sikkerhetshensyn over migranters menneskerettigheter.
  • De rette emosjoner. Kommentar av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole) i DN 17.07.2019
    Norsk debatt om utenrikspolitikk preges av det amerikanerne kaller «virtue signalling»: å stå for det «riktige». Eksempler: Den avbrutte utvisningen av Abbasi-familien, hvor NRK kjørte massivt på hvor umoralsk dette var, på tross av at alle rettsinstanser hadde sagt sitt og vedtaket om utvisning var endelig. Men pytt, pytt, hva er vel norsk lov og likhet for loven satt opp mot emosjoner?
  • Den kalde fornuften. Kommentar av John Olav Egeland i Dagbladet 17.07.2019
    All politikk er smekkfull av hersketeknikker. Det handler jo om å erobre eller utøve makt. En vanlig metode er å gruppere politiske motstandere og utstyre dem med negative egenskaper og motiver. Innvandringspolitikken er en typisk arena for dette. Der pisker godhjertede idealister motstanderne med en humanisme som fratar realistene menneskeverd. Realistene sier på sin side at de innvandringsliberale er grenseløst naive, følelsesdrevne og uten kunnskap om økonomi og statistikk.
  • Kaldt fra Kallmyr. Kommentar av Inge Eidsvåg (Tidligere rektor på Nansenskolen) i Vårt Land (verdidebatt) 17.07.2019
    Justisministerens uttalelse om flyktninger i Middelhavet, er i strid med Straffeloven.
  • Styrker grensa til Marokko. Klassekampen 16.07.2019
    Marokko blir stadig viktigere for EU som vil hindre migranter i å krysse Middelhavet.
  • Kallmyrs sabotasje. Lederkommentar i Dagbladet 16.07.2019
    Norge har også ansvaret for å finne en god europeisk løsning for båtflyktningene i Middelhavet. Jøran Kallmyr jobber akkurat nå for det motsatte.
  • Din moral er dårligere enn min. Kommentar av Therese Sollien i Aftenposten 16.07.2019
    – Vi er bekymret for at de private redningsaksjonene i Middelhavet gjør at flere flyktninger tør å krysse fra kysten av Afrika til Europa, sa Kallmyr til NRK i forrige uke, og la til at «det kan utløse at flere flyktninger velger å krysse havet enn de private noensinne kan redde». Utsagnet kunne ikke gå upåaktet hen, godt hjulpet av NRKs overskrift«Kallmyr advarer mot å redde båtflyktninger».
  • Innvandring reduserer viljen til omfordeling. Minerva 16.07.2019
    Ny forskning: Venstreorienterte partier som kombinerer krav om mer omfordeling med en liberal innvandringspolitikk, vil ha problemer med å tiltrekke seg velgere fra sentrum.
  • Kallmyrs havari. Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 15.07.2019
    Å hjelpe medmennesker i havsnød er en grunnleggende humanitær plikt.
  • Kallmyr: Plikt å hjelpe en flyktningbåt som går ned. Dagsavisen (NTB) 15.07.2019
    Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sier at alle har en plikt til å hjelpe dersom man kommer over en båt med flyktninger som går ned.
  • Langt færre dør i Middelhavet. Minerva (mediekritikk) 13.07.2019
    Dagsrevyen påstår at det er en økning i antall og andel flyktninger som dør i Middelhavet. Begge deler er riv ruskende galt. Antall dødsfall er uvanlig lavt.
  • Vil sende norskeid skip for å redde migranter i Middelhavet. NRK nyheter 13.07.2019
    Leger Uten Grenser planlegger å sende et norsk skip til Middelhavet for å redde migranter. Justisminister Jøran Kallmyr frykter konsekvensene.
  • FNs høykommissær for flyktninger og IOM tar et oppgjør med EUs migrantpolitikk. Klassekampen 13.07.2019
    Dersom ikke migranters menneskeretter i Libya kan sikres, må støtta stoppes, krever flyktningorganisasjoner.
  • Migranter inntok Pantheon i Paris – krever å få bli i landet. Dagsavisen (NTB) 13.07.2019
    Flere hundre migranter inntok fredag den ikoniske kirken Panthéon i Paris i en protest med krav om å få bli i Frankrike, ifølge aktivister.
  • Per-Willy Amundsen går inn for en massiv liberalisering av asylreglene. Kommentar av Nils August Andresen i Minerva 13.07.2019
    Det skulle ikke mer til for at FrPs Per-Willy Amundsen skulle ta til orde for å myke opp reglene for å slippe inn voldsdømte kriminelle, enn at den stakkars asylsøkeren er hvit og hater muslimer.
  • Sendt tilbake til tortur. Klassekampen 13.07.2019
    Utlendingsnemnda konkluderte at kurdiske Jumaah Hameed ikke var i fare for forfølgelse. Kort tid etter returen til Irak, ble Hameed torturert, hevder han.
  • Krever ny tilnærming til migranter i Libya. Vårt Land (NTB) 12.07.2019
    FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) krever endring i tilnærmingen til migranter i Libya.
  • Norge sier nei til båtmigranter – har avvist gjentatte forespørsler fra EU. Vårt Land (NTB) 12.07.2019
    EU har to ganger i år bedt Norge om hjelp til å få relokalisert migranter som er plukket opp i Middelhavet. Svaret har begge ganger vært nei.
  • Norge storsponser omstridt fond. Klassekampen 12.07.2019
    EUs migrantfond sprøyter inn penger i et krigsherjet Libya. Norge har gitt 200 millioner kroner til fondet. Leger uten grenser slår full alarm.
  • Medansvarlig. Lederkommentar av Mari Eifring i Klassekampen 12.07.2019
    Norge bærer også medansvar for situasjonen for migranter og flyktninger i Libya. Som Klassekampen skriver om i dagens avis, er Norges den femte største bilaterale giveren til EUs migrasjonsfond i Afrika, EUTF. De siste par årene har Norge bidratt med 200 millioner kroner. Fondet ble opprettet etter flyktningkrisa i 2015 og går ut på at land som Libya, Mali, Niger, Etiopia, Eritrea, Somalia og Sudan får ekstra bistand på betingelse av at de gjør tiltak for å stoppe migrasjon.
  • Frontex: Økning i ulovlig innvandring til EU i juni. Nettavisen (NTB) 12.07.2019
    Rundt 8.300 personer krysset Middelhavet og tok seg ulovlig inn i EU i juni, viser tall fra EUs grensebyrå Frontex. Det er en økning på 6 prosent fra mai.
  • Kaptein Carola og kampen om Italias sjel. Morgenbladet 12.07.2019
    Matteo Salvinis harde migrasjonspolitiske linje gir ham stadig bedre meningsmålinger, men en 31 år gammel tysk kaptein har gitt opposisjonen nytt håp om å få endret kursen.
  • Det må gå an å gi en verdig behandling. Kommentar av Tone Loge Tveter (frivillig Dråpen i Havet og pensjonert jurist), Line Tveter (frivillig Dråpen i Havet og jurist) og Ida Tveter (frivillig Dråpen i Havet og lege) i Dagbladet 12.07.2019
    Flyktninger lever fremdeles under elendige forhold på den greske ferieøya Lesvos.
  • Per-Willy Amundsen vil gi asyl til islam-motstanderen Tommy Robinson. NRK nyheter 12.07.2019
    Den tidligere justisministeren mener den tidligere lederen av English Defence League blir politisk forfulgt i Storbritannia.
  • Europas egen trumpisme (flyktningpolitikk). Lederkommentar i Dagbladet 11.07.2019
    Er vi egentlig så mye bedre enn Trump? Svaret er nedslående for dem som gjerne vil distansere seg fra det trumpske USA. EU har – til regjeringens applaus – praktisk talt gjort asylinstituttet verdiløst ved å stenge alle grenser og skalke alle luker. Europa er stengt av ei mye breiere elv enn Rio Grande. Vannet som må krysses for å nå det forjettede land i Europa heter Middelhavet.
  • EU-domstolen detonerte «landeveisbombe» mot dansk utlendingspolitikk. ABC nyheter 11.07.2019
    Dansk innvandringspolitikk rystes i avgjørelse ved EU-domstolen onsdag. Kan utløse tusenvis av familiegjenforeninger Danmark til nå har avslått.
  • Asylbarndebatten er blitt historien om et «kanskje». Kronikk av Heidi Vibeke Pedersen (statsviter) i Aftenposten 11.07.2019
    Håpet som henger i luften kan bidra til at det beste alternativet for de aller fleste gitt omstendighetene – assistert retur med pengestøtte – aldri blir vurdert.
  • Italias største flyktningmottak stenges. NRK nyheter 10.07.2019
    Det var en gang det største flyktningmottaket i Europa, med mer enn 4.000 beboere. I dag ble leiren på den italienske øya Sicilia stengt.
  • Når de enøyde blir konger. Kommentar av Carsten Jensen (forfatter) i Dagbladet 10.07.2019
    I innvandringspolitikken vil det nederlagsrammede Dansk Folkepartis blinde menneskeforakt stadig stå ved makt. Det vil stadig være et flertall for det såkalte paradigmeskiftet, med sine bremser for alle permanente oppholdstillatelser til flyktninger, å finne på Folketinget, og sosialdemokratiet vil levere det. Det er det blinde øyes politikk.
  • Hvor er innvandringen når man trenger den? (Frp) Kommentar av Tone Sofie Aglen i VG 10.07.2019
    Heller ikke i innvandringspolitikken får partiet betalt. Innvandringen til Norge er nå mindre enn den har vært. Antall asylsøkere har stabilisert seg på et betydelig lavere nivå enn før 2015. Selv om det er komplekse årsaker til at asylstrømmen har avtatt, har Frp mye av æren for Norges relativt strenge politikk.
  • Hvor skal vi reise? Kronikk av Maren Sæbø i Dagsavisen 08.07.2019
    Det er på tide å tenke nytt i vår håndtering av flyktninger og migranter. Vi kan begynne med å se på dem som mennesker.
  • Utsultet, mishandlet og bombet – slik endte over 50 mennesker sin reise til Europa i Libya. Dagsavisen (NTB) 08.07.2019
    Sult, tvangsarbeid, tortur og nå også luftangrep. Listen over lidelser og overgrep som migranter og flyktninger blir utsatt for i Libya, er lang.
  • FNs sikkerhetsråd fordømmer angrep mot flyktningleir og ber om våpenhvile i Libya. Dagsavisen (NTB) 06.07.2019
    Sikkerhetsrådet ber også om en rask nedtrapping av konflikten i landet, og ber partene om å igjen møte til mekling med FN. Den internasjonalt anerkjente regjeringen i Libya har pekt på opprørsgeneral Khalifa Haftar som den skyldige for angrepet. Haftars talsmann Ahmad al-Mesmari avviser anklagene, og sier ansvaret ligger hos regjeringen.
  • Europeiske myndigheter bør redde migranter til sjøs. Dagsavisen 06.07.2019
    Europarådet oppfordrer europeiske myndigheter til å redde migranter til sjøs istedenfor å overlate jobben til bistandsorganisasjoner og libyske myndigheter.
  • Polen roper høyt om farlige migranter. I det stille pøser de ut oppholdstillatelser. Aftenposten 06.07.2019
    Polen har markert seg steilt mot innvandring. Men ingen andre EU-land gir så mange oppholdstillatelser til arbeidsmigranter.
  • Familie foran Facebook. Klassekampen 05.07.2019
    Internettkampanjer som fraråder migranter å komme til Europa har liten betydning, ifølge ny forskning. Informasjon fra familie og menneskesmuglere er viktigere.
  • Libyas regjering vurderer å stenge alle flyktningleirer etter luftangrep. Dagsavisen (NTB) 05.07.2019
    Alle flyktningleirer i Libya kan bli stengt som følge av luftangrepene i Tajoura, ifølge den internasjonalt anerkjente regjeringen i landet.
  • Uløst krise. Lederkommentar av Mari Eifring i Klassekampen 05.07.2019
    Det ikke er en god løsning at migranter og flyktninger legger ut på reisa til havs mot Europa i overfylte og livsfarlige gummibåter. Ifølge Den internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM) er det nesten 600 mennesker så langt i år som enten har dødd eller blitt savnet på vei over Middelhavet. Men at en løsning er å betale Libya for å håndtere eller stanse migrasjonen, har med grusom tydelighet vist seg utilstrekkelig.
  • Laveste asyltall siden 1997. TV2 (NTB) 05.07.2019
    Det kom 982 asylsøkere til Norge første halvår i år. Ikke siden 1997 har ankomsthallene vært så lave i første halvår.
  • Liberalismens epoke i verdenshistorien er over, erklærer Russlands president Vladimir Putin. Klassekampen (Financial Times) 04.07.2019
    Før avreise til G20-toppmøtet snakket Vladimir Putin med Financial Times om Trump, Venezuela, Syria og muligheten for en ny verdenskrig. I dag trykker Klassekampen samtalen.
  • Hjelp meg, jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette. Kommentar av Marthe Valle (artist og sykepleier) i Dagbladet 04.07.2019
    Jeg har nettopp kommet hjem fra Tyrkia og Libanon og hadde tenkt til å skrive en kronikk om hvor umenneskelige forholdene er for nærmere 4 millioner flyktninger i nærområdene, men jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive det så alvoret når inn blant nyhetene her hjemme.
  • FN meiner angrep på migrantleir i Libya er krigsbrotsverk. NRK nyheter 04.07.2019
    Minst 44 migrantar vart drepne i eit luftangrep mot ein migrantleir i den austlege delen av Tripoli i Libya. FN omtalar angrepet som eit krigsbrotsverk.
  • Rapport: Lite nødhjelp til krisen i Venezuela. NRK nyheter 04.07.2019
    Hver syriske flyktning har i snitt mottatt 50 ganger mer i internasjonal bistand enn hver venezuelanske migrant eller flyktning.
  • Italiensk minister reagerer kraftig på at aktivist er sett fri. NRK nyheter 04.07.2019
    Sea-Watch kapteinen Carola Rackete vart tysdag sett fri av ein italiensk dommar som avgjorde at det viktigaste er å berge liv til sjøs.
  • Sosialdemokratisk selvtillit. Kommentar av Fredrik V. Sand (forfatter) i Klassekampen 04.07.2019
    Socialdemokratiet insisterer på at Danmark skal holde fast på en innvandringspolitikk med bredt flertall i det danske Folketinget. Underforstått at de vil lene seg til høyre. De partiene som tar til orde for en mer human innvandringspolitikk utgjør med sine til sammen 48 mandater under en tredjedel av Folketinget. Nøyaktig like mange mandater har Socialdemokratiet. Utover det lille som er nedfelt i felleserklæringen tyder alt derfor på business as usual i dansk innvandringspolitikk framover.
  • Asylsøknadene til Europa øker igjen. Men nå kommer stadig flere innvandrere fra vest. Aftenposten 03.07.2019
    Myndighetene tror økningen i antall asylsøkere er midlertidig, men den går særlig ut over enkeltland.
  • Putins utsyn. Lederkommentar av Lars U. Larsen Vegstein i Klassekampen 01.07.2019
    I Vesten er store deler av befolkningen i ferd med å vende etablerte partier ryggen. Putin argumenterer for at Trumps valgseier og det skiftende politiske landskapet i Europa dypest sett skyldes at det liberale politiske prosjektet har gått ut på dato. Økonomisk globalisering, liberal innvandringspolitikk og verdirelativisme er ifølge ham drevet så langt at innbyggerne sier stopp.
  • Flyktninger bodde i søppelhav i månedsvis - nå anklager de FNs hjelpeorganisasjoner. Dagsavisen 01.07.2019
    Flere hundre afrikanske migranter skal i flere måneder ha bodd i en søppelfylt hangar, som ble brukt som interneringssenter, i Zintan vest i Libya.
  • Brann, sinne og oppbygd hat: Slik ble 600 flyktninger angrepet av lokale landsbyboere. VG 01.07.2019
    En brann i en flyktningleir utløste en spiral av vold i en liten landsby. Her forteller en av angriperne, og syrere som føler seg hjelpeløse, om hendelsene som er blitt fremhevet som bevis på hatet mot flyktninger i Libanon.
  • På lovlaust hav. Klassekampen 01.07.2019
    «Sea Watch 3» redda 52 flyktningar på Middelhavet. Dei vart i 16 dagar nekta å gå i hamn i Italia. No er kapteinen fengsla for å ha trassa forbodet.
  • Utlendinger kan bli ulovlig i Norge i årevis. Hvorfor tar det så lang tid å sende dem ut? NRK nyheter 01.07.2019
    Rundt 4.600 tidligere asylsøkere er ulovlig i Norge. Her er seks grunner til at det tar lang tid å sende dem ut.
  • Putin med bredside mot Vestens liberalisme. DN (NTB) 30.06.2019
    Russlands president Vladimir Putin kom lørdag med en ny bredside mot vestlig liberalisme. Han mener det skader folks interesser å ta imot migranter.
  • IOM: Nær 700 barn har druknet i Middelhavet. Dagsavisen 29.06.2019
    Minst 678 flyktning- og migrantbarn har de siste fem årene druknet i Middelhavet, opplyser FNs migrasjonsorgan IOM. Trolig er det reelle tallet langt høyere.
  • Ambisiøst på klima og fordeling, strengt på innvandring. Klassekampen 29.06.2019
    Mette Frederiksens nye regjering ses som et oppgjør med et teknokrat- og høyreorientert sosialdemokrati.
  • Putin tar avstand fra liberale verdier. ABC nyheter (NTB) 28.06.2019
    Liberalisme som ideologisk kraft er død, mener Vladimir Putin, som viser til økende motstand mot innvandring og multikulturalisme verden over.
  • Streng og urettferdig. Lederkommentar i Morgenbladet 28.06.2019
    Tvangsutsendelsen av den afghanske Abbasi-familien skulle vært siste reklameplakat for tilbakekallelsespolitikken, en politikk Norge leder an i Europa. Saken har heller avkledd et land i systemkaos og moralsk oppløsning.
  • Litt enkel matte. Debatt av Ronny Kjelsberg (styremedlem Rødt Trøndelag) i Klassekampen 27.06.2019
    Klassekampen har 26. juni en lengre artikkel om det danske valget. Hovedtesen er at Socialdemokratiet ved en strengere innvandringspolitikk klarte å stjele arbeiderklassevelgere tilbake fra Dansk Folkeparti (DF) og dermed vippet flertallet til rød blokk. Det er mange ting man kunne ta tak i her. Stemmer det nå at arbeiderklassen er mer fremmedfiendtlig?
  • Migrasjonens tidsalder. Kommentar av Ingrid Vik i Vårt Land (verdidebatt) 26.06.2019
    Innvandring synliggjør engstelige majoritetsbefolkninger over hele Europa, og flytter grensene for vern av minoriteter. Samtidig er Europas befolkning selv på vandring.
  • De kriminaliserte livredderne. Kommentar av Espen Løkeland-Stai i Dagsavisen (debatt) 26.06.2019
    Da FNs høykommissær for flyktninger gjorde opp status for 2018 slo de fast at det ikke er et valg å redde folk i havsnød. Det er ikke et spørsmål om politikk. Det er en plikt. Det er et prinsipp sjømenn har fulgt til alle tider. Folk i nød skal reddes. Ingen skal være nødt til å drukne. De som har fulgt dette prinsippet, og drevet redningsarbeid for å holde tallet på druknede nede når europeiske stater har sviktet, fortjener heder. Ikke politiske sabotører.
  • Veivalg som splitter. Klassekampen 26.06.2019
    De danske sosialdemokratene har fått med seg at arbeiderklassevelgere flest er for en streng innvandringspolitikk. Bør de lytte til dem?
  • Redd Barna har samlet 40.000 underskrifter mot Afghanistan-retur. Vårt Land (NTB) 25.06.2019
    Redd Barna har overlevert 40.000 underskrifter til Justisdepartementet med krav om stans av returer av barn til Afghanistan.
  • Hjelparar kan straffast. Klassekampen 24.06.2019
    Hjelpearbeidarar risikerer 20 års fengsel i Italia for å redda båtflyktningar i nød
  • Sommeren som forandret Europa. Korrespondentbrev fra Guri Nordstrøm i NRK nyheter 23.06.2019
    Jeg rapporterte hjem om hvordan liberale berlinere hadde startet en organisasjon de kalte for «flyktninger velkommen», hvor asylsøkere fikk bo i vertsfamilier for å bli bedre integrert i Tyskland. Snart skulle det imidlertid bli stadig vanskeligere å finne vertsfamilier. Samtidig begynte tyske myndigheter å rydde asylmottakene, for det de mente var grunnløse asylsøkere fra Balkan.
  • UDI følger ikke UNHCRs varsler om Afghanistan. Vårt Land 23.06.2019
    Utlendingsmyndighetene bekrefter at det har blitt farligere i Kabul. Mener at internflukt i Afghanistan kan forsvares.
  • Får sjansen langs Norges nye flyktningrute. VG 23.06.2019
    Lille Ayoub ser forundret på fotografen fra norsk politi. Han har sluppet båtene langs «dødens rute» over Middelhavet, og får sjansen til å komme til Norge via en uventet omvei.
  • Ikke så røde likevel? Kommentar av Jan Arild Snoen i Minerva 23.06.2019
    SSB: Holdningene til ikke-vestlige innvandrere er klart mindre venstreorienterte enn stemmegivningen. Nesten fire av ti vil ha sterkere begrensninger i innvandringen.
  • Vi er ikke isolert på en øy i nord. Kommentar av Knut Arild Hareide i Vårt Land (verdidebatt) 22.06.2019
    Hver eneste dag i fjor ble 37.000 mennesker drevet på flukt fra sine hjem på grunn av krig og konflikter.
  • Brutale barnereturer. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 22.06.2019
    Vi returnerer asylbarn uten at deres menneske­rettigheter blir tydelig ivaretatt. Det er rett og slett en skam.
  • Når virkeligheten er tøffere enn politikken. Debatt av Birgitte Lange (generalsekretær i Redd Barna) i VG 22.06.2019
    I en kommentar i VG skriver Astrid Meland om det hun kaller «politikernes asylpopulisme», hvor hun argumenterer for at når regjeringspartiene har vedtatt en tøff politikk, bør de stå for den også når de får kritikk. Men det Meland ikke tar innover seg, er at det er situasjonen i Afghanistan som er tøff, og så farlig at det er uholdbart å returnere barn dit.
  • Rekordmange mennesker på flukt: – Det verste verden har sett siden krigen. VG 21.06.2019
    – Dette er utvilsomt det verste verden har sett siden Andre verdenskrig. Antallet er svimlende, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland til VG. Han er for tiden på besøk i Etiopia der 2,6 millioner mennesker er på flukt innenfor egne grenser. Landet topper listen over flest nye fordrevne i fjor.
  • Kjetil Rolness, du tar feil. Kommentar av Anders Sørlien (frivillig på asylmottak) i Dagsavisen (nye meninger) 21.06.2019
    Vi er alle sosialdemokrater. Og bør derfor begrense innvandringen, skriver Kjetil Rolness i Aftenposten. Vel, ikke er jeg sosialdemokrat og ikke synes jeg vi bør begrense en innvandring som ikke har vært så lav siden 90-tallet.
  • Kommer seg ikke videre. Klassekampen 20.06.2019
    Tusenvis lever i limbo på ubestemt tid i leirer som skulle være transittleirer på vei til Europa.
  • Enda strengere innvandringspolitikk er ikke nøkkelen til å sikre velferdsstaten. Debatt av Kristian Berg Harpviken, Marta Bivand Erdal, Maria Gabrielsen Jumbert og Cathrine Talleraas (forskere ved Institutt for fredsforskning - PRIO) i Aftenposten 20.06.2019
    Å sette det «hodeløse hjertet» opp mot det «hjerteløse hodet», slik Rolness forfekter, bidrar hverken til en informert debatt eller en realistisk politikk.
  • Den skadelige asylpopulismen. Kommentar av Torstein Ulserød (jurist, Civita) i Aftenposten 20.06.2019
    Det er selvsagt legitimt og viktig at vi har debatt om asyl- og flyktningpolitikken. Men det er symptomatisk at kravene fra asylopposisjonen ofte ser ut til å være mer tilpasset et ønske om å svare på den historien om enkeltskjebner som til enhver tid får oppmerksomhet i mediene, enn et ønske om å tenke helhetlig om hvordan vi kan tilby beskyttelse eller humanitær hjelp til de som trenger det mest.
  • Politikernes asylpopulisme. Kommentar av Astrid Meland i VG 20.06.2019
    Når regjeringspartiene har vedtatt en tøff politikk, bør de stå for den også når de får kritikk.
  • Returavtale. Kommentar av Mari Skurdal i Klassekampen 20.06.2019
    Abbasi-familiens sak viser først og fremst hvor komplisert flyktning­retur i praksis er, uavhengig av hva man mener om rettsvesenets behandling. Hvor vil det for eksempel være rett å returnere barna i Abbasi-familien, når to er født i Iran og aldri har vært i foreldrenes fødeland? Er det riktig at fattige og krigsherjede land som Afghanistan inngår returavtaler mot løfter om bistandsmidler? Og vil faren dukke opp igjen i Kabul og være familiens mannlige nettverk eller er han borte for godt?
  • Folketallet vil stige til 11 milliarder. Men veksten blir lavere for hvert år. Kommentar av Astri Syse og Marianne Tønnessen (demografer i SSB) i Aftenposten 19.06.2019
    I løpet av 20 år kan folketallet i Norge bli høyere enn i Danmark, India blir mer folkerikt enn Kina, og før 2050 blir det flere eldre enn barn i verden, ifølge nye FN-tall. Befolkningsveksten er fortsatt bekymringsfullt høy i en del fattige afrikanske land.
  • Rekordmange mennesker på flukt. VG (NTB) 19.06.2019
    70,8 millioner mennesker var ved årsskiftet på flukt fra sine hjem. Det var dobbelt så mange som for 20 år siden og flere enn på nesten 70 år, ifølge UNHCR.
  • Reddet tusen opp fra Middelhavet. Risikerer 20 års fengsel. Dagbladet 19.06.2019
    Klemp er medlem av organisasjonen Sea Watch, som distribuerer fartøy for å redde asylsøkere som forsøker å rømme sjøveien fra Libya til Europa.
  • Usolidarisk sosialdemokrati. Debatt av Boye Ullmann (Fellesforbundet) i Klassekampen 19.06.2019
    På hvilket grunnlag klarer Socialdemokratene å vinne tilbake stemmer? I debatten i Norge og innad i EU blir fri arbeidsinnvandring støttet av både ytre høyre-partier og sosialdemokrater, samtidig som flere sosialdemokratiske partier vil kjøre en streng flyktning- og asylpolitikk. Er ikke det et paradoks?
  • Støre: Aps asylpolitikk ligger fast. ABC nyheter (NTB) 19.06.2019
    Trondheim-ordfører Rita Ottervik vil at Arbeiderpartiet skal gå inn for å reforhandle asylforliket, men vinner ikke gehør hos partileder Jonas Gahr Støre.
  • Naturlig å diskutere asylforliket. Lederkommentar i Aftenposten 19.06.2019
    Det finnes grunner til at humanitære hensyn skal vektlegges i enkelte saker. Lang tilknytning for barn, som ikke kan påvirke hvor foreldrene reiser med dem, kan være ett. På den annen side kan vi ikke ha et system der personer som overser utreisevedtak lenge nok, belønnes med opphold. Dilemmaet er reelt.
  • Ja til re-forhandling. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 19.06.2019
    Vi håper at samtlige av stortingspartiene som var med på forliket nå setter seg sammen og ser på både intensjonene og praktiseringen av forliket. Det er legitimt at Norge skal ha en stram asyl- og innvandrings-
politikk. Men den praksisen Norge nå har lagt seg på bør revurderes. Den fremstår hverken human eller rimelig.
  • Utsendelsen av Abbasi-familien var godt begrunnet. Kommentar av Nils August Andresen i Minerva 19.06.2019
    Abbasi-familien kommer tilbake til Oslo i dag. Hvis opplysningene UNE legger til grunn, er korrekte, er det et dårlig utfall.
  • FN: 11 milliarder innbyggere i verden i 2100. Aftenposten (NTB) 18.06.2019
    I år 2100 kan verdens befolkning ha nådd en topp på 11 milliarder, anslår FN.
  • Hvor ender menneskeverdet? Kommentar av Erhard Hermansen (Generalsekretær, Norges Kristne Råd) i Vårt Land (verdidebatt) 18.06.2019
    For fire år siden opplevde vi en strøm av flyktninger til Europa – og til Norge. Og de gode initiativene sto i kø; matutdeling, klesinnsamling, dugnad, kollekt og bønn om politisk vilje. Frivillige organisasjoner vokste, nye dukket opp. Kirkene startet møteplasser, språkopplæring og leksehjelp. Vi erfarte hvordan det kunne være å brette opp ermene og stå sammen i Norges største dugnad. Fire år senere kan man undre – hva skjedde så? Hvor er engasjementet blitt av? Hvor har flyktningene blitt av? Er flyktningkrisen over?
  • Valgresultatet i danske ghettoer vekker oppsikt. Nå mener innvandringsministeren at imamer har påvirket velgerne. Aftenposten 18.06.2019
    Danmarks innvandringsminister Inger Støjberg mener imamer har hatt en finger med i spillet og fått mange til å stemme på innvandringsliberale partier.
  • Fornøyd med asylforliket. Klassekampen 18.06.2019
    Venstre og KrF sier ja til Rita Otterviks (Ap) invitasjon til reforhandling av asylforliket, men Ap sentralt ønsker ingen endring.
  • Arbeiderpartiet med på å reforhandle asylforliket. Dagsavisen 18.06.2019
    Også Ap er med på reforhandle asylforliket fra 2015, dersom regjeringen inviterer til det.
  • Frp åpen for å reforhandle asylforliket. Dagsavisen (NTB) 18.06.2019
    Venstre-leder Trine Skei Grande ønsker en reforhandling av asylforliket. Frp sier de er åpen for det.
  • Afghanistankomiteen vil ha full stopp i tvangsreturer til Afghanistan. Dagsavisen (NTB) 18.06.2019
    Etter at familien Abbasi fra Afghanstihan ble sendt ut av Norge lørdag, krever Afghanistankomiteen full stopp i tvangsreturer til landet.
  • 18.500 migranter savnet. Middelhavsland vil spore dem opp.
    Hellas, Kypros og Malta lover en større innsats for å finne ut hva som har Dagsavisen 16.06.2019 skjedd med nesten 18.500 mennesker som skal ha forsvunnet på vei til Europa.
  • EUs usynlige murer mot folkevandring. Dagens Perspektiv 15.06.2019
    Donald Trump har erklært nasjonal krise for å få bygget sin mur ved grensen til Mexico. Men hva gjør EU for å holde migrasjonsstrømmene unna? –EU bygger murer, de også. De er bare mye mer usynlige.
  • Se til Danmark! Kronikk av Kjetil Rolness (sosiolog og skribent) i Aftenposten 15.06.2019
    Det har tatt tid å innrømme det opplagte: En raus velferdsstat lar seg ikke forene med raus innvandring. «Utvalgsdronningen» Grete Brochmann hevder at «master-institusjonen» i Skandinavia – velferdsstaten – ikke vil bestå i sin nåværende form hvis innvandringstakten fortsetter slik den har gjort de siste 20 årene. Derfor kan flere partier enn Ap lære av Danmark. For vi er alle sosialdemokrater. Og elsker velferdsstaten.
  • Varsler innvandrerflukt fra Ap. Vårt Land 14.06.2019
    Ap har tidligere gjort storeslem hos innvandrere i Oslo – men nå varsles det at innvandrervelgere forlater partiet. En grunn kan være partiets innvandringspolitikk.
  • Antall asylsøkere til EU, Norge og Sveits stiger igjen. ABC nyheter 13.06.2019
    206.474 personer søkte om asyl for første gang i EU, Norge og Sveits i årets fire første måneder, opp 15,3 prosent fra samme tid i fjor.
  • Protestpartiene. Minerva 13.06.2019
    Så godt som alle tsjekkere jeg møter, sier det samme: vil du bli valgt inn i parlamentet, du være for en streng innvandringspolitikk.
  • Danmarks tidligere statsminister: – Det svenskene driver med er ren galskap. Nettavisen 13.06.2019
    – Svenskene har gått av hengslene med politisk korrekthet. Det er ren galskap. De har valgt en farlig strategi ved å isolere Sverigedemokraterna. Vi gjorde det motsatte i Danmark med Dansk Folkeparti. Min tanke er å inkludere alle demokratiske krefter inn i forhandlinger og inkludere dem. Dermed blir de mer ansvarlige og parlamentariske partier. Det har vi sett i både Danmark og Norge. Det svenskene gjør er helt feil, sier han.
  • Begynnelsen på slutten? Kommentar av Carsten Jensen (forfatter) i Dagbladet 13.06.2019
    I valgkveldens seierstale framhevet Mette Frederiksen stolt at Socialdemokratiet med sin høyrepopulistiske innvandringspolitikk har kapret titusener av stemmer fra Dansk Folkeparti. Hun nevner ikke at partiet hennes har mistet like mange stemmer til venstrefløypartiene som motsetter seg mishandlingen av flyktninger, og at Socialdemokratiets seier ikke er partiets egen fortjeneste, men utelukkende skyldes framgangen for partiene som tar avstand fra dets innvandringspolitikk.
  • Sosialfascisme på ny? Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 11.06.2019
    Den som ikke forstår at sosialdemokraten Mattias Tesfaye er langt å foretrekke som innvandrings- og integreringsminister framfor dagens Ingrid Støjberg, står i fare for gjenta KPDs feil fra 1920-tallet.
  • Ap vil lære av danskene. Klassekampen 11.06.2019
    – Frederiksen samlet partiet om innvandringspolitikken. Det har også vi hatt en grundig prosess på, selv om vår innvandringspolitikk er annerledes enn den danske.
  • Hvis Mette F. lykkes i Danmark, vil Jonas ha oppskriften. Kommentar av Marie Simonsen i Dagbladet 08.06.2019
    Hun mente redningen for de sosialdemokratiske partiene i Europa var å finne tilbake til sine røtter i fordelingspolitikken og velferdspolitikken. Det innebar også en strammere innvandrings- og integreringspolitikk. «Vi sosialdemokrater er ikke verdirelativister. Vi mener ikke at alle verdier er like gode, og vi setter demokratiet over religionen,» sa hun blant annet.
  • Den danske veien: en blindvei for Ap. Debatt av Ole Edvard Evenstuen (Ap-medlem) i Klassekampen 08.06.2019
    I Klassekampen torsdag skriver Vetle Westlie et forsvar for danske Socialdemokratiets høyredreining i innvandringspolitikken. Ifølge han er streng innvandringspolitikk ikke bare nødvendig, men en naturlig del av et helstøpt sosialdemokratisk prosjekt.
  • Katastrofevalg for Dansk Folkeparti. Kommentar av Jan Arild Snoen i Minerva 07.06.2019
    Pådriveren for en strengere innvandringspolitikk i Danmark har mistet seks av ti velgere, mens de som ønsker liberaliseringer har gått frem.
  • Innvandringsfienden. Kommentar av Morten Myksvoll i Bergens Tidende 07.06.2019
    Socialdemokratiet ser ut til å få statsministeren i Danmark. Det er ein siger for høgrepopulismen.
  • Kamp om asylpolitikk. Vårt Land 07.06.2019
    Det er ingen selvfølge at Mette Frederiksen (S) vil fortsette den samme harde asyl- og innvandringslinjen som avtroppende statsminister Lars Løkke Rasmussen (V).
  • Hentar veljarar frå høgre, men lek til venstre. NRK nyheter 06.06.2019
    Mette Frederiksen har henta veljarar tilbake frå Dansk Folkeparti med ein stram innvandringspolitikk, men det har sin pris. Mange veljarar i raud blokk kan ta endå eit steg til venstre i dag.
  • Aps Kjersti Stenseng vil ikke kopiere Mette Fredriksens innvandringspolitikk. VG 06.06.2019
    Partisekretær Kjersti Stenseng (Ap) mener partiet allerede har tatt nok grep i innvandringspolitikken. Men hun er imponert over partifelle Mette Frederiksen som i kveld ligger an til å bli Danmarks nye statsminister.
  • Mener Ap har noe å lære. Dagbladet 06.06.2019
    Partiveteran Jan Bøhler mener Ap må ta lærdom av de danske sosialdemokratenes høyresving innvandringspolitikken. Jonas Gahr Støre er mer reservert.
  • Syv punkter å ta med seg i neste innvandringsdebatt. Morgenbladet 06.06.2019
    Nordiske forskere har samlet kunnskapen om hva som får innvandrere ut i jobb. Her er det de fant ut.
  • De danske paradoksene. Kommentar av Carsten Jensen (forfatter) i Dagbladet 05.06.2019
    Se for deg et parlamentsvalg i et europeisk land der ett av partiene har som en av sine viktigste saker at opp mot 15 prosent av befolkningen skal fratas alle sine demokratiske rettigheter. Deretter skal de sendes ut av landet med tvang.
  • Vi må snakke om Danmark. Kronikk av Marte Guldal Bramness (student i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo) i Dagsavisen (debatt) 05.06.2019
    Et paradigmeskifte fratar flyktninger en mulighet til å bygge en framtid.
  • Til høyre for høyre. Kommentar av Hilde Frafjord Johnson (KrF) i Vårt Land (verdidebatt) 05.06.2019
    Dansk politikk har gått til høyre de siste årene og lagt seg på en innvandringspolitisk linje nær Dansk Folkeparti (DF), som likner Frp. Fremgangen til sosialdemokratene den siste tiden tilskrives blant annet dette. De har nesten kopiert DFs politikk og retorikk, og kan bli valgvinnere.
  • Vil stoppe asylinnvandring – favoritt til å bli statsminister. NRK nyheter (urix) 05.06.2019
    Ho har tatt det danske sosialdemokratiet til høgre i innvandringspolitikken og til venstre i velferds- og klimapolitikken. Det kan bli ein vinnarformel i dagens danske folketingsval.
  • Ekstremparti kan bli valgt inn i Danmark. Dagsavisen 04.06.2019
    Det høyreekstreme partiet Stram Kurs kan få plass i Folketinget onsdag. Samtidig mobiliserer muslimske dansker mot høyredreiningen av dansk politikk. Nok er nok, mener begge velgergrupper.
  • Dansk Folkeparti overrumplet av velgerflukt. Dagsavisen (NTB) 04.06.2019
    – Innvandring og flyktningpolitikk har ikke så stor politisk kraft som før. Problemet er slett ikke så stort i dag som for fire år siden. Samtidig har det vært så mange innstramminger at det er vanskelig å se at det er mulig å stramme inn enda mer, sier lektor Lin Adrian ved juridisk fakultet ved Københavns Universitet til NTB.
  • Danskene ber om ny kurs i innvandringspolitikken. NRK nyheter 03.06.2019
    På tampen av en historisk valgkamp er noe som det aldri pleier å være i dansk politikk. Danskene spør seg nå om kappløpet om en strammere innvandringspolitikk er forbi, mens de demonstrerer mot rasisme.
  • Arbeiderpartiet i Danmark: – Dansk asylpolitikk har moralsk brutt sammen. VG 03.06.2019
    Stjerneskuddet i det danske Socialdemokratiet, Mattias Tesfaye, mener det mest solidariske Danmark kan gjøre, er å stenge grensene og hjelpe flyktninger der de er. Nå ligger partiet an til å få regjeringsmakt.
  • Danskenes høyrepopulistiske sosialdemokrater. Kommentar av Håvard Syvertsen (forfatter) i VG 03.06.2019
    Det danske Socialdemokratiet står ikke for en «strammere innvandringspolitikk», men et ras i humane verdier.
  • Et lærerikt sirkus i dansk politikk. Kommentar av Nicolay Borchgrevink Johansen i Dagbladet 03.06.2019
    Den danske politikeren Rasmus Paludans bravurnummer er å vikle Koranen inn i bacon og brenne den.
  • Folkets parti, både nord og sør for Skagerrak. Kommentar av Masud Gharahkhani (Ap) i VG (meninger) 02.06.2019
    Socialdemokratiet bestemte seg nemlig for å ta grep om innvandrings- og integreringspolitikken. Det ble det store prosjektet for Frederiksen og min venn Mattias Tesfaye, partiets innvandringspolitiske talsperson. De så tidlig at høyrepopulister ikke er opptatt av løsninger som virker. Tvert imot tjener de stemmer på økende problemer, støy og polarisering.
  • Erna Solberg frykter flyktningstrøm. TV2 01.06.2019
    FN-oppdraget i Mali er det farligste fredsbevarende oppdraget i verden akkurat nå. Om man ikke får stabilitet i regionen, tror statsminister Erna Solberg potensielt vil gi millioner av flyktninger til Europa.
  • Danske populister mister fotfeste – over 63.000 velgere returnerer til det danske arbeiderpartiet. VG 01.06.2019
    Mens høyrepopulister ellers i Europa er på fremmarsj, vender velgerne Dansk Folkeparti ryggen. Selv velgerbastionen Sydjylland står for fall når Socialdemokratiet henter hjem sine gamle arbeidervelgere.
  • EU-motstanden er død, innvandringspolitikken mister kraft og Dansk Folkeparti er i krise. Det virker merkelig logisk. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 01.06.2019
    – De hadde klare grunner til å frykte at økt innvandring ville bety et mindre homogent samfunn, med svakere tillitsstrukturer. Kun homogene samfunn, som de skandinaviske, er i stand til stor omfordeling, sier Carlsen.
  • Tornefull vei til makt. Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 01.06.2019
    Mye i den danske valgkampen har dreid seg om Mette Frederiksens nye kurs for Socialdemokratiet. Det har handlet om streng innvandringspolitikk, men også om en offensiv klimapolitikk og en mer venstreorientert, økonomisk politikk, sosial utjevning, motstand mot sentralisering og økt kapitalbeskatning for å betale for bedre velferd.
  • Frederiksens eksperiment. Klassekampen 01.06.2019
    Klassekampen traff Mette Frederiksen, som går til venstre i velferden og skjerper innvandringslinja.
  • Populister i motvind. Klassekampen 29.05.2019
    Socialdemokratiet, med partileder Mette Frederiksen i spissen, har de siste årene strammet inn i sosialdemokratenes innvandrings- og integreringspolitikk. Målet har vært å gjenvinne de tusenvis av arbeidervelgerne som kanskje tidligere stemte sosialdemokratisk, men som i de siste valgene har søkt seg til Dansk Folkeparti.
  • Dansk Folkeparti i villrede etter valgnederlag. Dagsavisen (NTB) 28.05.2019
    I mange europeiske land har innvandringskritiske, nasjonalistiske og høyrepopulistiske partier gått kraftig fram i valget. Men ikke i Danmark. Innvandringskritiske Dansk Folkeparti, som fikk 26,6 prosent i forrige EU-valg, får nå bare 10,7 prosent.
  • Et valg som gir EU ny troverdighet. Kommentar av Yngve Kvistad i VG 27.05.2019
    Den usynkrone grupperingen fra 28 medlemsland av nasjonalkonservative EU-motstandere, illiberale systemkritikere, høyreekstreme, proteksjonister, nyfascister og rene rasister som er blitt stemt inn i den europeiske folkeforsamlingen i løpet av de fire siste dager, har lite annet til felles enn innvandringsmotstand og kalkulert antipati mot unionen som skal betale lønnen deres og finansiere respektive partiorganisasjoner de neste fem årene.
  • Le Pen erklærer seier i Frankrikes EU-valg. TV2 (NTB) 27.05.2019
    – Det er en enorm ære å få den tilliten franskmennene har gitt oss gjennom å utpeke oss til landets største parti. Prognosene bekrefter den nye skillelinjen mellom globalister og nasjonalister i Frankrike og resten av verden, sier Le Pen.
  • Brakvalg for høyrepopulistene. TV2 27.05.2019
    De første målingene viser at kristeligdemokratiske og sosialdemokratiske partier er svekket. EU- og innvandringskritiske partier på høyresiden har fått større oppslutning.
  • Hva velger EU? Kommentar av Torbjørn Wilhelmsen (leder i Europabevegelsen i Hordaland) i Bergens Tidende 26.05.2019
    EU er feilaktig kritisert for ikke å løse migrasjonskrisen. Sannheten er at det er medlemsland som ikke vil rette seg etter forslagene fra EU. De bruker sin «selvråderett» til å nekte å ta imot flyktninger, og dermed blir landene i sør sittende med en stor byrde. Europa må unngå å gå i «Japan-fellen», med en stadig aldrende befolkning som bruker livet på å spare til alderdommen. Unge migranter er bra for Europa.
  • Danmark diskuterer tvangsretur av asylsøkere med Sudan. ABC nyheter (NTB) 26.05.2019
    Midt under folkeopprøret i Sudan er danske innvandringsmyndigheter i dialog med landets militærjunta i et forsøk på å tvangsreturnere asylsøkere.
  • Kan vi avverge krisen i Sahel? Kommentar av Tony Blair (tidl. statsminister i Storbritannia) i Dagens Perspektiv 24.05.2019
    Sahel og de omkringliggende områdene sør for Sahara, befinner seg i dyp krise. Vi vet hva som venter: nye bølger av ekstremisme og migrasjon
  • Sverige skulle redde velferdsstaten med høyere innvandring. Nå kommer kuttene. Kommentar av Bård Bjerkholt i DN 24.05.2019
    Logikken synes altså å være at jo vanskeligere det er å få innvandrere i jobb, desto flere bør man oppmuntre til å komme. Det er neppe en politikk svenskene har råd til å holde på med frem til 2080.
  • Åpne grenser. Kommentar av Jan Arild Snoen i Minerva 23.05.2019
    Fafo-undersøkelse viser at mer enn halvparten av Rødts og SVs velgere vil gi opphold i Norge til alle som flykter fra krig. Det kunne blitt folksomt.
  • Misvisende om Ap's migrasjonsutvalg. Debatt av Sylo Taraku (rådgiver i Tankesmien Agenda og medlem i Aps migrasjonsutvalg) i Dagbladet 22.05.2019
    Advokatfullmektig André Møkkelgjerd skriver i Dagbladet 10. mai at Migrasjonsutvalgets rapport, som ble behandlet og vedtatt av Arbeiderpartiets landsmøte, skaper et inntrykk av et fiktivt handlingsrom med hensyn til våre internasjonale forpliktelser. Innvendingene fra Møkkelgjerd er saklige og konkrete, problemet er bare at hans gjengivelser er misvisende. Utvalget har tatt utgangspunkt i respekten for folkeretten og Flyktningkonvensjonen.
  • Tyskland brukte 23 milliarder euro på flyktninginnsats i fjor. Nettavisen (NTB) 21.05.2019
    Beløpet dekker både utgifter til integrering i Tyskland og utgifter til å bekjempe årsakene til migrasjon i andre land, viser et dokument fra regjeringen som Reuters har fått tilgang til.
  • Det er ikkje kortsiktig tankegang å ta imot flyktningar! Debatt av Ivar Bergsvik (pensjonist) i Bergens Tidende 20.05.2019
    I A-magasinet 03.05 uttaler den nye eldre- og folkehelseministeren Sylvi Listhaug følgjande: «Mange tenker så kortsiktig. Ti tusen flyktninger i år, ti tusen neste år. Men hva betyr det om 50 år? Om 80?».
  • Misfornøyd med jutisministerens svar. Vårt Land 20.05.2019
    – Kallmyr svarer ikke på spørsmålet, sier SVs Petter Eide om Gaza-returene.
  • Undersøker tvangsreturer til Gaza. Vårt Land 20.05.2019
    Vårt Lands artikler får konsekvenser: Nå undersøker Norge om tvangsreturnerte palestinere blir banket opp.
  • Ulovlig migrasjon til Europa stuper. Ni av ti migranter borte fra Italia. Aftenposten 19.05.2019
    Antallet migranter som tar seg fra Libya til Italia, har gått ned med 91 prosent på ett år.
  • Like populister leker best. Kommentar av Une Bratberg i Vårt Land (verdidebatt) 16.05.2019
    De er begge begeistret for å mure migrantene ute. Europas svar på Donald Trump fikk endelig møte den amerikanske presidenten.
  • – Yalla stem! Eller bli stemt hjem. NRK nyheter 16.05.2019
    Færre innvandrere stemmer ved valg i Norden enn den øvrige delen av befolkningen. Det vil unge, danske muslimer gjøre noe med.
  • Vil gi 55 000 kroner i bot for hver flyktning. - Helt aldeles fryktelig. Dagbladet 15.05.2019
    Italias innenriksminister, Matteo Salvini fra høyrepopulistiske Lega Nord, ønsker å utstede et dekret (forordning) som gir 5500 euro (55 000 kroner) i bot per «utlending» som settes i land på italiensk jord av skip fra ideelle organisasjoner (NGO-er). Det skriver The Guardian.
  • Innvandringskritiske sosialdemokrater er forhåndsfavoritter i Danmark. Minerva 15.05.2019
    Mette Frederiksen har flyttet sosialdemokratene til høyre i innvandringsdebatten, om hun blir valgvinneren kan hun også måtte finne nye samarbeidspartnere.
  • Snur Danmark på hodet: - Vi har aldri sett noe liknende. Dagbladet 14.05.2019
    Den høyreradikale youtuberen Rasmus Paludan vil bli kvitt muslimer og er dømt for rasisme. Han ligger an til å komme inn i det danske parlamentet.
  • Flere arbeidsinnvandrere til Norge i fjor. Dagsavisen (NTB) 14.05.2019
    Ifjor kom 36.900 ikke-nordiske innvandrere til Norge, en nedgang på 5.700 fra året før. Nesten halvparten kom på grunn av arbeid.
  • Betenkelig utvikling i Danmark. Lederkommentar i Aftenposten 13.05.2019
    Den harde innvandrings- og integreringspolitikken er blitt så mainstream at den knapt skiller partiene lenger. Selv Socialistisk Folkeparti, Danmarks SV, «ser intet humanistisk i dagens asylsystem» og vil stanse flukten over Middelhavet. Kun få partier kan kalles innvandringsliberale i vanlig forstand.
  • Justisminister Kallmyr om asylpolitikken: «Eg kjem til å vere strikt». Vårt Land 13.05.2019
    Han vil: Halde framande framand­krigarar unna Norge, byggje mottakssenter for mindreårige asylsøkjarar i Afghanistan, og kople raus norsk bistand med avtalar om retur av asylsøkjarar. Møt vår nye justisminister.
  • Den endelige løsningen. Kommentar av Jan Arild Snoen i Minerva 11.05.2019
    Rasmus Paludans mål er en verden uten muslimer. Hans rasistparti lå an til å komme inn i Folketinget. Nå kan han ha gått for langt.
  • Dette er blitt symbolet på danske tilstander. Aftenposten 11.05.2019
    I Danmark skal asylsøkere helst sendes hjem. En liten holme er blitt symbolet på danske innstramninger.
  • Sukker på innstramningsmedisinen. Kommentar av Espen Goffeng i Minerva 11.05.2019
    Populister tilbyr en besk medisin på innvandringsfeltet. Velgerne vil ha medisin, men om ansvarlige partier sukrer pillen, er det lettere for dem å svelge.
  • Selvmotsigende ny flyktningpolitikk fra Ap. Kommentar av André Møkkelgjerd (advokatfullmektig) i Dagbladet 11.05.2019
    Arbeiderpartiets nye flyktningpolitikk skal følge internasjonale forpliktelser. Men flere av disse beskrives som mindre omfattende enn de virkelig er. Dermed skapes et inntrykk av et fiktivt handlingsrom.
  • Aldri før har så mange mennesker vært på flukt i eget land. Dagbladet 10.05.2019
    Over 41 millioner mennesker er på flukt i hjemlandet og tallet stiger fra år til år. Om konfliktene ikke løses, vil verden oppleve en enda større flyktningkrise. Nytt år - og nok et, dystert tall som overgår fjorårets: Hele 41,3 millioner mennesker er på flukt i egne land, viser en ny rapport fra Flyktninghjelpen. Av disse ble 10,8 millioner, eller dobbelt så mange som hele Norges befolkning, ble tvunget på flukt i fjor på grunn av krig og konflikt.
  • Landet som ble en flyktningleir. Morgenbladet 10.05.2019
    Over en fjerdedel av innbyggerne i Libanon er flyktninger. Myndighetene vil sende dem hjem raskest mulig.
  • UDI varsler at færre etiopiere vil få asyl - og flere vil sendes hjem. Vårt Land 10.05.2019
    Utlendingsdirektoratet varsler at færre etiopiere vil få asyl i Norge – og at flyktninger som har fått midlertidig opphold må ta høyde for å bli sendt hjem til Etiopia.
  • Norge er rause med Etiopia-støtte. Vårt Land 10.05.2019
    Norge doblet Etiopia-støtte rett før returavtale i 2012 - og gav rett før jul penger til retursenter før avtale ble fornyet.
  • Nye partier skaper uro. Klassekampen 09.05.2019
    To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.
  • Innvandringskritiske Dansk Folkeparti i fritt fall før valget. NRK nyheter 08.05.2019
    Kampen for en stram innvandringspolitikk førte til brakseier for Dansk Folkeparti i 2015. Nå er partiet i fritt fall før valget 5. juni. Statsminister Lars Løkke Rasmussen kan gå med i dragsuget.
  • Brenner Koranen, surret inn i bacon, nå kan han få plass i Folketinget i Danmark. Dagsavisen (NTB) 07.05.2019
    Det islam- og innvandringsfiendtlige partiet Stram Kurs med Rasmus Paludan i spissen kan bli innvalgt i det danske Folketinget, viser en ny måling.
  • Mer islamkritikk i Frp. Vårt Land 07.05.2019
    Fremskrittspartiet tok et skritt i retning partiets islamkritiske og «populistiske» røtter på helgens landsmøte, mener valgforskere.
  • Krever ministersvar om tvangsreturer. Vårt Land 07.05.2019
    SVs Petter Eide frykter tvangsutsendte til Gaza utsettes for en «interneringsstafett». – Justisministeren bør innføre returstans til han får undersøkt forholdene, sier han.
  • Europas nye grensevakter. Kommentar av Gunnar M. Sørbø (Sosialantropolog og tidligere direktør ved Chr. Michelsens Institutt - CMI) i Bergens Tidende 06.05.2019
    Mange europeiske politikere ser nok at avtalene som inngås styrker krefter vi helst ikke vil assosiere oss med, enten det er en stadig mer autoritær president i Tyrkia eller militsgrupper i Sahel-området. Men spørsmålet vi må stille, er om en slik politikk er liv laga i et lengre perspektiv. Da tenker jeg ikke bare på de store menneskelige lidelsene den medfører, men også på om vi er med på å støtte opp om en utvikling som etter hvert kommer til å skyve enda flere folk i retning Europa.
  • Frp forventer gjennomslag for ny innvandringskurs: – Et spørsmål om tid før andre følger etter. Vårt Land 06.05.2019
    Frp-profiler er overbevist om at partiet snart får på plass kvassere politikk for innvandring og integrering. På landsmøtet gikk startskuddet.
  • Tybring-Gjedde vant Frp-kamp etter advarsel om muslimer. Dagbladet 06.05.2019
    Frp-toppen utfordret valgkomiteen og kom med tordentale mot klima, globalisering og muslimsk innvandring.
  • Høyreradikal provokatør og koranbrenner kan bli valgt inn i Folketinget. Aftenposten 05.05.2019
    På to ferske meningsmålinger er advokaten og internettkjendisen Rasmus Paludans parti Stram kurs over det danske sperregrensen på 2 prosent. Det unge partiet ønsker blant annet å forby islam i Danmark, og de ønsker å utvise alle ikke-vestlige personer uten danske statsborgerskap, som i dag har oppholdstillatelse.
  • Listhaug ber Frp vurdere å si nei til kvoteflyktninger. ABC nyheter (NTB) 04.05.2019
    Sylvi Listhaug ber partiet ta debatten om Norge bør slutte å ta imot kvoteflyktninger. Samtidig er hun oppgitt over maten som serveres til de eldre i Norge.
  • Unge Frp-ere med klar beskjed: – Snakk om mer enn innvandring. Vårt Land 04.05.2019
    Frps kjernesaker appellerer i dag primært til godt voksne velgere utenfor storbyene. Flere unge i partiet er redd fokus på innvandring, eldreomsorg og bompenger støter vekk de yngre velgerne.
  • Ungarsk flørt med Salvini – håper å danne innvandringskritisk allianse i EU. ABC nyheter (NTB) 03.05.2019
    Ungarns statsminister og Italias innenriksminister har kommet et steg nærmere et innvandringskritisk samarbeid i EU som de håper vil «bygge et nytt Europa».
  • Norge må ta ansvar. Kommentar av Heidi Mogstad (PhD-student i sosialantropologi, University of Cambridge) og Halldis Grøtvedt (sosionom og masterstudent, NTNU) i Morgenbladet 03.05.2019
    «Regjeringens politikk fungerer», sier Jon Helgheim. Som forskere og hjelpearbeidere som har jobbet langs flyktningrutene i Hellas og på Balkan, mener vi at denne påstanden både er misvisende og moralsk forkastelig.
  • Listhaug: – Vi vil ikke være strenge og slemme. ABC nyheter (NTB) 03.05.2019
    Nei til flere kvoteflyktninger, burkaforbud og tak på økonomiske ytelser er blant en rekke forslag til innstramminger på integreringsområdet fra Frp-utvalg.
  • Senterpartiet gjør livet surt for Frp, ikke innvandrere. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 03.05.2019
    Nå har de en hel godtepose å plukke fra. Sylvi Listhaug har siden november i fjor ledet partiets innvandringspolitiske utvalg, sammen med partiets innvandringspolitiske talsperson Jon Engen-Helgheim. Den siste uka har de strødd om seg med «lekkasjer» fra en rapport som offentliggjøres nå i forbindelse med landsmøtet.
  • Listhaug vil pålegge alle kvoteflyktninger botrening. Aftenposten 02.05.2019
    Sylvi Listhaug vil opprette egne mottak som skal gi botrening til samtlige kvoteflyktninger som kommer til Norge.
  • Italias høyeste domstol krever grundigere behandling av asylsøknader. ABC nyheter (NTB) 27.04.2019
    Italias høyeste domstol krever grundigere undersøkelser av hva flyktninger og migranter risikerer i hjemlandene sine før asylsøknadene deres avgjøres.
  • - Dette er Støre-røre. Dagbladet 27.04.2019
    Jonas Gahr Støre sier staten fortsatt skal bestemme hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot. Høyre skjønner ikke hva som er Arbeiderpartiets politikk.
  • Hva vil Ap med asylpolitikken? Kommentar av Dag Westhrin i Klassekampen 27.04.2019
    I sitt migrasjonsmanifest beskriver Ap at asylordningen har blitt uthult. Kan ikke dette skyldes at vi som mottakere har uthult ordningen, og ikke først og fremst den individuelle asylsøker?
  • Tyskere stadig mer skeptiske til asylsøkere. ABC nyheter (NTB) 26.04.2019
    Tyskere blir stadig mer negative til asylsøkere, mens fordommene mot andre minoriteter blir mindre, viser ny undersøkelse.
  • Norges håndtering av migrasjonskrisen bør granskes. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og skribent) i Morgenbladet 26.04.2019
    Migrasjonskrisen er underlig. Vi kjenner alle folk som gikk av skaftet i 2015, slike som mente at alle som kom seg i en båt måtte bosettes, helst i Norge. De snakket mye og misvisende om «dugnad». Mange har, i det stille, endret mening siden da. Det er fint, men det er verdt å merke seg at få har behov for å forklare hvordan de kan snu i et spørsmål de mente var en moralsk lakmustest.
  • Selbekk mener Ropstad bør gå for en strengere innvandringspolitikk. ABC nyheter 26.04.2019
    God familiepolitikk er ikke nok til å mobilisere massene, mener Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk. – KrF bør tørre å peke på den kristne kulturarven som en identitetsmarkør, og gå inn for en strengere innvandringspolitikk.
  • Danmarks statsministerfavoritt skapte innvandringssjokk. Det var nøye planlagt. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 24.04.2019
    Kriminelle innvandrere, terrorhyllest og frykt for å komme i utakt med egne velgere, endret dansk asylpolitikk.
  • Ap utfordrer regjeringen på asylpolitikk-forskjellene. VG 24.04.2019
    Aps innvandringspolitiske talsperson mener det er store forskjeller mellom Ap og regjeringen i asylpolitikken, og utfordrer innvandringsministeren, som mener Aps planer er helt urealistiske.
  • Skyter i alle retninger. Klassekampen 24.04.2019
    Regjeringspartiene er enige om at Arbeiderpartiets nye flyktning- og asylpolitikk er dårlig, men de er vilt uenige om hvorfor.
  • Et mislykket forsøk på å forstå «innvandringsfrykt»  Debatt av Martin Drange (vernepleier), Alf Magne Rygg (siviløkonom) og Anders Tronstad (miljøarbeider) i Aftenposten 24.04.2019
    I en nedlatende kommentar i Aftenposten 16. april skriver Frank Rossavik at han vil «prøve å forstå» dem som lider av «innvandringsfrykt». Men hans blindhet for faktiske forhold viser at han ikke forstår.
  • Lytt til lokal innsikt. Lederkommentar i Bergens Tidende 24.04.2019
    Arbeiderpartiets nye asyl- og flyktningpolitikk innebærer blant annet at tallet på flyktninger skal settes på bakgrunn av forhandlinger mellom regjeringen og Kommune-Norge. Forslaget har fått tung motbør fra Høyre, som mener et slikt system vil presse innvandringstallene oppover.
  • Erna Solberg hardt ut mot Aps innvandringspolitikk. NRK nyheter 23.04.2019
    Det blir flere flyktninger hvis kommunene får være med å bestemme, slik Ap har vedtatt, ifølge statsministeren.
  • Blir vi mer positive eller negative til innvandrere? Slik svarte folk i 18 land. Aftenposten 22.04.2019
    Mange sier de er positive til innvandring, men norsk forsker mener hun har avdekket at folk ofte fremstår mer tolerante enn det de egentlig er.
  • Stefan Löfven vil innføre sanksjoner mot EU-land som ikke vil åpne opp for masseinnvandring. Resett 17.04.2019
    Ifølge svenskenes statsminister er det helt uakseptabelt at EU-land som Polen og Ungarn nekter å ta imot vilkårlige migranter. Löfven mener nemlig at EU-landene har et felles «ansvar» for innvandrere som har tatt seg til Europa på ulovlig eller irregulært vis.
  • Innvandringsfryktens syv stadier. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 16.04.2019
    Innvandringspolitikk driver en del til raseri, noen til konspirasjonsteorier og enkelte til ekstremisme. Man kan prøve å forstå.
  • De dannet en allianse som ville vært utenkelig i Norge og Sverige. Nå blir den satt på prøve. Aftenposten 14.04.2019
    De innledet et helt uvanlig nært forhold, men nå utfordres den politiske romansen mellom innvandringskritiske Dansk Folkeparti og sosialdemokratene.
  • Avtale inngått om migranter på skip utenfor Malta. ABC nyheter (NTB) 13.04.2019
    De over 60 menneskene som i halvannen uke har oppholdt seg på et redningsskip i Middelhavet, blir overført til Tyskland, Frankrike, Portugal og Luxembourg.
  • Har tatt danske politikere på sengen. NRK nyheter 12.04.2019
    Mette Fredriksen er partileder for Arbeiderpartiets danske søsterparti Socialdemokratiet. I februar stemte Socialdemokratiet, Dansk Folkeparti og regjeringen gjennom det såkalte «paradigmeskiftet» i innvandringspolitikken i Folketinget. Danmarks fokus er nå endret fra integrasjon til hjemsendelse.
  • Arbeiderpartiets innvandringsbløff. Kommentar av innvandringspolitisk talsmann Jon Engen-Helgheim (Frp) i Dagbladet 12.04.2019
    Selv om retorikk er viktig, er handling enda viktigere. I Ap's vedtatte migrasjonsplattform er det i realiteten lite nytt. Det meste er kopi av allerede gjennomført politikk. Når landsmøtet i tillegg vedtok at de ikke lenger skal kalle innvandringspolitikken streng, er dette et tydelig signal på hvor partiet egentlig vil. Det er urovekkende at flertallet av Ap's tillitsvalgte, ser ut til å ha SV og Rødt som forbilder i innvandringspolitikken. Her er Ap's tillitsvalgte nok en gang i utakt med velgerne.
  • Arbeiderpartiets samlende innvandringspolitikk. Debatt av innvandringspolitisk talsperson Masud Gharahkhani (Ap) i Aftenposten 11.04.2019
    I historiens lys er det trolig dette som vil bli stående som det viktigste etter Arbeiderpartiets landsmøte: samlingen om en grundig gjennomarbeidet omlegging av norsk innvandringspolitikk. Da er det beklagelig at Anders Slettholm serverer en relativt grunn kommentarartikkel (7. april), der han – i likhet med Frp – henger seg opp i enkeltord. Det er konkrete politiske løsninger som gir resultater, ikke ord.
  • Aps asylpakke splitter. Vårt Land 10.04.2019
    Arbeiderpartiets nye asylpolitikk synliggjør splid i den rødgrønne blokken. Slik kan fremtidig rødgrønt asylbråk se ut.
  • Ap er rigget for den neste asylkrisen. Kommentar av Frøy Gudbrandsen i Bergens Tidende 09.04.2019
    Ved valget for to år siden var innvandring en av de viktigste sakene. For én av fire velgere var innvandring viktig for deres valg av parti. Det var åpenbart et problem, for Ap hadde en lite avklart politikk. Om ikke den nye politikken er så viktig akkurat nå, blir den det neste gang innvandring er den ene store saken. Og det er en stor fordel at partiet er rimelig samlet om den.
  • Ap er stort sett på linje med Frp i asyl- og innvandringspolitikken. Lederkommentar i Dagbladet 09.04.2019
    Ap ønsker en mer human politikk for personer uten lovlig opphold, blant annet når det gjelder helsetilbud og utdanning, mot at de samarbeider om retur. Det er realistisk og bra. På et vesentlig punkt skiller Ap seg fra regjeringen. Landsmøtevedtaket understreker at politikken må bygge på vurderinger fra FNs høykommissær for flyktninger, menneskerettigheter og på internasjonale konvensjoner. Presset på asylinstituttet er økende fra høyrenasjonalister i Europa. Da må Norge, med våre humane tradisjoner, klare å stå opp for verdien av internasjonale forpliktelser.
  • Streng eller konsekvent? Kommentar av Harald Birkevold i Stavanger Aftenblad 08.04.2019
    Endringen av ett ord i Arbeiderpartiets program for migrasjon og innvandring kan bety mye. Eller, kan det egentlig det?
  • Ap byttet ut ordet «streng» med «konsekvent» innvandringspolitikk, men Støre kaller det fortsatt streng. Aftenposten 07.04.2019
    – Ap står fortsatt for en streng, rettferdig og human innvandringspolitikk, sier partiets innvandringspolitiske talsperson Masud Gharahkhani. Partilederen mener innvandringspolitikken fortsatt skal kalles streng.
  • Aps innvandringspolitikk er strengere enn før. Men ikke lenger «streng». Kommentar av Andreas Slettholm i Aftenposten 07.04.2019
    Tradisjonelt har innvandring vært et vanskelig tema for Arbeiderpartiet. De sliter med hva det vil si i praksis å kombinere internasjonal solidaritet og rettferdighet med å forsvare velferdsstaten og sine kjernegruppers interesser. De vil gjerne fremstå som både harde i klypa og snille på én gang.
  • Fjernet «streng» innvandringspolitikk. Dagbladet 07.04.2019
    Agder Arbeiderparti fikk gjennomslag for å ta ut ordet «streng» og bytte det ut med «konsekvent» . Hva det betyr, er det uenighet om.
  • Listhaug raser mot Trøndelag AUF: Vil ta imot 35.000 kvoteflyktninger. Nettavisen 06.04.2019
    - Vi lærte noe i 2015, og det er at signalene vi sender ut er viktig. Da Jonas Gahr Støre sa at vi kunne ta imot 10.000, kom det 30.000. Nå ser vi at Ap er i gang igjen. Trøndelag AUF vil ta imot 35.000 over fem år, og det er signaler vi mener er uheldige, sa Listhaug i debatten.
  • Regjeringen vil ha raskere saksbehandling for utvisning av asylsøkere. ABC nyheter (NTB) 06.04.2019
    Regjeringen ønsker å effektivisere saksbehandlingen av asylsøkere som har fått avslag.
  • Slik er Arbeiderpartiets nye innvandringspolitikk. Dagbladet 06.04.2019
    Det var aldri meningen at millioner av mennesker skulle forflyttes fra en verdensdel til en annen, sier partiets innvandringsgeneral.
  • – Jeg er muslim og jeg tror på Gud. Vårt Land 06.04.2019
    Masud Gharahkhani ble personlig da han presenterte Arbeiderpartiets migrasjonsutvalgets forslag til ny asyl- og integreringspolitikk for landsmøtet fredag morgen. – Men uansett hva du tror på, må du også integreres. Som sosialdemokrater kan vi aldri svikte våre verdier – arbeidslinjen og likestilling. Kvinner skal ikke gå hjemme, fortsatte Buskerud-representanten.
  • Ap-utvalg foreslår fem milliarder til flyktninger der de er. ABC nyheter (NTB) 06.04.2019
    En solidaritetspott for å hjelpe flyktninger der de er, samtidig som flere FN-flyktninger får komme til Norge, er blant forslagene fra Aps migrasjonsutvalg.
  • Grunnleggende rettigheter ofres. Kommentar av Mona Reigstad Dabour, politisk rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) i Dagbladet 06.04.2019
    Behovet for å «løfte blikket» legitimerer ikke brudd på flyktningkonvensjonen og menneskerettighetene til barn og voksne som befinner seg i Norge.
  • – Ingen trodde landene skulle ta et steg tilbake. Morgenbladet 05.04.2019
    Både retorikk og illiberale lover har spredt seg fra Ungarn til resten av Sentral-Europa.
  • Nå står slaget om Aps asylpolitikk. Vårt Land 05.04.2019
    Luften synes å ha gått ut av Aps asylliberale fløy når landsmøtet skal behandle migrasjonsutvalgets anbefalinger. Men AUF hevder skinnet bedrar.
  • Husker du migrasjonsutvalget? Vårt Land 05.04.2019
    Masud Gharahkhanis tøffe soloutspill vakte intern strid, men da utvalget kom med sine anbefalinger ble det stille. Her er en veiviser til migrasjonsutvalgets innfløkte innstilling.
  • AUF-er lei av Ap-svada og vil ta imot 35.000 kvoteflyktningar på fem år. NRK nyheter 05.04.2019
    Fleire i Ap ønskjer å auke talet på kvoteflyktningar til Noreg. Håkon Einarsve i Trøndelag AUF tek til orde for det mest radikale grepet.
  • Frp-støtte til strengere Ap. Dagsavisen 04.04.2019
    Frp er bekymret for at Ap-landsmøtet vil liberalisere innvandringspolitikken og tilbyr Masud Gharahkhani en skulder å støtte seg på. – Spill som er typisk for høyrepopulister, svarer Gharahkhani.
  • Kritisk til innvandring, ikke til innvandrere. Debatt av Simen Sandelien (sivilingeniør og medlem av Høyre) i Bergens Tidende 04.04.2019
    Vi er en stadig økende gruppe av demokratisk anlagte mennesker som nå ønsker en innvandringspause. Vi er helt uten hat.
  • Eit Europa verd å forsvare. Kommentar av Emil André Erstad i Vårt Land (verdidebatt) 03.04.2019
    Er det Festning Europa eller den store respekten for menneskerettane vi europearar ønskjer å bli hugsa for?
  • Flere indere enn syrere. Kommentar av Frode Forfang (UDI) i Vårt Land (verdidebatt) 03.04.2019
    Det finnet flere former for innvandring til Norge, men ikke alle får like stor oppmerksomhet. Arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS er blant de som har en tendens til å gå litt under radaren. Men dette er en form for innvandring som øker. Det ble gitt over 6.000 slike tillatelser i fjor. Nesten en av tre kom fra India.
  • Overfylt mottak på øya Samos. Vårt Land 02.04.2019
    Overlessa gummibåtar kjem til greske øyar, men ikkje alle overlever overfarten. På Samos støyter fastbuande saman med flyktningar.
  • – Jo, migranter er de best utdannede. ABC nyheter (gemini.no) 01.04.2019
    Folk som velger å utvandre er de med best utdanning. – Det er stikk i strid med populær oppfatning, sier forsker.
  • Strammet til på innvandring: Nå blir hun trolig statsminister i Danmark. NRK nyheter 28.03.2019
    Først da Mette Frederiksen la om til en langt tøffere innvandringspolitikk, kom velgerne tilbake. Nå ligger hun an til å bli Danmarks neste statsminister.
  • Folk flest ser både problematiske og berikende sider ved innvandringen. Lederkommentar i Dagbladet 27.03.2019
    Innvandringspolitikken er i økende grad blitt et spørsmål om tall. Alle parter i debatten leter etter statistikk, økonomiske analyser og forskning som kan brukes til å bekrefte egne posisjoner. Å støtte seg på relevant kunnskap er et kjennetegn på god eller virksom politikk. Samtidig krever det åpenhet for informasjon som peker i en annen retning enn det som var ønsket. Innvandringsområdet er et slikt felt.
  • Alle pilene peker oppover. Klassekampen 26.03.2019
    Holdningene til innvandrere blir stadig mer positive, viser en analyse fra SSB. Samfunnsdebattant Nina Bahar mener undersøkelsen ikke viser hele bildet.
  • Dansk Folkeparti vinner saken, taper velgere. Kommentar av Jan Arild Snoen i Minerva 25.03.2019
    Dansk Folkeparti går kraftig tilbake på meningsmålingene foran folketings- og EU-valgene. Socialdemokratiet og Nye Borgerlige gir dem kamp på kjerneområdet innvandring.

Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

Dette er Arbeiderpartiets flyktnin- og asylpolitikk:

  • En mer rettferdig og bærekraftig asylordning, hvor vi går fra asylsøknader ved grensen til å prioritere kvoteflyktninger. 
  • Hjelpe flere mennesker på flukt med en solidaritetspott på minst 5 milliarder kroner årlig som skal gå til flyktninger og mottakerland.
  • Stoppe dødsreisene over Middelhavet.
  • Føre en god integreringspolitikk – der de som får opphold og skal bli, kommer i gang med livene sine og blir bidragsytere.
  • Sikre større forutsigbarhet og bedre involvering av kommunene gjennom etablering av flyktningmottak.
  • Forbedre beredskapen langs grensen for å kunne håndtere ekstraordinære asylankomster.
  • Sikre at Norge overholder folkeretten og ivaretar asylsøkeres rettssikkerhet.
  • Stå sammen med Europa i solidaritet for å løse felles utfordringer.

Kilde: Arbeiderpartiets nettsider.