-Norge tar kampen mot skatteflukt

- Norge tar kampen mot skatteflukt, var budskapet fra utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) i mai. Skattedirektør Hans Christian Holte har denne våren ledet kampen for skattlegging av digitale giganter i OECD og på et høynivåmøte i FN om kapitalflukt fremhevet statssekretær Jens Frølich Holte (H) sivilsamfunnets rolle: "gang på gang har vi sett at sivilsamfunnet har bidratt til å skape konkrete løsninger på problemet." En av løsningene de har fremmet kalles utvidet land-for-land rapportering (ULLR), men regjeringens lovede utredning om dette må vi fortsatt vente på. Er Norge offensiv ute, men litt tafatt hjemme?

- Norge tar kampen mot skatteflukt 2.jpg

- Tør Norge ta kampen mot skatteflukt? I et innlegg i Vårt Land i slutten av april stilte en gruppe sivilsamfunnsorganisasjoner dette spørsmålet til utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) og utdypet det slik:

"Dagens internasjonale skattesystem favoriserer rike over fattige og er overmoden for endring. Norge kan bidra mer for at fattige land får skattepengene de har krav på."

- Norge tar kampen mot skatteflukt, svarte en offensiv og fremoverlent Ulstein, som oppsummerte sitt og regjeringens syn slik:

"Jeg er helt enig. Å sørge for at ­stater får tilgang på inntektene fra ­skatter og avgifter er avgjørende for å ­kunne oppnå bærekraftmålene. I dag er Norge er en tydelig stemme i internasjonale prosesser for finansiering for utvikling og for reform av skattesystemer. Og det skal vi fortsette å være. I 2018 bestemte regjeringen at norsk skatterelatert utviklingspolitikk skulle styrkes. I tillegg ble det besluttet at det skulle etableres utvidet samarbeid med sivilt samfunn, forskningsmiljøer og privat sektor."

Dette er også helt i tråd med regjeringens politisk plattform fra Granavolden i januar. Der ble innsatsen i arbeidet mot skatteflukt og skatteparadiser ytterligere styrket etter at dette først kom inn gjennom regjeringsforhandlingene med Venstre på Jeløya i fjor (se boks).

Og Norges stemme internasjonalt har den siste tiden blitt hørt tydelig på internasjonale møter i OECD og FN. 

Norges stemme i OECD: Trenger nye, felles regler for å skattlegge digitale giganter

26-28 mars møttes OECDs forum for skatteforvaltning (Forum on Tax Administration - FTA) i Chiles hovedstad Santiago. FTA ledes av Norges skattedirektør Hans Christian Holte og han klargjorde sitt og Norges syn overfor norske medier allerede før avreise.

- Trenger nye, felles regler for å skattlegge digitale giganter, lød tittelen på NRKs nettsider, der budskapet fra Holte var klart:

"Multinasjonale selskaper som Facebook og Google bør betale skatt på linje med andre selskaper - og det haster å få nye regler."

Han hadde også et klart budskap om behovet for samarbeid:

"Sololøp fra det enkelte land vil ikke sikre oss et godt og tydelig skattesystem for verden på det digitale området. Det er viktig at vi får et system som fungerer for alle selskaper, og som oppfattes som rimelig."

- Våre plenumsmøter i Chile viste vår kollektive vilje til å utvikle et ambisiøst og strategisk arbeidsprogram for å styrke global skatteadministrasjon, bedre skattesikkerhet, internasjonalt samarbeid og være ledende i arbeidet for bedre tjenester for skattebetalere, sa Holte i pressemeldingen fra FTA etter møtet. Her hjemme kommenterte Joacim Lund i Aftenposten utfallet av møtet under denne tittelen: 

"Skattefuten kommer, Zuckerberg. Og han er norsk."

- Dette er svært viktig arbeid, men det vil trolig ta flere år før et endelig regelverk er på plass og implementert, mente imidlertid Tax Justice Network (TJN) Norge i en artikkel om det internasjonale arbeidet med "google-skatten" i midten av mai. De viste til at Stortinget sist sommer stemte ned et forslag fra Une Bastholm (MDG) og pekte på at:

"8 nye land har innført varianter av "Google-skatt" i året som har gått sidan Stortinget sa nei."

På spørsmål fra E24 om dét er uaktuelt for Norge svarte finansminister Siv Jensen (Frp) slik:

"Nei, det er ikke uaktuelt. Hvis en internasjonal avtale trekker ut i tid, må også Norge vurdere det. Men dette kan ha negative skadevirkninger, og vi må huske at de landene som har gjort dette, er betydelig større enn oss. Det beste er en bred internasjonal løsning, og jeg har tro på at vi klarer å få gode spilleregler på plass innen 2020."

Sist fredag kom melding fra OECD om at 129 land har skrevet under på et veikart som skal føre til at nettgiganter skal kunne skattlegges mer rettferdig og at en felles skatteløsning rettet mot nettgiganter er rykket nærmere, i forkant av G20-møtet i Japan i juni.

- Målet er å komme frem til felles prinsipper og finne den konsensusen som foreløpig ikke er der, sa skattedirektør Holte etter å ha orientert OECD sist uke. På spørsmål fra Dagens Perspektiv om dét er mulig svarte han slik:

"Ja, det blir ikke lett, men jeg er betinget optimist."

Norges stemme i FN: Sivilsamfunnet bidrar til løsningene

16. mai hørtes Norges stemme i New York, der FN arrangerte et høynivåmøte om kapitalflukt for å drøfte status i arbeidet med å bekjempe ulovlige kapitalstrømmer. Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i UD innledet sitt innlegg slik:

"Norges engasjement i spørsmålet om ulovlige pengestrømmer er konsekvent og spenner nå over et tiår. I den perioden har vi sett økende interesse innenfor det internasjonale samfunnet for å forstå effektene av og løsninger på ulovlige strømmer. Det faktum at vi møtes til dette første høynivå-møtet i FN avsatt til ulovlige økonomiske strømmer, er derfor oppmuntrende og lovende."

I likhet med skattedirektør Holte på OECD-møtet i Santiago pekte statssekretæren i New York på at problemene krever internasjonalt samarbeid for å få tll virkelige fremgang. Han kalte FNs rapport om finansiering for utvikling (Financing for Development Report 2019), som ble lagt fram i april, for en "oppvekker" og utdypet det slik:

"Vi er ikke i rute for å finansiere våre felles globale ambisjoner. Og en betydelig del av utfordringen ligger i lekkasjen fra finansieringsprosessen."

Her hjemme har Norads informasjonsstøtteordning bidratt vesentlig til at sivilsamfunnet har kunnet styrke sin kompetanse og innsats på dette feltet og sivilsamfunnets betydning ble også løftet frem av Frølich Holte:

"Gang på gang har vi sett at sivilsamfunnet har bidratt til å skape konkrete løsninger på problemet. Vi må oppmuntre til at det engasjementet fortsetter."

- Det er mange mestere blant oss, så la oss bruke dette momentumet til å gjøre FN til den arenaen der høynivådebattene om dette høyeffektproblemet finner sted, avsluttet han og slo et slag for FN.

Skatt for utvikling og ulovlig kapitalflukt løftet fram i utviklingspolitisk redegjørelse

- Skal vi få slutt på all ekstrem fattigdom, bekjempe sult og sørge for helse og utdanning for alle, er hovedgrepet å bidra til at landenes egne myndigheter kan greie å ta dette ansvaret selv, sa Ulstein i sin utviklingspolitiske redegjørelse i Stortinget 23. mai. Han løftet bl.a. fram skatt for utvikling, som han innledet slik:

"Regjeringen planlegger å bruke 300 millioner kroner i 2019 for å bidra til at land får bedre skattesystemer. Med dette når vi våre forpliktelser i the Addis Tax Initiative ett år før tiden. Det er en god investering. Vi har eksempler på prosjekter der hver krone vi har brukt i skattebistand har reist så mye som 100 kroner mer i offentlige inntekter. Igjen illustrerer dette forholdet mellom bistand og de store pengene og hvordan bistanden – brukt riktig – kan virke katalytisk."

Han pekte samtidig på at økte skatteinntekter er en forutsetning, men ikke i seg selv veien til velferd og fordeling, og la til:

"En annen forutsetning er selvsagt at det er koblet med politisk vilje til å bruke disse inntektene til befolkningens beste. Dette siste er noe vi aldri kan ta for gitt."

Dette var et poeng som ble fulgt opp av komitéleder Anniken Huitfeldt (Ap) i debatten om redegjørelsen sist uke:

"Det er ikke oppgaven til norsk utviklingshjelp å kompensere for manglende fordeling i det enkelte land. Derfor må vi stille krav til fordeling, til felles skoler og helsevesen for alle og til et skattesystem hvor alle bidrar."

Her fikk hun støtte fra Michael Tetzschner (H), som understreket betydningen av næringsliv og skatt i en "Exit-strategi" for bistand:

"Norsk bistand skal føre til at mottakeren blir selvhjulpen over tid, en såkalt exit strategy, som det nå kalles. For å oppnå det kommer man ikke utenom et livskraftig, lønnsomt privat og lokalt næringsliv. I et moderne samfunn betyr det kunnskap om kapitalhåndtering, det betyr verdibevarende forvaltning av realressurser, det betyr kontroll mot og med ulovlige pengestrømmer, og det betyr et fungerende skattesystem. Det er betimelig når utviklingsministeren uttrykkelig henviser til the Addis Tax Initiative i denne sammenheng." 

Sammenhengen mellom næringsliv, skatt og utvikling ble også løftet fram av Christian Tybring-Gjedde (FrP):

"Rollen til det private næringslivet i utviklingspolitikken er svært viktig. Statsråden pekte på at Norges samlede bistand til Bangladesh i tiårsperioden 2009–2018 var på 799 mill. kr. I samme periode har telekomselskaper i Bangladesh som har Telenor som majoritetsaksjonær, betalt over 60 mrd. kr i skatt til den bangladeshiske stat. Verdier som skapes av private selskaper, gir inntekt til staten, som igjen er grunnlaget for utviklingen av velferdstjenester."

Og dette ble også understreket av Ulstein i hans innlegg i debatten:

"Å mobilisere nasjonale ressurser for utvikling vil være helt avgjørende. 70 pst. av kostnadene forbundet med å nå bærekraftsmålene må dekkes av utviklingslandene selv. Sentrale elementer i regjeringens arbeid er innsatsen på skattefeltet, bekjempelse av ulovlig kapitalflyt, korrupsjon og arbeidet med å utvikle en produktiv og konkurransedyktig privat sektor."

Norsk næringsliv - ikke alltid gode skattebetalere i Sør?

I debatten om Ulsteins utviklingspolitiske redegjørelse løftet Tybring-Gjedde (Frp) fram Telenors bidrag til statens skatteinntekter og utvikling i Bangladesh, men i andre sammenhenger har norske statlige selskaper måttet tåle kritikk på dette punktet. 

Euinor i Tanzania

- Tanzania stiller tøffere krav til Norge, skrev Publish What You Pay (PWYP) Norge i en artikkel høsten 2013 i forbindelse med at Statoil (nå Equinor) ønsket å bygge et gassanlegg i landet. I en reportasje i Morgenbladet sommeren etter (2014) kunne vi lese at:

"Statoil beskyldes for å stikke av med gevinsten fra storprosjektet som skulle gjøre Tanzania til en velstående gassprodusent."

Uavklarte spørsmål knyttet til bl.a. skatt har bidratt til at Equinors satsing i Tanzania ennå ikke har kommet i gang og i fjor sommer pekte Bistandsaktuelt på at:

"Det kan være en utfordrende for norske utenriksstasjoner å drive bistandsprogrammer som Olje for utvikling samtidig som de skal gi aktiv støtte til norsk næringsliv i forhold til lokale myndigheter."

I januar i år skrev Stavanger Aftenblad at Equinor likevel hadde fått hjelp av daværende utviklingsminister Nicolai Astrup (H), som var på offisielt besøk i Tanzania i slutten av november. Equinors nye landsjef i Tanzania, Mette Ottøy, trodde da på "gjennombrudd for Equinor i Tanzania" og at det må være et vinn-vinn for begge parter (Equinor og Tanzania).

Hydro i Brasil

I et gjesteinnlegg på TJN Norges nettsider sist uke skrev Gustavo Parra de Andrade (brasilianer bosatt i Norge og rådgiver for bærekraftig finans) at:

"Hydro har forhandlet frem enorme skattelettelser i Brasil samtidig som de mener at de bidrar til bærekraftig utvikling lokalt."

Han redegjorde slik for sitt syn:

"Et selskap som Hydro burde være bevisst på betydningen av skatt for bærekraftig utvikling. En seriøs innsats for bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet de operer i bør stå i forhold til den økonomiske fortjenesten som selskapet har der. Er det ikke på tide at Hydro tar dette på alvor? Sustainable Barcarena og eventuelle andre bærekraftstiltak bør enten finansieres med en fast prosentsats av omsetningen eller så bør selskapet si fra seg skattelettelsene og subsidiene de mottar fra staten."

Den utvidete regjeringen Solberg vil utrede utvidet land-for-land rapportering (ULLR)

Det internasjonale skattenettverket Tax Justice Network lanserte konkrete forslag om land-for-land-rapportering (LLR) for mer enn 10 år siden og daglig leder i TNJ Norge, Sigrid Klæboe Jacobsen, forklarte det den gangen slik:

"Essensen med land-for-land-rapportering er enkel: selskaper rapporterer på omsetning, resultat og skatt samt eierforhold i alle land de opererer i. I dag trenger ikke selskaper å bryte ned sine regnskap på denne måten; dagens praksis er å samle sammen alle tall og offentliggjøre dem samlet for svært store geografisk områder, for eksempel under overskriften "Afrika". Den enkelte afrikanske stat kan dermed ikke finne ut nøkkeltall for sitt land. Endatil kan det ofte være vanskelig å finne ut hvem som egentlig eier selskapet."

Gjennom Siggy-kampanjen i 2011 og 2012 klarte Changemaker og Kirkens Nødhjelp å overbevise daværende finansministrer Sigbjørn "Siggy" Johnsen (Ap) og fornuften i å innføre krav om slik rapportering og aom første land i verden innførte Norge i 2014 en begrenset form for LLR. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig, mener bl.a. Publish What You Pay (PWYP) Norge, som i 2010-2011 utviklet sitt forslag om en utvidet land-for-land rapportering (ULLR). På Stortinget har det vært stor interesse for forslaget og i Finanskomiteens innstilling om skatter, avgifter og toll 2019 fremmet komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og MDG følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen endre forskriften om land-for-land-rapportering slik at den sikrer at der det skal gis utvidede opplysninger, skal dette gis i tråd med årsregnskap og uavhengig av materialitetsgrense."

- KrF, Venstre og Sp vil ikke ha åpenhet, konstaterte PWYP Norge skuffet dagen etter, men siste ord var ikke sagt. KrF tok høsten 2018 sitt valg om å gå i regjeringsforhandlinger med H, Frp og V og da den utvidete regjeringen Solberg var et faktum 17. januar kunne vi lese i Granavoldenplattformen at:

"Regjeringen vil utrede utvidet land-for-land-rapportering."

Det arbeidet har imidlertid ennå ikke startet. Dermed må nok PWYP Norge regne med å kunne legge nye år til sin tidslinje over arbeidet med ULLR fra 2011 og framover.

Og mens Finansdepartementet vurderer hvordan regjeringens politiske plattform skal følges opp på dette puntket fortsetter sivilsamfunnet sitt arbeidet for å opplyse, engasjere og fremme nye løsningsforslag i arbeidet mot skatteflukt og skatteparadiser. 

Sivilsamfunnets engasjement fortsetter

- Her er listen: Verdens ti verste skatteparadiser, lød en overskrift i Dagsavisen sist uke. Der kunne vi bl.a. lese at:

"40 prosent av alle direkteinvesteringer som krysser landegrensene i verden, tilsvarende 157 billioner kroner (mer enn 17 norske oljefond), havner i ti små land og øystater som har selskapsskatt på mindre enn 3 prosent, ifølge IMF."

Bakgrunnen var at organisasjonen Tax Justice Network, som jobber for et mer rettferdig skattesystem, nettopp hadde lansert sin Corporate Tax Haven Index for 2019. Her hjemme hadde nettverkets norske avdeling, Tax Justice Network (TJN) Norge, akkurat lansert en ny rapport om de nordiske landenes innsats for å øke skatteinntekter i utviklingsland, og hvordan arbeidet med skattebistand kan styrkes. Under tittelen "Hvordan staver du utdanning? SKATT", skrev nylig daglig leder i TJN Norge, Sigrid Klæboe Jacobsen, sammen med daglig leder i SAIH, Beate Øgård, en kommentar i Bistandsaktuelt om hvorfor skattebistand er viktig:

"Offentlig høyere utdanning er kronisk underfinansiert, og i mange utviklingsland er det ofte bare de rikeste som har tilgang på høyere utdanning av god kvalitet. Skatt er nøkkelen for å sikre tilgjengelig utdanning for enda flere, Norge må ta globalt lederskap for å sikre stabil finansiering av utdanning."

Og de er langt fra de eneste som presser på for at Norge og andre land skal gjøre med i kampen mot skatteflukt og skatteparadiser.

På sitt årsmøte i slutten av april lanserte Fellesrådet for Afrika sin nye kampanje: Jakten på den forsvunne skatten. Der inviteres interesserte til å delta:

"Ulovlig kapitalflukt er ett av de største hindrene for menneskerettigheter og rettferdighet på det afrikanske kontinentet. Men hva er det egentlig? Har vi eksempler? Bli med på reisen. Vil du også at Norge skal ta globalt lederskap mot kapitalflukt?"

PWYP Norge har allerede utarbeidet en rekke forslag til hva som kan gjøres. Den siste tiden har de jobbet med et diskusjonsnotat om utvidet land-for-land rapportering som offentlig innkjøpskriterium for norske kommuner

- Vi må oppmuntre til at det engasjementet fortsetter, sa statssekretær Jens Frølich Holte (H) i FN i mai, med henvisning til sivilsamfunnets innsats i kampen mot skatteflukt og skatteparadiser. Dét kan regjeringen bl.a. gjøre gjennom videreføring av Norads informasjonsstøtteordning, som finansierer mye av sivilsamfunnets arbeidet på dette feltet. En rapport lansert av RORG-samarbeidet sist høst viste at denne informasjonsstøtten har hatt stor betydning i arbeidet mot skatteflukt og skatteparadiser i perioden 1998-2018. På lanseringsseminaret pekte stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) på at stortingsrepresentanter i liten grad får forslag til løsninger fra andre steder og sa at:

"Her er sivilsamfunnet helt avgjørende."

Aktuelle lenker:

Tidligere saker fra RORG-samarbeidet / Global:

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 9. juni):

  • Finansministre i G20 vil samarbeide om digital skatt. ABC nyheter (NTB) 09.06.2019
    Finansministrene fra G20-landene ble lørdag enige om at de vil samarbeide om en digital skatt for nettgiganter som Facebook og Google.
  • Handel og skatt på agendaen under G20-møte. TV2 (NTB) 08.06.2019
    Finansministrene fra G20-landene skal lørdag sparke i gang møtet i Tokyo, der skatteløsning rettet mot nettgiganter er blant temaene som skal diskuteres.
  • Nettet snører seg sammen for Facebook, Google, Amazon og Apple. Lederkommentar i Aftenposten 04.06.2019
    «Spennende tider» tvitret den norske skattedirektøren, Hans Christian Holte, fra Paris før helgen. Anledningen var et møte i OECDs hovedkvarter, der 129 nasjoner i OECD/G20-nettverket signerte en felles plan for å bekjempe aggressiv skatteplanlegging i den digitale økonomien. I dag utnytter mange internasjonale selskaper juridiske smutthull og manglende internasjonalt samarbeid til å flytte inntekter gjennom flere land, før de til slutt ender opp i skatteparadiser.
  • Jakter internasjonal løsning på digital skattefloke. Dagens Perspektiv 01.06.2019
    – Internasjonalt er vi ikke enige om hvordan et system som håndterer skattlegging av den nye økonomien skal se ut, sier Skattedirektør Hans-Christian Holte fra taxien på vei hjem fra Gardermoen. Han var nylig i Paris og la frem for OECD hvordan det internasjonale skattedirektørnettverket som han leder, forsøker å håndtere utfordringer med beskatning i den nye økonomien.
  • OECD: G20-enighet rundt skatt på nettgiganter rykker nærmere. DN (NTB) 01.06.2019
    OECDs forsøk på å samle verdenssamfunnet om en felles skatteløsning rettet mot nettgiganter er rykket nærmere, i forkant av G20-møtet i Japan i juni.
  • Her er listen: Verdens ti verste skatteparadiser. Dagsavisen 29.05.2019
    Nå har organisasjonen Tax Justice Network som jobber for et mer rettferdig skattesystem publisert sin Corporate Tax Haven Index for 2019, en liste over det organisasjonen anser som de verste skatteparadisene i verden med tanke på multinasjonale selskapers skatteunngåelse.
  • Siv Jensen: «Google-skatten» er ikke nok. E24 23.05.2019
    Finansminister Siv Jensen sier det haster med å kneble teknologigigantenes skatteflukt, men at det ikke er tilstrekkelig: Hun ber nå om en internasjonal dugnad mot forbrukerfiendtlige monopolister.
  • Norge tar kampen mot skatteflukt. Debatt av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) i Vårt Land (verdidebatt) 08.05.2019
    I et innlegg i Vårt Land 25. april ønsker flere organisasjoner en aktiv, norsk politikk for å styrke skattesystemer i utviklingsland og tar til orde for at Norge gjør mer for å få på plass et mer rettferdig internasjonalt skattesystem. Jeg er helt enig. Å sørge for at ­stater får tilgang på inntektene fra ­skatter og avgifter er avgjørende for å ­kunne oppnå bærekraftmålene. I dag er Norge er en tydelig stemme i internasjonale prosesser for finansiering for utvikling og for reform av skattesystemer. Og det skal vi fortsette å være.
  • Varsler nytt våpen mot hvitvaskere og skattesnytere. Dagbladet 06.05.2019
    Erna Solberg oppretter et nytt register i kampen mot skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet.
  • Tør Norge ta kampen mot skatteflukt? Kommentar av Ingrid Rostad (ForUM), Henriette Killi Westhrin (Norsk Folkehjelp), Hege Skarrud (Spire), Embla Mathisen (Changemaker), Thea Tveter Lysvik (Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom) og Mathilde Dahl (Attac) i Vårt Land (verdidebatt) 26.04.2019
    Vi trenger en omfattende inter­nasjonal reform, men vi kan ikke sitte stille og vente på den. Norge må innføre ­utvidet land for land-rapportering, for å sikre at selskap skattlegges for det de faktisk omsetter for. ­Videre er det viktig å få på plass et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap. I tillegg er det avgjørende at Norge ­støtter ­utviklingsland slik at også de kan styrke sine skattesystemer. ­Skatteflukt gagner kun skatteflyktninger og m­ultinasjonale selskaper, og alle andre betaler dyrt. Vi trenger mer åpenhet og et rettferdig skattesystem. Tør Norge å gå i front?
  • Selskaper i skyene må reguleres med et fast, globalt grep. Kommentar av Kristian R. Andersen (partner i The Governance Group as) i DN 16.04.2019
    Monopoler som opptrer globalt, trenger også universell regulering med minstekrav som alle land innfører. Ellers rømmer selskaper som rammes til den ene nasjonen som tilbyr «bedre» skatte- eller konkurransevilkår. For å få fortgang på reguleringsarbeidet bør Siv Jensen og Torbjørn Røe Isaksen gjennom sine nordiske naboer få EUs danske konkurransekommissær Margrethe Vestager på banen.
  • Framgang i finansforvaltning gir mindre korrupsjon, mer skatt og bedre tjenester. Kommentar av Håkon Mundal (seniorrådgiver i Norad) i ABC nyheter 14.04.2019
    Forvaltningen av offentlige penger har blitt bedre i mange land, særlig i Afrika sør for Sahara. Dette øker mulighetene for å mobilisere ressurser til fattigdoms­bekjempelse.
  • Den nye normalen. Kommentar av skattedirektør Hans Christian Holte i Dagens Perspektiv 13.04.2019
    Det er åpenbart flere dimensjoner som påvirker viktigheten av det internasjonale. Jeg vil nevne tre. For det første er skatteområdet, i likhet med områder som klima, kriminalitet og migrasjon, et område hvor utfordringene i stor grad er globale. Det krever globale tiltak og løsninger. Den andre dimensjonen er tid. Globaliseringen har bundet land og økonomier sammen i sterkere grad enn før. For det tredje, spiller geografien inn.
  • 280 millioner ekstra kroner til beskatning etter Panama Papers. Aftenposten 12.04.2019
    Tre år etter Panama Papers har skattedirektør Hans Christian Holte funnet 280 millioner kroner som skal ha formuesskatt og inntektsskatt.
  • Hvordan staver du utdanning? SKATT. Kommentar av Sigrid Klæboe Jacobsen (TJN Norge) og Beathe Øgård (SAIH) i Bistandsaktuelt 10.04.2019
    Offentlig høyere utdanning er kronisk underfinansiert, og i mange utviklingsland er det ofte bare de rikeste som har tilgang på høyere utdanning av god kvalitet. Skatt er nøkkelen for å sikre tilgjengelig utdanning for enda flere, Norge må ta globalt lederskap for å sikre stabil finansiering av utdanning.
  • Frankrike trosser USA. Innfører Facebook-skatt. Aftenposten (NTB-AFP) 06.04.2019
    Frankrike vil innføre skatt på IT-giganter som Facebook og Google, sier landets finansminister, trass i at USA torsdag advarte Frankrike mot skatten.
  • 10 milliarder mer i statskassene på grunn av Panama Papers. Aftenposten 04.04.2019
    Dokumentlekkasjen Panama Papers avslørte hvordan politikere, statsledere, privatpersoner, kjendiser og kriminelle brukte postboksselskaper og kompliserte selskapsstrukturer i skatteparadis for å gjemme vekk enorme pengesummer. I etterkant av avsløringene startet skattemyndigheter i en rekke land sine egne undersøkelser for å kunne kreve tilbake tapte skatteinntekter.
  • Skattefuten kommer, Zuckerberg. Og han er norsk. Kommentar av Joacim Lund i Aftenposten 02.04.2019
    Risikoen for svekket tillit til skattesystemet er en felles kjepphest for Lagarde og Holte. Det andre problemet snakkes det mindre om: Lavinntektsland går glipp av sårt tiltrengte inntekter, og svekkes ytterligere i kampen mot fattigdom. GAFA-selskapenes aggressive skatteplanlegging rammer med andre ord alle nasjoner der GAFA-selskapene tjener mye og skatter lite, men rammer fattige land aller hardest.
  • Mener regjeringen ubekymret lar Facebook og Google slippe unna skatt. E24 01.04.2019
    Arbeiderpartiet mener regjeringen ubekymret lar selskaper som Facebook og Google sluntre unna skatt. I likhet med Høyre vil Ap vente på OECD, men de sier at Norge må være mer på ballen.
  • Norge på skattejakt – samler internasjonal allianse for beskatning av Google og FacebookDN (NTB) 28.03.2019
    Skattedirektører fra 46 land er samlet i Chile for å klekke ut en plan for beskatning av selskaper som Google og Facebook. I spissen står Norges skattedirektør.
  • Kjør på med skatt. Lederkommentar i VG 26.03.2019
    Med motparter som Google, Amazon og Facebook trengs internasjonalt samarbeid. Multinasjonale selskaper har en tendens til å sluse sine inntekter til lavskatteland. Slik sniker de seg unna skatt, blant annet i Norge. Og digitaliseringen skaper større utfordringer. Når selskapene ikke er til stede fysisk, er det vanskeligere å skattelegge dem.
  • Trenger nye, felles regler for å skattlegge digitale giganter. NRK nyheter 25.03.2019
    Det er budskapet skattedirektør Hans Christian Holte kommer til å dele med skattemyndigheter fra femti land når han møter dem i Chile i dag. – Sololøp fra det enkelte land vil ikke sikre oss et godt og tydelig skattesystem for verden på det digitale området. Det er viktig at vi får et system som fungerer for alle selskaper, og som oppfattes som rimelig, sier Holte til NRK.
  • Mer skatt kan gi mindre skatt. Dagsavisen 22.03.2019
    Felles globale skatteregler er helt nødvendig, mener skattedirektøren, men de kan også føre til at Norge får mindre skatteinntekter fra blant annet gasseksporten, påpeker han.
  • EØS svekker verktøykassen vår. Kommentar av Ole Kvadsheim (styremedlem i Nei til EU og studerer samfunnsøkonomi ved UiO) i ABC nyheter 15.03.2019
    Nora Duus Roodin fra Europabevegelsen og Johannes Bangum fra Unge Venstre går i sine svarinnlegg om EØS og skatteunndragelse langt i å hevde at det er gjennom EU at verden vil kunne ta et oppgjør med det økende omfanget av aggressiv skatteplanlegging. Bangum tar den helt ut og proklamerer like gjerne EU som et slags sosialdemokratisk paradis, da unionen, i motsetning til lille Norge, er stor og mektig nok til å sette hardt mot hardt i møte med selskaper og skatteparadiser. Det er imidlertid lite som tyder på at dette vil bli tilfellet. Derfor er det betenkelig at Norge skal tømme sin egen verktøykasse mot skatteplanlegging, som følge av en ideologisk tro på overnasjonale løsninger.
  • Stordalen slår tilbake mot skattekritikken. E24 15.03.2019
    Petter Stordalen avviser kritikken mot forslagene hans til skattlegging av teknologigiganter som Google og Facebook. Kritikerne sier at arbeidsplasser og investeringer kan forsvinne og at hotellkongens forslag er vanskelige å gjennomføre.
  • - Arbeidsplasser kan forsvinne ut av Norge. E24 11.03.2019
    Høyres Heidi Nordby Lunde mener at Petter Stordalens forslag til skatt på digitale tjenester kan bidra til jobbflukt og dobbeltbeskatning.
  • Her er Stordalens skatteforslag til Stortinget. E24 06.03.2019
    Petter Stordalens to forslag til digital skatt på de internasjonale gigantselskapene, som Google, Facebook og Booking.com, får gode tilbakemeldinger av finanskomiteen på Stortinget.
  • - De skal f … meg betale skatt. Dagbladet 06.03.2019
    Hotelleier og milliardær Petter Stordalen er lei av å se på at globale nettselskaper betaler null eller svært lite i skatt til Norge.
  • It-giganter får skattesmellKlassekampen 05.03.2019
    Frankrike er lei av å vente på OECD og vil innføre en nasjonal skatt på omsetningen til IT-giganter som Facebook og Google. Une Bastholm i MDG mener Norge må følge etter.
  • Innsyn for flere enn Skatteetaten (skatterettferdighet)Debatt av Gregar Berg-Rolness og Ingrid Hjertaker (Tax Justice Norway) i DN 05.03.2019
    Om velferdskonserner som Humana og Investor virkelig ikke har noe å skjule, så kunne full åpenhet om samtlige bakenforliggende eiere og skattebetaling i ulike land bidra til å avlive «mytene» Lorentzen er lei av. Innsyn og skatt er noe Skatteetaten får ta seg av, skriver han. Vi er uenige i at dette er tilstrekkelig for å sikre at de multinasjonale selskapene betaler det de skal av skatt i ulike land. Vi kan takke varslere, journalister og sivilsamfunn for at flere smutthull i skattelovene er blitt tettet i senere år. 
  • Siv Jensen støtter arbeidet med internasjonal nedre grense for selskapsskatt. E24 02.03.2019
    – Frankrike og Tysklands konkrete forslag om å motvirke et «race to the bottom», jobbes det nå videre med i OECD, med mål om en enighet om løsningen i løpet av 2020. Arbeidet med disse forslagene som foregår i regi av OECD og G20, er viktig, sier finansminister Siv Jensen til E24.
  • Amazons bakside. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 02.03.2019
    Amazon og andre teknologigiganter konkurrerer ikke på samme vilkår som andre selskaper når de knapt betaler en krone i skatt. De bidrar heller ingenting til velferdssamfunnet, samtidig som de er med å bryte ned arbeidsrettigheter.
  • Livsfarlig skattejakt (Panamapapirene). Kommentar av Ola Magnussen Rydje i Dagbladet 01.03.2019
    Den store koalisjonen journalister fra International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) vant Pulitzerprisen for arbeidet. Avsløringene førte til at kampen mot skatteunndragelse tiltok i de fleste demokratiske stater. Likevel mener flere av journalistene bak avsløringene at myndigheter gjør for lite. For dem var ikke Panama Papers bare dokumenter som avslørte ulovlige finanstransaksjoner og maktforbindelser. Det var bevis på en alvorlig systemsvikt. Et dypdykk i det grumsete vannet banker, lovgivere, rikfolk og skurker velter seg i for egen vinnings skyld. Få er imponert over oppryddingsarbeidet fra politikernes mudderbåter.
  • Fengslende om tyveriet fra den offentlige pengepungen (Panamapapirene). Filmomtale i Ny Tid 25.02.2019
    The Panama Papers framstår som en fengslende thriller om den verdensomspennende svindelen som førte til en skatteflukt til en verdi av flere milliarder dollar.
  • Amazon i USA: Har betalt null dollar i skatt de siste to årene. E24 23.02.2019
    President Donald Trump er lite fornøyd med situasjonen, men ifølge en tenketank er det hans skattereform som gjør det mulig for selskapet å «snike seg unna».
  • Sveitsisk storbank får milliardbot for skattesvindel. DN (NTB) 21.02.2019
    Banken må betale en bot på 3,7 milliarder euro, som skal være den største i sitt slag i Frankrike. I tillegg må UBS betale 800 millioner euro i erstatning til den franske staten. – Skjulingen av eiendom og skatteunndragelsen forårsaket usedvanlig store finansielle tap, heter det i dommen.
  • Må få vite hvordan verdiene skapes (SPU/skatt). Debatt av Mona Thowsen (PWYP Norge) i DN 21.02.2019
    «Skatt bør betales der økonomiske verdier skapes», uttalte kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Oljefondet i DN den 7. januar. Oljefondets forventningsdokument definerer tre prinsipper. Det er en god begynnelse. Problemet er at de ikke er tydelige nok. De gjør det ikke mulig å vite hvor økonomiske verdier skapes.
  • Skatt eller kvalitet? Debatt av James Stove Lorentzen (H) i DN 20.02.2019
    Hjertaker og Berg-Rolness i Tax Justice lager et stort poeng av at Investor AB har tapt en sak mot svenske skattemyndigheter (replikk i DN 18. februar). Men Statkraft, Statoil og Norsk Hydro har lignende saker. Det viser bare at skattereglene for fradrag av renter er åpen for tolkning. Noen ganger vinner selskapene, andre ganger taper de. Saken i Sverige gjelder 2013-2014, og i Norge har man siden det strammet inn reglene. Aleris er ikke en del av saken mot Investor AB.
  • Omsorg i skatteparadis. Debatt av Gregar Berg-Rolness og Ingrid Hjertaker (Tax Justice Network – Norge) i DN 18.02.2019
    At tunge aktører i norsk barnevern eies av fond registrert i Sveits og på Guernsey plager kanskje ikke Lorentzen eller Hammerich. Men engasjementet rundt de private velferdsaktørene er stort, og mange ønsker at de aktørene som leverer våre fellesfinansierte velferdstjenester, skal ha orden på skattebetaling og åpenhet, samt behandling av ansatte og brukere.
  • Verdens rikeste mann betaler null i skatt. Dagsavisen 17.02.2019
    Det er et av verdens mektigste selskap. Og Amazon har gjort Jeff Bezos til verdens rikeste mann. Men i 2018 betalte ikke selskapet en eneste dollar til USAs føderale myndigheter. Det gjorde de heller ikke i 2017. Det kommer fram i en rapport utgitt av Institute for Taxation and Public Policy.
  • Google betaler mer i bøter enn skatt. Nettavisen 13.02.2019
    EU-boten svir mer enn regningen fra futen for den amerikanske giganten.
  • Regjeringen avviser Petter Stordalens forslag om nordisk skatteregime for nettgigantene. Klassekampen 04.02.2019
    Regjeringen og NHO krysser fingrene for internasjonal enighet om å tvinge nettgigantene til å betale skatt. LO mener vi ikke kan vente på resten av verden. Internettgiganter som Facebook, Amazon og Google omsetter for milliarder i Norge hvert år, men betaler bare lommerusk til statskassa.
  • Regjeringen uenig med Stordalens visjon om nordisk skatteregime. E24 (NTB) 04.02.2019
    Regjeringen deler hotellinvestor Petter Stordalens bekymring for at internasjonale nettselskaper ikke betaler nok skatt til Norge, men avviser løsningene hans.
  • Lekkasjedrevet innsyn (skatteparadisene). Kommentar av Sigrid Klæboe Jacobsen (Tax Justice Network Norge) i Dagbladet 01.02.2019
    Dubai-lekkasjen avslører at finansinstitusjoner der har registrert svært mange utenlandske kunder med «ukjent statsborgerskap», også flere nordmenn. Dermed spenner landet bena under de siste årenes forsøk på åpne opp skatteparadisene. De inngåtte avtalene kan vise seg tilnærmet verdiløse fordi informasjon som ikke registreres heller ikke kan utveksles.
  • Krev ny nordisk skattemodell. Klassekampen 29.01.2019
    Han har ikkje tid å venta på EU og meiner landa i Norden må gå i lag om å skattlegga dei multi­nasjonale nett­gigantane. Viss dei ikkje toler det, kan dei heller ikkje drive hos oss, seier ­Petter Stordalen.
  • Milliardene og milliardærene. Kronikk av Espen Løkeland-Stai i Dagsavisen (nye meninger) 22.01.2019
    I land etter land barberes omfordelende skatter, på formuer og arv. Skattesystemer skrus til fordel for de rikeste, de slipper billigere unna. Globalt skal bare fire prosent av skatteinntektene ha kommet fra ulike skatter på formuer, som arv og eiendom, i 2015. Tallet er hentet fra en rapport fra Oxfam, som ble lansert i går, samtidig som verdens økonomiske og politiske elite samles til Verdens økonomiske forum i sveitsiske Davos. Organisasjonen beskriver hvordan skatter på formue er kuttet eller fjernet i rike land, mens de knapt er implementert i fattige land.
  • Oxfam: Økonomisk ulikhet i verden er helt ute av kontroll. ABC nyheter (NTB) 21.01.2019
    I en kommentar til rapporten sier Kirkens Nødhjelp til NTB at Oxfam viser at de rikeste i verden betaler mye mindre skatt enn de har gjort på flere tiår. Kirkens Nødhjelp mener skatteparadiser gjør det mulig å gjemme enorme pengesummer som egentlig skulle gått til fellesskapet, og at Norge bør være en pådriver for å styrke og oppdatere internasjonale skatteregler.
  • Nordea-medarbeidere hjalp kunder med skatteunndragelser. NRK nyheter (NTB) 21.01.2019
    Nordea har spilt en mye mer aktiv rolle i å hjelpe kunder med skatteunndragelseri forbindelse med de lekkede Panama-papirene enn banken så langt har sagt.
  • EU skal skattegranske Nike etter Paradise Papers-avsløring. Aftenposten 16.01.2019
    Aftenposten og en rekke andre mediehus avslørte hvordan Nike løper fra skatteregningene verden rundt. Nå kan selskapet få en gigantisk baksmell.
  • Nå er jeg mektig lei av å bli lurt. Kommentar av Ola Magnussen Rydje i Dagbladet 16.01.2019
    Atter en gang kan pressen avsløre nordmenn som skjuler formuer i skatteparadiser. Nå er det på høy tid høyresidas vrede rammer rike snyltere.
  • Skattedirektøren truer Dubai-eiere med straffereaksjoner. Dagbladet 16.01.2019
    Skattedirektør Hans Christian Holte oppfordrer folk med skjult eiendom i Dubai til å ta kontakt etter Dagbladets avsløring.
  • Her skjuler nordmenn formuer i skatteparadiset. Dagbladet 12.01.2019
    - Dubai er Las Vegas for voksne i Midtøsten. Fantastiske restauranter, god mat og vin og nattklubber, forteller en opprømt nordmann i 60-åra, som har eid en eksklusiv leilighet rett ved strendene i flere år.
  • Tyrkisk gravejournalist dømt til fengsel for å ha skrevet om tidligere statsminister. Aftenposten 11.01.2019
    En tyrkisk journalist er blitt dømt til fengsel på bakgrunn av saker hun skrev om dokumentlekkasjen Paradise Papers. Hun skal ha ærekrenket den tidligere statsministeren.
  • Oljefondet: Krever åpen skattepraksis av Facebook. DN 07.01.2019
    – Skatt bør betales der økonomiske verdier skapes, sier kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Oljefondet, som har engasjert seg sterkt i Facebooks skattepraksis. Siden sommeren 2018 har fondet trolig tapt 11 milliarder kroner på nettsamfunnet.
  • Håkon Hansen fra Panama Papers til DNBs konsernledelse. Aftenposten 24.12.2018
    Håkon Hansen ledet DNBs kontor i Luxembourg og hjalp kundene med å opprette postboksselskaper i et skatteparadis. Nå har DNBs hovedmann i Panama Papers rykket opp til konsernledelsen.
  • Gule vester får fart på digital skatt på nettgiganter. Dagens Perspektiv 18.12.2018
    Frankrike kommer til å kreve inn skatt på digitale selskapers omsetning fra januar 2019 uten å vente på en avgjørelse i EU-systemet. Flere europeiske land vurderer å skattelegge nettgiganten som Google og Facebook som flytter overskuddet sitt til lavskatteland.
  • Shakira siktet for å ha vridd seg unna 14,5 millioner euro i spansk skatt. Aftenposten (NTB) 15.12.2018
    Shakira var ett av mange navn som dukket opp i forbindelse med Panama Papers, den gigantiske dokumentlekkasjen som avslørte hvordan statsoverhoder, kriminelle og kjendiser kjøper seg hemmelighold og gjemmer penger i skatteparadiser. Avsløringen var et samarbeid mellom over hundre medieorganisasjoner over hele verden, deriblandt Aftenposten.
  • Hvorfor jeg begynte å tro på konspirasjoner? Kommentar av Aage Borchgrevink i Dagbladet 08.12.2018
    Kan det være at konspirasjoner foregår rett foran nesen min? Den franske økonomen Gabriel Zucman har beskrevet et merkelig fenomen: Kloden går i minus. Logisk sett burde penger som tas ut i ett land, settes inn i et annet, slik at det globale regnskapet går i null, men slik er det ikke. Rundt 10 billioner dollar, eller 10 prosent av verdens formue, er borte fra regnskapet. Andre økonomer mener at det reelle tallet er to til tre ganger så høyt. Disse verdiene eies i skatteparadiser der omverdenen ikke har innsyn, men brukes og investeres andre steder.
  • Norge trenger de flernasjonale selskapene. Lederkommentar i Aftenposten 06.12.2018
    Skattedirektør Hans Christian Holte har selvsagt helt rett når han slår fast at de internasjonale selskapene er betydelige skattytere til Norge. Oppmerksomheten er likevel ikke alltid positiv. Det skyldes forsøkene på å føre overskudd og skattegrunnlag ut av landet for å utnytte internasjonale og nasjonale skatteregler til å krympe skatten.
  • Stopper milliarder av skattekroner som vil utvandre. Aftenposten 05.12.2018
    Strengere regler henter inn 7–8 milliarder kroner i økt skatt fra flernasjonale selskaper, viser forskning fra Norges Handelshøyskole.
  • Ikke bare til skatteparadis: Flernasjonale selskaper sender 240 mrd. til statskassen. Aftenposten 03.12.2018
    Flernasjonale selskaper driver med mer enn å trikse overskuddene sine langt av gårde til skatteparadis. De står for mer enn halvparten av skatter og avgifter fra næringslivet i Norge.
  • Panama Papers: Stor politiaksjon mot Deutsche Bank. Aftenposten (NTB) 30.11.2018
    Mistankene bygger på avsløringer fra de såkalte Panama Papers, som omhandler skatteparadiser. Banken anklages for å bistått sine klienter med å etablere selskaper i skatteparadis for å hvitvaske svarte penger fra kriminell aktivitet, opplyser tysk påtalemyndighet i en uttalelse.
  • Siv Jensen skeptisk til ensidig Google-skatt. Aftenposten (NTB) 07.11.2018
    Store europeiske land vurderer alenegang for å skattlegge internettgigantene hardere. Finansminister Siv Jensen følger nøye med.
  • Nasjonenes comeback. Kronikk av Sten Inge Jørgensen (utenriksjournalist i Morgenbladet og forfatter) i Aftenposten 03.11.2018
    Når medlemslandene i stadig større grad ønsker å bruke EU til å løse nye politiske problemer, vil det i mindre grad være Kommisjonen som havner i konflikt med avvikere. Det vil snarere være landene selv. Dette ser vi i dag særlig i skatte- og utenrikspolitikken. Hvor lenge skal skatteparadis som Luxembourg få lov å legge ned veto mot regelverk som hindrer skatteflukt?
  • Nikolai Astrup: – I Norge har vi alle trukket et vinnerlodd. Stavanger Aftenblad 29.10.2018
    – I min jobb blir man minnet om hvor godt vi har det i Norge. Det er land i verden som knapt har skatteinntekter. De har ingen velferdsordninger, eller hjelp til dem som faller utenfor. Det har gjort sterkt inntrykk på meg å møte mennesker fra noen av de fattigste landene i verden. Jeg har selv tre barn og tenker på hvor godt vi har det i Norge sammenlignet med barn i andre land i verden. Det setter ting litt i perspektiv, sier Astrup.
  • Erna Solberg får internasjonal kritikk for skattekutt. ABC nyheter (NTB) 27.10.2018
    – Oxfam har bedt FN om å sørge for en global skattereform. Mange rike land vil ikke være med på det, men Norges statsminister kan arbeide for å fremme saken, sier Byanyima til NTB. Hun roser den norske statsministeren for innsatsen hun gjør for bærekraftmålene – ikke minst for skolegang for jenter.
  • – Satser for lite på velferd i bistand. Vårt Land 26.10.2018
    – Det beste middelet mot ulikhet og fattigdom er universelle ordninger som vi har i vårt eget land. Vi trenger to ting: institusjoner som fungerer, og et skattesystem som kan finansiere dem. Men i norsk bistand skjer dette i veldig liten grad, Hilde Frafjord Johnson til Vårt Land. Hun er KrFs generalsekretær, tidligere utviklingsminister og visedirektør i UNICEF. Kritikken kom på et seminar om bistand i går.
  • Åpenhet forebygger hvitvasking. Kommentar av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) og Fredrik Reinfeldt (styreleder i Extractive Industries Transparency Initiative) i DN 24.10.2018
    Et effektivt virkemiddel i kampen mot skatteunndragelse og hvitvasking, er å forplikte bedrifter til å offentliggjøre hvem som er deres egentlige eiere. Åpenheten kommer både næringslivet og landene til gode. Å kjenne identiteten til dem som i siste instans eier eller kontrollerer et selskap, bidrar til bedre investeringsklima og gjør det enklere å etablere like konkurransevilkår for alle. Det forebygger korrupsjon og illegale pengestrømmer, og styrker nasjonal ressursmobilisering.
  • Skattebistand virker. Kommentar av Hans Christian Holte (skattedirektør) i Dagens Perspektiv 12.10.2018
    Skatteetaten er nå i dialog med flere samarbeidspartnere om skattebistand samtidig som Norge gir et betydelig bidrag til OECDs innsats på skatteområdet i utviklingsland.
  • Mer igjen for skattepengene. Kommentar av statssekretær Jens Frølich Holte (H) i UD i Dagsavisen (nye meninger) 02.10.2018
    Støtten til IDBs åpenhetsfond må sees i sammenheng med regjeringens kraftige opptrapping av skatterelatert bistand. Vi har forpliktet oss til å doble denne støtten frem mot 2020. Bistand kan ikke redde verden alene. Private investeringer og landenes egne ressurser, som skatt, er mye viktigere og må også mobiliseres.
  • Deler ut 45 millioner bistandskroner. Dagsavisen 11.09.2018
    – Økte skatteinntekter og reformer i det internasjonale skattesystemet er avgjørende for at utviklingsland skal bekjempe fattigdom og finansiere sin egen utvikling. Derfor trapper vi opp innsatsen for skatterelatert bistand. Avtalen med OECDs skattesenter er et viktig ledd i denne opptrappingen, sier utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i en pressemelding fra regjeringen.
  • Selskapsskatten må reformeres. Debatt av Kari Elisabeth Kaski (SV) i DN 10.09.2018
    Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, svarer i DN 29. august på min kronikk om omlegging av selskapsskatten. Løsningen NHO presenterer er imidlertid ingen løsning, og bør legges bort. De norske skatteinntektene er truet. Når EU-landene taper 20 prosent av skatteinntektene fra sine selskaper på grunn av overskuddsflytting til skatteparadiser, er det åpenbart at det haster å gjennomføre virkningsfulle tiltak.
  • Vi vil gjerne ha en skattesystemdebatt. Debatt av Øystein Dørum (sjeføkonom i NHO) i DN  29.08.2018
    I Dagens Næringsliv 21. august skriver SVs Kari Elisabeth Kaski godt om hvordan globaliseringen utfordrer skattesystemet. Hennes analyse ligner mye på den vi selv presenterer i vår siste kvartalsrapport. Det er derfor noe overraskende at hun hevder NHO ikke er opptatt av å finne løsninger for en mer bærekraftig omlegging av skattesystemet.
  • Arvebasert kapitalisme (skatterettferd). Kronikk av Dag Seierstad (rådgiver for SVs stortingsgruppe­ og medlem av fagrådet til Attac) i Klassekampen 25.08.2018
    Et ferskt nummer av det ledende markedsfrelste uketidsskriftet The Economist er ikke i tvil. Lederartikkelen 11. august har som konklusjon at alle land burde skattlegge både eiendom og arv hardere enn i dag. Det erkjennes at dette kan være upopulære skatter, men de er svært effektive når det gjelder å motvirke økonomisk ulikhet og sikre et trygt skattegrunnlag.
  • Advarer mot skattesvikere. Dagsavisen 23.08.2018
    Skatteunndragelser truer velferdssamfunnet, advarer Økokrim. Milliarder som kunne kommet fattige til gode, havner i stedet i de rikes lommer.
  • Mener skatteparadis og miljøødeleggelse henger sammen. ABC nyheter (forskning.no) 22.08.2018
    En ny studie fra Sverige viser hvordan bruk av skatteparadis er indirekte knyttet til avskoging i Amazonas og ulovlig fiske.
  • Skatteparadis og korrupsjon hemmer utvikling. Kommentar av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) og Mudassar Kapur (medlem av Stortingets finanskomité - H) i DN 20.08.2018
    Skatteinngangen bør utgjøre minst 15 prosent av brutto nasjonalprodukt hvis et land skal kunne tilby et minimum av grunnleggende tjenester til befolkningen. I dag er skatteinngangen på under 15 prosent for 30 av de 75 fattigste landene i verden – de landene som har størst behov for å finansiere utvikling. Til sammenligning ligger gjennomsnittet for OECD-land på over 35 prosent. Utviklingsland går med andre ord glipp av enorme inntekter som kunne bidratt til å nå bærekraftsmålene og kommet befolkningen til gode gjennom satsing på skoler, helsetjenester og jobber.
  • NHO vil ikke fjerne selskapsskatten. Debatt av Kristin Skogen Lund (NHO) i Bergens Tidende 10.08.2018
    Utgangspunktet for lederen i Bergens Tidende er NHOs kvartalsrapport for andre kvartal, der våre fagfolk drøfter hvordan globalisering og digitalisering vil påvirke skattesystemet i et lengre perspektiv. Lederen etterlater et inntrykk at NHO mener Norge skal lede an i en skattekonkurranse, eller at bedriftene ikke ønsker å bidra med skatt. Begge deler er feil.
  • Derfor er NHOs tanker om å fjerne selskapsskatten viktige. Kommentar av Gard L. Michalsen i E24 08.08.2018
    Norske politikere har til gode å lykkes i jakten på skatteinntekter fra globale giganter. Da blir det rart når NHOs friske initiativ avvises så kontant.
  • NHO vil ikke fjerne selskapsskatten likevel. Aftenposten 08.08.2018
    «I en stadig mer globalisert og digital økonomi, blir det vanskeligere å basere skattesystemet på hvor bedriftene er geografisk lokalisert», skriver NHO 7. august. – Vi er helt enig med statsministeren i at det beste ville vært å finne internasjonale løsninger på denne problematikken. Det er imidlertid svært krevende, og det har ikke vært stor nok fremgang i dette arbeidet, sier NHO-sjefen.
  • Selskapsskatten. Debatt av Øystein Dørum (NHO) i Dagsavisen (nye meninger) 07.08.2018
    Dagsavisens leder 3. august mener en slik langsiktig omlegging vil være det samme som å «innrømme nederlaget» eller «kaste inn håndkleet». Her bommer Dagsavisen. Omlegging vekk fra de mest mobile skattegrunnlagene handler om å utforme et skattesystem som er bedre tilpasset dagens globaliserte og vektløse økonomi, slik at vi også i fremtiden kan ha et skattesystem som sikrer de nødvendige skatteinntektene.
  • Kapitalismens nye ansikt. Klassekampen 06.08.2018
    Amazon er essensen av kapitalisme – global, gigantisk, skatteunndragende, lønnspressende og nesten umulig å regulere.
  • Skattereform. Lederkommentar i DN 06.08.2018
    De internasjonale teknologiselskapenes grenseoverskridende virksomhet har skapt en engasjert debatt i Europa og OECD om å bygge systemer der man sikrer at aktivitet blir beskattet der pengene faktisk tjenes. Det er også en kontinuerlig diskusjon i EU om harmonisering av skattenivå for å få det indre markedet til å fungere bedre. Skatt er medlemslandenes eget ansvar, men både kampen mot skatteparadiser og brexit styrker kreftene som ønsker mer samordning.
  • Selskapsskatten ned til 20 prosent. Debatt av Øystein Sørum (NHO) i VG 03.08.2018
    VGs leder 1. august støtter delvis vår argumentasjon for en omlegging, men mener Norge ikke bør lede an i en skattekonkurranse. Vårt hovedanliggende har imidlertid ikke vært hva Norge skal foreta seg på kort sikt, men hva som vil tvinge seg frem på lengre sikt. Skattekonkurransen pågår og har pågått lenge. Mye tyder på at dette vil fortsette og at det før eller siden vil tvinge seg frem en internasjonal omlegging av den kildebaserte kapitalbeskatningen – altså den beskatningen som baserer seg på hvor verdiskapingen skjer.
  • Svaksynt fra NHO. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 03.08.2018
    Det er åpenbart mange utfordringer knyttet til skattlegging i en internasjonal og globalisert økonomi. Løsningen er ikke å innrømme nederlaget i møte med en komplisert verden og gi opp å skattlegge bedrifter. Skal samfunnet ha de samme skatteinntektene å bruke til omfordeling og fellesskapets gode, vil andre grupper måtte ta en større del av byrden.
  • Selskapsskatten ned til 20 prosent. Kommentar av Øystein Dørum (sjeføkonom i NHO) i DN 02.08.2018
    I DN 31. juli er flere økonomer kritiske til å fase ut dagens kildebaserte selskapsskatt. Mesteparten av kritikken handler om at et skattesystem uten selskapsskatt vil åpne for tilpasninger, og at slike tilpasninger kan redusere omfordelingen i skattesystemet. Vi er enig i at selskapsskatten spiller en rolle for å motvirke tilpasninger mellom person og selskap i dagens skattesystem. Det ville derfor vært nødvendig med endringer i personbeskatningen hvis selskapene ikke lenger skulle betalt skatt på overskudd.
  • Vil ikke gjøre Norge til et «foregangsland» på selskapsskatt. DN 01.08.2018
    – For én gangs skyld fremstår NHO som de radikale og Rødt de moderate. Vi tror ikke at et smalere skattegrunnlag er gunstig for offentlig sektor. Det er en misforståelse å tro at å kutte skattene er eneste måten å øke verdiskapingen i Norge, sier nestleder Marie Sneve Martinussen. Hun mener Norge må stå imot et «nullkappløp», der stater konkurrerer med skatteparadiser for å gjøre seg attraktive for næringslivet.
  • Dårlig forslag fra NHO. Lederkommentar i VG 01.08.2018
    I en tid da politikere fra venstre til høyre bekymrer seg over økende ulikhet, kommer NHO med et forslag som vil forsterke problemet.
  • Skatteforvirret NHO. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv 31.07.2018
    NHO bør slutte med å sitte ved ønskebrønnen og lansere forslag som faller døde til jorden. De bør innstille seg på at i framtiden skal de som driver næringsvirksomhet beskattes minst like hardt som de beskattes i dag, av den enkle grunn at staten trenger pengene. NHO bør engasjere seg internasjonalt i kampen mot skatteparadisene, økt kontroll og innsyn i kapitalflyten mellom landene, skjerpet skatt for internasjonale selskaper og at bedrifter som går med overskudd skal vise samfunnsansvar ved å betale skatt på dagens nivå.
  • NHH-professor: – At NHO på ramme alvor foreslår å fjerne selskapsskatten, er svært overraskende. DN 31.07.2018
    Forsker Rolf Aaberge i SSB sier internasjonal skattekonkurranse og fremveksten av skatteparadiser har ført til et press for å redusere selskapsskattene. – Men forslaget om å fjerne selskapsskatten kan skape flere problemer enn det løser, fordi det kan stimulere til skattetilpasning blant lønnstagere med middels og høye inntekter, og dermed reduksjon i statens inntekter. I tillegg vil det føre til økt ulikhet, sier Aaberge.
  • Venstresida er usamde i Pikettys forslag om felles europeisk skattepolitikk. Klassekampen 26.07.2018
    Norsk venstreside tvilar på Thomas Pikettys løysing på Europas ulikskapsproblem. – Han er ein betre økonom enn han er politikar, seier Jonas Gahr Støre. Sosial ulikskap aukar over heile verda, og økonom Thomas Piketty meiner venstresida har svikta dei fattige.
  • Regjeringen avviser nytt skatteutvalg. DN 14.07.2018
    NHH-nestor Victor Norman ønsker et utvalg for å kjempe mot skatteparadiser, men Finansdepartementet er ikke interessert.
  • Konstruert om norsk generalkonsul i Genève. Debatt av Oliver Dunant (Norges honorære generalkonsul i Genève) i Aftenposten 13.07.2018
    Det var ingen forbindelse mellom meg og Benbassat-familien i Madoff-sammenheng. Så igjen snakker vi om en total konstruksjon. Her bruker Aftenposten informasjon fra Panama-papirene som omhandler en annen sak og en annen familie, hvor både Benbassat og jeg var rådgivere til familien.
  • Pakistans eksstatsminister dømt til ti års fengsel for korrupsjon. Aftenposten (NTB) 07.07.2018
    Korrupsjonstiltalen var bygget på avsløringer fra de såkalte Panama Papers, som omhandler skatteparadiser. Domstolen har kommet frem til at Sharif og familien hans eier to luksusleiligheter i London som ble kjøpt av korrupsjonspenger.
  • – Bare én løsning mot skatteparadis. DN 02.07.2018
    Norman sier kampen mot skatteparadiser ikke er tapt, men at det bare er én løsning. – Det eneste vi kan gjøre, er å bruke kildebeskatning, sier Norman. Kildebeskatning innebærer at kapitalinntekter skattlegges i landet hvor inntekten er opptjent, uavhengig av hvor kapitaleieren er bosatt.
  • Skatteparadisene vokser. Kommentar av Ingrid Hjertaker og Sigrid Klæboe Jacobsen (Tax Justice Network Norge) i Aftenposten 28.06.2018
    10 prosent av de finansielle formuene til europeere er gjemt unna i skatteparadis, og bruken bare øker. Ny forskning har vist at rundt 40 prosent av overskuddet i multinasjonale selskaper flyttes til skatteparadiser hvert år. Også her har det vært sterk vekst. Våre politikere hevder at de jobber hardt mot skatteparadiser. Det er ikke troverdig. Norske myndigheter har heller vist en berøringsangst når det gjelder å innføre tiltak som kan bidra til å slå hull på hemmelighold og skatteunndragelse.
  • SV vil sjekke norske konsuler etter avsløring om roller i skatteparadis. Aftenposten 27.06.2018
    SV-leder Audun Lysbakken etterlyser rutiner som sikrer at Norges representanter i utlandet etterlever norsk politikk.
  • Ett Google-søk ville avdekket at generalkonsulen var tilknyttet skatteparadisene Regjeringen ville bekjempe. Aftenposten 25.06.2018
    Adressen til Norges generalkonsulat i Genève var oppført på flere selskaper i den offentlig publiserte Panama Papers-lekkasjen i 2016. Men først da Aftenposten tok kontakt to år senere, oppdaget Utenriksdepartementet at en av deres representanter hadde vært en stor aktør i skatteparadisene.
  • Lettvint vurdering fra UD. Lederkommentar i Aftenposten 25.06.2018
    Olivier Dunant er et eksempel på at en mann som driver med lovlig virksomhet likevel kan gi Norge utfordringer. Da han ble utnevnt, for over 30 år siden, var ikke problemstillingene med skatteparadiser med mulighet for utstrakt hemmelighold så høyt på agendaen. Temaet har imidlertid sklidd stadig høyere opp på agendaen i takt med nye avsløringer av hvordan hemmeligholdet gjør det vanskelig for stater å få oversikt over eget skattegrunnlag.
  • Ber UD sjekke om flere konsuler har tilknytning til skatteparadis etter Aftenposten-saker. Aftenposten 24.06.2018
    – Denne avsløringen får meg til å lure på hvilke kontrollrutiner UD har og har hatt, sier Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norge.
  • Generalkonsulen. Aftenposten 22.06.2018
    Mens norske regjeringer varslet kamp mot skatteparadiser, var deres egen mann i Genève involvert i minst 170 skatteparadis-selskaper.
  • Kaos, panikk og illsinte kunder. Ny dokumentlekkasje viser hva som skjedde etter Panama Papers. Aftenposten 21.06.2018
    Advokatfirmaet spesialiserte seg på å etablere et enormt antall postboksselskaper, men sjekket ikke hvem som var de reelle eierne. Da Panama Papers avslørte hvordan selskapene ble brukt til å gjemme unna penger i skatteparadiser, spredte panikken seg.
  • Dette er noen av de nye funnene i den siste Panama Papers-lekkasjen. Aftenposten 21.06.2018
    En ny lekkasje fra advokatselskapet Mossack Fonseca avdekker nye forhold rundt hvordan politikere og kjente personer bruker skatteparadiser.
  • Slik kuttet Nordea kontakten med Mossack Fonseca etter Panama Papers-avsløringen. Aftenposten 21.06.2018
    I april 2016 ble det kjent at Nordea hadde hjulpet kunder inn i skatteparadis. Da kuttet storbanken all kontakt med advokatene som styrte postboksselskapene. Flere kunder fikk problemer med å rydde opp.
  • Tusenvis av selskapsmøter hvert år: Vil vite hva Oljefondet oppnår. E24 14.06.2018
    Oljefondet stiller klare krav til selskaper om klima, skatt og anti-korrupsjon. Nå vil flere organisasjoner vite mer om hva fondet oppnår i sin dialog med selskapene.
  • Selskapsskatt er ikke målrettet fordelingspolitikk. Debatt av Øystein Dørum og Petter T. Solbu (NHO) i DN 13.06.2018
    Sigrid Klæboe Jacobsen og Peter Ringstad fra Tax Justice Network hevder i DN 11. juni at det er naivt (og spekulativt) å mene at fordelingspolitikk drives mer målrettet gjennom bostedsbaserte skatter og overføringer enn gjennom selskapsskatten, slik vi tok til orde for i DN 24. mai. I så fall har arkitektene bak det norske skattesystemet vært styrt av samme naivitet.
  • Naivt og spekulativt om fordeling. Debatt av Sigrid Klæboe Jacobsen og Peter Ringstad (Tax Justice Network – Norge) i DN 11.06.2018
    I en globalisert økonomi er det også naivt å tro at man kan skattlegge selskapseierne på andre måter enn gjennom selskapsskatt – slik NHO foreslår med bruk av bostedsbaserte skatter og skatter på forbruk. I stadig større grad er eierne av norske selskaper utenlandske investorer, fond og selskaper. Fra disse vil man ikke kunne få inn skatteinntekter gjennom deres bolig eller forbruk. NHOs forslag vil utvilsomt være til fordel for deres medlemmer. Men det fremstår som et lite troverdig forsøk på god fordelingspolitikk.
  • Diskuterer «Google-skatt» med OECD. E24 (NTB) 31.05.2018
    Hvordan få selskaper som Facebook og Google til å legge igjen skatteinntekter i landene de opererer i? Onsdag diskuterte finansminister Siv Jensen saken med OECD.
  • Feil medisin, Kaski! Debatt av statssekretær i Finansdepartementet, Jørgen Næsje (Frp) i Klassekampen 28.05.2018
    Kari Elisabeth Kaski (SV) vil stoppe skatteflukten (Klassekampen 22. mai). Med SVs forslag om skatteskjerpelser på 27 milliarder kroner for 2018, oppstår fort det vi må unngå – at skattepengene forsvinner ut av landet.
  • Mer effektiv fordeling uten selskapsskatt. Debatt av Øystein Dørum og Petter T. Solbu (NHO) i DN 24.05.2018
    I DN 14. mai mener Jacobsen og Ringstad fra Tax Justice Network at vi forsvarer en ulikhetspolitikk på steroider når vi 2. mai argumenterer for å trappe ned dagens kildebaserte selskapsskatt og legge mer vekt på andre skatter. Denne kritikken er feilslått. Vi er ikke uenige i at det er viktig å ta hensyn til fordelingsvirkninger når man utformer skattesystemet. Tvert imot skrev vi at et selvstendig argument mot selskapsskatten er at den ikke gir de fordelingsvirkningene som myndighetene ønsker seg.
  • Tall for kapitalflukt krevende øvelse. Debatt av Sigrid Klæboe Jacobsen og Peter Henriksen Ringstad (Tax Justice Network–Norge) i DN 22.05.2018
    Arve Ofstad skriver i innlegget «Misvisende tall om kapitalflukt» at høye estimater på hvor mye Zambia taper i skatteunndragelser i gruvesektoren har vært skadelig for støtten til positive reformer som har økt skatteinntektene fra gruvesektoren (DN 8. mai). Estimatene det er snakk om stammer fra Global Financial Integrity (GFI). GFI var instrumentell i å løfte spørsmålet om ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland opp på den internasjonale politiske agendaen, men har de siste årene måtte tåle kritikk for metodiske svakheter.
  • Stans skatteflukten! Kommentar av Kari Elisabeth Kaski (SV) i Klassekampen 22.05.2018
    FN har anslått at det globale skattetapet fra multinasjonale selskaper å være om lag 4000 milliarder kroner hvert eneste år. Det internasjonale pengefondet anslår at tapet er på 5150 milliarder kroner årlig! Dette er penger som kunne og burde vært brukt til å bygge velferd, til bedre infrastruktur, til økonomisk utvikling og kanskje lavere personbeskatning. Selv om det tas noen skritt i riktig retning, er vi ikke er i nærheten av å ha løst denne kritiske utfordringen. Og dessverre har regjeringa vært svært passiv.
  • Ulikhetspolitikk på steroider. Debatt av Sigrid Klæboe Jacobsen og Peter Henriksen Ringstad (Tax Justice Network–Norge) i DN 15.05.2018
    Økonomisk ulikhet øker innad i de fleste land i verden – både i inntekt og formue. Særlig er det de 0,1 prosent rikeste som har dratt fra resten. De holder det meste av sin formue i og gjennom selskaper. Selskapsskatten sikrer at de må betale en viss skatt på den formuesøkningen som skjer når disse selskapene går med overskudd. Uten den vil ulikheten i formue skyte fart. Å fjerne selskapsskatten vil være økonomisk ulikhetspolitikk på steroider.
  • Skatt er svaret. Debatt av Jon Lomøy (direktør i Norad) på NRK Ytring 11.05.2018
    De siste tiårene har fattigdommen i verden blitt redusert mer enn noen gang før i historien. For at vi skal nå målet vi har satt oss om å utrydde ekstremfattigdom innen 2030 er ikke bistand nok. Utviklingsland må mobilisere sine egne ressurser for å betale for skoler, sykehus og veier.
  • Stortinget sier nei til «google-skatt». Dagbladet (NTB) 09.05.2018
    Miljøpartiet De Grønne får ikke gjennomslag for forslaget om å utrede en norsk skatt for selskaper med digitale inntektsmodeller, den såkalte «google-skatten».
  • Britene varsler kamp mot egne skatteparadiser – Nå faller hemmeligholdet. Aftenposten 03.05.2018
    – Nå faller hemmeligholdet. Dette er et historisk øyeblikk, sier daglig leder i Tax Justice Network Norge, Sigrid Klæboe Jacobsen til Aftenposten.
  • Nei til særnorsk Google-skatt. Kommentar av Jan Morten Drange og Runar Pahr Andresen (Anfo) i DN 03.05.2018
    Anfo Annonsørforeningen organiserer rundt 200 norske virksomheter. Vi støtter det pågående internasjonale arbeidet med tiltak rettet mot globale selskaper som gjennom aggressiv skatteplanlegging oppnår et vesentlig lavere skattenivå enn lokale virksomheter. Vi mener imidlertid at dette ikke kan løses ved en egen norsk tilnærming. Utfordringen er global.
  • Globalisering krever skatteomlegging. Kommentar av Øystein Dørum og Petter T. Solbu (NHO) i DN 02.05.2018
    Debatten om skattlegging av digitale selskaper er i realiteten en liten del av en større debatt om hvordan kapital best kan skattlegges i en globalisert verden. Grensekryssende selskaper beskyldes for å betale mindre skatt enn deres lokale verdiskaping tilsier. Særlig rettes skytset mot de største teknologiselskapene, som Google og Facebook. Disse mener på sin side at de betaler skatt i samsvar med de lokale skattereglene.
  • Løsninger i skuddlinjen. Kommentar av Hannah Gitmark (Tankesmien Agenda) i Dagsavisen (nye meninger) 16.04.2018
    Rett før påske lanserte EU-kommisjonen et forslag om beskatning av digitale selskaper. Målet er å bidra til en løsning på utfordringen svært mange av verdens land for tiden jobber hardt med: Sikre en rettferdig beskatning av internasjonale selskaper. Slik Tankesmien Agenda viser til i et nytt notat taper fellesskapet hundrevis av milliarder av dollar i skatt fra multinasjonale selskaper hvert eneste år. Høyinntektsland mister de største inntektene, men konsekvensene er størst i lavinntektsland. Uansett er det befolkningen som må ta regninga.
  • Rettferdig skattlegging av globale aktører må utredes. Kommentar av Randi S. Øgrey (Mediebedriftenes Landsforening) i DN 12.04.2018
    I regjeringserklæringen sier regjeringen at den vil «Støtte internasjonalt arbeid og jobbe for åpenhet i kapitalplasseringer og kapitalbevegelser mellom land, samt støtte arbeid for bedre skatteprinsipper for globale selskaper.» Den vil også «Arbeide for at internasjonale medieaktører som opererer i Norge må forholde seg til norske konkurransevilkår.» Hverken Scheel-utvalget fra 2014 eller den siste Perspektivmeldingen har gått i dybden på området. Det er dette vi mener norske politikere nå må bidra til. Vi trenger både å finne de norske tallene og se på løsninger.
  • Høyresiden må sikre et rettferdig skattesystem. Kommentar av Anne Siri Koksrud Bekkelund (Civita) i Aftenposten 11.04.2018
    Det viktigste arbeidet for å sikre et rettferdig skattesystem foregår i internasjonale fora som OECD og EU. Regjeringen og finansminister Siv Jensen har tidligere uttrykt en skepsis mot at enkeltland innfører for mange ukoordinerte tiltak og fremhevet betydningen av felles, internasjonale løsninger. Men det kan helt klart gjøres mer, også fra enkeltland, for å motvirke den mest aggressive skatteplanleggingen.
  • Kva er eit skatteparadis? Kommentar av Annette Alstadsæter (professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, leiar av Senter for skatte- og adferdsforskning) i DN 10.04.2018
    EU har utarbeida ei (svært kort) liste over skatteparadis, som – kanskje ikkje så overraskande – ikkje inneheld EU-land, trass i at mange land i EU fungerer som skatteparadis. Ny forsking av Thomas Tørsløv, Ludvig Wier og Gabriel Zucman anslår at EU mistar tilsvarande 20 prosent av totale selskapsskatteinntekter til skatteparadis, og majoriteten av dette går faktisk til skatteparadis internt i EU, som Nederland, Irland, og Luxembourg.
  • Varsler i SwissLeaks pågrepet i Spania. Aftenposten 06.04.2018
    Mannen som varslet franske myndigheter om at den sveitsiske avdelingen av storbanken HSBC hjalp kunder med å unndra skatt, er pågrepet i Spania.
  • Mer bistand til skatteinnkreving. ABC nyheter (NTB) 23.03.2018
    Én krone i bistand kan gi opptil 100 kroner i skatteinntekter i utviklingsland. Nå styrker Norad innsatsen på området.
  • Slik skal EU få internettgigantene til å betale mer i skatt. E24 (NTB) 22.03.2018
    EU-kommisjonen foreslår nye regler som kan øke internettselskapenes skatteregning med 47 milliarder kroner i året.
  • Digitalskatt med snubletråder. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 22.03.2018
    EU vil ha slutt på at Google, Facebook og de andre digitale gigantene sniker seg unna skatt. Reformønsket kan være sterkere enn gjennomføringsevnen.
  • Vil ha nye regler for norske selskaper i skatteparadis. NRK nyheter 21.03.2018
    Reglene som skal sikre åpenhet om norske selskapers virksomhet i skatteparadiser er ikke gode nok. Det mener mange som har gitt regjeringen råd i en høringsrunde. Målet med såkalt utvidet land-for-land-rapportering, er blant annet å synliggjøre uønsket skattetilpasninger. Blant dem som kritiserer dagens regler i en høringsrunde, er Finans Norge, KLP og Økokrim.
  • Google og Facebook risikerer norsk skatt på 150 millioner kroner. Aftenposten (NTB) 19.03.2018
    Dersom EUs nye regler vedtas denne uken og importeres til Norge, kan Google og Facebook bli nødt til å betale over 150 millioner kroner i norsk digitalskatt.
  • Tyskland søker digitale skatteregler i G20-møte. DN (NTB) 18.03.2018
    Tyskland vil ved G20-møtet diskutere felles vedtak om å stramme inn skattereglene for digitale selskaper som Google og Facebook.
  • Internasjonal skatt krever norsk handling. Debatt av Sigrid Klæboe Jacobsen og Peter Ringstad, rådgiver (Tax Justice Network – Norge) i DN 17.03.2018
    I innlegget «De enkle løsningers tiltrekningskraft» fra 12. mars fraråder André N. Skjelstad, næringspolitisk talsmann i Venstre, å utrede en norsk løsning på skattlegging av digitale tjenester. Han mener det bør skje innenfor en europeisk, eller internasjonal ramme. Argumentet fungerer retorisk, men passer dårlig til hvordan regelverksutviklingen på skattefeltet skjer i praksis. Internasjonalt samarbeid blir ikke automatisk til norsk lov. Som regel kommer OECD med anbefalinger, enten i form av bindende minimumsstandarder, eller frivillige.
  • Panama Papers: Advokatfirmaet Mossack Fonseca legges ned. Aftenposten 16.03.2018
    Advokatfirmaet i sentrum av dokumentlekkasjen Panama Papers stenger dørene, men vil fortsatt «kjempe for rettferdighet».
  • Regjeringen bør ta Google-skatten. Debatt av Per Espen Stoknes (MDG) i DN 15.03.2018
    Igjen forsøker skattesomlerne å definere «Google-skatten» som særnorsk, denne gang Venstres André N. Skjelstad (DN 12. mars). Han viser til at få andre europeiske land har innført en Google-skatt. Han glemmer derimot å si at de som har gjort det, nettopp har lykkes med å få på plass slike avtaler.
  • De enkle løsningers tiltrekningskraft. Kommentar av André N. Skjelstad (V) i DN 12.03.2018
    Det er en utfordring at selskaper kan spille land opp mot hverandre for å betale mindre skatt. Derfor er det så fristende å si som MDG: La oss innføre en «Google-skatt». Eller i alle fall utrede. Problemet er at en nasjonal skatt på én sektor ikke vil løse de utfordringene vi står over for. Det er et proteksjonistisk forslag som vil kunne føre til både skatteflukt og motsvar i skatteøkning for norske bedrifter i utlandet. Løsningen er internasjonalt samarbeid, ikke norsk særskatt.
  • Vi trenger strengere føringer mot aggressiv skatteplanlegging fra statlig eide selskaper. Lederkommentar i Dagbladet 08.03.2018
    Vår egen og andre regjeringer har uttrykt et sterkt ønske om å bekjempe uønsket internasjonal skatteplanlegging. Når selskaper flytter skatteinntektene fra landene der verdiene skapes til et skatteparadis, får vi et kappløp mot bunnen der stater må overby hverandre i lave skatter for å beholde selskapene. I tilfellet Belgia, har de tilbudt skattlegging tilnærmet null. For kapitalen, statlig eid eller ei, er det selvfølgelig fristende.
  • EU vil innføre skatt på internettselskapenes overskudd. E24 (NTB) 05.03.2018
    EU vil om kort tid kunngjøre hvordan de vil skattlegge store internettselskaper. Ifølge Frankrike vil satsen ligge på mellom 2 og 6 prosent av overskuddet.
  • Mens vi venter på OECD. Kommentar av Per Espen Stoknes (MDG) i DN 03.03.2018
    I DN 23. februar rykket Bård Bjerkholt ut mot De Grønnes foreslåtte Google-skatt. Bjerkholt slår enkelt fast at en Google-skatt ikke fungerer – og setter likhetstegn mellom Google-skatt og skatt på digital reklame. I forslaget som MDG har fremmet på Stortinget, ber vi imidlertid regjeringen utrede forskjellige modeller for skattlegging. Vi er helt enig med Bjerkholt at det ikke er en enkel oppgave å innføre nasjonale tiltak, og derfor understreker vi at vi må se på hva vi kan gjøre hjemme, samtidig som vi arbeider internasjonalt.
  • Aktivister okkuperte Apple-butikker og varslet kundene om at selskapet ikke betalte skatt. Det gjorde IT-giganten rasende. Aftenposten 01.03.2018
    Aktivister informerte Apples kunder om at selskapet ikke ville betale skatteregningen fra EU. Da gikk Apple til sak.
  • Fellesskapet taper skattepenger fra multinasjonale selskaper. Her er en tilgjengelig løsning. Kommentar av Hannah Gitmark (Tankesmien Agenda) i Aftenposten 27.02.2018
    I dag taper fellesskapet hundrevis av milliarder av dollar i skatt fra multinasjonale selskaper hvert eneste år. Store multinasjonale selskaper, med gigantene Google, Amazon, Facebook og Apple (GAFA) i spissen, har verdiskaping som er vanskelig å stedfeste.
  • Kapitalisme uten kapital. Kommentar av Marte Gerhardsen (Tankesmien Agenda) i Aftenposten 26.02.2018
    Fordi merkevaren er registrert i skatteparadiset Bermuda kan Nikes salgskontor bokføre royaltyutgifter til sitt Bermudakontor og på den måten redusere sin selskapsskatt betydelig. En annet utviklingstrekk er at gapet mellom vinnerne og de andre øker. Noen få, superlønnsomme selskaper kan enkelt skalere virksomheten sin og vinne dominerende markedsposisjoner i hele verden.
  • Nei til særnorsk «Google-skatt». Debatt av Jan Morten Drange og Runar Pahr Andresen (Anfo Annonsørforeningen) i DN 22.02.2018
    I disse dager behandler Stortinget et forslag som gjerne omtales som «Google-skatt». Stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) ber Stortinget om å utrede en særnorsk skatt for selskaper med digitale inntektsmodeller. Forslagsstiller mener det er på tide med en oppdatering av skattesystemet både på nasjonalt og internasjonalt nivå for å sikre at selskaper som Google og Facebook beskattes i det markedet de opererer.
  • Skatteapati. Debatt av Rolv Erik Ryssdal (Schibsted) i DN 21.02.2018
    Debatten om «Google-skatt» og ulike konkurransevilkår i mediebransjen bidrar til å gjøre problemet med teknologigigantenes skattefrihet mindre enn det er.
  • Bill Gates: Milliardærer bør betale mye mer skatt. DN (NTB) 20.02.2018
    – Folk som er velstående har en tendens til å få langt flere goder enn middelklassen og de som er fattige. Dermed går det imot den generelle trenden som vi helst ønsker å se, nemlig at sikkerhetsnettet blir sterkere og at de på toppen betaler mest i skatt, sier Gates.
  • Tre triks mot skattetriksing. Kommentar av Annette Alstadsæter (professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU) i DN 20.02.2018
    Paradise Papers blottstiller detaljane i multinasjonale selskaps utnytting av inkonsistente regelverk mellom land for lovleg å kunne flytte skattbart overskudd til skatteparadis. Men det er ikkje bare å samanlikne formelle selskapsskattesatsar for å definere eit land som skatteparadis. Ofte har land låg skatt for spesielle typar inntekter, som Norges rederiskatteordning og mange EU-lands patentboksar.
  • Skatt uten likebehandling. Debatt av Øistein Lydersen (siviløkonom) i DN 17.02.2018
    I DN lørdag 10. februar mener Roger Schjerva i IKT Norge at en særnorsk «Google-skatt», som i forslaget fra Miljøpartiet De Grønne, vil være «helt unyttig»: «Det vil i praksis være vanskelig å finne en avgrensning og fornuftig begrunnelse for hvorfor digitale inntekter skal behandles annerledes enn andre inntekter», og det vil bryte med nasjonale og internasjonale likebehandlingsprinsipper.
  • Klart for årtusenets skatteoppgjør. Kommentar av Per Espen Stoknes (MDG) i DN 17.02.2018
    Nødvendige skatteendringer internasjonalt kommer neppe på plass uten at enkeltland høster erfaringer først. Norge kan går foran.
  • Oljefondet-sjefen: Selskaper bør gjøre mer enn å tjene penger. E24 17.02.2018
    Den siste tiden har flere av verdens største investorer minnet private selskaper om at de også har et ansvar for å bidra til å løse globale utfordringer som klimautslipp, skatteunndragelser og brudd på menneskerettigheter.
  • Slipper navn på 110.000 personer som knyttes til skatteparadis. Aftenposten 15.02.2018
    Nå kan du søke etter både navn, selskaper og adresser for å finne ut hvem som bruker skatteparadis.
  • Bransjen advarer mot særnorsk Google-skatt. E24 (NTB) 12.02.2018
    Mediegiganten Schibsted støtter forslaget om å utrede en såkalt Google-skatt i Norge. Men Abelia og IKT-Norge advarer mot særnorske skatter på bedriftsnivå.
  • Norge må gå i front. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 09.02.2018
    Da statsminister Erna Solberg ble konfrontert med den digitale skatteunndragelsen under onsdagens spørretime i Stortinget, med spørsmål fra MDG om hvorvidt det er regjeringens primære mål «å sitte og vente på en internasjonal harmonisert løsning», svarte hun med å vise til at det jobbes for dette internasjonalt, og fastholdt at det ikke nytter for et land som Norge å vedta egne regler knyttet til slik beskatning. Dette er en passiv og uholdbar holdning.
  • Puss futen på dem!  Kommentar av Joakim Lund i Aftenposten 08.02.2018
    Google, Facebook, Apple og Amazon lager produkter og tjenester i verdensklasse. Både politikken, det offentlige, næringslivet og befolkningen nyter godt av dem. Jeg også. Det er ikke rart folk vil ha disse tjenestene, og det er heller ikke problemet. Problemet er at disse selskapene, ofte kalt «Gang of four», eller «Firerbanden» på norsk, ved hjelp av aggressiv skatteplanlegging unndrar seg skatt i de markedene de opererer i. De tjener penger i bøtter og spann, men som restaurantlivet er det noen som alltid er på do når regningen kommer.
  • – Skatteflukt-land befinner seg midt iblant oss i EU. ABC nyheter 07.02.2018
    23. januar opprettet EU historiens første svarteliste over land som ikke samarbeider mot skatteflukt. Der burde flere EU-land figurert.
  • Grønn skattejakt på Facebook- og Google-millioner. Dagsavisen 07.02.2018
    MDG vil ha en egen norsk skatt som tvinger teknologigiganter som Facebook og Google til å legge igjen mer av overskuddet sitt i Norge.
  • Teknologi-gigantene må betale mer skatt. Lederkommentar i Dagens Næringsliv 05.02.2018
    Spørsmålet er hvor meningsfullt det er å bruke politiske krefter på å utvikle særnorske ordninger så lenge problemet er globalt, slik MDG foreslår. Vel så interessant ville det være om Norge kunne bruke sine ressurser maksimalt til å bidra til nye globale løsninger på et globalt problem.
  • NHH-studenter beregnet hvor mye skatt Google måtte betalt med nye EU-regler. Det ble mye. Dagens Næringsliv 05.02.2018
    Googles norske skatteregning kunne hoppet fra under to til over 80 millioner kroner i 2014, dersom EUs forslag til nye skatteregler ble innført, ifølge en masteroppgave fra NHH.
  • Verdenshistoriens største skatteraid. Kommentar av Jan-Erik Smilden i Dagbladet 03.02.2018
    Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (MBS) dro inn 820 milliarder kroner fra fengslede «skattesnytere».
  • Google ikke invitert til høring om «Google-skatt»: – Betaler skatten vi er pålagt. Dagens Næringsliv 01.02.2018
    Stortingsrepresentant Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne «mener det er på høy tid å oppdatere skattesystemet både nasjonalt og internasjonalt, inkludert å utrede en norsk skatt for teknologiselskaper som Apple, Microsoft, Facebook og Google.»
  • EU vedtok nye regler etter Aftenposten-avsløring. Aftenposten 30.01.2018
    – Vi kan ikke akseptere at skattebetalernes penger havner i skatteparadis, sier Eva Joly.
  • Oljefondet krever skattesvar. E24 28.01.2018
    Oljefondet har sendt brev til de 500 største selskapene det eier for å be dem betale skatt der pengene er tjent. Det har fått svar fra 50 av dem.
  • Globale giganter tar skatt og verdier. Kommentar av Roger Bjørnstad (LO) i DN 23.01.2018
    Forbrukerne elsker smarte og billige apper. Dermed kan globale it-selskaper overta lokal verdiskaping og unngå skatt og fordeling.
  • Nederland og Irland refses av EU for skattepolitikken. Nationen (NTB) 19.01.2018
    EUs finanskommissær Pierre Moscovici anklager flere EU-land, deriblant Irland og Nederland, for å være «svarte hull» når det kommer til skattepolitikk.

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

Regjeringens politisk plattform (Granavoldenplattformen) om skatteflukt og skatteparadiser

Kap. 5 - Økonomi, skatt og bærekaft:

Regjeringen vil:

  • Sikre skattegrunnlaget ved å unngå uthuling. (også i Jeløyaplattformen)
  • Forebygge overskuddsflytting for å sikre skattegrunnlaget og være en pådriver internasjonalt for langsiktige og prinsippbaserte fellesløsninger mot skatteomgåelse. (også i Jeløyaplattformen)
  • Utrede utvidet land-for-land-rapportering. (ikke i Jeløyaplattformen)

Kap 16 - Utenriks- og utvikling:

For å nå FNs bærekraftsmål er det anslått at minst 90 prosent av finansieringen må komme fra landene selv. Regjeringen vil derfor bidra til nasjonal ressursmobilisering gjennom kapasitets-og kompetanseprogrammer i Kunnskapsbanken, styrkede skattesystemer og økt skattegrunnlag gjennom jobbskaping og næringsutvikling. (ikke i Jeløyaplattformen)

Regjeringen vil:

  • Arbeide for internasjonal bekjempelse av ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse, svart økonomi og korrupsjon. (også i Jeløyaplattformen)
  • Støtte internasjonalt arbeid og jobbe for åpenhet om kapitalplasseringer og kapitalbevegelser mellom land, og støtte det internasjonale arbeidet som skal sikre mer effektiv og rettferdig beskatning av globale selskaper. (også i Jeløyaplattformen)