Bør Norge engasjere seg mer militært i Mali?

I 2011 slapp norske jagerfly i alt 588 bomber over Libya. I Libyakrigens kjølvann fulgte blant annet et Libya i kaos, nye flyktningstrømmer over Middelhavet og spredning av militant islamisme til land i regionen, som Mali. Mange er urolige for utviklingen, som også angår Europa. Nå ber Frankrike om økt støtte til deres miltære operasjon, Barkhane, for å bekjempe den militante islamismen. Danmark sendte sitt bidrag før jul, men høster kritikk. Norge og andre land i Europa er lunkne. Hva bør Norge gjøre?

Operasjon Barkhane.jpeg

I april i fjor besluttet regjeringen å videreføre det norske bidraget til FNs fredsbevarende operasjoner i Mali (MINUSMA) i to nye år. Da statsminister Erna Solberg (H) sammen med forsvarsminsteren besøkte det fattige og krigsherjede ørkenlandet i slutten av mai begrunnet hun det norske engasjementet slik:

"Norges innsats i Mali er en del av vår satsing på sårbare stater og bekjempelse av voldelig ekstremisme. Bidrag til fred og stabilitet i Sahel-området vil være viktig for å skape vekst og utvikling."

Mali er et partnerland i norsk utviklingspolitikk "med i hovedsak behov for stabilisering og konfliktforebygging". I følge Norads landsider er konflikten i landet "svært kompleks og uforutsigbar":

"Det er et stort antall væpnende grupper som stadig skifter allianser. I tillegg til interetnisk vold, tyveri av kveg og kamp om tilgang til ressurser som vann og dyrkbar jord, handler konflikten også om kontroll over ulovlig handel med narkotika, våpen og mennesker."

en orientering til FNs sikkerhetsråd 9. januar kom FNs utsending til Vest-Afrika, Mohamed Iban Chambas, med en tydelig advarsel:

"Til tross for positiv politisk utvikling, fortsetter regionen å være vitne til en ødeleggende bølge av terrorangrep."

Dét bekymrer også Frankrike, som siden 2014 har utplassert en styrke på 4.500 soldater med hovedkvarter i Tsjad, kjent som operasjon Barkhane, for å bekjempe terrorisme i de tidligere franske koloniene i Vest-Afrika. For å snu utviklingen tok de sist høst initiativ til å bygge opp en større europeisk styrke med base i Mali, under navnet Takuba. I oktober i fjor besluttet Danmark å sende 70 soldater og to helikoptre til Mali for støtte opp under initiativet. Flere land i Europa er forespurt og nå ligger spørsmålet om militær deltakelse i denne operasjonen også på forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sitt bord.

Aftenposten: Norge bør bidra mer

Da Bakke-Jensen overfor Aftenposten tidligere denne måneden bekreftet at Norge er forespurt av Frankrike om å delta i den flernasjonale styrken i Mali sa han bl.a. at:

"Norge har sammen med flere andre europeiske land mottatt en forespørsel fra franske og maliske myndigheter om å bidra til en ny flernasjonal styrke i Mali som heter Takuba."

Samtidig kunne det europeiske medienettverket Euractive melde at Frankrikes president, Emmanuel Macron, i økende grad var isolert i denne saken, både i Afrika og i Europa. 

- Norge bør ikke sende flere soldater til Mail, mente professor Tor A. Benjaminsen (NMBU), som sist uke begrunnet det slik i et innlegg i avisa Klassekampen:

"President Emmanuel Macron ber nå Norge bidra med flere soldater for å bekjempe opprørere i Mali. Strategien fra Malis president Keita og aktører som Frankrike og USA har lenge vært å slå ned det voksende opprøret med militær kraft, hvilket så langt har vært en katastrofal tilnærming. Mer av samme medisin vil kun gjøre situasjonen verre."

Denne uka kunne avisa Vårt Land fortelle at også norske politikere er lunkne til å sende flere soldater til Afrika, men at forsker Morten Bøås på NUPI likevel mener de bør gjøre det:

"Det er åpenbart ingen vinneroppskrift for norske politikere å sende soldater til Mali, med fare for at de kommer hjem igjen i likposer. Vi må imidlertid ta inn over oss at situasjonen er prekær, og at ingen andre land enn europeiske vil komme til unnsetning for å forhindre at sikkerheten i Sahel-regionen kollapser fullstendig."

- Norge bør bidra mer, mente også Aftenposten på lederplass forrige uke og begrunnet det slik:

"I hele den nordlige halvdelen av Afrika er det ustabilt. Spesielt gjelder dette Sahel-beltet, der jihadister lenge har vært på fremmarsj. Vinner de frem her, kan de senere spre seg mot kyststatene i Vest-Afrika samt nordover til Algerie og andre av statene som ligger mot Middelhavet."

- Norske medier har lett for å glemme konsekvensen av Norges bombing av Libya, mener imidlertid Rune Ottosen (professor emeritus ved OsloMet). I en kommentar i Transit magasin denne uka innleder han sin kritikk av Aftenpostens tilnærming slik: 

"I sin forklaring på hvorfor kaoset har oppstått i Mali unnlater Aftenposten å nevne bombingen av Libya i 2011 som en av årsakene til de store regionale problemene i hele Sahel-regionen. Dermed reises heller ikke det helt sentrale spørsmålet: Har Norge gjennom sitt bidrag til å ødelegge den libyske staten medvirket til økte flyktningstrømmer og generelt kaos i regionen?"

Aftenposten hadde tidligere denne måneden en større reportasje fra regionen, om "terrorbølge i Afrika", der de skrev om hvorfor også Norge burde være bekymret. Forsker og professor Stig Jarle Hansen (NMBU) forklarte det slik:

"Vi lever i en globalisert verden. At Europa er isolert fra Afrika, tilhører fortiden. Det er lite sannsynlig at al-Shabaab angriper i Europa. Men de angriper vestlige mål i egen region. Vi kan fort komme til å se nye, tunge angrep på norske interesser i utlandet. Et nytt In Amenas, om du vil."

Har Norge lært noe av sine militære engasjementer utenfor Europa?

I mars i fjor avga Stortingets utenrikskomite sin innstilling om redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Libya-utvalgets rapport. I debatten som fulgte fikk både regjeringen og Stortinget mye kritikk. 

– Det virker egentlig ikke som de har lært altfor mye, mente oberstløytnant Tormod Heier overfor Klassekampen. På et debattmøte i regi av Fellesrådet for Afrika dagen etter at Stortingets innstilling var klar utdypet Heier det han mente burde være den største lærdommen:

"Den aller største lærdommen er at utfallet av Libya-krigen føyer seg inn i et bredere mønster, et mønster vi har sett siden angrepet på Afghanistan i 2001. Og hvilket mønster er det jeg da snakker om? Jo, det er at vi vinner krigen, men taper freden, for å si det litt populistisk. Både i Afghanistan i 2001, i Irak i 2003 og Libya i 2011, så var det noe som skjedde i starten, nemlig at når vi gikk til angrep på de landene så fikk vi tilbud om inngå forhandlinger og kompromisser hvor diplomatiet kunne begynne å bli balansert opp mot den militære maktbruken. Men hver gang i de tre krigene, så avslo vi det. Og så fortsatte vi å bombe sønder og sammen den politiske styringsevnen i tre land som endte opp i et maktvakum. Og når du kommer inn i et maktvakum så forsvinner den politiske muligheten til å få en uttelling i den krigen du nettopp har tatt initiativ til."

Heier var blant dem som ikke ville la saken ligge. Sammen med Rune Ottosen og historiker Terje Tvedt var han medredaktør av boka "Libya. Krigens uutholdelige letthet", som kom sist høst. I en kronikk i Morgenbladet i forbindelse med lanseringen av boka skrev Tvedt blant annet:

"Det offisielle Norge støttet fullt opp om militæraksjonen som mange allerede i 2011 advarte mot ville føre til statssammenbrudd og vedvarende kaos i regionen. Konsekvensene ble verre enn selv de mest realistiske fryktet. Hele verden vet nå at menneskesmuglere, islamister og klanledere tok makten. Libya-krigen er i ferd med å bli en svært formende erfaring for millioner av nordafrikanere. Den vil definitivt også få dype konsekvenser for hele Europas fremtid."

- Med Libya: Krigens uendelige letthet (vil vi) at Norge skal lære både geografi, historie og internasjonal politikk, skrev han og fortsatte:

"Debatten om Libya bør derfor ikke ganske enkelt dreie seg om en er for eller mot krigen. Den bør handle om noe mye mer fundamentalt – om det politiske lederskapets evne til å analysere verdenssituasjonen og Norges rolle i den."

Det er denne evnen som nå settes på prøve igjen. I sitt innlegg i Transit magasin retter imidlertid Ottosen også kritikken mot norske medier:

"Hverken Aftenposten eller de fleste andre norske toneangivende medier skriver kritiske ledere når Norge drar ut på nye militære aksjoner som i ettertid viser seg lite gjennomtenkt. Godal-utvalget som utredet norsk militær deltagelse i Afghanistan etterlyser i ettertid en manglende opplyst offentlig samtale om grunnlaget og forutsetningen for en norsk krigsdeltagelse i Afghanistan over en tiårs periode."

Debatten i Danmark

Den 3 oktober i fjor ba regjeringen i Danmark om Folketingets samtykke til "at danske militære bidrag stilles til rådighet for den franskledete militære innsatsen i Sahelregionen, Operasjon Barkhane". Regjeringen innledet sin begrunnelse slik:

"Sikkerhedssituationen i Sahel-regionen er forværret de seneste par år. Regionen, bestående af bl.a. Burkina Faso, Mali, Mauretanien, Niger og Tchad, er præget af udbredelse af terrorgrupper og voldelig ekstremisme, grænseoverskridende organiseret kriminalitet samt af konflikter mellem forskellige etniske grupper og lokalsamfund. Desuden er regionen transitområde for irregulær migration fra Vestafrika til Europa, især via Libyen. Mali er ligeledes et væsentligt oprindelsesland for irregulære migranter. Ikke mindst på grund af den ustabile situation i Libyen er Sahel-regionen blevet en del af Europas sydlige nærområde. Stabilitet og positiv udvikling i regionen er derfor af væsentlig udenrigspolitisk interesse for Europa og Danmark."

Folketinget ga sitt samtykke, men i den etterfølgende debatten i Danmark ifjor kom det kritikk fra flere hold.

- Danmark går inn i Frankrikes svar på Afghanistan-krigen, lød tittelen på en podcast Altinget.dk i begynnelsen av desember, der innholdet i et intervju med forsvarsredaktør Andreas Krog oppsummeres slik:

"Danmark går ind i Operation Barkhane, som har til mål at stoppe terroristernes fremfærd i Afrika. Men krigen får kritik for at være fyldt af franske koloniinteresser og uden en egentlig exit-plan."

I en kommentar på samme nettsted oppsummerteTroels Burchall Henningsen (adjunkt, ph.d., Institut for Strategi, Forsvarsakademiet) utfordringene den militære operasjonen står overfor slik:

"Problemet med den franske militæroperation "Barkhane" er, at den ikke har kapacitet til at bryde forbindelsen mellem militante islamister og lokale stammer i Sahel-regionen. Stammerne styrker nemlig de militante islamister."

- Dansk militærbidrag sikrer ikke stabilitet og utvikling i Sahel, skrev Anne Smith Petersen, internasjonal og politisk direktør i Plan Børnefonden i en kommentar, mens Heidi Christensen, leder i Leger uten grenser (i Danmark), i en annen kommentar var urolig for hvordan den militære operasjonen vil påvirke det humanitære arbeidet:

"For lokalbefolkningen bliver det svært at se forskel på, om en humanitær indsats har baggrund i en udenlandsk neutral og upartisk ngo eller en udenlandsk politisk drevet militærenhed, og for oprørsgrupper bliver alt en del af fjendebilledet. FN-missionen i Mali er blandt de mest angrebne i FN’s historie."

Utfordringene er mange og komplekse. Hva Regjeringen Solberg og Stortinget har lært av tidligere deltakelse i militære operasjoner utenfor Europa og vil svare på henvendelsen fra Frankrike gjenstår å se. Overfor Aftenposten opplyste imidlertid forsvarsministeren at:

"Eventuelle norske bidrag til Takuba vil behandles på ordinær måte, og Stortinget vil bli konsultert på vanlig måte."

Aktuelle lenker:

Tidligere relevante dybdeartikler fra RORG-samarbeidet / Global:

Rapporter m.m. fra norske forskningsinstitusjoner:

Medieklipp og -debatt - Mali (2019-2020), oppdatert per 15.02.2020:

  • Mali-møter bak lukkede dører. Dagbladet 15.02.2020
    Norge hadde i går samtaler med Frankrike om å bidra militært i Mali. - Frykten er et nytt kalifat, sier Frank Bakke-Jensen. Han understreker at ingen beslutning er fattet.
  • Mener Trump svekket kampen mot IS. Dagbladet 12.02.2020
    - Blir kamp mot IS i Sahel det neste store oppdraget for flere NATO-land, også Norge? - Vi kan bruke mange av erfaringene vi har fra Syria og Irak. Frankrike er allerede til stede med operasjon «Barkhane», men ber om bidrag til en internasjonal styrke, kalt «Takuba». Målet med operasjonen er å skape rom for FNs fredsbevarende styrker. De sliter i dag fordi terrorfaren er så stor, sier Bakke-Jensen.
  • Malis president åpner for dialog med jihadister. ABC nyheter (NTB) 11.02.2020
    Malis president erkjenner for første gang at det er kontakt mellom myndighetene og jihadistiske opprørere. Regjeringen har lenge avvist dialog.
  • Forsvaret i gang med Mali-utredning. VG 11.02.2020
    Forsvaret utreder et mulig norsk styrkebidrag til den franske operasjonen mot IS-filialer i det afrikanske landet Mali. E-tjenesten frykter at IS bygger seg opp igjen i konfliktområder som i Mali.
  • Frankrike sender 600 soldater til Sahel-regionen. ABC nyheter (NTB) 03.02.2020
    Frankrike sender ytterligere 600 soldater til den afrikanske Sahel-regionen for å bekjempe ekstremister, opplyser forsvarsminister Florence Parly.
  • De tapte i Midtøsten. Nå er IS i full gang med å bygge seg opp på et nytt kontinent. Aftenposten 29.01.2020
    Etter at IS tapte territorium i Midtøsten, ekspanderer terrororganisasjonens avleggere. Både i Afrika og Asia sverges det nå troskap til IS. Angrepene er hyppige, omfattende og blodige. Den mest aktive IS-avleggeren kaller seg «IS i Vest-Afrika».
  • 15 soldater drept i angrep i Mali. Aftenposten (NTB) 27.01.2020
    – Minst 15 maliske soldater ble drept under et terrorangrep mot Sokolo-militærleiren søndag, sier en militærkilde til AFP.
  • Syv grunner til at Norge bør støtte forhandlinger og ikke sende flere soldater til Mali. Kommentar av Tor A. Benjaminsen (professor, NMBU) i Bistandsaktuelt 23.01.2020
    Konflikten i Mali løses ikke ved at Norge og andre vestlige land sender stadig flere soldater dit. Hvis det skjer kan Mali bli et nytt Afghanistan. Norge bør heller bruker ressurser på å støtte de som arbeider for forhandlinger og fred.
  • Sahel – norske soldater og hatet mot den gamle kolonimakten Frankrike. Kronikk av Kjetil Fred Hansen (Professor og afrikaforsker, UiS) i Stavanger Aftenblad (meninger) 23.01.2020
    Frankrikes president Macron ber om flere norske soldater til Sahel, noe Aftenbladets Arild I. Olsson støtter i en kommentarartikkel 15. januar. Det er en dårlig idé. Men det er lett å forstå hvorfor Macron ønsker at den franske, militære styrken Barkhane – stasjonert i Tsjad, men operasjonell også i Sahel-landene Mali, Niger og Burkina Faso – skal bli en flernasjonal styrke.
  • Norges Libya-bombing bidro til kaos i Mali. Kommentar av Rune Ottosen (professor emeritus ved OsloMet) i Transit magasin 22.01.2020
    Norske medier har lett for å glemme konsekvensen av Norges bombing av Libya. Aftenposten argumenterer på lederplass 17.januar for at Norge bør svare positivt på Frankrikes forespørsel om økt norsk militært bidrag i Mali. 
  • Forsvarssjefen ramset opp hvorfor han mener Norge er i sikkerhetspolitisk trøbbel. Aftenposten 21.01.2020
    Som Aftenposten har omtalt ønsker Frankrike Norges bistand til å bekjempe islamister i Mali, der Norge hittil har hjulpet med transportfly. Ifølge Bruun-Hanssen har forespørselen sammenheng med det internasjonale samfunnets vilje om å bekjempe eller begrense IS’ utbredelse.
  • Forsker ber Norge sende soldater til Mali. Vårt Land 21.01.2020
    Nupi-forsker Morten Bøås mener Norge må ta ansvar og sende spesialsoldater til Mali for å slå ned islamisttrussel, men politikerne er lunkne.
  • Frp sier nei til å bruke norske spesialstyrker i Mali. ABC nyheter (NTB) 20.01.2020
    Regjeringen vurderer forespørselen fra Frankrike om et styrkebidrag til operasjoner i Mali. Frp sier nei til å sende ned norske styrker.
  • Norge bør bidra mer i Mali. Lederkommentar i Aftenposten (meninger) 18.01.2020
    Frankrike har bedt Norge bidra til en flernasjonal styrke som skal bekjempe ytterliggående islamister i Mali. Regjeringen vurderer forespørselen nå. Det er gode argumenter for å gi et positivt svar. I hele den nordlige halvdelen av Afrika er det ustabilt. Spesielt gjelder dette Sahel-beltet, der jihadister lenge har vært på fremmarsj. Vinner de frem her, kan de senere spre seg mot kyststatene i Vest-Afrika samt nordover til Algerie og andre av statene som ligger mot Middelhavet.
  • Norge bør ikke sende flere soldater til Mali. Kommentar av Tor A. Benjaminsen (professor, NMBU) i Klassekampen (meninger) 17.01.2020
    President Emmanuel Macron ber nå Norge bidra med flere soldater for å bekjempe opprørere i Mali. Strategien fra Malis president Keita og aktører som Frankrike og USA har lenge vært å slå ned det voksende opprøret med militær kraft, hvilket så langt har vært en katastrofal tilnærming. Mer av samme medisin vil kun gjøre situasjonen verre.
  • Vi klarer oss ikke best alene. Kommentar av stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt (Ap) i VG (meninger) | 16.01.2020
    Når Frp, Rødt og SV er enige om å trekke norske soldater ut fra Irak raskest mulig, er det grunn til å minne om våre allianseforpliktelser og at kampen mot IS ble vunnet gjennom militær innsats. Da den såkalte Islamske staten erklærte sitt kalifat i 2014 hadde den verste terrororganisasjon i moderne tid fått fotfeste i store landområder. Kurdisk og arabisk sivilbefolkning i Irak ble hardest rammet, men i årene IS var på sitt sterkeste så vi også en rekke terroraksjoner og terrorrekruttering på europeisk jord.
  • Send soldater til Mali. Kommentar av Arild I. Olsson i Stavanger Aftenblad (meninger) 16.01.2020
    Sahara er det arabiske ordet for ørken. Og den sprer seg rekordraskt nå, særlig i land som Mauritania, Niger, Mali, Burkina Faso og Tsjad. Resultatet er forverrede levekår, migrasjon, kriminalitet og en eksplosiv, islamistisk terrorisme. Det er denne regionen Frankrikes president Emmanuel Macron vil ha norsk, militær hjelp til å stabilisere.
  • Ber Norge om å sende soldater til Afrika. ABC nyheter (NTB) 14.01.2020
    Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen bekrefter at Norge er forespurt om å delta i en flernasjonal styrke i Mali. SV ber regjeringen si nei.
  • Frankrike vil ha norske soldater til å kjempe mot afrikanske terrorister. Aftenposten 14.01.2020
    Frankrike er lei av å betale for kampen mot afrikanske terrorister. Nå vil Emmanuel Macron ha med seg soldater fra Norge.
  • Terrorbølge i Afrika – derfor bør Norge være bekymret. Aftenposten 12.01.2010
    Denne uken slo en FN-topp alarm om den dystre utviklingen i en orientering for FNs sikkerhetsråd. FNs utsending til Vest-Afrika, Mohamed Iban Chambas, sa at «den voldsomme økningen» i terrorangrep har undergravd folks tillit til myndighetene i en rekke land. Bare i Burkina Faso, Mali og Niger har det vært en femdobling i antall terrordrap siden 2016. I fjor ble 4000 mennesker drept i terrorangrep i de tre landene, mens i 2016 var tallet 770.
  • 20 skadd i angrep mot FN-base i Mali. ABC nyheter (NTB) 10.01.2020
    20 personer, blant dem 18 fra FNs fredsbevarende styrker, er såret i et angrep mot en FN-base i Kidal-regionen nord i Mali.
  • Frankrike har gjennomført droneangrep i Mali. ABC nyheter (NTB) 24.12.2019
    Frankrike har gjennomført sitt første droneangrep. Det var rettet mot islamister i Mali, opplyser det franske forsvarsdepartementet.
  • Tallet på døde stiger etter angrep i Mali. Aftenposten (NTB) 22.11.2019
    Tallet på døde soldater er oppjustert til 43 etter at militante ekstremister angrep soldater i Mali mandag, opplyser militære kilder.
  • Militæret i Mali: 53 soldater og én sivil person drept i terrorangrep. ABC nyheter (NTB) 02.11.2019
    Dødstallet stiger etter et angrep mot en militærbase nordøst i Mali fredag. Ifølge militæret i landet er 54 personer drept i det de omtaler som et terrorangrep.
  • Minst 53 drepte i to angrep i Mali. Aftenposten (NTB) 05.10.2019
    Tallet på døde stiger etter angrepene mot to militærbaser i Mali natt til mandag. 38 soldater og 15 jihadister ble drept, ifølge forsvarsdepartementet.
  • Ulstein måtte holde Mali-reise hemmelig. Vårt Land 14.09.2019
    – Hele Sahel-regionen er preget av sult, ekstrem fattigdom og økende grad av voldelig ekstremisme. Verken president Keita eller andre jeg møtte la skjul på at situasjonen er vanskelig, og at sikkerhetsproblemene har spredd seg fra nord og til sentrale deler av landet, sier Ulstein. Han er bekymret over at problemene forsterkes av klimaendringer som rammer matproduksjonen. Derfor skal norsk bistand bidra til å utvikle et mer matvaresikkert, klimatilpasset landbruk i samarbeidslandet Mali.
  • Kaoset i Mali og Norges rolleKommentar av Tor A. Benjaminsen (professor ved NMBU) i Bistandsaktuelt 13.09.2019
    Bør Norge fortsatt støtte en hær i Mali som er ansvarlig for omfattende drap på sivile? Det vestafrikanske landet kan bli et nytt Afghanistan, og det norske engasjement bør bli gjenstand for debatt.
  • Vest i Mali har dei pantsett framtida (migrasjon/bistand). Vårt Land 26.08.2019
    I Tomora, vest i Mali, vil mennene til Europa for å sikre storfamilien eit betre liv. Difor har landsbyane mange enker. Her startar Normisjon eit prosjekt som skal få menn til å bli.
  • Medansvarlig. Lederkommentar av Mari Eifring i Klassekampen (meninger) 12.07.2019
    Norge bærer også medansvar for situasjonen for migranter og flyktninger i Libya. Som Klassekampen skriver om i dagens avis, er Norges den femte største bilaterale giveren til EUs migrasjonsfond i Afrika, EUTF. De siste par årene har Norge bidratt med 200 millioner kroner. Fondet ble opprettet etter flyktningkrisa i 2015 og går ut på at land som Libya, Mali, Niger, Etiopia, Eritrea, Somalia og Sudan får ekstra bistand på betingelse av at de gjør tiltak for å stoppe migrasjon.
  • Sikkerhetsrådet trapper opp mandatet i Mali. ABC nyheter (NTB) 29.06.2019
    FNs sikkerhetsråd vedtok fredag enstemmig å utvide mandatet for fredsstyrken Minusma i Mali.
  • Den eksplosive ørkenkrigen. NRK nyheter (urix) 24.06.2019
    Mali var det fattige landet som begynte å vise økonomisk vekst. Så tok terrorgrupper grep. No er det mørkare enn på lenge i ørkenlandet.
  • Massakren i Mali: 24 barn blant de 95 drepte. Aftenposten (NTB) 12.06.2019
    Statsminister Boubou Cisse besøkte tirsdag landsbyen Sobane-Kous der 95 innbyggere, 24 av dem barn, ble drept i en massakre natt til mandag.
  • Mali: – En landsby er i praksis utslettet. NRK nyheter 11.06.2019
    Rundt 100 mennesker er drept i et angrep mot en landsby i Mali, ifølge offisielle kilder. Det er uklart hvem som står bak ugjerningene.
  • På plass i Mali. Dagsavisen 01.06.2019
    – Det snakkes mye om at MINUSMA er FNs farligste pågående oppdrag, sier Malene. Men hun understreker at det ikke gjelder for den norske styrken. Mali er et stort land, og det er i nord at sikkerhetssituasjonen er mest alvorlig.
  • Erna Solberg frykter flyktningstrøm. TV2 01.06.2019
    FN-oppdraget i Mali er det farligste fredsbevarende oppdraget i verden akkurat nå. Om man ikke får stabilitet i regionen, tror statsminister Erna Solberg potensielt vil gi millioner av flyktninger til Europa.
  • FN: Norges bidrag i Mali er svært viktig. ABC nyheter (NTB) 31.05.2019
    Norges bidrag til FNs fredsbevarende styrke i Mali er av stor betydning. Det fikk statsminister Erna Solberg (H) høre da hun møtte MINUSMA-ledelsen i Mali.
  • Et lite stykke Norge i hete Mali. ABC nyheter (NTB) 31.05.2019
    I dirrende hete opp mot 50 varmegrader og mer jobber et 80-tall norske soldater for å sikre det norske bidraget til FNs fredsbevarende operasjon i Mali.
  • Norge bidrar i en FN-operasjon i Mali. Bør vi det? Kronikk av Maren Sæbø i Dagsavisen (debatt) 28.05.2019
    Felles for operasjonene fram til 1990 var at de skjedde under FN-flagg og med FN-mandat. Deretter tjenestegjorde nordmenn stadig oftere i NATO-ledede styrker eller styrker under kommando av EU eller USA. Denne utviklingen lovet den første rødgrønne regjeringen å snu i 2005. Det ble imidlertid med lovnaden. Siden årtusenskiftet har de aller fleste soldatene Norge har sendt ut, vært under NATO-kommando.
  • Jihadistopprøret i Mali er også et bonde- og nomadeopprør. Kommentar av Tor A. Benjaminsen (professor ved NMBU) i Bistandsaktuelt 22.05.2019
  • Norge sendte nylig soldater og transportfly til Mali for å bidra til å bekjempe et opprør som fortsetter å vokse i omfang. Denne utenlandske støtten til en svak nasjonal hær er nødvendig. Samtidig er den internasjonale analysen av opprøret svak. Opprørerne omtales som regel kun som fanatiske jihadister. Roten til konflikten ligger imidlertid ikke i radikal islam. Den bunner i en langvarig misnøye med en korrupt stat.
  • Drar til islamistenes nye kampfront (Mali/fred). Vårt Land 14.05.2019
    Sist uke sluttet 60 norske soldater seg til FNs farligste fredsoppdrag, i Mali. Landene i Sahel er i ferd med å bli ekstremisters mest framgangsrike kampfront etter IS-kalifatets sammenbrudd.
  • – Jihadistene kan være en trussel mot oss (Mali). NRK nyheter 06.05.2019
    Om få dager sender Norge 60 soldater til verdens farligste FN-oppdrag. Soldatene skal forsøke å skape stabilitet i et land som ødelegges av separatister og terrorgrupper.
  • Norske soldater til Mali. ABC nyheter (NTB) 04.05.2019
    60 norske soldater reiser tirsdag til Mali som en del av FNs fredsbevarende styrke MINUSMA. De skal være der i seks måneder. Norge sender også et transportfly.
  • Mørke skyer over Mali. Kronikk av Morten Bøås og Natasha Rupesinghe (forskere ved NUPI) i Klassekampen (meninger) 04.04.2019
    En ny massakre viser at konflikten i Mali blir hardere og antar en stadig sterkere etnisk dynamikk.
  • Nye to år for norsk støtte til FN i Mali. ABC nyheter (NTB) 02.04.2019
    Norge forlenger støtten til FNs fredsbevarende operasjon i Mali med personell og et transportfly med ytterligere to år.
  • FN skal granske massakre i Mali. Aftenposten (NTB) 27.03.2019
    FN vil granske massakren på minst 150 mennesker i Mali i helgen.
  • Mali lover å oppløse milits etter massakre der minst 134 ble drept. Aftenposten (NTB/AFP) 25.03.2019
    Minst 134 sivile er drept i en massakre mot en landsby i Mali samme dag som en delegasjon fra FNs sikkerhetsråd besøkte landet. FNs generalsekretær er sjokkert.
  • Dødstallene stiger etter angrepet i Mali. ABC nyheter (NTB) 24.03.2019
    FNs generalsekretær er sjokkert over meldingene om at minst 134 sivile er drept og 55 såret i et makabert militsangrep mot en landsby sentralt i Mali lørdag.
  • Over 100 sivile skal ha blitt drept i landsby i Mali. Aftenposten (NTB) 24.03.2019
    Minst 115 mennesker ble drept da en milits gikk til angrep på sivilbefolkningen i en landsby sentralt i Mali, ifølge lokale myndigheter.
  • FN: Antall terrorangrep øker i Mali. ABC nyheter (NTB) 06.03.2019
    FN slår alarm om sikkerheten i Mali etter økning i antall terrorangrep rettet mot FNs fredsbevarende styrker, Malis militære og sivile.
  • Mali: Vestens nye Afghanistan? Kronikk av Morten Bøås og Bård Drange (NUPI) i Dagsavisen (nye meninger) 08.02.2019
    Vesten har no vore sterkt engasjert i Mali i snart seks år, utan ein nemneverdig betra situasjonen. Er Mali Vestens nye Afghanistan? Forskjellane mellom Afghanistan og Mali er mange, men ein likskap er at Vesten også i Mali kan setje seg fast i ei hengemyr ein ikkje kjem seg ut av. Vi frykter at dette allereie er i ferd med å skje. Det internasjonale samfunnet har vore i Mali i no seks år, men har ikkje klart å ta store skritt mot ei varig løysing.
  • Minst åtte FN-soldater drept i Mali. ABC nyheter (NTB) 21.01.2019
    Minst åtte soldater fra FNs fredsbevarende styrker i Mali er drept i et angrep på en base i det afrikanske landet, bekrefter organisasjonen.
  • Sju pågrepet etter massakre i Mali. ABC nyheter (NTB) 03.01.2019
    Sju personer ble pågrepet dagen etter at væpnede menn drepte 37 sivile i et angrep mot en landsby i Mali på årets første dag.
  • Over 30 drept i angrep mot landsby i Mali. Aftenposten (NTB) 02.01.2019
    Minst 37 mennesker er drept i et angrep mot en landsby i Mopti-regionen i Mali. Ifølge myndighetene er angrepet del av en strid mellom jegere og bønder.

Medieklipp og -debatt (Libya):

  • En bok som avkler den offisielle versjonen om Norges krigsdeltakelse i Libya. Bokanmeldelse av Bjørn Johansen i Bistandsaktuelt 30.09.2019
    Gjennom en sterk faglig fremstilling, en bred dokumentasjon og et omfattende kildetilfang avkler forfatterne svikten i mange av de premisser som lå til grunn for Norges deltakelse i krigen, skriver vår bokanmelder om boken «Libya – Krigens uutholdelige letthet».
  • Krigen norske politikerne ikke vil snakke om (Libya). Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 17.09.2019
    I Libya-spørsmålet har vi sett hvordan myndighetene praktiserer informasjonsstyring, strategisk taushet og streng formalisering av politisk ansvar. Slik metoder er i lengden svært farlige fordi de stenger for læring og bruk av erfaring. Å redusere det politiske ansvaret til et rent juridisk spørsmål, er typisk for denne tankegangen. Men det hjelper lite om politikken er lovlig hvis resultatene er så fryktelige som i Libya.
  • Sjølvkritikk i andre land. Dag og Tid 13.09.2019
    Eit oppgjer med manglande oppfylging av eit Libya utan Muammar Gaddafi har vore vel så viktig i sjølvkritikken som eit oppgjer med dei militære operasjonane i seg sjølve. Den britiske granskingsrapporten kritiserte ikkje berre krigen og etterspelet, men forspelet òg: Nato stolte på etterretning som Irak-krigen hadde synt at ein ikkje kunne stola på. Den dåverande sosialdemokratiske partileiaren i Sverige, Håkan Juholt, er ein av ytst få som kan seia: Kva sa eg?
  • Lærdomar frå Libya. Dag og Tid 13.09.2019
    Norske forskarar tek eit oppgjer med det dei meiner er manglande offentleg debatt om Libya-krigen i 2011.
  • Vi er ferdige med krigen nå (Libya). Kommentar av Terje Tvedt (historiker) i Morgenbladet (meninger) 12.09.2019
    Debatten om Libya bør derfor ikke ganske enkelt dreie seg om en er for eller mot krigen. Den bør handle om noe mye mer fundamentalt – om det politiske lederskapets evne til å analysere verdenssituasjonen og Norges rolle i den. Å brenne broer til en utfordrende, ubehagelig fortid er forståelig, men uklokt. Politikerne vil, men når det er for sent, komme til å oppdage at det var broene som ligger foran dem som de brant. De vil erfare at en av de få kildene til kunnskap er etterpåklokskap.

Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.