Hvordan blir verden med Biden/Harris?

Den liberale verdensordens støttespillere i Vesten senker nå skuldrene. I helga ble det klart at Joe Biden over nyttår vil ta over som USAs neste president etter Donald Trump. Med seg på laget har han USAs første ikke-vestlige og kvinnelige visepresident, Kamala Harris. De har en plan for hvordan USAs lederskap i verden skal gjenreises og har satt kampen mot klimaendringer som ett av 4 prioriterte felt. Kan vi forvente at USA tar lederskap i arbeidet for FNs bærekraftsmål? Tja, de mange kommentarene til USA-valget gjenspeiler både tvil og håp når det gjelder USAs rolle i verden etter Trump.

Biden-Harris 2020.jpg

Presidentvalg i USA omtales i blant som "verdens viktigste valg". Verdens forventinger var store etter at Barack Obama, mens finanskrisen herjet, ble valgt som USA første afroamerikanske president høsten 2008 med sitt "Yes, we can!". Den umiddelbare optimismen bleknet underveis og ble snudd til frykt da Donald Trump ble valgt som hans etterfølger høsten 2016 med sitt "America First". 

- Vi er redde nå. Det har vi all grunn til når verden går av hengslene, skrev Aftenpostens Harald Stanghelle i en kommentar den gangen, i 2016. Nå er redselen i ferd med å vike plass for nytt håp etter valget av Biden-Harris og Bistandsaktuelt redegjorde nylig for "Seks grunner til at Biden er helt ulik Trump" når det gjelder global politikk.

Her hjemme har ledende stemmer for FN og internasjonalt utviklingssamarbeid gitt uttrykk for tro og håp. Statsminister Erna Solberg (H), som leder FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, har i en pressemelding kommentert USA-valget slik:

"Verden trenger amerikansk lederskap for å løse de store globale utfordringene. Vi ser frem til godt samarbeid med Biden-administrasjonen blant annet i FNs sikkerhetsråd og i den internasjonale innsatsen mot koronapandemien og mot klimaendringer. Det er også svært gledelig at Kamala Harris blir USAs første kvinnelige visepresident." 

FN-sambandets generalsekretær, Anne Cathrine da Silva, løfter i en kommentar fram grunner til tro og håp: 

"Biden er en kjent støttespiller av multilateralismen og av FN. Vi håper og tror dette betyr at USA igjen vil spille på lag med resten av verden, for å løse alvorlige utfordringer som fattigdom, sult og klimaendringer."

- Kva kan vi forvente oss av Biden-administrasjonens politikk for dei store globale fellesutfordringane som står i kø, og som til saman utgjer bærekraftmåla; Klima, helse, demokrati og ulikskap? spør Norads direktør, Bård Vegar Solhjell, i en kommentar i VG i dag. Han erkjenner at det finnes grunner til å tvile, men konkluderer like fullt slik:

"Hans internasjonalisme, grundigheit og praktiske erfaring gjer at vi kan våge å håpe. Berande stolpar i amerikansk utanrikspolitikk – diplomati, demokrati, ansvar – kan bli gjenreist. Det er litt kjedeleg, men i den verda vi lever i er kanskje kjedeleg det nye spennande."

- Motstanden mot en multilateral verdensorden forsvinner ikke med Biden i Det hvite, mener på sin side Maren Sæbø i en kommentar i Norads magasin Bistandsaktuelt. Hun utdyper det slik:

"Selv om Trump og hans «America First»-politikk nå forsvinner, forsvinner ikke motstanden mot å være en del av en multilateral verdensorden i USA. Blant republikanerne vil det fortsatt finnes en dyp skepsis mot flere internasjonale organisasjoner, og i særdeleshet FN. Dels konspiratoriske teorier om at FN ønsker å sette til side den amerikanske grunnloven og påtvinge amerikanere verdier de ikke liker (gjennom bærekraftmålene, som i disse teoriene omtales som «agenda21» ), har fått fotfeste og vil fortsatt prege Det republikanske partiet videre."

- Vi jublet ikke nødvendigvis for hva påtroppende president Joe Biden står for, men fordi Trump i januar må forlate Det hvite hus, innrømmet Terje Karlsen i sin lederkommentar i Transit Magasin (Det globale perspektivet). Han så likevel nytt håp:

"I det globale perspektivet er det ingen tvil: Trump har vært skadelig for multilateralt samarbeid. Vi i Transit magasin tar på lederplass et klart standpunkt for at samarbeid i internasjonale organer er et gode. Dialog og felles veivalg stabiliserer det globale fellesskapet."

Og Biden har helt klart ambisjoner om å øke USAs deltakelse og innflytelse i verdenssamfunnet, blant annet gjennom å "samle den frie verden".

Biden: Hvorfor Amerika må lede igjen

I en kommentar i tidsskriftet "Foreign Affaires" i mars/april redegjorde Biden for hvorfor han mener "Amerika må lede igjen" og "redde USAs utenrikspolitikk etter Trump". Han innledet slik:

"Neste uansett målestokk har USAs troverdighet og innflytelse i verden blitt redusert siden president Barack Obama og jeg forlot embetet 20. januar 2017. President Donald Trump har bagatellisert, undergravd og i noen tilfeller forlatt amerikanske allierte og partnere."

Han viste avslutningsvis til at "ingen hær på jorden kan matche (...) den elektriske ideen om frihet" og konkluderte slik:

"Vi må igjen utnytte den makten og samle den frie verden for å møte utfordringene verden står overfor i dag. Det faller på USA å lede an. Ingen andre nasjoner har den kapasiteten."

Under valgkampen ble det opprettet egne nettsider, som bl.a. redegjorde for Bidens "Plan for å lede den demokratiske verden for å møte det 21. århundrets utfordringer". Her lovet Biden bl.a. å:

  • sette en stopper for Trump-administasjonens "Global Gag Rule", som stanset pengeoverføringer til internasjonale organisasjoner som tok opp abortspørsmål,
  • gjenreise et bredt regjeringsfokus på kvinners og jenters rettigheter hjemme og i verden,
  • gjenreise forpliktelsen på vitenskap og sannhet i regjeringen, herunder å bringe tilbake ordene "klimaendring" og 
  • å gjenreise vår nasjonale forpliktelse til å fremme menneskerettigheter og demokrati over hele verden.

Videre lover han, i løpet av det første året som president, å samle verdens demokratier til et toppmøte for 1) bekjempelse av korrupsjon, 2) forsvar mot autoritærisme, inkludert valgsikkerhet og 3) fremme av menneskerettigheter i egne land og i utlandet.

Sist, men ikke minst, lovet han å melde USA inn igjen i Parisavtalen og "samle verden for å adressere den eksistensielle klimakrisen". På nye nettsider, for overgangsfasen fram til han overtar som USA president over nyttår, er "klimaendringer" løftet fram som ett av fire prioriterte politikkområder. Her redegjøres det for "Biden-Harris-planen for å skape jobber ved å takle klimakrisen". 

Den som leter etter forpliktende formuleringer knyttet til FN og FN bærekraftsmål leter imidlertid forgjeves. Noe av forklaringen på det er kanskje å finne i et forhold Gunnar Stavrum pekte på i en kommentar i Nettavisen:

"Et forhold nordmenn flest ikke forstår er at amerikanere flest ikke er spesielt opptatt av forhold utenfor USA. Det store flertallet av amerikanere har ikke pass og har aldri vært utenlands."

Stavrum konkluderte forøvrig med noe han oppfattet som et paradoks hos tradisjonelt USA-kritiske grupper:

"Det er utvilsomt riktig at USA foreløpig har oppgitt rollen som et slags verdenspoliti, og at Donald Trumps tilhengere er mer opptatt av hva som skjer innenlands. Paradoksalt nok er grupper som tidligere kritiserte USAs internasjonale rolle, nå kritisk til at landet har trukket seg tilbake. Trump ser det som en suksess, andre vil se det som en farlig utvikling."

Men, det å ønske USA velkommen tilbake til det multilaterale samarbeidet er ikke nødvendigvis det samme som å ønske at USA skal gjenoppta sin tradisjonelle rolle i verden, som for eksempel "verdenspoliti".  

Vil USA pånytt innta rollen som verdenspoliti?

Klassekampens redaktør, Mari Skurdal, innledet nylig en kommentar til presidentvalget og USAs rolle som "verdenspoliti" slik:

"Det er mye å si om USAs sittende president Donald Trump, men én ting skal han ha: Han er den første presidenten på mange år som ikke har startet nye kriger i utlandet. Dessuten begynte han tilbaketrekning av amerikanske soldater fra Syria, Afghanistan og Irak, selv om en god del fortsatt er igjen. Det har gjort Trump populær blant soldater og soldatfamilier, som er lei av evigvarende og meningsløse kriger."

- Ledere i autoritære regimer, og da særlig i Kina og Russland, vil ikke oppleve at en fredsdue har flyttet inn i Det hvite hus, påpeker Sten Inge Jørgensen i en analyse i Morgenbladet. Han mener at Biden kan bli mer "haukete" enn Trump: 

"Ser man på supermaktens militære aksjoner rundt om i verden, sier Biden at han var mot både Irak-krigen og intervensjonen i Libya. Amerikanske faktasjekkere mener imidlertid at denne påstanden ikke holder vann, og at republikanere som hevder at Biden er mer haukete enn Trump, har delvis rett."

Overfor "vi som må elske Amerika" minnet derfor Dagbladetlederplass nylig om at "USA er større og mektigere enn sine presidenter" og utdypet det slik: 

"Da Barack Obama ble president (og vant Nobels fredspris), var det mange som trodde stormakten ville gå nye veier. Bli mindre aggressiv i sin utenrikspolitikk, trappe ned bruken av militær makt og legge mer vekt på menneskerettigheter og demokrati. De ble skuffet. Obama videreførte ikke bare de fleste av sine forgjengeres militæroperasjoner, f. eks i Afghanistan og Irak. Han la til nye, blant annet Libya der også Norge bombet for Obama. Ikke minst var fredsprisvinneren avgjørende for utviklingen og bruk av droner som et nytt våpen i krig og terrorbekjempelse. Barack Obama var ingen fredsdue."

Et annet spørsmål, i lys av Bidens ambisjoner på den globale arena, er hvilken plass USA realistisk vil kunne innta i en verden der nye stormakter gjør seg stadig mer gjeldende, ikke minst Kina og Russland.

Er USAs tid som supermakt over?

- Blir verden annerledes med Biden? spurte Ellen J. Ravndal (Førsteamanuensis i statsvitenskap, Universitetet i Stavanger) i en kommentar i Stavanger Aftenblad i går. Hun pekte på at det i dag pågår fire prosesser som kan føre til fundamentale endringer i internasjonal politikk:

"For det første synes det som demokratiet er under press fra autoritære krefter flere steder. En annen faktor er at USA kanskje ikke lenger ønsker og evner å spille en like dominerende rolle som før. For det tredje har USA under Trump trukket seg fra internasjonale avtaler og organisasjoner. Og til slutt har vi over tid sett at såkalte «rising powers» fra det globale sør stiller krav om økt innflytelse."

- Med Biden kan vi forvente en større grad av internasjonalt samarbeid, konstaterte hun, men vil USA makte å gjenreise svunnen makt?

— USA kommer aldri tilbake som supermakt, kunne vi lese i Morgenbladet i slutten av oktober. Avisa hadde intervjuet den amerikanske historikeren Timothy Snyder og blant annet spurt: I hvilken grad er USAs posisjon i verden permanent forandret? Er det noe Biden ikke kan fikse? Snyder svarte:

"USA har gjort seg selv mye svakere de siste årene. Vi har for eksempel latt kineserne og europeerne snakke sammen uten å delta selv. Vi har forkastet alle normene som pleide å gjøre oss sterke, og er blitt et land ingen kan stole på. Noe av dette vil umiddelbart endres med Biden ved roret. Vi blir mer forutsigbare og mer orienterte mot normer igjen. Men USA kommer aldri tilbake som supermakt. Dette handler ikke bare om Kinas vekst – spørsmålet er egentlig om vi har noe som helst å tilby verden. I den grad vi kan bli «store igjen», er det dersom vi har noe å tilby Europa. 

Dagen etter forsøkte nrk (urix) å svare på liknende spørsmål:

"USA er fortsatt verdens ledende supermakt, først og fremst militært. Men Trumps forsøk på å sette Kina på plass har rammet amerikanske produsenter og forbrukere minst like mye som det har rammet Kina. Kina har raskt funnet andre kjøpere til sine varer. Og Kina vokser mye raskere. Handelskrigen og pandemien har svekket USAs omdømme i verden. Kina har vist omstillingsevne og handlekraft. Kanskje var det under Trump USAs fall fra tronen som verdens ledende nasjon skjøt fart. Kanskje vil Trump – eller Biden – klare å snu utviklingen de neste årene. Vi lever kanskje midt i en revolusjon i langsom kino."

- Kollapser USAs posisjon, kollapser det eksisterende internasjonale systemet med det, mente historiker Terje Tvedt i en kronikk i Aftenposten, men han trodde ikke det ville skje:

"Selvsagt bør ingen totalt avvise muligheten for at det amerikanske århundret snart vil være over. Fremtiden vil, som fortiden var, alltid være full av overraskelser. Men om man analyserer USA i et langt sammenlignende perspektiv, uten å overse strukturelle særtrekk ved USAs posisjon og karakter som imperium, er det forhastet å beskrive landet som det 21. århundrets «syke mann»." 

Tilsvarende konkluderte også statsviter i internasjonal politisk økonomi, Håkon Ugletveit Jahr, i en kommentar i Dagsavisen i går:

"Det er vanskelig å se at USA, innenfor den overskuelige fremtiden, skal innta en fundamentalt annen og svekket global posisjon."

Biden/Harris - bra for Norge og Norges kommende innsats i Sikkerhetsrådet

– Selv om den nye administrasjonen vil måtte fokusere mye på innenrikspolitikk, som å håndtere en pandemi som har rammet USA veldig hardt og å forsøke å forene et splittet land, forventer vi også at det åpner seg nye samarbeidsområder internasjonalt, skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en kommentar til VG etter presidentvalget. Hun fremhevet spesielt forveningen om at USA igjen vil ta internasjonalt lederskap i klimapolitikken.

Mer generelt vil et mer utadvent og multilateralt innstilt USA under president Joe Biden utvilsomt bli hilst velkommen av både Stortinget og regjeringen. Biden er for det første godt nytt for Stortinget, som sist vinter behandlet regjeringens melding om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Utenriks- og forsvarskomiteen innledet sine merknader til meldingen slik:

"Komiteen mener vår velferd, sikkerhet og internasjonale innflytelse er skapt og er avhengig av det multinasjonale systemet. Vår åpne økonomi er avhengig av internasjonalt handelssamarbeid, og våre felles sparepenger i Statens pensjonsfond utland er avhengig av en regelstyrt global økonomi. Komiteen mener fremme av folkeretten, menneskerettigheter, utvikling og stabilitet er kjernen av norsk utenrikspolitikk fordi vår rolle i verden, vår økonomi og vår sikkerhet hviler på disse pilarene. Derfor er det avgjørende for Norge å sikre det multilaterale systemets fremtid."

I forlengelsen av dette stilte et samlet Stortinget (alle unntatt Frp) seg bak Norges kandidatur til en plass i FNs sikkerhetsråd. Etter en lang "valgkamp" blant FNs medlemsland kunne Norge i sommer hale seieren i land, men journalist og forfatter Tove Gravdal advarte slik i en kommentar i Morgebladet:

"Nye fire år med Trump vil bli en katastrofe for Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd. Regjeringen vil inn i rådet for å styrke folkeretten, altså de reglene og institusjonene som styrer internasjonalt samarbeid. Trump bryr seg ikke om dette samarbeidet, og han fører en utenrikspolitikk som på flere punkter skiller seg fra den norske, for eksempel med ubetinget støtte til Israels annektering av okkuperte områder. Å bryte med USA i slike spørsmål i Sikkerhetsrådet kan få alvorlige konsekvenser, all den tid USA gjennom militæralliansen Nato er garantisten for Norges sikkerhet."

Da Norge sist måned tok plass som observatør kunne NRK fortelle at "upopulære oppgaver venter Norge i FNs sikkerhetsråd". Likevel, med Biden som president øker trolig utsiktene til at Norge vil kunne gjøre en forskjell i Sikkerhetsrådet og bidra til å sikre det multilaterale systemets fremtid. 

Sammen med Kamala Harris tar nå USAs kommende president Joe Biden fatt på oppgaven med å "bygge tilbake bedre" (Build Back Better). I hvilken grad de vil makte å gjenreise den liberale verdensorden, demokratiet og troen på en økonomisk globalisering til beste for mennesker og miljø, gjenstår å se.

(Nedenfor har vi samlet medieklipp og -debatt knyttet til USAs rolle i verden i forbindelse med presidentvalget i USA 2020, der en rekke spørsmål og temaer - utover de som er omtalt ovenfor - reises. Disse vil bli daglig oppdatert i tiden fremover.)

Aktuelle lenker:

  • The Power of America´s Example: The Biden Plan for Leading the Democratic World to Meet the Challenges of the 21st Century. JoeBiden.com 11.07.2019
  • Climate Change. The Biden- Harris plan to create union jobs by tackling the climate crisis. buildbackbetter.com 
  • From women to migrants: What does a Biden win mean for Africa? Thomas Reuters Foundation 07.11.2020
    Under the Trump administration, the United States pulled out of the landmark Paris climate accord, issued travel bans on Muslim-majority nations, and cut aid to charities providing reproductive health services that included abortion advice. The Thomson Reuters Foundation asked activists, academics and analysts how a Biden administration could impact Africa's 54 nations.
  • Joe Biden just won the presidency: What does that mean for America’s role in the world? The Atlantic Council 07.11.2020
    What are the most significant changes we should expect from the new Biden administration? Experts from across the Atlantic Council weigh in on what the outcome of the 2020 election will mean for US foreign policy and America’s role in the world.
  • Joe Biden’s plan to fix the world, Vox 18.08.2020
    Climate change has only become more dire. The coronavirus has upended lives and economies around the world. America’s allies trust it less and less. China has taken advantage of the chaos to gain more power. Countries like Iran and North Korea have moved closer to obtaining nuclear weapons or strengthened their arsenals. And, lest we forget, the nation remains at war. It’s a daunting set of challenges for any new president to face. “He’s looking at an across-the-board restoration project,” said Derek Chollet, a former top Pentagon official in the Obama administration.
  • Why America Must Lead Again. By Joe Biden in Foreign Affaires March/April 2020
    We must once more harness that power and rally the free world to meet the challenges facing the world today. It falls to the United States to lead the way. No other nation has that capacity. No other nation is built on that idea. We have to champion liberty and democracy, reclaim our credibility, and look with unrelenting optimism and determination toward our future.

Kommentarer fra norske organisasjoner:

  • Mot en ny vår for FN og USA? FN-sambandet 09.11.2020
    FN-sambandets generalsekretær, Anne Cathrine da Silva, mener også at valgresultatet er en seier for verden og for FN. - Biden er en kjent støttespiller av multilateralismen og av FN. Vi håper og tror dette betyr at USA igjen vil spille på lag med resten av verden, for å løse alvorlige utfordringer som fattigdom, sult og klimaendringer, sier da Silva.
  • Slik vil USA-valget påvirke FN. FN-sambandet 28.10.2020
    Om få dager skal USA velge om det er Donald Trump som får fortsette eller om det er Joe Biden blir landets nye president. Utfallet av valget vil få stor betydning for FN og USAs forhold til andre land.

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 27.11.2020):

  • Gode, gamle Amerika er tilbake! Kommentar av Audun Tjomsland i ABC nyheter (meninger) | 27.11.2020
    Når Joe Biden overtar som president etter edsavleggelsen om noen uker (den 20. januar), vil han starte prosessen sammen med sin visepresident Kamala Harris for å føre en politikk som vil gjøre USA til en ledernasjon for den frie verden. Han vil at USAs overlegne militære og økonomiske makt da vil bli brukt til å føre en positiv utenrikspolitikk som vil plassere USA i en internasjonal lederposisjon.
  • Blir president Joe Biden tøff eller tøffel? Kommentar av Sverre Strandhagen i DN+ (meninger) | 27.11.2020
    Joe Bidens store styrkeprøve blir håndteringen av Kina. Biden skal ha blitt presset til en tøffere linje.
  • USAs og EUs rolle i asiatisk handel utfordres etter at verdens største frihandelsavtalen blir signert. Analyse av Peter M. Johansen i Klassekampen+ | 26.11.2020
    I løpet av tiåret det tok å utforme avtalen, har Kina styrket seg. RCEP gir Beijing en sterk posisjon til å utforme handelen i regionen og utøve «myk makt». Selv om det vil ta tid å ratifisere avtalen og få tolltariffene på plass, innebærer den at USA og EU har mistet posisjoner til å forme handelspolitikken i Asia. Det gjelder ikke minst mellom Kina, Japan og Sør-Korea. Det nye er at Asia nå framstår som en «blokk».
  • Trumps tid med vitenskapsfornektelse er over. USAs nye klimaplaner vil føre til store globale endringer. Kommentar av Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad (meninger) | 26.11.2020
    Etter fire år med pause fra klimapolitikken får USA nå en egen klimasjef. Det kan bety raske endringer i energimarkedene i hele verden.
  • Biden 21 – mer vondt i vente. Kommentar av George Chabert (Trondheim) i Klassekampen+ (meninger) | 26.11.2020
    Vi kan nå vente en oppblomstring av vestlig «humanitær krigføring» i hele den muslimske verden. De kommende fire år med Biden i det Hvite Hus vil dermed resultere i ny økning av flyktninger som vil søke til Europa. En fortsettelse av hevnende terrorangrep i europeiske byer er uunngåelig. Vi vil være et godt stykke nærmere den dagen Tyrkias president Erdogan har forutsagt: «I morgen vil ingen europeere kunne ta et skritt på gaten i sikkerhet.»
  • Trumps siste gave til Israel blåser liv i en 35 år gammel spionskandale. Aftenposten | 26.11.2020
    Amerikaneren Jonathan Pollard ble dømt til livsvarig fengsel for å ha gitt hemmelige dokumenter til Israel. Nå sørger Donald Trump for at han får oppfylt sitt store ønske.
  • Biden lover mer internasjonalt samarbeid. ABC nyheter (NTB) | 25.11.2020
    – USA er sterkest når vi samarbeider med våre allierte, sa Biden da han presenterte Blinken og flere andre kommende medarbeidere i Delaware tirsdag. Han understreket viktigheten av å satse på diplomati og flernasjonalt samarbeid, noe også hans nominerte til posten som utenriksminister legger vekt på.
  • USA tilbake i velkjent i rolle. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG (meninger) | 25.11.2020
    Joe Biden vil forsøke å gjenoppbygge det Donald Trump brukte fire år på å rive ned. Biden ønsker å gjøre Amerika stort igjen på den internasjonale arena.
  • Trumps revolusjon stanser nå. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet (meninger) | 25.11.2020
    Joe Biden vil melde USA tilbake igjen i verden og i folkeskikken. Klimaavtalen er én ting. Forholdet til allierte - og ikke bare Nato - er en annen. Den påtroppende presidenten har sagt at han vil forlenge START-avtalen med Russland, om begrensning av de to lands kjernefysiske langdistanseraketter, som Trump også vil skrote. Og han vil samle demokratier i en allianse som kan utfordre Kina både ideologisk og når det gjelder handel. Der Trump har gått alene, vil Biden lede an i en brei koalisjon, på et helt nødvendig område.
  • Nerdenes hevn (USAs utenrikspolitikk). Kommentar av Christina Pletten i Aftenposten (meninger) | 25.11.2020
    Skapninger fra «sumpen» kryper nå frem fra mørket. De marsjerer langsomt og taktfast tilbake til hovedstadens byråkratiske høyborger. De myldrer ut av universiteter og tenketanker, gnagende på ideer om internasjonalt samarbeid, multilaterale avtaler og amerikansk lederskap. Aller fremst i dette toget av politiske insidere går 58-åringen Tony Blinken.
  • Venter hard klype fra Biden. Klassekampen | 25.11.2020
    Joe Bidens håndplukkede folk ønsker langt tøffere linje overfor Russland. Moskva forbereder seg på både sanksjoner og nye skjærmysler.
  • Biden vil kjøre en hard linje mot Kina. Han kommer til å få hjelp fra allierte land som Norge. Aftenposten | 25.11.2020
    Donald Trump har gjort det mulig for Kina å øke sin globale innflytelse. Det har skapt vanskeligheter for Europa, mener utenriksminister Eriksen Søreide (H).
  • Kinas femårsplan er på kollisjonskurs med Joe Bidens USA. Kommentar av Henning Kristoffersen (spesialrådgiver i analyse- og rådgivningsselskapet The Governance Group) i DN (meninger) | 25.11.2020
    Med Joe Biden som amerikansk president får vi en mer forutsigbar dialog mellom Washington og Beijing. Samtidig har president Xi Jinping lansert et utkast til femårsplan for perioden 2021 til 2025 som utfordrer Bidens planer. Det gir et krevende bakteppe for norske satsinger i det kinesiske markedet.
  • Bidens harde linje mot Kina er godt nytt for Norge. Lederkommentar i Aftenposten (meninger) | 25.11.2020
    Balansen mellom konfrontasjon og samarbeid blir lettere med en tung alliert. Sikkerhet, handel og klima er områder hvor Norge trenger å jobbe sammen med både EU og USA. Derfor er det godt nytt at USA nå får en president som både ønsker internasjonalt samarbeid velkommen, samtidig som han ønsker å utfordre Kina.
  • Biden vil kjøre en hard linje mot Kina. Han kommer til å få hjelp fra allierte land som Norge. Aftenposten | 25.11.2020
    Donald Trump har gjort det mulig for Kina å øke sin globale innflytelse. Det har skapt vanskeligheter for Europa, mener utenriksminister Eriksen Søreide (H).
  • Norske politikere sitter i saksen overfor Kina. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN+ (meninger) | 25.11.2020
    Ambisjonene for å øke norsk fastlandseksport er formidable. Målene kan vanskelig nås uten å handle mer med Kina.
  • Ulikhet etser hull i USA. Hvordan kan vi beholde våre norske tilstander?. Kommentar av Erling Røed Larsen (Forskningssjef, Housing Lab, OsloMet og professor II, Handelshøyskolen BI) i Aftenposten (meninger) | 25.11.2020
    USAs president er verdens mektigste leder. Derfor har mange – med åpen munn – fulgt det amerikanske valget som om fremtiden deres sto på spill. Og det har den også gjort. For når historien skrives, vil det fremgå at vi var vitne til et veivalg. Et valg mellom globalt fellesskap i FN, Verdens helseorganisasjon og Parisavtalen eller nasjonal egeninteresse bak tollmurer og bortenfor avtaler. Skulle ikke det ha vært et lett valg?
  • Her ryker Obamas fredsdrøm. Kommentar av Jan-Erik Smilden i Dagbladet (meninger) | 25.11.2020
    forrige uke var USAs utenriksminister Mike Pompeo i Israel og satte kronen på Trumps verk ved å være den første høytstående amerikanske tjenestemannen som besøkte den okkuperte Vestbredden. Og ikke nok med det: Han slo fast at propalestinske oppfordringer om boikott av staten Israel er antisemittisme og at varer som produseres på Vestbredden heretter kan utstyres med etiketten «made in Israel». Det er denne virkeligheten som møter Joe Biden når han tar over som USAs president 20. januar neste år.
  • Biden vil trolig søke å gjenoppta atomavtalen med Iran. ABC nyheter (NTB) | 25.11.2020
    USAs påtroppende president Joe Biden ventes å prøve å reaktivere atomavtalen med Iran, og i Teheran synes de å være lydhøre.
  • En bølge av økende ulikhet står i fare for å destabilisere Vesten. Kommentar av Bente Aasjord (statsviter og skribent) i Klassekampen+ (meninger) | 24.11.2020
    Taperne snur ryggen til massepartiene de tidligere stolte på. Ulikhet, mistillit og uro gror, i land etter land. Vestens politiske system er under press. Bildet blir stadig tydeligere: Rurale velgere mister tillit til sosialdemokratiske/liberale partier i Europa og USA. I presidentvalget i USA stemte flertallet av velgerne i byene «blått» og Biden. I det øvrige USA fikk Donald Trump flertall i de aller fleste rurale «counties» (fylker).
  • Kina på vei mot verdensherredømme? Kronikk av Terje Tvedt (professor) i Aftenposten (meninger) | 24.11.2020
    Kampen om hva som er «det virkelige Kina», vil forme fremtiden. Innsikt i historiens lange linjer gjør det mulig å redusere risikoen for å bli overmannet av «tidsåndens» Kina-bilder. Det gjaldt på 1970- og 1990-tallet, og det gjelder i dag. Uansett om det dreier seg om en norsk bistandsministers eller en amerikansk presidents versjon av Midtens rike.
  • Trump klarte ikke å ta livet av Parisavtalen. Nå kommer en av arkitektene tilbake. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten (meninger) | 24.11.2020
    For fire år siden reiste John Kerry til sitt siste klimatoppmøte som USAs utenriksminister. Møtet ble holdt i Marrakech i Marokko. Klimaforhandlerne reiste dit på en bølge av optimisme etter klimamøtet i Paris året før. Men den første uken av møtet kom nyheten fra USA om at Donald Trump hadde seiret i presidentvalget. Og deretter var møtet preget av sjokk. Parisavtalen var under et år gammel. Hvordan ville det nå gå med den store diplomatiske triumfen i 2015?
  • Biden vil gjøre John Kerry til klimasjef. NRK nyheter | 24.11.2020
    Påtroppende president Joe Biden kunngjør hvem som får hvilke roller i administrasjonen. Blant annet vil han nominere Tony Blinken til utenriksminister og Linda Thomas-Greenfield til USAs FN-ambassadør.
  • En økonoms guide til verden i 2050. E24 (Bloomberg) | 23.11.2020
    Hvem vant egentlig den kalde krigen? Kanskje Kina. I 1972 drev den kalde krigens logikk Richard Nixon til å inngå en usannsynlig allianse med Mao Zedong – og med det bringe Kina tilbake i verdensøkonomiens hovedstrøm. Den overmodige stemningen i kjølvannet av Sovjetunionens kollaps i 1991 gjorde Vesten blind for konsekvensene av Kinas fremvekst.
  • Bidens valgseier er godt nytt for verden. Men den øker klimarisikoen for norsk økonomi. Kronikk av tidligere finansminister og kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og Tidligere europaminister og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) i Aftenposten (meninger) | 23.11.2020
    Fundamentale krefter er nå i bevegelse. De som ønsker en offensiv klimapolitikk, har ikke bare vitenskapen og virkeligheten på sin side, men i stadig større grad også de tunge økonomiske, teknologiske og politiske interessene. Derfor vil det være risikofylt for norsk økonomi å satse på at Biden ikke vil lykkes med sin nasjonale og globale klimaoffensiv.
  • Joe Biden er bra for klimaet, men dårleg nytt for norsk oljenæring. Kommentar av Hans K. Mjelva i Bergens Tidende (meninger) | 23.11.2020
    Koronakrisa har gjort framtida til oljeindustrien endå meir usikker, mellom anna ved å gjere Joe Biden til president i USA.
  • USA må trekke støtten til israelsk okkupasjon. Lederkommentar i Bergens Tidende (meninger) | 23.11.2020
    Amerikansk støtte til annekteringene på Vestbredden er en trussel mot både israelsk og palestinsk sikkerhet.
  • Mullaene har ikke gitt etter for Trump. Hvorfor er Iran så viktig for USA? Aftenposten | 23.11.2020
    Hensikten var å tvinge Iran i kne. Men etter fire år med sanksjonskrig har USAs strategi fått helt andre konsekvenser. Hva endres med Joe Biden?
  • Pompeo ber Taliban og Afghanistan få opp farten i fredssamtalene. ABC nyheter (NTB) | 22.11.2020
    USAs utenriksminister Mike Pompeo mener tempoet må settes opp i fredssamtalene mellom Taliban og Afghanistan.
  • Nei, Trump er ingen due. Debatt av Bjørnar Østby (høyskolelektor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole og vert for podcasten «Hva skjer med verden?») i VG (meninger) | 21.11.2020
    Den utenrikspolitiske arven etter Trump et økende kaos med kimen til en lang rekke nye regionale og internasjonale konflikter og kriger.
  • Nå er tiden inne for å gjenreise WTO (handel). Kommentar av Lars Peder Nordbakken (Økonom i den liberale tenketanken Civita. Han er tidligere sentralstyremedlem i Venstre) i E24 (meninger) | 21.11.2020
    Det internasjonale handelssamarbeidet har også historisk hatt en tendens til å utvikle seg gjennom skrittvise fremrykkinger, gjennom perioder hvor tyngdepunktet har vekslet mellom regional og global institusjonsbygging. Nå er det ingen tvil om hvor etterslepet er størst: på det globale nivået. Heldigvis er et nytt mulighetsvindu i ferd med å åpne seg gjennom to nærstående parallelle hendelser av vesentlig betydning: oppstarten for en ny Biden-administrasjon i Washington og ansettelsen av en ny øverste leder for WTO. Den nye lederen ligger an til å bli en svært kompetent kvinnelig økonom fra Nigeria, Ngozi Okonjo-Iweala.
  • Pompeo på Vestbredden: Produkter herfra skal merkes som israelske. ABC nyheter (NTB) | 20.11.2020
    Mike Pompeo ble torsdag den første amerikanske utenriksministeren som besøkte Golanhøydene og en israelsk bosetning på den okkuperte Vestbredden.
  • Pompeo med kontroversielt Israel-besøk: Kalte gruppe «kreft». VG (NTB) | 20.11.2020
    Utenriksminister Mike Pompeo er innom både de okkuperte Golanhøydene, Vestbredden og en vingård.
  • Store forventninger til Biden i Midtøsten. Kommentar av Ahmad Budeiri (Journalist, Øst-Jerusalem) i Stavanger Aftenblad (meninger) | 20.11.2020
    Palestinere satt på kafeer og hadde på seg munnbind, mens de fulgte nyhetene fra det amerikanske valget. Interessen var så høy at selv små detaljer som poststemmene i Pennsylvania eller stemmegivningen i Wisconsin, satte sitt preg på stemningen.
  • Seg selv til siste slutt. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) | 20.11.2020
    Trump trekker soldater ut av Afghanistan, Irak og Jemen. Trumps siste ordre er både selvopptatt og livsfarlig i den nåværende situasjonen.
  • Obamas tilbaketog fra Irak ble en gavepakke til IS. Gjør Trump nå samme feilen? Aftenposten | 20.11.2020
    Flere advarer mot konsekvensene når USA vil hente hjem enda flere soldater ut fra Afghanistan.
  • Iran sier de vil oppfylle sine internasjonale atomforpliktelser hvis sanksjonene oppheves. ABC nyheter (NTB) | 19.11.2020
    Hvis USAs påtroppende president Joe Biden opphever sanksjonene mot Iran, vil Teheran oppfylle sine internasjonale forpliktelser, ifølge utenriksdepartementet.
  • Farlig spill med Iran. Kommentar av Åshild Langved i DN+ (meninger) | 19.11.2020
    USAs påtroppende president Joe Biden kan strekke ut en hånd til Iran, men tiden er knapp.
  • Taliban kan ta kontroll (Afghanistan). Klassekampen | 19.11.2020
    Donald Trump holder løftet om å hente hjem amerikanske soldater. Hastverket kan styrke Talibans posisjon i fredsforhandlingene.
  • Trumps farlige arv. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG (meninger) | 18.11.2020
    Det brukes ofte som et formildende trekk ved Donald Trump at han ikke har startet noen krig. Vil han holde fred i 11. time av sin tilmålte tid i Det hvite hus?
  • Han var Trumps «favorittdiktator». Nå er han en av dem som legger om kursen etter presidentvalget i USA. Aftenposten | 18.11.2020
    Joe Biden lover å fremme menneskerettighetene. I land som Egypt og Iran har myndighetene allerede begynt å løslate politiske fanger.
  • Republikansk leder med oppsiktsvekkende kritikk. NRK nyheter (NTB) | 18.11.2020
    Senatets republikanske leder, Mitch McConnell, har vært en av Donald Trumps nære allierte. Nå kommer han med kritikk av Trumps planer om å hente soldater hjem fra Aghanistan og Irak.
  • Hastverk er lastverk i Afghanistan nå. Kommentar av Frithjof Jacobsen i DN+ (meninger) | 18.11.2020
    I den skjøre fasen landet er inne i nå, er det viktig at noen opprettholder den sikkerheten som trengs for at politiske initiativer ikke skal knele under vold og terror. Det er dette Nato og USA bidrar til. Å trekke ut en så stor del av denne styrken nå, er å gamble med de politiske fremskrittene som er oppnådd. Det kan også gjøre det mulig for IS å få fotfeste i Afghanistan.
  • Amerikanske soldater sendes hjem fra Afghanistan. VG | 18.11.2020
    President Donald Trump vil kraftig redusere antallet amerikanske soldater i Afghanistan. Det kan få alvorlige konsekvenser for fredsprosessen, mener forsker ved Institutt for fredsforskning.
  • Stoltenberg i tett kontakt med USA om Afghanistan. ABC nyheter (NTB) | 18.11.2020
    Nato-sjef Jens Stoltenberg sier han har tett kontakt med USA om nærværet i Afghanistan. Mandag meldte CNN at USA planlegger et omfattende kutt i sine styrker.
  • Stoltenberg advarer Trump: Høy pris for tilbaketrekning fra Afghanistan. VG | 18.11.2020
    President Donald Trump ønsker en massiv uttrekning fra Afghanistan før han må forlate Det hvite hus i januar. Men nå advarer NATO-sjef Jens Stoltenberg mot å gå for raskt fram.
  • Globaliseringen fortsetter – uten USA. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten (meninger) | 17.11.2020
    Så tiden med frihandel og globalisering er over? En snau tredjedel av verden mener noe annet.
  • Trump har levert mer enn noen annen president i moderne tid (krig/fred). Kommentar av Tomas Moltu (Nestleder, Partiet De Kristne) i Bergens Tidende (meninger) | 17.11.2020
    Obama fikk fredsprisen fordi han var høflig og holdt fine taler. Og fordi Thorbjørn Jagland ville møte ham før Jens Stoltenberg. Mindre viktig var det at han bombet syv land, drepte en mengde uskyldige sivile, skapte kaos i Midtøsten og styrket regimet i Iran. Donald Trump er den første presidenten på lang tid som ikke har startet en krig. Han er den første i moderne historie som skaper fred i Midtøsten.
  • Trumps siste olje. Dagbladet | 17.11.2020
    USAs påtroppende president, Joe Biden, har lovet kraftige omlegginger for å redde klimaet. USAs avtroppende president, Donald Trump, forsøker nå intenst å få startet kontroversiell oljeboring i sårbare, arktiske områder allerede før Biden tas i ed 20. januar neste år.
  • McConnell kritiserer Trump for planer om tilbaketrekking av styrker i Midtøsten. ABC nyheter (NTB) | 17.11.2020
    Senatets republikanske leder, Mitch McConnell, advarer president Donald Trump mot å trekke tilbake militære styrker i Afghanistan og Irak.
  • Hva vil plutselig Pompeo i Midtøsten? Dagsavisen | 17.11.2020
    Det kunne vært en avskjedsrunde. Men plutselig vekker utenriksminister Mike Pompeos besøk i Midtøsten denne uken frykt for at president Donald Trump vil gjøre noe dramatisk mot Iran helt på tampen.
  • NY Times: Trump vurderte angrep for å stanse Irans atomprogram. TV2 (NTB) | 17.11.2020
    I et møte i Det hvite hus torsdag spurte president Donald Trump sine rådgivere om det var mulig å angripe Iran de neste ukene, skriver The New York Times.
  • USAs nye forsvarsminister vil ha soldatene hjem. Dagsavisen (NTB) | 16.11.2020
    Forsvarsminister Christopher Miller skriver i sin første melding til militæret at han kan sette opp tempoet for amerikansk tilbaketrekking fra Midtøsten.
  • Palestinerne har kalt Trumps presidentskap «det verste noensinne.» Nå overtar Joe Biden den betente konflikten i Midtøsten. Aftenposten | 16.11.2020
    Den nyvalgte presidenten arver en Midtøsten-politikk som de siste fire årene har vippet sterkt i Israels retning. Hvilken kurs vil han ta?
  • Israel truer med å fryse «normalisering» dersom USA gjenopptar atomavtalen. Analyse av Peter M. Johansen i Klassekampen+ | 14.11.2020
    Israel vil ha garderinger mot at USA gjenopptar atomavtalen med Iran. Nå forsøker de å sette Joe Biden under press.
  • Det blir ikke bedre. Kommentar av Iver B. Neumann (Direktør ved Fridtjof Nansens Institutt) i Morgenbladet+ (meninger) | 13.11.2020
    Norge har nå hatt tre tiår på å ta debatten om USAs plass i norsk utenrikspolitikk. Vi er fortsatt ikke i gang. I stedet for nok en gang å bli skuffet over at en ny amerikansk president ikke prioriterer forholdet til Europa og Norge spesielt høyt, er det på tide å ta debatten om hva vi skal gjøre i en verdensorden der bilateraliseringen blir sterkere og sterkere, og USAs rolle som den sentrale makt svakere og svakere.
  • Tre ting Biden sier han vil gjøre for klimaet. VG | 13.11.2020
    Forventningene er store til USAs neste president. Sveip videre for å lese hva han lover.
  • En grønn ny deal? Kommentar av Frans-Jan Parmentier (klimaforsker ved Universitetet i Oslo) i Klassekampen+ (meninger) | 13.11.2020
    Onsdag for en uke siden, mens verden spent fulgte med på resultatene av det amerikanske presidentvalget, listet USA seg stille ut av Parisavtalen. Det er en av de mange ruinene etter fire år med Trump som Joe Biden skal få rydde opp i. Som om pandemien, sosial ulikhet og dyp splittelse intens fordelthet i den amerikanske befolkningen ikke var nok. Gjør det at redningen av klimaet er utenfor rekkevidden, eller vil vi omsider se u-svingen som verden trenger så sårt?
  • Nå regner det glassbiter (likestilling/kvinner). Kommentar av Frans-Jan Parmentier (klimaforsker ved Universitetet i Oslo) i Dagsavisen (debatt) | 13.11.2020
    Også i andre land enn USA trer kvinner inn i sentrale stillinger og andelen folkevalgte kvinner øker. USA får sin første kvinnelige visepresident. Det er et gjennombrudd – på overtid – for kvinners plass i toppen av amerikansk politikk. Dette feires nå over hele verden, med god grunn. Men også i andre land, utenfor våre mediers søkelys, trer kvinner inn i sentrale stillinger og andelen folkevalgte kvinner øker. Det er likevel langt igjen til at kvinners stemme blir hørt like mye som menns.
  • Biden forbereder stormangrep: Arven fra Trump skal vekk. Aftenposten | 12.11.2020
    Fra dag én vil Joe Biden underskrive presidentordrer som opphever viktige deler av Donald Trumps politikk.
  • Nei, USA kan ikke friskmeldes. Debatt av Espen Hammer (Professor i filosofi ved Temple University i Philadelphia) i Aftenposten (meninger) | 12.11.2020
    Poenget er at den internasjonale orden som en gang eksisterte, og som Tvedt trekker frem som evidens for amerikansk fortreffelighet, er betydelig svakere enn den en gang var. USA er en nølende, men samtidig maktorientert spiller. Og med det er det internasjonale samfunn, i dag mer enn tidligere, i strid. Det er alle mot alle, mer enn et system regulert av lover og avtaler.
  • Norge og USA: Ikke tilbake til normalen. Kronikk av leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt (A) i NRK ytring | 12.11.2020
    For tingene vil ikke gå tilbake til den normalen vi kjente før Trump. Et sterkere Kina, og en opinion som er mer isolasjonistisk, vil skyve det amerikanske fokuset vekk fra Europa. Uten at den nye administrasjonen løser de store utfordringene som finnes internt i det amerikanske samfunnet, blir det vanskelig for landets ledere å gjeninnta den internasjonal lederrollen landet har hatt siden 2. verdenskrig. Internasjonalt samarbeid blir svekket hvis USA er mindre engasjert i utenrikspolitikken.
  • Slik vil Israel og Midtøsten merke Biden. Vårt Land+ | 12.11.2020
    Alle amerikanske presidenter er venner av Israel, og Donald Trump har vært den mest ukritiske av dem alle. Med Joe Biden flytter en langt mer nyansert Israel-venn inn på det ovale kontor.
  • Grønne løfter. Lederkommentar i VG (meninger) | 12.11.2020
    Joe Biden lover en fullstendig annerledes klima- og miljøpolitikk enn den Donald Trump har ført de siste fire årene. Det er svært gode nyheter, både for USA og verden.
  • Den utenrikspolitiske arven etter Trump. Kommentar av Morten Bøås (NUPI) i Aftenposten (meninger) | 11.11.2020
    Det er ikke noe Afghanistan, Irak, Libya eller Somalia som ligger der, når historikere om noen tiår kommer til å se på Trumps presidentskap med mer nøytrale briller enn hva de fleste er i stand til i dag. Trump har derimot maktet noe Obama ikke var i nærheten av. Han var i ferd med å finne en avslutning på den amerikanske krigføringen i Afghanistan. USA og Taliban har funnet en felles plattform. Nå er det direkte forhandlinger mellom Taliban og regjeringen i Kabul. Spørsmålet er hvordan Biden vil forholde seg til dette. I valgkampen var Biden kritisk til Trumps pragmatiske holdning til Taliban, og Taliban har nettopp bedt Biden om å følge opp avtalen de har inngått med Trump.
  • Trump-bråket tåkelegger – nå gjelder det å følge med. Kommentar av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole) i DN+ (meninger) | 11.11.2020
    Internasjonalt er usikkerheten om overgangsperioden et problem. Despoter i andre land kan bruke anledningen til å fremme sine interesser uten fare for amerikanske reaksjoner. Åtte-ni uker er lang tid i politikkens verden. Selv om Trump ikke foretar seg noe i internasjonal politikk fremover, gjør situasjonen at USA er helt fraværende fra arenaen i denne perioden.
  • Mykimperialismen. Kommentar av Yohan Shanmugaratnam i Klassekampen+ (meninger) | 11.11.2020
    Biden har flere ganger presentert sin utenrikspolitiske visjon, der han – i motsetning til Trumps praksis – framhever diplomati og deltakelse i internasjonale organisasjoner. USA skal bli værende i Verdens helseorganisasjon, og igjen bli en del av både Paris-avtalen og Iran-avtalen. Samtidig legger Biden ikke skjul på at det overordnede målet er å «plassere USA øverst ved bordet igjen», ifølge en artikkel Biden publiserte i tidsskriftet Foreign Affairs i vår. «USA har verdens sterkeste militære, og som president vil jeg sørge for at det forblir slik», forsikrer Biden.
  • Tilbake til folkeskikken. Kommentar av Morten Strand i Dagbladt 11.11.2020
    Det første Joe Biden vil gjøre som amerikansk president 20. januar neste år, er å melde landet tilbake igjen i folkeskikken. Fra dag én vil han gi beskjed om at USA er forpliktet av Parisavtalen om klima. Han vil si at Donald Trumps brudd med Verdens helseorganisasjon WHO var en dårlig spøk, og forplikte USA også her. Han vil gi beskjed til Russland om at han i første omgang vil forlenge START-avtalen som begrenser USAs og Russlands interkontinentale raketter, med et år, sånn at ikke avtalen går ut på dato i februar neste år. Han vil forsøke å reetablere et forhold til Iran, etter at Trump rev atomavtalen i filler.
  • Store beslutninger venter Biden i Midtøsten. Dagsavisen+ | 11.11.2020
    Årene ved president Barack Obamas side lærte Joe Biden gang på gang hvordan ting i Midtøsten ofte ikke går som planlagt. Derfor vil han trolig ikke gjøre som sine forgjengere, mener eksperter.
  • Saudi-Arabia frykter Bidens USA. ABC nyheter | 11.11.2020
    USAs forhold til Saudi-Arabia vil ikke være høyeste prioritet i den kommende Biden-regjeringen, det bekymrer Midtøsten-nasjonen.
  • Valget av Joe Biden kan få store konsekvenser for «Tropenes Trump». NRK nyheter | 11.11.2020
    «Krav fra europeerne om å bekjempe avskogingen av Amazonas er én ting», skriver han. «Men en amerikansk-europeisk allianse med trusler om å isolere Brasil økonomisk for sin manglende evne til å beskytte verdens største tropiske regnskog er noe ganske annet», skriver Stuenkel videre. Han er professor ved den kjente Getulio Vargas-stiftelsen i São Paulo.
  • USAs epoke går mot slutten. Kronikk av Göran Therborn (prof. em. i sosiologi ved Cambridge University) i Klassekampen+ (meninger) | 11.11.2020
    Selv om Joe Biden vant, er menneskeheten på vei inn i en «postvestlig» verden etter et halvt årtusen med vestlig herredømme. En asiatisk dominans er ikke på trappene (ennå), men snarere en verden med to tyngdepunkter, et asiatisk og et nordatlantisk. Utviklingen er på vei, og IMF har allerede anerkjent Kina som verdens største økonomi, målt etter kjøpekraft. De internasjonale økonomiske organisasjonene venter at Kina om rundt et tiår blir størst også målt monetært.
  • Biden om klimakrisen: – En kamp for å redde planeten. ABC nyheter (NTB) | 11.11.2020
    Joe Biden lover en historisk innsats mot klimaendringene. Europeiske land gleder seg, men Republikanerne vil prøve å forpurre hans grønne visjoner.
  • – Valget av Biden endrer alt. Energi & Klima 10.11.2020
    – At Joe Biden blir USAs president får ikke bare betydning for USA og USAs rolle internasjonalt. Det betyr også en ny gullstandard for samfunnsutviklingen globalt, sier Espen Barth Eide.
  • Kjedeleg er det nye spennande. Kommentar av Bård Vegar Solhjell (direktør i Norad) i VG (meninger) | 10.11.2020
    Kva kan vi forvente oss av Biden-administrasjonens politikk for dei store globale fellesutfordringane som står i kø, og som til saman utgjer bærekraftmåla; Klima, helse, demokrati og ulikskap? Ein kan lese det ut av dei mange helsingane frå vanlege menneske, og statsleiarar, frå heile verda: Eit håp om normalitet – og eit håp om ny framgang. Kva kan vi håpe på? Det vi kan tru på er ei haldningsendring til multilateralt samarbeid.
  • En tid for å lege. Lederkommentar i VG (meninger) | 10.11.2020
    Biden lovet i seierstalen at han vil gjøre USA respektert i verden igjen. Det arbeidet har allerede startet. Biden har sagt at USA igjen blir med i klimaavtalen fra Paris. Han vil også omgjøre Donald Trumps beslutning om å melde USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO). USA får en president som verdsetter betydningen av internasjonale organisasjoner og multilateralt samarbeid. Dette er også en tid for lege forbindelsene til vestlige allierte.
  • Det kan gå mot en ny vår for det transatlantiske samarbeidet. Kommentar av Lars Peder Nordbakken (økonom, Civita) i Minerva (meninger) | 10.11.2020
    USAs neste president er i stand til å forstå at fremtiden til en redusert supermakt, kanskje mer enn noen gang før, ligger i et nettverk av liberale demokratier, omtrent slik Franklin Roosevelt forstod det i 1945.
  • Et splittet Midtøsten lettet og fortvilet etter Biden-seier. Dagsavisen+ | 10.11.2020
    USAs nye president vil møte et helt annet Midtøsten enn det han kjente som visepresident for fire år siden, advarer en iransk ekspert.
  • Biden varsler ny Iran-politikk, men tiden er knapp. ABC nyheter (NTB) | 10.11.2020
    Iran har ingen store forhåpninger til Joe Biden, og tiden er knapp for den nyvalgte presidenten som sier at han ønsker å endre USAs kurs overfor landet.
  • Motstanden mot en multilateral verdensorden forsvinner ikke med Biden i Det hvite hus. Kommentar av Maren Sæbø i Bistandsaktuelt 09.11.2020
    Selv om Trump og hans «America First»-politikk nå forsvinner, forsvinner ikke motstanden mot å være en del av en multilateral verdensorden i USA. Blant republikanerne vil det fortsatt finnes en dyp skepsis mot flere internasjonale organisasjoner, og i særdeleshet FN. Dels konspiratoriske teorier om at FN ønsker å sette til side den amerikanske grunnloven og påtvinge amerikanere verdier de ikke liker (gjennom bærekraftmålene, som i disse teoriene omtales som «agenda21» ), har fått fotfeste og vil fortsatt prege Det republikanske partiet videre.
  • Blir verden annerledes med Biden? Kronikk av Ellen J. Ravndal (Førsteamanuensis i statsvitenskap, Universitetet i Stavanger) i Stavanger Aftenblad (meninger) | 09.11.2020
    Det pågår i dag fire prosesser som kan føre til fundamentale endringer i internasjonal politikk. For det første synes det som demokratiet er under press fra autoritære krefter flere steder. En annen faktor er at USA kanskje ikke lenger ønsker og evner å spille en like dominerende rolle som før. For det tredje har USA under Trump trukket seg fra internasjonale avtaler og organisasjoner. Og til slutt har vi over tid sett at såkalte «rising powers» fra det globale sør stiller krav om økt innflytelse.
  • Disse utfordringene står Joe Biden overfor som president. E24 | 09.11.2020
    Donald Trump har trukket USA fra Parisavtalen og truet med å melde landet ut av Verdens helseorganisasjon (WHO). Joe Biden har varslet at han vil reparere forholdet til USAs allierte og bygge opp igjen de internasjonale avtalene som Trump har kritisert eller truet med å ta USA ut av. – Et Kina som vokser både i makt, men også i ambisjoner vil også fortsette å være en stor utfordring for USA, mener Snoen.
  • Amerikansk dominans. Kommentar av Håkon Ugletveit Jahr (statsviter i internasjonal politisk økonomi) i Dagsavisen (debatt) | 10.11.2020
    Når Strange studerte global maktbalanse med mer nyanserte begreper (strukturell makt) viste det seg at USA slett ikke så ut til å miste sin posisjon. Når vi ser på det samme i 2020, med Strange sine briller, virker det som hennes analyse fortsatt holder vann. Det er vanskelig å se at USA, innenfor den overskuelige fremtiden, skal innta en fundamentalt annen og svekket global posisjon.
  • Nytt håp for internasjonalt samarbeid når Donald Trump er ute av Det hvite hus. Lederkommentar av Terje Karlsen i Transit Magasin 08.11.2020
    For det globale samarbeidet er det ingen tvil: Trump har vært skadelig for multilateralt samarbeid. Vi i Transit magasin tar på lederplass et klart standpunkt for at samarbeid i internasjonale organer er et gode. Dialog og felles veivalg stabiliserer det globale fellesskapet.
  • Kamala Harris historisk som USAs første kvinnelige visepresident. ABC nyheter (NTB) | 08.11.2020
    Med Joe Biden utpekt som USAs neste president, blir Kamala Harris USAs neste visepresident. Hun er den første kvinnen til å ha denne rollen.
  • Dette vil Joe Biden gjøre når han kommer i Det hvite hus. NRK nyheter | 08.11.2020
    Under Donald Trumps presidentperiode ble mye forandret i USA. Ikke minst når det gjaldt internasjonalt arbeid og klimaspørsmål. Joe Biden har sagt at han vil melde landet inn i flere internasjonale avtaler igjen. Han vil føre en mer tradisjonell demokratisk politikk på flere områder.
  • Dette blir annerledes for verden med Biden som president. NRK nyheter (urix forklarer) | 08.11.2020
    Alle som tror at samarbeid er veien til å løse klimakrisen, kan puste lettet ut. Det er også mange europeiske allierte som ser fram til et USA ledet av Joe Biden.
  • Verdensledere gratulerer Joe Biden. NRK nyheter | 08.11.2020
    På vegne av den norske regjeringen, gratulerer Erna Solberg Biden med seieren. – USA er Norges viktigste allierte og vi samarbeider tett på mange områder. Jeg ser frem til å utvikle samarbeidet med USA videre under Bidens ledelse. – Det er også svært gledelig at Kamala Harris blir USAs første kvinnelige visepresident, sier Erna Solberg.
  • Søreide ønsker USA velkommen tilbake til Parisavtalen. DN (NTB) | 08.11.2020
    Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) gratulerer Joe Biden som ny president i USA og ønsker ham velkommen tilbake til Parisavtalen.
  • En historisk seier. For vår fremtids skyld. Kommentar av Christina Pletten i Aftenposten (meninger) | 08.11.2020
    Joe Biden har sagt at han vil melde USA inn igjen i Parisavtalen på sin første dag som president. Han har lovet å gjøre klimasaken sentral i sin politikk. Det kommer til å bli en stor utfordring. Det er stor strekk i laget hos demokratene når det gjelder dette temaet. Venstresiden i partiet er utålmodig etter mer aggressive tiltak. De har utarbeidet The Green New Deal, en omfattende plan som skal gjøre hele USAs økonomiske system mer grønt. Planen er en rød klut for mange moderate og konservative amerikanere.
  • Joe Bidens seier et vippepunkt i klimakampen. Kommentar av Anders Bjartnes i Energi & Klima 08.11.2020
    Valget av Joe Biden som president i USA betyr vesentlig økt sjanse for at verden lykkes i klimakampen. Tyvetallet kan bli tiåret hvor utslippskuttene for alvor skyter fart.
  • Blir omringet av hauker. Klassekampen | 07.11.2020
    Alt tyder på at Donald Trump er ferdig som president. Nå håper intervensjonsglade hauker å få innflytelse over Joe Bidens utenrikspolitikk.
  • Demokratiske standarder. Lederkommentar i DN+ (meninger) | 07.11.2020
    Et lite flertall amerikanske velgere sier nei til mer Trump. Et bredt flertall av EUs ledere vil hindre ekstrem «trumpisme» på denne siden av Atlanterhavet. Det er godt for Europa.
  • Biden kan bli mer haukete enn Trump. Analyse av Sten Inge Jørgensen i Morgenbladet+ (meninger) | 06.11.2020
    Dersom Joe Biden inntar presidentembetet, vil mange verdensborgere puste lettet ut. Han lover at USA skal oppfylle sine klimaforpliktelser og vil gjenreise landet som konstruktiv samarbeidspartner i internasjonale organisasjoner. Han vil lette på mulighetene til asyl og innvandring, og tror uønsket migrasjon bekjempes mer effektivt med klassisk bistand enn ved å bygge en mur. Men ledere i autoritære regimer, og da særlig i Kina og Russland, vil ikke oppleve at en fredsdue har flyttet inn i Det hvite hus.
  • Vi som må elske Amerika. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) | 06.11.2020
    USA er større og mektigere enn sine presidenter. Da Barack Obama ble president (og vant Nobels fredspris), var det mange som trodde stormakten ville gå nye veier. Bli mindre aggressiv i sin utenrikspolitikk, trappe ned bruken av militær makt og legge mer vekt på menneskerettigheter og demokrati. De ble skuffet.
  • Verdenspoliti. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen (meninger) | 06.11.2020
    Det er mye å si om USAs sittende president Donald Trump, men én ting skal han ha: Han er den første presidenten på mange år som ikke har startet nye kriger i utlandet. Dessuten begynte han tilbaketrekning av amerikanske soldater fra Syria, Afghanistan og Irak, selv om en god del fortsatt er igjen. Det har gjort Trump populær blant soldater og soldatfamilier, som er lei av evigvarende og meningsløse kriger.
  • Dette er det første Joe Biden vil gjøre hvis han vinner. NRK nyheter | 06.11.2020
    Donald Trump har trukket USA fra verdens viktigste klimaavtale. Nå er landet formelt ute av Parisavtalen. Det er det første Joe Biden vil omgjøre som president.
  • Europeisk skuffelse. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN+ (meninger) | 06.11.2020
    En president Biden vil ta USA inn i de internasjonale avtalene der Trump har brutt. Men et svekket og innadvendt USA forsterker tendensen med mindre interesse for Europa i USA.
  • USA i verden. Lederkommentar i VG (meninger) | 05.11.2020
    Den sittende presidentens paradegren har vært å si opp avtaler, bryte USAs internasjonale forpliktelser, avvikle langsiktige overenskomster og bygge ned tilliten til institusjoner som verden har bygd opp siden krigen. Dersom Donald Trump får anledning til å fortsette denne saneringen av internasjonalt samarbeid, kan det true nye sider av det globale fellesskapet. Samtidig er det ikke gitt at en president Joe Biden vil evne, eller ønske, for den del, å tilbakekalle eller reparere alle konvensjoner som den mulige forgjengeren har satt i spill.
  • Seierssikker Biden lover å slutte USA til Parisavtalen igjen. ABC nyheter (NTB) | 05.11.2020
    Demokratenes presidentkandidat Joe Biden lover at USA vil slutte seg til Parisavtalen igjen med en gang han eventuelt har tatt over som president.
  • Et mørkt år for demokratiet. Kommentar av Geir Ove Fonn i Vårt Land (verdidebatt) | 05.11.2020
    Dette er dårlig nytt ikke bare for USA, som lenge ble ansett som demokratiets fyrtårn og fremste globale pådriver. Det siste er riktig nok en sannhet med modifikasjoner, for det finnes mange eksempler i etterkrigstiden på at USA også har misbrukt sin økonomiske og militære makt til å undergrave andre lands folkevalgte ledere, særlig hvis de kunne knyttes til venstreradikale bevegelser i det USA har betraktet som sin interessesfære.
  • Valet i USA er ei påminning om at vi treng sterke og stabile institusjonar i verda. Lederkommentar i Bergens Tidende (meninger) | 05.11.2020
    Trumps destruktive oppførsel viser kor viktig det er at Noreg stør opp om internasjonale avtaleverk og alliansar.
  • USA velger president – hvem vil verden ha? NRK nyheter (urix forklarer) | 04.11.2020
    Donald Trump eller Joe Biden i Det hvite hus de neste fire årene? Hva betyr valget for verdens land og regioner? NRKs korrespondenter svarer.
  • Valgresultatet vil ha enorme konsekvenser for verden. Nilofar Nori (19), Antirasistisk leder, Sosialistisk Ungdom, på Si;D i Aftenposten (meninger) | 04.11.2020
    Valget i USA er spennende fordi resultatet har enorme konsekvenser. Ikke bare for amerikanerne, men også for resten av verden. Den amerikanske presidenten har stor innflytelse på blant annet forholdet mellom stater, samarbeidsavtaler, verdensøkonomien og klima og miljø.
  • Har Donald Trump vært en suksess eller en katastrofe som USAs president? Kommentar av Gunnar Stavrum i Nettavisen (meninger) | 04.11.2020
    Et forhold nordmenn flest ikke forstår er at amerikanere flest ikke er spesielt opptatt av forhold utenfor USA. Det store flertallet av amerikanere har ikke pass og har aldri vært utenlands. Det er utvilsomt riktig at USA foreløpig har oppgitt rollen som et slags verdenspoliti, og at Donald Trumps tilhengere er mer opptatt av hva som skjer innenlands. Paradoksalt nok er grupper som tidligere kritiserte USAs internasjonale rolle, nå kritisk til at landet har trukket seg tilbake. Trump ser det som en suksess, andre vil se det som en farlig utvikling.
  • Er USA det 21. århundrets «syke mann»? Kronikk av Terje Tvedt (professor) i Aftenposten (meninger) | 03.11.2020
    USA var fra starten av et imperium hvor politisk innflytelse, økonomisk styrke, kulturell makt og militær slagkraft, snarere enn territoriell kontroll, var avgjørende for imperiets posisjon. Kollapser USAs posisjon, kollapser det eksisterende internasjonale systemet med det. Hverken Kina, EU, Russland, internasjonal storkapital eller «det globale sør» ønsker dette – i hvert fall ikke foreløpig. USAs fremtid dreier seg følgelig ikke bare om USAs posisjon, men om at mange har egeninteresse av den bestående verdensordenen.
  • Verden med Biden. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN+ (meninger) | 03.11.2020
    Vinner Joe Biden blir det mer normale forhold i verdenspolitikken. Men det blir en ny normalitet.
  • Trump mot Biden: Slik påvirkes resten av verden. VG+ | 03.11.2020
    Hele verden venter i spenning. Slik vil USAs utenrikspolitikk endre seg dersom Joe Biden vinner presidentvalget.
  • Verden trenger en klokere leder i Det hvite hus. Lederkommentar i Aftenposten (meninger) | 03.11.2020
    Donald Trump undergraver vestlige verdier.
  • Best for verden om USA velger Biden. Lederkommentar i Adresseavisen (meninger) | 03.11.2020
    I dag velger amerikanerne president for de neste fire årene. Det skjer etter en høyst uvanlig valgkamp preget av koronaen, en smittet president og til tider sterke personangrep mellom de to kandidatene, Donald Trump og utfordrer Joe Biden. USA er politisk delt nesten på midten, men meningsmålingene har de siste månedene gitt Biden et klart flertall. Ingen tør likevel utelukke at Trump kan bli gjenvalgt. Det vil i så fall være et nederlag for demokratiet og det internasjonale samarbeidet. Vi håper derfor at amerikanerne ønsker at USA tar et globalt ansvar og velger Biden.
  • Ikke alt Trump har gjort er dårlig. Joe Biden kan ikke utrette mirakler. Håpet er et presidentskifte. Lederkommentar i DN+ | 03.11.2020
    Han har løst opp i den fastlåste situasjonen i Midtøsten ved å bidra til diplomatiske forbindelser mellom Israel og flere arabiske land. Han har dyttet Nato-allierte til å øker forsvarsbudsjettene. Han har satt problemet med den kinesiske statskapitalismen på den internasjonale dagsorden, riktignok med elegansen til en elefant i en porselensbutikk. Like fullt er det Trumps negative handlinger som veier tyngst.
  • Det globale kommentariatets legitimering av et disproporsjonalt fokus på Trumps personlighet og stil er problematisk. Kommentar av Runar Søgaard (foredragsholder, ledelseskonsulent og tidligere pastor) i Nettavisen (meninger) | 03.11.2020
    Interessene til de internasjonale kapitaleierne og de sosiale ingeniørene med globale ambisjoner, har mange nyttige idioter i akademia og pressekorps som løper deres ærend gjennom å fyre opp under den moralske indignasjonen over Trump, og alle som stiller spørsmål ved hvem som tjener på den globalistiske, internasjonal sosialistiske og humanistiske verdensorden.
  • Vårt amerikanske problem. Kommentar av Audun Lysbakken (SV-leder) i VG (meninger) | 03.11.2020
    Selv om Joe Biden er mer positiv enn Trumps til internasjonalt samarbeid, er det enighet i USA om at det strategiske kartet må tilpasses det nye sikkerhetspolitiske terrenget. Det skaper problem for Norge.
  • Norge bør også velge nytt. Kronikk av Halle Jørn Hanssen (journalist, bistandsarbeider og forfatter) i Klassekampen+ (meninger) | 03.11.2020
    Biden vil måtte være opptatt av forfallet i den fysiske infrastrukturen i landet. I utenrikspolitikken ligger utfordringene i Asia med Kina som den nye supermakten. Norske politikere med ansvar for utenriks- og sikkerhetspolitikken synes å glemme alt dette mens folket sover sin koronasøvn.
  • Et fristende alternativ. Kommentar av Li Xing (professor ved Research Center on Development and International Relations ved Aalborg universitet) i Klassekampen+ (meninger) | 03.11.2020
    Rivaliseringen mellom Kina og USA beskrives av og til som en ny ideologisk kald krig mellom politisk autoritarianisme og liberaldemokrati. Sett utenfra virker det kanskje slik. Egentlig dreier den tiltakende kappestriden seg mer om en konkurranse mellom to forskjellige former for kapitalisme: kinesisk statskapitalisme kontra amerikansk liberalkapitalisme.
  • Den store saka som aldri fekk prege valkampen (klima). NRK nyheter (urix forklarer) | 03.11.2020
    Valet i USA kan bli avgjerande for om den internasjonale klimadugnaden blir vellukka. Men i valkampen har det vore lite snakk om den globale oppvarminga.
  • Trump brakte demokratiet til kanten av stupet. Kronikk av Erik Solheim (Tidligere leder for FN Miljø (UN Environment) i DN+ (meninger) | 01.11.2020
    For første gang siden annen verdenskrig er vestlig demokrati i alvorlig fare. Uansett hvem som vinner presidentvalget i USA.
  • Hvem skal styre verden? NRK nyheter (urix forklarer) | 31.10.2020
    Handelskrigen og pandemien har svekket USAs omdømme i verden. Kina har vist omstillingsevne og handlekraft. Kanskje var det under Trump USAs fall fra tronen som verdens ledende nasjon skjøt fart. Kanskje vil Trump – eller Biden – klare å snu utviklingen de neste årene. Vi lever kanskje midt i en revolusjon i langsom kino. Svaret vet vi først om noen år.
  • USA-ekspert: – Trump har oppnådd ganske mye. Nettavisen | 31.10.2020
    Utenrikspolitikk, handel og innvandring er områder der Trump har valgt helt andre løsninger enn tidligere republikanske presidenter. Til gjengjeld har han handlet i tråd med egne oppfatninger om handel og USAs allierte, oppfatninger han har gitt uttrykk for i intervjuer helt tilbake til 1980-tallet.
  • Kina tenker i lange baner. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG (meninger) | 31.10.2020
    Mens USA er opptatt av å velge president legger Kina langsiktige planer. Stormakten i øst kan utnytte politisk usikkerhet og økonomisk krise i vest til å styrke sin globale makt.
  • Nå må vestlige ledere ha vett til å holde seg i ro. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN+ (meninger) | 30.10.2020
    Valget i USA blir en test på hvor det bærer for vestlig liberalt demokrati.
  • Hvis USA beholder dagens politiske strukturer intakt, er det vanskelig å se hva som skal stoppe landets demokratiske forvitring. Kommentar av Ketil Raknes (Doktorgradstipendiat ved Høgskolen i Kristiania) i Morgenbladet+ (meninger) | 30.10.2020
    I 2016 sa Donald Trump at «dette valget vil bestemme om vi er en fri nasjon eller om vi bare har en illusjon av demokrati og faktisk er kontrollert av et knippe globale aktører som rigger systemet. Vårt system er rigget». Mandag denne uken tvitret Joe Biden fast at «om åtte dager tar vi demokratiet vårt tilbake». De stadig mer apokalyptiske påstandene fra begge sider tyder på at amerikanske valg ikke lenger bare handler om hvem som skal styre landet, men at hele systemets legitimitet står på spill.
  • — USA kommer aldri tilbake som supermakt. Morgenbladet+ | 30.10.2020
    Historiker Timothy Snyder diagnostiserer USA i en ny bok. Der forklarer han hvorfor Donald Trump dypest sett fungerer som et dop.
  • Slik blir livet etter Trump. Kommentar av Andreas Østhagen (Seniorforsker, Fritjof Nansens institutt og Nord universitet) i Aftenposten (meninger) | 30.10.2020
    Bidens utenrikspolitikk vil handle om å reversere den skaden Trump har gjort. Som konservative Stephen Walt ved Harvard beskriver Biden: «Han vil ikke starte meningsløse kamper med statsledere uten grunn, vil ikke være motstander av nyttige former for multilateralt samarbeid og vil ikke late som klimaendringene er en bløff.»
  • Sjølberging er Kinas nye moteord. NRK nyheter (urix forklarer) | 30.10.2020
    Økt internasjonal skepsis fører Kina inn på et gammelt spor. Landets ledelse oppfordrer folket til nasjonal dugnad for å sikre økonomisk vekst.
  • Global politikk: Seks grunner til at Biden er helt ulik Trump. Bistandsaktuelt 29.10.2020
    En hel verden holder pusten idet valgkampen går inn i sine siste dager. Hvem som skal overta som supermaktens øverste sjef har ringvirkninger langt ut over USAs grenser. Bistands- og utviklingspolitikk er ett av områdene der kandidatene har vidt forskjellige syn.
  • Spår «enorme konfrontasjoner» mellom USA og Kina. DN | 28.10.2020
    Konfliktene mellom USA og Kina vil sannsynligvis fortsette uansett hvem som blir USAs neste president. Den kinesiske toppledelsen er splittet på om de foretrekker Donald Trump eller Joe Biden.
  • På særlig ett område har Trump levert som lovet – og vel så det. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN+ (meninger) | 27.10.2020
    I fire hovedsteder har Donald Trump satt spor som få andre amerikanske presidenter. Det er trolig i sikkerhetspolitikken USAs president har innfridd sine valgløfter mest. Men det har langt ifra vært ført en helhetlig politikk med rød tråd.

Tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet / Global:

Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

Utdrag fra avisenes lederkommentarer:

"Biden lovet i seierstalen at han vil gjøre USA respektert i verden igjen. Det arbeidet har allerede startet. Biden har sagt at USA igjen blir med i klimaavtalen fra Paris. Han vil også omgjøre Donald Trumps beslutning om å melde USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO). USA får en president som verdsetter betydningen av internasjonale organisasjoner og multilateralt samarbeid. Dette er også en tid for lege forbindelsene til vestlige allierte."

Lederkommentar i VG 10.11.2020

"Et lite flertall amerikanske velgere sier nei til mer Trump. Et bredt flertall av EUs ledere vil hindre ekstrem «trumpisme» på denne siden av Atlanterhavet. Det er godt for Europa."

Lederkommentar i DN 07.11.2020

"USA er større og mektigere enn sine presidenter. Da Barack Obama ble president (og vant Nobels fredspris), var det mange som trodde stormakten ville gå nye veier. Bli mindre aggressiv i sin utenrikspolitikk, trappe ned bruken av militær makt og legge mer vekt på menneskerettigheter og demokrati. De ble skuffet."

Lederkommentar i Dagbladet 06.11.2020

"Det vil endre seg med ham ved roret, lovte Biden i et essay i tidsskriftet Foreign Policy i mars i år, som også omtales i siste utgave av Le Monde Diplomatique. Biden skriver at han vil arbeide for å gjenreise et verdenshierarki med USA på topp, både militært og økonomisk. Biden vil bort fra Trumps proteksjonisme og ønsker mer frihandel – selv om han sender et nikk til amerikanere i rustbeltet ved å love å utruste amerikanske bedrifter så de denne gangen vinner den globale konkurransen. Biden skisserer også samarbeid med «venner i Latin-Amerika og Afrika». Det er sannsynligvis ikke sosialistbevegelser Biden viser til."

Lederkommentar i Klassekampen 06.11.2020

"Den sittende presidentens paradegren har vært å si opp avtaler, bryte USAs internasjonale forpliktelser, avvikle langsiktige overenskomster og bygge ned tilliten til institusjoner som verden har bygd opp siden krigen. Dersom Donald Trump får anledning til å fortsette denne saneringen av internasjonalt samarbeid, kan det true nye sider av det globale fellesskapet. Samtidig er det ikke gitt at en president Joe Biden vil evne, eller ønske, for den del, å tilbakekalle eller reparere alle konvensjoner som den mulige forgjengeren har satt i spill."

Lederkommentar i VG 05.11.2020

"Trumps destruktive oppførsel viser kor viktig det er at Noreg stør opp om internasjonale avtaleverk og alliansar."

Lederkommentar i Bergens Tidende 05.11.2020

"Det har vært lett å bli nummen disse årene med Donald Trump som president i USA. Det har vært så mange usannheter, så mange sprø meldinger på Twitter, så merkelige utfall mot land som vanligvis er USAs allierte, så underlige allianser med autoritære krefter. Innspurten frem mot valgdagen i USA har gitt en påminnelse om hvem Trump er. Den har igjen vist hvilken skade han gjør på det amerikanske demokratiet. Den har vist hvordan han saboterer verdier USA ofte har gått i bresjen for å forsvare."

Lederkommentar i Aftenposten 03.11.2020

"USA er politisk delt nesten på midten, men meningsmålingene har de siste månedene gitt Biden et klart flertall. Ingen tør likevel utelukke at Trump kan bli gjenvalgt. Det vil i så fall være et nederlag for demokratiet og det internasjonale samarbeidet. Vi håper derfor at amerikanerne ønsker at USA tar et globalt ansvar og velger Biden."

Lederkommentar i Adresseavisen 03.11.2020

"Ikke alt Trump har gjort er dårlig. Joe Biden kan ikke utrette mirakler. Håpet er et presidentskifte."

Lederkommentar i DN 03.11.2020