Mange forventninger og innspill til Norges handlingsplan for FNs bærekraftsmål

- Norsk plan for bærekraftsmålene må endre Norge! Det sa Kathrine Sund-Henriksen i Forum for utvikling og miljø (ForUM), da regjeringen i fjor vår kunngjorde at den vil lage en nasjonal handlingsplan for å nå målene. Dét er mange enige i, men hvordan skal Norge endres og hvem skal bestemme? Sist høst ble det gjennomført en omfattende konsultasjonsrunde og regjeringen har fått inn drøyt 180 innspill fra ulike samfunnsektorer. Her presenterer vi et lite innblikk i noen av dem i forkant av regjeringens store bærekraftskonferanse 2. februar: Veien mot 2030. (NB! Utsatt til 2. juni)

Bærekraftskonferansen.jpeg

I 2015 vedtok FNs medlemsland Agenda 2030 og bærekraftsmålene, som mål for arbeidet med bærekraftig utvikling fram mot 2030. I slutten av april i fjor varslet regjeringen nye grep i arbeidet med bærekraftsmålene, herunder en nasjonal handlingsplan for å nå dem. Dette hadde norsk sivilsamfunn etterlyst i lang tid. Sist høst, etter at coronapandemien hadde rammet verden og arbeidet for bærerkaftsmålene, fikk de medhold fra Riksrevisjonen.

Norge har manglet en helhetlig plan for gjennomføring, var ett av funnene i en undersøkelse utført av Riksrevisjonen, som ble lagt fram i november og konkluderte slik:

"Regjeringen er på etterskudd med gjennomføringen av FNs bærekraftsmål. Det har manglet koordinering, planlegging og kartlegging av status, viser vår undersøkelse."

Men, bedre sent enn aldri, som det heter, og vi befinner oss fortsatt i startfasen av det FN har lansert som "handlingens tiår" for bærekraftsmålene. Sist høst startet regjeringen arbeidet med handlingsplanen med å invitere til innspill gjennom innspillsmøter og skriftlige innspill. Da innspillsfristen gikk ut 30. november hadde de mottatt mer enn 180 skriftlige innspill fra ulike samfunnssektorer, aktører og enkeltpersoner. Nedenfor presenteres et lite innblikk i noen av dem. Regjeringen jobber nå med å gjennomgå innspillene før den legger fram sitt forslag til nasjonal handlingsplan for Stortinget denne våren. Den digitale nasjonale bærekraftskonferansen 2. februar, samme dag som Stortinget vil avgi sin innstilling til Riksrevisjonenes rapport med gjennomgang av regjeringens innsats, vil være et viktig skritt på veien.

- Norsk plan for bærekraftsmålene må endre Norge, mener Kathrine Sund-Henriksen i ForUM, og mange har store forventninger til den nasjonale handlingsplanen. Så langt har prosessen imidlertid gått under radaren til norske medier. I hvilken grad regjeringen makter å utvikle en kraftfull, samstemt og bredt forankret plan, der nasjonale og globale hensyn og interesser, så vel som hensynet til både mennesker, klima og naturen, ivaretas på en god og balansert måte, gjenstår å se.

Innspill fra sivilsamfunnet: Samstemthet og globalt perspektiv

En lang rekke norske sivilsamfunnsorganisasjoner med internasjonalt miljø- og utviklingsengasjement har sendt sine innspill til regjeringen om handlingsplanen generelt, så vel som saker de er spesielt opptatt av. Et av de mest omfattende innspillene har kommet fra Forum for utvikling og miljø (ForUM), som sist høst la fram en rapport om hva Norge kan lære av erfaringene fra andre land: 

"For å få en god plan er det viktig med politisk engasjement og eierskap, en helhetlig tankegang, meningsfull involvering og innovativ rapportering."

- En samstemt politikk for bærekraftig utvikling, heter det første punktet i det 17 sider lange innspillet fra ForUM, som er utarbeidet i samråd med medlemsorganisasjonene. En samstemt politikk innebærer blant annet å gå inn i og finne gode løsninger på dilemmaene. Blant dilemmaene som bør løftes fram peker ForUM spesielt på disse:

  • Norge har forpliktet seg til å nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til under to grader, men olje- og gasseksport fra norsk sokkel fortsetter upåvirket av internasjonale klimaforpliktelser.
  • Norge er en forkjemper for fred, menneskerettigheter og demokrati. Samtidig tjener vi store summer på salg av våpen og militært materiell, både direkte og gjennom investeringer i Oljefondet.
  • Menneskerettigheter, likestilling og hensyn til miljø og klima skal være tverrgående tema i utenrikspolitikken, samtidig investerer Norfund i fornybar energi i utviklingsland, uten kontrollmekanismer eller aktsomhetsvurderinger som skal hindre at urfolk tvangsflyttes, kvinner utsettes for grove kjønnsspesifikke menneskerettighetsbrudd, viktig natur ødelegges, og hindre brudd på grunnleggende arbeidstakerrettigheter.
  • Regjeringen sier de vil fortsette å føre en politikk som bevarer et samfunn med små forskjeller som gir muligheter for alle. Samtidig har de økonomiske ulikhetene økt internt i de fleste land i verden, også i Norge.

- Mye av politikken vi fører har (...) effekt for andre land, påpeker Kirkens Nødhjelp i sitt innspill og fortsetter slik:

"Handlingsplanen må derfor omtale konsekvensene av norsk politikk også utenfor Norges grenser og planen må presentere både tematiske og institusjonelle løsninger. Bistanden er et viktig virkemiddel for å bidra til global oppnåelse av bærekraftsmålene, men det internasjonale fokuset i planen må ikke begrenses til bistand. Vi må se på effekt av all politikk og ta i bruk flere verktøy."

I likhet med ForUM tar også Kirkens Nøhjelp til orde for samstemthet og mener at handlingsplanen "må inkludere forpliktende mekanismer som sikrer økt samstemthet og måloppnåelse". De utdyper det slik:

  1. Departementenes ansvar må tydeliggjøres og alle departementer bør utvikle interne handlingsplaner for hvordan de kan bidra til å nå bærekraftsmålene, øke samstemthet og håndtere interessekonflikter internt og på tvers av departement og ulike politikkfelt.
  2. Koordineringen mellom ulike politikkområder på tvers av departement må styrkes ytterligere. Statssekretærutvalget som er satt ned bør rapportere tilbake til innspillsforumet for å sikre åpenhet om arbeidet.
  3. Sjekklisten for samstemthet som har blitt presentert i rapporteringen om samstemthet i UD sin proposisjon i statsbudsjettet bør gjøres obligatorisk for alle departementer. Utredningsinstruksen bør oppdateres slik at den inkluderer sjekklisten. I april annonserte regjeringen at «alle strategier, handlingsplaner, stortingsmeldinger og proposisjoner skal omtale effekt på bærekraftsmålene». Dette er bra, men bør forsterkes og gjøres forpliktende da all politikk bør konsekvensutredes med tanke på bærekraftsmålene.
  4. Rapporteringsmekanismene for bærekraftsmålene og samstemthet bør styrkes, både i og utenfor statsbudsjettet.
  5. Regjeringen bør legge opp til eksterne evalueringer av måloppnåelse på bærekraftsmålene

- Vi trenger kraftfulle tiltak og virkemidler i alle sektorer for å nå bærekraftsmålene, og særlig klimamålene, understreker Fremtiden i våre hender (FIVH) i sitt innspill. Her fremmer de en rekke tiltak, herunder innføring av en åpenhetslov, som FIVH har arbeidet for i en årrekke:

"Arbeidet med å sikre trygge og anstendige arbeidsvilkår over hele verden må styrkes. For å få til dette mener vi det er viktig å få innført en åpenhetslov slik den ble foreslått av Etikkinformasjonsutvalget, som forplikter selskaper til å gi forbrukere og organisasjoner informasjon om hvor en vare er produsert og under hvilke forhold. Videre at selskapene er pliktige til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og forebygge risiko for menneskerettighetsbrudd i leverandørkjeden."

I tillegg til at mange sivilsamfunnsorganisasjoner har stilt seg bak ForUMs innspill har mange også sendt inn egne innspill der de tar opp ett eller flere områder de er spesielt opptatt av. Her er noen av dem:

- Attac Norge ber regjeringen ta inn smultringmodellen som nå implementeres i Amsterdams sirkulære strategi, og andre bystrategier rundt om i verden, som et rammeverk for handlingsplanen, kan vi lese i innspillet fra Attac Norge

- En norsk handlingsplan for bærekraftsmålene må inkludere klare planer for hvordan menneskehandel og utnyttelse av barn og unge kan forebygges, mener Lightup Norge i sitt innspill

- Redd Barna ber om at regjeringen sikrer et tydelig barnerettighetsperspektiv i handlingsplanen, både ved at barns rettigheter og behov synliggjøres i tiltakene, og ikke minst ved å gjøre dette til en handlingsplan med, av og for barn og unge, står det innledningsvis i det 26 sider lange innspillet fra Redd Barna, som konkretiserer dette med henvising til ulike bærekraftsmål.

- Hensynet til natur og klima må håndteres som premiss for å nå andre mål, mener WWF Verdens Naturfond i sitt innspill.

- For å oppnå «leave no one behind» mener Regnskogfondet at handlingsplanen bør understreke at urfolk bør prioriteres som målgruppe i norsk utviklingspolitikk, kan vi lese i innspillet fra Regnskogfondet.

Og FN-sambandet foreslår i sitt innspill at handlingsplanen prioriterer delmål 4.7, med følgende hovedmomenter:

  • Lærere og skoleledere gis ressurser til etterutdanning og kompetanseheving innenfor tverrfaglig undervisning, herunder undervisning om bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap, slik at de får tid til å oppdatere seg på tverrfaglighet som metode og ikke kun ender opp med et tilbud som må gjennomføres ved siden av ordinær drift.
  • Myndighetene bør kreve dokumentasjon på at skolene arbeider tverrfaglig med bærekraftig utvikling som tema. Ifølge ny overordnet del i læreplanverket, som regnes som forskrift til opplæringsloven, skal skolen "legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling."
  • Lærerutdanningsinstitusjoner forpliktes til å integrere utdanning for bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap i rammeplaner, retningslinjer og praksis.
  • Skolelederutdanningene forpliktes til å gi utdanning om bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap.

Innspill fra arbeidstakerorganisasjonene: Trepartssamarbeid og sosial rettferdighet

- Fagbevegelsen ser ulikhet som en av de største politiske utfordringene for å realisere bærekraftsmålene, heter det innledningsvis i innspillet fra Landsorganisasjonen i Norge (LO), som mener at:

"Den norske modellen er vårt viktigste verktøy for å sikre en bærekraftig utvikling."

LO løfter fram at "KS, NHO og LO oppfordrer nå til et bredt nasjonalt partnerskap, Bærekraftsløftet, for å få fart på arbeidet" og utdyper dette slik:

"Hensikten med Bærekraftsløftet er å diskutere hvordan vi kan konkretisere arbeidet gjennom å definere felles mål og prioriteringer, fortrinnsvis med utgangspunkt i kommunale ansvarsområder. Vi vil identifisere områder der vi har særlig forbedringspotensiale og sette inn adekvate tiltak der. Bærekraftsmålene må gjennomføres der folk bor og lever livene sine. Styrket trepartssamarbeid regionalt og lokalt er viktig for å få til bedre måloppnåelse. Det må stimuleres til bærekraftig verdiskapning med høy sysselsetting. Bare gjennom anstendig arbeid til alle kan vi nå de andre målene."

Dette samarbeidet løftes forøvrig også fram av Kommunenes Sentralforbund (KS), som i sitt innspill også peker på at:

"Grunnlaget for Bærekraftsløftet er et gjensidig og likeverdig partnerskap, og derfor er strukturen for Bærekraftsløftet ikke ferdig utmeislet. Partene ønsker å utforme detaljene i fellesskap for å sikre god medvirkning og innovasjon. Ambisjonen er å bygge et agilt partnerskap som kan handle på konkrete utviklingsbehov med fart, innovasjon og nyskapende og skalerbare løsninger, og tilpasse seg lokal, regional og nasjonal status i arbeidet med FNs bærekraftsmål."

- Anstendig arbeid og økonomisk vekst er et av FNs bærekraftsmål og er helt i kjernen av Fagforbundets virke, står det i et eget innspill fra Fagforbundet, som er ett av LOs og landets største fagforbund, med nesten 400 000 medlemmer. En av deres sentrale anbefalinger er denne:

"Involver dem som skal gjennomgå omstillingen."

Også Akademikerne er i sitt innspill opptatt av trepartssamarbeidet og understreker at:

"Omstillingen må være sosial og rettferdig."

Tilnærmingen i innspillet fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) har mye felles med innspillet fra LO:

"Det er viktig å sikre arbeidstakerne retten til å delta aktivt i utviklingen av et mer bærekraftig arbeidsliv. Suksesshistoriene bak større nasjonale endringsprosesser handler blant annet om medbestemmelse, omskolering og videreutdanning, medarbeiderdrevet innovasjon og aktiv arbeidsmarkeds- og næringspolitikk. Omstillingen til og realisering av bærekraftsmålene vil ligne andre endringsprosesser vi tidligere har vært gjennom i norge."

De setter også fokus på rettferdig omstilling og utdyper det slik:

"I arbeidet med å realisere og operasjonalisere bærekraftsmålene i norske økonomi, og i internasjonal sammenheng, er rettferdig omstilling (just transition) et spesielt viktig premiss for YS. For oss betyr dette at endringer og omstillinger kommer alle til gode, og sikrer tryggere, bedre og mer fremtidsrettede arbeidsplasser."

- Arbeidslivet og arbeidslivets parter utgjør (...) forutsetninger for å nå målene, står det også i innspillet fra UNIO, som i likhet med FN-sambandet, Ungt Entreprenørskap, RORG-samarbeidet og Utdanningsforbundet bl.a. løfter fram delmål 4.7:

"Bærekraftsmålenes høye ambisjoner og målenes kompleksitet forutsetter et solid kunnskapsgrunnlag hos dagens og morgendagens ansatte. Bærekraftsmål 4.7 legger vekt på at alle elever og studenter skal tilegne seg kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling. Utdanningsløp på alle nivå og innen alle Unio-profesjonene må videreutvikles i en bærekraftskontekst og bærekraftsmål må inn i faglig aktuell sammenheng, slik det blant annet er nedfelt i fagfornyelsen og rammeplan for barnehagen. Ved endt utdanning må elever og studenter ha grunnleggende kompetanse om bærekraftig utvikling. For å lykkes er det vesentlig å satse på utdanning og kompetanse, inkludert tverrfaglighet i utdanningsløp."

Innspill fra næringslivet: Næringslivet har en helt sentral rolle å spille

- Omstillingsbehovet blir stort i årene fremover, konstaterer Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) i sitt innspill og understreker, i likhet med arbeidstakerorganisasjonene, at:

"Omstillingen må gå hånd i hånd med et anstendig arbeidsliv med et sterkt trepartssamarbeid, høy tillit og at flere kommer i jobb."

NHO bygger sitt innspill på "Neste trekk", som er NHOs Veikart for Fremtidens Næringsliv, og i seg selv utgjør "en plan full av handling mot et mer bærekraftig Norge". NHO setter fokus på områder som kan utløse omstillingsmuligheter og ser nærmere på disse områdene:

  • I Energi, klima og miljø
  • II. Kompetanse, forskning og innovasjon og digitalisering
  • III. Anstendig arbeidsliv
  • IV. Internasjonal agenda

Når det gjelder det siste understreker NHO at "det er avgjørende med stabile og forutsigbare rammer for global handel" og peker på at "EUs satsing på grønn omstilling gjennom European Green Deal og investeringene gjennom EUs gjenoppbyggingsfond skaper muligheter for norsk næringsliv". I likhet med FIVH ser de positivt på forslagene fra Etikkinformasjonsutvalget, men har også noen forbehold:

"NHO har fulgt arbeidet med en etikkinformasjons/menneskerettslov og positive til og mener det er hensiktsmessig med lovgivning på området. Samtidig inneholdt lovforslaget som kom fra etikkinformasjonsutvalget uklarheter som blir utfordrende for bedrifter å etterleve, og NHO er opptatt av at det videre arbeidet adresserer dette."

På dette feltet har regjeringen også fått innspill fra Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, som innledningsvis skriver at:

"Næringslivet har en helt sentral rolle i arbeidet for å oppnå bærekraftsmålene. En forutsetning for å komme i mål med bærekraftsagendaen er at næringslivet opptrer ansvarlig og i tråd med det internasjonale rammeverket for ansvarlig næringsliv, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner. Kontaktpunktet mener det er viktig at dette gjenspeiles i regjeringens handlingsplan."

Næringslivets rolle fremheves også av UN Global Compact Norge, som  på egne nettsider presenterer seg som "verdens og Norges største bedriftsdugnad for business og bærekraft". I sitt innlegg redegjør de for noen av sine egne initiativer:

"Skal vi lykkes med den bærekraftige omstillingen av Norge vil en tett dialog med næringslivet bli avgjørende. Globalt har UN Global Compact ledet an i stakeholder-konsultasjoner med myndigheter som “Action Platform for Sustainable Ocean”. I Norge speiler vi nå disse “action platforms” og kaller dem “løsningsplattformer”. Vi har lansert løsningsplattformer innen bærekraftig hav, sirkulærøkonomi og et bedriftsforum for bærekraft i Nord-Norge (løsningsplattform for bærekraftig business i Arktis). Vi er i ferd med å etablere tilsvarende løsningsplattform for matområdet og vil sette opp flere typer rundbord for toppledere i selskapene/ finansaktørene om fremtidens næringsliv. Sistnevnte vil skje i samarbeid med aktører som Finans Norge og NHO.

I arbeidet med den forestående nasjonale bærekraftskonferansen samarbeider forøvrig regjeringen med UN Global Compact Norge, som bl.a. produserer podcasten "Fremtidens Næringsliv".

- For å lykkes må vi tenke og jobbe annerledes, heter det i innspillet fra NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, som utdyper det slik:

"Radikalt annerledes. Den viktigste oppgaven med handlingsplanen blir dermed å skissere hvordan vi nå må skape retning og kraft i samspillet mellom regjeringen, kunnskapsmiljøene, bedriftene, det offentlige og ideelle organisasjoner. Vi må både løse bærekraftsmålene, og sikre at Norge og norsk næringsliv har tilstrekkelig økonomisk vekst til å sikre den levestandarden og det velferdssamfunnet innbyggerne kommer til å forvente i årene som kommer."

NHO erkjenner forøvrig at:

"Utviklingslandene er i mange tilfeller de landene som vil ha størst utfordringer med å nå bærekraftsmålene. En nøkkel til måloppnåelsen er å involvere næringslivet tettere. Vi ønsker en vridning av bistanden slik at det satser mer på næringsutvikling, jobbskaping og tilgang til fornybar energi. Til tross for at regjeringen har gjort næringsutvikling til en av fem hovedsatsinger i utviklingspolitikken, trengs det større grep for å gjennomføre prioriteringen i praksis. Økt satsing på strategiske partnerskap er en av flere muligheter for å involvere næringslivet tettere."

- Få land i verden har et bedre utgangspunkt for bærekraftig produksjon av mat enn Norge, og det har vi et ansvar for å utnytte, mener Norges Bondelag, som i sitt innspill fremhever at:

"Ved å forvalte ressursene i hele Norge på en god og smart måte, bruke tilstrekkelige politiske virkemidler og sikre at forbrukerne foretrekker norske produkter, kan vi øke norskandelen i maten vi spiser og fôret til dyra. Ingen er tjent med at norsk matproduksjon blir flagget ut til deler av verden som har dårligere forutsetninger for å produsere bærekraftig. Det er viktig at handlingsplanen ikke får et slikt utfall. Konsekvensene av handlingsplanen må ikke bidra til at vi belaster andre land ytterligere. Skal vi følge opp bærekraftsmål nr 2 har vi en plikt til selvforsyning."

Bondelaget avslutter sitt innspill slik:

"Norges Bondelag har vist med sin klimaplan at det er mulig å redusere klimautslippene samtidig som produksjonen av mat opprettholdes. På den måten kan man kombinere viktige bærekraftsmål som matsikkerhet og klima."

Innspill fra kommuner og fylkeskommuner: Bærekraftsmålene kan bare realiseres gjennom lokal innsats

Flere kommuner og fylkeskommener har sendt inn sine innspill til regjeringen. Her er noen av dem:

- 2/3 av målene bare kan realiseres gjennom lokal og regional innsats – en nasjonal handlingsplan må ha det som et bærende prinsipp, står det bl.a. i innspillet  fra Kristiansand kommune, som mener at:

"Handlingsplanen bør løfte det store potensialet som ligger på regionalt og lokalt nivå hvor det allerede er et stort engasjement for bærekraftsmålene."

Oslo Kommune, som i 2019 var Europeisk miljøhovedstad, har konsentrert sitt innspill rundt følgende punkter:

  • Kommunene er ambisiøse i arbeidet med bærekraftsmålene, og gjør en rekke enkelttiltak. Vi trenger imidlertid mer struktur og systematikk i arbeidet.
  • Det er behov for et felles, veiledende indikatorsett for kommunene.
  • Det er behov for en helhetlig tilnærming til bærekraftsmålene, samt verktøy og kompetanse for å jobbe helhetlig.

- Målet er å skape en god by for alle – også for fremtidens generasjoner, står det innledningsvis i innspillet fra Bergen Kommune, som foreslår følgende tiltak:

  • Idèbank: det kan eksempelvis opprettes en idebank for hvordan vi kan jobbe med de enkelte målene og delmålene. Her kan kommuner og fylkeskommuner dele gode eksempler på metoder og verktøy for å integrere bærekraftsmålene i alt fra planarbeid og handlings- og økonomiplan, samt tiltak for å nå de ulike målene. Dette kan også være til inspirasjon for den nasjonale oppfølgingen. Byrådet har nylig lagt frem en rapport som viser hvordan Bergen kommune jobber med å nå et utvalg mål og delmål, og eksempler fra denne kan inngå i en slik idebank.
  • Felles veiledning: for å øke kunnskapen om bærekraftsmålene og bærekraftsarbeidet i kommunesektoren kan det være aktuelt at det utarbeides felles veiledning om FNs bærekraftsmål, tilpasset kommunesektoren med informasjon om de delmålene som er relevante for kommunene.
  • En tydelig anbefaling om indikatorsett og felles statistikkløsning for å måle, presentere og rapportere hvor langt kommunene har kommet i arbeidet med bærekraftsmålene.
  • Andre tiltak som kan bidra til å løse problemstillingen tegnet opp over.

Fylkesrådet i Nordland fylkeskommune har i sitt innspill formidlet følgende vurdering:

"Fylkesrådet ønsker en ny nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene velkommen. Det er sentralt at det i handlingsplanen utarbeides strategier og tiltak slik at alle aktører kan bidra til å utvikle Norge i en bærekraftig retning mot 2030. Handlingsplanen bør derfor rette seg mot beslutningstakere på alle nivå, både nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt, men også næringslivet. Det er også viktig at enkeltpersoner forstår at bærekraftsmålene angår dem, og hvordan de kan bidra til å oppfylle målene."

Og også kommuner er opptatt av dilemmaer.

- For å begrense usikkerheter knyttet til gjennomføring og målkonflikter vurderer vi at den nasjonale handlingsplanen bør håndtere dilemmaer knyttet til vekst og vern og fremheve betydningen av tverrsektorielle samarbeid, står det i innspillet fra Stavanger kommune, som utdyper det slik: 

"Vi opplever i enkelte tilfeller at det kan være utfordrende å legge til rette for økonomisk vekst uten at naturens tålegrenser overskrides. Handlingsplanen bør anerkjenne at slike utfordringer også oppstår mellom de ulike bærekraftsmålene, men belyse dette på en måte som legger til rette for målgruppen å håndtere denne typen konflikter."

Innspill fra akademia: Mer forskningsbasert kunnskap og kritisk diskusjon rundt målene

Fra akademia, universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) og ulike forskningsinstitusjoner o.a. har regjeringen mottatt en rekke vurderinger og forslag til hva som kan gjøres for å styrke kunnskapsgrunnlaget og legge til rette for forskning som trengs for å nå bærekraftsmålene. Her er noen av dem.

– Det er utrolig viktig at vi nå får en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene og det er naturlig at akademia spiller en nøkkelrolle for å bidra med forskningsbasert kunnskap og kritisk diskusjon rundt målene, mener viserektor Annelin Eriksen ved Universitetet i Bergen, som leder universitets- og høyskolesektorens nasjonale komité for 2030-agendaen. Her deltar de fem største universitetene i Norge (UiO, UiB, UiT, NTNU og NMBU) i tillegg til Universitets- og høyskolerådet (UHR) og Norsk studentunion (NSO). I sitt innspill til regjeringen viser komiteen til rapporten Global Sustainable Development Report 2019 (The Future is Now. Science for Achieving Sustainable Development), der det understrekes at vi trenger både ny kunnskap om og eksplisitt politisk fokus på:

  • betydning av styring på alle nivå,
  • internasjonalt, nasjonalt og lokalt -forholdet mellom handling på individ og samfunnsnivå, 
  • betydningen av økonomiske strukturer og
  • bærekraftig teknologiutvikling.

Komiteen foreslår "å utvikle egne forsknings- og innovasjonsprogram knyttet til disse feltene, for å adressere bærekraftig utvikling generelt".  

- For å ta kloke, avveide beslutninger som samlet sett bringer oss nærmere å innfri alle målene, trenger vi imidlertid mer helhetlig kunnskap om sammenhengene (dilemmaer, synergier, trade-offs) som ligger mellom målene, påpeker rektor Sjur Baardsen i et eget innspill på vegne av NMBU, mens rektor Anne Borg i et eget innspill på vegne av NTNU bl.a. foreslår at:

"Handlingsplanen bør vektlegge universitetenes rolle som kunnskapsutvikler, utvikler av bærekraftige løsninger og aktiv kompetansepartner ved implementering av bærekraftomstilling i privat og offentlig sektor."

- Mange kommuner mangler plankapasitet og kompetanse til å integrere bærekraftsmålene i planlegging, og basert på vår kjennskap, mener vi det regionale nivåets rolle bør vektlegges spesifikt i handlingsplanen, skriver Nordlandsforskning i sitt innspill til regjeringen.  

OsloMet setter i sitt innspill bl.a. fokus på dilemmaer og foreslår at den nye handlingsplanen tar med en diskusjon om bl.a. følgende dilemma:

"Tradisjonell økonomisk vekst eller grønn og rettferdig økonomisk utvikling."

De utdyper innspillet slik:

"Norge må kunne bygge sin videre vekst på fakta og kunnskap. Vi ber om at den nye nasjonale handlingsplanen for bærekraft tar opp fordeler, ulemper og konsekvenser for en grønn omstilling av næringslivet i alle sektorer og samarbeider med ledende forskningsmiljøer for å få fram dette kunnskapsgrunnlaget. Det er ingenting som tilsier at ikke grønn omstilling i næringslivet kan skape robuste nye bedrifter og arbeidsplasser i Norge der målet ikke nødvendigvis er størst mulig utbytte som per i dag belaster miljøet og til en viss grad hemmer sosial inkludering. Men, der målet er god nok avkastning, der utbyttet er rettferdig fordelt og der næringslivet bidrar til minst mulig miljø og sosial belastning i samspill med kunnskapsleverandører."

I sitt innspill er CICERO - Senter for klimaforskning også opptatt av dette og peker bl.a. på at:

"Når det gjelder målsettingen for handlingsplanen vil CICERO understreke at det er viktig å legge en samordnet strategi for å nå alle bærekraftmålene samtidig. Dette er viktig fordi det kan være konflikter mellom for eksempel tiltak for å oppnå klimamål og muligheten for å oppnå andre mål som naturmangfold, inkluderende prosesser og rettferdig fordeling av goder og onder."  

Når det gjelder forskningsinstitusjonene kan det ellers være verdt å merke seg at det i hovedsak har kommet innspill naturfaglige institusjoner, som Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU), mens de mer utenriks- og utviklingspolitisk orienterte forskningsinstitusjonene, som NUPI, Fafo, CMI og FNI m.v. glimerer med sitt fravær. 

Et utvidet samstemthetsforum ...

For noen år tilbake etablerte regjeringen et samstemthetsforum, som ledd i oppfølgingen av Stortingets anmodning om en samstemthetsreform. Samtidig som regjeringen varslet at det skulle lages en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene kunngjorde den også at:

"Samstemthetsforumet utvides og endres for å sikre bredere deltagelse. Det nye innspillsforumet for samstemthet, som skal bidra til at norsk politikk på relevante områder kommer nærmere norske utviklingspolitiske målsettinger, skal ledes av statssekretærer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utenriksdepartementet."

Enkelte av innspillene til regjeringens handlingsplan tar opp dette, bl.a. innspillet fra UN Global Compact Norge, som tar til orde for et "bærekraftsforum for hyppig oppfølging av progresjon og resultater":

"Det blir viktig å opprette et forum med en rekke ulike type interessenter for jevnlig å følgende opp progresjon. Det er en mulighet å tilpasse eller utvide det eksisterende Samstemthetsforumet, slik tidligere har vært diskutert. Det blir imidlertid viktig at forumet har tilstrekkelig tyngde og settes sammen på en representativ måte. Her finnes det ulike modeller i våre naboland å se til."

OsloMet tar i sitt innspill til orde for et interdepartementalt råd og utdyper det slik:

"OsloMet vil først oppfordre regjeringen til å få på plass et aktivt interdepartementalt tverrsektorielt råd for bærekraftig utvikling. Et slikt råd vil kunne se sammenhengen i bærekraftsmålene på tvers av alle departement og sektorer. Dette rådet må være et råd som bidrar til klar handling fra staten, fylkeskommuner, kommuner og det enkelte individ. Samstemthetsreformen og samstemthetsutvalget OsloMet – side 2 skulle bidra til koordinert innsats for utviklingspolitikk i utenrikspolitikken. Men, den burde heller bidra til å se mer helhetlig på samstemthet som bidrar til integrering av bærekraftperspektivet i all politikk. Norge har ennå ikke fått på plass en nasjonal koordinert innsats på tvers av fag, på tvers av sektorer, på tvers av departement for bærekraftig samfunnsutvikling."

Mer informasjon om regjeringens arbeid med den nasjonale handlingsplanen og den forestående nasjonale bærekraftskonferansen er ellers tilgjengelig på regjeringens nettsider om "bærekraftsmålene for Norge". Hvilke innspill regjeringen velger å lytte til, når den til våren legger fram handlingsplanen for Stortinget, gjenstår å se.

Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • Riksrevisjonen retter sterk kritikk av Norges oppfølging av bærekraftmålene. Aftenposten (NTB) | 18.11.2020
    – Bærekraftmålene dekker svært mange samfunnsområder og krever god koordinering og en helhetlig plan. Det har vi ikke hatt i Norge. Vi er derfor på etterskudd i arbeidet med å oppnå målene innen fristen i 2030, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding. Riksrevisjonen vurderer flere av manglene som sterkt kritikkverdige.
  • Regjeringen får kritikk om FNs bærekraftsmålVG Peil 18.11.2020
    Det mangler en klargjøring av hvilke ambisjoner og mål Norge har, ifølge en rapport fra Riksrevisjonen.
  • Riksrevisjonen: Regjeringen er på etterskudd med gjennomføringen av FNs bærekraftsmål. Vårt Land | 18.11.2020
    Det er kommunal- og moderniseringsdepartementet, med Nikolai Astrup i spissen, som har ansvaret for oppfølgingen av FNs bærekraftsmål i Norge. – Bærekraftsmålene gjelder alle land, også utviklede land som Norge. Vi har heldigvis kommet langt og det gjøres mye godt arbeid i både offentlig, privat og frivillig sektor. Men vi har også noen forbedringsområder. Derfor har vi de siste årene satt i gang en rekke tiltak for å forsterke innsatsen for bærekraftsmålene, skriver han i en e-post til Vårt Land.
  • «Sterkt kritikkverdig»: Regjeringen uten plan for gjennomføring av FNs bærekraftsmålTransit Magasin 18.11.2020
    — De fire punktene som revisjonen trekker fram har sivilsamfunnsorganisasjoner jobbet for å endre i flere år, dessverre med liten og treg respons fra politikerne. Stortinget har også etterlyst konkrete planer uten at Regjeringen har levert, sier Kathrine Sund-Henriksen til Transit Magasin. Hun er daglig leder for Forum for utvikling og miljø (ForUM).
  • Det holder ikke å gå med bærekraft-pin. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) | 18.11.2020
    «Bærekraftmålene dekker svært mange samfunnsområder og krever god koordinering og en helhetlig plan. Det har vi ikke hatt i Norge.» Dette er konklusjonen til riksrevisor Per Kristian Foss, som tirsdag la fram en rapport som var en «undersøkelse av styring av og rapportering på den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene». På flere områder mener Riksrevisjonen at regjeringens oppfølging av bærekraftmålene har vært «sterkt kritikkverdig». Verst svir kanskje påstanden om at «det mangler en klargjøring av hvilke ambisjoner Norge har for bærekraftsmålene, og hvilke prioriteringer som må gjøres».
  • Vi har råd til det grønne skiftet. Kommentar av Marie Storli (leder for Rethinking Economics Norge) i DN (meninger) | 30.09.2020
    For å bygge en bærekraftig økonomi som fungerer innenfor planetens grenser, må vi dirigerer pengene i riktig retning. På samme måte som man på 30-tallet måtte ta et oppgjør med datidens dogmer må vi i dag ta et oppgjør med vår forestilling av at pengepolitikken er, og må være, nøytral. I stedet kan vi bruke pengeskapelsen aktivt for å nå de målene vi har satt oss, om å bygge en bærekraftig økonomi som fungerer innenfor planetens grenser.
  • Omfavner ny metode for å løse planetens problemer (bærerkaftsmålene). Dagsavisen+ | 21.09.2020
    – Jeg tror dette er det store gjennombruddet for å nå bærekraftsmålene for 2030, sier Kari Aina Eik. På vegne av FN leder hun arbeidet med å implementere metoden som skal sette både kommuner og byer over hele verden i stand til å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, utrydde fattigdom, stanse klimaendringer og alt det andre som framgår av FNs 17 bærekraftsmål.
  • – Norge trenger flere bein å stå på (bærekraftsmålene). Minerva+ | 10.06.2020
    – Det er fullt mulig å kritisere målene. For at de er lite konkrete og favner for bredt. Men gitt at alle verdens land er enige om bærekraftsmålene som felles arbeidsplan frem mot 2030, tenker jeg at det er en veldig god plan. De er ambisiøse og de forplikter. Så har hvert enkelt land en viktig oppgave i å sette målene inn i en nasjonal kontekst og sørge for at vi faktisk når dem, sier Astrup. Han mener dessuten at de som hevder målene er i kontrast med norske interesser bommer fundamentalt. For å eksemplifisere trekker han frem havet og Norge som havnasjon.
  • Nasjonal plan for bærekraftsmålene må endre NorgeKommentar av Kathrine Sundt-Henriksen (ForUM) i Dagsavisen 08.05.2020
    Onsdag leste vi i Dagsavisen at regjeringen skal lage en nasjonal handlingsplan for FNs bærekraftsmål. Dette er gode nyheter. ForUM har bedt om en slik plan siden målene ble vedtatt i 2015, og Stortinget ba regjeringen lage en handlingsplan allerede i 2017. Med ti år igjen til deadline for bærekraftsmålene, var det sannelig på tide.
  • Nå kommer planen for å gjøre Norge bærekraftigDagsavisen 29.04.2020
    Etter gjentatte oppfordringer har regjeringen bestemt seg for å lage en nasjonal handlingsplan for å oppnå FNs bærekraftsmål.
  • — Norsk plan for FNs bærekraftsmål må endre NorgeTransit Magasin 29.04.2020
    Norge skal få en nasjonal handlingsplan for FNs bærekraftsmål. Det ble offentliggjort av Regjeringen i dag. — En veldig god nyhet, sier daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Kathrine Sund-Henriksen.
  • Yes! Endelig! Lykke til, Nikolai! (bærekraftsmål). Kommentar av Tonje Brenna (fylkesrådsleder i Viken) i Dagsavisen (debatt) | 06.02.2020
    Han skal nemlig koordinere regjeringens arbeid med FNs bærekraftmål. FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. 17 ambisiøse og altomfattende mål er utformet. Det er rett og slett vår tids største globale utfordring, som vi alle må være med å løse. FN har kalt de neste 10 årene for «decade of action» – handlingens tiår.
  • Velkommen, bærekraftsminister Astrup! Kommentar av Kathrine Sund-Henriksen (ForUM), Anne Cath. Uteng da Silva (FN-sambandet) og Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Bistandsaktuelt 24.01.2020
    Velkommen som «bærekraftsminister», Nikolai Astrup! Selv om du nå er kommunalminister har du i dag fått fornyet oppdraget og skal koordinere regjeringens oppfølging av FNs bærekraftsmål i Norge.  Kanskje blir det færre «sprikende staur» med den nye trepartiregjeringen?
  • Tar du bærekrafts-ballen, Erna? Kommentar av ledere fra en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner i Bistandsaktuelt 29.05.2019
    Det er et paradoks at Erna Solberg, som var en forkjemper for en global handlingsplan for bærekraftsmål 3 om god helse, ikke er tydeligere på ballen hjemme i Norge. Det er på høy tid med en norsk handlingsplan for bærekraftsmålene.
  • Får vi en plan for bærekraftsmålene, Solberg? Kommentar av Anne-Marie Helland (generalsekretær i Kirkens Nødhjelp) og Tuva Widskjold (leder i Changemaker) i Vårt Land (verdidebatt) 23.03.2017
    To år etter at FNs bærekraftsmål ble vedtatt, mangler Norge fortsatt en handlingsplan for hvordan Norge skal bidra til å nå målene.

Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

Regjeringen om bærekraftsmålene og den nasjonale handlingsplanen:

Bærekraftsmålene gjelder alle land og alle deler av samfunnet. Også Norge, som var pådriver for å få målene vedtatt i 2015. Regjeringen mener at Norge har et stort ansvar for å bidra til oppnåelsen av bærekraftsmålene innen 2030, både her hjemme og i resten av verden.

Det er bare ti år til bærekraftsmålene skal være innfridd. Norge har kommet langt i arbeidet med å nå bærekraftsmålene, men også vi har en vei å gå. For at Norges innsats skal bli mest mulig målrettet fremover vil regjeringen utarbeide en handlingsplan for bærekraftsarbeidet i Norge.

Den nasjonale handlingsplanen skal utarbeides som en stortingsmelding for å sikre bred forankring, og den skal være ferdig i løpet av våren 2021. Målet er å konkretisere arbeidet med bærekraftsmålene og tilpasse dem til norske forhold og norske utfordringer.

Hentet fra Bærekraftsmålene for Norge