Bidrar Norge og Equinor til underutvikling i Angola?

I de senere årene har politikere, Norad og næringslivsaktører kappes om å fremme ansvarlig næringsliv som nøkkelen til utvikling i Afrika. I praksis er det ikke alltid samsvar mellom liv og lære. Etter oppslag i Stavanger Aftenbladet reises det igjen spørsmål ved virksomheten til en av de største norske næringslivsaktørene i Afrika: Equinor, som utvinner olje i Angola. Bidrar de i realiteteten til korrupsjon og underutvikling i stedet for bærekraftig utvikling? På nytt har sivilsamfunn og forskere kastet seg inn i debatten og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har bedt om en redegjørelse fra olje- og energiminiser Tina Bru (H).

Equinor i Angola - 2.jpg

Da norsk utviklingspolitikk ble gjenstand for offentlig debatt i februar og mars i år kappes politikere, Norad og næringslivsaktører om å bidra til jobbskaping og næringsutvikling i Afrika. Stavanger Aftenblad har den siste tiden avdekket at det i blant kan være lettere sagt enn gjort, også for storselskaper med statig eierskap som Equinor (tidligere Statoil).

- Fra 2011 til 2016 overførte flere oljegiganter enorme beløp til korrupsjonsherjede Angola, kunne avisa fortelle 13. september, og løftet fram Equinors betydelige bidrag:

"Pengene skulle gå til å bygge et forskningssenter. Equinors bidrag var på nesten en halv milliard kroner. Snart ti år senere finnes fortsatt ikke noe forskningssenter. Hva skjedde?"

Siden har saken blitt fulgt opp gjennom en rekke artikler.

- Equinor aner ikke hvordan 295 millioner kroner er brukt i Angola, kunne vi lese et par dager senere, da forsker Aslak Orre ved CMI i Bergen kommenterte saken slik:

"Man kan anta at de har forsvunnet inn i det dype korrupsjonshullet, der svært mye av pengene forsvinner utenlands."

– Jeg mener Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité må ta denne saken opp igjen, sa Martin Kolberg (Ap), som ledet kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid med denne saken i 2016, etter å ha lest oppslaget. Dagen etter sendte komiteen et brev til olje- og energiminister Tina Bru (H) med anmodning om en redegjørelse for "hvordan saken er fulgt opp fra departementets side og hvilke informasjon statsråden har om realisering av prosjektet".

Tina Bru må dermed følge opp der hennes forgjenger, tidligere olje- og energiminister Tord Lien (Frp), slapp i 2016, da kontroll- og konstitusjonskomiteen tok opp saken etter at Trine Skei Grande (V) ved utgangen av 2015 stilte følgende skriftlige spørsmål:

"Hvordan sikrer statsråden at Statoils aktivitet i Angola skjer uten å bygge opp om korrupsjon i et av verdens mest korrupsjonsutsatte land?"

Også Espen Barth Eide (Ap), som er saksordfører for Stortingets oppfølging av olje- og energiministerens redegjørelse om Equinor ASAs virksomhet i USA og statens eieroppfølging, vil vite mer. Til Stavanger Aftenblad sier han bl.a.:

"Vi må få klarhet i hva staten visste om dette. Det er stadig flere ting, også i Angola, som må ryddes opp på toppen av oppryddingen i USA."

Norske sivilsamfunnsorganisasjoner har fulgt Norges politikk knyttet til Equinors virksomhet i Angola med et kritisk blikk i en årrekke og reagerer nå på det som kommer fram.

– En bistandsorganisasjon ville aldri gått med på en slik avtale, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, til Stavanger Aftenblad, mens daglig leder i Fellesrådet for Afrika, Aurora Nereid, kommenterer saken slik:

"Her må selskapet ta sin del av ansvaret og ikke utelukkende skyve skylden over på Sonangol. Equinor har her en mulighet til å sette en ny standard for hvordan norske selskaper kan bidra til å begrense hemmelighold og korrupsjon i oljesektoren. Jeg håper de bruker den klokt."

lederplass i dag er ikke Stavanger Aftenblad særlig optimistisk:

"Det er helt illusorisk å tro at norske selskaper kan ha rene hender når de gjør forretninger i verdens mest korrupte områder. Angola-affæren vil trolig likevel ikke få noen konsekvenser for Equinor."

- We publish what we pay 

- Det har i den seinere tid pågått en debatt initiert av E24/Stavanger Aftenblad om oljeselskapers ansvar for å følge opp lisensbetalinger til Angola, konstaterte Arne Wiig (Seniorforsker, Chr. Michelsens Institutt), Rune Jansen Hagen (professor ved Universitetet i Bergen) og Ivar Kolstad (førsteamanuensis ved NHH) i en felles kronikk i E24 denne uka. De pekte bl.a. på at:

"Debatten er viktig fordi Angola er et eksempel på et land som er rammet av den såkalte ressursforbannelsen. Til tross for rike olje- og diamantforekomster, er den økonomiske veksten negativ, fattigdommen høy og befolkningens helse skral."

Denne debatten lå bl.a. til grunn da Den rødgrønne regjeringen i 2011 lanserte filmen "Hvorfor er rike land fattige?" som ledd kampen mot ulovlig kapitalflyt, bruk av skatteparadiser og behov for land for land-rapportering. Dette er også bakgrunnen for etableringen av organisasjonen Publish What You Pay (PWYP), som startet som en kampanje i 2002 med oppfordring til alle selskaper som utvinner naturressurser om å offentliggjøre hva de betaler til myndighetene i hvert land der de opererer. 

- We publish what we pay, sa Equinor (Statoil) da de i 2014 deltok på et seminar på Stortinget, men PWYP Norge, som har studert Equinors årsmeldinger gjennom flere år, mener fortsatt at Equinor bør styrke rapporteringen sin og at norske myndigheter bør styrke kravene til land-for-land rapportering. 

Og Elias Isaac, landdirektør i Open Society Angola, hadde en klar beskjed til Equinor på Stortinget i 2014: 

"Dere må ta mer ansvar for å bekjempe korrupsjon."

Blant de som anklages for å ha skodd seg på korrupsjonen i Angola er Afrikas rikeste kvinne, Isabel dos Santos, som denne uka fikk ny oppmerksomhet gjennom avsløringene fra International Consortium Of Investigative Journalists (ICIJ): The Fincen Files.

Problemstillinger knyttet til korrupsjon og kamp mot fattigdom og økende ulikhet har tidligere blitt vurdert av Etikkrådet for statens pensjonsfond utland, i forbindelse med investeringer i selskaper som opererer i Ekvatorial Guinea. I årsmeldingen for 2012 sto det bl.a.:

"Rådet har dessuten kartlagt oljeselskaper som utvinner olje i Ekvatorial Guinea. Rådet vurderer om oljeutvinningen kan sies å bryte grunnleggende etiske normer fordi utvinningen av landets dominerende naturressurs bare synes å komme makteliten til gode, samtidig som befolkningens levevilkår er blant de dårligste i verden."

Saken ble fulgt opp i årsmeldingen for 2013, der bl.a. spørsmålet om selskapenes bidrag til korrupsjon drøftet:

"Etter Etikkrådets syn var hovedproblemet likevel ikke direkte korrupsjon, men at selskapene gjennom å utvinne landets viktigste ressurs gjorde det mulig for makteliten å tilegne seg oljeinntektene til private formål."

Etikkrådet konkluderte slik:

"Selv om Etikkrådet ikke har tilrådd å utelukke selskaper som utvinner olje i Ekvatorial Guinea, mener rådet fortsatt at oljeselskaper står overfor vanskelige etiske utfordringer når de velger å drive sin virksomhet i et slikt land. Ekvatorial Guinea er på noen måter et særtilfelle fordi misforholdet mellom landets økonomiske muligheter og befolkningen levekår er så stort, men det er mange ressursrike land hvor makteliten urettmessig tilegner seg statlige midler til private formål. I slike land er det særlig viktig at selskaper arbeider systematisk og bevisst for å hindre negative konsekvenser av sin virksomhet. Selskaper må ha robuste systemer for å hindre korrupsjon, offentliggjøre betalinger til myndighetene og til personer og selskaper med nære forbindelser til makteliten, og de må følge FNs veiledende prinsipper."

Statlig eierskap = ansvarlig næringsliv?

- Vi må mobilisere næringslivet i kampen mot fattigdom, mente daværende utviklingsminister Nikolai Astrup (H) da han i et innlegg i Dagsavisen i januar 2018 tok til orde for "en ny giv i utviklingspolitikken". Og regjeringens eierskapsmelding, som  næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) la fram i november i fjor, fikk tittelen "Statens direkte eierskap i selskaper — Bærekraftig verdiskaping". Da burde vi kanskje forvente at de store og delvis statseide selskapene, som Equinor, går foran med et godt eksempel i kampen mot fattigdom og for bærkraftig utvikling? Eller er det slik at egeninteressen går foran etikken, både for Equinor og Norge? For i Angola er det store penger det er snakk om.

- Statoil alene tjener mer penger på oljeutvinning i Angola enn norsk bistand til hele kontinentet, påpekte daværende utenlandssjef i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, i en kommentar i Dagbladet i 2007. Og i følge en rapport fra Menon Economics i 2014 i var Angola Staoils (nå Equinors) største produksjonsland utenfor Norge, som også bidro til at Angola var Norges viktigste handelspartner i Afrika. Slik er det trolig fortsatt. I sin årsmelding for 2019 oppgir Equinor at inntektene fra Angola var på omlag 20 milliarder kroner, mens Norad oppgir at samlet norsk bistand til Afrika i fjor var på omlag 7 milliarder kroner. 

Equinors etiske retningslinjer sier at selskapet ønsker å bli anerkjent for sin høye etiske standard, men saken som den siste tiden ar rullet i Stavanger Aftenblad har neppe bidratt til det.

- Omdømmerisikoen for både Norge og Equinor bør tas opp til bred diskusjon, mener Arne Wiig (Seniorforsker, Chr. Michelsens Institutt), Rune Jansen Hagen (professor ved Universitetet i Bergen) og Ivar Kolstad (førsteamanuensis ved NHH) i sin felles kronikk i E24. De peker på at vi i Norge har etiske retningslinjer for både oljefondet og statlige selskaper, men at staten som eier har holdt seg på en armlengdes avstand fra selskapenes aktiviteter.

- Det er gode grunner til det siden politikere sjelden er gode forretningsfolk, mener kronikkforfatterne, men legger til: 

"Selskaper hvor ledelsen har fritt spillerom, kan fort ta beslutninger som ikke er i eiernes interesser. Det har Equinors satsing i USA demonstrert. I utlandet vil man dessuten ha vanskelig for å skille mellom den norske stat og Equinor. Dersom selskapet blir innblandet i saker hvor korrupsjon og støtte til tvilsomme regimer er ingredienser, kan det svekke Norges omdømme. Denne risikoen har antagelig blitt viktigere nå som vi tillater mye større innslag av egeninteresse i bistanden."

- Statens selskaper maksimerer profitt – dersom vi ber om det, skrev professor Bård Harstad ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, i en kronikk i Dagens Næringsliv sist høst. Han mente at vi ikke kan "vente at Statskog verner urskog her, eller at Equinor jobber for vår regnskoginteresse der, så lenge instruksene ber dem prioritere profitt" og konkluderte slik:

"Våre selskaper gjør det de blir instruert til. Den nye eierskapsmeldingen må sørge for at instruksene sammenfaller med eiernes interesser."

I denne eierskapsmeldingen, som deretter ble behandlet i Stortinget sist vinter, fastslår regjeringen at "høyest mulig avkastning over tid" er et overodnet mål, men legger til:

"Høyest mulig avkastning over tid forutsetter at selskapet er bærekraftig. Et bærekraftig selskap balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige forhold på en måte som bidrar til langsiktig verdiskaping."

I en mindretallsmerknad i Stortingets innstilling til meldingen viste næringskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til at regjeringen ønsker å opprettholde Norges posisjon som «internasjonalt ledende på utøvelsen av statlig eierskap» og pekte på at:

"Dette oppnår vi bare om staten tar en klar posisjon for bærekraftige forretningsmodeller i selskapene den er eier i. Vi må gå i front på bærekraftsrapportering om vi skal ha en ambisjon om å være internasjonalt ledende. Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser har påpekt behovet for tydelige krav til rapportering på bærekraft, samt tydeligere forpliktelser når det gjelder aktsomhetsvurderinger, menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Disse medlemmer vil videre peke på at forventningene til skattepolicy er vage, og frykter at dette ikke vil gi klare nok føringer for selskapene på dette området."

Om Stortinget, i oppfølgingen av det som nå er avdekket i Stavanger Aftenblad, vil finne gode løsninger gjenstår å se. Lederskribenten i Stavanger Aftenblad har liten tro på det og konkluderte i dag slik:

"Vi er håpløst naive hvis vi innbiller oss at norske selskaper klarer å styre klar av alle fallgruvene som oppstår. Like sikre er vi på at avsløringene av det fiktive «forskningssenteret» i Angola ikke vil få noen praktiske konsekvenser for verken Equinor eller noen andre av de involverte. Det finnes rett og slett ingen vilje, verken i Stortinget, regjeringen eller i departementet, til å virkelig stille noen til ansvar."

Aktuelle lenker:

Maren Sæbø om Norge og Angola på nettstedet Bundu:

  • Angolas oljeforbannelse. Bundu 27.08.2017
    Angola er Norges viktigste handelspartner i Afrika. Nå skifter landet president – på papiret. Jose Eduardo dos Santos var president fra 1979 til valget 2017. Statsoljeselskapet Sonangol styres av hans datter Isabel, som nå er Afrikas rikeste kvinne.
  • Angola-utbetalinger etterforskes i USA. Bundu 04.07.2017
    Amerikanske myndigheter etterforsker nå utbetalinger til det angolanske statsoljeselskapet Sonangols «spøkelsessenter.»
  • Oljespill og signaturbonuser. Bundu 04.05.2017
    Statoils årsrapport avslører et godt år for selskapets ledelse, det deles ut bonuser i millionklassen på toppen av allerede voksne lønninger, og som seg hør og bør dekkes dette av norske medier. Men det er kanskje andre typer bonuser pressefolkene bør vie oppmerksomhet – signaturbonusene.
  • Bakgrunn: Angolas olje og Norges deltakelse. Bundu 03.01.2017
    Dette er historien om to svært ulike oljeland, Angola og Norge. Det er også en historie om krig, bistand og korrupsjon.

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 26.10.2020):

  • Equinor informerte ikke staten om beryktet partner (Angola). E24 (Stavanger Aftenblad) | 26.10.2020
    Olje- energidepartementet fikk aldri beskjed om hvem Equinor antok at sto bak den ukjente partneren i Angola. Det stiller både politikere og eksperter seg kritiske til. – Equinor burde selvsagt ha varslet eierne sine om dette, og ikke først når media begynner å grave i saken. Vi forventer langt større grad av åpenhet fra Equinor enn dette, sier Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV.
  • Skuffet over nye Angola-svar fra oljeminister Tina Bru. E24 (Stavanger Aftenblad) | 18.10.2020
    Dag Terje Andersen (Ap) er ikke fornøyd med hvordan Olje- og energidepartementet som hovedaksjonær har fulgt opp Equinors virksomhet i Angola.
  • Angola-saken: Setter spørsmålstegn ved Equinors styre. E24 | 12.10.2020
    Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget stiller nye spørsmål til oljeminister Tina Bru om Equinors utbetalinger i Angola. Nå vil komiteen ha klarere svar på hva staten konkret har gjort for å følge opp saken.
  • MDG-topp: – Angola-saken er ekstremt alvorlig for Equinor. E24 (Stavanger Aftenblad) | 05.10.2020
    Une Bastholm (MDG) har tatt til orde for en gransking av Equinors utenlandsvirksomhet, men får trolig ikke med seg stortingsflertallet. – Uforståelig ansvarsfraskrivelse, mener hun.
  • Equinor vil kvitte seg med ny Angola-lisens hvis ikke to eiere har forsvunnet ut. E24 (Stavanger Aftenblad) | 03.10.2020
    Equinor sier de har fått bekreftelse på at en ny Angola-partner har endret eierskapet. Hvis endringene ikke kan endelig dokumenteres, vil selskapet gå ut av lisensen.
  • – Forventer at Equinor gjør sitt ytterste for å unngå å komme i en lignende situasjon. E24 (Stavanger Aftenblad) | 03.10.2020
    Oljeministeren med klar beskjed til Equinor etter Angola-avsløringer. Selskapet selv innrømmer at de ikke ville inngått den samme avtalen i dag.
  • Norges møte med skjulte bakmenn og diffuse pengeoverføringer. Kommentar av Sindre Heyerdahl i E24 (meninger) | 30.09.2020
    Det er ikke bare Angolas omdømme som står på spill. Også Norges ry om landet i det godes tjeneste kan bli skadelidende. Et ry vi iallfall liker å tro på selv, når vi globalt fremhever arbeidet for menneskerettigheter og mot korrupsjon. Den talen vil lett høres mer hul ut i fremtiden, om ikke også norske politikere engasjerer seg der det gjelder som mest. Særlig når også norske penger er involvert. I utlandet vil man dessuten ha vanskelig for å skille mellom den norske stat og Equinor. Det er da også valgene vi tar i dilemmaer som gjerne måler vår integritet best.
  • Oljeministeren svarer ikke på hva staten visste om Equinors Angola-partner. E24 (Stavanger Aftenblad) | 30.09.2020
    Equinor fortalte Olje- og energidepartementet at de hadde en Angola-partner med ukjente eiere, men nevnte ikke partnerens koblinger til det beryktede nettverket «88 Queensway Group». Departementet vil foreløpig ikke svare på om de har visst mer om saken.
  • Angola varsler ønske om større åpenhet: – Skal mye mer til for å overbevise (EITI). E24 (Stavanger Aftenblad) | 29.09.2020
    Etter 18 år har myndighetene i Angola varslet at landet ønsker å bli med i Eiti-samarbeidet, som jobber for gjennomsiktighet i oljeindustrien. Norske eksperter mener det fortsatt er grunn til skepsis.
  • Equinor-sjefen om Angola-avsløringene: – Jeg skal innrømme at det er en ubehagelig sak. E24 (Stavanger Aftenblad) | 25.09.2020
    – Vi tenker nok annerledes i dag, sier Equinors konsernsjef Eldar Sætre etter E24s avsløringer om gigantutbetalinger til sosiale bidrag i Angola, og partnere med ukjent eier.
  • NHH-professor om Equinors partnerskap: – Kritikkverdig. E24 (Stavanger Aftenblad) | 25.09.2020
    Korrupsjonsforsker Tina Søreide mener det «umulig å operere seriøst» hvis du ikke er sikker på hvem du samarbeider med. – Partnerne kunne jo da være fullstendig kontrollert av en terrororganisasjon som al-Qaida.
  • Korrupsjon med et annet navn. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad (meninger) | 24.09.2020
    Det er helt illusorisk å tro at norske selskaper kan ha rene hender når de gjør forretninger i verdens mest korrupte områder. Angola-affæren vil trolig likevel ikke få noen konsekvenser for Equinor.
  • Omdømmerisikoen for både Norge og Equinor bør tas opp til bred diskusjon. Kronikk av Arne Wiig (Seniorforsker, Chr. Michelsens Institutt), Rune Jansen Hagen (professor ved Universitetet i Bergen) og Ivar Kolstad (førsteamanuensis ved NHH) i E24 (meninger) | 23.09.2020
    Det er avdekket at Equinor ikke har sørget for mekanismer som sikrer byggingen av et tiltenkt forskningssenter i regi av statsoljeselskapet Sonangol, og at det også er bevilget store summer til ubundne formål, uten at Equinor vet hva som har skjedd med pengene. Til sammen utgjør overføringene til Sonangol over 700 millioner kroner. Debatten er viktig fordi Angola er et eksempel på et land som er rammet av den såkalte ressursforbannelsen. Til tross for rike olje- og diamantforekomster, er den økonomiske veksten negativ, fattigdommen høy og befolkningens helse skral.
  • Ap-topp om Equinors Angola-partner: – Vi må få på bordet hva som har skjedd. E24 (Stavanger Aftenblad) | 22.09.2020
    Espen Barth Eide mener både Equinor-ledelsen og olje- og energiminister Tina Bru (H) må svare på hvor mye de egentlig visste om partnerskapet med den såkalte «Queensway-gruppen» i Angola.
  • Afrikas rikeste kvinne, Paul Manafort og en kryptodronning. Her er de største profilene i dokumentlekkasjen. Aftenposten 22.09.2020
    Milliardæren Isabel dos Santos er kjent som Afrikas rikeste kvinne. Hun har bygget sin formue ved hjelp av sin far, José Eduardo dos Santos. Han var president i Angola i nesten 40 år. I januar 2020 avdekket en ICIJ-granskning at Isabel dos Santos og ektemannen skal ha tjent formuen sin gjennom omfattende korrupsjon og lyssky avtaler med den tidligere presidenten. Dos Santos ble siktet for hvitvasking, og hun etterforskes i flere land.
  • E24 kan i dag avsløre at Equinor i en årrekke har vært partner med et beryktet nettverk i Angola. E24 (Stavanger Aftenblad) | 21.09.2020
    Equinor sier de ikke har full oversikt over hvem som eier selskapet de samarbeider med.
  • Tillitsvalgte: Equinor må aldri igjen inngå avtaler som i Angola. E24 (Stavanger Aftenblad) | 19.09.2020
    Per Steinar Stamnes er sokkelleder for fagforbundet Industri Energi i Equinor. Han reagerer kraftig på det som har kommet frem om selskapets virksomhet i Angola. – Det er utrolig trist at en slik sak kommer opp. Det er ikke bra for selskapets omdømme, sier Stamnes.
  • – En bistandsorganisasjon ville aldri gått med på en slik avtale. E24 (Stavanger Aftenblad) | 18.09.2020
    Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, er kritisk til Equinors millionbetaling til uspesifiserte sosiale prosjekter i Angola. Han mener det burde blitt stilt strengere krav til kontroll av hvordan pengene ble brukt.
  • Equinors tvilsomme pengebruk. Kommentar av Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad (meninger) | 18.09.2020
    Equinors pengebruk i Angola viser at selskapet har tatt for lett på tvilsomme kontrakter i land der korrupsjon er utbredt. Myndighetene må kreve mer åpenhet og stille krav.
  • Må svare om Equinors Angola-betalinger etter E24-saker. E24 (Stavanger Aftenblad) | 17.09.2020
    Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget krever redegjørelse fra oljeminister Tina Bru (H), etter Aftenbladet/E24s saker om Equinors gigantutbetalinger i Angola.
  • Kamuflert korrupsjon? Lederkommentar i Dagbladet (meninger) | 17.09.2020
    Regjeringen bør straks ta initiativ til en uavhengig gjennomgang av Equinors utbetalinger i Angola. Ellers mister Norge troverdighet i kampen mot korrupsjon.
  • Krav om innsyn. Lederkommentar i VG (meninger) | 17.09.2020
    Ingen kan gjøre rede for hvor flere hundre millioner kroner til sosiale tiltak i Angola er blitt av. Equinor har betalt 420 millioner kroner for et forskningssenter som ikke er blitt bygget.
  • Ap-veteran om Angola-saken: – Alvorlig. E24 (Stavanger Aftenblad) | 16.09.2020
    Martin Kolberg ber Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ta opp igjen saken om Equinors utbetalinger til Angola.
  • Equinor aner ikke hvordan 295 millioner kroner er brukt i Angola. E24 (Stavanger Aftenblad) | 15.09.2020
    I 2011 forpliktet Equinor seg til å betale over en kvart milliard kroner til udefinerte sosiale prosjekter. Angola-forsker Aslak Orre mener man kan anta at pengene har forsvunnet i det «dype korrupsjonshullet».
  • Equinors Angola-skandale er pinleg for Noreg. Lederkommentar i Bergens Tidende (meninger) | 15.09.2020
    Det er viktig at Equinor er eit fritt selskap og ikkje ei forlenga arm av Olje- og energidepartementet. Angola er heilt avhengig av oljeeksport, og det er positivt at Equinor kan bidra til betre angolansk økonomi. Men når selskapet ikkje ser ut til å vere plaga av at ein halv milliard norske kroner kan vere på avvege i eit gjennomkorrupt land, har også Noreg eit problem. Equinors utanlandssatsingar går diverre frå skandale til skandale. Det er ikkje eit omdømme selskapet bør kunne leve godt med.
  • Fra 2011 til 2016 overførte flere oljegiganter enorme beløp til korrupsjonsherjede Angola. E24 (Stavanger Aftenblad) | 14.09.2020
    Pengene skulle gå til å bygge et forskningssenter. Equinors bidrag var på nesten en halv milliard kroner. Snart ti år senere finnes fortsatt ikke noe forskningssenter.
  • Norge på 7. plass på korrupsjons-indeks. VG | 24.01.2020
    – Hvordan innretter vi bistanden når det er så mye korrupsjon som i Angola, er jo et naturlig spørsmål å stille seg. Vi har laget opplæringsverktøy for bistandsorganisasjonene, men dette er jo vanskeligere når det er stat-til stat-bevilgninger, sier Slettemark.
  • «Afrikas rikeste kvinne» anklages for å ha flådd Angola. ABC nyheter (NTB) | 21.01.2020
    Datteren til Angolas ekspresident, Isabel dos Santos, har forsynt seg grådig av Angolas statskasse, ifølge gravejournalistsamarbeidet ICIJ.
  • Presidentens datter ble Afrikas rikeste kvinne. Norge støttet landet med milliarder. Aftenposten | 21.01.2020
    Lekkede dokumenter antyder hvordan Isabel dos Santos skal ha tjent formuen sin gjennom omfattende korrupsjon og lyssky avtaler med sin far da han var president i Angola.
  • Lekkasje: - Dos Santos bygget et imperium verdt 17,8 milliarder ved å flå Angola. Nettavisen | 21.01.2020
    Ekspresidentens datter anklages for å ha skapt en formue på bekostning av Angolas befolkning. Norge har gitt landet 3,2 milliarder i bistand.
  • Solberg møtte Angolas president. Dagsavisen (NTB) | 04.12.2018
    Under talen på seminaret sa Solberg at hun håper på at samarbeidet mellom Norge og Angola kan utvikle seg til å handle om mer enn olje og gass. – Petroleum er en nøkkelsektor for både Norge og Angola, og vil fortsatt være det en stund framover. Men jeg håper vi kan ekspandere næringslivssamarbeidet vårt til andre sektorer med tiden, sa statsministeren, og trakk fram ren energi og fiskeri som mulige områder der de to landene har felles interesser.
  • Equinor-topp: – Angola er et land med mye korrupsjon. DN | 04.12.2018
    Angola har vært Equinors store pengemaskin internasjonalt. Nå håper Equinors internasjonale sjef Torgrim Reiutan at Angolas nye president João Lourenço skal bedre landets store korrupsjonsproblem.
  • Solberg: – Angolas president har tatt lovende skritt. ABC nyheter (NTB) | 30.11.2018
    Erna Solberg (H) skal for første gang besøke Angola, hvor en ny president hevder å bekjempe korrupsjon i det viktigste landet i Afrika for norsk næringsliv.
  • Presidentsønn varetektsfengslet for korrupsjon i Angola. DN | 25.09.2018
    Sønnen til Angolas tidligere president Jose Eduardo dos Santos er varetektsfengslet, anklaget for omfattende korrupsjon.
  • Gigantlån + geopolitikk = gjeldskriser. Kommentar av Isabella Dahl Kormilitzine (daglig leder i SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk) i DN+ (meninger) | 30.08.2018
    DNs Lars Heltne skrev 11. august om situasjonen i Angola, hvor hver innbygger «skylder» 6000 kroner til Kina, men det er ikke bare der Kina fester grepet om land gjennom lån. Pakistan og andre som har lån gjennom infrastrukturprogrammet «Belt and Road Initiative» (BRI), er på vei inn i en utvikling som kan ende i gjeldskrise. Landene kan bli fanget i maktkampen mellom USA og Kina med få veier ut uten å gi slipp på ressurser og – i ytterste konsekvens – egen suverenitet.
  • En ny silkevei – på Kinas premisser. Kommentar av Therese Sollien i Aftenposten (meninger) | 27.08.2018
    Napoleon skal ha sagt at når Kina våkner, vil verden skjelve. Er det dette som skjer nå? Mye blir sagt og skrevet om Kinas nye utenrikspolitiske ambisjoner. Bygging av kunstige øyer i Sørkinahavet, kontroll over verdens sjeldne mineraler, oljeutvinning i Angola og institusjonsbygging i Sentral-Asia – små drypp som i sum vitner om et mer selvsikkert og ambisiøst Midtens rike. Men det blekner sammenlignet med prosjektet som kalles “ett belte, én vei”. Beltet skal skape en ny handelsvei til lands mellom Kina og Europa; veien skal bli en silkevei til sjøs.
  • Subsea 7 vinner Total-kontrakt verdt inntil 2,46 milliarder. E24 | 28.06.2018
    Undervannsentreprenøren skal arbeide for Total utenfor kysten av Angola.
  • I Angola styrer presidentens sønn oljefondet. Slik ga han vennen et sugerør inn i pengebingen. Aftenposten | 14.11.2017
    Lekkede dokumenter viser hvordan klikken rundt familien til Angolas nylig avgåtte president bruker landets oljepenger til å investere i sine egne prosjekter.
  • Valget i Angola kan bli slutten på en æra. NRK nyheter (NTB) | 23.08.2017
    Når angolanerne går til valg onsdag, markerer det slutten på et 38 år gammelt autoritært regime med president Jose Eduardo dos Santos ved roret.
  • Angola krever 16 mrd. Dagens Næringsliv+ | 08.04.2017
    Finansdepartementet i Angola mener Statoil skulle levert flere oljefat til landets myndigheter i årene 2002 til 2014. Kravet kommer frem i selskapets årsrapport, der selskapets eksponering er anslått til 1,8 milliarder dollar ved slutten av 2016, nær 16 milliarder kroner.
  • Angola myker opp i abortlovene. Dagbladet (NTB) | 25.02.2017
    Angolas parlament har godkjent en lovendring som tillater abort i enkelte tilfeller, deriblant for voldtektsofre.
  • Trump-metoden. Kronikk av Peter Henriksen Ringsted (TJN Norge) i Romsdals Budstikke (Klassekampen) | 05.02.2017
    En fellesnevner for næringslivet i Angola og Trumps forretningsimperium, er manglende åpenhet og innsyn i hva som egentlig foregår i selskaper og forretninger. I Angola går store kontrakter til mystiske selskaper med eierskap i skatteparadiser. Den manglende åpenheten i dagens finansverden er et globalt problem, hvor skatteparadisene står sentralt. Skatteparadisene skaper muligheter for at hvem som helst med nok penger kan konstruere et juridisk dekke.
  • På dypt vann i Angola. Morgenbladet+ | 27.12.2016
    Hvordan endte en plattform på Haltenbanken opp på Angolas pengesedler? Og hvordan endte Statoil opp med å betale 420 millioner til et forskningssenter som ikke eksisterer?
  • Fortsatt på Angola-jakt. Dagens Næringsliv+ | 27.08.2016
    Etter seks måneder med undersøkelser har Økokrim fremdeles ikke konkludert rundt Statoils gigant­utbetalinger i Angola.
  • Mangler 20 millioner vaksiner mot gulfeber. NRK nyheter | 18.08.2016
    Verdens helseorganisasjon frykter et nytt gulfeber-utbrudd vest i Afrika. I Kongo og Angola har allerede 400 mennesker mistet livet, og det mangler 20 millioner vaksiner. Redd Barna frykter en epidemi.
  • Presidenten sparket hele styret, og ansatte «prinsessen» - Afrikas rikeste kvinne og hans egen datter. Dagbladet | 05.06.2016
    Dos Santos-familien ved makta i Angola.
  • Norge og Angola skal samarbeide mer. Aftenposten (NTB) | 25.05.2016
    Bakteppet er Angolas rolle som Norges viktigste handelspartner på det afrikanske kontinentet. I år er det 25 år siden Statoil etablerte seg i det oljerike landet, der også en rekke andre større norske aktører har bygd seg opp.

Tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet / Global:

 

Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.